Midlertidig forbod mot bygging i Kvam, etter flaumen Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 084/ HKR

Transkript

1 Nord-Fron kommune Politisk sak Midlertidig forbod mot bygging i Kvam, etter flaumen 2013 Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 084/ HKR Saksansv.: Silje Kristine Kolloen Arkiv: 337/125, L42 Arkivsaknr.: 13/1694 Journalpost: 13/11432 Vedlegg: 1. Kvam faresonekart aug-13.pdf Bakgrunn for saka: Store område i Kvam sentrum vart råka og fekk skader under flaumen i mai I etterkant av flaumen har Norges vassdrags- og energidirektorat(nve) utarbeida eit faresonekart for flaum. Dette er i store trekk areal frå "Veiklesaga" i nord til jernbanelinja i sør og mellom Kvernvegen/Sagvegen i aust til og med Per-Smed lykkja og Gunnersvingen i vest. Området er vist i vedlegg 1 og er i hovudsak dei områda som vart råka av vatnet i mai NVE tilrår at kommunen ikkje gir løyve til nye tiltak innanfor det definerte fareområdet før sikringstiltak er på plass ved at det blir vedteke byggje- og deleforbod i medhald av 28-1 i plan- og bygningslova (pbl) og 22 i naturskadelova (nsl). I PU-sak 76/13 orientering rundt ulike forhold frå flaumen mai 2013 i møte den vart ulike problemstillingar knytt til nye tiltak innanfor det definerte fareområdet i perioden før sikringstiltaka er utført drøfta. Frå leiar i planutvalet vart følgjande innspel lagt fram: 1. Nord-Fron kommune fatter vedtak om et midlertidig bygge og deleforbud i deler av Kvam sentrum etter pbl. 28-1,avgrenset i samsvar med NVEs anbefalinger. 2. Formålet med vedtaket er vern om liv og eiendom, og begrunnes med at det må gjennomføres omfattende sikringstiltak mot flom for å oppfylle dette formålet.. 3. Bygge- og deleforbudet avgrenses i tid inntil nødvendige sikringstiltak er gjennomført for hele eller deler av området Eventuelle søknader om dispensasjon fra et bygge- og deleforbudet etter pbl. 28-1,behandles i henhold til bestemmelsene i pbl og 2, på følgende måte: a. Bolighus, nybygg eller restaurering avslag, disp. gis ikke. b. Uthus /garasje på ikke bebodd eiendom avslag, disp. gis ikke. c. Uthus / garasje på bebodd eiendom, dvs eiendommer som ikke er fraflyttet eller skal fraflyttes, og som ikke er påført skader som gjør at bolighuset er ubebolig - disp. kan innvilges etter en vurdering (jfr. pbl 19-2) Begrunnelse: - I slike tilfelle vil formålet om vern av liv ikke være relevant, da eiendommen allerede er bebodd og tiltaket ikke fører til økning av antall beboere på eiendommen. - Uthus / garasje er også tiltak med begrenset verdi, og vil i tilknytning til et bebodd bolighus bare utgjøre en liten del av eiendommens totalverdi., men kan ha stor betydning for den som bebor og bruker eiendommen.

