Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 99/15 15/388 Høring- Konsesjon - Overføring av Øvre Flisa og Østra Æra til Osensjøen 100/15 15/2916 Klage på tilsagnsstørrelse - generelle kulturmidler vår Os kommune 101/15 15/2388 Friluftslivets år markeringsarrangement i Nord- Østerdal og Midt-Østerdal 102/15 15/2600 Klage på avslag - generelle kulturmidler vår fra Norges Jeger- og fiskerforbund, avd. Hedmark 103/15 15/3238 Klage - Avslag på støtte til DNT Kongsvinger/Eidskog - Nasjonalt turskiltprosjekt /15 15/1715 Kompetanseprogram marked for bedrifter i Folldal. Søknad om støtte fra Folldal kommune 105/15 15/1653 Økt satsing på opplevelsesproduksjon i Femund Engerdal 106/15 15/1636 Forprosjekt "Potet 2020", etablering av bedriftsnettverk, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om støtte 107/15 15/1637 Forprosjekt "Digital Arena", Hedmark Kunnskapspark AS. Søknad om støtte /15 15/1480 RF Hedmark fylkeskommune - Interreg Sverige- Norge - prosjekt: Scandinavian Heartland Business improvement

3 109/15 14/11309 RF Hedmark fylkeskommune - Interreg Sverige- Norge prosjekt: Internasjonalisering, destinasjonsutvikling og attraktionskraft i reiselivsnæringen i Värmland, Østfold, Akershus og Hedmark 110/15 15/3430 Forlenget utprøving av praksisbrev i Hedmark

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/388-5 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 99/15 Høring- Konsesjon - Overføring av Øvre Flisa og Østra Æra til Osensjøen Saksnr.: Utvalg Møtedato 99/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ønsker å satse på mer fornybar energi i Hedmark og er av den oppfatning at selv om tiltaket medfører noen negative konsekvenser for allmenne interesser og miljø, er samfunnsnytten ved tiltaket større enn ulempene. Fylkesrådet er derfor positivt til at det gis tillatelse til omsøkte tiltak. 2. Fylkesrådet mener at før Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fatter sin beslutning må kunnskapsgrunnlaget forbedres på to punkter: Det må gjøres en utredning om fiskeforholdene i Øvre Flisa, fra dam ved Håsjøen til samløp med Ulvåa. Det må gjøres en vurdering av effektene ved å øke senking av Osensjøen med 0,9 meter. 3. Dersom det gis konsesjon forutsetter fylkesrådet at det fastsettes vilkår i konsesjonen om: Biotopforbedrende tiltak i influensområdet Tilretteleggingstiltak for friluftsliv ved det nyetablerte magasinet Håsjøen Etablering av, eller økt avsetning til, fiskefond i de berørte kommuner 4. Fylkesrådet påpeker at undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 må oppfylles og at en evt. dispensasjonsbehandling må være gjennomført før tiltak kan iverksettes. Det anbefales at begge deler er gjennomført før NVE fatter sin beslutning.

5 Sak 99/15 Vedlegg: - Høringsbrev fra NVE, datert Konsesjonssøknad Øvre Flisa Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 99/15 Saksutredning Høring- Konsesjon - Overføring av Øvre Flisa og Østra Æra til Osensjøen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) ønsker å utnytte en større del av energipotensialet som finnes nær den allerede regulerte Osensjøen, og har derfor søkt om konsesjon for overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senking av Osensjøen. Vassdragsmyndigheten har nå sendt søknaden på høring. Hedmark fylkeskommune er bedt om å vurdere søknaden i forhold til sine ansvarsområder. Saksopplysninger fakta Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) søker om tillatelse til å overføre vann fra Øvre Flisa i Elverum og Trysil kommuner, og vann fra Østre Æra i Åmot kommune til Osensjøen. Samtidig søker GLB om tillatelse til økt senking av Osensjøen med opptil 0,9 meter. Hensikten med tiltakene er å kunne utnytte vann fra Øvre Flisa og Østre Æra i Osa kraftverk og kraftverkene nedenfor i Rena og Glomma. Overføringen av Øvre Flisa til Osensjøen gjennomføres ved å demme opp Håsjøene, Håengsjøen og Kjerringtjønna til et inntaksmagasin ved å bygge en sperredam ved utløpet av Håsjøen. Et inntak i nordenden av dette magasinet fører vannet over til Vesle Osensjøen gjennom en nedgravd rørgate. Det er angitt to alternativer for dette omsøkte tiltaket. Alternativene går ut på ulik høyde på magasinet, kote 452 eller 451, og dermed to alternativer til inntak med ulik lengde på rørgate, hhv 450 m. og 750 m. Begge alternativer gir overføring på inntil 8m 3 /s, og begge alternativene vil ha reguleringshøgde på 0,5 m. Overføringen av Østre Æra er tenkt gjennomført ved at det etableres et inntak i Østre Æra med nedgravd rørgate inn på adkomsttunnelen til Osa kraftverk. Overføringskapasiteten blir på 5,5 m 3 /s. Senkingen av Osensjøen omsøkes med tre alternativer, 0,3, 0,6 og 0,9 m økt senking. Økt senking knyttes til overføringen av Øvre Flisa, og det er ikke aktuelt med økt senking uten overføring derfra. Derimot kan begge overføringene gjennomføres uten økt senking av Osensjøen, men overføringene vil da gi en betydelig mindre økning i kraftproduksjonen. Prosjektet vil gi en samlet produksjonsøkning i Osa kraftverk og kraftverkene nedstrøms i Rena og Glomma på inntil 25 GWh/år.

