Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2014/62 PS 2014/63 PS 2014/64 PS 2014/65 RS 2014/17 RS 2014/18 RS 2014/19 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Årsrapport - Swotanalyse på folkehelseområdet i Halden kommune. Status på prosess med overgang til ny leverandør av avlastningstjenester til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2008/ / /1226 RS 2014/20 Status Busterudgata Café 2008/298 RS 2014/21 Organisasjonsmodell helse- og omsorg 2013/6363 PS 2014/66 Enkel utbedring BRA-veien /6668 PS 2014/67 Stenging av varmtvannsbasseng ved Halden sykehjem 2009/5676 Side nr. Gerd-Berit Odberg utvalgsleder Side2

3 PS2014/62Godkjenningavinnkalling PS2014/63Godkjenningavsaksliste PS2014/64Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2014/65Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Årsrapport - Swotanalyse på folkehelseområdet i Halden kommune. Sammendrag av saken: I den nye partnerskapsavtalen om Østfoldhelsa, har partnerne forpliktet seg til å samarbeide om en årsrapport. På koordinatormøtet 6. desember 2013, ble det besluttet at denne skal gjennomføres som en SWOT-analyse. Den skal si noe om hvor kommunene og fylkeskommunen står i arbeidet med å etterleve folkehelseloven. En arbeidsgruppe bestående av kommunale/fylkeskommunale representanter har laget en mal for rapporten. Formål med SWOT-analysen: 1. Årsrapporten skal bidra til at partnerne reflekterer over egen praksis, som er viktig i arbeidet med å realisere folkehelseloven. 2. Bidra til å forberede kommunene foran Fylkesmannens tilsyn høsten På bakgrunn av kommunenes rapporteringer, vil det bli laget en samlerapport. Den skal behandles i fylkestinget, men det oppfordres også til at den behandles i kommunestyrene Spørsmål til swot-analyse over hvor kommunen står i forhold til kapittel 2 (kommunens ansvar) i folkehelseloven. 1. Hva er våre styrker i arbeidet med å etterleve kapittel 2 i folkehelseloven? 2. Hva er våre svakheter i arbeidet med å etterleve kapittel 2 i folkehelseloven? 3. Hvilke eksterne og interne trusler ser vi som kan vanskeliggjøre vår arbeid med å etterleve kapittel 2 i folkehelseloven? 4. Hvilke eksterne og interne muligheter ser vi som kan forenkle vårt arbeid med å etterleve kapittel 2 i folkehelseloven? I tillegg har kommunen levert en rapport for bruk av tilskuddsmidlene på kr Side5

6 Halden kommune Økonomi og plan Østfold fylkeskommune, Østfoldhelsa Postboks SARPSBORG Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2008/ G10 Gun Kleve, Årsrapport for Tilskudd til folkehelsearbeid. Vedlagt følger årsrapport fra Halden kommune. Rapporten er utarbeidet etter en swot-analyse utført av en tverrfaglig sammensatt gruppe. I tillegg følger en beskrivelse av bruk av tilskuddsmidlene på kr ,- som kommunen fikk tildelt i Revisjonsberetning for 2013 ligger også som et vedlegg. Med hilsen Gun Kleve folkehelsekoordinator Kopi til: Roar Vevelstad Halvard Bø Økonomi og plan Enhet basistjenester Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Storgata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottak@halden.kommune.no Side6

7 Årsrapport for 2013 fra Halden kommune. Utarbeidet av Folkehelsekoordinator Gun Kleve i samarbeid med Kommuneoverlege Halvard Bø, Rådgiver i undervisning og oppvekst, Kirsten Mellingseter, og enhetsleder for plan, bygg og landbruk, Harald Nøding Østvik. MÅL: Etterleve kapittel 2 i folkehelseloven. Styrker: Arbeidet med helseoversikten var tidlig i gang i kommunen, og et førsteutkast var ferdig sommeren Det ble gjort kjent både politisk og administrativt, og omtalt i lokalavisen. Halden har et sterkt frivillig apparat, og det er lang tradisjon på å delta i foreningslivet, fra kirkesamfunn til sportsklubber. Det finnes mange gode tiltak for å fremme folkehelsen. Folkehelsekoordinator er organisert i overordnet plan og jobber tverrsektorielt. Gode rutiner i forhold til involvering av folkehelsekoordinator er etablert i plansammenheng. Det er gode muligheter for et aktivt friluftsliv med et stort turområde med merkede løyper. Turkart er utarbeidet, og gapahuker er satt opp til fellesskapet. Ansatte i kommunen er opptatt av folkehelsespørsmål når de involveres og prioriterer å delta i diskusjonene. Det er laget en rutine for at folkehelsekoordinator skal gi muntlig informasjon til rådmannens ledergruppe. Rutinen er implementert i internkontrollsystemet og etterleves selv om det blir litt på etterskudd. Halden har en aktiv frivilligsentral. Det er opprettet gode folkehelseaktiviteter i regi av frivilligsentralen i samarbeid med folkehelsekoordinator. Svakheter: Kommunen har ikke frisklivssentral, og dette utfordrer kommunen i forhold til 7 i folkehelseloven når det gjelder tiltak i forhold til tobakksbruk og ernæring. Folkehelsearbeidet er ikke godt nok forankret i politisk og administrativ toppledelse, og det mangler fortsatt en helhetlig tanke om «helse i alt». Eksterne og interne trusler: Den økonomiske situasjonen til kommunen gjør at ressursene til folkehelsearbeid er redusert. Dette vil medføre en sterkere prioritering på hvilke saker/oppgaver folkehelsekoordinator skal engasjere seg i. En annen ting er at ledere i enhetene ikke prioriterer folkehelsearbeid nok fordi det fokuseres på omstilling og driftsreduksjoner, og de sier de har nok med dette nå. Dette er realitetene for vår kommune nå, og da gjelder det å drifte det vi har godt i stedet for å sette i gang mange nye tiltak det ikke er ressurser til å drifte. Det oppleves at føringene i folkehelseloven og stortingsmeldingene nr. 20 (Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller) og nr. 34 (Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar) er veldig krevende å etterleve uten at det prioriteres økonomiske midler. Noen målsetninger er lette å få til, mens andre er sammensatte kompliserte problemstillinger som trenger både lang tid og felles innsats fra mange for å gjennomført. Arbeidsledighet og dropout er områder som truer folkehelsen i kommunen. Trenden med at ungdom ikke fullfører utdanningen sin er et område det må jobbes med fra både kommunen og andre. Særlig gjelder dette bevisstgjøring i forhold til mangel på lærlingeplasser. Side7

