NOTAT. 1. Bakgrunn og grunnlag FORSLAG TIL BOMPENGEORDNING I NEDRE GLOMMA - PLASSERING AV BOMSTASJONER TAKSTER OG RABATTER

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Bypakke Nedre Glomma Kunde Statens vegvesen Region øst Notat nr. 1/2013 Til Fra Kopi Rambøll Norge AS FORSLAG TIL BOMPENGEORDNING I NEDRE GLOMMA - PLASSERING AV BOMSTASJONER TAKSTER OG RABATTER Dato Bakgrunn og grunnlag I oktober 2012 behandlet bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg en sak om utredningsarbeidet for bypakke Nedre Glomma som la føringer for det videre arbeidet. Bl.a. ble det i vedtakene forutsatt at de alternative bomkonseptene 2 og 3 som var presentert av Statens vegvesen tidligere, ble lagt til grunn for det videre utredningsarbeidet. I tillegg skulle det utredes to alternative takstsystemer: a. Flat takst, med takstnivå og rabattordninger i tråd med retningslinjer for norske bompengeordninger. b. Tidsdifferensierte bompenger. Takstnivå ved tidsdifferensierte bompenger drøftes i forhold til priselastisitet, samt ut fra erfaringer og praksis fra andre byområder. Rambøll Fjordgaten 15 Postboks 2333 NO-3103 TØNSBERG T F Vår ref /OLNTBG Siden den gang har arbeidet særlig vært konsentrert om å finne et bomkonsept med konkret plassering av bomstasjoner som i størst mulig grad: - Bidrar til å innfri målsettingene i samarbeidsavtalen for Nedre Glomma (eks: reduserer arbeidsreiser med bil) samt føringer fra overordnede myndigheter - Oppfattes som mest mulig rettferdig i hele regionen og gir lik behandling av kommunene - Ivaretar nytteprinsippet, dvs at de som betaler bomavgift får nytte av tiltakene som skal finansieres - Bidrar til å styrke bysentra - Unngår å splitte lokalsamfunn og nærmiljøer - Unngår uønsket trafikklekkasje til lokale veier - Gir størst mulig trafikkgrunnlag i bomstasjonene - Unngår for mange bomstasjoner, særlig på lavtrafikkerte veger. I dette notatet presenteres et forslag til bomkonsept som er et resultat av en 1/12 Rambøll Norge AS NO MVA

2 utviklingsprosess i nært samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene og fylkeskommunen. Ulike forslag har vært behandlet gjentatte ganger i koordineringsutvalget og i rådmannsutvalget for Nedre Glomma. Alternative forslag ble forelagt styringsgruppa for Nedre Glomma i møte Det ble ikke enighet om et forslag i dette møtet og styringsgruppa ba rådmannsutvalget fremme et nytt forslag til bomkonsept. Det er dette forslaget som presenteres i foreliggende notat og som vil bli forelagt styringsgruppa i møte Forslaget har også vært drøftet med Vegdirektoratet i møte Det ligger som en viktig forutsetning i begge kommuner at bompengeinnkrevingen ikke skal startes før minst ett vesentlig tiltak (prosjekt) i kommunen er ferdigstilt. I Fredrikstad vil ny rv 110 Simo Ørebekk være det «bompengeutløsende» prosjektet. Dvs at bompengeinnkrevingen i Fredrikstad starter når dette prosjektet åpnes for trafikk, forutsetningsvis omtrent fra årsskiftet 2016/2017. I Sarpsborg vil utbedring av fv 109 mellom Rolvsøysund og Torsbekkdalen bli det bompengeutløsende prosjektet. Innkrevingen starter når vesentlige deler av denne strekningen er ferdigstilt, antatt til omtrent ved årsskiftet 2018/2019, dvs to år senere enn i Fredrikstad. 