7 Sak 99/15 Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Samfunnsmessige virkninger Det er beskrevet i konsesjonssøknaden at prosjektet vil gi en økt kraftproduksjon på inntil 25 GWh per år, og i tillegg økte inntekter til berørte kommuner i form av økte skatter og økte konsesjonsavgifter. Det vil også gi grunnlag for økt mengde konsesjonskraft til kommunene. I tillegg gir utbyggingen grunnlag for lokal sysselsetting og ringvirkninger gjennom vare og tjenestekjøp hos bedrifter/virksomheter i kommunene rundt tiltaksområdet i anleggsperioden. Friluftsliv Konsesjonssøknaden beskriver at oppdemmingen av Håsjøene vil oppleves positivt med tanke på at det blir et hevet vannspeil, og at dette også vil kunne gi økt mulighet for tilrettelegging for friluftsaktiviteter. Det beskrives også at økt senking av Osensjøen ikke vil virke negativt på friluftsliv da magasinet vil fylles opp like raskt som tidligere og ytterligere reguleringssone i liten grad vil være synlig utenom islagt periode. For Østre Æra og Øvre Flisa nevnes at det vil være negativt for friluftslivet med redusert vannføring. Fisk Det er uført en undersøkelse av fiskesamfunnet i Osensjøen og en om status for ørret i Søre Osa og Østre Æra i Utover dette er det utarbeidet egne notater med vurdering av konsekvenser ved endringer i regulering av Osensjøen, om overføring av vann fra Øvre Flisa til Osensjøen og beskrevet mulige effekter ved oppdemming av Håsjøen. Disse utredningene er utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning. Effekter i Øvre Flisa er ikke omtalt. Utredningene viser at for Osensjøen vil en økt senking av LRV medføre ytterligere negative konsekvenser for fisk og bunndyr som lever i strandsonen, og spesielt vil dette gjelde effekter på sik. Undesøkelser viser at siken gyter på grunt vann i nevember/desember, dvs. relativt høy vannstand. Ved senking av vannstanden etter gyting er det fare for tørrlegging av rogn som da er gytt innenfor reguleringsonen, og denne effekten vil forsterkes ved økt senking. Dette vil også da kunne føre til en endring av artssammensetningen i sjøen, ved at rekrutteringen til sikbestanden går tilbake og lagesilda i så måte favoriseres. Disse effektene er bare vurdert med forutsetning om 0,3 eller 0,6 meter senking og ikke 0,9 som også er omsøkt. For Håsjøene er det ved prøvefiske fanget abbor og gjedde. Det er også beskrevet at det skal finnes mort i sjøene. Effekter av oppdemming og regulering antas å ikke ha særlig negativ effekt på disse artene. En kan forvente at individer vil slippe seg ut av det oppdemte vannet med overføringen, individer av arter som finnes i Osensjøen fra før. Det er usikkert hvilken effekt overføring av vann til Osensjøen, gjennom Velsosen, vil ha på fisk. Vesleosen vil få en betydelig økt vanngjennomstrømning, men overføringen antas å ha marginale effekter på vannkjemien i Osensjøen. Det er i undersøkelsen av Søre Osa og Østre Æra vist at det ikke lenger er noen vandring av ørret opp i Østre Æra. Negative effekter av overføring av vann fra Østre Æra er dermed dårligere livsbetingelser for stasjonær fisk, i hovedsak ørret, og andre akvatiske organismer i elva som følge av redusert vannføring.

8 Sak 99/15 Kulturminner/landskap Det redegjøres på en ryddig måte for at det er gjort arkeologiske registreringer i området Øvre Flisa, i forbindelse med en tidligere konsesjonssøknad. Registreringene ble foretatt i 1987 av Kulturhistorisk museum, og det er påvist flere automatisk fredete kulturminner. Kun en av de registrerte kulturminnene, en kullgrop, kommer i konflikt med en eventuell heving av vannstanden. Det er ikke lett etter steinalderboplasser i forbindelse med registreringen. Det vises til Hedmarks fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer "Kulturminner for Hedmarks framtid". Her er de tolv utvalgte kulturlandskapene i Hedmark omtalt. Et av disse er Nordre Osen - Ena. Det er ikke foretatt en vurdering i konsesjonssøknaden om senkningen av LRV vil få negative følger for kulturlandskapet. Hvorvidt senkningen av LRV kan påvirke automatisk fredete kulturminner under vann, er det Norsk Maritimt Museum (NMM) som skal ta stilling til. Konsesjonssøknaden er oversendt til NMM. Ved oppdemming av Håsjøene skal den gamle terskelen, som ble bygget i forbindelse med tømmerfløtingen, benyttes. Ny terskel skal få en utforming lik den gamle muren, men forsterkes i forkant og forhøyes. I følge handlingsplan for fløterinnretninger blir ingen prioriterte konstruksjoner berørt av tiltaket. Vurderinger Hedmark har betydelige naturressurser. Fylket har store ikke utnyttede vann-, landbruks- og vindressurser, og fylkeskommunen ønsker å stimulere til økt utbygging av fornybar energi i fylket. I Energi- og klimaplan for Hedmark (vedtatt i Hedmark fylkesting ) tas det til orde for at fylkets fornybare energiproduksjon bør dobles innen 2030 fra et nivå på om lag 3 twh. En satsing på utslippsfri fornybar energi er viktig for næringsutvikling og for å opprettholde og videreutvikle livskraftige samfunn. Klimagassutslipp er vår tids største miljøutfordring, og fornybar energi er et viktig bidrag til å løse klimautfordringen. Fornybar energiproduksjon har imidlertid både positive og negative virkninger for miljø og lokalsamfunn. Natur- og kulturlandskap gir gode muligheter for friluftsliv og bokvalitet, og er viktig for attraktivitet og som grunnlag for en positiv befolkningsutvikling. Det er derfor viktig at naturressursene utnyttes på en fremtidsrettet og bærekraftig måte som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier, herunder kulturminner. Fylkesrådet merker seg at tiltaket vil ha positive økonomiske effekter for berørte kommuner i form av skatter og avgifter. Tiltaket vil også gi økt sysselsetting og andre ringvirkninger, særlig i anleggsperioden. Det er beskrevet en produksjon ved igangsetting av alle tre tiltakene på 25 GWh. Nederst i elva Flisa ligger et privateid kraftverk, Syversætre kraftverk, med en produksjon på maksimalt 8,8 GWh pr år. Vi finner dette kraftverket lite omtalt i dokumentene som er lagt ut på høring, og finner heller ikke beregninger på hvordan mindre vann i Flisa vil påvirke produksjonen ved dette kraftverket og kraftproduksjonen totalt sett med vann overført til Osensjøen og gjennom Syversætre kraftverk. Dette punktet bør utredes og synliggjøres nærmere.