8 Østfold som fylke er utsatt mht. levekår, og Halden er ikke noe unntak. Det er foretatt en levekårskartlegging på sonenivå, og den viser også store ulikheter internt i kommunen. Det viktigste er sånn vi ser det at det satses på ungene. I motsatt fall er vi redd det synes på levekårssiden om noen år. Eksterne og interne muligheter: Levekårskartleggingen nevnt ovenfor gir kommunen mulighet til å satse på områder med utfordringer. I plansammenheng er kartleggingen viktig å ha med seg. Det finnes prosjektmidler som kan omsøkes til folkehelse tiltak. Imidlertid kreves det ressurser til oppfølging av disse, og oftest er det en forventning om egenandeler som kan være krevede å oppfylle. Kommunen har ny hjemmeside som gir gode muligheter for informasjon til innbyggerne. Lokalavisen er også velvillig når det gjelder omtaler av folkehelsetiltak. Halden kommune har opprettet en folkehelsegruppe som skal jobbe tverrsektorielt med folkehelsespørsmål. Det er gode erfaringer med tverrsektorielt arbeid for å sikre at tenkning om helse i alt kommer ut i alle avdelinger. Familiens hus med blant annet helsesøstertjenesten og barnevernstjenesten er fra 2014 organisert i kommunalavdeling for undervisning og oppvekst, dette gir nye muligheter for samarbeid i det forebyggende arbeidet med barn og unge. Det er mange frivillige lag og organisasjoner i Halden, og det er gode muligheter for et enda tettere samarbeid med disse. Det er allerede etablert samarbeid med flere, f. eks å holde turstier ryddig mot et tilskudd fra kommunen. Positive og negative erfaringer i arbeidet med folkehelseloven. Halden kommune har jobbet for en forebyggende profil i mange år, Kapittel 2 i folkehelseloven er ikke ny tenkning, men det nye er at det har vært fokus på fagområdet i større grad de siste par årene i forhold til tidligere. Når folkehelsekoordinator ble organisert i avdeling for overordnet plan ble arbeidet mer oversiktlig. Dette gjør at folkehelse ikke bare blir assosiert med helse og omsorgssektoren, men også andre kommunalavdelinger ser at det har nytte å tenke folkehelse og av å bruke ressursen. Det oppleves at folkehelsetiltak mottas positivt stort sett i alle fora, men problemet oppstår dersom det trengs penger til å realisere tiltak. Ofte tar det lang tid før tiltakene virker, og bevilgningsmyndighetene vil ha resultater fort. Det ble f.eks vedtatt å etablere frisklivssentral i Halden, men det ble ikke satt av penger i budsjettet til drift. Da strandet det naturlig nok. Side8

9 I arbeidet med helseoversikten opplevde vi stor interesse fra innbyggere og andre. Det viser at temaet ulikhet i helse opptar og engasjerer når det blir satt på dagsorden. Det er positivt. I neste omgang når det skal utarbeides planer kommer tiltakene. De blir ikke alltid like entydig positivt mottatt. Samarbeidet med frivillige oppleves positivt, og det er utvilsomt et være eller ikke være for mange av aktivitetene at frivillige er så sterkt involvert. Det negative er at å være folkehelsekoordinator kan være en ensom jobb. Det kreves mye ressurser for å få innpass i ulike fora for å forankre arbeidet. Det må jobbes for å få folk interessert i prosjekter, og for å få de til å delta. De som ikke kjenner folkehelsearbeidet og folkehelseloven har gjerne dannet seg en forestilling om hva dette dreier seg om, som ikke er i overenstemmelse med virkeligheten. Side9

10 Rapport for 2013 Tilskudd til lokalt folkehelsearbeid i kommunene. Halden kommune har videreført flesteparten av tiltakene som ble innrapportert for I tillegg har Frivilligsentralen og Halden kommune samarbeidet om tilbud om fysisk aktivitet for innvandrerkvinner. Halden kommune har betalt for leie av lokale, mens frivilligsentralen har stått for instruktør. Livskafeen med annonsering, brosjyrer, kurshefter og bevertning på informasjonsmøtene har blitt belastet folkehelse, mens tilskuddet fra prosjekt flere freske folk i sin helhet gikk til frivilligsentralen til driften av selve livskafeen. Halden kommune har i et spleiselag med en av byens banker kjøpt inn Bowlsutstyr til omsorgsboliger. Det er også opprettet tilbud om bowls en dag i uka, og på kveldstid en kveld i uka. Målgruppen er 60+ på dagtid, og «alle» på kveldstid. Kommunen holder lokale begge dager, og personell er frivillige fra frivilligsentralen på dagtid og en fra kommunen på kvelden. Frivilligsentralen eier utstyret som brukes. I arbeidet med den lovpålagte helseoversikten har kommunen valgt å kjøpe noe statistikk fra SSB. Dette har også gått av tilskuddsmidlene. I tillegg har noe av pengene gått til faglig oppdatering i form av litteratur og folkehelsekonferanse for folkehelsekoordinator. Når det gjelder å oppfylle de seks punktene i den gamle samarbeidsavtalen, har Halden kommune, oppfylt disse på følgende måte: 1) Fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmende strategier og aktivitet er med i all planlegging: - Kommunen endret 2012t organisatorisk plasseringen av folkehelsekoordinator, og flyttet denne til overordnet planavdeling. Dette med tanke på at folkehelseperspektivet skal være med inn i all strategisk planlegging. 2) Skape grunnlag for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer. - Folkehelsearbeidet er satt på dagsorden både i rådmannens ledergruppe og i plansammenheng. Det er utarbeidet en prosedyre for jevnlig informasjon på av alle lederne. Prosedyren er en del av internkontrollsystemet. Det er opprettet en tverrfaglig folkehelsegruppe. 3) Lage mål- og samhandlingsplaner - Halden kommune jobber med å få folkehelseperspektivet inn i alle planer. 4) Utvikle praktiske metoder i folkehelsearbeidet. - Kommunen har hatt flere prosjekter i gang i 2013 hvor praktiske løsninger er fokus for å bedre folkehelsen i kommunen. Bl.a «flere freske folk», og «friskiv 2-12» 5) Mobilisere nærmiljøet til innsats. - Halden har en stor andel frivillige lag og foreninger som lokalt gjør en stor innsats for folkehelsen. Det utvikles hele tiden nye tiltak i samarbeid med frivillige og kommunen. 6) Bygge opp kunnskap. - Folkehelsekoordinator gikk studie i folkehelse ved høyskolen i Østfold i våren 2013, og startet høsten 2013 på studiet «helse og omsorg i plan» ved høyskolen i Lillehammer. I tillegg satses det på å bygge opp generell kunnskap til ansatte og ledelse via folkehelsegruppen og jevnlige rapporter og saker til politisk nivå. Side10

