Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00. Styret for Miljø og Utvikling Kommunestyresalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Styret for Miljø og Utvikling Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes på tlf til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 109/07 Fotballhall PS 110/07 Masseuttak på Akkarfjordneset 1.gangs behandling PS 111/07 Planprogram Slettnes PS 112/07 Forlenget frist på dele og byggeforbud PS 113/07 Veiledning for belysning og lysskilt PS 114/07 Søknad om tillatelse til bygging av hytte i Sandvika på Sørøya PS 115/07 Søknad om dispensasjon fra parkeringsvedtekter og sentrumsplanen. PS 116/07 Kommuneplanens arealdel. Utkast til planprogram og varsel om planoppstart. PS 117/07 Klage på rivingsvedtak i Gammelveien 11 PS 118/07 Klage på vedtak om ulovlig uttak av masser på eiendommen gnr. 19 bnr. 9 verd Kvalfjorden i Forsøl PS 119/07 Gebyrgrunnlag Vann PS 120/07 Gebyrgrunnlag Avløp PS 121/07 Gebyrgrunnlag Renovasjon PS 122/07 Gebyr- og avgiftsregulativ 2008 PS 123/07 Budsjett Økonomiplan PS 124/07 Godkjenning av protokoll PS 125/07 Prosessplan for "Nye Fuglenes" Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus, Storgata kommunehus servicekontoret, Hammerfest bibliotek samt kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Jarle Edvardsen leder

2 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Kaj Gunnar Dahl Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: D11 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 078/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /07 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: - Hammerfest Nye Stadion, PS 062/06 - Kartskisse - Brev fra Hammerfest Fotballklubb, Indrefjord IL og Hif/Stein Saksdokumenter ikke vedlagt: - Illustrasjoner er under utarbeidelse Sak: Fotballhall I. Saken gjelder: Kommunestyret vedtok (PS 062/06) at administrasjonen skulle arbeide videre med revidert idéskisse for Hammerfest nye stadion. Dette ble gjort, og byggeprogram ble vedtatt av formannskapet i februar I forbindelse forprosjektet ble det våren 2007 gjennomført anbudskonkurranse og engasjement av arkitekt, samtidig som administrasjonen gjennomførte utlysning av anbudskonkurranse for prosjekteringen av øvrige fag. Formannskapet (PS 115/07) vedtok deretter 30. august oppstart av utredning om bygging av fotballhall (overtrykkshall) for trening og spill av fotball innenfor de anleggskrav som gjelder for 1. og 2. divisjon. I samme sak ble anbudsprosess for prosjekteringen av Hammerfest nye stadion utsatt, og denne sak om fotballhall må sees i sammenheng med behovet for en avklaring om et eventuelt videre arbeid med prosjektet Hammerfest nye stadion. II. Sakens bakgrunn og fakta: En arbeidsgruppe har arbeidet med utredningen om fotballhall, og denne har bestått av byggeprosjektsjef Alf Sakshaug, sektorleder Kaj G Dahl, virksomhetsleder idrett Svein Tore Paulsen og Knut Andreassen (for idrettsrådet). Firmaet Ipas as i Narvik har vært engasjert som konsulent, og bistått administrasjonen i utredningen og utarbeidelse av kostnadskalkyle. Sweco Grøner har utarbeidet kalkyler for tomtekostnader, samt generelle vurderinger for et av lokaliseringsalternativene.

3 En har i utredningen belyst følgende forhold; - generelt om overtrykkshaller - andre halltyper - bruk av slike haller i norsk toppfotball - estetikk knyttet til fotballhaller - lokaliseringsalternativer - investeringskalkyle basert på et lokaliseringsalternativ - driftskostnader og driftsinntekter - generelle vurderinger og konklusjon III. Rådmannens vurdering: Overtrykkshaller Overtrykkshaller er i seg selv ikke veldig utbredt i Norge, selv om de finnes i varianter som tennis- og fotballhaller også her. Hallene i seg selv er spesielle ved at konstruksjonen har pneumatisk bæring, som vil si at taket bestående av PVC-duk holdes opp av overtrykket i hallen. I store deler av Europa og Nord Amerika er derimot disse hallene utbredte, også i områder med samme eller verre klimatiske forhold som vi har i Hammerfest. Levetid på PVC duken på disse hallene er i dag 40 år, og etter hvert som produktkvaliteten er blitt vesentlig forbedret de siste 10 årene har også garantitidene på duk og maskineri blitt vesentlig forlenget. Det er pr i dag to produsenter på markedet som har leverer store overtrykkshaller til fotball, og dette er Yeadon (Canada) og Duol (EU). Begge disse leverer haller til Norge, og har lokal representasjon her i landet. Begge produsentene har levert store fotballhaller i områder med utfordrende klima, slik som Alaska og Sibir, og begge aktørene opplyser at de betrakter det som helt uproblematisk å ha overtrykkshall i Hammerfest. Norges fotballforbund og anleggssjef Ole Myhrvold har inspisert flere haller og halltyper i Europa, Asia og Nord Amerika, og tilbakemeldingen fra NFF er at overtrykkshall er et veldig godt alternativ som kamparena selv i norsk toppfotball. Dette gjelder spesielt for de deler av Norge som har utfordrende klimatiske forhold, slik de er blant annet i Hammerfest. Det er videre slik at disse hallene uproblematisk vil kunne godkjennes for spill i 1. og 2. divisjon, så fremt en følger de generelle krav som gjelder for slike anlegg. Det finnes i dag to overtrykkshaller for fotball i Norge, i henholdsvis Trondheim (Abrahallen) og Raufoss (Raufosshallen). Begge disse hallene er av gammel generasjon, og er ikke representative for de produkter som er på markedet i dag. Pr idag er to slike haller under planlegging i Fauske og Mo i Rana, og disse er forventet ferdigstilt sommeren Andre halltyper Basert på de faste kostnadene (grunnarbeider, servicebygg, kunstgress og lignende) i kalkylen, kan en lettere sammenligne kostnader på overtrykkshall kontra hall med bæring av stål- eller tredragere. Basert på siste kjente hallprosjekter, samt opplysninger fra aktører i markedet, kan en anta at kostnader for alternative hallkonstruksjoner vil være slik; - Hall i pvc duk konstruert med tradisjonell bæring av stål; kan kalkuleres til +25 mill kr mer sammenlignet med kalkyle for overtrykkshall. Samme uttelling på spillemidler som overtrykkshall. Har samme estetiske utfordringer som overtrykkshaller.

