REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
|
|
- Petra Ødegård
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Emne: Dokumentkode: Skolegatakvartalet Kongsberg - kulturminnerådgivning PK Eiendom Per Mikkelsen Kulturminnefaglig vurdering Ansvarlig enhet: REHAB Utført av: Ingebjørg Øveraasen Tilgjengelighet: Dato: Sammendrag: Skolegatakvartalet er et resultat av utbyggingen av Kongsberg by på østsiden av Numedalslågen, som skjedde på 1800-tallet. Den sammenhengende trehusbebyggelsen med møneretning parallelt med gata, inntil to etasjers høyde og bakgårder med uthus er representativ for denne utbyggingen, og viser en kombinasjon av byjordbruk og handel. Trehusbebyggelsen i sentrum er en viktig historiebærer og kunnskapskilde, i tillegg til at den er miljøskapende. Vi vil anbefale å ivareta bebyggelse fra før 1900, inkludert Skolegata 17, kombinert med en lett fortetting av området (alternativ 1). Nybygg bør harmonisere med eksisterende bebyggelse med tanke på byggehøyder i møtepunktene. I tillegg kan bruk av tre i fasader være med på å knytte ny og eldre bebyggelse sammen. Historiske tverrforbindelser gjennom kvartalet bør ivaretas. En fortetting kan, gjennom å føre til økt aktivitet, gi en revitalisering av området. Sekundært, dersom det åpnes for å rive blant annet Skolegata 17, bør man etterstrebe at et nybygg ikke skal bidra til reduksjon av opplevelsesverdien til trehusmiljøet. Dette kan man oppnå ved at et nybygg i Skolegata 17 fyller gatehjørnet og har tilnærmet lik gesims- og mønehøyde som den eksisterende bygningen (ca. 5 m og ca. 7 m). For å ivareta opplevelsen av Skolegata som en trehusgate, kan fasadene mot gata utformes i tre. Møneretningen bør gå parallelt med Skolegata. Historiske tverrforbindelser gjennom kvartalet bør ivaretas. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV Høyer Finseth AS Postadresse: Engebrets vei 5, 0275 Oslo Telefon sentralbord: Epost: post@hoyerfinseth.no Org.nr: NO MVA
2 1. Kulturminnefaglig vurdering Skolegatakvartalet Det er her gjennomført en enkel form for DIVE-analyse, som er en metode for å gjøre kulturhistoriske stedsanalyser. DIVE er forkortelse for: Describe Interprete Valuate Enable (beskriv, fortolk, vurder og aktiver). Vi har her brukt enkelte verktøy fra metoden for å gjøre en kulturminnefaglig vurdering tilpasset behovene i forbindelse med Skolegatakvartalet. Beskrivelse av kontekst KONGSBERGS HISTORISKE UTVIKLING Kongsberg ble anlagt som by på vestsiden av Numedalslågen i 1624 i forbindelse med oppstarten av Sølvverket. I 1735 fikk byen delvise kjøpstadsrettigheter, og i 1802 fulle kjøpstadsrettigheter. Sølvverket opplevde nedgangstider på begynnelsen av 1800-tallet, og for å skape arbeidsplasser og sikre inntekter ble våpenfabrikken etablert i I 1871 ble jernbanen fra Christiania og Eidsvoll anlagt på østsiden av Numedalslågen, med stasjon nede ved elva. Utover 1800-tallet ble mer og mer bybebyggelse etablert på østsiden (Nymoen), og et kart fra 1884 viser definerte bykvartaler på det som tidligere var jordbruksarealer. I 1917 ble dagens stasjonsbygning ferdigstilt, med videre utbygging av jernbanen til Telemark og Numedal de påfølgende årene. Krums kart fra 1884 Side 2 av 9
3 Sølvverket ble nedlagt i I 1964 fikk Kongsberg status som bykommune. Samme år ble Jazzfestivalen arrangert for første gang, og året etter ble den karakteristiske kinoen ferdigstilt. Kongsberg har de senere årene hatt en ny vekst tilknyttet kunnskapsbasert næringsliv. Tilflytning og næringsvekst preger byutviklingen. BEBYGGELSESSTRUKTUR PÅ NYMOEN Kart: Kongsberg kommune Storgata knytter vestsiden og østsiden sammen, der den spenner fra kirken i gamlebyen, over Nybrua, og ender ved stasjonen. Det var langs Storgata og vestover at man fikk den første bybebyggelsen utover 1800-tallet. Dette var i hovedsak bygårder preget av en kombinasjon av