Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Møtet avsluttes med besøk hos Maurtuva Vekstgård. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Steinar Klev Leder Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 71/16 PS 72/16 PS 73/16 PS 74/16 PS 75/16 PS 76/16 PS 77/16 Innhold Temasak - Dysleksi og tiltak i skolen Temasak - AKSET - Innholdsprosjektet Dysleksivennlig kommune Opprettelse av oppvekstforum Nord-Trøndelag MOT i Inderøy kommune Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker Ordfører orienterer Unntatt off.

3 PS71/16Temasak-Dysleksiogtiltakiskolen PS72/16Temasak-AKSET-Innholdsprosjektet

4 Arkivsak. Nr.: 2016/956-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 73/ Formannskapet Dysleksivennlig kommune Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten En eventuell søknad vil imidlertid være avhengig av at det frigjøres økonomiske ressurser i økonomiplanperioden til blant annet kompetanseheving og innkjøp av nødvendig utstyr. Om Inderøyskolen vil bli en dysleksivennlig skole vil dermed være avhengig av en budsjettmessig prioritering. En endelig avgjørelse om å bli en dysleksivennlig skole avventes dermed til den endelige behandling av budsjett og økonomiplan for perioden Bakgrunn Bakgrunnen for saken er et vedtak i kommunestyret 24.juni 2016 etter en interpellasjon fra SV. Vedtak i Kommunestyret Rådmannen bes legge fram en vurdering rundt hvorvidt vi bør ha fokus på å bli sertifisert som en dysleksivennlig kommune i løpet av høsten Historikk Dysleksi Norge startet i 2005 sertifiseringsprosjektet "Dysleksivennlig skole". Man ville skifte fokus fra det som ikke er bra, til det som er veldig bra. Stikkord var inkluderende og aksepterende miljø, kartlegging, registrering og oppfølging av leseferdighet. I tillegg et variert kurstilbud og teknologi. Vi må skifte fokus fra alt det som ikke fungerer og heller si noe om det som fungerer!

5 Inspirert av den Britiske Dysleksiforeningens Dyslexia Friendly Schools startet Dysleksi Norge arbeidet med å meisle ut et sett kriterier for hva som kjennetegner gode skoler. Tre prosjektgrupper ble nedsatt og arbeidet hver for seg med å definere viktige kjennetegn. En gruppe bestod av personer med dysleksi, en gruppe bestod av foresatte og en gruppe bestod av fagpersoner. Etter at de var ferdige satte de seg sammen og kom frem til en 10-punkts kriterieliste for gode skoler. Kriteriene vektlegger systematisk satsing på elevene som strever gjennom forankring i skoleledelsen, gode planer om kompetanseheving, et godt læremiddeltilbud, et godt læringsmiljø og gode rutiner for arbeidet med det psykososiale miljø. Skolene må også ha gode rutiner for kartlegging, det er avgjørende at resultatene av kartleggingen følges opp gjennom prosedyrer og rutiner for igangsetting av tiltak og at lærerne benytter sed av dysleksivennlige metoder. Skolene må også tilrettelegge ved eksamen og prøver og kunne vise til et godt skole-hjemsamarbeid. Prosjektet har utviklet seg drastisk siden I dag, 10 år senere, inkluderer dysleksivennlig skolesatsingen tilbud om nettkurs til lærere, kursing på oppdrag fra skoler, tett samarbeid med fagmiljøene og mellom 5 og 10 søknader om nye dysleksivennlige skoler per år. Så hva er en dysleksivennlig skole? En dysleksivennlig skole: har et inkluderende og aksepterende miljø kartlegger alle elevenes leseferdigheter systematisk har et registreringssystem som viser leseferdigheten hos alle elevene følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det benytter varierte metodiske kurstilbud og teknologi i forhold til de vanskene elevene strir med sørger for at lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker. Ettersom en dysleksivennlig skole jobber systematisk med å sørge for at ingen elever faller av, har det vært påpekt at en dysleksivennlig skole er en god skole for ALLE elever. For å bli en dysleksivennlig skole må skolen sende en søknad til Dysleksi Norge. Søknaden skal redegjøre for hvordan skolen arbeider med hvert av de 10 kriteriene for dysleksivennlig skoler. Kriterier for å bli godkjent som dysleksivennlig skole 1. Skoleledelsen og lærerne har drøftet hva skolen kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker, og har besluttet at skolen har som målsetting å være en dysleksivennlig skole. Søknaden bør behandles i alle skolens organer, og ligge inne i virksomhetsplanen. 2. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av lærerne på områdene: lese- og skrivevansker og IKT-hjelpemidler. 3. Skolen har et bredt læremiddeltilbud slik at alle elever har tilgang til alt fagstoff. Skolen har rutiner på bruk av: IKT hjelpeprogrammer lydbøker/smartbøker

