Høringssvar fra Bufdir - NOU 2015:7 Assimilering og motstand. Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag.

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 2015/ Arkivkode: 008 Dato: Høringssvar fra Bufdir - NOU 2015:7 Assimilering og motstand. Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til høringsbrev av om NOU 2015:7. Under følger vårt høringssvar. Innledningsvis sier vi litt om Bufdirs virksomhet som er relevant i sammenhengen, før vi går videre til å kommentere utredningen. Innledning Bufdir er et direktorat underlagt Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Våre hovedoppgaver er innenfor områdene barnevern, oppvekst, familievern, adopsjon, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner. Bufdir er fagdirektorat for statlig og kommunalt barnevern, styrer Bufetat som har ansvar for det statlige barne- og familievernet, og er fagorgan for barnevern i rettferdsvederlagssaker. Bufdirs oppgaver krysser flere av områdene utredningen omtaler. Bufdirs arbeid for likestilling og mot diskriminering Bufdir skal bidra til likestilling og hindre diskriminering på områdene kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet og livssyn. Direktoratet har en sentral pådriverrolle for likeverdige tjenester. Bufdirs oppdrag er primært knyttet til kunnskaps- og metodeutvikling, kompetanseheving og veiledning til statlige og kommunale virksomheter og forebygging av diskriminerende holdninger og praksiser. Bufdir arbeider også med dokumentasjon, statistikk, indikatorutvikling og analyse. Bufdir fikk fra 2014 ansvar for likestilling og ikke-diskriminering knyttet til etnisitet. En viktig oppgave på dette området er å bidra til at offentlige myndigheter og tjenesteytere har en ikke-diskriminerende praksis. Bufdir har derfor fått i ansvar å koordinere Forum om etnisk diskriminering som er en møteplass for statlige aktører. Forumet, som består av representanter fra alle velferdsdirektoratene, same- og minoritetsavdelinga i KMD og Likestillings- og diskrimineringsombudet, er en arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling om arbeidet med likeverdige offentlige tjenester på sentralt nivå, og for å hindre praksiser eller ordninger som kan virke diskriminerende. Forumet hadde sitt første møte i 2015 og vil møtes fire ganger per år. Det er et mål at forumet skal bli en viktig arena for å sikre utveksling av kunnskap og å identifisere samarbeidsområder i arbeidet mot etnisk diskriminering. Bufdir legger vekt på å ha kontakt med organisasjonene på feltet. Fra høsten 2015 har direktoratet etablert årlige dialogmøter med organisasjoner knyttet til nasjonale minoriteter, samer og innvandrere som arbeider mot etnisk diskriminering. Møtene skal være en arena for dialog med organisasjonene for å få innspill på Organisasjonsnr: Saksbehandler: Elin Beate Grotnes postmottak@bufetat.no Postboks Tønsberg Telefon:

2 Bufdirs områder, og for utveskling av erfaringer og kunnskap på feltet. Bufdir har også kontakt med organisasjonene ut over de årlige dialogmøtene. Bufdir er i gang med å utvikle indikatorer om likestilling og om levekår knyttet til de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Direktoratet har nylig lyst ut et FoU-prosjekt som har til formål å identifisere hvordan man best kan dokumentere etnisk diskriminering og utviklingen av likestillingssituasjonen for innvandrere og deres barn, urfolk og nasjonale minoriteter. Arbeid med likestilling og ikke-diskriminering i barnevernet Det har gjennom år blitt tydelig at tilliten mellom barnevernet og flere etniske minoritetsmiljøer i det norske samfunnet er mangelfull. Bufdir har påbegynt en prosess for å bidra til å bedre tilliten til barnevernet innen ulike etniske minoritetsmiljøer. Det er laget en strategi for Bufdirs arbeid med tematikken, som skal følges opp med handlingsplaner med konkrete tiltak frem mot I dette arbeidet vil vi både utvikle tiltak med formål å bygge tillit innen etniske