jordbruk og handel, i tillegg til enkelte institusjonsbygninger. Området på Nymoen var, før det ble utbygd, beite- og dyrkningsmark for gårdene i området tallssamfunnet var et jordbrukssamfunn, som var i en overgangsprosess fra naturalhushold til salgsjordbruk. En stor del av befolkningen produserte likevel mat til eget forbruk, i tillegg til økende grad av salg. Bebyggelsesstrukturen på Nymoen bærer preg av denne overgangen og kombinasjonsdriften. Etter andre verdenskrig fikk man et markant skifte, der byjordbruket forsvant, mens handelen øker. I Skolegatakvartalet finnes fortsatt noen få uthus som vitner om byjordbruket, men det er uvisst hvor mange av disse som er fra 1800-tallet. Side 3 av 9
4 Liengården med Ingeborg Lien handel, ca (foto: Laagendalsposten), og i dag (foto: Vidar Skaar Borgersen). Bebyggelsesstrukturen følger stort sett et rektangulært rutemønster, men noen unntak vitner om eldre ferdselsårer og forbindelser. Ett eksempel er Dronningens gate og Nymoens Skrågate. Disse to gatene skjærer seg gjennom kvartalet mellom Skolegata og Christian Augusts gate, og møtes i en liten plass mot Skolegata, foran nåværende Husfliden, som er en bygning fra 1700-tallet. Denne plassdannelsen er nå oppløst av Skolegata 14, en nyere teglsteinsbygning. I Skolegata 7, Borkegaarden, lå den første Nymoen skole fra 1816 til Utover 1900-tallet har nyere bygninger kommet til utenfor den gamle trehusbebyggelsen på Nymoen, og noen steder har større bygningsmasse erstattet gamle trehus. Et spesielt eksempel er Garaasgården i 17. maigata 6, som er en del av Skolegatakvartalet. Den gamle bygården her ble totalskadet i Pinsebrannen i 1988, og et forretningsbygg ble oppført kort tid etter. Skolegatakvartalet er områderegulert til sentrumsformål, og den nordøstre delen, fra og med Skolegata nr. 7 til og med nr. 17 (sone 37), ligger i tillegg i hensynssone for bevaring av kulturmiljø, med hjemmel i Plan- og bygningsloven av Reguleringsplan og sentrumsplan bevaring av sammenhengende bygningsmiljø, utsnitt: Kongsberg kommune Side 4 av 9
5 I følge planprogram sentrumsplan for Kongsberg av 2009, ligger område 37 innenfor sone for bevaring av sammenhengende bygningsmiljø. SKOLEGATA 17 Skolegata 17, foto: Einar Lunøe, Alt. Arkitektur. På grunn av utilstrekkelig dokumentasjon tilgjengelig kan vi ikke si med sikkerhet når Skolegata 17 er bygd, men bygningen er med stor sannsynlighet fra før Innkassede lafteknuter synlig i fasaden tyder på at hoveddelen av bygningen er laftet, og den kan muligens ha hatt svalgang mot bakgården, som nå i så fall er bygget inn. Vi kan ikke si med sikkerhet om uthuset også er fra før 1900, men på kart så langt tilbake som 1884 kan vi se at det har stått uthus der dagens uthus er plassert. På et kart fra 1901 kan man se enda et uthus som har stått på tvers i bakgården, parallelt med hovedbygningen. I dag har en trafikkskole tilhold i hovedbygningen. Med tanke på dagens standard og behov, har Skolegata 17 middels brukbarhet, på grunn av noe lav takhøyde i næringslokalene, og ulike nivåer innenfor etasjene. Vi har ikke utført teknisk tilstandsvurdering av bygningen. Side 5 av 9
6 Krums oppmåling fra 1901, utsnitt. Bygningenes betydning i kontekst Skolegatakvartalet er preget av ca. 50 % trehusbebyggelse fra før 1900, og noen større næringsbygg som har kommet til sent på 1900-tallet. Flere av de tidlige trehusene har stiltypiske tredetaljer og svalganger med trapper mot bakgård. Det finnes også noen tilhørende uthus, som kan si noe om tidligere næringsaktivitet. En annen karakteristikk er den nesten kontinuerlige trefasaderekken man hadde rundt hele kvartalet, som fortsatt delvis er bevart. Denne fasaderekken er bare brutt av tverrforbindelser gjennom kvartalet, og tidligere gjerder mot bakgårdene på kortsidene. Samtlige trebygninger i Skolegatakvartalet har møneretning parallelt med gata. I dag fremstår dette kvartalet som noe oppstykket, med delvis bevarte trehusmiljøer, enkelte næringsbygg fra slutten av 1900-tallet og udefinerte parkeringsområder i bakgårdsrommet. De kontinuerlige trehusrekkene er best bevart mot Nymoens Torg, og på begge sider av Skolegata. I tillegg til å være miljøskapende element, er trehusbebyggelsen et viktig tidsvitne om utvidelsen av Kongsberg på 1800-tallet og overgangen fra jordbruks- til bysamfunn. Skolegata 17 er med på å avslutte trehusrekka i Skolegata, og kompletterer opplevelsen av dette trehusmiljøet. Side 6 av 9
