UTVIKLING AV LIKESTILLINGSPOLITIKK. PRESENTASJON AV PLUREQ Imers avslutningskonferanse 16.September 2010

Transkript

1 UTVIKLING AV LIKESTILLINGSPOLITIKK PRESENTASJON AV PLUREQ Imers avslutningskonferanse 16.September 2010

2 Presentasjon i tre deler Om oss, om selektiv statsfeminisme, Samt et dypdykk i diskrimineringsvernet

3 HVEM? Hege Skjeie, Anja Bredal, Beatrice Halsaa, Cecilie Thun 4 masterstudenter, 6 vit.asser Bred prosjektpresentasjon på nettside for prosjektet: Med personer, publikasjoner, intervjuer, kronikker, oppsummeringer

4 HVA? HVA har vi studert: Politikkutvikling for likestilling i Norge/Skandinavia Gjennom 3 delprosjekter: Flerdimensjonal diskriminering Policy på vold mot minoritetskvinner Forholdet mellom feminisme, etnisk identitet og religion

5 HVORDAN? - Lest offentlige dokumenter: NOU-er, St.meld., Ot.prop. Handlingsplaner.. - Studert myndighetskontakter: Høringsprosesser - Intervjuet representanter for kjønnspolitiske/minoritetspolitiske organisasjoner

6 To felles spørsmål Hvordan har kvinnebevegelsen, og den offentlige likestillingspolitikken, integrert kulturelt og religiøst mangfold? I politikkutvikling mot diskriminering I politikkutvikling mot vold i nære relasjoner I relasjoner mellom minoritets- og majoritetsorg

7 Spissformulert: Prosjekt-svar: Selektiv statsfeminisme Mens kvinnebevegelse og hjelpeorganisasjoner har formet politikkutvikling på volds-feltet har verken kvinnebevegelse eller minoritetsorganisasjoner formet politikkutvikling på diskrimineringsfeltet

8 vold Offentlig antivoldsarbeid er organisert langs to spor: Generell vold i nære relasjoner (partnervold, basert på majoritetsmal) og Spesiell vold - tvangsekteskap/kjønnslemlestelse (dattervold i minoritetsfamilier) Hjelpeorganisasjoner/frivillig sektor har stor plass, selv om feltet er statliggjort over tid - Sentrale organisasjoner: Krisesenterbevegelsen. Røde Kors, Seif, og Mira

9 diskriminering Utvidelsen av diskrimineringsvernet fra 2000 har en klar integreringsambisjon: Flerdimensjonal likestilling Diskrimineringsvernet er en ekspert-arena Sentrale institusjoner er rettslige: Likestillings- og diskrimineringsombud/ - nemnd. Rettighetsinformasjon og rettshjelp i frivillighetsfeltet; Jurk, jusbuss, omod.

10 Dypdykk: diskrimineringsvern Den statlige integreringsambisjonen: Likestillingsarbeid handler ikke lenger kun om likestilling mellom kvinner og menn. Det handler om at alle skal behandles som likeverdige uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, funksjonsevne, hudfarge, etnisitet, religion mv. Fra regjeringens handlingsplan for å fremme likestilling og motvirke etnisk diskriminering (april 2009)

11 Flerdimensjonalt vern: reformer 2005: Ny lov mot etnisk og religiøs diskriminering 2006: Felles håndhevingsapparat 2012: Felles diskrimineringslov? Fra ombudets mandat: Ombudet skal se de ulike diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng, utvikle tverrfaglig kompetanse og evne til å håndtere multippel diskriminering og diskriminering i skjæringspunktet mellom kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag ( 1)

12 Juridisk håndheving Første fire år: Få flerdimensjonale saker hos ombud og nemnd (10 %) Likevel: Den juridiske håndhevingen tar det grepet som lovgiver har ønsket, gjennom saksvedtak som fastslår enten samtidig, sammensatt, eller sammenvevd diskriminering

13 Mønstersak: Hijab-diskriminering Tatt tid å etablere tolkningspraksis. Men ses i dag som sammensatt diskriminering: Forbud mot hijab på arbeidsplassen er diskriminering både på grunnlag av religion og kjønn, fordi slike forbud rammer kvinner særlig sterkt.

14 Juss vs. politikk Likestillingsperspektivet i lovhåndhevingen: Lik rett til utdanning og arbeid Regjeringens perspektiv: Nøytralitetsbehov kan trumfe diskrimineringsvern (politihijaben)

15 Resultat: selektivt vern Flerdimensjonalt vern er styrket over tid, gjennom juridisk praksis. Norge er et best practice -land i europeiske sammenligninger Men: for noen kvinner, med religiøs minoritetsbakgrunn, er vernet svekket gjennom saksavgjørelser på politisk toppnivå.