6 skanning av tekst pedagogisk programvare 4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø. I arbeidet benyttes ett av flere tilgjengelige og anerkjente programmer, eller ett system skolen selv har utviklet. 5. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene som gjør at elevenes utvikling eller mangel på utvikling kan overvåkes. Skolen har prosedyrer for hva som skjer når en finner elever med lese- og skrivevansker. 6. Skolen har prosedyrer for å sette inn passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og skriveutviklingen. 7. Skolen har innarbeidet effektive dysleksivennlige metoder. Med dysleksivennlige metoder mener vi: Metoder som sikrer forståelse Gode lese- og læringsstrategier Gode rutiner for vurdering for læring Bruke flere sansekanaler i undervisningen, jfr. læringsstiler God struktur i all undervisning Gode lekseplaner/avtaler med foreldrene 8. På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom bruk av hjelpemidler, opplesing av tekst, lengre tid osv. Tilretteleggingene tilpasses behovene til den enkelte elev, og det lages en avtale om hvordan dette skal være sammen med foresatte. Skolen har gode rutiner for å informere om fritak i sidemål, samt har satt seg godt inn i regler og konsekvenser av å vurdere fritak i andre fag. 9. Skolen og dens lærere ønsker at alle elever skal oppleve seg forstått og respektert, uavhengig av mestringsgrad og oppnådde resultater. Skolen må dokumentere gode rutiner på elevsamtaler, arbeid med det psykososiale miljøet, mobbing osv. 10. Foreldre får god informasjon om hva som er skolens plan for oppfølging av eleven. Skolen har rutiner for å fange opp ideer hos foresatte og lærere til hvordan skolen kan forbedres. Dysleksivennlig kommune Røyken kommune er en av få kommuner som har vedtatt å bli en dysleksivennlig kommune (2015). Kommunen har lagt følgende føringer/kriterier til grunn: Alle innbyggere skal ha mulighet til å skaffe seg informasjon og veiledning via klart og tydelig språk. Informasjon på kommunens nettsider skal være tilgjengelig med opplesningsfunksjon. Barnehager og skoler skal ha kompetanse og systemer for kartlegging og igangsetting av tiltak når det avdekkes lese- og skrivevansker hos elever. ' Hver skole skal etterstrebe å ha to LOGOS sertifiserte lærere, gjerne ned på 2. trinns kartleggingsnivå for å sikre tidlig innsats.

7 Tiltakspakkene spesielt knyttet til tidlig innsats fra Dysleksi Norge bør implementeres i barnehageplanen. Foreldre skal få veiledning i hvordan de kan støtte sine barn i språkutvikling og lese- og skriveopplæringen. Røyken kommune skal sertifisere alle kommunens grunnskoler som dysleksivennlige skoler. Vurdering Inderøyskolen har de siste årene jobbet godt med å skape inkluderende skoler. Det kan dokumenteres gode rutiner på elevsamtaler, arbeid med det psykososiale miljøet, mobbing osv. Skolene i Inderøy har over år hatt særlig fokus på leseopplæringen, og dette er godt forankret i skoleledelsen. SOL, Systematisk Observasjon i Lesing, har siden 2014 vært en felles satsing i Inderøyskolen. SOL er et kartleggingsverktøy som gir en oversikt over hvor elevene befinner seg i sin leseutvikling. Verktøyet gir læreren en bedre forutsetning for å drive god og tilpasset leseopplæring. Alle skolene har egne SOL-koordinatorer/ressurspersoner, og disse samarbeider i et nettverk. Alle lærerne i kommunen har fått økt sin kompetanse i lesing og er dermed satt bedre i stand til å støtte og veilede sine egne elever i deres leseutvikling. Skolene har også andre kartlegginger gjennom året; Språk 1-6, ordkjedetester, Carlsten, setningsleseprøven (S40), læreverkprøver, kartleggeren og nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning. Noen av kartleggingene gjennomføres på barnetrinnet, andre på ungdomstrinnet. Arbeidet med kartlegging er systematisert og lagt inn i et årshjul. Inderøy har over år hatt en plan for kompetanseheving av lærere. De siste tre-fire årene har mellom 4-6 lærere årlig blitt løftet gjennom Kompetanse for kvalitet. PPT stiller seg positiv til at Inderøy kommune blir dysleksivennlig kommune. Kriterier som er listet opp gir forventninger og vil også sette større fokus på og bevissthet om tematikken - både i Inderøyskolen og hos foreldre. Kompetanseheving på fagfeltet vil være påkrevet, i større omfang enn hva spes.pedkoordinatorer og leseveiledere har. Rådmannen mener at Inderøyskolene, langt på vei, tilfredsstiller det som Dysleksi Norge beskriver som en dysleksivennlig skole: Skolene har et inkluderende og aksepterende miljø. Skolene kartlegger alle elevenes leseferdigheter systematisk og har et registreringssystem som viser leseferdigheten hos alle elevene. Skolene/lærerne følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det. Skolene/rektorene sørger for at lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker. Rådmannen mener man ennå ikke har klart å gi et godt nok tilbud til lærerne når det gjelder varierte metodiske kurstilbud. I tillegg anser rådmannen at skolene/lærerne er noe mangelfullt utstyrt hva gjelder IKT-utstyr, f.eks. ipader, for å ivareta de vanskene elevene strir med. Med andre ord: dette vil kreve noe ressurser avsatt til kompetanseheving og innkjøp IKT-verktøy. Ovennevnte kostnader er ikke innarbeidet i gjeldene budsjett og økonomiplan.

