Høring- Konsesjon - Overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen Søknad fra Glommen og Laagens Brukseierforening.

Transkript

1 Saknr. 15/388-5 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Kjetil Skare Høring- Konsesjon - Overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen Søknad fra Glommen og Laagens Brukseierforening. Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ønsker å satse på mer fornybar energi i Hedmark og er av den oppfatning at selv om tiltaket medfører noen negative konsekvenser for allmenne interesser og miljø, er samfunnsnytten ved tiltaket større enn ulempene. Fylkesrådet er derfor positivt til at det gis tillatelse til omsøkte tiltak. 2. Fylkesrådet mener at før Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fatter sin beslutning må kunnskapsgrunnlaget forbedres på to punkter: Det må gjøres en utredning om fiskeforholdene i Øvre Flisa, fra dam ved Håsjøen til samløp med Ulvåa. Det må gjøres en vurdering av effektene ved å øke senking av Osensjøen med 0,9 meter. 3. Dersom det gis konsesjon forutsetter fylkesrådet at det fastsettes vilkår i konsesjonen om: Biotopforbedrende tiltak i influensområdet Tilretteleggingstiltak for friluftsliv ved det nyetablerte magasinet Håsjøen Etablering av, eller økt avsetning til, fiskefond i de berørte kommuner 4. Fylkesrådet påpeker at undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 må oppfylles og at en evt. dispensasjonsbehandling må være gjennomført før tiltak kan iverksettes. Det anbefales at begge deler er gjennomført før NVE fatter sin beslutning. Vedlegg:

2 - Høringsbrev fra NVE, datert Konsesjonssøknad Øvre Flisa Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Høring- Konsesjon - Overføring av Øvre Flisa og Østra Æra til Osensjøen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) ønsker å utnytte en større del av energipotensialet som finnes nær den allerede regulerte Osensjøen, og har derfor søkt om konsesjon for overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senking av Osensjøen. Vassdragsmyndigheten har nå sendt søknaden på høring. Hedmark fylkeskommune er bedt om å vurdere søknaden i forhold til sine ansvarsområder. Saksopplysninger fakta Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) søker om tillatelse til å overføre vann fra Øvre Flisa i Elverum og Trysil kommuner, og vann fra Østre Æra i Åmot kommune til Osensjøen. Samtidig søker GLB om tillatelse til økt senking av Osensjøen med opptil 0,9 meter. Hensikten med tiltakene er å kunne utnytte vann fra Øvre Flisa og Østre Æra i Osa kraftverk og kraftverkene nedenfor i Rena og Glomma. Overføringen av Øvre Flisa til Osensjøen gjennomføres ved å demme opp Håsjøene, Håengsjøen og Kjerringtjønna til et inntaksmagasin ved å bygge en sperredam ved utløpet av Håsjøen. Et inntak i nordenden av dette magasinet fører vannet over til Vesle Osensjøen gjennom en nedgravd rørgate. Det er angitt to alternativer for dette omsøkte tiltaket. Alternativene går ut på ulik høyde på magasinet, kote 452 eller 451, og dermed to alternativer til inntak med ulik lengde på rørgate, hhv 450 m. og 750 m. Begge alternativer gir overføring på inntil 8m 3 /s, og begge alternativene vil ha reguleringshøgde på 0,5 m. Overføringen av Østre Æra er tenkt gjennomført ved at det etableres et inntak i Østre Æra med nedgravd rørgate inn på adkomsttunnelen til Osa kraftverk. Overføringskapasiteten blir på 5,5 m 3 /s. Senkingen av Osensjøen omsøkes med tre alternativer, 0,3, 0,6 og 0,9 m økt senking. Økt senking knyttes til overføringen av Øvre Flisa, og det er ikke aktuelt med økt senking uten overføring derfra. Derimot kan begge overføringene gjennomføres uten økt senking av Osensjøen, men overføringene vil da gi en betydelig mindre økning i kraftproduksjonen. Prosjektet vil gi en samlet produksjonsøkning i Osa kraftverk og kraftverkene nedstrøms i Rena og Glomma på inntil 25 GWh/år.