9 Sak 99/15 Fylkesrådet mener det er vanskelig å fastslå hva slags effekt tiltakene samlet sett vil ha på friluftsliv. Oppdemming av Håsjøene vil gi et større vannspeil, men med reguleringssone på 0,5 meter. Det oppdemmede vannet kan bli et fint område for fiske, padling og annet friluftsliv. Det bør imidlertid vurderes om det trengs enkelte tiltak for å tilrettelegge for dette da dagens stier, leirplasser etc. blir neddemt. Dette kan vanskelig vurderes konkret før en evt. oppdemming har funnet sted. For friluftslivsaktivitet ved Osenssjøen er det å anta at endringene vil medføre liten konsekvens for friluftsliv da vannfylling om våren opp mot HRV er forventet like rask som med dagens bestemmelser. For Østre Æra og Øvre Flisa er det redusert kvalitet på fiske og opplevelsen av vesentlig mindre vannføringen som vil forringe områdenes kvaliteter i friluftslivssammenheng. Dette kan muligens avbøtes noe med biotopforbedrende tiltak som for eksempel terskler for å skape større vannspeil. Fylkesrådet mener at konsekvenser for bunndyr og fisk ikke er tilstrekkelig utredet. Det er ikke gjort vurderinger for effekter av økt senking av Osensjøen på 0,9 meter, selv om det er rimelig å anta at de negativ effektene som er beskrevet for 0,3 og 0,6 m vil forsterkes. Det er heller ikke gjort undersøkelser og vurdering av effekt på fiskebestander i øvre del av Flisa. Fylkesrådet mener at utredningene om påvirkning av Håsjøene, Østre Æra og Søre Osa samt for ytterligere senking av Osensjøen 0,3 eller 0,6 m er grundige nok og støtter seg til de vurderingene som er gjort. For å bedre beslutningsgrunnlaget for vassdragsmyndigheten og for å oppfylle naturmangfoldlovens 8, bør det gjennomføres en fiskebiologisk undersøkelse for øvre del av Flisa, fra dam Håsjøene til samløp med Ulvåa. Dette for å få en status av nåtilstanden og en vurdering av negative konsekvenser av redusert vannføring på vannlevende arter på aktuell strekning. Det bør også gjøres en ekstern vurdering av effekter av økt senking av Osensjøen på 0,9 meter, i tillegg til den som foreligger for senking 0,3 og 0,6 meter. Fylkesrådet er av den oppfatning av at dersom det gis konsesjon til omsøkte tiltak må det settes vilkår om avbøtende tiltak. Som avbøtende tiltak kan det tenkes at det er behov for biotopforbedrende tiltak på strekning i Øvre Flisa og Østre Æra som vil få redusert vannføring. Dette må utredes nærmere etter at tiltakene er igangsatt. Det bør også etableres økonomiske kompensasjonsordninger, i form av fiskefond, i de kommunene som blir vesentlig berørt. Slike fond finnes allerede som følge av Osensjøenreguleringen, men avsetningen til disse bør økes samt at det må etableres tilsvarende for Våler kommune. Det er gjennomført flere store registreringer og utgravinger i utmark de siste tjue årene. Disse undersøkelsene har gitt mye ny kunnskap om utmarkskulturminner, både i form av nye typer kulturminner og ny kunnskap om godt kjente kulturminnetyper. Både på grunn av oppdatert kunnskap om utmarkskulturminner, men særlig på grunn av at det er potensial også for steinalderboplasser rundt de berørte vannene, regnes det som nødvendig med en ny registrering for å oppfylle undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9. Det er sendt et befaringsvarsel til GLB, og først etter at registreringen er utført, kan man si noe sikkert om hevingen av vannstanden i Øvre Flisa vil ha innvirkning på automatisk fredete kulturminner. Med hensyn til senkningen av Osensjøen er det foretatt en vurdering av om det kan virke negativt inn på kulturmiljøet Osen -Ena, men i og med at senkningen foregår om vinteren og at oppfyllingen blir omtrent som dagens situasjon, har fylkesrådet kommet fram til at tiltaket i liten grad får negative konsekvenser for kulturlandskapet. Fylkesrådet synes det er positivt at overløpsterskelen ved Håsjøen får en utforming tilpasset den gamle muren. Dersom det viser seg at nyere tids kulturminner som vi ikke har oversikt over nå, berøres

10 Sak 99/15 direkte av tiltak eller neddemming, bør kulturminnene dokumenteres med foto, og en enkel oppmåling av tverrmål, lengdemål og høyde. Konklusjon Tiltakene som er omsøkt vil etter det fylkesrådet vurderer medføre ny produksjon av fornybar energi til en relativt liten kostnad, både økonomisk, men særlig med tanke på konsekvenser for allmenne interesser og miljø. Hedmark har store ikke utnyttede vannressurser og fylkesrådet ønsker å stimulere til økt utbygging av fornybar energi i fylket, og mener at de prosjektene som medfører færrest og minst negative konsekvenser må bygges først. Fylkesrådet er derfor positiv til at det gis tillatelse til omsøkte prosjekt, men at kunnskapsgrunnlaget må oppdateres på miljøområdet før NVE fatter sin beslutning. Fylkesrådet vil også kreve at dersom det gis konsesjon settes det vilkår om avbøtende tiltak, som biotoptiltak i elver med redusert vannføring, tilrettelegging for friluftsformål ved ny strandsone rundt magasinet Håsjøen og at det settes av midler til kommunalt fiskefond i de kommunene som er berørt. Endelig kulturvernfaglig uttalelse kan ikke gis før etter at undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 er oppfylt. Eventuelle kulturminner som tiltaket kommer i konflikt med må det søkes dispensasjon for. Både undersøkelsesplikten og en evt. dispensasjonsbehandling bør være gjennomført før NVE fatter sin beslutning, og må være gjennomført før evt. tiltak iverksettes.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 100/15 Klage på tilsagnsstørrelse - generelle kulturmidler vår Os kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 100/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner å kunne imøtekomme klagen, hvor det fremstilles ønske om å øke foreslått innstilling fra kr til kr ,-. Opprinnelig innstilling kr tilføres en økning på kr fra fylkesrådets disposisjonspost, slik at samlet tilskudd blir kr ,-. Tilskudd stort kr ,- dekkes innen Andre overføringer/11606 Kultur, bibliotek og kompetanse/tjeneste 5703 Prosjekt og nyskaping som styrkes med kr ,- fra fylkesrådets disposisjonspost Etter denne overføringen er saldoen for fylkesrådets disposisjonspost justert ned til kr ,-. Vedlegg: - klage fra Os kommune, ref. 14/ vedtaksbrev fra fylkeskommunen, ref. 14/ søknad om tilskudd fra kommunene i Fjellregionen, ref. 14/ Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Sak 100/15 Saksutredning Klage på tilsagnsstørrelse - generelle kulturmidler vår Os kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Fylkesrådet ser positivt på prosjektet. Det er en viktig og fin markering av Johan Øien, som var en sentral musiker og komponist med stor betydning for norsk kulturliv. Søknaden fra Os kommune om tilskudd til prosjektet Klaverovergangene var ved Johan Øien er en musikalsk markering av komponist og pianist Johan Øiens betydning og mangeårige virke for utviklingen av norsk musikkliv. Fylkesrådet ser positivt på søknaden både med tanke på den betydningen Johan Øien har spilt og at prosjektet omfatter viktig samarbeid med ulike fagmiljøer. Fylkesrådet finner derfor å øke tilskuddet fra innvilget kr til omsøkt beløp kr ,-. Innledning og bakgrunn Søknaden fra Os kommune til prosjektet innkom til fordelingsrunden for generelle kulturmidler vår 2015, søknadsfrist 15. desember Fylkesrådets innstilling forelå 23. februar 2015, og prosjektet ble innstilt med kr i tilskudd. Søknadsbeløpet var som nevnt kr ,-. Det er ingen uenighet i vurderingen av prosjektet, som fylkesrådet mente var godt planlagt og innebar en fin markering av musikeren Johan Øien. Søker mener imidlertid at innstilt tilskudd er for lavt i forhold til prosjektets betydning, omfang samt de faktiske utgiftene et prosjekt på dette nivået medfører. Videre understrekes det i klagen at dette er et prosjekt som på flere punkter oppfyller kriteriene for tilskuddsordningen. Her nevnes prosjektets regionale betydning, høy kvalitet med profesjonelle artister, samarbeidet med Kringkastingsorkesteret, Nord-Østerdalsmuseet, kommunal med-finansiering, deltagelsesaspektet, og involvering av barn og unge. Saksopplysninger fakta Søknaden ble behandlet under vårens fordelingsrunde 2015 for generelle kulturmidler, og innstillingen lød på kr ,-. Prosjektet har et budsjett på kr ,- og det ble søkt om kr ,- fra fylkeskommunen. Det ble budsjettert kr fra Os kommune, som etter at vår søknad ble behandlet har innvilget dette og gått inn som ansvarlig arrangør. Prosjektet har videre søkt Norsk kulturråd om kr ,- men budsjettert med kr ,- som mer realistisk. Vurderinger Allerede ved første vurdering ble søknaden ansett som viktig og interessant og ble derfor innstilt til tilskudd. Søknaden oppfyller helt klart intensjonene med tilskuddsordningen både når det gjelder samarbeid og inkludering, høy kvalitet og regional betydning. Barn og unge er godt ivaretatt både som viktig målgruppe og i selve prosjektet. Her er kompetanseutvikling og samarbeid med ulike faggrupper. Kringkastingsorkesteret, profesjonelle musikere, Nord- Østerdalsmuseet, lokal prosjektgruppe, frivillige og barn fra fire skoler og flere kommune vil delta.