2. Prinsipielt bomkonsept Helt siden arbeidet med en Østfoldpakke 2 for Fredrikstad i har det vært lagt til grunn en bompengeordning med énveis innkreving i alle bomstasjoner. Dette prinsippet er videreført ved etablering av bomstasjonene på bruene til Kråkerøy der det er betaling i retning mot Fredrikstad sentrum. Énveis innkreving i retning mot sentrum er det mest vanlige prinsippet ved bompengeordninger i byområder som har preg av bomringer. Dersom man skulle gå over til toveis innkreving måtte det være knyttet vesentlige gevinster til dette, enten i form av økt inntjening og/eller i form av gunstige trafikale effekter. Et bomsnitt med toveis innkreving er i prinsippet å betrakte som to bomstasjoner (dobbelt sett med utstyr, dobbelt så mange passeringer som skal håndteres osv). Driftskostnadene vil imidlertid ikke være dobbelt så store som med énveis innkreving, men i alle fall betydelig høyere. Disse merkostnadene ved toveis innkreving må oppveies gjennom økt inntjening. Dvs at bomtakstene ved toveis innkreving ikke kan halveres i forhold til takstene med énveis innkreving, men må være mer enn 50 % av takstene med énveis innkreving for å opprettholde samme inntjening. Det er dermed sannsynlig at trafikkavvisningen pga bompenger blir større med toveis enn med énveis innkreving, hvilket vil svekke inntjeningen ytterligere. Da hovedformålet med en bompengeordning i Nedre Glomma er å finansiere utbygging og tiltak, ser vi ingen gevinster ved å foreslå toveis framfor énveis innkreving, gitt at den økonomiske belastningen for trafikantene og inntjeningen i bompengeordningen skal være den samme. Det foreslåtte bomkonseptet er derfor basert på énveis innkreving i alle bomstasjoner. Prinsippet er illustrert med blå strek i figuren nedenfor som viser utstrekningen av en bomring som omslutter Nedre Glomma-regionen. Det betales bompenger i retning inn til regionen slik pilene viser. Innenfor ringen er 2/12

3 den gjennomgående betalingsretningen fra Sarpsborg mot Fredrikstad. Dette innebærer at det i det alt vesentligste betales i bare én retning for bilreiser til/fra og innen regionen. Bomring Nedre Glomma fra 2019 For reiser tur/retur gjennom regionen (gjennom bomringen), for eksempel mellom Kråkerøy og E6 nord, må det betales i begge retninger (inn i bomringen) slik det nødvendigvis blir i alle tilsvarende bomringer. Bomring Fredrikstad sentrum fra 2017 Det vil imidlertid bli vurdert en løsning der man snur innkrevingsretningen på Kråkerøybruene. Dette vil i så fall fjerne denne ulempen for bosatte på Kråkerøy (og Hvaler). Som nevnt i kapittel 1 planlegges Kartdata: Kartverket Norge digitalt bompengeinnkrevingen i Fredrikstad å starte fra Innkrevingen vil da omfatte bomstasjonene som ligger nærmest sentrum og som vil utgjøre en bomring rundt sentrale deler av Fredrikstad som vist med rød strek i figuren. Når de øvrige bomstasjonene settes i drift fra 2019 vil man få etablert den fullstendige bomringen rundt hele regionen som vist med blå strek. Nedenfor er den foreslåtte bompengeordningen med plassering av bomstasjoner beskrevet mer i detalj. Det vil da framkomme at forslaget i praksis består av to bomringer rundt byområdene i henholdsvis Fredrikstad og Sarpsborg som til sammen utgjør en felles bompengeordning for Nedre Glommaregionen. Bompengeinnkrevingen vil være basert på automatiske bomstasjoner der betaling av bomavgift primært forutsettes å skje med elektronisk brikke, alternativt ved tilsendt faktura etterskuddsvis basert på videofotografering av bilens nummerskilt, eller kontant og anonymt på nærliggende bensinstasjoner som bomselskapet ha avtale med. 3/12

