NOTAT. 1. Innledning FORSLAG TIL DELVIS BOMPENGEFINANSIERING AV FV 34 GRIME - VESLEELVA

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Fv 34 Grime - Vesleelva Kunde Statens vegvesen Region øst Notat nr. 2/2010 Til Fra Kopi Rambøll Norge AS FORSLAG TIL DELVIS BOMPENGEFINANSIERING AV FV 34 GRIME - VESLEELVA Dato Innledning Det har lenge vært arbeidet med planer for utbedring og finansiering av strekningen Grime Vesleelva på fv 34. I 1992 ble det utarbeidet et forslag til detaljplan for utbedring av strekningen Grime - Vesleeelva. Planen var til høring i 1992, men ble ikke fulgt opp med formelle planvedtak da nødvendig bevilgning manglet. Prosjektet ligger i sin helhet i Søndre Land kommune. Rambøll Fjordgaten 15 Postboks 2333 NO-3103 TØNSBERG T F Som et resultat av lokalpolitisk enighet mellom kommunene i Vestoppland ble utbygging av Grime Vesleelva i St.prp. nr. 74 ( ) Om delvis bompengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland, knyttet opp mot utbyggingen av rv 4 i Oppland. Fase 2 av denne utbyggingen omfattet omlegging av strekningen Roa Jaren og bygging av forbikjøringsfelt på strekningen Amundrud Almenningsdelet (Lygna Sør) på rv 4, samt utbedring av fv 34 på strekningen Grime - Vesleelva. Vår ref /olntbg Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplaner for hele fase 2. Reguleringsplanene er vedtatt i Gran kommune og Søndre Land kommune, men ikke i Lunner kommune som ønsker å utrede nye alternativer. I de senere årene er det flere ganger blitt reist spørsmål om det er riktig at utbygging av rv 34 skal delfinansieres med inntekter fra en bomstasjon på rv 4 Roa Jaren. Bakgrunnen for dette er nytteprinsippet som tilsier at de som betaler bompenger skal ha nytte av vegprosjektet, og omvendt, at de som har nytte av et vegprosjekt skal betale bompenger. Samferdselsdepartementet ønsker å legge stor vekt på nytteprinsippet og det vurderes nå at det ikke er aktuelt å koble utbyggingen av fv 34 mot bompengeinnkreving på rv 4. På denne bakgrunnen er det foreslått at utbedringen av Grime Vesleelva gjennomføres som et eget bompengeprosjekt uavhengig av rv 4. 1/9 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Prosjektet er prioritert i handlingsprogrammet for fylkesveger i Oppland med 90 mill 2010-kr i fylkeskommunale midler i perioden Iflg fylkesvegplanen forutsetter tildelingen en bompengeandel på minst 50 % og at det er fattet prinsippvedtak i Søndre Land kommune og i fylkeskommunen om delvis bompengefinansiering. I det forslåtte finansieringsopplegget er bompengeandelen nå 52 %, jfr kap 5. Samtidig med at Grime Vesleelva fremmes som et eget bompengeprosjekt har Statens vegvesen Region øst på anmodning fra Oppland fylkeskommune startet arbeidet med en forhåndsvurdering om utbedring av fv 34 på strekningen Røykenvika i Gran kommune til Svingvoll i Søndre Lang kommune, basert på delvis bompengefinansiering. I et slikt opplegg vil Grime Vesleelva utgjøre en av flere utbyggingsparseller. Denne forhåndsvurderingen vil bli fremmet som en egen sak parallelt med finansieringsforslaget for Grime Vesleelva. I dette notatet presenteres forslag til delvis bompengefinansiering av parsellen Grime Vesleelva som det første av flere mulige utbyggingsprosjekter på fv 34 mellom Røykenvika og Svingvoll. 