2 - PU vurderer derfor fordelene ved å gi dispensasjon i slike saker som vesentlig større enn ulempene, og vil gå inn for at det gis dispensasjon etter pbl Det kan stilles vilkår for å gi dispensasjon. Av diskusjonen kom det fram at administrasjonen vil legge fram sak omkring temaet i seinare møte, og innspelet fra leiar skal takast med i vidare arbeid med saka. Plan- og byggjesaksfagleg vurdering: Temaet forbod mot bygging og deling etter 28-1 i pbl fører med seg kompliserte juridiske spørsmål, og administrasjonen har sett behov for å innhente fagleg bistand frå fylkesmannen og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ledd er ein sjølvstendig avslagsheimel og er relevant ved behandling av kvar enkelt byggjesøknad. KRD uttaler at kommunen skal avslå søknader, eller gje pålegg om sikringstiltak, dersom kommunen sit med konkret kunnskap om at det ligg føre fare eller ulempe som kjem inn under 28-1 i pbl. Det er tilstrekkeleg å vise til kartmateriale eller anna som påviser fare. Ein vil og kunne vise til at det har vore flaumhendingar. For tiltak som er unntatt søknadsplikt, gjeld også 28-1, om at det er berre tilstrekkeleg sikker grunn som kan byggjast på. Einaste moglegheiten for å byggje er dersom tiltakshavar v/ konsulent med nødvendig kompetanse avklarar tilstrekkjelege sikringstiltak i samband med søknad. Søknad vil da kunne tas opp til ordinær behandling, utan å måtte behandle saka som dispensasjon. Avslag etter 28-1 er et enkeltvedtak som kan påklagast. Kommunen kan vedta forbod mot bygging og deling i område som ikkje er tilstrekkeleg sikra mot fare eller ulempe, jf. 28-1, 2. ledd. I flg. KRD vil det i tilfelle Kvam vere tilstrekkjeleg å vise til faresonekartet som er utarbeida av NVE. Det vil ikkje vere krav om utarbeiding av reguleringsplan, og forbodet treng heller ikkje å vere tidsavgrensa. KRD opplyser om at det ved eit slikt forbod ikkje vil vere loveleg å setje i verk nokon form for tiltak, herunder garasje, uthus og liknande. Heller ikkje tiltak som er unntatt søknadsplikt kan godkjennast. Dersom tiltakshavar likevel vil ha behandla søknad, må denne behandlast som dispensasjon. Tiltakshavar må grunngje søknaden, og dokumentere at omsyn til blant anna sikkerheit er ivaretatt. Det må til ei konkret vurdering av om søknaden oppfyller vilkåra for å gje dispensasjon, jf i pbl. Er ikkje vilkåra oppfylt, har kommunen ikkje heimel til å gje dispensasjon. Søknad må ut på høyring på vanleg måte, og det vil vere sannsynleg at fylkesmannen vil ha vesentlege merknader. Eit vedtak om byggje- og deleforbod etter 28-1, 2. ledd er eit enkeltvedtak som kan påklagast. Jf. forvaltningslova er det krav om kunngjering av vedtaket. Som alternativ til forbod kan kommunen setje vilkår om sikringstiltak. Det er da tiltakshavar som må engasjere den konsulenthjelpa som er nødvendig for å avklare kva for tiltak som må setjast i verk og korleis dei skal gjennomførast. KRD peiker på at kommunen ikkje kan fri seg frå ansvar ved å opplyse tiltakshavar om at det ligg føre fare, og dermed la tiltakshavar byggje på eige ansvar. Dette er slått fast i 2 lagmannsrettsdommar. Konsekvensar ved å godkjenne tiltak innanfor det definerte fareområdet.