4 3. Plassering av bomstasjoner I tillegg til de generelle kravene til en bompengeordning som er angitt i kapittel 1, har det i utvikling og drøfting av ulike alternativer vært en utfordring å finne ordninger der man unngår at det må betales i begge retninger for trafikk som skal til/fra E6 nord og nytt sykehus ved Kalnes. Disse momentene har vært bestemmende både for plassering av bomstasjonene og for hvilken kjøreretning det skal betales bompenger i det foreslåtte bomkonseptet. Nedenfor er vist et oversiktskart med foreslått plassering av de enkelte bomstasjonene. Pilene angir i hvilken retning det skal innkreves bompenger. Røde bomstasjoner igangsettes fra 2017, blå fra Kartdata: Norgeskart 4/12

5 Fra 2019 vil bomstasjonene i Fredrikstad samt bomstasjon i Sarpsborg ved Rolvsøysund utgjøre en bomring rundt deler av Fredrikstad som illustrert i kartskissen til venstre. Bomstasjonen på fv 109 samt sideveger ved Råbekken vil ligge innenfor ringen. Kartdata: Kartverket Norge digitalt Fra 2019 vil bomstasjon 10 samt utgjøre en form for bomring rundt sentrale deler av Sarpsborg kommune, men med det unntaket at det ikke vil være noen bomstasjoner nord for sentrum. Det er derfor ikke snakk om en fullstendig bomring. Det innebærer at alle områder nord for fv 118, fra Lekevoll og Kurland og nordover via Tunøya mot indre Østfold, vil ha tilgang til Sarpsborg by uten å betale bompenger. Disse områdene ligger derfor i prinsippet «innenfor bomringen». Det anses ikke sannsynlig at vegene som kommer nordfra over Tunøya, dvs fv 114 og fv 553, vil være aktuelle Kartdata: Kartverket Norge digitalt «gratisruter» for trafikk nordfra på E6 til Sarpsborg by fordi dette vil innebærer lange omveger og fordi standarden på disse vegene ikke gjør dem særlig attrakive. Det vurderes derfor ikke å være nødvendig med bomstasjoner på disse vegene for 5/12

6 å unngå trafikklekkasje dit. Hvis dette likevel skjer kan det vurderes å etablere en bomstasjon også på fv 114 nord for Lekevoll. Bomstasjon 10 på fv 109 ved Rolvsøysund ligger i prinsippet på kommunegrensen mellom Fredrikstad og Sarpsborg, men vil rent fysisk være plassert i Sarpsborg kommune. Bomstasjon 16 på fv 114 ved Grålum og bomstasjon 20 og 21 på henholdsvis fv 109 og Greåkerveien vest for Alvim vil ligge innenfor «bomringen». Nedenfor er det gitt en mer detaljert beskrivelse av plasseringen av og begrunnelse for bomstasjonene i hver av kommunene. Det understrekes at bomstasjonene foreløpig ikke er plassert helt eksakt. Det må gjøres på senere tidspunkt ut fra de stedlige forholdene og ut fra praktiske hensyn (nærliggende skilter, stolper og avkjørsler, tilgang til strøm og tele etc). 3.1 Bomstasjoner i Fredrikstad Utgangspunktet for plasseringen av bomstasjonene i Fredrikstad har vært bystyrets vedtak i 2007 om en bompengeordning for Østfoldpakke 2 i Fredrikstad. Bomstasjonene 1-6 er plassert i tråd med vedtaket i Bomstasjon 7 og 8 ved Råbekken Kartdata: Webklient Fredrikstad kommune Bomstasjon 6 er plassert på fv 109 rett nord for kryss med Evjebekkveien og Råbekksvingen. Når man ser mer detaljert på denne bomplasseringen viser det seg at en bom kun på fv 109 vil medføre at det blir muligheter for å benytte sidevegene, primært Dikeveien, for å unngå bommen på fv 109. Dette vil medføre betydelig og uønsket trafikklekkasje til sidevegene. Det er derfor nødvendig å sette opp to bomstasjoner på sideveger for å unngå denne trafikklekkasjen, se kartskissen. Det foreslås en bomstasjon helt sør i Dikeveien med innkreving i retning sørover. Dessuten foreslås en bom i Evjebekkveien øst for krysset med Tomteveien 6/12

