Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING SAKSLISTE GJENNOMGANG AV PARTNERSKAPSINSTITUTTET I OPPLAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Løten Møtedato: Tid: Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes hit snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 141/10 10/ /10 05/ /10 05/ /10 09/132 KOMMUNAL ENERGI- OG KLIMAPLAN INNOVASJONSSTRATEGI FOR OPPLAND GJENNOMGANG AV PARTNERSKAPSINSTITUTTET I OPPLAND FYLKESKOMMUNE PLASSERING AV BOMSTASJON FV 34 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 Sak 141/10 KOMMUNAL ENERGI- OG KLIMAPLAN Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: 233 K22 Arkivsaksnr.: 10/390 Saksnr.: Utvalg Møtedato 141/10 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Formannskapet anbefaler Kommunestyret å vedta oppstart av planarbeid for energi- og klimaplan og at det sendes søknad om støtte til Enova. Komite 3 gis mandat til å være styringsgruppe for prosjektet, som skal ferdigstilles for vedtak i Kommunestyret våren Bakgrunn: Det fremgår av St.meld.nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk at regjeringen innretter den norske klimapolitikken mot følgende langsiktige mål: Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 Norge skal være karbonnøytralt i 2050 Dette betyr at Norges utslipp, i gjennomsnitt i perioden (Kyotoprotokollens første periode) skal være ni prosent lavere enn de var i En slik reduksjon vil kreve store omstillinger i utslipps- og forbruksmønstre og klimautfordringenes langsiktige og alvorlige karakter tilsier at det bør søkes å oppnå en bred politisk enighet om dette målet. I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at ca. 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at ca. 25 prosent av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til landbruk kommer i tillegg. Kommunenes bidrag til å redusere Norges utslipp av klimagasser er derfor betydelig. I Statlig plan- retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (res ) med hjemmel i lov 27.juni 2008 nr.71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og Side 2 av 9

3 Sak 141/10 bygningsloven) 6-2 første ledd, heter det at kommunene skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i sine planer innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Bjørg Horn er ansatt i 50% stilling i ett år fra medio mai 2010 for å jobbe med dette i Søndre Land. Den andre halvparten av stillingen er Horn engasjert i Gjøvikregionen for å jobbe med miljøvennlige kollektiv- transportløsninger med mer. VEDLEGG: Sammen med den elektroniske søknaden til ENOVA skal det legges ved utfyllende opplysninger i et følgeskriv/prosjektskisse. Denne prosjektskissen er vedlagt nedenfor. Krav og hensyn: Etter den statlige planretningslinje skal kommunene gjøre helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som omfatter alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde. Det fremgår i Olje- og energidepartementets Strategi for økt utbygging av bioenergi av 1.april 2008 at alle kommuner skal ha en energi- og klimaplan innen 1.januar Gjennom Enovas kommuneprogram gis det støtte til Energi- og klimaplanprosjektet med opp til 50 prosent av kostnadene, begrenset oppad til kr ,-. Forutsetning er at Energi- og klimaplanen har status som en kommunedelplan og er integrert i kommunens sentrale plan- og styringssystem. Søknadsfrist for dette er 1.juli For inneværende år er det budsjettert med ,- til dette arbeidet. Vurdering: Søndre Land kommune har ikke konkrete mål og tiltak i forhold til energi- og klimautfordringer. En energi- og klimaplan vil kunne avdekke potensialet for energisparing, utslipp, energibehov og energitilgang. I tillegg vil den gi grunnlag for etablering av rammebetingelser for langsiktige og bærekraftige tiltak. Konklusjon - forslag: Det er viktig for Søndre Land kommune å komme i gang med planprosjektet slik at en kan ha som mål å få et planforslag ut på høring omkring årsskiftet. Støtte fra Enova er avgjørende, da det for betydelige deler av planen vil være behov for konsulenthjelp med spesialkompetanse innen energiklassifisering, ressursberegning og energisystem. Støtten forutsetter at Kommunestyret har fattet et vedtak om oppstart av energi- og klimaplanarbeid. Det foreslås at Komite 3 blir styringsgruppe for arbeidet - tilsvarende som for Hovedplan vann og avløp. Side 3 av 9

4 Sak 142/10 INNOVASJONSSTRATEGI FOR OPPLAND Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 05/567 Saksnr.: Utvalg Møtedato 142/10 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Søndre Land kommune slutter seg til regionrådets forslag til høringsuttalelse. Bakgrunn: Det vises til vedlagte notat fra regionkoordinatoren som er saksframlegg til regionrådets møte 28. mai Det tas sikte på å få en mest mulig identisk høringsuttalelse fra kommunene. Høringsfristen er 1. juli Vurdering: Rådmannen foreslår at høringsuttalelsen i hovedsak blir slik det framgår av punktet Egenvurdering i regionkoordinatorens notat. Side 4 av 9

5 Sak 143/10 GJENNOMGANG AV PARTNERSKAPSINSTITUTTET I OPPLAND FYLKESKOMMUNE Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 05/567 Saksnr.: Utvalg Møtedato 143/10 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Søndre Land kommune slutter seg til regionrådets forslag til høringsuttalelse. 2. Søndre Land kommunes bidrag økes fra kr til kr og innarbeides i budsjettet fra Bakgrunn: Det vises til vedlagte notat fra regionkoordinatoren som er saksframlegg til regionrådets møte 28. mai Det tas sikte på en mest mulig identisk høringsuttalelse fra kommunene. Høringsfristen er 1. juli Vurdering: Rådmannen foreslår at høringsuttalelsen i hovedsak blir slik det fremgår av punktene Egenvurdering og Økonomi og eventuell videreføring av partnerskapet i regionkoordinatorens notat. Side 5 av 9

