Forfall meldast snarast på tlf eller Varamedlemer møter berre etter nærare avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 18:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00321 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på tlf eller Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. TILLEGG SAKSLISTE Side 6/12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ Saker til behandling Utbyggingsavtale knytta til reguleringsplan for Brautemohaugen hyttefelt Kommuneplanens arealdel for Gol Oppfølging av motsegn område K1, Einarset Gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra Delegerte saker Søknad om startlån - delegasjonssak - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 Jf Fvl 13 1.ledd nr 1 Søknad om ambulerande skjenkeløyve for alkohol gr /12 12/ Søknad om skjenkeløyve 11 4/12 12/ Søknad om startlån - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 Jf Fvl 13 1.ledd nr 1 12 Gol, Olaug Grønseth Granli Ordførar 1

2 Saker til behandling 6/12 Utbyggingsavtale knytta til reguleringsplan for Brautemohaugen hyttefelt Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Sigrid Breivik 1 Kommunestyret /12 Saka vert avgjort av: Gol kommunestyre Vedlegg: Utbyggingsavtale forslag, sist revidert Dokument i saka: 1. Utbyggingsavtale framlegg revidert Saksopplysningar: Reguleringsforslaget for Brautemohaugen hytteområde er klar for sluttbehandling i kommunestyret. Jfr. innarbeidd praksis vil utbyggingsavtala og reguleringsforslaget bli behandla på same kommunestyremøte. Sluttbehandling av reguleringsplanforslaget skjer først for ikkje å binde opp planmyndigheten Ifølge kommuneplanen for Gol skal utbyggingsavtaler brukast som et verktøy for å sikre ønska utvikling på Golsfjellet. Administrasjonen har utarbeidd utbyggingsavtale ut frå mal for utbyggingsavtaler vedteke K-sak 14/05, og forutsigbarhetsvedtak for bruk av utbyggingsavtaler, vedtatt K-sak 06/07, i medhold av plan- og bygningslovens 64a. I 2009 kom det ny planlov og forutsigbarhetsvedtak, krav til avtalens innhald og nye reglar om saksbehandling og offentlegheit. I 17-4 er det repetert at kommunen ikkje kan inngå bindande Utbyggingsavtale før arealplanen for området er vedteke. Forhold til overordna plan: Kommuneplanen for Gol, vedteke av kommunestyret i sak K 038/11. Miljøkonsekvenser: Utbyggingsavtalen er med på å sikre samanheng mellom plan og virkelighet og er derfor indirekte med på å sikre at utbyggingen skjer på ein måte som er forsvarlig i forhold til miljø. Jf. elles miljøkonskvenser vurdert i reguleringplanen. 2

3 Helse-/miljø og beredskapstilhøve: ROS analyse følgjer normalt arealplan, i denne planen er planarbeidet starta i 2002 då det ikkje var krav til eigen ROS-analyse. Økonomiske konsekvensar: Utbyggingen av infrastrukturen og nye fritidsboliger i Brautemohaugen foregår i privat regi og har ikkje direkte verknad på kommunens økonomi. Brautemohaugen ligg i ein sone utan kommunal avløpsutbygging. Pkt. 4 Vannforsyning og avløp i avtaleteksten er difor endra i tråd med dette. Vurdering: Formålet med utbyggingsavtalen er å supplere reguleringsplanen slik at utbygginga blir i tråd med gjennomføringsmodellen som er valgt på Golsfjellet gjennom tidligere arbeider med masterplan og kommunedelplan. Den vedlagte avtalen er basert på vedtatt mal og vurderes derfor til å ivareta at utbyggingen kjem til å skje i samsvar med gjennomføringsmodellen. Avtalens pkt 6, Tilrettelegging for ski- og turløyper har ikkje med bidrag og årleg indeksregulering. Det er uheldig at det tas inn plikter med ein 3dje part. Praksisen har vore noko i dei seinare UB avtalene, men dersom pkt. skal stå må det vera basert på frivillighet. Rådmannen si innstilling: Utbyggingsavtala er fremforhandla parallelt med behandling av reguleringsplan og underskreve av utbygger/aktuelle parter i Brautemohaugen hytteområde. Vilkår for sluttbehandling av reguleringsplan er tilfredsstilt slik at utbyggingsavtala kan godkjennast av kommunestyre som gir ordføraren fullmakt til signering. Utval for Natur og næring tilrår: 1. Gol kommunestyre godkjenner vedlagte utbyggingsavtale for Brautemohaugen hytteområde i medhold av plan- og bygningsloven 17-3, jf. også heile kap Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å undertegne avtale på vegne av Gol kommune. 3. Utbyggingsavtalen vil bi kunngjort samtidig med reguleringsplanvedtaket. Hege Mørk Rådmann Hanne Cecilie Nes Avdelingsleiar 3