7 for å unngå uønsket trafikklekkasje til boliggatene øst for jernbanen fra Dikeveien og ned til Tomteveien. Alternativet til bom 7 og 8 hadde vært å stenge noen lokal veger, bl.a. Dikeveien, men det anses uaktuelt da det ville medføre betydelige ulemper for tilgjengeligheten til disse nærings- og boligområdene. Bomstasjon 9 på fv 112 ved Hauge bru (nær Solli) Bomstasjon 9 var opprinnelig foreslått plassert på fv 112 ved Haugetun folkehøgskole, i nær tilknytning til den planlagte omleggingen av fv 112 fra Haugetun til fv 109 sør for Rolvsøysund (Hatteveien). En slik plassering ville imidlertid splitte lokalsamfunnet langs fv 112 (Rostadneset, Ringstadåsen etc) og skille disse områdene fra diverse handels- og tjenestetilbud som vil ligge innenfor bomringen. For å unngå dette foreslås bomstasjon 9 plassert på fv 112 ved kommunegrensen ved Hauge bru, dvs rett sør for Sollikrysset på E6, se kartskissen. Kartdata: Webklient Fredrikstad kommune Bomstasjon 11 (rv 111 Årum vest), 12 (fv 532 Varveien) og 13 (fv 110 Skjærviken) I bystyrets vedtak i 2007 var det forslått en bomstasjon på rv 111 rett vest for Årumkrysset på E6, se rød strek og pil på kartskissen. Denne bomstasjonen var knyttet til en eventuell omlegging/utbedring av rv 111 mellom Årum og Borgar (kryss med rv 110). I tillegg ble det foreslått en bomstasjon på fv 110 ved Skjærviken for å unngå trafikklekkasje til denne vegen når det ble etablert en bom på rv 111. Den viste bomplasseringen med rødt innebærer at det blir en «gratisrute» via det lokale vegnettet nord for Årumkrysset (Sundløkkaveien og Kilevoldveien), markert med rød strek på kartskissen. Det vurderes Kartdata: Webklient Fredrikstad kommune 7/12

8 ikke som aktuelt å stenge disse veiene eller sette opp en egen bomstasjon der da det ville splitte et lite lokalsamfunn. I stedet foreslås bomstasjonen på rv 111 flyttet lenger vest som vist på kartet (bomstasjon 11). Dermed vil fv 532 Vardeveien framstå som en mulig alternativ kjørerute til rv 111. For å unngå trafikklekkasje til fv 532 foreslås en bomstasjon på fv 532 ved Linddalen (bomstasjon 12). Bomstasjonen på fv 110 ved Skjærviken foreslås opprettholdt i tråd med bystyrevedtaket i 2007 for å unngå trafikkøkning på fv 110. Konsekvenser av å utelate noen bomstasjoner Det er utført egne trafikkberegninger for å finne ut hva som skjer hvis man utelater bomstasjon 5 i Veumveien, samt bomstasjon 12 og 13 i henholdvis Vardeveien og fv 110 ved Skjærviken. Beregningene viser at det da blir betydelig trafikklekkasje til disse vegene (opptil biler/døgn i Veumveien og Vardeveien, 2000 biler/døgn på fv 110). Av den grunn anbefales å opprettholde disse bomstasjonene. 3.2 Bomstasjoner i Sarpsborg De foreslåtte bomstasjonene i Sarpsborg er vist i kartskissen nedenfor. Kartdata: Webklient Sarpsborg kommune 8/12