4 - Tradisjonell hall i betong, stål og sandwich elementer (som Hammerfesthallen og Finnmarkshallen); noe vanskeligere å beregne. Siste kjente prosjekt er hall bygget i Lillestrøm (av Peab), ferdigstilt 1. oktober 2007, sluttkostnad mill kr inkl mva, uten servicebygg (+11,5 mill kr). Det antas å ha vært lavere kostnader på grunnarbeid enn det kalkyle for overtrykkshall ved Drikkevannet viser. Blåbyhallen i Sortland (av Skanska) ble ferdigstilt februar 2007, og denne er delvis sammenlignbar med behovene i Hammerfest. Her var prosjektkostnaden 87 mill kr. Tradisjonell hall antas å kunne kalkuleres +40 mill kr sammenlignet med kalkyle for overtrykkshall. Gir normalt 3 mill kr ekstra i spillemidler, og tilfredsstiller de estetiske krav fastsatt av kirke- og kulturdepartementet for full uttelling av spillemidler. Estetikk Fotballhaller i seg selv er store og ruvende bygg, noe som kan være en utfordring sett i forhold til estetiske hensyn. Overtrykkshaller er ikke godkjent for spillemidler slik tradisjonelle haller i stål og betong er. Dette fordi det er egne krav til estetikk for idrettsanlegg som skal få full uttelling av spillemidler. Samme begrunnelse gjelder for at en heller ikke får spillemidler til såkalte PVC- dukhaller, som består av tradisjonell stålkonstruksjon med dukvegger og duktak. Felles for både duk- og overtrykkshaller er at de kostnadsmessig er langt billigere å anskaffe framfor tradisjonelle bygg i stål og betong. Dukhaller finnes i mange varianter, og bare i Nord Norge er det de senere år satt opp tre fotballhaller av duk, med syverbane slik Hammerfesthallen har (60x40 meter). En vil få spillemidler til spilleflate, servicebygg og tilsvarende på ordnær måte, slik at den reelle differanse i spillemidler er om lag 3 mill kr. Normalt uttelling i spillemidler for fullskala fotballhall i dukhaller er 5-6 mill kr, mens en fullskala hall godkjent for spillemidler normalt mottar 8-9 mill kr. Plassering av slike fotballhaller er en utfordring, da dimensjonene kan få stor innvirkning på nærmiljøet. Hallenes størrelse, og ikke minst høyde, medfører at en for eksempel må ta hensyn til at hallen ikke skyggelegger boligområder. Videre er de store dimensjonene med på påvirke et nærmiljø, noe som i seg selv medfører begrensning av hvor man kan plassere slike haller. Arbeidsgruppen har hatt et spesielt fokus på spørsmålet omkring estetikken på slike anlegg, og ved valg av mulig plassering må en ta spesielt hensyn til dette spørsmålet. Det er absolutt mulig å gjøre grep for å sikre at også en overtrykkshall eller annen type hall får et forbedret utseende, og ved en mulig bygging av hall i Hammerfest bør en bestrebe seg å dra nytte av de prosjekter som med hell har forbedret det estetiske uttrykket på slike haller. Dette kan blant annet gjøres ved å bruke glassfasader, panoramavinduer, samt designe inngangsparti med hensikt å få anlegget til å se innbydende ut. Lokaliseringsalternativer Det er sett nærmere på flere mulige plasseringsalternativer for en mulig fremtidig fotballhall. Dette har vært Fjordadalen, Breidablikk stadion, område ved kryss Forsølveien- Finnmarksveien på øvre del av Prærien, samt område ved Drikkevannet på Prærien. Fjordadalen vurderes som uaktuell på bakgrunn av at mulig plassering er i et område definert med høy rasfare. Det er videre slik at området er vurdert mer egnet til andre formål. Breidablikk stadion som lokaliseringsalternativ er vurdert, dog ikke kalkulert. Det er grunn til å anta at en plassering her ville vært det kostnadsmessige gunstigste, blant annet fordi det

5 meste av arealbehovet allerede er opparbeidet. Det ville også vært mulig med reduserte prosjektkostnader ved å nyttiggjøre garderobekapasiteten i Breidablikkhallen. Bakdelen med denne plasseringen er at en da fortsatt bare vil ha én fullskala fotballflate i Hammerfest, noe som alene ikke er tilstrekkelig til å dekke behovene for trenings- og kamparenaer. En lokalisering på Breidablikk ville fordret investering i ny bane i full størrelse et annet sted for å sikre nødvendig kapasitet for trenings- og kamparena for fotballen i Hammerfest. Videre er det ikke uproblematisk at et viktig uteareal for skole og nærmiljø ikke ville vært tilgjengelig på samme måte som det er i dag. Området forøvrig har allerede høy trafikkbelastning som følge av skole, legesenter og barnehager i samme område, og en ville måtte påregne utfordringer knyttet til utvidelse av parkeringskapasitet og veiforbindelser til og rundt området. Det er to områder i øvre deler av Prærien som har nødvendige arealer til å romme en fotballhall, blant annet i området sørvest for krysset Finnmarksveien - Forsølveien. En har ikke vurdert området tilstrekkelig til å fastslå områdets egnethet til å romme en fotballhall. Kostnadsmessig kan en anta at tomtekostnadene vil være noe høyere enn ved lokalisering ved Drikkevannet, da en del av området ligger i myr. Omfanget av masseutskifting vil eventuelt måtte kalkuleres nærmere. Det kan antas at en slik plassering kan være i konflikt med innflygingstrasé for Hammerfest lufthavn, og en venter på nærmere avklaring fra Avinor om det er et potensielt problem. Hallens størrelse gjør at en må være oppmerksom på påvirkning av sol forholdene i boligområdene i og rundt Neptunsvei. Videre er dette området relativt åpent og flatt, noe som vil forsterke hallens visuelle dimensjon. En nærmere vurdering av plassering på dette området vil fordre ytterligere belysning av disse momentene. Mellom Storvatnet (bedre kjent som Drikkevannet) og industriområde ved Forsølveien (FV 391) er det i dag et område som er tilstrekkelig stort til å romme en fullskala fotballhall, samt all nødvendig infrastruktur som veier og parkering. Se eget kartutsnitt over området. Det ble i 2006 startet arbeid med reguleringsplan for området med hensikt å utnytte området til industriformål, men dette arbeidet ble ikke fullført blant annet fordi beboere i området ikke ønsket industriformål så nært bebyggelsen i felt 4 og 6. Hammerfest kommune er grunneier for de arealer en mulig fotballhall ved Drikkevannet vil berøre, noe som da ikke medfører kostnader for kjøp av grunn. Forut for en eventuell etablering av hall her må området reguleres. En mulig fremtidig fotballhall kan plasseres ved Forsølveien (Fylkesvei 391), i tomt mellom Drikkevannet og industriområde. En har i denne utredning utarbeidet kalkyle basert på nettopp dette alternativet. En plassering her vurderes som akseptabel fordi; - hallens visuelle dimensjon vil dempes betraktelig ved at den ligger ved foten av et større fjell - hallen kan her bygges ned i terrenget, og visuelt oppleves som mindre, ved at den vil ligge mellom fjell og en oppbygd vei (FV 391). - en plassering her vil neppe berøre sol forholdene i nærmiljøet, da fjellet i øst vil skygge for solen før hallen gjør det. - arealet er stort nok til å inkludere hall, veier og parkeringsanlegg, med direkte tilknytning til fylkesvei. - Området har allerede etablert gang- og sykkelsti, og trafikkbelastningen er relativt liten. - Bydelen Fuglenes/Prærien har pr i dag ingen fotballbaner i akseptabel tilstand, og en plassering her vil være med på å sikre at alle større bydeler får fullskala