6 Sak 145/10 PLASSERING AV BOMSTASJON FV 34 Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 09/132 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/10 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Utbygging av fv 34 Grime Vesleelva delfinansieres med innkreving av bomavgift i en bomstasjon helt i sørenden av utbedringsparsellen, rett sør for krysset med fv 138 Hornslivegen. 2. Det legges til grunn en fylkeskommunal bevilgningsramme på 90 mill 2010-kr i henhold til fylkesvegplanen for Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at alle trafikanter som betaler med elektronisk brikke får 10 % rabatt. Det gis 20 % rabatt til trafikanter med avtale om forkuddsbetaling. 4. Med foreliggende kostnadsoverslag for utbyggingen og en fylkeskommunal bevilgningsramme som angitt i pkt 3, vil gjennomsnittstaksten pr passering ligge i området kr. Dette tilsvarer en grunntakst for lett bil på kroner (2010). Tunge biler betaler dobbel takst. 5. Det gis tilslutning til at anlegget på strekningen kan startes opp, basert på Statens vegvesens anbefalte finansieringsopplegg, så snart Stortingets tilslutning til den foreslåtte bompengeordningen foreligger. Vedlegg: Brev av Forslag til delvis bompengefinansiering av fv 34 Grime Vesleelva fra Statens vegvesen. Notat av Forslag til delvis bompengefinansiering av fv 34 Grime Vesleelva fra Rambøll. Bakgrunn: Kommunestyret behandlet en forhåndsvurdering fra Statens vegvesen om delfinansiering av Grime Vesleelva med bompenger i møte og fattet slikt vedtak: 1. Kommunestyret tilrår utbygging av rv 34 Grime Vesleelva til en kostnad på ca. 170 mill. kr. Side 6 av 9

7 Sak 145/10 2. Kommunestyret tilrår at utbyggingen delfinansieres med bompengeinnkreving på strekningen. I tillegg har kommunestyrene i Etnedal, Nordre Land og Gran fattet prinsippvedtak om utbygging av fv 34 med delfinansiering av bompenger. Det samme har fylkesutvalget i Oppland gjort. Nå foreligger kostnadsoverslag for utbyggingen på 187 mill 2010-kr. basert på godkjent reguleringsplan. Det er forutsatt oppstart av anleggsarbeidet i 2011 med ferdigstilling senhøsten Forslag til finansieringsplan er vist i følgende tabell: Mill 2010-kr SUM Fylkeskommunale midler 7,5 32,5 50,0 90,0 Bompenger 40,0 44,0 13,0 97,0 Sum 7,5 72,5 94,0 13,0 187,0 Ut fra prinsippet om sammenheng mellom betaling og nytte bør bomstasjonen plasseres på den strekningen som skal utbedres. Statens vegvesen foreslår å plassere bomstasjonen helt i sørenden av parsellen som skal utbedres. Dette er i tråd med anbefalt plassering i notatet fra Rambøll. Notatet viser dessuten to alternative plasseringer. Statens vegvesen har laget et konkret forslag til kommunale og fylkeskommunale vedtak, jf. vedlagt brev. Det vises ellers til nevnte brev og notatet fra Rambøll. Vurdering: Søndre Land kommune har tidligere ment at bomstasjonen bør kunne plasseres på kommunegrensa slik at innbyggerne i kommunen ikke splittes men må betale likt for bruken av den nye vegstrekningen. Argumentet for dette er at hele kommunen vil få stor nytte av vegstrekningen og derfor bør være med å betale bomavgift. Blir bomstasjonen plassert et sted på strekningen som skal utbedres vil en del av kommunens innbyggere måtte betale bomavgift for å komme til kommunesenteret i Hov mens resten av innbyggerne slipper det. Da vil kommunens innbyggere bli stilt overfor helt ulike situasjoner når det gjelder å oppsøke kommunesenteret. Det vil være svært uheldig at noen av innbyggerne må betale for å komme til kommunesenteret, mens det store flertallet slipper. Side 7 av 9

8 Sak 145/10 Statens vegvesen understreker at bomstasjonen må plasseres på strekningen som skal utbedres ut fra et rettferdighetsprinsipp om at betaling av bomavgift skal være for bruk av den nye vegstrekningen. Imidlertid er det i notatet fra Rambøll pekt på to alternative plasseringer i det samme området som bomstasjonen blir foreslått plassert. I figurene under vises kartutsnitt med både den prinsippielle og detaljerte plasseringen av bomstasjonen: Figur 2: Forslag til prinsipiell plassering av bomstasjon på parsell Grime Vesleelva Side 8 av 9

9 Sak 145/10 Figur 3: Forslag til detaljert plassering av bomstasjonen. Mulige alternative plasseringer med rød strek. Når Statens vegvesen understreker at bomstasjonen må være på strekningen som utbedres, antas det at spillerommet kommunen har er de alternativene som er vist i notatet fra Rambøll. For kommunen synes det nest beste alternativet derfor å være plassering av bomstasjonen rett sør for krysset med fv 138 Hornslivegen. Med denne plasseringen blir det bare de av kommunens innbyggere som bor sør for Hornslivegen som må kjøre gjennom bomstasjonen for å komme til kommunesenteret. Hele grenda som kommer ut på fv 34 fra Hornslivegen vil derimot komme til kommunesenteret uten å måtte passere bomstasjonen. Med en slik plassering vil bomstasjoen både bli plassert på strekningen som skal utbedres samtidig som den i minst mulig grad skaper problemer med at noen av kommunens innbyggere må betale for å komme til kommunesenteret. Det vil sannsynligvis måtte lages en særordning med kompensasjon for bompassering for disse innbyggerne. Konklusjon - forslag: Det foreslås å plassere bomstasjonen på fv 34 rett sør for krysset med fv 138 Hornslivegen. Side 9 av 9