9 Det forutsettes at to veger stenges for å unngå uønsket trafikklekkasje som markert på kartet ovenfor: Yvenveien sør for Yven Nordre og Gamle Kongevei i nordre del. Dessuten er det viktig at det ikke blir gjennomkjøringsmuligheter for vanlig trafikk i Tuneveien som krysser E6 sør for Lekevollkrysset. For å unngå dette foreslås etablert en bussluse i Tuneveien, dvs at bare busser kan kjøre gjennom Tuneveien mellom fv 118 i øst og Grålum i vest. Eksakt plassering av busslusen må vurderes senere, bl.a sett i forhold til barnehagen Store Tune gård, Tingvollheimen og næringsvirksomhet i Tuneveien. Bomstasjon 10, fv 109 ved Rolvsøysund Som nevnt tidligere er ivaretakelse av nytteprinsippet et sentralt moment ved utforming av bomkonseptet. Dvs at flest mulig av de som har nytte av tiltakene som finansieres skal være med og betale og omvendt, dersom man har nytte av tiltakene skal man betale. De største investeringene i bypakken ligger i utbedring og til dels omlegging av fv 109 mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Det er derfor et vesentlig poeng at flest mulig av de som vil benytte fv 109 er med og betaler, ikke bare de som kjører hele strekningen, men også de som bare benytter deler av strekningen mellom byene. Den tyngste kostnaden på fv 109 vil være knyttet til bygging av ny bru ved Rolvsøysund. For å forsterke ivaretakelsen av nytteprinsippet foreslås derfor en bomstasjon på fv 109 ved Rolvsøysund. Dessuten vil denne bomstasjonen sammen med andre bomstasjoner på fv 109 være et insitament til å begrense bruk av bil ved reiser mellom byene, og dermed bidra til å dreie reisemiddelvalget fra bil til kollektivtrafikk (og til dels sykkel). Bomstasjon 14 på rv 111 ved Gatedalen Bomstasjonen foreslås plassert på kommunegrensen mellom Fredrikstad og Sarpsborg med innkreving i retning sørvestover. Bomstasjonen er i hovedsak begrunnet i nærheten til den planlagte omleggingen av rv 111 øst og sør for Hafslund, dvs at brukerne av dette tiltaket skal betale for å benytte det (nytteprinsippet). Bomstasjonen vil dessuten kunne bidra til å begrense reiser med bil mellom kommunene. Bomstasjon 15 på fv 118 over Sarpsfossen Ny bru over Sarpsfossen, enten i dagens trasé eller ny trasé lenger nord, er et sentralt prosjekt i Sarpsborg. Det er derfor naturlig å plassere en bomstasjon her. Dersom det kommer en ny bru med forbindelse over Hafslundsøy lenger nord vil det også være nødvendig med en bomstasjon på denne. Det gjenstår så lang planprosess før løsningen for ny bru over Sarpsfossen/Glomma er fastlagt at det vil være aktuelt å iverksette bompengeinnkreving i Sarpsborg før dette prosjektet er ferdigstilt (tidligst i 2021). Hvis man venter med å starte innkreving i bomstasjon 14 og 15 til ny bru over Sarpsfossen/Glomma er ferdig, men starter innkreving i de øvrige bomstasjonene, vil dette få uheldige trafikkmessige konsekvenser. Trafikk fra E6 nord til Sarpsborg sentrum vil da kunne kjøre via Årumkrysset, rv 111 og fv 118 over Sarpsfossen uten å betale bomavgift. Dette vil medføre en ugunstig merbelastning på fv 118 over Sarpsfossen der det allerede er en svært anstrengt trafikksituasjon i rushperiodene. Dessuten vil utsatt oppstart av bomstasjon 14 og 15 som har et betydelig trafikkgrunnlag, redusere bompengeinntektene. Det forutsettes derfor at bomstasjon 14 og 15 satt i drift samtidig med de øvrige bomstasjonene i Sarpsborg. Dersom bomstasjon 15 på brua over Sarpsfossen skal iversettes senere enn de andre bomstasjonene må innkrevingsretningen i bomstasjon 14 snus for å unngå de uheldige trafikkmessige konsekvensene som nevnt ovenfor (merbelastning på brua over Sarpsfossen). 9/12