7 Skolegata, sett nordover (nr. 13, 15 og 17 til venstre i bildet, nr. 18 til høyre). Skjermdump fra Google maps. Skolegata, sett sørover (nr. 18 til venstre i bildet, nr. 17 til høyre), foto: Einar Lunøe, Alt. Arkitektur. Side 7 av 9
8 Kulturhistorisk verdivurdering Den fremste kvaliteten i Skolegatakvartalet er den sammenhengende trehusbebyggelsen. Denne har både estetiske, miljøskapende og kulturhistoriske verdier i form av å fortelle byhistorie. Trehusbebyggelsen i dette kvartalet må også sees i sammenheng med kvartalene østover til og med Storgata. Sammenhengende trehusbebyggelse i bysentrum er verdifullt også med tanke på at stadig færre slike miljøer er bevarte. Bygninger fra før 1900 representerer en annen tid med tanke på materialbruk, materialbearbeiding, håndverk, stil og levemåte. Bygningene fungerer også som en dokumentasjon av bebyggelsesstruktur før 1900 og en kunnskapskilde til hvordan man organiserte bygningene. På grunn av disse faktorene har bygningene en høyere kulturhistorisk verdi enn en tilsvarende bygning fra vår tid, i tillegg til aldersverdien i seg selv. Sårbarheten til kvartalet ligger i brudd i den sammenhengende trehusbebyggelse, som kan oppstå villet eller uvillet. På den andre siden ligger det et utviklingspotensial i å gjøre tiltak som er med på å underbygge kvartalsstrukturen. Skolegata 17 har uten tvil en viktig rolle som del av trehuskvartalet, og er med på å komplettere gateløpet i Skolegata mot Herman Foss gate. I tillegg er bygningen en viktig del av miljøet rundt 1700-tallsbygningen i Skolegata 18. Muligheter og alternativer Innenfor rammene av å bevare trehusmiljøet i Skolegatakvartalet ligger flere muligheter. Det er rom for infill der fasaderekka ikke er komplett, i tillegg kan bakgårdsrommet benyttes bedre enn i dag, eksempelvis med fortetting. For å bevare områdets karakter og kvaliteter, bør en eventuell fortetting forholde seg til skala og materialitet på eksisterende bebyggelse så langt som mulig. I tillegg bør historiske tverrforbindelser gjennom kvartalet ivaretas. ALTERNATIVER Her skisseres tre graderte alternativer for kvartalet, med ulik påvirkning på kulturmiljøet. Alternativ 0 videreføring av dagens situasjon All eksisterende bebyggelse blir bevart, men man mister muligheten til å berike området ved å gjøre nytte av utviklingspotensialet. Alternativ 1 lett fortetting Bevare all trehusbebyggelse fra før 1900, inkludert Skolegata 17. Fortette med ny, hensiktsmessig bebyggelse utover dette. Nybygg bør harmonisere med eksisterende bebyggelse med tanke på byggehøyder i møtepunktene. I tillegg kan bruk av tre i fasader være med på å knytte ny og eldre bebyggelse sammen. Historiske tverrforbindelser gjennom kvartalet bør ivaretas. En lett fortetting kan, ved økt aktivitet, gi en revitalisering av området. Side 8 av 9