11 Side11

12 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede Status på prosess med overgang til ny leverandør av avlastningstjenester til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. Sammendrag av saken: Kommunestyret fattet i sin tid vedtak om at nevnte avlastningstjenester i Halden kommune skulle konkurranseutsettes. Det har inntil nå vært to lokale leverandører, Rishaugen A/S, og Fritia A/S som har levert tjenestene etter tidligere gjennomførte konkurranser. I november 2013 la Halden kommune ut et nytt konkurransegrunnlag på Doffin om rammeavtale for levering av avlastningstjenester for barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. Bakgrunnen er at nåværende avtaler med Rishaugen A/S og Fritia A/S opphører i 2014, og i henhold til lov om offentlige anskaffelser måtte kommunen gå ut med en ny konkurranse. Det ble utarbeidet et konkurransegrunnlag i et samarbeid med innkjøpsavdelingen og koordinerende fellestjenester som sikret ivaretagelsen av det helsefaglige perspektivet i tillegg til det innkjøpsfaglige. Det er gjennomført en konkurranse med forhandlinger. Det kom inn 6 tilbud. Til orientering så la ikke Fritia A/S inn tilbud denne gangen. Rishaugen var med i konkurransen. Etter at forhandlingene var gjennomført ble det valgt leverandør, og det ble inngått rammeavtaler. Norsk Samson A/S ble valgt som hovedleverandør med 80% av leveransen, og Rishaugen A/S med 20%. Rishaugen A/S er kjent fra tidligere, mens Norsk Samson A/S er ny i Halden. Norsk Samson A/S har hovedbase i Sandefjord, men leverer tjenester både i Østfold, Oslo og Bergen. De oppgir at de har oppdragsavtaler med 13 kommuner/bydeler. De har drevet døgnbemannede omsorgsboliger og avlastningstilbud i 25 år. De tilbyr boliger, ferie og fritidstilbud, etter skoletilbud og oppgir at de har lang erfaring med forsterkede tiltak for tjenestemottakere med store behov og/eller utfordringer. De drifter hovedsakelig boligene med grunnbemanning i medleverturnus. Det betyr at de har tre vaktskifter pr. uke, og at de ansatte bor i avlastningsboligen sammen med gjestene på døgnbasis. Norsk Samson A/S ble i 2014 kjøpt opp av Aberia gruppen. Nytt navn på selskapet er Aberia Norsk Samson A/S. Aberia Norsk Samson A/S har etablert seg i Hjortsbergveien i en nybygd bolig som opprinnelig var en tomannsbolig. Den er nå ombygget til enebolig og tilrettelagt i henhold til kravspesifikasjonen. Etter at leverandør ble valgt, startet prosessen med å involvere brukerne. Pårørende til de som skal bytte avlastningssted ble invitert til et samarbeids/informasjonsmøte i juni. De ble Side12

13 deretter invitert til et møte i avlastningsboligen hvor gjensidig informasjon ble gitt. For noen startet planleggingen der og da på hvordan overflyttingen skal gjøres best mulig. Noen varslet at de ville klage på at de måtte bytte avlastningssted. Fire klager er pr. dato mottatt, behandlet og videresendt til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Arbeidet videre vil være å la brukerne bli kjent på det nye stedet og med personalet som skal bistå de fremover. Målet er at flest mulig har flyttet over til ny leverandør inne Side 2 av 2 Side13

14 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Gina Anette Brekke Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester Sammendrag av saken: Kommunalavdeling helse og omsorg og NAV gir månedlig rapport om status og utvikling i tjenestene. Rapporten tar utgangspunkt i pasient-/brukersituasjonen i tillegg til en driftsmessig gjennomgang. Medsaksbehandlere: Anniken Nilsen, Jeroen de Wit, Linda Sannes Bakstad, Halvard Bø, Mona Carlsen, Astrid Nordstrand Enhet sykehjem august 2014 Plass situasjon; brukere og pasientlogistikk På intermediær- og korttidsavdelingen ved Helsehuset har det vært stille i sommer, men etterspørselen har økt i august, men fortsatt ledig kapasitet. Det har vært stor turnover inn/ut både på rehabiliterings- og intermediær avdelingen på de pasientene som har vært der. Når det gjelder langtidsplasser opplever enheten fortsatt stor etterspørsel, det er langtidsplasser for personer med demens som dominerer. Det har ikke vært behov for bruk av ekstra beredskapssenger/dobbelt rom de siste månedene, dette gjelder både Iddebo og rehabiliteringsavdelingen. Ved Karrestad eldresenter har vi redusert med ytterligere 2 plasser/leiligheter, så i dag bor det totalt 28 beboere der. Vi opplever at vi i dag har riktig pasientgruppe ved eldresenteret, så leder har redusert bemanningen de dager det har vært mulig. Dagtilbud Solheim og prosjekt ambulerende dagtilbud; vi forsøker å opprettholde dagtilbudet for personer med demens på 10 personer pr. dag selv om vi har redusert 1 årsverk. Det betyr at 4 personer ekstra pr dag kan få dagtilbud. Det gjøres gjennom samarbeid med prosjektet «ambulerende dagtilbud til demente». Det medfører riktignok at tilbudet blir redusert på Bergheim og at ressurser styres for å opprettholde et dagtilbud til hjemmeboende. Dette fordi det er stor etterspørsel etter dagplasser, pr d.d. har vi 13 søknader. I tillegg forebygger det innleggelse i sykehjem, der hvor det også er stor etterspørsel etter plasser, spesielt for pasienter med demens. Side14