6 fotballanlegg. (Rypefjord- Breidablikk stadion, Sentrum/Baksalen Hammerfest stadion, Fuglenes/Prærien ny fotballhall). - Avinor har bekreftet at en plassering her ikke kommer i konflikt med innflygingstrasé eller plassering av lufthavnens utstyr. Investeringskalkyle Der er kalkulert en overtrykkshall i størrelse 140x90x26 meter, noe som er tilstrekkelig til å romme fullskala fotballbane med sikkerhetssoner, tribuneanlegg, oppvarmingssoner, samt serviceanlegg på 770 m2. All dimensjonering har tatt høyde for de krav som gjelder for spill i 1. og 2. divisjon. Kalkylen tar høyde for en hall dimensjonert etter norsk og europeisk standard. Det er tatt med 800 lux belysning, i tråd med NFF krav, som kan soneinndeles og reguleres. Det er kalkulert kunstgress som gir FIFA 2-star sertifisering, med miljøvennlig termoplast som fyllmasse. Forøvrig er resultattavle, lydanlegg, mål, og nettskillevegger medtatt. Servicebygget rommer alle nødvendige fasiliteter som er anleggskrav for 1. og 2. divisjon, og det er mulig å utvide dette til også inkludere møterom, kafé og lignende i en eventuell senere bygd 2. etasje. Tribuneanlegget er dimensjonert til 1000 sitteplasser, i tråd med krav for 1. divisjon. 1) Komplett overtrykkshall, 140x90x26 meter, varmeanlegg, luftbehandling, nød aggregat, inntil 800 lux lys, rømningskapasitet på personer. 2) Sokkel, betongfundament for hall ) Baneoppbygging, forsterkningslag, bærelag og avretting ) Kunstgress, FIFA 2-star med gummipad ) Nett, skillevegger, lydanlegg, resultattavle ) Demonterbar ståltribune 1000 sitteplasser, FIFA godkjente stoler ) Innvendig servicebygg, 770 m ) Grunnarbeider/tomtekostnader/kommunaltekniske anlegg ) Marginer og reserver Spesielle kostnader - merverdiavgift Sum investeringskalkyle Kr Følgende inntekter følger fotballhall: - Spillemidler: kr Momskompensasjon : kr Nettokostnad fotballhall kr Kalkylens innhold: 1) Komplett overtrykkshall. Inkluderer varmeanlegg, luftbehandlingsanlegg, nød aggregat, inntil 800 lux lys med sone- og nivåregulering, rømningskapasitet på personer. Kalkyle i henhold til veiledende priser. 2) Sokkel. Overtrykkshaller forankres i ringmur av betong, dimensjonert etter hallens størrelse, kalkyle etter oppgitt hallstørrelse og dagens enhetspriser 3) Toppdekke og avretting på ferdig opparbeidet tomt, kalkyle etter dagens enhetspriser 4) Kunstgress, Fifa 2-star sertifisert med gummipad, kalkyle i henhold til veiledende priser 5) Diverse innhold i hall, etter veiledende priser

7 6) Demonterbar ståltribune i henhold til krav for spill i 1. divisjon, kalkyle i henhold til veiledende priser. Mulighet til besparelse ved å bruke eksisterende tribune anskaffet sommer 2007 (294 seter), med eventuell utvidelse/supplerende anskaffelse av samme tribunetype. 7) Innvendig servicebygg med garderober, lagerrom, fellesfasiliteter, publikumsfasiliteter, kalkulert etter dagens enhetspriser. Kan utvides, eksempelvis i et trinn 2, til å romme en 2. etasje med kaféarealer, fellesarealer m.m. Kostnad for en 2. etasje er av Ipas as kalkulert til kr eksklusive mva. Mulighet for besparelser ved kjøp av pre-fabrikerte servicebygg, som hall-leverandører er tilbydere av. 8) Kostnadskalkyle utarbeidet av Sweco Grøner. Inkluderer alle kostnader til infrastruktur og kommunaltekniske anlegg, som opparbeidelse av tomt, veier, parkering for 100 kjøretøyer, gatebelysning, grøfter, VA-infrastruktur og alle tilhørende poster. 9) Marginer og reserver er beregnet med 20 % av enhetspriser til punkt 8 (grunnarbeider/tomtekostnader), og 10 % på postene i punkt 1-7, da disse prisene er å betrakte som veiledende i markedet. Tomt og grunnarbeid Sweco Grøner har vurdert området og kalkulert tomtekostnader. Det foreslås lokal massebalanse, ved masseuttak og fyllinger i området. Sweco Grøner foreslår at en enten lager en flat fylling som hallen bygges på, samt tilstøtene vei og parkeringsarealer, eller at en i en del av sørvestre ende av hall bygger en underetasje. Dette i stedet for å ha 6 meter høy fylling på den sørvestre del av tomten, hvor fyllingen i seg selv utgjør en vesentlig kostnad. Underetasjen kan konstrueres som en åpen løsning i betong, og som ved senere behov kan lukkes igjen og nyttes ulike formål. Dette arealer kan benyttes til blant annet parkering, noe som medfører redusert arealbehov, grunnarbeid, herunder masseuttak og fyllinger. Det er naturlig at en tilstreber seg på å begrense arealbehovet slik at friområdet rundt Drikkevannet kan bestå i den utstrekning det er mulig, og at en da i en eventuell fremtidig prosjekteringsfase nærmere utreder løsningen med arealer til blant annet parkering under hallen. Ved nordøstlig ende av Drikkevannet er det i dag anlagt en badeplass, og det bør ved eventuell framtidig lokalisering av hall i dette området bestrebes å ivareta denne badeplassen. Parkeringsarealer og tilgang til garderobefasiliteter er noe som vil forbedre tilbudet, samt at badeplassen kan utvikles videre ved å bygge badebrygge, utvide arealene med sandgrunn og lignende. I en eventuell fremtidig prosjekteringsfase bør dette momentet belyses nærmere. Sett i sammenheng med kalkylen på tilsvarende arbeider på Hammerfest nye stadion, som har et større omfang, er tomtekostnadene der kalkulert lavere enn tilsvarende kalkyle i denne idéskissen. Dette henger sammen med en pris økningen som har skjedd for denne type oppdrag siden kalkyle for Hammerfest nye stadion ble utarbeidet våren Kalkylen som Sweco Grøner har utført (pr november 2007) for hall ved Drikkevannet er basert på de siste gjeldende priser lokalt i Hammerfest, slik at en kan anta at de vil ha validitet en viss tid. En sammenligning av kalkylene for Hammerfest Nye Stadion kontra denne idéskissen blir således ikke reell, da kalkyle for tomtekostnader på Hammerfest nye stadion neppe kan betraktes som reelle pr i dag. Driftskostnader Energikostnadene er av Ipas as beregnet til kr årlig, med en innetemperatur på 10 grader i perioden til Det må poengteres at drift av slike haller krever et nøye

