Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for næring, plan og miljø Møtested: Rom 346, Rådhuset, Støren Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møtet begynner med presentasjon av planforslag for Sommervoll hyttegrend og evt. andre informasjoner. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Støren, den Sign. Helge Grenne enhetsleder Øyvind Aundal møtesekretær Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 30/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 23/12 Norsk kylling AS - søknad om å øke slaktemengden - kommunens uttalelse - utslipp/reguleringsplan RS 24/12 Varsel om overtredelsesgebyr - Råfossen kraftverk AS - manglende arrangement for slipp av alminnelig lavvannføring og ulovlig uttak av vann fra Hauka i Midtre Gauldal kommune PS 31/12 Konseptvalgutredning for E6 Oppland grense - Jaktøya. Høringsuttalelse 2012/ / /710 PS 32/12 Reguleringsplan for fv 30 Kjellen - Bones 2010/3772 PS 33/12 PS 34/12 PS 35/12 PS 36/12 PS 37/12 PS 38/12 Områderegulering Nognillosen - 2. gangs behandling og egengodkjenning Områderegulering - reguleringsplan for fortetting Frøset (Felt B og BI) - 2. gangs behandling og egengodkjenning Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt 2. gangs behandling og egengodkjenning Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring verkstedbygg på landbrukseiendommen gbnr 132/2 i SoknedalTiltakshaver: Ola Hanshus Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Ramstadsjøen, for oppføring tilbygg hytte og videreføring veg/avkjørsel inn på eiendommen gbnr 40/3 ved Ramstadsjøen.Tiltakshaver: Jon B. Husby Søknad om bruksendring fra bolig- til fritidsformål for eiendommen gbnr 180/8 i Budalen.Tiltakshavere: Tone Hansen og Kjell Troøyen 2009/ / / / / /261 PS 39/12 Endring i minsteareal for elg i Midtre Gauldal kommune. 2012/1025 PS 40/12 Søknad om bruksendring fra fritidsformål til boligformål for hytte på eiendommen gbnr 19/9 på Rognes.Tiltakshavere: Isolde og Jon Østby 2012/629 Side 3

4 PS 30/12 Referatsaker Side 4

5 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus 7468 Trondheim Att. Tore Haugen Deres ref: Vår ref Dato 2007/ / Norsk kylling AS - søknad om å øke slaktemengden - kommunens uttalelse - utslipp/reguleringsplan Vi viser til Fylkesmannens brev av , der det spørres om kommunens uttalelse til Norsk Kyllings søknad om å øke slaktemengden. I forbindelse med dette har søknaden også vært lagt ut til ettersyn i servicetorget på rådhuset i perioden Kommunen bes om uttalelse spesielt om temaene utslipp til vann, støy, lukt for berørte naboer og status for reguleringsarbeidet i området. Utslipp til vann: Det har i 2011 ikke vært rapportert om farget eller illeluktende utslipp i elva fra Norsk Kylling. Før 2011 var det ofte henvendelser til kommunens administrasjon om dette. Støy: Det har i 2011 vært få henvendelser fra naboer til kommunen om støy fra Norsk Kyllings produksjonslokaler. Før 2011 var det ofte henvendelser til kommunens administrasjon om dette. De henvendelser som har vært i 2011 har hovedsakelig dreid seg om at fabrikkporter står åpne og at støy kommer ut derfra, og støy fra et ventilasjonsanlegg i nordenden av anlegget. I forbindelse med utarbeiding av områderegulering for Engan har Midtre Gauldal kommune bestilt en støyrapport for Enganområdet fra Multiconsult. Denne rapporten har ennå ikke kommet. Lukt: Det har i 2011 vært få henvendelser fra naboer til kommunen om lukt fra Norsk Kyllings produksjonslokaler. Før 2011 var det ofte henvendelser til kommunens administrasjon om dette. De henvendelser som har vært i 2011 har hovedsakelig dreid seg om at fabrikkporter står åpne og at dette brukes for å lufte ut. I tillegg har det vært klaget over lukt fra grillanlegget. I forbindelse med utarbeiding av områderegulering for Engan har Midtre Gauldal kommune latt utarbeide en kartlegging av lukt fra Norsk Kylling. Rapporten har nettopp kommet fra Molab, og vi har ikke hatt tid til å gå grundig gjennom den ennå. Likevel kan vi av rapportens konklusjon lese at Postadresse Telefon Telefaks Bank Org.nr 7290 STØREN E-post: postmottak@midtre-gauldal.kommune.no Side 5

6 hovedluktkilden er grillanlegget på Norsk Kylling. Dette samsvarer med inntrykket vi sitter igjen med etter de få henvendelsene vi har hatt i Lukt som er rapportert ved elva har hovedsakelig vært knyttet til avfall fra Norsk Kylling som i perioder ble oppbevart i gjødseltanken på gnr. 1 bnr. 4, og mindre til selve produksjonslokalene til Norsk Kylling. Reguleringsplanen: Det ble i 2010 startet reguleringsarbeider på Engan. Foranledningen til reguleringsarbeidet var Norsk Kyllings planer om utvidelse, og kommunens behov for å tilpasse disse planene til den ønskede tettstedutviklingen på Støren og sørge for at nabointeressene ble ivaretatt. Gjennom høring og offentlig ettersyn kom det frem behov for utredninger av ras- og skredfare, lukt og støy. - Luktrapporten fra Molab har nettopp kommet. - Støyrapport fra Multirconsult er bestilt. - Geologisk rapport er ikke bestilt ennå. I løpet av reguleringsprosessen har det kommet inn nye innspill, som krever at vi legger planen ut på nytt ettersyn. Vi forutsetter at dette kan gjøres i løpet av våren. Annet: Kommunens enhet for eiendom og kommunalteknikk uttaler at de som ansvarlig for kommunale eiendommer har fått nabovarsel i sakens anledning. Da det ikke er utvidelse av bygningsmassen det er tale om i søknaden, har ikke kommunen som eier av tilstøtende eiendommer merknader til søknaden. Konklusjon: Vårt inntrykk er at færre henvendelser fra naboer til kommunen og mindre skriving i media om forurensning fra Norsk Kylling kan tyde på at forholdene har bedret seg. Gjennom reguleringsplanen mener vi at vi skal klare å legge til rette for en utvidelse av Norsk Kylling, samtidig som vi tar vare på naboene og forholdet til tettstedsutviklingen for øvrig. Søknaden om utvidelse av slaktemengden er i tråd med det vi har forventet, og vi har ikke innvendinger mot det gitt at veksten skjer innenfor akseptable rammer i forhold til lukt, støy osv. Med hilsen Øyvind Aundal fagleder plan og byggesak Side 6 Side 2 av 2