15 Kreftkoordinator i Halden og Aremark kommune 1.september 2012 ble Ellen Rosseland Hansen ansatt som kreftkoordinator i Halden og Aremark kommune. Kreftkoordinatorstillingen er støttet med lønnsmidler fra Kreftforeningen. De viktigste oppgavene til en kreftkoordinator skal være å gi råd og veiledning til pasienter og pårørende, være synlig og tilgjengelig for alle kreftpasienter og deres familier og ha oversikt over relevante tilbud. I dette ligger informasjon, råd og veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering og omsorg ved livets slutt. Kreftkoordinatoren skal også ha oversikt over, samarbeide med pasientforeningene, frivillige og likemenn, sykehuset samt andre ikke-kommunale tilbud. Et godt samarbeid med kommunenes fastleger, hjemmesykepleien og sykehjemmene er veldig viktig for at de som er rammet av kreft skal oppleve et godt tilbud der de bor. Siden starten har koordinator hatt kontakt med 147 pasienter I juni var kreftkoordinator på 30 hjemmebesøk og august 17 hjemmebesøk(har ikke tatt med juli her grunnet 4 uker ferie) Telefonsamtaler var i juni 87 og i august 329 Nye pas i juni var 10 og august var det 3 Bemanning og kompetanse Enheten har store krav til innsparing, 3 millioner i 2014 og 4 millioner i For å innfri kravet er enheten nødt til å redusere bemanningen. Nedbemanningsprosessen er avhengig av «prosjekt nedbemanning» fremdrift og utvalgskrets. Det er laget utkast til nye bemanningsplaner. Justeringer må gjøres i forhold til stillingsstørrelser og kompetanse. Utfordringen vår vil bli at vi vil få økt deltidsproblematikk for å klare å dekke opp helger. Enheten fikk tilført mange årsverk fra omstilling og ressurspool. De fleste har vært innplassert i kortere eller lengre vikariater, og det er en utfordring å finne nye når flere kommer tilbake i egne stillinger. Enheten melder dette fortløpende til personalteam. Det er viktig at en klarer å finne løsninger så raskt som mulig sammen med personalavdelingen. Kvalitetsutvikling Enhet sykehjem vil denne høsten ha fokus på både fagutviklingsprosjekt og kompetansebygging på tross av nedskjæringer og økonomiske utfordringer. Kort beskrevet er det fire prosjekter som skal gjennomføres: Karrestad sykehjem kartlegging av pasienttilfredshet, Iddebo sykehjem personsentret omsorg en intervensjonsstudie og Intermediær/korttidsavdelingen tverrprofesjonelt samarbeid, samt 1 fagutviklingsprosjekt med eksterne midler fra Helsedirektoratet (personsentrert omsorg, 4. avdeling). Systematisk etikkarbeid er fortsatt et satsingsområde, og det planlegges å starte ny etikkveilederskole i desember 2014 i regi av Klinisk etisk komite, KEK. I tillegg vil det pågå kontinuerlig kompetansebygging bla. i forhold til ALERT et kartleggingsverktøy for å vurdere akutt kritisk syke, HLR og Pasient og brukerrettighetsloven kap. 4A tvang helst ikke. Vi har mye fokus på kvalitetsarbeid, bla revidering av vårt IK system. Ledelse Ledelsen har fokus på økonomistyring og myndiggjorte medarbeidere. De opplever til tider en stresset hverdag med mange oppgaver, mye ad hoc- oppgaver. Alle ansatte er kartlagt i forbindelse med kommende nedbemanning/oppsigelser. Lederne opplever at dette er og har vært en ryddig prosess, alle ansatte har fått lik og god informasjon. Dette har lettet jobben til lederne i prosessen. Side 2 av 2 Side15

16 En er godt i gang med lederopplæring i kommune, dette opplever alle lederne som positivt. Viktig å tenke hva en kan bruke handlingsrommet til. Enheten står overfor en omorganisering det knyttes stor spenning til. Lederne ønsker at det fortsatt legges til rette for en organiseringen som gir samhold, likhet, felleskap, fleksibilitet og utvikling av sykehjemstjenester, og at de kan bistå hverandre på tvers. Enhet hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenesten Plassituasjonen Stabilt og uendret siden forrige måned. Bemanning og kompetanse Naturlig nok preges avdelingene av prosessen knyttet til nedbemanningen og kartleggingen av de ansatte. Samtidig er det helt klart at driften fortsetter slik den skal og ansatte må berømmes for at denne prosessen ikke går ut over tjenesten vi leverer til våre brukere. Nærværet ser ut til å ha steget hos oss etter en lengre tid med for høyt fravær. I juli hadde hjemmesykepleien et nærvær på 89 % og preliminære tall for august viser ca samme nærværsgrad. Kvalitet Ledelsen har begynt å gå igjennom avvikene for første halvår. Fokus må økes på kvaliteten av tjenesten vi leverer. Det blir underrapportert avvik på kvalitet. Desidert flest avvik har vi på legemiddelhåndtering. Vi har avdekket flere områder hvor vi må endre / tilpasse prosedyrer på systemnivå for å sikre kvaliteten ytterligere. I løpet av de nærmeste ukene vil vi ha kommet med noen endringer / tilpasninger på prosedyrer som så vil implementeres. Noen tiltak blir innført fra neste uke. Som et av tiltakene har kvalitetsrådgiver vært rundt på 2 personalmøter (og berammet deltakelse på de øvrige) og informert om avvikene for det første halvåret. Nettkursene «veilederen.no» har også vært tema, og vi har med glede registrert at stadig flere gjennomfører disse kursene. Ledelse To av fire avdelingsledere er konstituerte og nylig tilsatt i rollen. De har tatt jobben meget godt og er tatt godt imot av kolleger og gruppene. Fokusområder fremover, foruten avvik og forbedringstiltak som nevnt, vil være kvalitetsforbedring av rapportering. Opplæring vil gis på området. Lederne har et løpende fokus på samarbeid på tvers av gruppene. Dette er tiltak som er nødvendige for å få en maksimal ressursutnyttelse, men de er vel så mye en konsekvens av et ønske om å få «rett person til rett bruker på rett tid». En større grad av integrerte tjenester på tvers av gruppene er også forberedende tiltak med tanke på en fremtidig integrasjon (i større grad enn per d.d.) mot omsorgsboligene. Enhet samlokaliserte boliger Plassituasjonen; brukere og pasientlogistikk Enheten har stort sett stabilt antall brukere Utfordring er at det informeres om økning i søknader på boliger ca. 20 i nær framtid. Det er stort behov for oppretting av barnebolig, dette Side 3 av 3 Side16