8 Det vil imidlertid være mer krevende å bli en dysleksivennlig kommune. Selv om rådmannen ser at det kan være hensiktsmessig å ha fokus på dette (blant annet med utgangspunkt i universell utforming på tvers av den totale kommunale organisasjon), kan rådmannen ikke anbefale at Inderøy kommune søker om å bli en dysleksivennlig kommune. Man har pr. i dag ikke det fulle og hele bildet av hva dette vil medføre av ressursbruk (økonomiske og personalmessige), men man kan gå ut i fra at det det må ytes en større innsats. Som det framkommer vil det imidlertid være lettere for Inderøyskolen å bli dysleksivennlig dette fordi at mye som gjøres i dag er i tråd med de 10 kriteriene for å bli en dysleksivennlig skole. Etter rådmannens vurdering vil det dermed være mest hensiktsmessig å søke om å bli en dysleksivennlig skole forutsatt at det finnes rom for dette i kommende budsjett- og økonomiplanperiode. På denne måten vil man også kunne høste erfaringer før man eventuelt søker om å bli en dysleksivennlig kommune. Konklusjon Se rådmannens forslag til vedtak.

9 Arkivsak. Nr.: 2013/373-7 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 74/ Formannskapet Opprettelse av oppvekstforum Nord-Trøndelag Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune vil inngå en partnerskapsavtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune og kommunene i Nord-Trøndelag om opprettelse av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Kommunen forplikter seg økonomisk med en årlig andel på kr i perioden Rådmannen bes om å innarbeide ovenstående beløp i budsjett og økonomiplan Vedlegg 1 Partnerskapsavtale for Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) - utkast Bakgrunn Det vises til PS 51/2016, Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) videreføring av Oppvekstprogrammet, kommunestyremøtet Vedtak i Kommunestyret Inderøy kommunen støtter vedtaket i rådmannsutvalget om videreføringen av Oppvekstprogrammet gjennom etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT). Vurdering I saksframlegget til kommunestyret i juni, ble det redegjort for to viktige frister i prosessen.

10 1. Prinsipielle vedtak i kommunene om å etablere Oppvekstforum Nord-Trøndelag har frist 1.juli Frist for økonomisk forpliktelse og inngåelse av partnerskapsavtale er 31.oktober I vedtaket i juni slutter kommunestyret seg til rådmannsutvalget sin anbefaling om en videreføring av Oppvekstprogrammet gjennom etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT). Det politikken videre må ta stilling til, er om man ønsker å forplikte seg økonomisk og inngå en partnerskapsavtale. Økonomi (fra forslag til rådmannsutvalget i januar 2016) Det forutsettes at alle aktørene i OFNT bidrar økonomisk og organisatorisk, om enn ikke i like stor grad. Rådmannsutvalget uttrykte i møtet støtte til en finansieringsmodell der Nord-Trøndelag fylkeskommune finansierer 50 % og resten fordeles på kommunene etter prinsippet med 10 % fordelt likt og 90 % fordelt etter folketall. Det foreslås en felles grunnpakke for alle kommunene (NTFK inkludert) med en ramme på fire millioner. Analysen i trinn tre vil være basis for grunnpakkens innhold. Det kan også etableres andre tiltak som kommunene kan kjøpe i tillegg etter avtale med OFNT. NTFK vil her ha mulighet til å bidra med inntil 50 % av finansieringen, begrenset oppad til 2,5 millioner kroner årlig (dette er i henhold til vedtatt økonomiplan for NTFK). En må ha som målsetting å søke ut relevante prosjektmidler ut fra vedtatte mål og strategier. Den økonomiske forpliktelsen for Inderøy kommune vil beløpe seg på kr årlig. Status september 2016 I brev fra Anders Bjøru, tidligere leder for Oppvekstprogrammet, nå seksjonsleder kvalitet i Nord- Trøndelag fylkeskommune, gis følgende oppdatering: De fleste kommunene har gitt en foreløpig tilbakemelding på invitasjonen til å delta i opprettelse av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (heretter benevnt forumet). Tilbakemeldingene fra kommunene kan oppsummeres i ulike kategorier: 1. Ja til invitasjonen uten betingelser 2. Ja til invitasjonen, men med krav om flere oppvekstansvarlige i styringsgruppe. 3. Ja til invitasjonen, men med spørsmål til Nord-Trøndelag fylkeskommune. 4. Nei, men med mulighet for positivt svar innen Ikke besvart Det er i dag til dels stor avstand mellom fylkestingets vedtak og kommunenes respons. Vi vil i det følgende, kort besvare de mest sentrale tilbakemeldingene fra kommunene. 1. Hva inngår i grunnpakken på 4 mill. kroner? I grunnpakken må det være lønnsmidler til den/de ansatte forumet anser som nødvendige til å lede den daglige driften. I tillegg vil det være midler til tiltak som forumet eventuelt ønsker å videreføre fra dagens satsinger, og nye satsinger.

11 2. Hvordan er administrasjonen av forumet tenkt? Hvordan forumet ønsker å arbeide og organisere seg, må overlates til forumet selv. Forumet vil være styringsgruppe for partnerskapet som opprettes. Etableringen av forumet berører ikke de tradisjonelle forvaltningsnivåene, men en av hovedintensjonene bak forslaget handler om å samle de med myndighet på sine områder, med tanke på at man i forumet kan enes om viktige satsinger og hvordan disse kan gjennomføres til beste for alle parter. 3. Hva som skjer med OFNT, etter fylkessammenslåingen ? Tilbudet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune har, i første omgang, en horisont på tre år; 2017, 2018 og Etter dette vil det være fylkestinget i Trøndelag som må ta stilling til en videreføring, enten i dagens Nord-Trøndelag som en regional ordning, en eventuell utvidelse til hele Trøndelag eller eventuell nedlegging. 4. Hva skjer hvis en eller flere av de store kommunene ikke blir med videre? Dette er besvart gjennom punkt 2 i FT-sak 45/16. Dersom færre enn 20 kommuner og/eller samlet tilskudd fra kommunene ikke er på minst 1,7 millioner årlig, opprettes ikke Oppvekstforum Nord- Trøndelag. 5. Kravet om tre oppvekstansvarlige i forumet I saksframlegg til FT-sak 45/16, og i utsendt forslag til saksframlegg til kommunene (utsendt av KS), er dette redegjort for. Nord-Trøndelag fylkeskommune står for dette, og ser det ikke hensiktsmessig å legge fram en ny saksutredning med nytt forslag til vedtak på dette punktet. Det må bemerkes at det i det opprinnelige forslaget fra arbeidsgruppa ikke var tiltenkt en egen plass for oppvekstansvarlige, men at dette kom inn som et resultat av tilbakemeldinger fra blant annet rådmannsutvalget i Nord- Trøndelag. Både oppvekstansvarlige i kommunene og rektorene i videregående skoler, vil være viktige referansegrupper for forumet. Konklusjon Det vises til rådmannens forslag til vedtak.