minoritetsmiljøer generelt, og utvikle tiltak som kan være relevante for det enkelte miljø. Bufdir vil i 2016 ha dialog med representanter for ulike etniske minoritetsmiljøer; samer, nasjonale minoriteter og innvandrere/flyktninger, med sikte på utvikling av handlingsplan og tiltak knyttet til dette arbeidet. Bufdir vil i denne sammenheng invitere tater-/romanibefolkningen til å komme med ideer, innspill til og synspunkter på tiltak - både tiltak som kan være av generell interesse - og eventuelle tiltak av spesiell relevans for denne gruppen. Bufdir har tidligere hatt noe dialog med deler av tater-/romanimiljøet. Utvalgets rapport har tydeliggjort behovet for å gå noe bredere ut i den videre prosessen. Overordnede kommentarer til utvalgets rapport KMD ønsker særlig synspunkter på utvalgets anbefalinger og hvordan de bør følges opp. Bufdir har noen kommentarer til anbefalingene, men har også noen generelle kommentarer. Bufdirs synspunkter er knyttet til barnevernsområdet, rettfersvederlag og til levekår- og diskrimineringsutfordringene som utredningen viser til. Behov for helhetlig løft Utvalgets rapport viser at det er behov for et helhetlig løft i norske myndigheters arbeid knyttet til taterne/romanifolket. Utfordringene knyttet til likestilling, levekår og diskriminering som utvalget peker på gjelder også for de andre nasjonale minoritetene, om enn i ulik grad. En kunnskapsoppsummering om etnisk diskriminering (Midtbøen og Lidén 2015) 1, viser at det er et spenn i livssituasjonen mellom de nasjonale minoritetene og også innad i gruppene, men at det er noen felles utfordringer knyttet til usynliggjøring og mangel på kunnskap om situasjonen til gruppene i dag. Det er for lite kunnskap om gruppene og deres rettigheter i skolen, i institusjoner som møter personer med nasjonal minoritetsbakgrunn, og i storsamfunnet for øvrig. Kunnskapsoppsummeringen diskuterer om det kan oppstå en form for «kumulativ diskriminering» som følge av at fortidens overgrep er en så viktig del av en gruppes identitet. En slik form for diskriminering betyr at de langsiktige konsekvensene av tidligere opplevelser påvirker levekårene til gruppen på en negativ måte også i dag, selv i fravær av direkte diskriminering. Bufdir mener at det er viktig å finne en balanse mellom å ha kunnskap om, og anerkjenne, betydningen av historien, men samtidig fokusere på tiltak knyttet til levekårssituasjonen i dag og gode tiltak for å hindre diskriminering. 1 Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. Gjennomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag for Bufdir i

3 Bufdir mener at politikken overfor tatere/romanifolket må ses i sammenheng med politikken overfor nasjonale minoriteter. Stortingsmelding nr. 15 ( ) om den statlige politikken overfor nasjonale minoriteter ble lagt frem for over 15 år siden. Meldingen ble skrevet som en oppfølging av at Norge i 1999 ratifiserte Europarådets rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter. I tillegg var den en oppfølging av Handlingsplan for menneskeretter, der en gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter var et av tiltakene. Bufdir mener at det er behov for en ny stortingsmelding om politikken overfor de nasjonale minoritetene. En slik melding bør både ses i lys av arbeidet med rammekonvensjonen, men også ta høyde for dagens sitasjon for de nasjonale minoritetene, med særlig fokus på kunnskapsinnhenting og tiltak knyttet til likestilling, levekår og rettigheter for gruppene. En målsetning bør være å målrette arbeidet med å øke kunnskapen og bevisstheten om gruppene i offentlige tjenester, i skolen, og hos befolkningen generelt. Dessuten bør det være et mål å løfte forståelsen for hvordan kulturelt mangfold må legge føringer for praksisen hos offentlige myndigheter og institusjoner, å styrke likestillingsintegreringen på alle områder. Bufdir mener at arbeidet med nasjonale minoriteter i større grad enn i dag må inkluderes i annet arbeid med