7 Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Råfossen Kraftverk AS 7288 SOKNEDAL 01 MAR 7017 Vår dato: Vår ref.: km/ibl Arki%: 317/122.BAB Saksbehandler: Deres dato: Jan Henning LAbee-Lund Deres ref.: Varsel om overtredelsesgebyr Råfossen Kraftverk AS manglende arrangement for slipp av alminnelig lavvannfering og ulovlig uttak av vann fra Hauka i Midtre Gauldal kommune Norges sassdrags- og energidirektorat (NVE) varsler med dette Råfossen Kraftserk AS om at NVE vil vurdere å ilegge overtredelsesgebyr for manglende arrangement for slipp av alminnelig lavvannfering og ulovlig uttak av vann fra Hauka i perioden januar 2010-august Sakens bakgrunn Råfossen Kraftverk AS søkte i 1996 om å få bygge minikraftverk i Ilauka som er en sidegren til Gaula i Gaulavassdraget. Vassdraget inngår i Verneplan III og ble i 2002 også innlemmet blant de nasjonale laksevassdragene. Soknaden innebar bygging av et kraftverk med installert effekt på 76 kw og en maksimal slukeevne på 350 1/s som representerte om lag 15 % av middelvannføringen på 2,34 m1/s. I høringsrunden uttalte fylkesmannen at det var behov for å opprettholde en betydelig del av den naturlige vannføringen i elven grunnet uberørthet. Den traff NVE vedtak om at tiltaket ikke var konsesjonspliktig under forutsetning av at det ble sluppet en minstevannføring på 150 1/s søkte tiltakshaver om endringer i kraftverket. Disse innebar at påvirket ehestrekning økte fra 125 m til 550 m og at installert effekt økte til 230 kw. Rørdiameter ble oppgitt å være 0.7 m. Maksimal slukeevne ble økt til 1,17 m3/s. Den traff NVE vedtak om at disse endringene ved utbyggingen ikke er konsesjonspliktig forutsatt at det slippes minstevannføring på minst 230 l/s så lenge kraftverket er i drift. Det står eksplisitt i dette vedtaket (og i vedtaket fra 1997) at "..blir det vesentlige endringer i planene må NVE vurdere prosjektet på nytt". Sommeren 2010 foretok NVE en uanmeldt inspeksjon av kraftverket. Ved denne inspeksjonen kunne det ikke påvises arrangement for minstevannføring. Det ble ikke sluppet alminnelig lavvannføring. Dette forholdet ble fulgt opp og rettet. Den foretok NVE igjen en inspeksjon av kraftverket. Denne gangen var tiltakshaver varslet og representanter fra kraftverket og kommunen var til stede. Inspeksjonen viste at kraftverket er bygget med to like aggregat hver på 346 kw, dvs. 692 kw totalt installert effekt. Rørdiameter er nå 1,2 m og E post nveonve no Posttoes 5091 Mas~uen 0301 OSLO Telefon Internet1 www rwe no Org nr NO MVA Bankkonto C.8971 Hovedkontor Region Midt-Nonge Region Nord Region Ser Region Virst Region øst waciemwlsgate 29 Vesre Rosten 81 Kcogens gate /4 113 AntOn Jenssersgate 7 Naustdalsvn 18 Vangseen 73 Postboks 5091 Matorstuen 7075 TILLER 8514 NARV1K Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 5801 FØRDE 2307 HAMAR Side 7

8 - Side 2 N E slukevnen til kraftverket er 2,4 In3/s (2*1,2 m3/s) som er i størrelsesorden det samme som middelvannføringen. På denne befaringen ble det sluppet minstevannføring som forutsatt. NVE gjorde den vedtak om at Råfossen kraftverk er konsesjonspliktig med begrunnelse i at kraftverket utnytter ulovlig uttak av vann og fordi det grep inn i den alminnelige lavvannføringen. Tiltakshaver påklaget NVEs vedtak av om at tiltaket er konsesjonspliktig.. Klagen ble behandlet av NVE og oversendt OED den OED har i brev til tiltakshaver meddelt at klagen ikke tas til følge og at NVEs vedtak av om konsesjonsplikt opprettholdes. Den far NVE melding om at den ene generatoren er stengt ned slik at kraftverk derved driftes i tråd med forutsetningen om konsesjonsfritak. Da det ikke foreligger opplysninger om flora og fauna forut for forholdet, er det ikke mulig å beskrive hvilke effekter forholdet har hatt på disse verdiene. Uttaket av vann har imidlertid redusert vannføringen i Hauka slik at det er i strid med vernebestemmelsene om at vannføringen skal være variert og romslig etter en utbygging. Varsel om overtredelsesgebyr NVE varsler med dette at det vurderes å ilegge Råfossen Kraftverk AS et overtredelsesgebyr på grunn av at kraftverket 1) er bygget og drevet ulovlig da det er konsesjonspliktig iht vr1 8, og 2) ikke har hatt et arrangement som skulle sikre alminnelig lavvannføring når kraftverket var i drift og dermed brudd på vr1 10. Hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr er vannressursloven 60a. Det følger av vannressursloven 60a at det i vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av størrelsen særlig skal legges vekt på følgende forhold: overtredelsens grovhet, om overtreder ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne forebygget overtredelsen, om overtredelsen er begått for å fremme overtreders interesser, om overtreder har hatt eller kunne oppnådd noen fordel av overtredelsen, om det foreligger gjentakelse, overtreders økonomiske evne. Størrelsen på overtredelsesgebyret vil bli fastsatt skjønnsmessig, der hensynene nevnt ovenfor tillegges særlig vekt. Som det fremgår av ovennevnte skal det ved utmåling av overtredelsesgebyret legges særlig vekt på hva overtrederen har tjent på det ulovlige forholdet. I denne saken er fortjenesten relatert til ulovlig kraftproduksjon. ljt fra kraftverks konstruksjon og tilsigsmodeller for vassdraget kan vi beregne denne gevinsten. Side 8