4 Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Samfunnsmessige virkninger Det er beskrevet i konsesjonssøknaden at prosjektet vil gi en økt kraftproduksjon på inntil 25 GWh per år, og i tillegg økte inntekter til berørte kommuner i form av økte skatter og økte konsesjonsavgifter. Det vil også gi grunnlag for økt mengde konsesjonskraft til kommunene. I tillegg gir utbyggingen grunnlag for lokal sysselsetting og ringvirkninger gjennom vare og tjenestekjøp hos bedrifter/virksomheter i kommunene rundt tiltaksområdet i anleggsperioden. Friluftsliv Konsesjonssøknaden beskriver at oppdemmingen av Håsjøene vil oppleves positivt med tanke på at det blir et hevet vannspeil, og at dette også vil kunne gi økt mulighet for tilrettelegging for friluftsaktiviteter. Det beskrives også at økt senking av Osensjøen ikke vil virke negativt på friluftsliv da magasinet vil fylles opp like raskt som tidligere og ytterligere reguleringssone i liten grad vil være synlig utenom islagt periode. For Østre Æra og Øvre Flisa nevnes at det vil være negativt for friluftslivet med redusert vannføring. Fisk Det er uført en undersøkelse av fiskesamfunnet i Osensjøen og en om status for ørret i Søre Osa og Østre Æra i Utover dette er det utarbeidet egne notater med vurdering av konsekvenser ved endringer i regulering av Osensjøen, om overføring av vann fra Øvre Flisa til Osensjøen og beskrevet mulige effekter ved oppdemming av Håsjøen. Disse utredningene er utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning. Effekter i Øvre Flisa er ikke omtalt. Utredningene viser at for Osensjøen vil en økt senking av LRV medføre ytterligere negative konsekvenser for fisk og bunndyr som lever i strandsonen, og spesielt vil dette gjelde effekter på sik. Undesøkelser viser at siken gyter på grunt vann i nevember/desember, dvs. relativt høy vannstand. Ved senking av vannstanden etter gyting er det fare for tørrlegging av rogn som da er gytt innenfor reguleringsonen, og denne effekten vil forsterkes ved økt senking. Dette vil også da kunne føre til en endring av artssammensetningen i sjøen, ved at rekrutteringen til sikbestanden går tilbake og lagesilda i så måte favoriseres. Disse effektene er bare vurdert med forutsetning om 0,3 eller 0,6 meter senking og ikke 0,9 som også er omsøkt. For Håsjøene er det ved prøvefiske fanget abbor og gjedde. Det er også beskrevet at det skal finnes mort i sjøene. Effekter av oppdemming og regulering antas å ikke ha særlig negativ effekt på disse artene. En kan forvente at individer vil slippe seg ut av det oppdemte vannet med overføringen, individer av arter som finnes i Osensjøen fra før. Det er usikkert hvilken effekt overføring av vann til Osensjøen, gjennom Velsosen, vil ha på fisk. Vesleosen vil få en betydelig økt vanngjennomstrømning, men overføringen antas å ha marginale effekter på vannkjemien i Osensjøen. Det er i undersøkelsen av Søre Osa og Østre Æra vist at det ikke lenger er noen vandring av ørret opp i Østre Æra. Negative effekter av overføring av vann fra Østre Æra er dermed dårligere livsbetingelser for stasjonær fisk, i hovedsak ørret, og andre akvatiske organismer i elva som følge av redusert vannføring. Kulturminner/landskap Det redegjøres på en ryddig måte for at det er gjort arkeologiske registreringer i området Øvre Flisa, i forbindelse med en tidligere konsesjonssøknad. Registreringene ble foretatt i 1987 av Kulturhistorisk museum, og det er påvist flere automatisk fredete kulturminner. Kun en av de registrerte