8 fokus på energiøkonomisering, herunder luftgjenvinning, belysningsomfang for ulike aktiviteter, samt muligheter knytte til andre energikilder enn olje- og strømfyring. Alle tekniske SD- innretninger er medregnet i kalkyle. Dette leveres normalt som komplett installasjon fra hall-leverandør, da maskineriet i seg selv er konstruksjonens vitale del og er tilpasset den enkelte halls dimensjon og konstruksjon. En har i beregning av driftskostnader tatt høyde for at administrasjon av hall utføres innen eksisterende rammer i administrasjon i sektor for kultur og idrett, og at driftsbetjening av hall sees i sammenheng med øvrige haller og anlegg som sektoren har driftsansvaret for. Energi/fyringskostnader Renhold: Driftsbetjening: Andre kostnader: Årlige driftskostnader kr kr kr kr kr Driftsinntekter En fotballhall vil kunne generere økte inntekter, og det må sees i sammenheng med eksisterende kapasitet i Hammerfesthallen og øvrige anlegg. En har derfor sett på mulig økt inntjening med ved alle haller samlet, og da lagt til grunn en forutsetning at deler av dagens fotballhall i Hammerfesthallen på sikt bygges om til turnhall, samt at en tilrettelegger for andre idretter på resterende del, kombinert med 5 er bane(r) for fotball. Administrasjonen har sammen med daglig ledelse i Halldrift as gjennomgått eksisterende inntekter i Hammerfesthallen, og kalkulert hvordan det samlede inntektsbildet kan bli ved etablering av ny fotballhall og eventuell ombygging til turnhall i Hammerfesthallen. Det fremmes egen sak om overtakelse av aksjeandelen til Turi Prosjekter as i Halldrift as, med siktemål å kunne drive Hammerfesthallen som ordinær kommunal hall, som også åpner muligheten for realisering av en mulig fremtidig turnhall i Hammerfesthallen. Det er videre drøftet med Hammerfest fotballklubb, som største leietaker, deres aktivitetsnivå for trening, kamp og turneringer i en mulig fremtidig fotballhall. Basert på de vurderinger som er gjort er det et forsiktig anslag å kunne slå fast at ny fotballhall vil kunne generere merinntekter på 1,2 mill kr i forhold til det Hammerfesthallen og øvrige haller gir i dag. Det betyr at etablering av hall ikke medfører økte driftskostnader, da merinntektene utgjør det samme som økte driftskostnader. Følgende kalkuleringer er lagt til grunn for denne inntektsberegningen; Hammerfesthallen pr i dag Totalt ved ny fotballhall Hammerfest Fotballklubb Hammerfest Fotballklubb treninger Seriekamper Treningskamper Turneringer Finnmark Fotballkrets Sone- og kretssamlinger HF innebandy

9 Trening Seriespill Hif/Stein Damelag FIK Stein Friidrett trening/konkurranser Mosjon/bredde Bedriftsidrettslag - flerbrukshaller Bedriftsidrettslag - fotball Uavhengige mosjonsgrupper Friskis og svettis Utleie dagtid bedrift/skole m.m Kommersiell utleie næringsliv, sponsoravtaler Barentskonferansen Handelsmesser Julebord/firmafester Konserter Marked Russearrangement Sponsoravtaler Andre inntekter Salg av navnerettigheter TOTALT En inntektsøkning på 1,2 mill kr inkluderer det omfang av dagens etterspørsel fra betalbar utleie, som med dagens kapasitetsproblemer ikke kan leies ut. Eksempelvis har dagens Hammerfesthall søknader på 90 t/u, mens det er kapasitet til utleie av 45 t/u. I tillegg er kapasiteten sprengt i de ordinære kommunale haller, noe som i stor grad er en begrensende faktor for all idrett og fysisk aktivitet i Hammerfest. En ny fotballhall generer ledig kapasitet i alle kommunale idrettshaller som det i dag er etterspørsel av, og som da medfører økte leieinntekter. Det er videre grunn til å anta at det ved etablering av en ny fotballhall ville vært mulig å selge navnerettighetene til hallen. De fleste større idrettsanlegg som bygges i dag selger navnerettigheter til kommersielle aktører. Det mest nærliggende eksemplet er hallprosjektet i Fauske, hvor FK Fauske Sprint i mai 2007 solgte navnerettighetene til SKS (Saltdal Kraft Samband), derav navnet SKS-hallen. Avtalen har et omfang på 1 mill kr hver år i 10 år, totalt 10 millioner kroner. Det er absolutt realistisk å etablere tilsvarende avtale for en fotballhall i Hammerfest, selv om det nødvendigvis ikke kan oppnås samme avtaleomfang som i Fauske. De sonderinger som er gjort i Hammerfest har dog vært meget positive, og det anses som realistisk å kunne kalkulere med kr årlig for salg av navnerettigheter til kommersiell aktør.