17 finnes ikke pr. i dag og flere av søkerne er barn. Det er tilkommet en bruker med særlig stort bistandsbehov inn i enheten. Enheten har fått tilført ambulerende miljøarbeidertjeneste, den tjenesten yter i dag tjenester til 25 brukere. Totalt gir enheten dermed bistand til 105 brukere. Det meldes nå i august om ytterligere en bruker med behov av mye ressurser og tjenester i løpet av ca. 6 mnd. (1:1) denne bruker har kjøpt eget hus og etablerer seg i dette utenfor sentrum. Bemanning og kompetanse Bemanningsfaktoren er lav, og alle turnuser er utarbeidet på bakgrunn av brukernes individuelle vedtak. Det er lav dekning av høgskolekompetanse i enheten, det er særlig behov for vernepleiere. Også i ambulerende miljøarbeidertjeneste er høgskolekompetansen svært lav kun en stilling av 16 årsverk. Det er utarbeidet kompetanseplan i hele kommunalavdelingen, statistikk over de ulike utdanninger framkommer der, med forslag til tiltak ifht kompetanseheving og forslag til rekruttering/skolering av ansatte. Enheten har også egen kompetanseplan med mye internkursing av fagleder. Fravær i enheten: Mai 8,1 % Juni 6,9 % Juli 4,7 % Kvalitet Det bestrebes å gi riktig bistand ut fra gjeldende lovverk og brukeres individuelle vedtak. På grunn av lav fagkompetanse da spesielt vernepleiere som har målrettet miljøarbeid som metodikk i sin utdanning, vil det kunne ha betydning for kvaliteten på tjenestene. Hovedmålsetting er at bruker skal være mest mulig selvhjulpen, og målrettede tiltak er metode med dette som hensikt, men også for å unngå vold/trussel situasjoner. Fagleder i enheten bistår samtlige avdelinger med intern opplæring og veiledning, utfordringen er at enheten er stor og det er mange kompliserte saker. Fagleder samarbeider tett med koordinerende enhet ifht HOL Kap 9 saker og vedtak. Fylkesmannen har gitt signaler på at kommunen har for liten oppfyllelse av krav til 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning rundt en spesifikk bruker med kap 9 vedtak (det er søkt om dispensasjon på 13 av 17 stillinger med krav om høgskole). Vedtak etter dette kapittel ble av den grunn kun godkjent for 6 mnd., mot normalt 12 mnd. Det signaliseres at en ikke vil få dispensasjon fra kompetansekravet i framtiden rundt denne bruker. Rekruttering av høgskolepersonell er dermed svært viktig for enheten og de krav og utfordringer som foreligger. Enheten har nedbemanningskrav tilsvarende 17 årsverk. Dette vil medføre svært store utfordringer for enheten. Utfordringen blir å gi tjenester som ivaretar den enkeltes enkeltvedtak, og med en så stor reduksjon vil det berøre brukernes tjenester i stor grad. Enheten arbeider intensivt med å finne løsninger slik at brukerne får forsvarlige tjenester. Den største utfordringen med dette er det faktum at boligene ligger spredt utover hele kommunen slik at samhandling avdelingene i mellom ikke er mulig. Det er såpass stor avstand mellom boligene at lederne må ha bil for å komme seg mellom de enkelte. Ledelse Det har i enheten vært nedbemannet med 4 årsverk ledelse. Avdelingsledere i samlokaliserte boliger har ansvar for 3 ulike avdelinger geografisk spredt. I tillegg til at de leder 3 avdelinger (ca. 32 årsverk pr leder) skal de arbeide 8 kvelder og 8 helger pr. år (hver 6.uke) dette reduserer tid for ledelse og oppfølging av HMS saker. Lederne gir uttrykk for at arbeidssituasjonen er belastende. Det er stort fokus på økonomikontroll i enheten, og det arbeides med Side 4 av 4 Side17

18 prognoseforståelse og oppsett av dette i samtlige avdelinger. Dette for å få godt eieforhold og ansvarsforståelse for eget budsjett. Enheten er i gang med nedbemanningsprosess, og dette er krevende arbeid for lederne. Enhet basistjenester Enhet basistjenester består av de tre områdene behandlende tjenester, rus og psykiatri og rehabilitering og aktivitet. Plassituasjon, brukere og pasientlogistikk Det er i Halden per 11. september i år 902 ledige fastlegeplasser fordelt på 3 fastleger. Kvalitet Det er ofte store utfordringer med nødnettet på legevakten. Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) er ansvarlig for feilretting, men dette har tatt lang tid og er svært tidkrevende for særlig avdelingsleder ved legevakten. Ustabilitetene reduserer til tider tilgjengeligheten og effektiviteten ved legevakten. Det ble i august gjennomført et samarbeidsmøte med Hjelpemiddelsentralen i fylket hvor kommunens tjenester på dette området korttidslageret og ergoterapitjenesten fikk skryt og ble beskrevet som dyktige og svært løsningsorienterte. Hyppig fravær med manglende postombæring er en stor utfordring. Flere av tjenestene (e.g. fengselshelseavdelingen, legevakt) har post som haster, og hvis ikke dette bedres kan ikke disse tjenestene inngå i en sentralisert posthåndtering. Bemanning og kompetanse Sykefraværet i enheten var i juli 2,8 %. Langtidsfraværet utgjorde 0,9 %. Ledelse Prosessene knyttet til nedbemanning, samt omstillingsprosjektet som drives av Agenda Kaupang, krever for tiden mye tid og ressurser. I tillegg kommer at enheten skal inn i en organisasjonsendrings-prosess som også vil bli krevende. Samlet innebærer dette en betydelig belastning på enheten arbeidsmessig noe som vil kunne påvirke muligheten til å følge opp den løpende driften. Samtidig berører usikkerheten rundt resultatet av de pågående prosessene naturlig nok mange medarbeidere. Som en følge av dette oppleves det at medarbeidere også blant nøkkelpersonell nå antyder at en ønsker å se seg om etter annet arbeid. Som et ledd i organisasjonsendringsprosessen ses det for tiden på mulighetene for en mer samlet og sentral lokalisering av kommunens rus- og psykiatritjenester. Dette ville kunne gi en mer effektiv utnyttelse av ressursene, samt bedre tilgjengelighet for brukerne. Rus- og psykiatritjenesten vil i høst ha fokus på flere nye prosjekter finansiert av statlige tilskuddsmidler. Det første prosjektet Oppsøkende rusteam i Halden (ORTH), som er et samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, forventes således å kunne starte opp allerede i siste halvdel av september. Side 5 av 5 Side18

19 Koordinerende fellestjenester Status pasienttilstrømning og logistikk i perioden januar- august 2014 Tilstrømningen av pasienter tilbake til kommunen etter en Sykehusinnleggelse med behov for ulike tjenester holder seg på et stabilt nivå med mellom pasienter pr måned. August Oversikt over utskrevet pasienter fra SØ. Antall totalt fra sykehus Juli Juni Oversikt over utskrevet pasienter fra SØ. Antall tilbake til hjemmet Mai Oversikt over utskrevet pasienter fra SØ. Antall nyebruker til hjemmet April Oversikt over utskrevet pasienter fra SØ. Antall korttidrehab Mars Oversikt over utskrevet pasienter fra SØ. Antall korttid Iddebo Februar Januar Oversikt over utskrevet pasienter fra SØ. Antall korttid Intermediæravd Oversikt over utskrevet pasienter fra SØ. Antall til fra SØ Lindrende avd Tjenesten Korttidsopphold Pasienter med behov for korttidsopphold etter innleggelse i Sykehus har gjennom sommeren måned juni og august Halden hadde i denne perioden ingen overliggere av ferdigbehandlede/ utskrivningsklare pasienter. Alle pasienter med behov for korttidsopphold ble overført til kommunalt nivå til rett tid. Hjemmebasert Tjeneste Fra sykehuset til hjemmebaserte tjenester er det pr- august gjennomsnittlig 50 pasienter pr mnd med økt bistandsbehov etter sykehusinnleggelsen. 14 av disse brukerne er helt nye og har ikke hatt tjenester i kommunen fra før. Dette er pasienter som før samhandlingsreformen ikke var i behov av bistand fra hjemmebaserte tjenester. Eks intravenøsbehandling med antibiotika. Disse pasientene var tidligere innlagt til behandlingen var avsluttet. Tjenesten Intermediær opphold Antall pasienter på Øhj. Hjelp tilbudet var i august måned 22 pasienter med en gjennomsnittlig liggetid 4 døgn Koordineringen av pasienttilstrømningen til det ulike bistandsbehov i sommer måneden Koordinering av pasientflyten generelt Side 6 av 6 Side19