13 Sak 100/15 Det søker/ klager, primært ønsker, er knyttet til tilskuddets størrelse, kr som de naturlig nok, syntes er for lavt. Fylkesrådet har forståelse for søkers synspunkter når det gjelder beløpets størrelse og ønsker å bidra til en god gjennomføring ved å øke tilskuddet opp til omsøkt beløp i dette tilfelle. Konklusjon Fylkesrådet stiller seg positiv til prosjektet både når det gjelder betydningen av denne markeringen, tematisk og innholdsmessig, noe som gjenspeiles også i den opprinnelige innstillingen. Innvilget tilskudd kr er kanskje relativt beskjedent i forhold til de faktiske utgiftene, og fylkesrådet finner derfor å kunne øke tilskuddet med kr ,- slik at omsøkt tilskudd kr innvilges i sin helhet.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 101/15 Friluftslivets år markeringsarrangement i Nord-Østerdal og Midt-Østerdal Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/15 Fylkesrådet /15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet foreslår følgende disponering av bevilgning satt av til Friluftslivets år 2015 (FÅ15): Inntil kr avsettes til markeringsarrangement i Elgå Engerdal, og ved Svarthammerlia - Tylldalen. Utgiftene belastes Friluftslivets år 2015 som dermed er brukt i sin helhet. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 101/15 Saksutredning Friluftslivets år markeringsarrangement i Nord-Østerdal og Midt-Østerdal Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Stortinget vedtok i august 2013 «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv». Som en del av denne strategien ble det besluttet at 2015 skal markeres som friluftslivets år. Det er tredje gangen det gjennomføres et friluftslivets år, og dette er en nasjonal satsing med aktiviteter gjennom hele året. Overordnet mål med FÅ15 er å: gi friluftsliv økt oppmerksomhet gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. Hovedmålgrupper for året er barn, ungdom og barnefamilier. Små turer gir store opplevelser. I 2015 kommer nærmiljøet til å være et viktig satsingsområde. Friluftslivet skal være enkelt og tilgjengelig, og aktivitetene skal gjenspeile dette. Spesielt vil helårsfriluftslivet bli vektlagt. Fritidsfiske og kulturminner vil også gis ekstra oppmerksomhet. Fylkesrådet vedtok i møte 15. desember å bevilge kr til oppfølging av FÅ2015. Kr er avsatt til å forsterke fylkeskommunens egen initierte friluftslivstiltak. Resterende kr ønskes brukt til fire markeringer av FÅ2015 rundt i fylket. I denne saken fremmes fordeling av midler til markeringsarrangement i Elgå Engerdal, og ved Svarthammerlia Tylldalen. Saksopplysninger fakta Elgå - Engerdal Lørdag 20. juni samarbeider: - Speideren - Drevsjø Sanitetsforening - Engerdal/Trysil Turlag - Pensjonistforeningen - Femund redningstjeneste - Engerdal Sykkelklubb om et markeringsarrangement for FÅ15 i Elgå. Program for dagen blir: Natursti og vandring utover universelt utformet (UU) sti i Elgå med guide fra turlaget. Vandring eller sykling fra Svukuriset til Elgå med guide fra turlaget. Notdraging