3 Dersom kommunen vel å godkjenne tiltak i eit område der ein kjenner til at det er flaumfare, og tiltaket blir øydelagt i ein ny flaum før sikringstiltaka er utført, vil ikkje tiltakshavar ha krav på forsikringsutbetaling. Det vil kunne bli argumentert for at kommunen har vore uaktsam, og dermed bli mogleg erstatningsansvarleg. Dersom tiltakshavar byggjer i område der ein kjenner til at det er fare, samt basert på dei siste års hendingar, kan forsikringselskapa i medhald av naturskadelova nekte å forsikre nye bygningar. Ved å godkjenne tiltak på tross av kjent flaumfare, vil kommunen som bygningsmyndigheit undergrave formålet med 28-1, nemleg å beskytte liv, helse og materielle verdiar. For kommunen sitt omdømme vil dette også kunne vere uheldig dersom nye godkjente tiltak blir øydelagt. Det vil fort kunne bli stilt spørsmål om kvifor kommunen har godkjent nye tiltak, på tross av kjent flaumfare og at ikkje tilrådingar frå NVE som faginstans har vorte følgt, sjølv om dette skulle gjelde «berre» uthus eller garasje. Det vil og vere eit spørsmål om kor ein skal setje grensa, sjølv ved konkrete vurderingar ved evt. dispensasjonssaker. Ved uthus? Garasje? Kva med tilbygg/påbygg til bustadhus? Truleg vil og kommunens haldning i denne saka nyttast i andre sakar om erstatningsansvar, da spesielt med tanke på oppadbygde hus etter flommen i 2011 med gjentakande skade i Frå plan- og byggjesaksfagleg ståstad, er 28-1 i pbl såpass klar at ein kan ikkje sjå at det er heimel for å godkjenne tiltak innanfor området som er definert som fareområde av NVE. Tiltakshavar må i så fall dokumentere at tiltaka blir tilstrekkeleg sikra. Svara frå departementsnivå og NVE underbyggjer dette og tilrådingane er at kommunen bør vedta byggje- og deleforbod etter pbl 28-1, 2. ledd. Rådmannsleiinga si vurdering: Rådmannsleiinga viser til den plan- og byggjesaksfaglege vurderinga. Denne viser at temaet omkring byggje- og deleforbod i faresamanheng er samansett og komplisert. Det vil heilt klart vere ei krevjande tid for Kvamsbygda framover, inntil oppryddingsarbeid og sikringstiltak er utført. NVE har førebels skissert at sikringsarbeidet kan ta 2-3 år. Rådmannsleiinga ser at dette kan vere lang tid med byggje- og deleforbod. Kommunen som plan- og bygningsmyndigheit bør likevel ikkje gå på akkord med reglane den er sett til å forvalte, og bør etter vårt syn følgje råda frå departementet og NVE som fagmyndigheit, om å nedleggje byggje- og deleforbod, sjølv om det kan føre med seg upopulære avgjerde ei tid framover. Rådmannsleiinga vil klart frarå og opne for å godkjenne enkelte dispensasjonssøknader, og såleis gjere at kommunen tar på seg eit erstatningsansvar. Dersom planutvalet opnar for å gje dispensasjon i konkrete enkeltsøknader, vil det kunne få økonomiske konsekvensar, og dersom utvalet opnar for dispensasjonar er det formannskap og kommunestyret som eventuelt bør behandle saka endeleg. Administrasjonssjefen er klar over at det er mange som er opptatt av at NVE held trykket på sikringstiltaka. Pr. medio august 2013 er det ikkje gjort mykje permanente sikringstiltak i området. Ved nå å tilrå ei 2 årig periode med bygge- og deleforbod vil ein kunne sjå om NVE etter kvart kan justere grensene for faresonekartet i takt med gjennomføring av sikringstiltaka. Det er viktig at konkrete tiltak blir starta nå i haust, slik at vi om mogleg står betre rusta til ein mogleg ny flaum våren / sommaren 2014.

4 Administrasjonssjefen legg saka fram for planutvalet med slik Innstilling: 1. I medhald av plan- og bygningslova 28-1, 2. ledd, og jf. naturskadelova 22, vedtek planutvalet byggje- og deleforbod for området som er vist i farekartet for flaum som er utarbeida av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), jf. vedlegg Vedtaket gjeld førebels fram til og med 31.juli 2015, og skal vurderast på nytt etter tett dialog med NVE i løpet av 1.halvår Administrasjonssjefen i Nord-Fron Arne Sandbu PU-084/ Behandling: Mathias Kjæstad la fram følgjande forslag: Nytt pkt.2: Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus eller garasje med begrenset verdi på allerede bebodd eiendom kan innvilges etter en vurdering i.h.t pbl 19-1 og 2., bl.a. etter en vurdering om tiltaket medfører økt fare for liv og helse for de som bor på eiendommen og eiendommens beliggenhet i forbudssonen. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Pkt. 2 i innstillingen blir nytt pkt. 3. Pkt. 4: Saka blir sendt på høyring til berørte partar. Planutvalet inviterer kommunestyret til å kome med uttale til høyring. Innstillinga med redaksjonelt endra pkt. 1 saman med forslag frå Mathias Kjæstad vart samrøystes vedteke. Planutvalet har etter dette gjort slikt vedtak: 1. Planutvalet tilrår at det vil bli vedteke byggje- og deleforbod for området som er vist i farekartet for flaum som er utarbeida av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), jf. vedlegg 1, i medhald av plan- og bygningslova 28-1, 2. ledd, og jf. naturskadelova Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus eller garasje med begrenset verdi på allerede bebodd eiendom kan innvilges etter en vurdering i.h.t pbl 19-1 og 2., bl.a. etter en vurdering om tiltaket medfører økt fare for liv og helse for de som bor på eiendommen og eiendommens beliggenhet i forbudssonen. Det kan settes vilkår for dispensasjon. 3. Vedtaket gjeld førebels fram til og med 31.juli 2015, og skal vurderast på nytt etter tett dialog med NVE i løpet av 1.halvår 2015.

5 4. Saka blir sendt på høyring til berørte partar. Planutvalet inviterer kommunestyret som høyringsinstans.