10 Bomstasjon ved Grålum/Lekevoll Bomstasjonene i dette området er plassert slik at det må betales bompenger for å komme nordfra på E6 og fv 118 når man skal inn til Sarpsborg. Bomstasjon 16 ligger på fv 114/118 rett vest for Lekevollkrysset. Bomstasjon 17 og 18 ligger på avkjøringsrampene fra E6, dvs at trafikksom som kjører av fra E6 betaler bomavgift. Bomstasjon 19 er plassert på fv 118 for å unngå at denne blir en «gratisrute» fra det nye krysset ved Kalnes og ned mot Grålum. Busslusen i Tuneveien er også vist i denne kartskissen. Kartdata: Webklient Sarpsborg kommune via fv 118 uten å betale bomavgift, men må betale i motsatt retning. Trafikk fra Grålum, Bjørnstad og Greåkerdalen kan kjøre til Sarpsborg sentrum Bomstasjon ved Alvim Et aktuelt tiltak i bypakken er bygging av en tverrforbindelse mellom fv 109 og fv 557 Greåkerveien rett vest for Alvim renseanlegg. Bomstasjonen 20 og 21 på henholdsvis fv 109 og fv 557 er foreslått plassert vest for den planlagte tverrforbindelsen som vist på kartskissen, med innkrevingsretning mot sør. Det betyr eksempelvis at trafikk mot Sarpsborg sentrum fra Greåker og Fredrikstad i morgenrushet ikke betaler bomavgift, men derimot i motsatt retning i ettermiddagsrushet. Bomstasjon 22 og 23 er plassert på avkjøringsrampene fra E6 på tilsvarende måte som i Lekevollkrysset. Kartdata: Webklient Sarpsborg kommune 10/12

11 4. Konsekvenser av bompengeordningen De viktigste trafikale/betalingsmessige konsekvensene av den forslåtte bompengeordningen kan oppsummeres som følger: All trafikk fra E6 til Nedre Glomma må betale bomavgift. Trafikk fra områder i Fredrikstad og Sarpsborg som ligger utenfor den felles bomringen til de sentrale byområdene, må betale bomavgift. Trafikk som kjører «gjennom» den felles bomringen og tilbake må betale begge veger, men det vil bli vurdert å snu innkrevingsretningen på bruene til Kråkerøy. Trafikk mellom byene på fv 109 betaler i bare en retning (mot Fredrikstad). Tre bomsnitt på fv 109 mellom byene innebærer at de fleste brukere av fv 109 må betale. Dette gir god ivaretakelse av nytteprinsippet knyttet til de store investeringene på fv 109. Dessuten vil disse bomstasjonene bidra til å begrense bilbruk ved reiser mellom bysentrene. Tidsdifferensierte bomtakster vil ha ingen funksjon i morgenrushet mot Sarpsborg sentrum fra vest (fv 109 og fv 557), bare i ettermiddagsrush fra sentrum. Tidsdifferensierte bomtakster vil ha ingen funksjon i ettermiddagsrush fra Fredrikstad sentrum, bare i morgenrush mot sentrum. Trafikk mellom Fredrikstad og Sarpsborg sentrum via rv 111 og fv 118 over Sarpsfossen må betale i begge retninger. 5. Takster og rabatter 5.1 Takstnivå I tabellen nedenfor er vist noen nøkkeltall fra eksisterende bompengeordninger i norske byområder. Bomselskap Antall bomstasjoner Retning Takst lett/tung Rabatter* Månedstak, passeringer Nord Jæren 21 Enveis 20/50 20 % 75 Ja Bergen 14 Enveis (toveis) 15/ % 50 (nytt: 60) Ja Haugalandet 13 Enveis/toveis 12/ % 75 Ja Tønsberg 6 Enveis 15/ % 60 Ja Timesregel Trondheim 7 Toveis 10/20 * 20 % 90 Ja (pr snitt) Kristiansand 5 Enveis 21/ % 50 Ja Kråkerøy 2 Enveis 22/ % 50 Nei * Dobbel takst i rush hverdager Nivået på takstene for lette biler uten rabatt ligger pr i dag stort sett i området kr. Tunge biler (> 3,5 tonn) betaler vanligvis dobbel takst. Bare Trondheim har tidsdifferensierte bomtakster ved at takstene i morgen- og ettermiddagsrushet er dobbelt så høye som utenfor rush. Det er dessuten planer om å innføre av tidsdifferensierte takster i Kristiansand. Foreløpige finansieringsanalyser tilsier at det vil være krevende å finansiere hele utbyggingsbehovet i Nedre Glomma. For den foreslåtte bompengeordningen i Nedre Glomma foreslås derfor utredet flate takster (samme takst hele døgnet) i området kr for lette biler uten rabatt. 11/12