likestilling og ikke-diskriminering av etniske minoriteter i Norge. Et aspekt ved diskriminering er usynliggjøring, noe som blir godt belyst i utredningen. Nasjonale minoriteter blir ofte utelatt i forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til etnisk diskriminering. Bufdir mener at nasjonale minoriteter må inkluderes i for eksempel kunnskapsinnhenting og i tiltak for å bekjempe fordommer og strukturell og annen diskriminering i ulike samfunnsinstitusjoner. Generelt om utredningen og anbefalingene Bufdir er glad for at det nå foreligger en NOU om norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Rapporten gir en grundig historisk dokumentasjon av taterne/romanifolkets historie på dette området. Det er forståelig at storsamfunnets overgrep mot tater/romanibefolkningen fortsatt påvirker gruppens forhold til norske myndigheter, ikke minst barnevernet. Overgrepene er del av vår nyere historie, og har påvirket livene til mange av dem som lever i dag. Det er viktig at det framkommer kunnskap om tatere/romanifolkets historie og levekår, for å sikre oppreising for urett som er begått i vår nære fortid og for å bidra til at den historiske uretten ikke får fortsette å ha negative følger for folkegruppen i dag. Bufdir håper at arbeidet utvalget har gjort kan bidra til økt kunnskap og til et tettere samarbeid mellom tatere/romanifolket og myndighetene for å løse de utfordringene som finnes. Bufdir håper departementet vil prioritere å sørge for at utvalgets arbeid gjøres kjent og tilgjengelig også utenfor de kretser som allerede er interessert i temaet. Flerdimensjonal tilnærming Bufdir har merket seg at utvalget i mandatet ble bedt om å ha et kjønnsperspektiv og et barneperspektiv. I arbeidet for å forebygge diskriminering og å fremme likestilling er det nødvendig å ha en flerdimensjonal tilnærming, der man ser de ulike diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng. Assimileringspolitikken overfor tatere/romanifolket skjedde i en periode der de fleste kvinner og menn hadde ulike muligheter til å forme sine liv, og mange av tiltakene mot barn og familier var tuftet på en ensidig forståelse av hva det innebar å være kvinne og mann. I tillegg viser utvalget til at kjønnsdeling og tradisjonelle kjønnsroller står sterkere i enkelte tater-/romanifamilier enn i resten av samfunnet. Det hadde vært en fordel om utvalget i større grad drøftet konsekvensene som fortidens tiltak og også dagens tradisjonelle kjønnsroller har hatt og har for kvinner og menn. Perspektiver som seksuell orientering, kjønnsidentitet og nedsatt funksjonsevne er ikke diskutert av utvalget. Minoriteter innenfor minoriteter kan ha særlige utfordringer som sjelden kommer fram i lyset. Bufdir mener at en flerdimensjonal tilnærming i videre forskning, og i utforming og utredning av tiltak bør vektlegges slik at alle grupper innenfor en gruppe ivaretas. Særlig er det viktig at kunnskapsutvikling om barn og unge prioriteres, og at et kjønnsperspektiv vektlegges. 3

4 Kommentarer til utvalgets anbefalinger Utredningens kapittel sju skal gi «myndighetene grunnlag for å vurdere framtidige tiltak for å bidra til rettferd og forsoning». Utvalget mener det er en offentlig oppgave å støtte opp om gruppens egne ressurser og initiativ i arbeidet med å gi de unge reelle muligheter til utdanning og yrkesliv, til å slippe diskriminering og fordommer og til å kunne formidle sin historie og språk. Det er også et offentlig ansvar å sørge for likeverdig tilgang til offentlige tjenester. Bufdir mener at dette er noe offentlige myndigheter må ta på alvor og følge opp i praksis, nettopp for å sikre at ikke fortiden fortsetter å ha negative konsekvenser for nye generasjoner. Bufdir er opptatt av at tiltak som gjennomføres må skje i samarbeid med taterne/romanifolket for å sikre at de vil fungere etter hensikten. I det følgende kommenterer vi på anbefalingspunkter der vi har spesielle synspunkter. Oppgjør med fortiden Utvalget viser