12 Partnerskapsavtale for Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) 1 Formål OFNT er en videreføring av Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. OFNT skal samordne og drive utviklingstiltak innen oppvekstsektoren i de 23 nordtrønderske kommunene og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Etableringen av OFNT berører ikke forholdet mellom de tradisjonelle forvaltningsnivåene, men en av hovedintensjonene bak forslaget handler om å samle de med myndighet på sine områder, med tanke på at man i forumet kan enes om viktige satsinger og hvordan disse kan gjennomføres til beste for alle parter. 2 Varighet Partnerskapsavtalen varer i perioden Dersom avtalen skal forlenges etter dette, skal det være avklart innen Eierskap, innskuddsplikt og kostnadsfordeling Eierskapet er like stort som årlig innskudd. Innskuddet forfaller 15.1 hvert år i avtaleperioden. Kostnader ut over årlig innskudd betales etter deltakelse i tiltak.

13 Dette dekker administrasjon av OFNT og tiltak styringsgruppen velger å igangsette inntil rammen er brukt opp. 4 Styringsgruppe Styringsgruppen har følgende sammensetting: a) Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/fylkesopplæringssjefen b) Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/fylkesråd for utdanning og kultur c) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, v/utdanningsdirektøren d) Kommunene, v/medlem i rådmannsutvalget e) Kommunene, v/leder i arbeidsutvalget for KS nettverk for skoleeiere f) KS, v/fylkesstyreleder g) Nord Universitet, v/rektor h) Utdanningsforbundet, v/fylkesleder i) Skolelederforbundet, v/fylkesleder 5 Administrasjon og arbeidsgiveransvar Den daglige driften ivaretas av en daglig leder i OFNT. Nord-Trøndelag fylkeskommune har arbeidsgiveransvar for daglig leder i OFNT. 6 Øvrige bestemmelser Avtalen undertegnes ordfører/fylkesråd i 24 eksemplarer, slik at alle partene har sitt eksemplar.

14 Arkivsak. Nr.: 2016/938-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 75/ Formannskapet MOT i Inderøy kommune Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen legger ikke fram forslag til vedtak i saken. Vedlegg 1 Ønske om MOT i Inderøy kommune 2 MOT-partner - presentasjon 3 Prismodell MOT Norge Bakgrunn Det har, i flere runder, vært drøftet om Inderøy kommune skal etablere en avtale og innføre MOT i Inderøyskolen. Spørsmålet er igjen aktualisert etter en henvendelse fra elevene i 7.klasse ved Mosvik skole våren 2016 (se brev vedlagt). 7.klassen med foreldre har et ønske om å få MOT på ungdomsskolen. Dersom det skal kunne skje, må Inderøy kommune bli Lokalsamfunn med MOT. Dersom Inderøy kommune blir Lokalsamfunn med MOT, ønsker elevene i 7.klasse å gi kr fra klassekassen som startkapital til kommunen. Klassen har valgt bort klassetur nettopp for å bruke pengene på MOT. Elevene viser til forskning på MOT-skoler som grunnlag for sitt ønske. Historikk MOT ble startet av norske toppidrettsutøvere i Initiativtakere var skøyteløperne Atle Vårvik og Johann Olav Koss.