16 Sak 101/15 Hestekjøring Åpning av nasjonalparkmuseet med blant annet lassokasting og kunstutstilling. Friluftsgudstjeneste Padling langs land ved Elgå ved Femund kano-camp. Servering fra Bryggeloftet Avslutning av nasjonalparkuka og St.Hans feiring med dans på Bryggeloftet. Dette blir en aktivitetsdag med mange aktiviteter hvor den universelt utformede stien fra Elgå og sørover langs Femunden står i sentrum. Stien er tilrettelagt slik at alle kan få oppleve naturen. Engerdal startet i fjor med å arrangere en nasjonalparkuke, og i år vil denne uka avsluttes med dette arrangementet. Det frivillige har en sentral rolle i gjennomføringen av dagen, og det blir en fin blanding av aktiviteter både til vanns og på land. Svarthammerlia, Tylldalen Lørdag 4. juli inviterer: - Tylldalen Bygdekvinnelag - Tylldalen Idrettslag - Tynset turforening - Tynset kommune til markering av FÅ15 i Svarthammerlia. Arrangementet er koordinert med Opera di Setra som foregår på samme sted denne helga. Svarthammerlia er et idyllisk seterlandskap i fjellområde mellom Tylldalen og Brydalen i Tynset kommune. Følgende friluftslivsaktiviteter planlegges: Sykkeltur med guide fra Tynset gjennom Aumdalen til Svarthammerlia, ca 20 km på fine gruslagte seterveier. Tilsvarende kortere tur med guide fra Brydalen og Tylldalen. Vandring over Storvorda med guid fra Grasvangen til Svarhammerlia, ca 6 km. Ny kultursti for store og små, som legges med start og innkomst på setervangen. 3 km sti i lett terreng (kulturminner/botanikk/bilologi/geologi/fauna). Fiskekonkurranse ved Svarthammerlitjønna. Gratis fiskestenger til barna fra Tynset jeger&fisk. Servering av sunn bålmat og setermat. Dette blir en aktivitetsdag der vei, vang, vann og sti brukes for å gi et bredt tilbud som skal være for alle. Samtidig er det lagt opp til at det skal være en dag med læring ved hjelp av guider, poster og aktiviteter med veiledere. Som avslutning vises Opera di Setra sin versjon av Donizettis «Elskovsdrikken». Frivillige lag stiller som mannskap for å tilrettelegge og gjennomføre aktivitetsdagen. Samhandling mellom det å være i aktivitet, møte mennesker, lære og få med seg en kulturell opplevelse i et aktivt seterlandskap, er et attraktivt konsept som kan gi gode erfaringer for videre utvikling.

17 Sak 101/15 Vurderinger Gjennom Plan for fysisk aktivitet i Hedmark er det vedtatt at fylkeskommunen skal videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene i fylket og satse på friluftsliv i nærmiljøet i det daglige. I Norge har friluftsliv en lang tradisjon, det er en del av vår kulturarv som det er viktig å ta vare på. I denne sammenheng er innsatsen til frivillige organisasjoner særs viktig. Fylkesrådet er stolt over den verdiskapingen som frivillige friluftslivsorganisasjoner i Hedmark bidrar til. Markeringsarrangementene i Elgå og Tylldalen er gode eksempler på mangfoldet av friluftslivsaktiviteter, og viser hvordan fysisk aktivitet og kulturopplevelser i friluft kan kombineres og bidra til stolthet, identitet og god helse for folk i Hedmark. Konklusjon Fylkesrådet setter av kr til markeringsarrangement av FÅ15 i Elgå og Svarthammerlia Tylldalen. Utgiftene belastes Friluftslivets år 2015 som dermed er brukt i sin helhet.

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 102/15 Klage på avslag - generelle kulturmidler vår fra Norges Jeger- og fiskerforbund, avd. Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram til behandling i Felles klagenemnd med følgende forslag til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Norges Jeger- og fiskerforbund, Hedmark som har klaget på avslag om tilskudd til å gjennomføre et slaktekurs. Vedlegg: - Klage fra NJF Hedmark, ref. 14/ Vedtaksbrev fra fylkeskommunen, ref. 14/ Søknad om tilskudd, ref. 14/ Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 Sak 102/15 Saksutredning Klage på avslag - generelle kulturmidler vår fra Norges Jeger- og fiskerforbund, avd. Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Søker til generelle kulturmidler vår 2015, klager på vedtak hvor det er gitt avslag på søknad om tilskudd til gjennomføring av et slaktekurs, i regi av Norges Jeger- og fiskerforbund Hedmark, heretter kalt NJF Hedmark. I klagen anføres det at det ikke er snakk om et medlemstiltak men åpent for alle interesserte. Videre fremheves at det ikke er et yrkesrettet kurs men åpent for alle som er i målgruppen og sier videre at det passer spesielt til jegere - både unge/nybegynnere og mer erfarne. Fokus er mer kompetanse innen slakting. Fylkeskommunens tilskuddsordning er rettet mot kulturtiltak, arrangement og prosjekter innen ulike sjangere, som når ut til et variert og generelt publikum. Fylkesrådet anser det omsøkte tiltaket som klart utenfor intensjonen med tilskuddsordningen for generelle kulturmidler i Hedmark fylkeskommune. Innledning og bakgrunn Generelle kulturmidler oppsummerer intensjonen i retningslinjene for ordningen. Her heter det i 2. avsnitt under Formål med ordningen: Det er en klar målsetting at man blant annet skal legge til rette for å bidra til et variert og mangfoldig kulturliv av høy kvalitet som skal gi gode tilbud for alle uavhengig av bosted. Med dette forståes at det er kunst- og kulturtiltak som er hovedfokuset for ordningen, og at det er kunst- og kulturtiltak, arrangementer, prosjekter osv. som er åpent for alle, henvender seg mot en generell, bred målgruppe som disse midlene er ment for. Videre vektlegger retningslinjene at det er regionale tiltak som skal prioriteres som innebærer samarbeid mellom ulike aktører og tiltak som bidrar til samspill mellom profesjonelle og amatører. Saksopplysninger fakta I vårens fordelingsrunde av generelle kulturmidler ble 40 søknader innstilt og 19 fikk avslag. Det ble fordelt kr ,-. Søknaden fra Norges Jeger- og fiskerforbund, Hedmark søkte om tilskudd til gjennomføring av et slaktekurs. Budsjett kr ,- søknadssum kr ,-. Tilskudd fra fylkeskommunen er eneste finansieringskilde i tillegg til budsjetterte kursinntekter på kr ,-. Kurset vil gå over en dag, hvor en innkjøpt elg skal slaktes etter en teoretisk gjennomgang. Vurderinger Tiltaket, retter seg mot en avgrenset målgruppe, som her er jegere og andre interesserte innen slakting og mat. At det i prinsippet er åpent for alle og ikke bare medlemmer, endrer ikke fylkeskommunens prioritering.