til at mangel på systematisk kunnskap, og innhenting av kunnskap om tatere/romanifolkets levekår og helse i dag og påfølgende tiltak vil ha betydning for forsoningsprosessen. Bufdir vil peke på at en slik oppfølging ikke må avgrenses til et kompensatorisk tiltak for urett begått i fortiden, men også som et viktig tiltak for å bedre dagens situasjon og fremtiden for folkegruppen. Fra mistillit til tillit Mangelfull tillit til offentlige tjenester kan bidra til at barn og familier med behov for bistand ikke får hjelpen de har krav på, eller at hjelpen kommer på et tidspunkt der problemene har vokst seg store og vanskeligere å håndtere. Dette kan medføre at barn og familier i realiteten ikke får tilgang til likeverdige tjenester. Offentlige myndigheter har ansvar for lik tilgang til offentlige tjenester, og må derfor sette i verk tiltak dersom grupper i befolkningen faller utenfor systemet, eller ikke får mulighet til å nyttiggjøre seg offentlige tjenester på linje med andre. Utvalget foreslår at man oppretter egne fora for kontakt og dialog mellom representanter for tater/romanifolket og myndighetene sentralt og lokalt for å bygge tillit. I denne forbindelse fremheves det behov for representasjon fra nettverk som samler tater/romanifolk uavhengig av de etablerte organisasjonene. Det er viktig å forsøke å sikre bred representasjon. Utredningen dokumenterer at det er ulike syn på hvilken plass personer med tater/romanibakgrunn ønsker å ha som minoritetsgruppe i samfunnet, og på relasjonen til storsamfunnets samfunnsinstitusjoner og befolkning. Rapporten dokumenterer spenninger i miljøet knyttet til hvem som kan representere og snakke på vegne av gruppen i møte med myndigheter og medier. Utvalget foreslår at myndighetene støtter initiativ til nettverk på tvers av etablerte organisasjoner, slik som ungdoms- eller kvinnenettverk. Bufdir mener dette er viktig. Her, som i andre sammenhenger, er det viktig at gruppen selv blir inkludert i å finne løsninger. Som tidligere nevnt har Bufdir opprettet årlige dialogmøter med organisasjoner knyttet til de nasjonale minoritetene og andre organisasjoner som arbeider med etnisk diskriminering. Bufdir mener faste møteplasser med fordel kan vurderes i andre virksomheter/myndigheter der dette ikke alt er etablert, også på kommunenivå. Synliggjøring, likeverd og respekt Rapporten fastslår både behov for gode møte-/samarbeidsarenaer for dialog, samt behov for et kunnskapsløft blant offentlige ansatte. Det framkommer at representanter for offentlige myndigheter i mindre grad synes å være klar over at relasjonen mellom tatere/romanifolk og myndigheter kan være vanskelig av historiske årsaker. Myndigheter og offentlig ansatte har også for lite kunnskap om tater- /romanigruppen og deres rettigheter som nasjonal minoritet. I tillegg nevnes det at negative holdninger og fordommer mot gruppen kan være et problem i flere sammenhenger, og at det forekommer diskriminering mot tatere/romanifolk på etnisk grunnlag - trolig også innen barnevernet. 4

5 Bufdir er enige i at det er behov for et kunnskapsløft om nasjonale minoriteter generelt, og om de ulike gruppene spesielt, i samfunnet som helhet, men særlig i ulike offentlige virksomheter. Bufdir vil påpeke at et slikt løft må gjelde alle deler av virksomheten. Det kan ikke være opp til den enkelte ansatte å sørge for økt kunnskap, det må være et lederansvar. Bufdir vil se nærmere på behovet for kunnskap i barnevernet i prosessen med utvikling av tiltak som kan medvirke til økt tillit mellom tatere/romanifolk og barnevernet. Det kan være ulike synspunkter på hva innholdet i slik opplæring bør være, og om dette bør knyttes til opplæring om etniske minoriteter generelt, eller ikke. Direktoratet vil i dette søke råd og innspill fra ulike deler av tater-/romanimiljøet. Det er samtidig viktig at det gis god informasjon om barnevernets arbeid, gangen i en barnevernssak, foreldre og barns rettigheter m.m. til tater/romanibefolkningen - både på et generelt plan og i den konkrete kontakten mellom familier og barnevern. Bufdir vil utarbeide informasjonsmateriell, som forhåpentligvis kan være til nytte i denne sammenhengen. Bufdir vil understreke at et nyttig grep vil være å arbeide aktivt med å integrere et etnisitets- og likestillingsperspektiv i alle virksomheter. I diskrimineringsloven om etnisitet heter det at Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling uavhengig av etnisitet, religion eller livssyn. Et generelt arbeid med å bygge opp kjernekompetanse i alle virksomheter om kulturforståelse i praksis, om (implisitte) fordommer og om metoder for å sikre at tiltak og tjenester blir likeverdige for alle, vil også bidra til å sikre taternes/romanifolkets behov og rettigheter. Likeverdig rett til utdanning Bufdir støtter utvalget i at tater/romanibarn må sikres likeverdig rett til skolegang og utdanning. Antimobbearbeid i skolen, og på andre arenaer, bør adressere fordommer mot- og mobbing av etniske minoritetsbarn, tater-/romanibarn inkludert, og det bør arbeides aktivt for at skolemiljøer kan oppleves som trygge nok til at barn kan fortelle om sin tater-/romanibakgrunn hvis de ønsker, uten å frykte å bli møtt med fordommer eller mobbing. I tilfeller der foreldre tar barn ut av skolen for å reise en periode utenom feriene, bør skoleoppfølgingen planlegges i nært samarbeid med skolen, slik at barna ikke får et dårligere utgangspunkt enn andre barn. Forebygging av og tiltak mot diskriminering Vi viser til øvrige kommentarer. Tilrettelegging for avklaring av rettslige spørsmål Bufdir har ingen kommentarer til dette punktet. Like muligheter i praksis behov for informasjon og veiledning. Likeverdige offentlige tjenester er en forutsetning for å forebygge diskriminering og for reelt lik mulighet til deltakelse i samfunnet. Særordninger og individuell tilrettelegging kan være forutsetninger for reelt like muligheter, samtidig kan arbeid med å utvikle likeverdige tjenester reduserer behovet for særordninger. Skal vi oppnå faktiske likeverdige tjenester, er det behov for en betydelig innsats i de ulike virksomhetene. Bufdir mener det er nødvendig med en satsing på likeverdige tjenester hos offentlige myndigheter og tjenesteutøvere. Dette må skje gjennom kompetanseheving i virksomhetene, og forankring i hele organisasjonen. Et løft i arbeidet med likeverdige tjenester bør skje gjennom politisk initiativ i alle sektorer. Tilnærmingen bør være bred, slik at en sørger for at alle, uansett bakgrunn blir ivaretatt. I et slikt løft er det både behov for kunnskapsheving om enkeltgruppers utfordringer, og generelt om holdninger, fordommer og om likhet versus likeverd. Brukermedvirkning er essensielt i denne typen arbeid. Rettferdige erstatningsordninger 5

6 Utvalget mener blant annet at staten har et særlig ansvar for å se til at barn som ble tatt uten vedtak, ikke avvises på grunn av denne forsømmelsen fra myndighetenes side når de i ettertid søker om erstatning. Bufdir kjenner ikke igjen dette fra den statlige rettferdsvederlagsordningen. For erstatning for omsorgssvikt og overgrep i barnehjem etter særordningen, spiller det ingen rolle om barnet ble plassert etter vedtak eller av foreldrene privat. Det avgjørende er om søker kan dokumentere at han eller hun faktisk hadde opphold på barnehjemmet. Etter 1975 da voldsoffererstatningsforskriften kom, og senere voldsoffererstatningsloven (1980), vil eventuelle overgrep i barnevernsinstitusjon omfattes av voldsoffererstatningsordningen. Videre forskning og forskningsformidling Bufdir er særlig opptatt av at det satses mer på forskning om levekår for tatere/romanifolk i dag, med spesiell vekt på unge. Det er behov for mer kunnskap om dette, særlig i lys av risiko for kumulativ diskriminering. Vi viser for øvrig til omtale av Bufdirs indikatorprosjekt over. Med hilsen Mari Trommald (e.f) direktør Anna Bjørshol avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. 6