10 I kalkulert merinntekt på 1,2 mill kr har man også tatt høyde for inntektsbortfall i dagens Hammerfesthall ved at fotballaktivitetene primært legges til ny fotballhall, samt at utleievirksomheten i Hammerfesthallen i stor grad blir til ikke-betalbar utleie (gratis for barn/unge under 20 år). I forhold til inntektsberegning i en ny fotballhall, og også Hammerfesthallen og øvrige haller, må en være spesielt oppmerksom på at verdien de gratistimer som gis er meget stor, og en kan derfor ikke sammenligne inntjeningsgrunnlaget for Hammerfest kommune med kommersielle fotballhaller. Hammerfest kommune gir et svært stort bidrag til fysisk aktivitet for barn og unge, ved at kommunen har gratis hall-leie for trening for barn og unge under 20 år. Dersom all aktivitet hadde vært betalbar, kunne investeringer og drift av både fotballhall og turnhall i stor grad vært selvfinansierende. Andre potensielle inntekter I tråd med anbefalingene fra Sweco Grøner bør en vurdere nærmere å utnytte deler av den naturlige hellingen i grunnen til å bygge en underetasje i sørvestre kortende av en hall. Halvparten av hallen utgjør m2, noe som er tilstrekkelig til å romme parkering for 100 biler (2.000 m2), servicebygg (770 m2) og lagringsarealer (500 m2), og fortsatt ha m2 areal som kan nyttiggjøres til andre formål. En bør kunne undersøke nærmere interesse for å utnytte et slik areal eksempelvis til næringsformål. Konklusjoner Overnevnte kostnadskalkyle viser seg å skille seg lite fra tilsvarende kostnadskalkyle for Hammerfest Nye stadion. Når en i tillegg tar høyde for at kalkyle for tomtekostnad på Hammerfest Nye stadion neppe er valid i dag, må en gjøre seg opp noen vurderinger om hensiktsmessigheten ved fortsettelse av anbudsprosess og videre arbeid i prosjektet Hammerfest nye stadion. Rådmannen foreslår derfor at prosjektet Hammerfest nye stadion avsluttes uten å gjennomføres. Basert på gjeldende investeringskalkyler, administrasjonens samlede vurderinger, samt tilbakemeldingene fra idretten, er det hevet over enhver tvil om at fotballhall fremstår som et langt bedre alternativ enn prosjektet Hammerfest nye stadion. En hall generer inntekter, og i dette tilfellet viser utredningen at hall ikke medfører økte driftskostnader, da forventede leieinntekter tilsvarer de økte kostnadene. Et utendørs anlegg generer svært lite inntekter, samtidig som driftskostnadene er betydelige, blant annet til snøbrøyting og drift av undervarme. Utendørs anlegg gir en netto driftskostnad som man ikke vil få ved valg av fotballhall. En bør derfor skrinlegge prosjektet Hammerfest Nye Stadion, og ha som siktemål å etablere fotballhall. Prosjekteringsmidler for ny fotballhall foreslås innarbeidet i økonomiplanperioden For Hammerfest stadion vil det ved eventuell etablering av fotballhall fortsatt være et behov for rehabilitering eller nybygg av serviceanlegg, og planleggingsmidler til dette foreslår administrasjonen innarbeidet økonomiplanperioden Det foreslås videre etablering av treningsdekke av kunstgress på 60x40m på grusbanen ved Hammerfest stadion. Dette for å sikre nødvendige treningsarealer totalt sett i Hammerfest, samt sikre bydelen Baksalen/ Sentrum en aktivitetsflate med akseptabelt underlag. Investeringen er innarbeidet i administrasjonens forslag til budsjett for 2008.

11 IV. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at investeringsprosjektet Hammerfest Nye stadion avsluttes uten å gjennomføres. Kommunestyret tar idéskisse og kostnadskalkyle for fotballhall ved Drikkevannet til orientering. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Kaj G Dahl Sektorleder kultur og idrett

12 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Kurt Harry Johnsen Dok. offentlig: Klageadgang: X Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: x Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: x Ja Nei Saksnr: 02/ Arkivnr.: K53 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/07 Styret for Miljø og Utvikling Saksdokumenter vedlagt: Forslag til reguleringsplan, planbeskrivelse og -bestemmelser Merknader i forbindelse med oppstartsvarsel: - fra Statens veivesen datert fra Fylkesmannen i Finnmark datert fra beboerne i Bekkeli datert fra Bergvesenet datert fra Sametinget datert fra Reindriftsforvaltningen datert (innsigelsesvarsel) - fra Finnmark Fylkeskommune datert (uttalelse etter befaring) Saksdokumenter ikke vedlagt: Støyrapport fra Ingeniørselskapet Sinus AS og kopier av tidligere behandlinger i MU Sak: Masseuttak på Akkarfjordneset 1.gangs behandling I. Saken gjelder: Maskinentreprenørfirmaet Viggo Eriksen AS har fremmet privat reguleringsplan for åpning av nytt masseuttak på eiendommen Gnr. 15, Bnr. 9. som ligger i Akkarfjordsvingen. Eiendommen er privateid og søkeren har innhentet tillatelse til å drive på eiendommen. Firmaet driver i dag et masseuttak i Indrefjorddalen, som de bare har tidsbegrenset tilgang til, og det er derfor nødvendig for dem å etablere et nytt uttak om de skal fortsette med denne delen av sin virksomhet. II. Sakens bakgrunn og fakta: Saken har versert i flere år, og ble først fremmet for MU i 2002, som i møte vedtok følgende:

13 Styret for miljø og utvikling (MU) stiller seg i utgangspunktet positiv til etablering av et masseuttak i Akkarfjordsvingen, området mellom Bekkeli og Lille Akkarfjord. Det må utarbeides en privat reguleringsplan for området. Hvorvidt MU vil stille seg positiv til en slik plan, avhenger av de løsninger som velges, blant annet i forhold til omkringliggende bebyggelser og natur. I forbindelse med planarbeidet må krav til konsekvensutredning avklares og eventuelt oppfylles. Det forutsettes tett dialog med Statens vegvesen i planarbeidet. Forslaget til reguleringsplan ble så den fremlagt for 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker. Med dette planforslaget var det fremlagt en planbeskrivelse som inneholdt planforslag og driftsplan, samt en rapport fra Ingeniørfirmaet Sinus AS, hvor det ble vurdert støymessige konsekvenser for det planlagte pukkverket/masseuttaket. Videre ble det også fremlagt en 3D-illustrasjon/foto som viste hvordan landskapet/siluetten ville endre seg sett fra ulike steder i omgivelsene. Dette dannet grunnlaget for behandlingen i utvalget den gang, og innstillingen var følgende: Det faste utvalg for plansaker vedtar i medhold av plan og bygningslovens 30, jfr. 27-1, at forslaget til Reguleringsplan for Akkarfjordneset masseuttak legges til offentlig ettersyn i lovbestemt tid Planforslaget annonseres og berørte parter tilskrives. MU behandlet så planforslaget i møte den , og her ble følgende vedtak fattet: Innstillingen avvises. Området er LNF-område og hensynet til støy- og støvproblemer dette vil medføre for beboerne i nærmiljøet, tilsier at dette området ikke er hensiktsmessig for masseuttak. Adm. Bes undersøke om det kan finnes andre områder i kommunen som er egnet. I henhold til plan- og bygningslovens 30 kan forslagsstilleren, når forslaget omfatter uregulert område, kreve at reguleringsforslaget skal forelegges kommunestyret. Maskinentreprenørfirmaet Viggo Eriksen AS påklagde så vedtaket den , og krevde at reguleringsspørsmålet ble forelagt kommunestyret. Kommunestyret behandlet så klagen i møte den og følgende vedtak ble fattet i sak 010/06: Hammerfest kommunestyre ber søker vurdere å utarbeide et redusert alternativ for masseuttak der en i større grad tar hensyn til at det ligger et boligfelt i nærheten Forslaget bør omfatte en reduksjon av masseuttakets størrelse som gir en større avstand fra boligfeltet og en bedre skjerming. Tapt masse gjennom en reduksjon kan eventuelt kompenseres ved å gå dypere enn kote 20.