20 Sak 102/15 Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til et variert og mangfoldig kunst- og kulturliv av høy kvalitet, rettet mot en generell, bred publikumsgruppe. Kurs, seminarer og samlinger som ikke gjelder skapende eller utøvende virksomhet, faller normalt utenfor denne tilskuddsordningen. Det er en praksis for ikke å anvende kulturmidler til kurs, seminarer, faglige samlinger eller lignende for en avgrenset gruppe. Retningslinjene for tilskuddsordningen er vide og sammensatte, og det forventes ikke at søker oppfyller samtlige av disse momentene. Det er de utadrettede tiltakene som henvender seg eller involverer et generelt publikum som er prioriterte tilskuddsmottakere. At kurset er åpent for alle interesserte, ikke bare medlemmer, endrer ikke at dette er et kurs rettet mot en spesiell avgrenset gruppe, med et konkret tema rundt slakting. Tilskuddsordningen skal prioritere tiltak og arrangement på kunst- og kulturfeltet hvor opplevelse og/eller deltagelse er sentrale elementer. Konklusjon Slaktekurs i regi av NJF Hedmark faller klart utenfor intensjonen med generelle kulturmidler. Tilskuddsordningen er ment for kulturarrangement, - tiltak, -prosjekter o.l. som har en regional interesse. Som det fremgår av retningslinjene for ordningen er det de regionale kulturtiltakene som skal prioriteres hvor det er flere samarbeidspartnere, tiltak skal være av høy kvalitet og må ha interesse utover det lokale. Samarbeid mellom profesjonelle og amatører prioriteres og ved tildelingen vektlegges at prosjektet har interesse utover den lokale forankringen. Selv om tiltak i seg selv har kulturell verdi må det ha et nedslagsfelt som rommer flere grupper. Slaktekurs på linje med kurs innen andre tilsvarende, avgrensede områder som for eksempel håndverkstradisjoner, lafte-teknikker, fluebinding, mattradisjoner etc. ligger utenfor intensjonen for tilskuddsordningen. Avslaget opprettholdes.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 103/15 Klage - Avslag på støtte til DNT Kongsvinger/Eidskog - Nasjonalt turskiltprosjekt 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 103/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Felles klagenemnd med følgende forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommunen imøtekommer ikke klagen fra DNT Kongsvinger/Eidskog. Vedlegg: - Klage fra DNT Kongsvinger/Eidskog - Saksutredning i FR-sak 53/15, «Nasjonalt turskiltprosjekt 2015-fordeling av midler» - Søknaden fra DNT Kongsvinger/Eidskog Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 103/15 Saksutredning Klage - Avslag på støtte til DNT Kongsvinger/Eidskog - Nasjonalt turskiltprosjekt 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn DNT Kongsvinger/Eidskog søkte om kr til Setertjernstien i Austmarka. Søknaden var innsendt innen fristen. Fylkesrådet behandlet søknaden, sammen med de andre turskiltsøknadene, i vedtaksmøte 23. mars. Søknaden ble avslått med følgende begrunnelse: «DNT Kongsvinger/Eidskog ble nedprioritert på grunn av at de ikke hadde nærmiljøfokus og at prosjektet ikke var ferdig prosjektert.» Søker klagde på vedtaket i brev sendt 1. april. Foreløpig svar har blitt sendt hvor det er bekreftet at fylkeskommunen har mottatt klagen og informasjon om forventet saksgang. Klagen kom innen fristen og behandles etter rutinene for klagebehandling. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen mottok 13 søknader med en total søknadssum på kr 1,5 millioner. Alle var gode søknader og bare en falt utenfor på grunn av at søker ikke var stønadsberettiget. Da det var kr til fordeling måtte det gjøres en prioritering. Fylkeskommunen vurderte søknadene etter følgende kriterier i behandlingen 23. mars: - Turløyper med forventet stor bruk. - Prosjekter som blir fulgt opp med aktivitetstiltak. - Prosjekter med god plan for drift og vedlikehold. - Prosjekter som legger opp til dokumentasjon av bruken. - Prosjekter med samarbeid mellom flere aktører. - Prosjekter som er ferdig prosjektert (planlagt). Søknaden fra DNT Kongsvinger/Eidskog var innenfor kriteriene, men ble nedprioritert på grunn av at: andre prosjekt hadde sterkere nærmiljøfokus prosjektet var noe uferdig blant annet med ufullstendig budsjett og manglende kart Søker klager på begrunnelsen for fylkesrådets vedtak og mener at tiltaket både har fokus på stier og merking av disse i nærområdet og at det er ferdig prosjektert.

23 Sak 103/15 Vurderinger Som det framgår av prioriteringskriteriene vil prosjekter som er ferdig prosjektert bli prioritert. Det vil si at søknaden inneholder all etterspurt informasjon. Søknaden manglet oversiktskart og skiltplan. Budsjettet var i tillegg mangelfullt og det har ikke kommet noen ytterligere informasjon om dette i klagen. Klager påpeker at søknaden har nærmiljøfokus, og det har den. Men andre søknader hadde mer nærmiljøfokus. For Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunen er det viktig at det gis midler til prosjekter som bidrar til at flest mulig folk kommer seg ut i hverdagen. Det ble også lagt vekt på at alle regionene skal tilgodeses med midler i den perioden turskiltprosjektet pågår. Ved fjorårets tildeling fikk Glåmdalen en relativt stor andel av midlene, mens de i år har blitt tilgodesett med en mindre andel. Klager påpeker at de har gått merkekurs og at dette er en forutsetning for å søke. Dette er ikke et krav for å søke, men det er et krav for de som har fått midler. Alle søknadene ble vurdert mot hverandre og opp mot de nevnte kriteriene. Det er en totalvurdering som ligger til grunn for fordelingen. Fylkeskommunen anbefaler søker å jobbe videre med prosjektet og søke midler neste år. Hvis ikke Nasjonalt turskiltprosjekt fortsetter er det flere muligheter blant annet spillemidler og Gjensidigestiftelsen. Konklusjon Setertjernstien i Austmarka er et bra prosjekt og innenfor retningslinjene. Fylkesrådet kan allikevel ikke se at grunnene som klager påpeker innebærer noe nytt i forhold til den opprinnelige søknaden og behandlingen av dette. Fylkesrådet opprettholder derfor avslaget på søknaden. Klagen oversendes Felles klagenemnd for endelig avgjørelse.