5 kulturminnene, en kullgrop, kommer i konflikt med en eventuell heving av vannstanden. Det er ikke lett etter steinalderboplasser i forbindelse med registreringen. Det vises til Hedmarks fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer "Kulturminner for Hedmarks framtid". Her er de tolv utvalgte kulturlandskapene i Hedmark omtalt. Et av disse er Nordre Osen - Ena. Det er ikke foretatt en vurdering i konsesjonssøknaden om senkningen av LRV vil få negative følger for kulturlandskapet. Hvorvidt senkningen av LRV kan påvirke automatisk fredete kulturminner under vann, er det Norsk Maritimt Museum (NMM) som skal ta stilling til. Konsesjonssøknaden er oversendt til NMM. Ved oppdemming av Håsjøene skal den gamle terskelen, som ble bygget i forbindelse med tømmerfløtingen, benyttes. Ny terskel skal få en utforming lik den gamle muren, men forsterkes i forkant og forhøyes. I følge handlingsplan for fløterinnretninger blir ingen prioriterte konstruksjoner berørt av tiltaket. Vurderinger Hedmark har betydelige naturressurser. Fylket har store ikke utnyttede vann-, landbruks- og vindressurser, og fylkeskommunen ønsker å stimulere til økt utbygging av fornybar energi i fylket. I Energi- og klimaplan for Hedmark (vedtatt i Hedmark fylkesting ) tas det til orde for at fylkets fornybare energiproduksjon bør dobles innen 2030 fra et nivå på om lag 3 twh. En satsing på utslippsfri fornybar energi er viktig for næringsutvikling og for å opprettholde og videreutvikle livskraftige samfunn. Klimagassutslipp er vår tids største miljøutfordring, og fornybar energi er et viktig bidrag til å løse klimautfordringen. Fornybar energiproduksjon har imidlertid både positive og negative virkninger for miljø og lokalsamfunn. Natur- og kulturlandskap gir gode muligheter for friluftsliv og bokvalitet, og er viktig for attraktivitet og som grunnlag for en positiv befolkningsutvikling. Det er derfor viktig at naturressursene utnyttes på en fremtidsrettet og bærekraftig måte som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier, herunder kulturminner. Fylkesrådet merker seg at tiltaket vil ha positive økonomiske effekter for berørte kommuner i form av skatter og avgifter. Tiltaket vil også gi økt sysselsetting og andre ringvirkninger, særlig i anleggsperioden. Det er beskrevet en produksjon ved igangsetting av alle tre tiltakene på 25 GWh. Nederst i elva Flisa ligger et privateid kraftverk, Syversætre kraftverk, med en produksjon på maksimalt 8,8 GWh pr år. Vi finner dette kraftverket lite omtalt i dokumentene som er lagt ut på høring, og finner heller ikke beregninger på hvordan mindre vann i Flisa vil påvirke produksjonen ved dette kraftverket og kraftproduksjonen totalt sett med vann overført til Osensjøen og gjennom Syversætre kraftverk. Dette punktet bør utredes og synliggjøres nærmere. Fylkesrådet mener det er vanskelig å fastslå hva slags effekt tiltakene samlet sett vil ha på friluftsliv. Oppdemming av Håsjøene vil gi et større vannspeil, men med reguleringssone på 0,5 meter. Det oppdemmede vannet kan bli et fint område for fiske, padling og annet friluftsliv. Det bør imidlertid vurderes om det trengs enkelte tiltak for å tilrettelegge for dette da dagens stier, leirplasser etc. blir neddemt. Dette kan vanskelig vurderes konkret før en evt. oppdemming har funnet sted. For