4 7/12 Kommuneplanens arealdel for Gol Oppfølging av motsegn område K1, Einarset Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 142 Saksbehandler Hanne Cecilie Nes 1 Kommunestyret /12 Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Dokument 7, 10 og 11 følgjer som vedlegg til saka. Ta kontakt med administrasjonen eller sekreteriatet dersom det er behov for innsyn i fleire dokument. Dokument i saka: 1. Avklaring av miljøvernavdelingens innsigelser til forslag til arealdelen til kommuneplan for Gol Kommuneplanens arealdel, planomtale med samla konsekvenser, datert Kommuneplanens arealdel, Føresegner og retningsliner, sist revidert Kommuneplanens arealdel, ny 1.gangsbehandling F sak 12/00, datert Kommuneplanens arealdel 2 gangs behandling og sluttbehandling, K sak 38/11 datert Plankart, datert Jf. K sak 38/11 7. Kartutsnitt over område K1 og område unntatt rettsverknad. 8. Retningsline for bruk av innsigelse i plansaker T 5/95 9. Brev frå Gol kommune til Fylkesmannens miljøvernavdeling, datert Arbeidsnotat, Kommuneplanens arealdel Avklaring innsigelser 11. Temakart minikonsekvensutredning over Einarset, K1, utarbeidd av administrasjonen. Saksopplysningar: Kommunen vedtok arealdelen til kommuneplan med tilhøyrande føresegner i K sak 38/11, datert Fylkesmannen i Buskerud fremma fleire motsegn til opprinneleg framlegg til kommuneplanens arealdel. Etter møter og dialoger med fylkesmannen stod kommunen igjen med ein innsigelse som ikkje vart løyst. Kommunen valgte likevel å sluttbehandle planen ved å unnta eit område frå rettsverknad. Jf i plan- og bygningslova. Saksa frå fylkesmannens brev: 4

5 Administrasjonen er ved ulike høve bedt om å ta meklingssaken opp til behandling. Dette ikkje minst av utbyggjerar i området som har tilgrensande utbyggingsområder. Forhold til overordna plan: Kommuneplan for Gol, arealdelen Det er utarbeidd eige temakart over innspelet på Einarset K1, gnr.24 bnr.46, tilhøyrande Knut Brusletto. Miljøkonsekvenser: Fylkesmannens bakgrunn for motsegn er at forslag til byggeområde på Einarset strekker seg inn i eit område som er ope og sårbart og har stor verdi for almenne landskaps,- natur og firluftsinteresser. Det også i brevet frå FM vist til eit inngrepsfritt naturområde ved Veslefjell. Slike områder er omtala som INON område. Det er Direktoratet for Naturforvaltning som har ansvaret for å kartlegge desse. Definisjonen er områder som ligg meir enn 1 km. i luftline frå tyngre tekniske inngrep som t.d kraftliner, veger, vassdragsregulering m.m. Registreringen ved Veslefjell er gjort i 1998, 2003 og Det er miljøtema i denne minikonsekvensutredninga som gir negative verknader. Det er likevel ikkje registrert nokon trua eller sårbare arter. Området er karakterisert som halvope beitelandskap med innslag av lauvskog, dyrka mark og myr. Det er fleire bekker/mindre vassdrag i området. Minikonsekvensutredning er oppsummert slik at det er positivt med vidareutvikling rundt Storefjell høyfjellshotell. Det er i tråd med kommunens prinsippvedtak når det 5