9 Side 3 N V E Frist til å uttale seg Det gis frist til å uttale seg om saken innen 13. april Vi oppfordrer særlig til at faktiske opplysninger som gjelder saken, blir korrigert eller supplert. Dersom uttalelsen ikke er kommet til NVE innen fristen, vil NVE legge til grunn de opplysninger som foreligger i saken Med hilsen / Rune Flatby avdelingsdirektør Mag Maur igt-/ seksjonssjef Kopi: Midtre Ciauldal kommune, 7290 STROREN Fylkesmannen i Sor-Trondelag, Postboks 4710 Sluppen, 7448 TRONDHEIM Side 9

10 Saksframlegg Arkivnr. Q12 Saksnr. 2012/710-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 31/ Saksbehandler: Helge Grenne Konseptvalgutredning for E6 Oppland grense - Jaktøya. Høringsuttalelse Dokumenter i saken: 1 I Konseptvalgutredning (KVU) for E6 Oppland grense - Jaktøya - offentlig ettersyn 2 S Konseptvalgutredning for E6 Oppland grense - Jaktøya. Høringsuttalelse Statens vegvesen - Region midt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Konseptvalgutredningen med tilhørende vedlegg er lagt ut på vegvesenets hjemmeside. Denne kan lastes ned på siden Saksopplysninger Saksutredningen er basert på et samarbeid mellom berørte kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Arbeidet med betydelig oppgradering av den nasjonale transportkorridoren E6 sør/rv3 har pågått i svært mange år. Flere fylkesting har gjennom årene i tilknytning til det nasjonale transportplanarbeidet vært svært tydelige på at investeringer i denne korridoren må prioriteres. Oppgraderingen har til nå vært preget av partielle utbedringer, som hver for seg har bedret fremkommelighet og trafikksikkerhet på de strekninger hvor investeringene er iverksatt, for eksempel Melhus sentrum, men som har forsterket inntrykket av svært variabel standard. Stortinget vedtok NTP i juni I vedtaket heter det bl.a. at flertallet er kjent med at kommunene langs E6 og rv 3 mellom Oppland/Hedmark grense og Trondheim har gått inn for Side 10

11 prinsippet om delvis bompengefinansiert utbygging av E6/rv 3 på denne strekningen. Flertallet er også positiv til et slikt initiativ som betrakter utbyggingen som èn samlet utbygging. Statens eventuelle andel i et slikt bompengeopplegg vil utgjøre den statlige finansieringen av de prosjekter som ligger inne i NTP Flertallet ber departementet om å bidra til at en eventuell bompengefinansiert utbygging av E6/rv 3 gjennomføres på en slik måte at prosjekter som ligger inne i (Oppdal sentrum og Korporals bru - Vindalsliene), ikke får forsinket oppstart. Dette vedtaket samsvarte svært godt med de regionale og lokale politiske vedtakene og ambisjonene for raskest mulig utbygging av hovedveinettet sør for Trondheim. Vedtaket i Stortinget innebar at arbeidet med planavklaring og finansieringsløsning innenfor rammen av en helhetlig og sammenhengende utbygging måtte intensiveres. Strekningen sørover fra Trondheim til Jaktøysletta omfattes av Miljøpakke Trondheim. Det synes naturlig at utviklingsprosjektet tar utgangspunkt i strekningen fra Jaktøysletta til Oppland/Hedmark grense. Sammendrag av konseptvalgutredningen. Overordnet samfunnsmål: I 2040 har transportkorridoren E6/rv.3 mellom Trondheim grense og Hedmark/Oppland grense et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods. Konsepter som inngår i alternativsanalysen Konsept 0 Dagens situasjon Referansekonseptet er dagens veg, men med ny veg gjennom Oppdal sentrum i henhold til godkjente planer. Dette prosjektet har fått bevilget midler til prosjektering og grunnerverv. Innenfor planområdet vil dagens jernbane ligge til grunn. Det er imidlertid en del prosjekt utenfor planområdet som vil gi positive virkninger med tanke på kapasitet og dermed også punktlighet, jfr. arbeid på Brattøra terminal og nytt kryssingsspor på Dovre. Det forutsettes i 0-alternativet at årlig vedlikehold opprettholder den standard vegen har ved sammenligningstidspunktet. Det vil ofte ikke være tilfelle i praksis. Resultatet vil derfor ofte være at det akkumuleres et vedlikeholdsetterslep som før eller siden må tas igjen. Konseptene konkretiserer alternative løsninger som kan benyttes for å oppnå mål fra målkapitlet og tilfredsstille prosjektutløsende behov fra behovskapitlet. Det er prinsippene for løsninger som skal beskrives og etterpå inngår i alternativanalysen. Det er viktig å få fram stor bredde i mulige løsninger. 53 Konsept 1 Utbedringer av dagens veg Hovedgrepet i konseptet er utbedring av dagens veg, men med ny veg på følgende strekninger: Vindalsliene - Korporals bru, ca 8,5 km i to felt. Ombygging Håggå - Hovin i to felt, 6 km. Hovin - Skjerdingstad, 16,5 km i fire felt. Side 11