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 104/15 Kompetanseprogram marked for bedrifter i Folldal. Søknad om støtte fra Folldal kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår med dette søknaden fra Folldal kommune om støtte til «Kompetanseprogram marked for bedrifter i Folldal». Avslaget begrunnes slik: - Store deler av kostnaden med kurset er coaching som skal utføres av kommunens næringskonsulent. Det forutsettes at denne personen allerede lønnes av kommunen og har ansvar for førstelinjeoppgaver som ligner mye på slik coaching - Kostnaden med kurset er høy, når en ser på at kurset bare skal tilbys i én enkelt kommune og til ca. 20 bedrifter - Det er søkt om mer enn 50 % tilskudd - Det finnes eksisterende kurstilbud som antakelig kan benyttes med noe lokal tilpassing - Det er ikke søkt samarbeid med andre kommuner, regionrådet eller næringshagen i regionen Vedlegg: - Søknad (uten vedlegg) fra Folldal kommune om støtte til «Kompetanseprogram marked for bedrifter i Folldal» Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

25 Sak 104/15 Saksutredning Kompetanseprogram marked for bedrifter i Folldal. Søknad om støtte fra Folldal kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Folldal kommune ligger på 403. plass på næringsbarometeret for norske kommuner, og det søkes om finansiering av et kursopplegg som skal tilbys bedriftene i kommunen slik at disse kan få en bedre utvikling. I søknaden beskrives hovedutfordringa for bedriftene i kommunen ved at de har for lav forutsigbarhet i ordremengden, og at de sliter med å se hvordan de kan utvikle markedsgrunnlaget. Søker mener at Folldal kommer dårligst ut av kommunene i regionen på dette området fordi «bedriftene er svake når det gjelder vekst og lønnsomhet, samtidig som det er lite miljø for nyetableringer.» Folldal kommune står som søker, men arbeidet skal utføres gjennom selskapet Folldal Vekst AS. Folldal Vekst AS er heleid av Folldal kommune, og beskrives slik på kommunens hjemmeside: «Folldal Vekst AS er Folldal kommunes næringsselskap. Selskapet skal bistå etablerere og eksisterende næringsliv.» Daglig leder for Folldal Vekst AS er ansatt som næringskonsulent i kommunen, og lønnes derfra. Selskapet har hvert år hatt driftsunderskudd, men hadde en egenkapital på kr 2,7 mill. (kilde proff.no). Saksopplysninger fakta Det søkes om finansiering av et kurs for bedrifter i Folldal. Kurset skal gå over 10 kvelder, og i tillegg skal hver bedrift få 30 timer coaching. Kurset baserer seg på to «skreddersydde» kompendier med temaene markedsføring og forhandlinger med kunder. Gjennom deltakelse på kurset skal det oppnås følgende: - Ordre-/salgsøkning på minimum % i bedriftene - Utvikling av et næringsmiljø - Positiv utvikling i tallet på arbeidsplasser og innbyggere Coaching og gjennomføring av kurset skal gjøres av daglig leder i Folldal Vekst AS, som har erfaring med tilsvarende oppdrag. Det argumenteres i søknaden imot at det skal brukes eksisterende kursprogrammer som f.eks. Fram-programmet til Innovasjon Norge. Argumentene er at det blir for dyrt å knytte mange bedrifter opp til dette, og at det brukes konsulenter utenfra. Søker definerer bedriftenes behov som «en coach i nærmiljøet som kan løfte en hel gruppe med bedrifter»

26 Sak 104/15 Det er foreløpig ikke gjort noen forpliktende avtaler med deltakende bedrifter. Søker skriver at prosjektet skal forankres samtidig med at arbeidet med revisjon av kommunens strategiske næringsplan startes opp, og at innsalg og forpliktelser skal skje i mai-juni. Det vises til at bedriftene er presentert for problematikken og er innforstått med at det trengs et slikt kursopplegg. Det er satt opp følgende budsjett for kurset: Kostnad Beløp, kr 10 kurskvelder Coaching/rådgiving, 20 bedrifter Lokalleie Servering Skreddersydde kompendier Sum kostnad Finansieringa er satt opp slik i søknaden: Finansiert av Beløp, kr Næringsfond Folldal Egenandel bedrifter á kr Støtte Folldal Vekst AS (egenfinansiering) Tilskudd Hedmark fylkeskommune* Sum *Det er søkt om 60 % tilskudd, mens maksimal finansieringsprosent er 50 Folldal kommune har også levert en søknad til. Det søkt om støtte til et forprosjekt for utredning av et nasjonalt språksenter i kommunen, med Folldal Vekst/næringskonsulenten som prosjektleder. Denne søknaden er under utredning. Vurderinger Folldal kommune beskriver i sin søknad at bedriftene i kommunen har store utfordringer. Det søkes derfor om støtte til et kursopplegg med coaching, med formål å bedre ordreinngang og forutsigbarhet for bedriftene. Fylkesrådet ser at det kan være et behov for kursing av bedriftene i en kommune der utfordringene er så store som i Folldal. Det er likevel ikke slik at rådet ser at de kan støtte opp om et kursopplegg som beskrives i søknaden. Det søkes her om støtte til utvikling og gjennomføring av et stort og omfangsrikt kurs med kostnad på over kr 1 million. Dette skal rettes mot ca. 20 bedrifter i én kommune. Rådet vurderer at dette er en for stor kostnad. I tillegg kommer at prosjektleder skal drive coaching med en kostnadsramme kalkulert til kr Dette tilsvarer store deler av et årsverk. Når prosjektleder er ansatt som næringskonsulent i Folldal kommune, har lønna si derfra og skal drive førstelinjearbeidet i kommunen, kan en ikke støtte dette. Det forutsettes at å ha samtaler og drive

27 Sak 104/15 veiledning overfor bedriftene inngår i de ordinære førstelinjeoppgavene en kommune skal dekke, sjøl om det her er tatt inn i et kursopplegg. Det er også slik at det allerede eksisterer ferdige kurstilbud som tilbys f.eks. gjennom Innovasjon Norge. Det er sjølsagt slik at Fram-kursa kanskje ikke passer for alle, eller at det blir for dyrt å finansiere deltaking der for noen men det er i alle fall slik at det finnes rådgivere som er fra Fjellregionen, og dermed har kunnskap om de lokale forholda. Det vises ellers til en lignende søknad fra Rørosregionen næringshage i fjor, denne handla også om utvikling og gjennomføring av et eget kursopplegg. Søker valgte å trekke søknaden etter signaler om at den kom til å få avslag, bl.a. fordi Innovasjon Norge tilbyr lignende kurs. Det er for øvrig søkt om 60 % tilskudd, mens det maksimale er 50 %. Det foreligger ikke noen forpliktende deltakerliste, men dette kan ikke forventes før et kurs er finansiert og det er klart at det kan settes i gang. Det må likevel stilles spørsmålstegn ved om så mange som 20 bedrifter i Folldal vil ønske å bruke 10 kurskvelder (timetall pr. kveld ikke oppgitt) og 30 coachingtimer på et kurs. Mange av bedriftene vil ha svært få ansatte, og det er kjent fra andre bedriftsutviklingstilbud at det kan være vanskelig for bedriftene å sette av tid til å delta på slike. Fylkesrådet ser at det i visse tilfeller kan være grunnlag for å støtte prosjekter som avgrenses til bare én kommune. I denne saka ønsker rådet likevel ikke dette. Søker oppfordres heller til å kontakte Rørosregionen Næringshage, som nå skal være næringshage også for Nord-Østerdal, for et samarbeid om et kurstilbud. Det bør her først og fremst vurderes om eksisterende kurstilbud kan benyttes, som f.eks. Innovasjon Norges Fram-kurs, eller lignende tilbud. Konklusjon Med bakgrunn i de vurderingene som er gjort, ser fylkesrådet at det ikke vil være grunnlag for å innvilge søknaden fra Folldal kommune. Søknaden avslås med følgende grunngiving: - Store deler av kostnaden med kurset er coaching som skal utføres av kommunens næringskonsulent. Det forutsettes at denne allerede lønnes av kommunen og har ansvar for førstelinjeoppgaver som ligner mye på slik coaching - Kostnaden med kurset er høy, når en ser på at kurset bare skal tilbys i en enkelt kommune og til ca. 20 bedrifter - Det er søkt om mer enn 50 % tilskudd - Det finnes eksisterende kurstilbud som antakelig kan benyttes med noe lokal tilpassing - Det er ikke søkt samarbeid med andre kommuner, regionrådet eller næringshagen i regionen