14 Den politiske behandlingen av et eventuelt endret alternativ starter på vanlig måte i MUstyret i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Dersom søker ikke fremmer slikt redusert alternativ, avvises forslag til reguleringsplan for Akkarfjord Masseuttak, gnr. 15, bnr.9. datert I løpet av denne saksbehandlingen oppdaget administrasjonen at berørte parter og myndigheter ikke ble tilskrevet i forbindelse med varsling av oppstarten av planarbeidet. Forslagstilleren ble da bedt om å gjennomføre dette. Planoppstart ble på nytt annonsert i avisen og berørte parter og myndigheter ble tilskrevet Etter at planarbeidet ble varslet kom det inn 7 merknader: - fra Statens veivesen datert fra Fylkesmannen i Finnmark datert fra beboerne i Bekkeli datert fra Bergvesenet datert fra Sametinget datert fra Reindriftsforvaltningen datert (innsigelsesvarsel) - fra Finnmark Fylkeskommune datert (uttalelse etter befaring) Med bakgrunn i den forutgående behandlingen, som det er redegjort for ovenfor, har Viggo Eriksen AS nå lagt frem forslag til reguleringsplan for et revidert/redusert alternativ for masseuttak i Akkarfjordsvingen. Det reduserte alternativet kan kort punktvis beskrives på følgende vis: - Uttaksområdet omfatter et areal på m2 (redusert fra m2) - Totalt anslått driftstid 20 år (uforandret) - Totalt anslått uttatt volum pfm2 (uforandret) - Beregnet årlig uttak m3 (uforandret) - De uforandrede tallene for volum og uttak kompenseres med at uttaket tenkes foretatt ned til kote (mot kote +20 som var det opprinnelige) Inne i saken ligger det også forhold som går på støy- og støvproblematikk, og det var ved det opprinnelige planforslaget lagt ved en støyanalyse foretatt av Ingeniørfirmaet Sinus AS. Denne er videreført og korrigert opp mot dette reduserte alternativet, samt at det er foreslått konkrete tiltak i form av bygging av jordvoller som skal virke støydempende og hindre innsyn til driftsområdet. Når det gjelder støvproblematikken så er det både i det opprinnelige og dette planforslaget foreslått vanning som vil virke støvdempende. Utover dette foreligger det ingen bredere analyser av støvplagene. III. Rådmannens vurdering: Når det gjelder støyanalysene er det vanskelig for rådmannen og ha noen konkrete meninger om holdbarheten til denne, og om byggingen av jordvoller vil ha den støydempende effekt som søkeren beskriver. Det samme gjelder også for støvplagene. En kan i utgangspunktet bare si at hensynet til støv- og støyplager må tas hensyn til i planbehandlingen da planområdet ligger i forholdsvis nær tilknytning ( meter i fra) til boligområdet Bekkeli og i nærhet til Strømsnes. Dette med støy må derfor følges opp gjennom faktiske målinger og rapporteringer dersom tiltaket tillates gjennomført.

15 Beboerne i Bekkeli boligfelt har tilkjennegitt sin motstand mot at tiltaket blir gjennomført. Videre har Reindriftsforvaltningen i brev av varslet at Områdestyret for Reindrift i Vest Finnmark vurderer og fremlegge innsigelse mot reguleringsplanen. Masseuttak er ofte en problemaktivitet i forhold til både ressurstilgang og miljøbelastninger fra driften. Her kan det listes opp en serie normale problemer, som ikke er noe særskilt Hammerfest problem men gjelder for de fleste kommuner og steder: 1. Dårlig tilgang til flere nødvendige typer/kvaliteter masse ut ifra rent geologiske forhold. 2. Stadig strengere kvalitetskrav i mange anvendelser. 3. Stadig sterkere konkurranse (mer konkurransedyktige betingelser) fra store leverandører utenfor det aktuelle området. 4. Stadig større vanskeligheter med å få godkjent nye masseuttak p.g.a. strengere krav til planer og planprosesser, særlig knyttet til ulike miljøproblemer. 5. Uryddig/ustrukturert drift av eksisterende masseuttak. 6. Lite effektiv kommunal oppfølging av eksisterende uttak og deponi. 7. Trøbbel med plasseringen av ansvaret for avslutning og opprydding, inkludert vanskelig finansiering. Maskinentreprenør Viggo Eriksen AS startet opp sin virksomhet i 1986, og har siden da hatt masseuttak i Indrefjorddalen. Bedriften har ansatte og masseuttaket er av stor betydning både for bedriften og kommunen i sin helhet. Det benyttes lokale masser til mange prosjekter i området, da det er kort transportlengde både for kommunen, private utbyggere og andre entreprenører. Masseuttaket i Indrefjorddalen er midlertidig, og har hele tiden vært til en viss sjenanse for beboerne i området. Midlertidigheten forsterkes med at det er meldt bygging av en ny 420kV-kraftledning fra Balsfjord til Hammerfest, og i meldingen for denne linjebyggingen vil traseen komme i umiddelbar nærhet til masseuttaket, og vil derfor umuliggjøre videre drift. I følge meldingen vil byggingen finne sted i perioden fra 2011 til 2013, derfor kan ikke firmaet belage seg på mer enn 4 års videre drift i Indrefjorddalen. Et annet forhold som også berører denne saken er at det i planene for den nye kraftledningen også er planlagt bygget en ny Transformatorstasjon i Indrefjorddalen, denne vil ha et arealbehov på 50 dekar. En løsning kan være å plassere denne i masseuttaksområdet etter at driften er avsluttet, en plassering som gjør at uttaksområdet blir planert, ryddet og sårene i terrenget sterkt redusert. I 2001 engasjerte Hammerfest kommune Scandiaconsult til å foreta en vurdering av massesituasjonen og vurdere aktuelle strategier for utnyttelsen av disse ressursene. Rapporten hadde også til hensikt å gi en pekepinn på hvordan kommunen skulle møte utfordringen på dette området ved utbyggingen av Snøhvit. Rapporten konkluderte med at det til enhver tid vil være behov for følgende typer masser: - Fyllmasser (for utfylling over og under vann) - Veibyggingsmaterialer (forsterkningslag/bærelag og asfalt - Betong/tilslag - Plastring (varierende krav etter formål)