12 For strekningen Vindalsliene Korporals bru på 8,5 km legges til grunn utbygging i hht. godkjent reguleringsplan. Eksisterende veg legges utenom Soknedal sentrum. Dette prosjektet er prioritert i handlingsprogram for med oppstart i Det er i bestillingen fra Samferdselsdepartementet lagt vekt på at prosjektet ikke skal gjennom en konseptuel vurdering. Det innebærer at utbygging av prosjektet forutsettes i alle konsept, med unntak av jernbanekonseptet. På andre strekninger forutsettes utbedring av veg på de delparseller der man antar å få størst forbedring i avstandskostnader og ulykkesnivå sett i forhold til investert kapital. Følgende tiltak er de mest aktuelle: Tilpasse sideterrenget alle steder. Fjerne kurver som er uvanlig skarpe for strekningen. Minste vegbredde på 7,5 meter. Forbikjøringsstrekninger med midtrekkverk der det er mulig. Skifte bruer som har kort restlevetid. Skifte vegfundament som har kort restlevetid. Konseptet har en beregnet kostnad på 4,3 mrd kroner. 54 Konsept 2 Veg med redusert vegnormalstandard Konseptet innebærer utbygging av veg med stort sett lavere standard enn det dagens vegnormaler tilsier for ny veg med trafikkmengder i prognoseåret Det mangler f. eks. midtrekkverk på strekningen Ulsberg - Håggå bru. For strekningen Vindalsliene Korporals bru på 8,5 km legges til grunn utbygging i henhold til godkjent reguleringsplan. Strekningen Håggå bru Skjerdingstad baseres på ca 22,6 km ny veg med fire felt. Eksisterende vegtrasé forutsettes benyttet på hele korridoren med unntak av forbi Berkåk der en kortere trasé øst for Berkåk legges til grunn. 5,8 km veg i ny trasé. I tillegg vil vegen bygges utenom Soknedal sentrum, som for konsept 1. Der det er krav til avkjørselsfrihet må det bygges lokale veger, delvis på to sider. Breddeutviding av eksisterende veg og noe kurveutretting vil i praksis medføre bygging av ny veg over en strekning på ca 91 km i tillegg til 22,6 km ny veg som ligger i konsept 1. Konseptet forutsetter 10,4 km med forbikjøringsfelt mellom Ulsberg og Håggå bru samt 41 km med ny lokalveg for å få avkjørselsfrihet nord for Engan på E6. Konseptet har en beregnet kostnad på 12,8 mrd kroner. 55 Konsept 3 Veg med midtrekkverk Ulsberg - Trondheim Konseptet tar utgangspunkt i gjeldende vegnormaler for ny veg med midtrekkverk på hele strekningen mellom Ulsberg og Trondheim. Det innebærer minste vegbredde på 12,5 meter på denne delen. For Soknedalen innebærer dette at utbygging Vindalsliene Korporals bru enten ikke kan skje etter gjeldende reguleringsplan, eller at vegen må bygges om på et senere tidspunkt for å realisere midtrekkverk. Kostnadsanslaget baseres på at vegen bygges med midtdeler med en gang. Vegen legges øst for Berkåk i samme trasé som i konsept 2. Fra Engan i Drivdalen til Ulsberg bygges vegen i ny trasé forbi Oppdal. Det innbærer at eksisterende veg på strekningen kan fungere som lokalveg. Den nye vegen bygges med 10 meter vegbredde med god linjeføring. Fra Hedmark grense til Ulsberg bygges vegen i ny trasé over en strekning på 5 km forbi Innset. Side 12

13 Konseptet har en beregnet kostnad på 16,8 mrd kroner. 56 Konsept 4. Veg med midtrekkverk. Konseptet tar utgangspunkt i konsept 2, men med midtrekkverk på E6 på hele strekningen Engan i Drivdalen Trondheim. Den samme standarden forutsettes på strekningen Hedmark grense - Ulsberg. Det innebærer minste vegbredde på minst 12,5 meter og utbygd lokalvegnett med gjennomgående mulighet for sykkel nord for Engan. Sør for Engan forutsettes bred vegskulder som løsning for sykkel. Mellom kryss med rv 30 på Støren og Håggå bru legges til grunn veg i fire felt slik at det blir sammenhengende 4-felts veg mellom Trondheim og hovedkrysset på Støren der rv 30 tar av til Røros. Fra Engan i Drivdalen til Ulsberg bygges vegen i ny trasé forbi Oppdal. Det innbærer at eksisterende veg på strekningen kan fungere som lokalveg. Den nye vegen bygges med 12,5 meter vegbredde, men med linjeføring som vil tilfredsstille kravene til fartsgrense på km/time. På to-felts veg med midtrekkverk, blir fartsgrensen 90 km/time. Fra Hedmark grense til Ulsberg bygges vegen i ny trasé over en strekning på 5 km forbi Innset. Konseptet har en beregnet kostnad på 18,7 mrd kroner. 59 Konsept 5 Jernbane. I Jernbaneverkets optimaliserte konsept for 2040 legges det til grunn en kapasitet som tillater 8 persontogpar og 14 godstogpar per døgn mellom Oslo og Trondheim. Stasjonene mellom Støren og Trondheim får 16 lokaltogpar per døgn. Støren blir også betjent av fjerntogene. Jernbaneverket har konkretisert følgende tiltak i korridoren som må/bør gjennomføres for å oppnå økt sikkerhet og avviklingskapasitet: Kryssingsspor for 600 m toglengde på Melhus som prioritet 1 og Lundamo som prioritet 2. Kryssingsspor lengre enn 600 meter på Ler, Ulsberg, Oppdal og Kongsvoll når behovet for kapasitet tilsier det. Sikring av planoverganger i hht nasjonale prioriteringer. Oppgradering av strømforsyning og signalsystem m.v. Tiltakene i dette konseptet kan kombineres med konseptene 1 til 4 for utforming av hovedveg. Kostnaden er beregnet til 900 mill kroner for 6 kryssingsspor. I tillegg kommer tiltak på stasjoner, planoverganger, signalsystem, strømforsyning og oppgradering av spor med tanke på akseltrykk. Ny strømforsyning vil koste i størrelsesorden 400 mill. kr. Disse tiltakene er tilstrekkelige for å oppnå nødvendig kapasitet og pålitelighet for godstransporten mellom Oppland grense og Trondheim. For å kunne øke kapasiteten på godstransport mellom Oslo og Trondheim er det imidlertid behov for omfattende tiltak også sør for Oppland grense, jfr. tiltak i Jernbaneverkets optimaliserte alternativ. Finansiering med bompenger Ut fra dagens finansieringssystem for riksvegutbygging, må det regnes med at deler av E6- utbyggingen må finansieres med bompenger. Følgende generelle vurderinger er lagt til grunn: Ved å benytte flere, automatiske bomstasjoner med relativt lav takst, fordeleles belastningen på flest mulig og det kan lettere aksepteres flere bomstasjoner på strekningen. Bomstasjoner er plassert mellom Trondheim og Ulsberg der trafikkmengdene og investeringsbehovene er størst. Side 13