9 Alternativ 2 tyngre fortetting Skolegata 17 har en middels brukbarhet som næringslokale, og dersom man ønsker en tyngre fortetting og innstiller på å rive blant annet Skolegata 17, bør man etterstrebe at det nye bygget ikke skal bidra til reduksjon av opplevelsesverdien til trehusmiljøet. Dette kan man oppnå ved at et nybygg i Skolegata 17 fyller gatehjørnet og har tilnærmet lik gesims- og mønehøyde som den eksisterende bygningen (ca. 5 m og ca. 7 m). For å ivareta opplevelsen av Skolegata som en trehusgate, kan fasadene mot gata utformes i tre. Møneretningen bør gå parallelt med Skolegata. Historiske tverrforbindelser gjennom kvartalet bør ivaretas. TILLEGGSKOMMENTAR Plassen foran Skolegata 18, der Skolegata møter Dronningens gate og Nymoens Skrågate kan med hell reetableres hvis det ved anledning vurderes å fjerne Skolegata nr. 14. Dette har historisk sett vært en plass der ferdselsårer fra før den rektangulære gatestrukturen ble anlagt, møttes. I tillegg til Skolegata 18 (fra 1700-tallet), omrammes plassen av Skolegata 13 og 15 (trolig fra 1800-tallet), som alle har flotte trefasader med stiltypiske trekk. Dette bygningsmiljøet ville komme bedre til sin rett ved en reetablering av plassen. Konklusjon Skolegatakvartalet er et resultat av utbyggingen av Kongsberg by på østsiden av Numedalslågen, som skjedde på 1800-tallet. Den sammenhengende trehusbebyggelsen med møneretning parallelt med gata og inntil to etasjers høyde er representativ for denne utbyggingen. Trehusbebyggelsen i sentrum er en viktig historiebærer og kunnskapskilde, i tillegg til at den er miljøskapende. Vi vil anbefale alternativ 1, der en fortetting kan imøtekomme behov for sentrumsutvikling, samtidig som viktige kulturminneverdier ivaretas. Høyer Finseth AS X Devold og Øveraasen Utarbeidet av X Lars Edvard Bergdal Kontrollert av X Ingebjørg Øveraasen Godkjent av Signert av: Ingebjørg Øveraasen Signert av: Lars Edvard Bergdal Signert av: Ingebjørg Øveraasen Side 9 av 9
Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/2139-17 Dato: 11.03.16 113/428 m. fl. Nedre Storgate 61, 61b og Engene 74 - Detaljreguleringsplan
DetaljerKulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum
Bodø kommune Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum Tilleggsrapport Oktober- desember 2014 2014-11-28 19.12.2014 Kulturminnefaglig rapport - tillegg Marianne Knutsen Ole Magne
DetaljerHøringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn
Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Deres ref.: Ant sider: 8 Vår ref.: AB.8.17 høring st.k.innspill 11.082017.docx Sted, dato: Stavanger, 11.08.17 Høringsinnspill kommunedelplan
DetaljerØSTFOLD FYLKESKOMMUNE
ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE SARPSBORG KQMMUNE var ref.: 223099/2017-2017/10605 Postboks Deres ref.: 17/02603 1702 SARPSBORG Dato: 20.12.2017 Gbnr. 1/104 og gbnr. 1/1859 - St. Marie gate 107-109, Sarpsborg -
DetaljerKulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn
Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerFortettingsanalyse Haugesund sentrum
Kommunedelplan for Haugesund sentrum 2014-2030 Fortettingsanalyse Haugesund sentrum 14.08.2015 14.08.2015, revidert 13.09.2018 33 KARTLEGGING AV FORTETTINGSPOTENSIAL Ledige tomter med stort potensial for
DetaljerViser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til
Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879
DetaljerRapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1
Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1 Kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) Dobbeltspor Stokke - Larvik InterCity Vestfoldbanen Desember 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MULIGHETER
DetaljerFor diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene
For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder
DetaljerRapport. Oppdragsnavn: Gruben Kirke. Emne: Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Dokumentkode: REHAB
Rapport Oppdragsnavn: 1400262 Gruben Kirke Emne: Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner Dokumentkode: Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Høyer Finseth.
DetaljerReguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011
Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor
DetaljerPresentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.
Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl. 1. Bakgrunn for presentasjonen og for planforslaget 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger
Detaljer«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015
«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med
Detaljer«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen
«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen Hvordan henger Hamar sammen fra før til nå Åpent møte 27.03.2019 1. BYEN OG LANDSKAPET Den
DetaljerGjeldene planer Nytorget
Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan
DetaljerKvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse
TEKNISK By- og samfunnsenheten Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse I kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn er det vedtatt at det skal lages en utredning for kvartal 2 der det enkelte hus skal
DetaljerSøknad om dispensasjon fra sentrumsplan - Fasadeendring, tilbygg og påbygg - St. Marie gate Betongbygg AS
Arkivsak-dok. 17/02603-34 Saksbehandler Britt Alexandersen Kivedal Saksgang Møtedato Sak nr. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 20.11.2017 funksjonsevne 2015-2019 Utvalg for plan, miljø og teknikk
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerNB! Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer. Byer med delområder. Innhold. Kongsberg. Sentrum - vestsiden. Skrågata. Spennings gate
NB! Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer Rapport Byer med delområder Rapportgrunnlag Byen Kongsberg. Innhold Kongsberg Sentrum - vestsiden Skrågata Spennings gate Rapport Kongsberg Stedfesting Fylke Buskerud
DetaljerUtdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 74 Planforslaget innebærer omlegging
DetaljerKlage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.
Lillehammer Kommune Plan og samfunnsutvikling postmottak@lillehammer.kommune.no Kopi: Lars Rudi (lars.rudi@lillehammer.kommune.no) Tord Buer Olsen (tord.buer.olsen@lillehammer.kommune.no) 29.11.16 Klage
DetaljerFortetting, kvalitet og forståelse
Herdis Johanne Sletmo 13.3.2018 rådgiver, nyere tids kulturminner Fortetting, kvalitet og forståelse Søråsteigen, rekkehusområde i Ås. Foto: Akershus fylkeskommune, Herdis Johanne Sletmo Barcode, NRK.
DetaljerDEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN 04.09.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Bergens lange historie preger både landskap, bygninger og folk, og er avgjørende
DetaljerNotat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.
Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet
DetaljerREGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset
VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region
DetaljerCamilla Collets kvartal
Oslo og Akershus avdeling Camilla Collets kvartal En perle midt i byen. Men som trenger en samlet plan for framtiden. Oslo oktober 2017 Vøienvolden gård, Maridalsvn. 120, N-0461 Oslo Telefon 97 00 58 58
DetaljerKOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo
KOMPLEKS 13683001 Kristian Augusts gate 21, Oslo Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning Foreslått vernekategori: Totalt
DetaljerByggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn
Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for
DetaljerKulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven
Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 15.01.2015 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak
DetaljerFORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING
Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården
DetaljerOmråderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Formannskapet 22. januar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - en presentasjon av planforslaget Tett og komplett Et sted man kan leve hele livet
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll - Kjøpmannsgata 36 og 38, detaljregulering, sluttbehandling
Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 26.01.2017 Sak: 7/17 Tittel: Saksprotokoll - Kjøpmannsgata 36 og 38, detaljregulering, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/19375 Vedtak: Bystyret vedtar
DetaljerBirkelunden kulturmiljø
Birkelunden kulturmiljø Innholdsfortegnelse 1) Kulturhistorie 2) Bystruktur 3) Bebyggelsen http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/birkelunden-kulturmiljo/ Side
DetaljerKulturminnedokumentasjon SOLHEIMSGATEN
Kulturminnedokumentasjon SOLHEIMSGATEN UTREDNING I FORBINDELSE MED PLANID: 64300000 Opus Bergen AS mars 2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Årstad, gnr 158 bnr 30 m.fl., Solheimsgaten
DetaljerNotat. Kulturminnefaglig vurdering - utvidelse Hotell Sverre
Notat Arkivkode: --- Saksnr. : 14/05150-2 Til : Siri Marian Mæland Gramstad/v Plan Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 18.08.2014 Kopi : Bjørn Totland/v Plan, Ole Tonning/v Plan,
DetaljerRapport. Oppdragsnavn: Paal Bergs vei 12, kartlegging. Emne: Setninger ved balkongfundamenter. Dokumentkode: RIB
Rapport Oppdragsnavn: 1300787 - Paal Bergs vei 12, kartlegging Emne: Setninger ved balkongfundamenter Dokumentkode: Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Høyer
DetaljerHøydestudie Tynset sentrum Notat
Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet
DetaljerHans Sperre Eiendom AS
1 Hans Sperre Eiendom AS Forespørsel om detaljregulering for Kvartal 40 25. april 2014 Prosjektnummer: 12310 2 DETALJREGULERING FOR KVARTAL 40 FORESPØRSEL OM REGULERING Vi viser til møte med administrasjonen
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl.