20 Det er fortsatt også en økning i henvendelser fra hjemmebaserte tjenester hvor de ønsker korttidsplasser/avlastningsplasser til sine brukere pga det ikke er faglig forsvarlig å gi de tjenester i hjemmet selv med økt bistand. De aller fleste som kommer inn på akutt plass er demente og blir liggende på en korttidsplass i påvente av et egnet botilbud. En ny utfordring innen koordinering av pasientflyten er et stadig økende behov for annet tilbud til brukere som bor i døgnbemannet omsorgsbolig da brukere /pårørende opplever at bistandsbehovet ikke blir dekket i boligen. Det søkes derfor om langtidsplass sykehjem NAV Halden NAV Halden har iverksatt tiltak for å få flere personer ut i arbeid eller avklart til andre ytelser enn økonomisk sosialhjelp. Følgende tiltak skal gi resultater til det beste for brukerne og NAV Halden. «Arbeid Først» Det er totalt 23 personer som har fått tilbud om å være i prosjektet. Antall deltakere i prosjektet i dag er 9 personer og flere på venteliste som skal inn.det er 4 personer som ar takket nei/ikke møtt, Disse har ikke fått økonomisk sosialhjelp. Antall som har fått avkortet sosialstønaden: 4 avkortet bonus på grunn av fravær. Hvor blir de av de som ikke møter? 1 går passiv og mottar ingen ytelser fra NAV, 1 soner,1 til videregående skole og 1 har flyttet. Resultat av de som har avsluttet: 3 til videregående skole og 1 til høyskole. Brukernes og arbeidsledernes opplevelse av tiltaket: Kommentar fra deltager: «Dette er bra. Fint å ha noe å gjøre og å lære nye ting. Hvis jeg ikke kunne vært her så hadde jeg nok vært hjemme. Det er ikke ideelt det.» Kommentar fra deltager: «Jeg blir motivert til å jobbe. Har får jeg erfaring og kunnskap. Jeg har lyst til å jobbe innen data og IT, og nå har jeg søkt høgskolen for å få tatt en bachelor i IT.» Kommentarer fra arbeidsleder: «Flott ungdom. De er flinke til å jobbe. Vi jobber og har det gøy. KVP(kvalifiseringsprogrammet) Kvalifiseringsprogrammet er det viktigste verktøyet vi har i forhold til å få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i det ordinære arbeidslivet. En viktig forutsetning for å nå målet om ordinært arbeid for denne gruppen har vist seg å være tett oppfølging over tid, samt hyppige evalueringer i forhold til brukernes progresjon i sine prosesser. Brukere i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet er ofte i en situasjon der de over lang tid har stått utenfor arbeidslivet, og at mange har sammensatt problematikk som oppleves som reelle hindringer i forhold til å komme i ordinært arbeid. Til tross for dette har målrettet arbeid, både i Halden, og andre kommuner, gitt gode resultater for denne gruppen. En medvirkende årsak til dette kan knyttes til kunnskapsbasert metodisk arbeid knyttet til HPMT (Helhetlig Prinsippstyrt Metodisk Tilnærming) metodikk. Uten å forfølge denne metodens innhold her, er det viktig å påpeke at man langt på vei kan hevde at målgruppen til kvalifiseringsprogrammet responderer godt på metodikken. For at NAV Halden skal kunne dra best mulig nytte av HPMT som metodikk, med påfølgende resultater på bruker i kvalifiseringsprogrammet, er det viktig at KVP veilederne opparbeider seg erfaring med denne metodikken, dette genererer videre et behov for stabilitet i NAV Haldens bemanning, i denne sammenhengen omhandler dette KVP veiledere. Kvalifiseringsprogrammet gir, i større grad enn andre NAV ordninger, mulighet til å skreddersy et program tilpasset den enkelte brukers behov/livssituasjon. For å lykkes med å skreddersy gode Side 7 av 7 Side20

21 programmer som kan lede våre brukere ut i en varig tilknytning til arbeidslivet vil det være behov for «benchmarking». «Benchmarking» handler om å se hva som leder til suksess andre steder, for deretter å forsøke tilsvarende tiltak på våre brukere. NAV Halden er med i et KVP nettverk i Østfold, der ett av flere formål er å dele erfaringer. Per i dag er alle KVP veiledere ved NAV Halden relativt ferske, det vil si at veilederne er på vei til å opparbeide seg erfaring på området. Det arbeides intensivt med å lage gode programmer og planer til alle deltakerne i kvalifiseringsprogrammet. Deltakere som per i dag ikke er i en arbeidsrettet aktivitet vil i løpet av svært kort tid aktivt bidra i en prosess som leder mot arbeid, eller skrives ut av programmet, for da å slippe andre til. Kvalifiseringsprogrammet er som sagt et program som kan skreddersys i forhold til den enkeltes livssituasjon, likevel er mange av KVP deltakerne på avklaringstiltak, oppfølgingstiltak, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, ordinære praksisplasser mm. I tillegg har vi blant annet hatt en på Brygga kultursal, en er på videregående utdanning. En av de mest spesielle historiene er at en av deltakerne har arbeidet med et vellykket forskningsprosjekt. Det at en KVP veileder hadde tro på vedkomne har vært en medvirkende årsak til at han nå søker patent på det forskningen har resultert i, og at vedkomne har etablert et firma. Etter at patentsøknaden er registrert vil bruker starte en prosess i forhold til å skaffe investorer. Vi har 35 deltagere pr dags dato, men skulle gjerne hatt det dobbelte. Rett ytelse Dette halvåret har vi arbeidet med å avklare mange brukere, og spesielt sett på gruppen år. Vi har inngått avtale med nevropsykolog Fredrik Farstad og forhåndsbestilt 15 avklaringer hos han høsten 2014, dette for å unngå lang ventetid når vi først henviser. Dette er utgifter som dekkes av staten. Til nå har vi 8 henvisninger inne av denne kvoten. I tillegg jobber vi med 31 brukere som er i forskjellige faser. Noen har blitt henvist i tiltak, noen går til/skal starte opp behandling og utredning og noen skal innhente nødvendig dokumentasjon. For høsten vil vi fortsette med henvisninger til nevropsykolog, og skal fokusere på gruppen unge, år. Vi ser dessverre at vi har en del langstidsmottakere i denne gruppa, og kommer til å samarbeide med veileder som har oppfølging på disse brukerne i dag. Bakgrunn for denne satsingen handler også om at vi ser flere saker hvor svake brukere har fått diagnosen lettere psykisk utviklingshemming. Dette gir rett til uføreytelse med ung ufør-tillegget. Av verktøyene vi bruker, ser vi at muligheten for å henvise til nevropsykolog er svært viktig. Her avdekkes det mye, og brukerne melder tilbake at de synes testsituasjonen var god til tross for at den er krevende. Vi avveier nøye hvilke brukere som bør henvises til slik test. Vi har også tilbud om samtale samme dag for å sikre at bruker møter til testen og for å skape en trygg ramme rundt situasjonen. Dette tror vi er noe av betingelsene som gjør at vi lykkes i dette arbeidet. Side 8 av 8 Side21