2. Omtale av utbyggingen Fv 34 går langs østsiden av Randsfjorden mellom kryss med Rv 4 ved Brandbu i sør til kryss med fv 33 ved Fluberg i nord, se figur 1 nedenfor. Dagens fv 34 mellom Grime og Vesleelva er smal og svingete og har dårlig vegfundament. Vegbredden varierer mellom 5,5 og 7 meter. Vegen går gjennom et jord- og skogbruksdistrikt øst for Randsfjorden. Vegen fungerer både som lokal- og gjennomfartsveg. Det er mange avkjørsler og bebyggelsen ligger til dels tett inntil vegen med atkomst direkte til denne. Dette skaper problemer både for trafikksikkerhet og framkommelighet. Det foreligger godkjent reguleringsplan for utbedring av strekningen. Reguleringsplanen ble godkjent i Søndre Land kommune Strekningen Grime Vesleelva er 10,3 km lang. Reguleringsplanen innebærer utbedring av vegen til gjennomgående vegbredde 7,5 meter, bygging av om lag 2,6 km gang-/sykkelveg og utbedring av kurvaturen i horisontal- og vertikalplanet. Dessuten blir om lag 4,5 km gangforbindelse basert på rester av den gamle kongevegen samt nye traktorveger/ atkomstveger på til sammen 7,1 km. 34 busslommer vil bli utbedret og om lag 120 boliger vil få ny og mer trafikksikker atkomst til vegen. Det vil bli utført støydempende tiltak for om lag 80 boliger. Det tas sikte på å bygge en terrengtilpasset veg formet i forhold til det kulturlandskapet den går gjennom. Vegen gis en standard slik at den kan skiltes med 80 km/t med unntak av et par delstrekninger. Det er lagt til grunn et kostnadsoverslag for utbedringstiltakene på 187 mill 2010-kr inkludert etablering av en automatisk bomstasjon. Det er beregnet samfunnsøkonomiske konsekvenser (prissatte konsekvenser) av den foreslåtte utbedringen av fv. 34 mellom Grima og Vesleelva. Utbedringen er da sammenliknet mot et 0-alternativ som innebærer at det ikke skjer noen utbedring av fv 34 på strekningen. Disse beregningene tilsier at den 2/9

3 planlagte utbedringen vil gi en merutgift i de samlede samfunnsøkonomiske kostnader på ca 7 mill kr i løpet av analyseperioden på 25 år, til tross for betydelige besparelser i kjøretøy-, tids- og ulykkeskostnader. Hovedårsaken til denne negative samfunnsnytten er de relativt høye utbyggingskostnadene. Netto nytte per budsjettkrone (NNB) er 0,07. Figur 1: Fv 34 Brandbu Fluberg 3. Lokalpolitisk behandling I januar 2009 la Statens vegvesen fram en forhåndsvurdering om delfinansiering av Grime Vesleelva med bompenger. Forhåndsvurderingen skisserte en bomtakst uten rabatt for lette/tunge biler på 25/50 kr, forutsatt en rabattordning som gir opptil 50 % rabatt for abonnenter (betaling med elektronisk brikke). 3/9

4 Kommunestyret i Søndre Land behandlet forhåndsvurderingen i møte (sak 5/09) og fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tilrår utbygging av rv 34 Grime Vesleelva til en kostnad på ca. 170 mill.kr. 2. Kommunestyret tilrår at utbyggingen delfinansieres med bompengeinnkreving på strekningen. Fylkeutvalget i Oppland behandlet saken i møte (sak 58/09) og fattet følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget slutter seg til at utbygging av Rv 34 Grime Vesleelva planlegges videre med sikte på bompengeinnkreving som delvis finansiering av prosjektet. 2. Fylkesutvalget viser til at utbygging av Rv 34 er prioritert i fylkestingets uttalelse til gjeldende Nasjonal transportplan, og at ny fylkesvegplan vil bli vedtatt av fylkestinget i desember I tillegg foreligger det tilslutning til at utbyggingen av fv 34 delfinansieres med bompenger gjennom prinsippvedtak i Gran kommune, Nordre land kommune og Etnedal kommune. Disse prinsippvedtakene ligger til grunn for forslaget om delvis bompengefinansering av Grime Vesleelva som fremmes i dette notatet. 