15 MOT samarbeider med ca. 300 skoler og når ca ungdommer over hele Norge. Det gjennomføres over MOT-møter på ca. 300 skoler hvert år, og MOTs ildsjeler bruker årlig timer i klasserommet. MOTs målgruppe er alle ungdommer der en skole eller kommune har inngått en partneravtale med MOT. Det er dokumentert at MOT har effekt på flere områder: Ungdoms selvtillit, optimisme og mot. I tillegg styrkes opplæringskvalitet og læringsorientering ved bruk av MOT. MOT forebygger hyppig mobbing, mistrivsel, gruppepress, ensomhet og rusmisbruk. MOT beskytter mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. MOT har en helhetlig modell for hvordan skoler og lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom, som involverer både fritidsarena og foreldre. Vurdering Forskning viser at det er positive resultat på skoler som har hatt MOT over år når det gjelder mobbing, mistrivsel, det å finne en venn m.m. (PROBA samfunnsanalyse , Udir/Elevundersøkelsen, ). Utsagn: "Ungdoms selvtillit, optimisme, mot, opplæringskvalitet og læringsorientering styrkes ved bruk av MOT." "Med MOT blir ungdom bedre til å bry seg, si nei og stå i mot gruppepress. MOT reduserer hyppig mobbing, mistrivsel, ensomhet, narkotikamisbruk og alkoholbruk i ung alder. MOT beskytter mot de mest negative utslagene i ungdomstiden." Dagens organisering av MOT Det er ikke lenger Lokalsamfunn med MOT som er modellen. I stedet har organisasjonen MOT i større grad avtaler med enkeltskoler der rektor forplikter seg til å jobbe etter MOT sine verdier. Kommunen kan selvfølgelig også være en aktuell samarbeidspartner for MOT regionalt og sentralt; Kommunen som samfunnsbygger. (Informasjon fra regionleder for MOT Trøndelag, ) Det har over de siste to-tre årene, vært jobbet godt med anti-mobbearbeid i kommunen. Rådmannen satte høsten 2014 ned ei gruppe som arbeidet med denne problematikken. Gruppen bestod av medlemmer fra skole, rektorer og elever, ungdomsrådet, Inderøy kommunale foreldreutvalg, PPT, helsestasjon, idrettsrådet, SLT-koordinator, Frivillig Inderøy og varaordfører. I tillegg deltok assisterende rådmann. Gruppen jobbet i ett års tid og diskuterte status, tiltak og målsettinger. Arbeidet resulterte i en samling ved skolestart i august 2015 i Muustrøparken der man underskrev Manifest mot mobbing. Deltakere var elever fra 6.-7.klasse på alle barneskolene, elevene på ungdomsskolen, elever fra Inderøy vgs, ungdomsrådet, ansatte på helseområdet, rektorer, styrere, politi, PPT, politikere, foresatte, ordfører m.fl. Det er også høsten 2016 arrangert en samling i Muustrøparken med samme innhold og deltakelse som i Inderøy kommune har over flere år, målt trivsel og andel elever som mobbes, gjennom Elevundersøkelsen. Resultatene viser at elevene i Inderøyskolen i stor grad trives på skolen. Resultatene

16 viser også at det er en lav andel av elever som føler seg mobbet. Målsettingen er fortsatt nulltoleranse for mobbing. Mobbing Resultatene for Inderøy kommune ligger lavt når det gjelder andel elever som mobbes. Dette gjelder både på 7. og 10 trinn (kilde: Skoleporten). Trivsel Inderøy kommune scorer bra på elevundersøkelsen 10. trinn. På trivsel scorer vi høyere enn de vi sammenligner oss med, nasjonalt, hele Nord-Trøndelag og kommunegruppe 11. For 7.trinn er også skår på trivsel forholdsvis høyt, men noe lavere enn tidligere år (kilde: Tilstandsrapporten /Skoleporten). RESULTAT ELEVUNDERSØKELSEN 10. TRINN

17

18 RESULTAT ELEVUNDERSØKELSEN 7.TRINN Kostnader For Inderøy ungdomsskole vil det koste kr å bli med på MOT sitt program Robust ungdom MOT har også et tilleggsprogram for ungdomsskole; Skolen som samfunnsbygger. Kostnaden til dette programmet er på kr

19 Kommunen som MOT-partner koster kr per år. En fullstendig oversikt over kostnadene ved å etablere seg som MOT-skole, ligger vedlagt Ovennevnte kostnader er ikke innarbeidet i gjeldene budsjett og økonomiplan. En eventuell deltakelse i MOT vil med andre ord bli en vurdering som man må se opp mot andre tiltak som vil gi en merkostnad i neste års budsjett. Et annet viktig poeng i denne sammenheng er at Inderøyskolen fra før har et bevisst forhold til holdningsskapende arbeid i skolen, og som det vises tidligere i dette saksframlegget, er det etablert konkrete tiltak/virkemidler i denne sammenheng. En eventuell nedprioritering av MOT vil med andre ord ikke si at man står uten et virkemiddelapparat. Etter rådmannens vurdering er man dermed ikke avhengig av å bli MOT-kommune/skole for å kunne jobbe konkret og målrettet med holdningsskapende arbeid i skolen. En eventuell tilslutning til MOT vil bety en budsjettmessig prioritering, som må settes opp mot andre tiltak som i utgangspunkt ikke er finansiert i neste års budsjett. Som tidligere nevnt finnes det ingen klare faglige begrunnelser for å bli en MOT-kommune/skole. Derfor mener rådmannen at det skal ligge en politisk vurdering til grunn for valget om å bli MOT-kommune eller ikke. Det er på bakgrunn av dette at rådmannen legger fram saken uten innstilling. Konklusjon Se rådmannens forslag til vedtak.

20 Til Inderøy Mosvik Kommune MOTi 7. klasse og foreldre ungdomskolen Inderøy Kommune ved Mosvik skole 2016 har et ønske om å få ha MOT på i 8 kl. Får at det skal skje, må Inderøy når de begynner Kommune 7. Klassen har bestemt bli Lokalsamfunn med MOT. å gi kr fra klassekassen Inderøy blir Lokalsamfunn eventuelt Inderøy blir Lokalsamfunn politisk Forskning selvtillit, betydning for ungdommenes når det fortjene og at det blir på MOTskoler opplæringskvalitet et valg det fra årskontingenten på en tilfredsstillende optimisme, for at med MOT. Vi håper dette ønsket blir gitt den oppmerksomheten behandlet som startkapital med MOT. Dette i stedet for klassetur, står stor respekt av. Pengene gis til MOT og blir trukket Ungdoms måte. sier: og læringsorientering styrkes ved bruk av MOT. MOT har en positiv MOT beskytter mot de mest negative Jevnt over er ungdommer selvtillit, utslagene optimisme og mot. i ungdomstiden. på MOT-skoler bedre til å bry seg, si nei og stå imot gruppepress. På MOT-skolene var det en reduksjon i antall elever som mobbes flere ganger i uken i løpet av ungdomsskoletiden. Da elevene startet på ungdomsskolen skolene som ikke hadde slutten av ungdomsskolen en eneste var det like mange venn. både på kontrollskolene På kontrollskolene som ikke hadde en eneste var det tre ganger venn sammenlignet og MOTflere på med MOT- skolene. E C «fe *1? "fi / ""10'( For 7. kl Mosvik skole sign: [ _\.. _;:13c4. 3_L fi_llll;1_1fi Foresatt tvww/ ElEV 5t/-C4 /)/7 (frr: "J