14 Bomstasjonene er i størst mulig grad plassert ved kommunegrensene, men også noen innenfor kommunene. Gjennomsnittlig avstand mellom bomstasjonene er ca 20 km sør for Støren, noe tettere nord for Støren. Det er lagt til grunn 25 kroner for lett bil for bomstasjonene sør for Støren og 20 kroner lenger nord der de ligger tettere. Det er forutsatt dobbeltakst for tunge kjøretøyer Det er forutsatt 15 års innkrevingstid for alle bomstasjonene. Drøfting og anbefaling i utredningen. For denne utredningen er 2040 valgt som planhorisont. Mye vil være i endring før den tid, og etterpå. En planhorisont er nødvendig for å kunne konkretisere forslag og løsninger i en sammenheng, men for en så stor problemstilling som veg og jernbane på en 150 km lang strekning mellom Nord-Norge/Trøndelag og Norge/Europa sør for Dovre, vil det være behov for kontinuerlige endringer og utvikling både før og etter Sett i en slik sammenheng er langsiktig nytte og fleksibilitet to viktige stikkord. I langsiktig nytte ligger et perspektiv om at investeringer som gjøres i dag skal kunne bidra til samfunnsnytte ut over planhorisonten. Fleksibilitet er perspektivet om at investeringer skal kunne være nyttige også for andre behov enn de som er kjente i dag, eller i alle fall ikke legge unødige hindringer i vegen for å løse disse behovene når de oppstår. Konsept 5 Jernbane Dette konseptet kombinert med konsept 0 for veg. Den trafikkanalysen som er gjort viser at jernbane kan doble sin persontrafikk med det ruteopplegget som er lagt til grunn. Men effekten for vegtrafikken er minimal. Reduksjon i biltrafikk blir på ca 2 %. Med årlig trafikkvekst på 1-2 % tilsvarer dette en utsettelse av investeringer på 1-2 år hvis bare trafikk og behovet for kapasitet legges til grunn. Reduksjon i ulykkeskostnad på veg blir ca 4 mill. kr. Pr. år eller nåverdi på ca 60 mill. kroner. Økte toglengder til 600 meter vil redusere antall vogntog på strekningen Oslo-Trondheim med ca 15 pr. døgn. Totalt antall vogntog på rv 3 ved Hedmark grenser er ca 310 per døgn. Jernbanekonseptet er derfor vurdert uavhengig av de konseptene som gjelder veg. 5 Konsept 1-4 Utvikling av veg Av vegkonseptene gir konsept 1 beregningsmessig mest nytte i forhold til kalkulert kostnad. Dette konseptet er imidlertid dårligst med tanke på å nå samfunnsmålet og effektmålene som gjelder for veg. Der er konseptene 2, 3 og 4 bedre, med 4 som det beste. Når konseptene vurderes opp mot hverandre, øker kostnaden betydelig i forhold til nytte ved å gå fra konsept 1 til 2 og videre til konsept 3 og 4. Selv om konsept 1 gir best beregnet samfunnsøkonomisk nytte, gir det lav måloppnåelse og innebærer en vegstandard som er under det vegnormalene for nye veger tilsier for disse trafikkmengdene. I et langsiktig perspektiv kan det være riktig å arbeide mot et mål om en veg med høy framkommelighet og trafikksikkerhetsstandard i tråd med konsept 4 på hele strekningen, men de ulike strekningenes bidrag til samfunnsøkonomisk lønnsomhet varierer mye, og usikkerhet i forhold til trafikkvekst er relativt stor. For den nordre delen av strekningen (særlig Ulsberg Trondheim) vil trafikkmengdene i perioden tilsi at vegstandarden bør utvikles til den standard vegnormalene tilsier for nye veger. På den søndre delen av strekningen er imidlertid trafikkmengden lavere og selv om vegstandarden ikke er i henhold til vegnormalene for ny veg, er dagens vegstandard rimelig god. Med bakgrunn i analysen av konseptene, og de enkelte strekningene innenfor hvert konsept, er det anbefalt et kombinasjonskonsept som består av elementer fra alle de fire analyserte konseptene. Dette konseptet er videre kalt kombinasjonskonseptet. Side 14