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 105/15 Økt satsing på opplevelsesproduksjon i Femund Engerdal Saksnr.: Utvalg Møtedato 105/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Økt satsing på opplevelsesproduksjon i Femund Engerdal er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , der målet er å legge til rette for økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark. Fylkesrådet bevilger Engerdal kommune, Engerdalsveien 1794, 2440 Engerdal, org.nr et tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet forutsatt at Engerdal inkluderer Trysil som samarbeidspart der det er naturlig. Tilskuddet gjelder for perioden til Vedlegg: - Søknadnr Ettersendt handlingsprogram Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Sak 105/15 Saksutredning Økt satsing på opplevelsesproduksjon i Femund Engerdal Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Reiselivsnæringen i Engerdal er inspirert av Nord-Norge sin satsning på midnattssol, nordlys og Hurtigruten. Naturen, aktiviteter, kulturopplevelser og infrastruktur er positive elementer som skal forsterkes i et nytt utviklingsprosjekt for 2015 og 2016 i Femund Engerdal. Det skal jobbes med produktinnovasjon, distribusjon, kommunikasjon, markedskunnskap og hvordan få til samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer. Målsettingen er å tilrettelegge for flere salgbare opplevelser. Utgangspunktet er ressursgrunnlaget i regionen og potensialet for å trekke nye kunder fra inn- og utland. Engerdal kommune søker støtte fra Hedmark fylkeskommune til gjennomføring av prosjektet for til sammen kr ,-. Fokus vil være å knytte ulike virksomheter tettere sammen; skape samarbeidsfora, øke den kommersielle virksomheten i næringen og pakke produkter. Alle 70 medlemsbedrifter i Femund-Engerdalnettverket involveres i prosjektet (inkl. opplevelsesnæringsbedrifter) og Destinasjon Femund Engerdal. Innledning og bakgrunn Engerdal har to av de seks nasjonalparkene i Hedmark: Femundsmarka og Gutulia. I 2008 fikk kommunen status som nasjonalparkkommune, en status de beholder i 10 år. Denne statusen skal brukes til å videreutvikle kommunen som et attraktivt besøksmål. Engerdal har også jobbet mye med universell utforming av friluftslivet de siste årene. Tilgangen på uberørt natur og kulturbaserte goder er kjernen i reiselivsproduktene i Engerdal. Reiselivsnæringen består av mange små bedrifter fra flere virksomhetstyper; overnattingssteder, campinghytter, restauranter, festivaler, aktivitetsbedrifter og andre. Verdikjeden i de ulike virksomhetene er svært forskjellige men har tilfelles at de lever av turister. Reiselivskundene til Femund Engerdal etterspør helhetlige produkter hvor ofte overnatting, servering, transport og opplevelser inngår. Det innebærer at de ulike virksomhetstypene må leverer komplementære produkter og være gode på samarbeid. Engerdal har målsetning om å bli en opplevelsesdestinasjon basert på særegen natur- og kulturhistorie. Opplevelsesbransjen innen naturbaserte opplevelser vokser. Fjellguiding, fiske, jakt og hundesledeopplevelser har hatt en positiv verdiskapingsutvikling i Engerdal det siste tiåret og vokser raskest i reiselivsnæringen med hensyn til ansatte.

30 Sak 105/15 Saksopplysninger fakta Engerdal kommune mottok støtte fra Hedmark fylkeskommune kr ,- (Regionale utviklingsmidler) til et prosjekt i 2014 der de brukte sin nasjonalparkkommunestatus som grunnlag for utvikling. Hovedmålet for arbeidet med prosjektet «Engerdal nasjonalparkkommune» var å opprettholde og stabilisere folketallet. Engerdal kommune har i 2014 hatt en befolkningsvekst. Dette kan ikke direkte tilskrives prosjektet, men kan ha bidratt i positivt retning. Prosjektet har gjennom økt samhandling med lokalbefolkning, forvaltning, næringsliv, lag og foreninger bidratt til økt aktivitet og fokus på Engerdal som nasjonalparkkommune. Prosjektet har vist at utgangspunktet for å løfte frem særegenhetene i kommunen er gode, men at det trengs systematisk arbeid og kontinuerlig utvikling og fremdrift for å nytte statusen Engerdal Indeks ,9 97,4 97,3 95,8 95, ,7 91,8 89,7 90,7 Engerdal kommune har også jobbet mye med universell utforming av friluftslivet de siste årene. Destinasjon Femund Engerdal mottok støtte fra fylkeskommunen ,- for 2014 for prosjektet «Universell utforming av reiselivet i Engerdal kommune». Trysil kommune mottok støtte kr ,- til prosjektet Destinasjonsutvikling i Trysil og Engerdal for perioden Prosjektet var medfinansiert av Trysil og Engerdal kommune, (Engerdal kommune gikk inn med kr , mens Trysil gikk inn med ). Prosjektet var en videreføring av arbeidet fra destinasjonsprosjektet SITE. SITE har blitt et begrep i grenseområdet som består av kommunene Malung-Sälen og Älvdalen i Sverige, samt Trysil og Engerdal kommune i Norge. Prosjektet gikk ut på å motivere til offentlig og privat samarbeid for å utvikle