6 gjeld plassering av nye byggeområder inntil eksisterande bedrifter. Det er også av kommunen vurdert som positivt at eksisterande infrastruktur kan nyttast i stor grad. Negative konsekvenser er konflikt med landbruksinteresser og ei viss eksponering i kulturlandskapet. Det er likevel ingen konflikt med registrerte friluftsinteresser eller kulturminner under føresetnad at eksisterande skiløype fortsatt får leve. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Det ligg føre eigen ROS-analyse som høyrer til planleveransen for kommuneplanens arealdel. Økonomiske konsekvensar: Det medfører ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommuen med unntak av ressursbruk for administrasjonen og det å vera vertskap når delegasjonen kjem på befaring. Vurdering: Miljøverndepartementet har lagt opp til eit system med mekling i motsegnssaker med sikte på at planspørsmålet så langt som rå kan løysast lokalt. Fylkesmannen er bedt om å stå for sjølve meklinga. I utgangspunktet er det kommunen sjølv som utifrå ei heilskapleg vurdering skal avgjera korleis arealene skal nyttast. Kommunen har også ansvaret for at dette skjer på ein fagleg korrekt og formellt riktig måte etter lovas føresegner og i tråd med nasjonale føringar. I rundskriv frå departementet er det sagt at organet med motsegnsmynde skal vise varsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn i lokale forhold. I dette tilfelle har FM fremma motsegn mot eit klart avgrensa område og kommunen har i medhald av og11-16 vedtatt dei øvrige delene av kommuneplanen med rettsverknad. Mekling i seg sjølv er ikkje lovpålagd. Det vil såleis ikkje vera ein formell feil å ikkje foreta mekling. Av omsyn til forventninger som innspelet har hatt gjennom den omfattande kommuneplanprosessen, vil det likevel vera ryddig å be om mekling for å få ei endeleg avklaring på arealspørsmålet. Det er anbefalt at mekling skjer FØR kommunestyrevedtaket. Unntaksvis skal mekling skje etter at kommunestyrevedtaket er gjort. Men her er Gol kommune nå. Kommunestyret skal behandle meklingsresultatet. Som regel vil eit meklingsdokument vurdere ulike alternativer. Dersom meklinga ikkje fører fram blir saka å sende departementet til endeleg avgjerd. Det er ikkje uvanleg at også departementet tek synfaring. Kommunen skal i sin oversending gjøre rede for konflikten og for ikkje å ta hensyn til motsegn. Dat skal gis ei saksframstilling og med slik dokumentasjon at fylkeskommunen, fylkesmannen og departementet får eit fullstendig bilde av konflikten og behandling av denne. Alle saksdokument skal ordnast i kronologisk rekkefølgje med tilhøyrande kartsett. Kommunen sender saken direkte til fylkesmannen som i sitt oversendingsbrev oppsummerer hovedpunkter og gir sine supplerande opplysninger til saken. Lova har rammer for kva type endringar departementet kan gjøre etter mekling og ved stadfesting av kommuneplanens arealdel. 6

7 Konklusjon: Administrasjonen tek kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling og ber dei beramme mekling. Det er ein føresetnad at meklinga skjer i Gol etter synfaring av området. Rådmannen si innstilling: På bakgrunn av ovanståande ber Gol kommunestyre fylkesmannen om å beramme meklingsmøte snarast råd Hege Mørk Rådmann Hanne Cecilie Nes Avdelingsleiar 7

8 8/12 Gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 024 Saksbehandler Tove Solheim 1 Utval for natur og næring /12 2 Kommunestyret /12 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: 4 vedlegg Dokument i saka: 1. Brev fra Statens landbruksforvaltning datert Ny forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker fastsatt Høringsbrev fra kommunene i Hallingdal, datert Brev fra Statens landbruksforvaltning datert høring Saksopplysningar: Statens landbruksforvaltning (SLF) sendte ut forslag til ny forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker i brev av Forslaget gikk ut på å heve gebyrsatsene fra 750 kr til maksimum kr for delingssaker og fra minimum 750 kr til kr for konsesjonssaker. Kommunene var blant høringsinstansene og fikk anledning til å komme med innspill. Hallingdalskommunene gikk sammen om å sende inn sine kommentarer. Innspillet fra Hallingdals- kommunene gikk ut på at maksimumsgebyret på konsesjonssaker burde settes til kr og ville reflektere kommunenes kostnader med behandlingen på en bedre måte. SLF skriver i sitt høringsbrev at gebyret ikke lenger skal baseres på kjøpe/leiesum og at kommunene kan vedta lavere gebyrsats enn den som forskriften fastsetter. Før høringen ble det innhentet opplysninger fra en rekke kommuner om tidsbruk på konsesjons- og delingssaker. Dette for i størst mulig grad å sette gebyret slik at det skulle svare til kostnadene ved behandlingen av saken. Kommentarene til maksimumssats for delingsgebyret fordelte seg svært jevnt og dette gebyret opprettholdes som det var foreslått i høringen. Når det gjelder gebyret for behandlingen av konsesjonssaker var det ønsket i innspillene at det skulle settes til maksimum kr med mulighet for kommunene og fastsette lavere gebyr dersom det er ønskelig. 14. desember 2011 fastsatte SLF den nye forskriften. I følgebrevet fra SLF går det fram at de har tatt hensyn til innspill fra kommunene ved å justere gebyrsatsene for konsesjonssaker. Det går fram i forskriften at satsene blir: 8

