Gjenopprettelse av kulturlandskapet på. «Helligskog» og «Kjærringness» ved Basevuovdi i Karasjok kommune

Transkript

1 Gjenopprettelse av kulturlandskapet på «Helligskog» og «Kjærringness» ved Basevuovdi i Karasjok kommune

2 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi 2

3 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi 3

4 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi De to tradisjonelle samiske elvegårdene Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi øverst i Anárjohkdalen star på listen over 104 verdifulle kulturlandskaper i Norge kartlagt av miljøverndepartementet i Den største trusselen mot en kulturlandskap er gjengroing. Jeg ønsker å gjenoppta den tradisjonelle fjellstue- og landbruksdriften Helligskog og Kjærringness, da dette må ses som et helhetlig konsept og produkt. Reguleringsplan er blitt iverksatt (total kostnad ca. NOK ) Nydyrking av de gamle jordene er blitt fullført (total kostnad over NOK ) Betydelige verdier er og vil fortsette å bli skapt i Basevuovdi med private midler og uten støtte fra det offentlige. Et konfliktforebyggende gjerde som er nødvendig for å beskytte de sårbare nydyrkede jordene mot nedbeiting og ødeleggelse av reindriften har en kostnadsramme på ca. NOK Det er ikke urimelig at den som volder skadene på annen parts private eiendom, også må dekke disse og ikke den som blir skadet. 4

5 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi (Planid: ) 5 Beskrivelse av planforslaget i Basevuovdi 5.1 Planlagt arealbruk Forslagsstiller ønsker å føre opp to boliger med helårsstandard og dermed skape grunnlag for to fullverdige bosetninger, broforbindelse over Anárjohka til Angeli, nødvendige tiltak/ byggverk for gjenopptagelse av primærnæringer (landbruk, skogsdrift, med mer) og den tidligere fjellstuedriften (fjellstue, gjestestue), samt gårdsvei frem til bebyggelse og ned til broa. Illustrasjonen viser foreslått plassering av boliger, fjellstue, parkering, veier og broforbindelse. Den smale tarmen av planområdet på 28/1 i det nord-vestre hjørnet er tatt med for å få regulert inn en veiadkomst til ny bebyggelse som går utenom og ovenfor den eksisterende bebyggelsen på eiendommene 28/5 og 28/9 ihht de tidligere fremsatte ønsker/ krav om dette fra sektormyndighetene hos Sametinget. Han ser også for seg at bygging av utleiehytter og at fradeling av tomter kan være aktuelt som et ledd i utbygging av primærnæringer, i fjellstuedriften eller til turistformål. Mulig plassering av slike hytter er markert med rødt i figuren over. Flyfoto av området med planavgrensning, gårdsvei, foreslått plassering av broforbindelse til Angeli på finsk side og mulig plassering av bygg (grå: parkering, grønn: fjellstue, oransje: boliger, blå: driftsbygning, rød: utleiehytter, gul: gjestestue). Det har tidligere ligget en gjestestue til fjellstua ute på neset sør-øst i planområdet. Forslagsstiller ønsker å gjenreise et hus på dette stedet, enten i form av en ny gjestestue, badstu eller liknende. Det er ikke aktuelt å koble til vann og avløp der slik at dette vil bli et helt enkelt bygg hvor fokuset er på gjenskape tapt historiearv på fjellstuegården. 5

6 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi (Sep 2015) 6

7 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi (Sep 2015) 7

8 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi (Juni 2016) 8

9 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi (Aug 2016) 9

10 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi (Aug 2016) 10

11 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi (Aug 2016) 11

12 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi (Aug 2016) 12

13 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi (Aug 2016) 13

14 Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi (Konfliktforebyggende tiltak med RbD 16) I utgangspunktet ønsker reinbeitedistrikt 16 ingen økt aktivitet på mine to tradisjonelle samiske elvegårder Helligskog og Kjærringness ved Basevuovdi øverst i Anárjohkdalen. Reinbeitedistrikt 16 og Helligskog - Kjærringness er enige om at hvis de nydyrkede jordene på disse ikke blir inngjerdet, så vil reinen deres komme til å søke inn på disse og nedbeite/ ødelegge disse. Reinbeitedistrikt 16 går likevel mot at det skal gis støtte til konfliktforebyggende gjerde nå, da de først ønsker å befare området etter at en faktisk skade her er oppstått - før de vurderer å gjenoppta denne saken en gang til. Fylkesmannen har derfor avslått finansiell støtte til konfliktforebyggende tiltak/gjerde i henhold til forskrift som tilsier at reindriften må gi sitt samtykke her. Vedtaksutskrift fra distriktsstyre 16 datert : «Etter distriktsstyrets vurdering vil den planlagte etablering/ det planlagte prosjektet kunne skape omfattende negative konsekvenser for den daglige reindrifta i området. Etablering av nydyrka mark i et reinbeite område vil kunne skape omfattende beitekonflikter i området ved at rein vil kunne søke seg til området og trekke inn på planlagte dyrkamarka.» 14