Kulturminnedokumentasjon Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl. Datert 30.6.2016 1 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Mål, metoder... 2 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 2 5. Konklusjoner...
DetaljerAdresse-avisen 10. desember 2008
Adresse-avisen 10. desember 2008 Riksantikvaren: Trehusmiljø i Levanger midlertidig fredet kommunalsjef Alf B. Haugnes, 8. januar 2009 1 Riksantikvaren 10. desember (ettermiddag) 2008 Riksantikvaren: Trehusmiljø
DetaljerFigur 51 Lagårdsveien i dag
3.3.1.5.2 Lagårdsveien Lagårdsveien i dag Langs Lagårdsveien er det en nyere lineær bystruktur. På vestsiden er bebyggelsen til dels bygget inn i skrenten mot Vålandsplatået. I nord går trehusbyen helt
DetaljerByplanen - orientering om helhetsplanen. Formannskapet 23. oktober 2018
Byplanen - orientering om helhetsplanen Formannskapet 23. oktober 2018 Hva er en helhetsplan hvorfor lages den? En arbeidsmetodikk - gir et strategisk overblikk og skisserer utviklingspotensialet innenfor
DetaljerFortetting med kvalitet
Fortetting med kvalitet Kulturminneplan for Bergen Komité for Klima, miljø og byutvikling 19.Februar 2019 Johanne Gillow byantikvar Kulturminneplan for Bergen Kulturminneplanen skal øke kunnskapen om kulturminner
DetaljerSAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2008/6495 5653/2009 Johnny Ekse Bevaring og plassering av Bergersen's gamle snekkerverksted Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Utlegging til nytt offentlig ettersyn - Reguleringsplan 453R - Skolegata 18/Herman Foss gate 3
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Margrete Vaskinn Arkivsaksnr.: 14/5248 Arkiv: RPL 453R Utlegging til nytt offentlig ettersyn - Reguleringsplan 453R - Skolegata 18/Herman Foss gate 3 Rådmannens anbefalte vedtak:
DetaljerKOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3
KOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning/forskning Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerFra tomrom til tomter
Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende
DetaljerKOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus
KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 25 BNR 197 M.FL. ØVRE FYLLINGSVEIEN, FYLLINGSDALEN BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 06.03.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng
DetaljerKOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus
KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning
DetaljerDetaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016
Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal
DetaljerTorggata 2 4 Sarpsborg. Søknad om rammetillatelse.
Torggata 2 4 Sarpsborg. Søknad om rammetillatelse. Estatec har overtatt eiendommene Torggata 2 til 6 og ønsker å igangsette rehabilitering og bruksendring på Torggata 6 og utbygging av eiendommen Torggata
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde
Kulturminnedokumentasjon Nesttunbrekka 86, boligområde Oktober 2012 1 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr/bnr 42/85 i Nesttunbrekka 86 i Bergen kommune, Fana bydel. Formålet med planen
DetaljerNIKU OPPDRAGSRAPPORT 134/2017 SKOLEGATA 8, GJØVIK. Vurdering av verneverdi og betydning i bybildet. Siv Leden og Marianne Borge
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 134/2017 SKOLEGATA 8, GJØVIK Vurdering av verneverdi og betydning i bybildet Siv Leden og Marianne Borge Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,
DetaljerSKIPPERGATA juni 2016
SKIPPERGATA 22-26 6.juni 2016 Kvadraturen har en klart definert rutenettstruktur. Gateomsluttende bebyggelse skaper tydelige gaterom. Kvadraturen er preget av stor tidsdybde, med bygninger fra flere århundrer.
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerKommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan
Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner 05.03.2019 Aida Strand, Drammen kommune, Byplan Kulturminner, historikken 1960-tallet Diskusjon om tårnbygningene 1970-tallet Tanker om bevaring og betydningen
Detaljermitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet
prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene
DetaljerKommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14. juni 2017 Program for kvelden Velkommen ved ordfører Tore O. Hansen
DetaljerEksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk
Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger karakteristisk byggeskikk tålegrense sårbarhet autentisitet særpreg Å respektere bygningens særegne byggeskikk Eksempler
DetaljerDIVE- analyse og studie av Hasbergtjerndalen. Et lokalt prosjekt i «Våre gater og plasser».