21

22 Hvorfor MOT? MOT utvikler robust ungdom som inkluderer alle

23 Hva er MOT? MOT er en ungdoms- og samfunnsbygger som styrker ungdoms bevissthet og mot til å leve til å bry seg til å si nei

24 Hvordan? To MOT-program: -Robust ungdom Robust ungdom To MOT-tiltak: -Logo som forsterker og påminnelse -ID Courage Establishment MOT-partner MOT Partners videreutvikling og gjennomføring

25 MOT-programmet Robust ungdom Ungdomsskole: 1. Rektor ønsker MOT 2. MOT-koordinator har eierskap og P-UMO (Passion Ungdommelig, Mulighetsfokusert, Oppriktig) 3. Fremragende MOT-coacher 4. Utdanning MOT-økter á ca. 120/150 min. 6. MOT til å glede-dagen og oppvarminger 7. Andre suksessaktiviteter 8. Ung MOTivator ca. 5 % av 9. trinn 9. Tre MOT-økter til 7. klasse 20/150/20 min. 10. Courage Forever

26 UNG MOTIVATOR 9. klasse ca. 5 % av trinnet (minimum to fra trinnet minimum én pr. klasse) 1. Utvelgelse før 30. september. Etter økt 6 «Valg», som gjennomføres senest 20. september. Hvem er god rollemodell på å si nei og bry seg? Hvem motiverer andre? Hvem er god til å «bygge» andre? Hvem er en robust og sterk person inni seg og i tillegg positiv og god til å inkludere andre? Hvem passer til å formidle bra til 7. trinn? 2. Utdanning i oktober. Utdannes LOKALT av MOT-coach, MOT-koordinator og Ung MOTivator i 10. klasse 3. Medarrangør MOT til å glede-dagen (9. og 10. klasse) 4. Desember: 20 min. MOT-økt 7. klasse 5. Mars: 150 min. MOT-økt til 7. klasse: «Velkommen som ungdom» 6. Juni: 20 min. MOT-økt 7. klasse

27 Økter i MOTs program Robust ungdom (ungdomsskolen) Navn Lengde (minutter) 1 Vis MOT MOT for foresatte Fokus Egenstyrke Verdifull Valg Drømmer Dialog (ung-voksen) 9 Forbilder Trygghet Verdighet Fremtid 150 Gjennomføring av alle MOT-øktene er obligatorisk.

28 MOT til å glede-dagen og oppvarminger (obligatorisk) Se aktivitetsoversikt Robust ungdom Andre suksessaktiviteter (anbefales) Se aktivitetsoversikt Robust ungdom Courage Forever (anbefales) Se aktivitetsoversikt Robust ungdom og siste MOT-økt

29 Hvordan? To MOT-program: -Robust ungdom Robust ungdom To MOT-tiltak: -Logo som forsterker og påminnelse -ID Courage Establishment MOT-partner MOT Partners videreutvikling og gjennomføring MOTs to tilleggsprogram Skolen som samfunnsbygger Kommunen som samfunnsbygger Logo som forsterker og påminnelse o I wear my choice o Logo på ambassadører o Plakater, flagg, næringslivsp. m.m ID Courage o Sharing Courage o Courage Forever o More Courage (film, musikk, bøker o.a.) Solid rotfeste 0 2 år Selvstendig etter 2 år

30 MOT-PARTNER MOT har tro på lokalt eierskap og inngår derfor partnerskapsavtaler med ungdomsskoler, videregående skoler og kommuner

31 Tilleggsmodulen: Skolen som samfunnsbygger Målet: Styrke skolekultur og nærmiljø - både blant voksne og ungdom - der alle er med «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» Afrikansk ordtak

32 Skolen som samfunnsbygger 1. Rektor som samfunnsbygger 2. Læreren som samfunnsbygger 3. Ungdom som samfunnsbygger 4. Spre MOT-filosofien i lokalsamfunnet Tilleggsprogrammets mål: Fellesforstått ansvarlighet Forsterke unge rollemodeller og voksnes felles forståelse for viktigheten av å skape en kultur der alle er inkludert Styrke rektor, skolepersonalet, unge rollemodeller og lokalsamfunnets foreldre, trenere og ledere som samfunnsbyggere Styrke en skole og et lokalsamfunn der alle blir sett på en positiv måte Forsterke en felles verdiplattform i skolen «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» Afrikansk ordtak