9 Delingssaker: Konsesjonssaker maks kr maks kr Kommunen kan fastsette lavere gebyrsats. Det kan fastsettes en generell sats eller satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Forhold til overordna plan: Ingen Miljøkonsekvenser: Ingen for kommunen Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Skriv inn vurdering her Økonomiske konsekvensar: Vil påvirke kommunen ved at det vil bli høyere gebyrinntekt fra behandlingen av enkelte konsesjon- og delingssaker enn det har vært gjennom tidligere regelverk. Vurdering: I følge den vedtatte forskriften som trådte i kraft går det fram i 2 at: «For behandling av konsesjonssøknader som nevnt i 1a) kan det kreves et gebyr på inntil kr ,-. For behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i 1 b) kan det kreves et gebyr på inntil kr ,-. Kommunen kan fastsette en lavere gebyrsats. Det kan fastsettes en generell sats, eller satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Dersom kommunen ikke har fastsatt lavere sats, betales gebyr som nevnt i første og andre ledd.» I brevet som følger med forskriften fra SLF står det at SLF mener kommunen bør ha en mulighet til å justere satsene i samsvar med lokale behov. Ved behandling av enkle saker der det f.eks ikke skal vurderes pris er saken enkel og behandle for administrasjonen og som regel ikke veldig tidkrevende i forbindelse med behandlingen. Det kan forsvares å sette en lavere sats for gebyr på slike saker. I de sakene det skal prisvurderes kreves det mer arbeid med saken og det går med mer tid på behandlingen. Timepris for kontorarbeid er på ca. 900 kr og det vil kun være i konsesjonssaker det vil kunne bli snakk om å sette gebyret lavere i enkelte saker. I realiteten er arbeidet med en slik sak aldri mindre enn to timer og i de fleste tilfellene vil tidsbruken være mer. Ut fra forskriften kan kommunen velge å sette lavere gebyr enn det som er fastsatt i forskriften. Dette kan f.eks gjøres i tilfeller der gebyret er urimelig høyt i forhold til prinsippet om selvkost Det kan eksempelvis settes lavere gebyr på kurante saker. Behandling av konsesjonssaker med f.eks. prisvurdering er det mer jobb med og de sakene bør prises høyere. Ulempene med å ha ulike gebyr på de ulike sakene er at det blir mer og «passe på» for administrasjonen og det må lages rutiner for gjennomgang av saken før det sendes ut faktura. Det vil være vanskelig å estimere rett tid og sende faktura deretter. Da det under behandlingen av saken kan oppdages ting som gjør at saken er mer komplisert enn først antatt og derfor tar 9

10 med tid til å behandle. Det er ikke noe problem å differensiere satsene, men det vil kunne komme reaksjoner fra søkerne på ulik faktura for det som for søkerne kan se ut som like saker. Saksbehandler vil anbefale at kommunen følger de maksimumssatsene som forskriften tillater. Dette for å forenkle forvaltningen av denne type saker og for å unngå å havne i tvilstilfeller. Rådmannen si innstilling: Utval for natur og næring slutter seg til forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker fastsatt 14.desember 2011 og fastsetter gebyrene til: Delingssaker: Konsesjonssaker: kr kr De nye satsene gjelder fra Gol, Hege Mørk rådmann Petter Owesen avd.leder Utval for natur og næring har behandlet saken i møte sak 3/12 Behandling Votering Samrøystes vedtatt. Vedtak Utvalg for natur og næring slutter seg til forskrift om gebyr for behandling av konsesjons og delingssaker fastsatt 14. desember 2011 og fastsetter gebyrene til: Delingssaker: Kr Konsesjonssaker: Kr De nye satsene gjelder fra

11 Delegerte saker 1/12 Søknad om startlån - delegasjonssak Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 253 Saksbehandler Øystein Kjerulf Brenno Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 Jf Fvl 13 1.ledd nr 1 1 Kommunestyret /12 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 2/12 Søknad om ambulerande skjenkeløyve for alkohol gr. 3 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Øystein Kjerulf Brenno 1 Kommunestyret /12 3/12 Søknad om skjenkeløyve Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Øystein Kjerulf Brenno 1 Kommunestyret /12 11

12 4/12 Søknad om startlån Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 253 Saksbehandler Øystein Kjerulf Brenno Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 Jf Fvl 13 1.ledd nr 1 1 Kommunestyret /12 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 12

13 Referatsaker 13