DIVE- analyse og studie av Hasbergtjerndalen. Et lokalt prosjekt i «Våre gater og plasser». 1 Oppdragsnavn: DIVE- analyse og studie av mulighetsrommet i Hasbergtjerndalen Et lokalt prosjekt i det Nasjonale
DetaljerVedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum
Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,
DetaljerWSP Engineering AS RAPPORT. OPPDRAGSNAVN: Oppegård kommune - kulturminneplan. EMNE: Kulturminner i kommuneplan DOKUMENTKODE: KMR
WSP Engineering AS RAPPORT OPPDRAGSNAVN: Oppegård kommune - kulturminneplan EMNE: Kulturminner i kommuneplan DOKUMENTKODE: 2017691-KMR-001-20180525 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter
DetaljerKOMPLEKS 3397 Jusbygget
KOMPLEKS 3397 Jusbygget Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Folkeskole Nåværende funksjon: Universitet Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring
Detaljer20. Side februar Riksantikvarens bystrategi
20. Side februar 1 2018 Riksantikvarens bystrategi Navn på foredragsholder 20. februar 2018 Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og
DetaljerKOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL
KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
DetaljerVedr. Gnr 86 bnr. 28, Torggata 1, revidert planinitiativ.
Frogn kommune Pb 10 1441 Drøbak Oslo 01.08.2018 Vedr. Gnr 86 bnr. 28, Torggata 1, revidert planinitiativ. Vi viser til kommunestyrevedtak 13/01122-169, tidligere innsendt anmodning om oppstart av planarbeid,
DetaljerArkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter
Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a
DetaljerDagali. Hilsen fra Kongsberg
Dagali Hilsen fra Kongsberg Ny giv for Kongsbergs bykjerne i det 21. århundret Byutvikling og strategier for Kongsberg: 1000 nye boliger i sentrum August 2007 Sju strategier for Kongsberg 1. Lågen. Mars
DetaljerVedr. Gnr 86 bnr. 82, 174, Storgata 15, revidert planinitiativ.
Frogn kommune Pb 10 1441 Drøbak Oslo 01.08.2018 Vedr. Gnr 86 bnr. 82, 174, Storgata 15, revidert planinitiativ. Vi viser til kommunestyrevedtak 13/01122-169, tidligere innsendt anmodning om oppstart av
DetaljerFrogner meieri Vurdering av kulturminneverdi
Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen
DetaljerNesodden kommune. Gbnr 30/456 - Tømmerbakkevei - Nybygg bolig og garasje Dispensasjon og rammetillatelse
Nesodden kommune Plan bygg og geodata Delegert vedtak Dato: 20.06.2014 Vår ref: 13/2964-13 - 14/15674 Arkivkode: 30/0456, Saksbeh.: Elise Langø Westgaard Saksnummer: 203/14 Gbnr 30/456 - Tømmerbakkevei
DetaljerEr tilfreds med at barn og unges interesser og støy angis som utredningstemaer i planprogrammet.
Innspill fra: 1. Fylkesmannen i Nordland 2. Bodø Gårdeierforening Oppsummering Er tilfreds med at barn og unges interesser og støy angis som utredningstemaer i planprogrammet. Oppfordrer til at barn og
DetaljerUtbygging av Solbakken 1-7
Utbygging av Solbakken 1-7 Tiltaket omfatter: Rive de eksisterende funkisvillaer, Solbakken 3 og 7, og sidebygningen Bruksendring av de eksisterende kontorlokalene til boliger Oppføring av nye boliger
DetaljerINNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI 26.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT IDENTITET MED SÆRPREG Kulturminneplan for Bergen (forslag fra Byantikvaren) DEL 1: KULTURMINNESTRATEGI 2019-2023
DetaljerSaksbehandler: Anne Merete Astrup Arkiv: GBNR 114/1003 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Merete Astrup Arkiv: GBNR 114/1003 Arkivsaksnr.: 08/6271-14 Dato: 114/1003 M. FL., THAMS GATE 10, RØMERS VEI 6, CAPPELENS GATE 2 OG 4, NYBYGG MED 29 LEILIGHETER - DISPENSASJON
DetaljerBoligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang
Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang Boligfortetting i Kvartal 71b - beskrivelse av hovedgrep og byutviklingstankegang Oppsummering av overordnede målsettinger knyttet til
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 5170.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 15.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med mulighetsstudie for felt A5, Tårngalleriet BAKGRUNN Alliance arkitekter
DetaljerMARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS
AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3
DetaljerR 118ah BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR CICIGNON-KVARTALET AVGRENSET AV SØNDRE GATE, DRONNINGENS GATE, KRAMBUGATA OG CICIGNONS PLASS.