16 I tillegg følger det en rekke spesialkvaliteter som kreves i spesielle prosjekter. Hammerfest er også preget av de generelle masseproblemene som er nevnt forut i saken, og har for øyeblikket ingen gode uttak for brudd av større volumer, verken når det gjelder løsmasser eller fast fjell for knusing eller uttak som blokk. I tillegg til de generelle problemer med å få frigjort arealer til en så pass miljøbelastende aktivitet som masseuttak (støy, støv, trafikk, innsyn etc.) er kommer reindriftas spesielle krav. I praksis innebærer disse at en skal ha gode og dokumenterte grunner for å gå løs på arealer utenfor det definerte by- og tettstedsområdet. I spesielt viktig terreng (kalvingsland, flytteveier etc.) kan det uansett være vanskelig å frigjøre områder til masseuttak, om vi ser bort fra drift i svært stor, kommersiell skala noe det uansett ikke synes å være grunnlag for. Reindrifta påpeker at i tillegg til tap av beiteområder som følge av masseuttaket, vil støy og støv ha store negative konsekvenser for næringen. Inne i problematikken som samlivet med reindrifta kan være, kan man tenke på Strømsnessaken hvor søknaden om årlig uttak av ca m3 fast fjell til generelt bruk (fyllmasse, blokk og tilslag til betong), hvor reguleringssaken ble avslått av Miljøverndepartementet den , etter positivt vedtak i kommunen og etterfølgende anke fra reindrifta. Begrunnelsen for avslaget tilsier at saken stod svakt slik den var lagt fram, men det er mulig å komme tilbake til området dersom behovet er godt dokumentert, og om det kan godtgjøres at det mangler aktuelle alternativer. Hammerfest kommune har nå startet opp med rullering av kommuneplanens arealdel, noe som ikke har vært foretatt etter at gjeldende arealplan ble vedtatt for mer enn 12 år siden. Denne rulleringen medfører i praksis at kommunen får en ny arealplan. Her vil massebehov og lokalisering av masseuttak i kommunen være et eget tema som skal utredes i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel. I dette arbeidet vil det også foretas en mer grundig gjennomgang av de enkelte aktuelle lokaliteters beskaffenhet med tanke på mengder, kvaliteter etc. og vurdering av hvordan fremtidige behov for masser i kommunen kan dekkes på en optimal måte. I så måte gir også et videre arbeid med både Strømsnes og Rypklubben muligheter for å få sikret en fremtidig mer stabil massesituasjon for Hammerfest. Disse to lokalitetene har fordelen at de er større enn Akkarfjordsvingen, og inneholder masser av varierende kvalitet for flere formål. Et annet og viktig moment med disse to lokalitetene er at de også gir muligheter til å kombinere masseuttak med fremtidige arealer for både plasskrevende- og tungindustri. Gevinsten er at behovet fremtidige terrenginngrep reduseres. Inne i denne rulleringen er det også startet opp en prosess med reindrifta (Reindriftsforvaltningen og reineierne) for at kommunen på et bedre vis i planarbeidet skal bli kjent med og ta hensyn til reindriftas arealbehov, slik at tunge enkeltsaker i størst mulig grad kan unngås. I denne sammenheng har Reindriftsforvaltningen gitt sterkt uttrykk for at de ser det som en stor fordel at antall enkeltsaker som går på større terrenginngrep blir redusert, eller stilles i bero inntil prosessen med rulleringen av arealplanen har kommet lengre. I forhold til dette signalet og det tidligere varselet om innsigelse kan et positivt vedtak i denne saken skape vanskeligheter i den videre (til nå positive) prosessen med rulleringen av arealplanen.

17 Derfor bør forholdet med å legge til rette for en mer stabil massesituasjon for Hammerfest i fremtiden, vies stor oppmerksomhet (også i forhold til reindriften) i det videre arbeidet med rulleringen av arealplanen. Som en oppsummering av disse forholdene kan følgende sies: - Rulleringen av Kommuneplanens arealdel har til hensikt å legge forholdene til rette for en mer stabil massesituasjon i Hammerfest. - Hammerfest kommune har startet en prosess med reindrifta hvor hensikten er at man på best mulig vis skal komme fram til en rullering av arealdelen hvor begge parters behov skal bli best mulig ivaretatt for fremtiden - Rulleringen av Kommuneplanens arealdel har også til hensikt å redusere det fremtidige behov for større terrenginngrep, ved at arealene fra fremtidige masseuttak kan benyttes til industriarealer i fremtiden. Rådmannen mener at med bakgrunn i disse forholdene er det på nåværende tidspunkt er vanskelig å ta stilling til dette reguleringsforslaget, og foreslår derfor at saken vurderes som en del av Kommuneplanens arealdel. Når det gjelder søkeren Maskinentreprenør Viggo Eriksen AS foreslår rådmannen at han gis tillatelse til å drive ut fra sin midlertidige lokalitet i Indrefjorddalen inntil byggingen av den nye 420kV kraftledningen fra Balsfjord til Hammerfest krever at driften avvikles og senest inntil 1.desember Det forutsettes at man innen den tid har avklart kommunens strategi i forhold til masseuttak og har tatt stilling til saken om masseuttak på Akkarfjordneset. Videre drift og avvikling av masseuttaket i Indrefjorddalen skal reguleres gjennom en avtale med kommunen. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Styret for Miljø og Utvikling utsetter å foreta beslutning i forhold til det fremlagte forslag til reguleringsplan for Akkarfjordneset Masseuttak inntil arbeidet med rulleringen av kommuneplanens arealdel er kommet lengre og det foreligger flere avklaringer i forhold til andre masselokaliteter i Hammerfest kommune. Søkeren, Maskinentreprenør Viggo Eriksen AS gis tillatelse til å drive videre ut fra sin midlertidige lokalitet i Indrefjorddalen inntil byggingen av den nye 420kV kraftledningen fra Balsfjord til Hammerfest krever at driften avvikles og senest inntil 1.desember Videre drift og avvikling av masseuttaket i Indrefjorddalen skal reguleres gjennom en avtale med kommunen. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Arild P. Johansen Leder for plan og Utvikling