33 1. Rektor som samfunnsbygger o MOTs verdibaserte lederutvikling for rektor. Fire dager på MOT-camp. o Rekruttere personalet etter MOTs tre lærernormer: skape godfølelsen vise bakgrunnsforståelse praktisere tøff kjærlighet o Lede personalet med utgangspunkt i MOTs tre lærernormer o Inspirere og bevisstgjøre lærerne til å lede elevene med bakgrunn i MOTs tre lærernormer o Delta på årlig samling sammen med andre rektorer. Hovedfokus: DELE! Dele erfaringer, beste praksis, inspirasjon og kompetanse o To sparrings- og coachingsamtaler i året (Skype) min. pr samtale (oppstartsamtale ca. 60 min.) o Motta inspirasjons-sms flere ganger i året «Lede skolen som samfunnsbygger» «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» Afrikansk ordtak

34 2. Læreren som samfunnsbygger Foredrag og coaching hvert år til skolepersonalet fra MOT sentralt: «MOTs tre lærernormer» 6 timer hvert 3. år «Team- og kulturbygging» 3 timer hvert 3. år «Lederutvikling» 3 timer hvert 3. år «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» Afrikansk ordtak

35 3. Ungdom som samfunnsbygger «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» Afrikansk ordtak

36 Ansvar: Være en verdibasert kulturbygger Inkludere alle Skape robust ungdom Rollemodell på MOT-verdiene Gjennomføre aktiviteter Ungdom som samfunnsbygger ungdomsskole Rolle: Ung MOTivator+ Utvelgelse og utdanning (9. trinn): 1. Utvelgelse mars mai, ca. 5 % av trinnet (i hovedsak de samme som ble utdannet som Ung MOTivator i oktober) 2. Utdanning i juni. Utdannes REGIONALT av Regionleder (evt. MOT-speaker). Alle de Unge MOTivatorene i regionen møtes til en felles samling på to dager (Start og slutt med lunsj. Start: kl Slutt kl Agenda: Ungdom som samfunnsbyggere. Får også tilbud om MOT til å lede-samling (Ung MOT-leder) februar eller desember neste år, eller senere år) Ansvar og oppgaver (10. trinn): 1. Verdistarten (Skolestart. Gjøre det trygt for de nye 8.klassingene å starte på ungdomsskolen. Inspirasjonsrunder de to første ukene.) 2. Delta i utdanningen av nye Unge MOTivatorer (oktober) 3. Hoved-/delarrangør av MOT til å glede-dagen 4. Drømmedagen i februar 5. Begeistringsslutten i juni 6. Markedsføring og invitasjon til foredraget «MOT universalverktøy 24/7 på alle arenaer» 7. MOT-logo som forsterker og påminnelse (går hele året) Andre oppgaver (frivillige, som også kan gjøres sammen med andre skoler): Lokale MOT-ambassadører (rekruttere positive rollemodeller fra lokalsamfunnet idrett, kultur, musikk m.m.) MOT-show (evt. inspirert av MOT-turneen) Mestringsdag (evt. inspirert av Mestringsreisen) MOT-ekstra (egne lokale initiativ f.eks. skolefrokost, 17.-maiarrangement, aktivitetsdag m.m.) «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» Afrikansk ordtak

37 4. Spre MOT-filosofien i lokalsamfunnet (subsidiert av MOT sentralt «skolen betaler null for dette») Kveldsforedrag en gang i året fra MOT sentralt «MOT universalverktøy 24/7 på alle arenaer» for ledere i lokalsamfunnet, fritidsarenaen (ledere og trenere), kommende foreldre, småbarnsforeldre, barnehageansatte og barneskoleforeldre Kan arrangeres som et åpent arrangement, og som et tilbud til alle som ønsker. «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» Afrikansk ordtak

38 MOTs program: Robust ungdom (ungdomsskole) Robust ungdom (videregående skole) MOTs tilleggsprogram: Skolen som samfunnsbygger (bs, us, vgs) Kommunen som samfunnsbygger (LMM)

39 Kommunen som samfunnsbygger Obligatorisk: Kommunen bidrar til at ungdomsskoler i kommunen har programmet «Robust ungdom 12 16» Kommunen både vil og forplikter seg til å «MOT-utdanne» minimum to toppledere i kommuneledelsen: ordfører, rådmann eller andre. Deltar på MOTs verdibaserte lederutvikling (3 dager) Årlig refleksjonsdag hvor regionleder fra MOT er disponibel for kommuneledelsen en gang i året for sparring og foredrag, for å forsterke kommunen som samfunnsbygger Kommunen kan kalle seg Lokalsamfunn med MOT

40 Kommunen som samfunnsbygger Anbefales: Kommuneledelsen bidrar aktivt til å spre MOTs tilleggsprogram «Skolen som samfunnsbygger» og MOTs filosofi i lokalsamfunnet MOTs filosofi er en viktig del av kommunens verdiplattform, lederfilosofi og verktøy for å nå mål innenfor oppvekst og helse Kommuneledelsen deltar på MOT til å lede-samling (4 dager) (Pris pr. pers: ) Kommuneledelsen etablerer en styringsgruppe på maks fem personer («MOTinspiratorer»), som skal jobbe med å styrke fellesforstått ansvarlighet og kulturbygging i hele lokalsamfunnet. Består av ordfører, rådmann, to fra rådmannens ledergruppe og evt. en MOT-inspirator som kontaktperson. MOT-rektorene og MOTs regionleder involveres innimellom, og tilsvarende ledere fra ungdomsråd, næringsliv og fritidsarenaen Evt. også: Bidra aktivt til at butikken og klubbhuset blir en positiv sosial arena Samarbeide med «Livsglede for eldre»