15 Anbefaling av konsept Anbefalt konsept for veg Anbefalingen er basert på et mulig fremtidsbilde for korridoren i 2040, og bygger på at strekningen har stor grad av fleksibilitet for gradvis utvikling til den framtidige situasjonen. Det er betydelig usikkerhet til en del forutsetninger i analysene, og der man uten problemer kan avvente det langsiktige konseptvalget, er det valgt å gjøre det. Det mest prekære investeringsbehovet for å nærme seg effektmålene er nord for Ulsberg, hvor trafikkmengdene er høye og vegstandarden lav. I tillegg er det her strekningene med best samfunnsøkonomisk lønnsomhet finnes. En konseptvalgutredning skal i utgangspunktet ikke baseres på historiske bevilgningsnivåer, men det kan være grunn til å anta at et anbefalt konsept bør innrettes ulikt, avhengig av størrelsen på framtidige bevilgninger. Dersom måloppnåelse innenfor tidshorisonten 2025 legges til grunn, vil det for eksempel på noen strekninger være behov for midlertidige tiltak på kort sikt, dersom den langsiktige løsningen ligger svært mange år fram i tid. 86 En anbefaling knyttet til 2040 som planhorisont, bør derfor i tillegg til måloppnåelse og de samfunnsøkonomiske vurderingene også ses i sammenheng med en realistisk forventning av investeringsmidler. Gjennomgang av delstrekninger Rv 3 Hedmark grense Ulsberg gir et relativt beskjedent bidrag til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Trafikkmengdene er lave, men strekningen har stor andel tunge kjøretøy og deler av strekningen framstår som en flaskehals i forhold til transportruten gjennom Østerdalen. Av hensyn til mål for framkommelighet og ulykker, bør strekningen bygges ut til en enhetlig standard med 8,5 meters vegbredde som i konsept 2, men med fleksibel realisering. Ny veg forbi Innset blir det største enkeltprosjektet. Oppland grense Engan har på mesteparten av strekningen en vegstandard i samsvar med vegnormalene, med unntak av noen få partier. Ny veg på strekningen gir høye kostnader og lav nytte. En utbedring i samsvar med konsept 1 anbefales og anses tilstrekkelig i overskuelig framtid. Engan - Oppdal - Ulsberg er en lang strekning, hvor en ny framtidig veg i konsept 3 eller 4 er aktuelt å legge øst for jernbanen helt fra Engan i Drivdalen til Ulsberg. En slik løsning kan bygges ut etappevis i parseller på km. Vegen kan også utvikles langs dagens veg. Uansett trase vil man kunne få konflikter med verneverdig natur og/eller jordbruk. En kommunedelplan for strekningen for å fastsette trase og vegstandard må utarbeides når det er aktuelt med ny veg. Innenfor utredningshorisonten anbefales imidlertid å utbedre vegen i henhold til konsept 1. Omlegging i Oppdal sentrum inngår i referansealternativet, og vil bli gjennomført uavhengig av konseptvalget. Ulsberg - Vindalsliene er en lang parsell hvor også vegløsning gjennom eller forbi Berkåk inngår. På denne strekningen er trafikkmengdene høyere enn sør for Ulsberg, og ny veg med midtrekkverk anbefales som i konsept 3 og 4. Strekningen kan naturlig deles i flere etapper. Ny veg forbi Berkåk sentrum og ny Skauma bru er en etappe som bør prioriteres høyt på strekningen, da det gir god innkorting og reisetidsgevinst. Vindalsliene Korporals bru ligger inne med bevilgning i 2012, og skal i utgangspunktet ikke gjøres til gjenstand for konseptuell drøfting i henhold til mandat. Det foreligger godkjent reguleringsplan for strekningen som er basert på en vegutforming som er for smal til å kunne gi midtrekkverk. Trafikkmengden vil i utredningsperioden bli så høy at vegnormalene tilsier midtrekkverk, og det beste er å bygge vegen til framtidig standard med midtrekkverk med en gang. Å bygge etter godkjent plan for senere å bygge om til bedre standard er en Side 15

16 samfunnsøkonomisk dårlig løsning. Det kan imidlertid tenkes at man med mindre justeringer av godkjent plan kan legge til rette for en framtidig utviding av vegen til standard etter konsept 3 og 4 uten store merkostnader verken på kort eller lang sikt. En slik løsning bør vurderes. Korporals bru Håggå. På strekningen er det i dag en relativt god veg, delvis avkjørselsfri og med fartsgrense 90 km/time. Konsept 3 og 4 innebærer utvidelse til 12,5 meter og midtrekkverk mellom Korporals bru og kryss med fv 30, og to nye felt mellom kryss fv 30 og Håggå. Det er betydelige kostnader ved å utvide vegen på strekningen og bidraget til samfunnsøkonomisk nytte er lav. Dette anbefales derfor gjennomført først når hensynet til kapasitet eller ulykkessituasjonen tilsier det. Det bør imidlertid sikres plangrunnlag for planlagt standard. For Håggå - Skjerdingstad er man i sluttfasen av en planprosess som skal konkludere med trasévalg. Den samfunnsøkonomiske beregningen baseres på en trase med god samfunnsøkonomi. Det vurderes også andre traseer som vil gi dårligere lønnsomhet. Uansett er dette en strekning med betydelig behov for bedre framkommelighet og trafikksikkerhet og bygging av ny firefelts veg anbefales. For delstrekningen Håggå Hovin har dagens tofelts veg rimelig god standard og kan avvente til samtidig gjennomføring med strekningen Korporals bru - Håggå. For Skjerdingstad Jaktøya er det nylig bygd delvis firefelts veg og delvis tofelts veg med midtrekkverk. Med utvidelse til fire felts veg på hele strekningen vil det gi mulighet til 100 km fartsgrense over en 8,5 km lang strekning. Dette gir god trafikantnytte med relativt liten investering. Men dagens sikkerhetssituasjon på strekningen er meget god. Kapasiteten er også god foreløpig, men her vil dette endres over tid og strekningen vil framstå som en flaskehals i det strekningen lenger sør blir bygds ut til fire felt. Strekningen bør ikke utvides før kapasiteten begynner å bli et problem, men den bør planlegges for fire felt. Mulig prioritert rekkefølge skissert i KVU med tanke på realisering: 1. E6 Vindalsliene Korporals bru konseptkombinasjon 3 og 4 - kostnad: 660 mill.kr. 2. E6 Håggå Skjerdingstad (delstrekning Hovin Skjerdingsstad) konseptkombinasjon1,2,3 og 4 kostnad: mill.kr. 3. E6 Ulsberg Vindalsliene (delstrekning omlegging Berkåk) konseptkombinasjon 3 og 4 kostnad: mill.kr. 4. Rv 3 Hedmark grense Ulsberg (delstrekning omlegging Innset) konsept 2 kostnad: 200 mill.kr. 5. E6 Skjerdingstad Jaktøya konseptkombinasjon 2,3 og 4 kostnad: 250 mill.kr. 6. E6 Oppdal Ulsberg konsept 1 - kostnad: 260 mill.kr. 7. E6 Engan Oppdal konsept 1 kostnad 190 mill.kr. 8. E6 Oppland grense Engan konsept 1 kostnad: 220 mill.kr. 9. E6 Ulsberg Vindalsliene (resten) kombinasjonskonsept 2,3 og 4 kostnad: mill.kr. 10. Rv 3 Hedmark grense Ulsberg (resten) konsept 2 - kostnad: 460 mill.kr. 11. E6 Håggå Skjerdingstad (delstrekning Håggå Hovin) kombinasjonskonsept 2,3 og 4 kostnad: 390 mill. kr. 12. E6 Korporals bru Håggå - kostnad: mill. kr. Total kostnad kombinasjonsalternativet: 10,8 mrd. kr Forslaget til prioritering er basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mulighet til måloppnåelse og en utbyggingsrekkefølge som gir lengst mulig sammenhengende strekninger med færrest mulig standardbrudd. Strekningene er relativt lange, så de kan være sammensatt av gode og mindre gode prosjekt. Side 16