4. Trafikkgrunnlag Fv 34 på den aktuelle strekningen har relativt beskjeden trafikk. I følge vegvesenets vegdatabank lå årsdøgntrafikken (ÅDT) i 2009 på om lag 1600 biler/døgn. Trafikkbelastningen har endret seg lite de siste fem årene. Når det innføres bomavgift må det forventes en reduksjon i dette trafikkgrunnlaget, dels fordi noen trafikanter, om mulig, vil velge andre kjøreruter, dels fordi noen vil utelate enkelte reiser. Dessuten vil noen kjøretøyer, for eksempel busser i rute, være fritatt for betaling av bomavgift og det må påregnes at noen kjøretøyer ikke vil bli registrert av tekniske årsaker. Statens vegvesen har utført trafikkberegninger med Regional transportmodell som grunnlag for å anslå den trafikkmessige effekten av bompengeinnkrevingen, spesielt overføring av trafikk til andre kjøreruter. I tillegg er disse effektene vurdert ut fra erfaringer fra andre bompengeordninger. Trafikkberegningene er utført med delmodell for Hedmark/Oppland (DOM HedOpp) som er et utsnitt av Regional transportmodell for Region øst (RTM ver 2.1_110110). Modellområdet består av fylkene Hedmark og Oppland samt noen kommuner nord i Akershus. De alternative kjørerutene som finnes har stort sett ikke bedre standard enn fv 34 og innebærer til dels betydelige omveger for de trafikantene som i utgangspunktet finner det naturlig å benytte fv 34. Dette gjelder primært fv 245 på vestsiden av Randsfjorden og fv 114 over Trevatna i kombinasjon med rv 4 via Eina og Lygna. Erfaringer fra andre bomprosjekter tilsier at gjennomgangstrafikken i liten grad velger slike alternative kjøreruter pga en bomavgift i den størrelsesorden som vil være aktuell her. Det er også grunn til å tro at gjennomgangstrafikken, dvs trafikk mellom regioner nord og sør for Randsfjorden, utgjør en relativt liten del av trafikken på Fv 34. Sannsynligheten for reduksjon i trafikkgrunnlaget pga lekkasje til alternative kjøreruter må derfor anses som beskjeden. Det anses lite sannsynligvis at ferjen over Randsfjorden sør for utbedringsstrekningen vil være en aktuell alternativ rute for å unngå bomavgiften. 4/9

5 Beregningene med trafikkmodellen gir liten endring i trafikkbelastningen på den aktuelle strekningen av fv 34 som følge av bomavgiften, i størrelsesorden 0-5 %. Dvs at relativt få trafikanter vil velge andre kjøreruter eller unnlater å reise pga bomavgiften på Grime Vesleelva i følge transportmodellen. Selv om det ikke finnes nærliggende alternative ruter må dette resultatet anses som noe optimistisk. Dessuten må man regne med en reduksjon i trafikkgrunnlaget av andre årsaker (fritak for betaling for busser i rute og utrykningskøretøyer, uleselige nummerskilt, utenlandske kjøretøyer etc). Basert på erfaringer fra andre bompengeordninger er denne reduksjonen anslått til 5 %. På grunnlag av beregningene med Regional transportmodell og andre vurderinger er det tatt høyde for en samlet reduksjon i trafikkgrunnlaget på 15 % ved innføring av bomavgift. Dette gir et trafikkgrunnlag for bompengeinnkrevingen på 1360 biler/døgn i 2009-nivå, hvilket vurderes å være relativt nøkternt. Pga usikkerheten i trafikkgrunnlaget er det også foretatt følsomhetsberegninger for å synliggjøre hvordan endringer i trafikkgrunnlaget slår ut på bomtaksten. 5. Forslag til finansieringsopplegg Plassering av bomstasjonen Ut fra rettferdighetsprinsippet (sammenheng mellom betaling og nytte, jfr kap 1) bør bomstasjonen plasseres på den strekningen som skal utbedres. En plassering for eksempel mellom Gullerud og Sand på søndre del av utbyggingsstrekningen ville være mest naturlig i dette tilfellet, se figur 2 nedenfor. Fra lokalt hold er det imidlertid ønske om at bomstasjonen plasseres ved kommunegrensen, dvs sør for utbyggingsstrekningen som er vist i figur 2. Dette er ikke i tråd med rettferdighetsprinsippet og vil ikke bli akseptert av overordnede myndigheter. Som er kompromiss foreslås det derfor å plassere bomstasjonen helt i sørenden av utbedringsparsellen, rett nord for krysset med fv 138 Hornslivegen, se figur 3 nedenfor. Mulige alternative plasseringer av bomstasjonen i dette området er vist med rød strek i figur 3. Det vil bli avklart om det rent teknisk er mulig å plassere