Harald Sveum, rådgiver Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Lillehammer kommune. FoU seminar Ålesund 20. november 2008

Transkript

1 Senter for omsorgsforsknings rolle vs. behov for endring og utvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Harald Sveum, rådgiver Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Lillehammer kommune FoU seminar Ålesund 20. november 2008

2 VELFERD - HELSE - OMSORG - INDIVID Førstelinjetjenestene på vei mot som aktør i en sammenhengende helsetjeneste - som likeverdig samhandlingspartner med andrelinjetjenestene -som produsent av behovsprøvde tjenester i et velferdssamfunn i utvikling - nye tilbud i samspill rundt kjernetjenesten -ny kurs -nye roller -ny organisasjon

3 Aktører Illustrasjoner ved Trondheim kommune, kommunaldirektør Tor Åm

4 Helse og omsorgstjenester og hovedutfordringer Hovedutfordringer: Dimensjonering av ulike deler av tjenestene for å møte volumendringer Tilrettelegging for å imøtekomme endret oppgavefordeling mellom sykehusene og kommunen Innhold og kvalitet i tjenestene Rekruttering og kompetanseheving Planforutsetninger: Overordnede planer/føringer: Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Kommuneplan Lillehammer Faktaopplysninger og analyse: Status for omsorgstjenestene i Lillehammer (også i forhold til tidligere planverk) Befolkningsutvikling i kommunen (også utover planperioden) Samfunnsmessige utviklingstrekk nye brukergrupper Politikkområder: Standarder og kriterier for tildeling av tjenester Tilgang, bruk og fordeling av ressurser (dimensjonering) Kommunestruktur

5 Fokusområder Prosesser administrativt og operativt 1. Mål: Omsorgstjenestene som attraktive arbeidsplasser Redusere og minimalisere uønsket deltid Forsterket og kontinuerlig fokus på HMS arbeid Skape rom for faglig utvikling i hverdagen Utarbeide overordnet og helhetlig kompetansestrategi Systematisk arbeide for å heve omdømme og status for omsorgstjenestene Utvikle aktiv og offensiv rekrutteringspolitikk 2. Mål: Heldøgns pleie og omsorg og helsetjenester til alle som oppfyller kriteriene Videreutvikling av hjemmebaserte tjenester og heldøgns omsorg i omsorgsbolig Tilpasse bruk av eksisterende sykehjemsplasser til gjeldende og framtidige brukerbehov, med spesielt fokus på demens og korttidsplasser/rehabilitering Utvikle helhetlig demensomsorg Gir konsekvenser for dimensjonering av institusjonsplasser og andre typer plasser for heldøgns omsorg 3. Mål: Tilrettelegge for og utvikle forebyggende arbeid til alle aldersgrupper Aktiv omsorg for alle aldersgrupper i et folkehelseperspektiv Partnerskap med familie og lokalsamfunn hvor kommunens bidrag er høykompetente lavterskeltilbud 4. Mål: Samordnede tjenester til mennesker under 67 år nye brukergrupper Utvikle strategier på bakgrunn av systematisert kunnskap Politiske avklaringer Selvforståelsen elsen i rollen som produsent av behovsprøvde vde tjenester

6 0 Ikke behov egenomsorg Intro-besøk Omsorgstrappa en stilisert framstilling Brukerne er ofte i flere trinn av trappa samtidig, med ulike kombinasjoner av tjenester. 1 Substitusjonstjenester - Tr.alarm - Matombr 2 Oms.lønn, BPA Støttekont 3 Hjemmetjen: - Pr.bistand - Hjemmesykepleie 4 Hjemmetjen + Korttidsopph 5 HDO/HDU (Heldøgns omsorg i bolig) 6 Sykehjem Aldershjem Samspillmedandrekommtilbud, brannvesen, dagsenter, ambvaktm., arb.tilbud, transporttjenestemv Samspillmedpårørende, frivilligeorgmv Illustrasjon ved Rune Devold a/s Brukere i Vanlig bolig (BoligKode 1) Kommunal bolig (BK 2) Oms-bolig/Husbankfin (BK 3) Samspill med spesialisthelsetjeneste sykehus mv

7 Kommunens rolle som produsent av behovsprøvde velferdstjenester Dillemaet mellom politisk og faglige ambisiøse krav og forventninger sett opp mot tilpasning til økonomiske rammer Forventninger til egenmestring vs. forventningen om at det offentlige har ansvar for å løse problemene Krav knyttet til: Kvalitet Effektivitet Produktivitet Bærekraftig kommuneøkonomi Involvering/dialog berørte parter Kriterier for tildeling Innretting av omsorgstrappa En hensiktsmessig innretting av omsorgstrappa vil bety at en totalt sett tjener befolkningen best (mest effektivt). Det vil samtidig være et krav at dette skal gjøres innenfor riktige ressursrammer (produktivt). Krav til effektivitet og produktivitet må ses i sammenheng med ressursrammene kommunen kan stille til rådighet for sektoren, med andre ord det reelle handlingsrommet.