17 Det gjelder f.eks. Ulsberg - Vindalsliene (resten) på prioritet 9. Det er grunn til å regne med at ulike deler av denne strekningen kan ha relativt ulik samfunnsøkonomisk lønnsomhet og kan deles inn i hensiktsmessige parseller. Et sannsynlig bidrag fra bompengeinntekter kan ligge i størrelsesorden 4 mrd kroner. Bompenger kan således finansiere i underkant av 50 % av kombinasjonskonseptet. Konsept 5 Jernbane. Jernbanekonseptet kan utvikles uavhengig av vegkonseptene. På enkelte strekninger der jernbanen vurderer traséomlegginger, kan det bli behov for koordinering med vegtraseer som ligger i konsept 4. Det prioriterte kryssingssporet på Lundamo, kan være aktuelt å se i sammenheng med ny vegtrasé mellom Håggå og Skjerdingstad. I konsept 5 ligger det inne investeringer i kryssingsspor for å oppnå lengre toglengde for godstog og større kapasitet for framføring av tog. Det gir klare gevinster å benytte lengre godstog, men dette er gevinster som først kan realiseres når hele systemet, i praksis mellom Trondheim/Bodø og Oslo, er tilpasset en slik løsning. Dermed må den samfunnsøkonomiske nytten vurderes i en slik sammenheng. De tiltakene med tanke på kryssingsspor og andre tiltak som ligger i konseptet, anbefales gjennomført fortløpende etter behov med tanke på kapasitet og punktlighet. Utbedring av skinnegang og trasé med tanke på hastighetsøkning til f. eks. 200 km/time, bør utredes nærmere. Vurdering E6 Trondheim-Oppland grense er viktig del av en nasjonal transportkorridor og er Midt-Norges viktigste hovedveg, sammen med Rv 3 Ulsberg-Hedmark. Disse vegene har i dag en standard på disse strekningene som er særmerkt ved store standardsprang, vegbredde og kurvatur som ikke på noen måte er tilpasset dagens og fremtidens transport og gir betydelige hindringer for utvikling i tettstedene vegene går gjennom. Store deler av dagens hovedveinett er dermed ikke tilpasset kravene til trafikksikkerhet og fremkommelighet og er betydelig hemmende for næringslivet i hele Trøndelag, og tilsvarende for den nasjonale/internasjonale transporten nordsør. At andelen store kjøretøy er svært høy, med 13-15% i byområdet og 15-30% på strekningene sør for Melhus, gjør sammen med den gjennomgående dårlige vegstandarden, til at transport på strekningen er en stor belastning for både yrkessjåfører og annen trafikk. Fylkesrådmannen vil også peke på ulykkessituasjonen; strekningen har en beregnet ulykkeskostnad på 290 mill kr/år, og dette er over tre ganger høyere enn gjennomsnittet for landets riks- og fylkesveger. Alt dette sammenfaller med at nasjonale behov ikke er ivaretatt på strekningen, slik det framgår av KVU. I forhold til regionale behov er fylkesrådmannen opptatt av at regionforstørring skal ivaretas gjennom bedre kollektivtrafikk, at både jernbane og buss ivaretas for å tilrettelegge rask og regelmessig kollektivtransport. Vi er derfor også opptatt av forbedringer på jernbane for å redusere reisetid og ha tilstrekkelig kapasitet for høyere frekvens på intercitytrafikk sør for Trondheim. Det er et viktig poeng at strekningen nord for Trondheim til Steinkjer kan bli elektrifisert om få år. Dette vil gi mulighet for gjennomgående intercityløsning med nytt elektrisk materiell som betjener både nord- og sørsiden av Trondheim. Vi understreker at forbedringer for kollektivtrafikken for å tilrettelegge regionforstørring ikke løser de tunge nasjonale behovene for E6, derfor må strekningen forbedres i samsvar med samfunnsmålet som KVUen bygger på. Fylkesrådmannen merker seg at strekningen Garli-Hovin har størst potensial for øking av kjørehastighet for tog. Dette er vesentlig for pendlere i pendlingsomlandet Oppdal-Trondheim og har betydning for jernbanens konkurransekraft Oslo-Trondheim. Side 17