R 118ah Arkivsak: 02/08718 BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR CICIGNON-KVARTALET AVGRENSET AV SØNDRE GATE, DRONNINGENS GATE, KRAMBUGATA OG CICIGNONS PLASS. Planen er datert :18.03.2002 Dato for siste
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON
KULTURMINNEDOKUMENTASJON rev.19.05.2015 I tilknytning til detaljregulering av tomt til barnehage. Indre Arna Barnehage, Ådnavegen 42. Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag. 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål og metoder.
DetaljerKulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune
Kulturminner i by- & stedsutvikling Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune 1. Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerSvar til Kirkebakken 26 - gbnr. 200/1300- Østre Porsgrunn kirke - Oppføring av ny kirke - uttalelse. Porsgrunn kommune
Porsgrunn kommune Postboks 128 3901 PORSGRUNN /Avdeling for areal og transport Vår dato 06.07.2017 Deres dato 2017-06- 08T00:00:00 Vår referanse 16/07542-29 Deres referanse 15/07210-48 Vår saksbehandler
DetaljerFigur 72 Klubbgata i dag
3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre
DetaljerForslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4
Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/1152 164/1150 164/1148 164/621 Referanse til landsverneplan: Omfang
DetaljerLyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11
Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie
DetaljerHAUSHALLENE - VERKSTED III 29 AUGUST 2018
HAUSHALLENE - VERKSTED III 29 AUGUST 2018 AGENDA Oppsummering fra forhåndskonferanse med Plan- og bygningsetaten (PBE) Oppsummering fra møte med Byantikvaren (BYA) Tilbakemelding fra BYA etter deres fagmøte
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010
DetaljerPerspektiv redesign av antikvariske bygg. Ombygging til moderne bruk NAL, Ellen M Devold
Perspektiv redesign av antikvariske bygg Ombygging til moderne bruk 22.09.15 NAL, Ellen M Devold To spørsmål 1. Hvilke verdier finnes i eldre bygninger? 2. Hvordan ha dialog med antikvariske myndigheter
DetaljerVarehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerDølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.
Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet
DetaljerSaksbehandler: Arne Enger Arkiv: PLA 257 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: PLA 257 Arkivsaksnr.: 05/02197-003 Dato: 14.07.2005 DEL AV KVARTALET ENGENE, GJETERGATA, NEDRE STORGATE, SUNDGATA REGULERINGSPLAN 1. GANGS BEHANDLING INNSTILLING
DetaljerTiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.
VEILEDER ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med illustrasjoner er å vise hva planen åpner opp for av tiltak og sikre et best mulig beslutnings- og innspillsgrunnlag for politikere og berørte
DetaljerI sammendrag fra forhåndskonferanser 16/8449 og 18/10286 skriver Tønsberg kommune:
23.12.2018 MERKNADER - NABOVARSEL Tiltakshaver: Ingvild og Jan Hagfors Greve / BITS Ark. & Ing. AS Undertegnede: Øyvind Hegrenæs, Mistelteinen 46 Oppsummering av merknad: I sammendrag fra forhåndskonferanser
DetaljerBYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling
BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper
DetaljerKOMPLEKS 49001 Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4
Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Akershus Kommune: 219/Bærum Opprinnelig funksjon: Tinghus og politihus. Nåværende funksjon: Tinghus. Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg:
DetaljerAUSTIGARD ARKITEKTUR www.austigard.net
AUSTIGARD ARKITEKTUR www.austigard.net Innspill til sentrumsplanen 15.01.2015 Austigard Arkitektur AS har siden 2013 ferdigstilt eller pågående 16 små og middels store prosjekter i Stavanger sentrum og
DetaljerBRUGATA 1-11 M. FL. REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN. INNSIGELSE.
SAKSBEHANDLER Rådgiver Jan Solgård DERES REF. 200309691-33 VÅR REF. 2005/219-1 Ark. P-1-46 (B 5) INNVALGSTELEFON 22 94 04 32 DERES DATO 09.02.2005 VÅR DATO TELEFAKS 22 94 04 08 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten,
Detaljer