41 Prismodell: Program: Robust ungdom Tilleggsprogram: skolen som samfunnsbygger Tilleggsprogram: kommune som samfunnsbygger

42 Prismodell ungdomsskole: Ungdomsskolen som MOT-partner MOTs hovedprogram Robust ungdom ungdomsskolen: ,- pr skole Unntak 1: Skole under 250 elever (uansett størrelse på kommunen): pr skole Unntak 2: To MOT-skoler i liten kommune (under innbyggere): pr skole Unntak 3: Tre eller flere MOT-skoler i en kommune (uansett størrelse): pr skole Ungdomsskole med tilleggsprogram Skolen som samfunnsbygger kr, pr skole For barneskole som kjører tiltaket Skolen som samfunnsbygger: pr skole. Forutsetter at tilhørende ungdomsskole deltar. Barneskolen sender ikke Unge MOT-ledere, og gjennomfører kun to punkter i tiltaket. Blir ikke MOT-partner.

43 Prismodell kommune: Kommunen som MOT-partner ,- pr. år. MOTs tilleggsprogram: Kommunen som samfunnsbygger (LMM)

44

45 Prismodell MOT Norge MOT-løftet 2017 Årlig avtalepris Programmet Robust ungdom Ungdomsskole som MOT-partner (Robust ungdom 12-16) MOTs program "Robust ungdom 12 16": Unntak 1: Skole under 250 elever (uansett kommunestørrelse): Unntak 2: To MOT-skoler i liten kommune (under innb.): Kr ,- pr. skole Kr ,- pr. skole Kr ,- pr. skole Unntak 3: Tre eller flere MOT-skoler i en kommune (uansett størr.): Kr ,- pr. skole Videregående skole som MOT-partner (Robust ungdom 16-25) MOTs program "Robust ungdom 16 25" (uansett størr.): Kr ,- pr. skole Hvilke kostnader er inkludert i prisen Gjelder både MOTs program Robust ungdom og Robust ungdom Oppfølging, service og tilretteleggelse Utdanning (Grunnutdanning inkl. opphold. Ildsjelsamling inkl. opphold) Utvikling og produksjon av skolefilm, skolestartprodukt, plakater, MOT til å glede-dagen m.m. Nasjonal synlighet (MOT i nasjonale media og sosiale media, MOT-logo på ambassadører og ambassadørlag m.m.) Etableringskostnad Avtalene for MOTs program Robust ungdom er subsidiert. Et basisfundament er ikke tatt inn i beløpet. Dette finansieres av næringslivspartnere. Reise til og fra utdanningssamlinger betales av MOT-partner selv.

46 Tilleggsprogrammet "Skolen som samfunnsbygger" Ungdomsskole "Skolen som samfunnsbygger" MOTs tilleggsprogram "Skolen som samfunnsbygger" (uansett størrelse): Kr ,- pr. skole Barneskole "Skolen som samfunnsbygger" En barneskole kan delta i tilleggsprogrammet "Skolen som samfunnsbygger" knyttet til "sin" us: Kr ,- pr. skole Videregående skole "Skolen som samfunnsbygger" MOTs tilleggsprogram "Skolen som samfunnsbygger" pristrapp pr. skole basert på antall elever ved skolen (totalt hvis flere campus): Inntil 400 elever: Kr , elever: Kr , elever: Kr , elever: Kr , elever: Kr , elever: Kr , elever: Kr , og oppover: Kr ,- Tilleggsprogrammet "Kommunen som samfunnsbygger" Kommunen som MOT-partner (LMM) MOTs tilleggsprogram "Kommunen som samfunnsbygger": (uansett størr.): Kr ,- pr. komm.

47 GjensidigeStiftelsen subsidieringsmodell: For tilleggsprogrammet "Skolen som samfunnsbygger" tilbyr vi subsidiering av avtalepris de første 3 avtaleårene etter følgende modell basert på midler tildelt fra GjensidigeStiftelsen: Skoler som allerede har en avtale med MOT: - 40 ungdomsskoler får følgende subsidiering de første 3 avtaleårene: - Første avtaleår: 90% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) - Andre avtaleår: 60% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) - Tredje avtaleår 30% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) - 40 videregående skoler får følgende subsidiering de første 3 avtaleårene: - Første avtaleår: 90% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) - Andre avtaleår: 90% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) - Tredje avtaleår 90% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) Skoler som ikke har en avtale med MOT fra før (nysalg): - 20 skoler får subsidiering etter samme modell: - Ungdomsskoler får følgende subsidiering de første 3 avtaleårene: - Første avtaleår: 90% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) - Andre avtaleår: 60% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) - Tredje avtaleår 30% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) - Videregående skoler får følgende subsidiering de første 3 avtaleårene: - Første avtaleår: 90% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) - Andre avtaleår: 90% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) - Tredje avtaleår 90% reduksjon i årlig avtalesum (eks. mva.) Fra og med fjerde avtaleår bortfaller subsidieringen i alle disse tilfellene. Dette subsidieringstilbudet med de nevnte betingelser gjelder i denne omgang ut Deretter vil vi gjøre en justering på bakgrunn av hvor mange skoler som har takket ja til tilbudet. Det har vært diskutert å finne en trappemodell også for videregående skole, men dette vil da først gjelde for neste tilbudsperiode - fra

48 PS76/16Rådmannenorienterer-Referatsakerogdelegertesaker PS77/16Ordførerorienterer