8 De kommunale pleie- og omsorgstjenestene - hjørnestein i den norske velferdsmodellen - Offentlig finansiering OG drift Kontinuerlig reform siden tallet HVPU-reformen Handlingsplan for eldreomsorgen Opptrappingsplanen for psykisk helse Reformer i rusomsorgen De kommunale pleie og omsorgstjenestene har gradvis vokst fram til å bli slik vi kjenner dem i dag Voldsom volumvekst Framvekst av nye brukergrupper (unge funksjonshemmede, psykiatri, rus) En tredjedel av de som mottar hjemmetjenester er under 67 år, men bruker to tredjedeler av hjemmetjenestenes ressurser Gjør pleie- og omsorgstjenesten mer interessant, men også mer kostnads- og kompetansekrevende!!! Modellen har hittil blitt utviklet ved å gjøre stadig mer av det som ble funnet opp fram til årtusenskiftet

9 De kommunale pleie- og omsorgstjenestene - hjørnestein i den norske velferdsmodellen - Store forventninger om at det offentlige skal ha løsningene (verdens rikeste land ) Endringer i familiestrukturen Flyttemønstre Fra produksjonssamfunn til relasjonssamfunn Nye og mer komplekse problemer møtes med gamle arbeidsmønstre Når befolkningen i økende grad melder seg som søkere til omsorgstjenester er kommunenes hovedgrep å møte dem med èn til èn tjeneste Fokuset er på lovforankrede rettigheter og kvalitetskrav ( kunde vs. aktør i eget liv)??? Må fokus justeres før vi klarer å utvikle nye arbeidsmønstre???? Må det gjøres overordnede strukturelle grep i oppgavedelingen med andrelinja?!!!! Det er ikke bærekraftig kun å fortsette med stadig mer av det vi allerede gjør!

10 Spesialisthelsetjenesten vs. kommunehelsetjenesten Helseforetaksreformen: Økende vekt på effektivitet og økonomi Reduksjon av døgnplasser Samtidig betydelig utgiftsøkning Ser seg om etter andre løsninger (intermediærtilbud, sammenslåing, reorganisering osv) De sterke fagmiljøene godt etablert på toppen av tiltakskjeden Samtidig økende behov for rask og effektiv tilgang til spesialisert kompetanse i kommunene Fragmenterer styringsrett og styringsevne i kommunene!!! Situasjonen er dramatisk

11 Behov sykehussenger pr. aldersgruppe Aldersgruppe 2003 Registrert 2025 Framskrevet Økning i behov for sykehussenger 0-59 år ,4% år % 80 år og eldre % Totalt ,7% 3600 senger er 200 mer enn det var totalt i Norges fem største sykehus i 2003 Kilde: SINTEF 2007

12 De kommunale pleie- og omsorgstjenestene - hjørnestein i den norske velferdsmodellen - Forventninger og krav til at de kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal ha kompetanse- og ressursmessig beredskap til å sluttføre påbegynt behandling har økt (og er økende) De kommunale tjenestene står ovenfor massive utfordringer i å bygge opp robuste fagmiljøer som gir status og meritter Oppfattelsen av godt fungerende helse- og omsorgstjenester skapes (eller torpederes) i stor grad i kommunene ( frontlinjetjenestene ) Premissene for planlegging, styring og ressursbruk legges imidlertid i stor grad i andrelinjetjenesten

13 Den norske velferdsmodellen Påstand: Vi trenger ny selvforståelse og nye løsninger dersom den norske velferdsmodellen ikke skal forvitre

14 Senter for omsorgsforsknings rolle - kunnskapsutvikling, kunnskapsforvaltning og kunnskapsformidling - FORSKNING innen fagområdene konsekvenser av oppgavedeling (og oppgaveoverføring) mellom forvaltningsnivåene konsekvenser av samfunnsmessige endringer konsekvenser av nye tiltak, metoder, tjenester

15 Senter for omsorgsforsknings rolle Systematisering av eksisterende forskning og kunnskap Ikke fordypning i smale områder, men understøtte helhetssyn og helhetstenkning Bidra til nytenkning og nye løsninger på tvers av kommuner, regioner og forvaltningsnivåer

16 Senter for omsorgsforsknings rolle Helikopter som løfter oss over skogen av driftsproblemer - - og gir overblikket MONITORERE KORRIGERE. DOKUMENTERE Fig. Pumpel og Pilts firkant EVALUERE

17 Takk for oppmerksomheten!