18 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Øyvind Sundquist Dok. offentlig: Klageadgang: X Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: x Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: x Ja Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: L12 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 111/07 Styret for Miljø og Utvikling Saksdokumenter vedlagt: Planprogram for oljeomlasting på Slettnes Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Planprogram Slettnes I. Saken gjelder: Plan og utvikling ble bedt om å starte reguleringsarbeid for Slettnes. Bakgrunnen var at Slettnes i kommuneplanens arealdel er satt av til olje og gassrelaterte formål og at det nå er kommet signaler på at man ønsker å starte med omlasting av olje her. II. Sakens bakgrunn og fakta: I styret for miljø og utvikling den ble følgende vedtak gjort: MU viser til kommunedel plan for Hammerfest, Arealdelen, under benevnelsen andre byggeområder og ber Plan og utvikling igangsette en regulering av areal som kan brukes til for eksempel ilandføring av olje. Ref. Goliat og oljeomlastning i fjellhaller. Vedtaket innebærer at en reguleringsplan med konsekvensutredning skal utarbeides for Slettnes. Tiltaket er utredningspliktig etter forskrift for konsekvensutredning fra 1 April Tiltakene foregår både på land og i sjø. Tiltakene på land omfattes av plan og bygningsloven og skal utredes etter forskriftens 2, vedlegg 1 punkt 16 og 26. Punkt 16 omfatter Lagringsanlegg for olje og naturgass i kommersiell hensikt der utvunnet mengde overstiger 4000 fat pr dag for olje og m3 pr dag for gass. Punkt 26 omfatter Nyetablering av havner og havneanlegg, inklusive fiskerihavner og offshore-relaterte havneinstallasjoner, samt havner og installasjoner for trafikk på innenlands vannveier der skip på over 1350 tonn kan seile og anløpe.

19 En konsekvensutredning forutsetter at det utformes et planprogram. Planprogrammet legger grunnlaget for hvilke tema som skal utredes og hvilke krav som stilles til utredningen. Det skal ut på 6 ukers høring til berørte parter og etater. Disse vil så kunne komme med innspill til endringer før programmet blir endelig vedtatt. Planprogrammet slik det nå foreligger er derfor ikke et ferdig dokument, men skal endres etter de innspill som kommer. Likevel er programmet utformet etter hvilke føringer som Hammerfest kommune ønsker skal ligge til grunn i utredningen av Slettnes som base for oljeomlasting. III. Rådmannens vurdering: Sektor for plan og utvikling har satt i gang en prosess mot regulering av Slettnes til oljeomlastning slik MU vedtok. Prosessen starter med et planprogram og skal ende i en reguleringsplan med konsekvensutredning. Planprogrammet legger grunnlaget for hva konsekvensutredningen skal inneholde og hvilket/hvilke tema som utredningen skal omfatte. Tiltaket skal også defineres. Det er i dette programmet foreslått å se på tre ulike måter å drive oljeomlasting på. Årsaken til dette er at kommunen ikke ønsker å binde området opp mot en enkelt teknologi, men gjøre det mulig å drive med ulike teknologier som ikke er gjensidig utelukkende. Det vil si at man skal kunne drive oljeomlasting både på sjø og land samtidig. En slik løsning gjør det også mulig å drive midlertidig skip til skip omlasting mens eventuelle landanlegg klargjøres. Området Slettnes er problematisk for denne typen industri. Det er sterke verneinteresser involvert i planene. Vi har sterke kulturminne interesser, området ligger ca 10 km fra Seiland nasjonalpark, ca 5 km fra Sandfjord naturreservat og vi har helårsdrift med rein. Det er derfor klart at det vil stilles store krav til planprogrammet og den påfølgende utredningen fra vernemyndighetenes side. Programmet skal ut på høring og vi må regne med mange innspill fra regionale og nasjonale hold. Etter at programmet har vært på 6 ukers høring skal disse innspillene vurderes og tas inn i programmet. Utarbeidelse av reguleringsplan med KU er en svært omfattende prosess. Planavdelingen er avhengig av å leie inn konsulentbistand på utarbeiding av KU og denne må ut på anbud. Normalt vil disse anbudene variere ganske mye. En utredning av denne typen vil gjerne koste et sted mellom 1 og 2 millioner kroner alt etter hvilke innspill som kommer gjennom høringen. Denne kostnaden må kommunen være forberedt på å ta. Det må også nevnes at Slettnes bygdelag er meget negativ til tiltaket og sier at grunneierne vil kreve en betydelig økonomisk kompensasjon for de eiendommene som de mister. De vil i tillegg kreve erstatningstomter for minimum 18 fritidshus med tilgang til sjøen. Administrasjonen forutsetter at disse kostnadene i forbindelse med erstatning/innløsning som følge av reguleringsplanen skal dekkes av utbygger/tiltakshaver. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Styret for miljø og utvikling vedtar å sende planprogrammet slik det foreligger ut på høring. Hammerfest, den 6. November 2007

20 Dagny Haga Rådmann Arild Johansen Leder for plan og utvikling

21 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Øyvind Sundquist Dok. offentlig: Klageadgang: X Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: x Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: x Ja Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: L12 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 112/07 Styret for Miljø og Utvikling Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Forlenget frist på dele og byggeforbud I. Saken gjelder: Plan og utviklingsavdelingen ønsker å få forlenget dele og byggeforbudet på tomta 25/192 i Parkgata 3 for å få laget en reguleringsplan i henhold til kommunens ønsker. Forlengelsen er nødvendig for å få et pusterom slik at planen kan bli ferdig. II. Sakens bakgrunn og fakta: Hammerfest Kommune har jobbet med planer om å bygge et parkeringshus ved Ricaparken i sentrum av byen. Kommunen har slitt med mangel på parkeringsareal i lang tid å skulle i 2005/2006 løse dette ved å bygge parkeringshus. I den forbindelse ble det innført dele og byggeforbud for de berørte hus og tomter slik at kommunen kunne få ferdig en reguleringsplan for området. Området er tidligere ikke regulert. Dele og byggeforbud ble vedtatt av styret for miljø og utvikling den 21/ Forbudet skulle gjelde i 2 år slik at kommunen skulle få tid til å gjøre en nødvendig omregulering av arealet til parkeringshus. Imidlertid kom det så store protester mot tiltaket underveis i prosessen fra beboere som ville bli berørt at kommunestyret valgte å stoppe planene for parkeringshus. Dette skjedde den 23/5 06 hvor følgende vedtak ble gjort: Arbeidet med forslag til en utvidet reguleringsplan for bl.a parkering under bakken, og ny bebyggelses-struktur i Kirkeparken stoppes jfr. Vedtak i MU møtet /sak 120/05) og formannskapsmøte Det igangsettes et arbeid med revidert reguleringsplan som ivaretar småhusbebyggelse. Administrasjonen må i den forbindelse se på mulighetene for en innløsning/kjøp av branntomta. Parken utvides og forskjønnes til en grønn lunge i sentrum.