22 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Halvard Bø Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede Utsendte vedlegg Status Busterudgata Café I en e-post til kommunen datert 11.juli redegjorde driver av kafeteriaen i Busterudgata Eldresenter, Jørn Elisenberg, for en vanskelig økonomisk situasjon. I forkant av e-posten hadde kommunen mottatt opplysninger om at ansatte i kafeteriaen i Busterudgata Eldresenter ikke hadde fått utbetalt lønn/feriepenger som de hadde krav på. På denne bakgrunn ble det 16.juli avholdet et møte med Elisenberg hvor kommunalsjef Kenneth Johannessen og rådgiver Gina Brekke representerte kommunen. Elisenberg fikk i møtet en frist på 14 dager med å bringe forholdene i orden når det gjaldt utbetaling av lønn/feriepenger. I e-post datert 31.juli bekreftet Elisenberg at det var inngått avtaler med kafépersonalet om utbetaling av utestående lønn men med én måneds forsinkelse. Han sa samtidig opp kontrakten med Halden kommune om drift av kaféen i Busterudgata. Kommunen bekreftet i brev 6.august at kommunen hadde mottatt oppsigelsen og at en tok den til etterretning. Tidspunktet for driftsstans ble satt til 10.august. Etter dette har kommunen ikke hørt fra Elisenberg. To av de ansatte fortsatte å arbeide ved kaféen ut august og brukte tiden til å rydde og gjøre rent. Ved befaring i lokalene 29.august kunne en konstatere at kaféen og kjøkkenet var tilfredsstillende ryddet og rengjort. Samtidig overtok kommunen nøklene som de ansatte hadde tilgang på. Elisenberg har imidlertid lagret en god del varer og utstyr i en rekke rom i underetasjen. Han har skriftlig fått beskjed om å fjerne dette innen 30.september. Varer og utstyr som ikke er fjernet fra lokalene innen fristens utløp, vil bli fjernet av kommunen for Elisenbergs regning. Etter at kaféen ble stengt, har det vært gitt mulighet for lag og foreninger som tradisjonelt har holdt sine møter i lokalene på kveldstid, til å låne lokalene. De må da sørge for eventuell servering selv, samt rydde/rengjøre lokalene etter bruk. Halden kommune vil i løpet av høsten måtte ta stilling til hvorvidt kommunen fortsatt skal engasjere seg i driften av kaféen og på hvilken måte. Det vil i den forbindelse bli lagt fram en egen sak for politisk nivå hvor forskjellige alternativ vil bli vurdert. I påvente av en endelig Side22

23 avklaring på dette spørsmålet, ser en på muligheten for midlertidig drift av kaféen på samme vilkår som tidligere driver hadde i sin kontrakt med kommunen. I den forbindelse arrangeres en konkurranse hvor fire aktuelle cateringbedrifter gis mulighet til å legge inn tilbud på drift av kaféen. Brev med konkurransegrunnlag går ut til de fire bedriftene 22.september. Kontraktsperioden vil være 15.oktober 31.desember 2014 med mulighet for forlengelse for ytterligere 3 måneder. Videre framdrift Busterudgata Café og de tilbud som er knyttet til denne så som frisør, fotpleie og utleie av møtelokaler til diverse lag og foreninger utgjør helt opplagt et godt sosialt tilbud til mange eldre i området og i kommunen for øvrig. Tilbudet er ikke og skal heller ikke være et alternativ til vedtak om bistand til matombringing. Tiltaket er ikke et lovpålagt tilbud. Hvorvidt tiltaket skal videreføres på permanent basis, må baseres på dette vurdert opp mot kostnadene knyttet til tiltaket. Kostnadene består av to faktorer. For det første husleie til borettslaget fastlagt i en avtale som har en oppsigelsesfrist på 18 måneder. Denne betales i dag av kommunen og utgjør vel kr per år. For det andre utgifter til drift av kaféen. Dette har de siste år vært dekket av driver av kaféen, Driver har imidlertid hevdet at dette ikke er mulig ut fra dagens inntektsgrunnlag ved kaféen og dette er da også bakgrunnen for at han har sagt opp avtalen med kommunen. Dersom en bestemmer seg for å videreføre driften, må en derfor se på hvorvidt det er mulig å finne fram til en driftsform som gjør dette mulig. Side 2 av 2 Side23

24 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gina Anette Brekke Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Organisasjonsmodell helse- og omsorg Sammendrag av saken: Orientering om organisasjonsmodellen Kommunalavdeling helse og omsorg består i dag av; Enhet hjemmebaserte tjenester Dagens tre områder i enhet hjemmebaserte tjenester er løftet opp som selvstendige driftsenheter. Tidligere modell med enhetsleder for tre områder er avviklet. Enhetene er: - Enhet Hjemmesykepleie (og hjemmehjelp) 4 avdelinger - Enhet Omsorgsboliger - Søsterveien, Hagegata/ Vaterland, Brygga og Bergheim - Enhet Samlokaliserte boliger 17 samlokaliserte boliger Enhet Sykehjem Enheten består i dag av Halden helsehus (Halden sykehjem og Rehabiliteringsavdelingen), Solheim senter med dagsenter, Karrestad sykehjem og Karrestad eldresenter og Iddebo sykehjem. Det er igangsatte en egen prosess for å vurdere på hvilken måte en flatere struktur i enhet sykehjem kan organiseres. Enhet Basistjenester Familiens hus er i sin helhet overført til undervisning og oppvekst fra og med Rehabiliteringsavdelingen samt Solheim dagsenter for demens er lagt til Enhet Sykehjem. Funksjonene opprettholdes og rehabilitering som fagområde skal videreutvikles. Det igangsettes en prosess der Basistjenester vurderes mht. innhold, omfang og struktur. Det gjelder områdene Behandlende tjenester, Rus/psykiatri og Rehabilitering og aktivitet. Koordinerende fellestjenester Koordinerende fellestjenester samordnes/slås sammen med øvrig stab i helse og omsorg, samlokaliseres og får felles leder. Fysisk samlokalisering i 3 etg. i Rådhuset så snart bygningsarbeider der er ferdigstilt, anslagsvis ved årsskifte Side24