12 Som alternativ vil det i første omgang bli utredet tidsdifferensierte takster på 20 kr utenom og 30 kr i rushperioder mandag-fredag. Rushperiodene settes til kl og kl Rabattordninger Som det framgår av tabellen ovenfor har de fleste byområdene rabattordninger som gir fra 30 til 40 eller 50 % rabatt hvis man inngår abonnementsavtale med bomselskapet. Et eurovignettdirektiv som inngår som en del av EØS-avtalen og som bl.a. regulerer bruk av bompenger er under implementering i norske lover og forskrifter. Pga tilpasning til dette direktivet er rabattsystemene i norske bompengeordninger under omlegging, men dette vil ikke primært gjelde for byområder. Flere norske byområder har gått over til eller vedtatt endringer som gir 20 % flat rabatt ved avtale med bomselskapet og 10 % rabatt for alle andre som betaler med elektronisk brikke. I Bergen planlegges overgang til 20 % rabatt ved revisjon av Bergensprogrammet. For øvrig har også Oslo 20 % flat rabatt ved abonnement. Viktige begrunnelser for overgang til 20 % flat rabatt har vært å øke inntjeningen og å få et enklere rabattsystem som er mer oppnåelig og rettferdig for alle (abonnementsavtaler med 50 % rabatt koster relativt mye mer enn avtaler med lavere rabatter). I bompengeordningen for bruene til Kråkerøy kan det i dag forskuddsbetales for 25, 175 eller 350 passeringer for å få henholdsvis 30, 40 eller 50 % rabatt. Det er foreløpig ikke fastlagt hvordan den eksisterende bompengeordningen for Kråkerøybruene skal innpasses i den foreslåtte bompengeordningen for Nedre Glomma (takster, rabatter, innkrevingstid etc). Lavere rabatter gir som nevnt større inntjening. På den annen side er det ønskelig med en rabatt-/ abonnementsordning som gir et godt insitament til at flest mulig betaler med brikke da dette vil bidra til å redusere innkrevingskostnadene for bompengeordningen. Med utgangspunkt i det store finansieringsbehovet og for å få et enkelt og oversiktlig rabattsystem, foreslås i utgangspunktet at det utredes en ordning med 20 % flat rabatt for abonnenter og 10 % rabatt for øvrige brikkebrukere. Det vil imidlertid også bli utredet hva en ordning med % rabatt som på Kråkerøybruene, vil ha å si for inntjeningen. For å få rabatt må man inngå avtale med bomselskapet som innebærer forskuddsbetaling av et visst antall passeringer som nevnt for Kråkerøybruene. Det er foreløpig ikke avklart hvor mange passeringer som det må betales forskudd for hvis man velger å benytte en flat rabatt på 20 %. I tillegg til rabattordningen vil det bli lagt til grunn en «timesregel» i bompengeordningen som innebærer at man betaler for bare én bompassering i løpet av en time, uansett hvor mange bompasseringer man har i løpet av denne timen. Dessuten vil det bli fastlagt et «månedstak» som angir maksimalt antall bompasseringer det skal betales for i løpet av en måned. Begge kommuner har i sine prinsippvedtak i oktober 2012 gått inn for et månedstak på 50 passeringer. Et så lavt månedstak vil gi en betydelig reduksjon i inntjeningen i bomstasjonene. Sett opp mot det betydelige finansieringsbehovet foreslås heller at det vurderes et månedstak i størrelsesorden passeringer. Det betales ikke for bompasseringer ut over månedstaket. 12/12