Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Transkript

1 Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

2 Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre

3 Noen utgangspunkt

4 Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks en forretningsforbindelse er i ferd med å bli vanskelig, og aner at det kan munne ut i en rettslig tvist Hva gjør man Hva gjør man ikke? Situasjonen

5 En rettssak er sjelden en positiv opplevelse selv om man vinner De fleste saker som havner for domstolene kan falle ut begge veier Mange saker kunne vært unngått om de var tatt på alvor og riktig håndtert fra en tidligere fase Forberedelser, forberedelser, forberedelser Påstander 5

6 1-3 år før avklaring Skriftlig forberedelse men muntlig behandling Dommeren er jurist Gangen i en rettsak 6

7 Stiller store krav, men gir også store muligheter 7

8 God stemning og optimisme Misnøye Reparasjonsforsøk (Mental) skyldplassering teknisk og kommersielt (Intern skyldplassering?) Tar frem kontrakten Avklaring og forhandling Posisjonering og argumentasjon Rådgivere kalles inn ofte for sent Åpen og juridisk konflikt Dom En har tapt, begge har brukt tid og ressurser og ofte mistet en forretningsforbindelse Tvistens typiske faser 8

9 Kunnskap og forholdsregler, ryddighet og realitetsorientering 9

10 Bidra til å redusere ressursbruk ved en raskest og mest mulig effektiv håndtering av uenigheten, gjennom: Målet 10

11 Også før tvist synes aktuelt Hvilke regler som gjelder for det saken gjelder, f eks erstatningsansvar i kontrakt Hvilke regler som gjelder for domstolenes behandling av tvister Kunnskap og forholdsregler 11

12 Oversikt over egne posisjoner Argumentasjonskraft overfor motparten Ryddighet 12

13 Unngå unødvendige prosesser med uheldig utfall Fremsette (tidlige) fornuftig forslag til løsning, før irrasjonelle mekanismer får for stor påvirkningskraft Realitetsorientering 13

14 Sakens størrelse og viktighet mot ressursbruk Men: Den samlede ressursbruken blir mindre om innsatsen legges ned tidlig Avveining 14

15 Forhandlings- og avtalefasen; forholdsreglene 15

16 God stemning og optimisme 16

17 Lange avtaler er uttrykk for mistillit og vi stoler på hverandre 17

18 Hvem skal gjøre hva? Når? Hvordan skal vederlaget beregnes? Det er alt det andre - som ofte er unødvendig - som gjør avtalene lange. Aldri ta inn eller vis til formularer du ikke forstår Tydelige avtaler i hvert fall på 3 punkter 18

19 Reklamasjons- og varslingsplikter Dokumentasjonsplikter hvem er nærmest? Forhandlingsplikt? Oppmannsordning? Voldgift? Tenk på muligheten av uenighet også når avtalen skrives 19

20 Når stemningen snur Frister - Glipper man her er posisjonen tapt 20

21 Krav må fremsettes innen rimelig tid I tillegg: Absolutte reklamasjonsfrister i lov eller avtale Reklamasjonsfrister 21

22 Søksmål må tas ut innen fristen for ikke å tape posisjonen For kontraktsbrudd: Fra kontraktsbruddet inntrer, f eks levering av produkt med skjult mangel. Foreldelsesfrister 22

23 Krav om at søksmål reises innen en gitt frist, (f eks aksjeloven, patentloven, arbeidsmiljøloven osv) Særlige søksmålsfrister 23

24 Få oversikt over hva som gjelder Realitetsdrøftelser: Dersom man vil diskutere realiteten må man ta forbehold om å gjøre gjeldende for sen reklamasjon Defensiv bruk av frister 24

25 Dokumentasjon og bevissikring 25

26 Plikten til å opplyse saken tvistelovens 21-4 (1) Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjørelser og tilby de bevis som er nødvendig for å oppfylle plikten og har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang. (2) En part skal også opplyse om viktige bevis som parten ikke har hånd om, og som parten ikke har grunn til å regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til støtte for parten selv eller den annen part. Provokasjoner : Man må fremlegge det man har Opplysningene kommer frem uansett det er bedre å kontrollere sammenhengen de fremstilles i. Opplysnings- og bevisplikten 26