bomstasjonen så nær krysset med Hornslivegen. Busslommen ved krysset må flyttes dersom bomstasjonen plasseres som foreslått. Bompengeopplegg Det er forutsatt innkreving av bompenger i begge kjøreretninger i en automatisk bomstasjon som vil være basert på AutoPASS-systemet. Utstyret (antenner, kamera etc) blir plassert på portaler over og stolper langs vegen. Det er derfor ikke forutsatt arealinngrep ut over det som er nødvendig for selve veganlegget samt for plassering av stolper med kamera og annet utstyr til bomstasjonen. Betaling av bomavgift skjer enten ved bruk av elektronisk brikke (AutoPass), eller etterskuddsvis fakturering basert på videofotografering av bilens registreringsnummer. Det vil også være mulig å betale kontant og anonymt etter passering av bomstasjonen i nærliggende bensinstasjoner som har avtale med bomselskapet. Det vil bli etterskuddsinnkreving av bompenger ved at innkrevingen starter etter at strekningen er ferdig utbygd, og det er derfor lagt opp til innkreving i 15 år fra senhøstes /9

6 Figur 2: Forslag til prinsipiell plassering av bomstasjon på parsell Grime Vesleelva Figur 3: Forslag til detaljert plassering av bomstasjonen. Mulige alternative plasseringer med rød strek. 6/9

7 Rabattordning Følgende rabattordning er lagt til grunn: - 20 % rabatt ved forskuddsbetaling av 50 passeringer (tilnærmet i samsvar med Statens vegvesens takstretningslinjer) % rabatt ved betaling med elektronisk brikke uten forskuddsbetaling. Tunge kjøretøyer (totalvekt over 3500 kg) betaler dobbel takst. Det har betydning for inntektene og dermed for fastsetting av bomtakstene hvor stor andel av trafikantene som vil benytte seg av hhv 10 og 20 % rabatt. Det finnes ikke erfaringer fra tilsvarende bompengeordninger (utenom byer) med eksakt samme rabattstruktur. Erfaringstall fra Rv 2 Kløfta Nybakk og E18 i Østfold fra 2008/2009 kan imidlertid anses som relevante i denne sammenhengen, selv om det der gis 30, 40 og 50 % rabatt, alt etter hvor mange passeringer som forhåndsbetales. Muligheten for å oppnå stor rabatt vil være et incitament til å inngå rabattavtale for lokale trafikanter som vil passere bomstasjonen ofte. Dersom det er stor andel lokale trafikanter kan derfor andel trafikanter med rabattavtale forventes å være relativt høy. Det finnes ikke registreringer av hvordan trafikken på fv 34 fordeler seg på lokal- og fjerntrafikk. Vi finner det sannsynlig at lokaltrafikken, sett over året, er dominerende og at det derfor grunn til å anta at en relativt stor andel av trafikantene vil inngå rabattavtale med forhåndskjøp av 50 passeringer. Basert på erfaringstall fra Rv 2 og E18 i Østfold samt vurderingene ovenfor legger vi til grunn at: - 40 % vil ha 20 % rabatt - 30 % vil ha 10 % rabatt - 30 % vil betale full pris For øvrig gir det små utslag på inntjeningen og bomtakstene dersom denne fordelingen avviker med for eksempel 10 % for hver gruppe. Forslag til finansieringsplan Foreliggende kostnadsoverslag for utbyggingen er på 187 mill 2010-kr. Kostnadsoverslaget er basert på godkjent reguleringsplan. Anleggsarbeidet er forutsatt oppstartet med full tyngde i 2011 med ferdigstillelse senhøstes I 2010 er det bevilget 7,5 mill kr i fylkeskommunale midler til planlegging og grunnerverv. Forslag til finansieringsplan er vist i tabellen nedenfor. Mill 2010-kr SUM Fylkeskommunale midler 7,5 32,5 50,0 90,0 Bompenger 40,0 44,0 13,0 97,0 Sum 7,5 72,5 94,0 13,0 187,0 Forslaget til fylkeskommunale bevilgninger er i tråd med fylkesvegplanen for /9