25 Egen prosess iverksettes for å klargjøre bemanning og detaljer i utformingen. Side 2 av 2 Side25

26 Helse & omsorg Kenneth Andre Johannessen S tab Gina Brekke Arild Børstad Hjemm esykepleie Jeroen de W it Samlokaliserte boliger Linda Sannes Bakstad O m sorgsboliger Jeroen de W it (konst) Instutisjonstjenester Inger L Olsen Basistjenester tjenester Halvard Bø Koordinerende fellestjeneste Marianne Haakestad (konst) M erkantile S entrum Idd Berg Rokke Hjem m ehjelpstj M erkantile M erkantile Ulvås/Frøyasv/Atomv Isebakke/Kvartetten/Opalvn Rådyrfaret/S venskegt/g rønlivn Eklundv/Niels Stubsgt/Friggsv Kvartsvn/S østervn/kom m andantvn O s-tunet Glenne bolig Am b.m iljøarbeiderteam S østerveien Bergheim Brygga V aterland/hagegata M erkantil/s tab Om rådeleder Halden sykehjem 4 avdelinger Iddebo Sykehjem 2 avdelinger - Korttid og langtid Karrestad 2 avdelinger - Eldrestr og sykehjem Solheim senter 5 avdelinger Dagsenter Behandlende tjenester Fastl, komm unel, legev, fengselshelse, sykehjem sl, helsestasjonsl, miljørettet helsev Psykisk helse/rus Psyk.team, oppfølginstj rus, K onglelundvn, A ktivitetsstr Rehabilitering og aktivitet Priv fysio, fysio, ergo hj.m iddelsentr, B åstadlundsyst M erkantile Kartleggingsteam S aksbehandling A vlastning, Husbank Om sorgslønn, vederl, B P A, støttekontakt Koordinering P asientkoord M eldingsutveksling Indviduell pl, kompet Side26

27 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: H / Halvard Bø Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Utsendte vedlegg 1 Beskrivelse Enkel utbedring BRA-veien 64 Ikke utsendte vedlegg Enkel utbedring BRA-veien 64 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Områdeleder Ann-Sofie Næss Sammendrag av saken: BRA-veien 64 huser i dag en avdeling av Båstadlund dagsenter. Gjennom internkontrollen er det over år påpekt en rekke mangler og problemer ved bygningsmassen. Også lokalene ved Asak skole som har huset en annen avdeling av dagsenteret siden brannen på Båstadlund, har bygningsmessige utfordringer. For å sikre en midlertidig utbedring av forholdene på de to stedene i påvente av en permanent løsning for dagsenteret, er det i budsjettet for 2014 satt av kr i investeringsmidler. Midlene skal benyttes «til oppgradering av nåværende bygningsmasse». Det legges med dette fram en plan for en enkel utbedring av BRA-veien 64 som imøtekommer de mest presserende problemene. Utbedringene, samt anskaffelse av nødvendig utstyr beløper seg til kr inkl. mva. Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å iverksette utbedring/oppgradering av Båstadlund dagsenters avdeling i BRA-veien 64 i tråd med de planer som er redegjort for i saksutredningen og i vedlagte beskrivelse. Side27

28 Saksutredning: Bakgrunn BRA-veien 64 huser i dag en avdeling av Båstadlund dagsenter. Avdelingen var tenkt overflyttet til det planlagte nye Båstadlund dagsenter når dette stod ferdig. Som kjent har dette dratt ut i tid og byggeplanene er nå utsatt på grunn av kommunens økonomi. Avdeling BRA-veien har i dag 17 brukere. Dette er de svakeste brukerne, flere sitter i rullestol og flere har behov for tilgang til stellerom og dusj, samt tekniske hjelpemidler som bl.a. takheis og stellebord. Det er p.t. ikke mulig å gi de et tilfredsstillende tilbud, da bygget ikke er tilrettelagt for denne brukergruppa. Bygget er generelt svært nedslitt. Gjennom internkontrollen er det over år påpekt en rekke mangler og problemer ved bygningsmassen, bl. a. problemer med temperaturreguleringen (varmt om sommeren, kaldt om vinteren), vanskelig stellesituasjon, manglende bøttekott, vanskelig tilgjengelighet. Også lokalene ved Asak skole som har huset en annen avdeling av dagsenteret siden brannen på Båstadlund, har bygningsmessige utfordringer. For å sikre en midlertidig utbedring av forholdene på de to stedene i påvente av en permanent løsning for dagsenteret, er det i budsjettet for 2014 vedtatt av Kommunestyret 8.mai i år og i ettertid godkjent av Fylkesmannen satt av kr i investeringsmidler. Midlene skal benyttes «til oppgradering av nåværende bygningsmasse». Det legges med dette fram en plan for en enkel utbedring av BRA-veien 64 som imøtekommer problemene med bygningsmassen påpekt ovenfor. En vil i en senere sak komme tilbake til nødvendige utbedringer/oppgraderinger ved Asak skole. Enkel utbedring av BRA-veien 64 Ledelsen i område rehabilitering og aktivitet/båstadlund dagsenter har i samarbeid med de ansatte, arkitekt Ole Jørgen Moth og fagkoordinator Frank Nordli gjennomført en tilstandsvurdering av bygningsmassen, for å se på hvilke utbedringer som er helt nødvendig. På bakgrunn av denne har Moth utarbeidet en beskrivelse av hva som må gjøres. Beskrivelsen, samt tegning på nytt stellerom, ligger vedlagt. Det foreslås følgende utbedringer/tilrettelegginger: omgjøring av et kontor til et stellerom/bad; stellerommet må inneholde toalett, dusj, vaskereservant (tilpasset rullestol), vaskemaskin/tørketrommel, stellebenk, dusjstol installere bøttekott i tidligere bad 3 nye vinduer med solskjerming i felles oppholdsrom ny verandadør med dørautomatikk (inngang for de med rullestol) nytt gulvbelegg i felles oppholdsrom og vestibyle male tak og vegger i felles oppholdsrom, trappeoppgang og andre slitte flater varmepumper med kjøling varmeovn over inngangsdør mot hagen heve gangvei ute fram til rullestolrampe, samt asfaltere denne ny elektrisk kurs Utbedringene er av Frank Nordli og Ole Jørgen Moth beregnet til å beløpe seg til kr inkl. mva. Videre må det anskaffes følgende utstyr: Side28