6 friluftslivsaktivitet ved Osenssjøen er det å anta at endringene vil medføre liten konsekvens for friluftsliv da vannfylling om våren opp mot HRV er forventet like rask som med dagens bestemmelser. For Østre Æra og Øvre Flisa er det redusert kvalitet på fiske og opplevelsen av vesentlig mindre vannføringen som vil forringe områdenes kvaliteter i friluftslivssammenheng. Dette kan muligens avbøtes noe med biotopforbedrende tiltak som for eksempel terskler for å skape større vannspeil. Fylkesrådet mener at konsekvenser for bunndyr og fisk ikke er tilstrekkelig utredet. Det er ikke gjort vurderinger for effekter av økt senking av Osensjøen på 0,9 meter, selv om det er rimelig å anta at de negativ effektene som er beskrevet for 0,3 og 0,6 m vil forsterkes. Det er heller ikke gjort undersøkelser og vurdering av effekt på fiskebestander i øvre del av Flisa. Fylkesrådet mener at utredningene om påvirkning av Håsjøene, Østre Æra og Søre Osa samt for ytterligere senking av Osensjøen 0,3 eller 0,6 m er grundige nok og støtter seg til de vurderingene som er gjort. For å bedre beslutningsgrunnlaget for vassdragsmyndigheten og for å oppfylle naturmangfoldlovens 8, bør det gjennomføres en fiskebiologisk undersøkelse for øvre del av Flisa, fra dam Håsjøene til samløp med Ulvåa. Dette for å få en status av nåtilstanden og en vurdering av negative konsekvenser av redusert vannføring på vannlevende arter på aktuell strekning. Det bør også gjøres en ekstern vurdering av effekter av økt senking av Osensjøen på 0,9 meter, i tillegg til den som foreligger for senking 0,3 og 0,6 meter. Fylkesrådet er av den oppfatning av at dersom det gis konsesjon til omsøkte tiltak må det settes vilkår om avbøtende tiltak. Som avbøtende tiltak kan det tenkes at det er behov for biotopforbedrende tiltak på strekning i Øvre Flisa og Østre Æra som vil få redusert vannføring. Dette må utredes nærmere etter at tiltakene er igangsatt. Det bør også etableres økonomiske kompensasjonsordninger, i form av fiskefond, i de kommunene som blir vesentlig berørt. Slike fond finnes allerede som følge av Osensjøenreguleringen, men avsetningen til disse bør økes samt at det må etableres tilsvarende for Våler kommune. Det er gjennomført flere store registreringer og utgravinger i utmark de siste tjue årene. Disse undersøkelsene har gitt mye ny kunnskap om utmarkskulturminner, både i form av nye typer kulturminner og ny kunnskap om godt kjente kulturminnetyper. Både på grunn av oppdatert kunnskap om utmarkskulturminner, men særlig på grunn av at det er potensial også for steinalderboplasser rundt de berørte vannene, regnes det som nødvendig med en ny registrering for å oppfylle undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9. Det er sendt et befaringsvarsel til GLB, og først etter at registreringen er utført, kan man si noe sikkert om hevingen av vannstanden i Øvre Flisa vil ha innvirkning på automatisk fredete kulturminner. Med hensyn til senkningen av Osensjøen er det foretatt en vurdering av om det kan virke negativt inn på kulturmiljøet Osen -Ena, men i og med at senkningen foregår om vinteren og at oppfyllingen blir omtrent som dagens situasjon, har fylkesrådet kommet fram til at tiltaket i liten grad får negative konsekvenser for kulturlandskapet. Fylkesrådet synes det er positivt at overløpsterskelen ved Håsjøen får en utforming tilpasset den gamle muren. Dersom det viser seg at nyere tids kulturminner som vi ikke har oversikt over nå, berøres direkte av tiltak eller neddemming, bør kulturminnene dokumenteres med foto, og en enkel oppmåling av tverrmål, lengdemål og høyde. Konklusjon

7 Tiltakene som er omsøkt vil etter det fylkesrådet vurderer medføre ny produksjon av fornybar energi til en relativt liten kostnad, både økonomisk, men særlig med tanke på konsekvenser for allmenne interesser og miljø. Hedmark har store ikke utnyttede vannressurser og fylkesrådet ønsker å stimulere til økt utbygging av fornybar energi i fylket, og mener at de prosjektene som medfører færrest og minst negative konsekvenser må bygges først. Fylkesrådet er derfor positiv til at det gis tillatelse til omsøkte prosjekt, men at kunnskapsgrunnlaget må oppdateres på miljøområdet før NVE fatter sin beslutning. Fylkesrådet vil også kreve at dersom det gis konsesjon settes det vilkår om avbøtende tiltak, som biotoptiltak i elver med redusert vannføring, tilrettelegging for friluftsformål ved ny strandsone rundt magasinet Håsjøen og at det settes av midler til kommunalt fiskefond i de kommunene som er berørt. Endelig kulturvernfaglig uttalelse kan ikke gis før etter at undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 er oppfylt. Eventuelle kulturminner som tiltaket kommer i konflikt med må det søkes dispensasjon for. Både undersøkelsesplikten og en evt. dispensasjonsbehandling bør være gjennomført før NVE fatter sin beslutning, og må være gjennomført før evt. tiltak iverksettes.