8 Andre forutsetninger Trafikkforutsetningene framgår av kap 4. Følgende øvrige basisforutsetninger er lagt til grunn for finansieringsanalysen: - Lånerente: 6,5 %. Før det inngås avtale mellom Vegdirektoratet og bomselskapet om bompengeordningen er det en forutsetning at bompengeselskapet inngår en bindende avtale med en finansieringsinstitusjon om en lavere rente enn 6,5 % for en periode på år. Samferdselsdepartementet forutsetter at dokumentasjon for avtale om rentenivået blir sendt Vegdirektoratet før bompengeavtalen blir underskrevet. Det er også foretatt en beregning med lånerente 8 % for å anskueliggjøre følsomheten overfor endring i rentesatsen. - Årlig prisstigning: 2,5 % (gjelder også bomtakster) - Andel tunge biler: 9 % - Årlig trafikkvekst ihht NTP-prognosen for Oppland, 1,3 % vekst i 2010, avtakende til 1,1 % i Årlige innkrevingskostnader: 3 mill kr. Dette anses som relativt høyt. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til innkrevingskostnadene når trafikkgrunnlaget er så vidt beskjedent. Det er derfor valgt å legge til grunn en høy kostnad for å være på den sikre siden. Nødvendige bomtakster Med forutsetningene omtalt ovenfor er det beregnet at gjennomsnittstaksten pr passering må ligge i området kr, alt etter om man legger til grunn 6,5 eller 8 % lånerente. Når det tas høyde for usikkerheten i lånerente og andre forhold tilsier beregnet gjennomsnittstakst at bomtaksten for lette biler uten rabatt vil ligge i området kr. Tunge biler betaler dobbel takst. Det er forutsatt at takstene blir regulert i samsvar med prisutviklingen. Dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forutsatt, er det lagt til grunn at bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet kan øke takstene med inntil 20 % og forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år. Det er også regnet på et alternativ med lånerente 6,5 % og med følgende pessimistiske forutsetninger: - Kostnadsøkning på 10 %. - Årlig trafikkvekst blir redusert til 0,5 %. - ÅDT i åpningsåret blir redusert med ytterligere 5 %. - Andel trafikanter med 20 % rabatt øker fra 40 til 50 % og andel som betaler full pris reduseres fra 30 til 20 %. - Takstøkning på 20 % etter to år. Med disse forutsetningene og uendret takst for lette biler (22 kr) er innkrevingsperioden beregnet til år. Dette viser at prosjektet med denne utbyggingskostnaden, er robust i forhold til endringer i forutsetningene. 6. Fylkeskommunal garanti Det er vanlig at fylkeskommunen stiller garanti for opptak av bompengelån til delfinansiering av prosjektet. Lånegarantien må ta høyde for ugunstig utvikling i forutsetningene for 8/9

9 bompengefinansieringen. I finansieringsanalysen basert på pessimistiske forutsetninger er maksimal lånegjeld beregnet til om lag 116 mill 2010-kr. Det må derfor fattes fylkeskommunalt vedtak om en lånegaranti på 116 mill kr. Den fylkeskommunale garantien skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Garantien vil først komme til utbetaling dersom gjelden ikke blir mulig å håndtere etter at realtakstene er økt med inntil 20 pst og bompengeperioden er forlenget med inntil 5 år. 7. Videre prosess Foreliggende forslag om delvis bompengefinansiering sendes nå til behandling i Søndre Land kommune og til eventuell uttalelse i indirekte berørte kommuner, dvs Nordre Land, Gran og Etnedal. Avhengig av utfallet av den kommunale behandlingen blir saken deretter gjenstand for fylkeskommunal behandling. Dersom Søndre Land kommune og fylkestinget gir sin tilslutning til forslaget, eventuelt med justeringer, oversendes saken til Vegdirektoratet som forbereder den for Samferdselsdepartementet. På dette stadiet i prosessen må det etableres et fylkeskommunalt bompengeselskap for prosjektet. Departementet fremmer saken for Stortinget gjennom en stortingsproposisjon. Basert på vedtak om bompengeordningen i Stortinget utarbeides en bompengeavtale mellom Vegdirektoratet og bompengeselskapet. 9/9