27 Ha i bakhodet fra starten: Vi kan ende med at en jurist, som ikke har greie på det vi driver med, skal ta stilling til hvem som har rett De fleste saker avgjøres av bevisene Den som har en historie med sammenheng mellom forklaringer og dokumenter blir trodd Igangsette dokumenteringen så tidlig som mulig i de tidlige fasene Dokumentasjon og bevissikring 27

28 Samle og strukturere eksisterende/historisk informasjon Møtereferater Journalføring av kommunikasjon Strukturering av kommunikasjonsflyt mot motparten: Én ansvarlig i bedriften Dokumentasjon og bevissikring 28

29 Tidlig bruk av sakkyndig: Kvalitetssikre standpunkt Realitetsorientere internt Overbevisningsverdi i forhandlinger Overbevisningsverdi i rettslig behandling Dokumentasjon og bevissikring 29

30 Bevissikring ved hjelp av domstolene: For å avklare om det er grunnlag for tvist Der det er fare for at bevis kan gå tapt/bli unndratt Dokumentasjon og bevissikring 30

31 Arbeid nedlagt tidlig kaster av seg alloker ressurser Hvem skal være ansvarlig for saken? Den som kjenner saken best? En som har mindre prestisje knyttet til saken? Har kommunikasjonen låst seg og bør man derfor bytte mannskap? Bør ha tillit også hos motparten Intern organisering 31

32 Sjelden lurt å avskrive motpartens krav og standpunkter som tåpeligheter Gjør en tidlig realistisk vurdering av holdbarheten i motpartens standpunkter Ikke utsette/ignorere ta tak i saken med en gang Engasjement og sinne kan være bra - men bør ikke festes på papiret/skjermen (Særlig) E-post og SMS: Blir lest opp i retten Skaff deg oversikt før du skriver Hold deg til saken! 3 timers-regelen Ta tegnene på alvor vanlige feilvurderinger 32

33 Advokaten 33

34 Etterprøve Kvalitetssikre Bevare og styrke posisjoner Gi råd mht dokumentasjon og bevissikring Være kritisk men konstruktiv Advokaten skal 34

35 Så tidlig som mulig I avklarings- og forhandlingsfasen Når bør man engasjere advokat 35

36 Realitetsorientere Bidra til å avdekke skinnuenighet Strukturere og effektivisere arbeidet Bidra til avklaringer og argumentasjonskraft i forhandlinger og senere rettslig behandling og hvorfor 36

37 Overta konflikten Eskalere konfliktnivået Fremmedgjøre partene det er deres butikk og deres konflikt Påvirke forklaringer og bevis Advokaten skal ikke 37

38 Aldri være selektiv eller tilbakeholden med å gi advokaten informasjon; det dukker opp uansett og da uten at man har kontroll på hvordan det fremstilles. Dess mer strukturert informasjonen formidles dess billigere blir det. Om mulig bør én person i bedriften ha ansvaret for kommunikasjonen med advokaten. Hvordan bør man samarbeide med advokaten 38

39 Skinnuenighet er unødvendig og kostbart Skråsikkerhet er farlig Vær bevisst på hvordan du oppleves og oppfattes: Av motparten Av retten Skal man vinne må man være godt forberedt, ha en OK sak og fremstå som rimelig. Opptreden i forhandlinger og i rettssalen 39

40 Kan tvisten løses i minnelighet - tenke utenfor boksen? 40

41 Kritisk gjenomgang av de sterke og svake sidene - risikovurdering Er den satt i sin rette (kommersielle) kontekst? Finnes det (kommersielle) løsninger som også involverer andre elementer som begge parter kan leve med? Når skal man forhandle rettsmekling? Saken 41

42 Tillit? Kommunikasjonen låst? Hvilket nivå i organisasjonen bør håndtere? Personer: hvem bør være kontaktperson overfor motparten 42

43 Prestisje? Nivå? Hva er egentlig viktig for motparten? Analysere motparten 43

44 Den menneskelige dimensjonen Ja, den finnes også i rettslige tvister 44

45 45