18 Konseptvalgutredningen er en vurdering av ulike konsept for fremtidig transportløsning i transportkorridoren Trondheim-Oppland grense/hedmark grense og samsvarer med tilsvarende konseptvalgutredning sør for fylkesgrensene i transportkorridoren Trondheim-Oslo. Utredningen er således et beslutningsunderlag for valg av standard/kapasitet i korridoren og med hvilke transportelementer som skal bidra til standard/kapasitetshevingen. KVUen er således ikke en detaljert linjevalgsutredning. Kostnadsanslagenes usikkerhet må ses i lys av dette. Arbeidet med detaljering av linjevalgene gjennom kommuneplanleggingen og reguleringsplanleggingen er en komplisert prosess som vil kreve betydelig innsats og tempo i tiden fremover. Dette vil kreve innsats først og fremst både fra kommunene på strekningen og Statens vegvesen for å sikre kontinuerlig fremdrift. Plansituasjonen på strekningen er kort fortalt følgende: Reguleringsplaner Oppdal sentrum og Vindalsliene-Korporals bru foreligger (reguleringsplanene i Soknedal må justeres i tråd med krav om økt vegbredde i forbindelse med midtdeler). I statsbudsjettet for 2012 er det bevilget 10 mill.kr. til arbeidet med prosjektering/byggeplanlegging for strekningen Vindalsliene-Korporals bru. Kommunedelplan Håggå-Skjerdingstad i Melhus forutsettes vedtatt i Melhus kommunestyre før sommeren 2012 etter en omfattende plan- og høringsprosess. Arbeidet med kommunedelplan på strekningen Ulsberg-Vindalsliene i Rennebu og Midtre Gauldal kommuner er i oppstartsfasen og forutsetter høyt gjennomføringstempo. For strekningen Skjerdingstad-Jaktøya er det ikke forutsatt endringer i trace og dermed bør det være tilstrekkelig med endringer i gjeldende reguleringsplaner. Øvrig kommune- og detaljplanarbeid på E6/Rv3 vil starte opp i løpet av 2-3 år. Arbeidet med konseptvalgutredningen vil i første omgang bli fulgt opp av en førstegangs kvalitetssikring(ks1). Fylkeskommunen har sammen med Statens vegvesen og gjennom styringsgruppen «Trondheimsveien» iverksatt arbeidet med en bompengesøknad basert på de anbefalte løsningene i KVU. Bompengesøknaden er basert på tidligere prinsippvedtak i kommunene og fylkestinget og vil legge til legge til grunn et innkrevingssystem som er mest mulig rettferdig og som skal sikre en sammenhengende utbygging av hele prosjektet. Det vil også bli lagt vekt på et system med parallellinnkreving. Bompengesøknaden basert på det anbefalte konseptet i KVU, forutsettes oversendt Samferdselsdepartementet i løpet av året etter behandling i kommunestyrene og i fylkestinget. Rådmannen vil komme tilbake til finansieringsopplegget under behandling av bompengesøknaden. Konseptvalgutredningen er for en del basert på intensjoner og vedtak i gjeldende Nasjonal transportplan (NTP) både regionalt og i Stortinget. Dette gjelder særlig Oppdal sentrum og Vindalsliene-Korporals bru, som begge var foreslått utbygd/startet opp i første del av perioden. Som nevnt over, bevilget Stortinget 10 mill.kr. for arbeidet med prosjektering/byggeplanlegging i 2012 med sikte på oppstart i Opprustingen i Soknedal oppfattes som et nødvendig initialprosjekt for hele E6-sørutbyggingen, og en utsettelse til 2018 vil få alvorlige konsekvenser for både den regionale utviklingen i fylket og for nødvendige arealavklaringer i kommunene på strekningen. Den våte vinteren hittil i 2012 har tydelig vist hvor sårbar dagens nasjonale infrastruktur er bl.a. gjennom Soknedalen. Forholdene har tidvis resultert i at landet er delt i to når det gjelder landverts transport med de ulemper og økte kostnader det medfører. Behovet for en betydelig opprusting på strekningen nødvendiggjør økt handlingstempo og best mulig samarbeid mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket. Rådmannen ser derfor ingen grunn til at iverksettingen av Side 18

19 nødvendige tiltak i Soknedalen skal utsettes. Oppstartsmidler må synliggjøres i statsbudsjettet for 2013, slik som forutsatt i NTP KVUen skisserer ulike konsept for å nå det overordnete samfunnsmålet om at I 2040 har transportkorridoren E6/RV3 mellom Trondheim og Hedmark/Oppland grense et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods. Det må ikke glemmes at det i dette bildet også vil være viktig å ta vare på mer lokale behov, for eksempel landbrukets behov for intern transport. Dette transportbehovet løses i dag gjennom en kombinasjon bruk av lokalveger i tillegg til bruk av dagens E6. Rådmannens tilråding Midtre Gauldal kommune mener etableringen av et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods, som er betydelig bedre enn dagens system, må synliggjøres i den kommende Nasjonale transportplan Midtre Gauldal kommune slutter seg til det valgte kombinasjonskonsept for vegutbygging E6/Rv3 slik det fremgår av Konseptvalgutredning for E6 Oppland grense-jaktøya og Rv 3 Hedmark grense-ulsberg, datert januar 2012 og anbefaler at dette legges til grunn for videre planlegging og gjennomføring. Midtre Gauldal kommune slutter seg også til konklusjonene hva angår konsept 5 Jernbane, og forutsetter at dette inngår i en samlet vurdering av det totale transportkonseptet. Midtre Gauldal kommune vil peke på nødvendigheten av at det samtidig med ny E6 etableres et parallelt veisystem for saktegående trafikk. Side 19

20 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 32/ Saksbehandler: Øyvind Aundal Reguleringsplan for fv 30 Kjellen - Bones Dokumenter i saken: 1 I Møtereferat reguleringsplan for fv 30 Kjellen - Bones Statens vegvesen - Region midt 2 I Vedr varsel om oppstart reguleringsplanarbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fylkesveg 30 - Kjellen - Bones - Midtre Gauldal kommune 3 I Melding om vedtak kommunestyret Holtålen kommune 4 I Møtereferat Statens vegvesen 6 X Aktuelle veglinjer Fv 30 Vedlegg 1 Aktuelle veglinjer Fv 30 Saksopplysninger Midtre Gauldal kommune og Statens vegvesen har startet arbeidet med reguleringsplan for Fv30 Bones-Kjelden. Strekningen Bones-Kjelden ble aktualisert sommeren 2010, da Kjelden bru ble alvorlig skadet av vannmassene i elva Bua og var stengt i lang tid. Det ble i fylkeskommunens handlingsprogram for satt av penger til prosjektet Fv30 Bones-Kjelden. Kommunestyret gjorde i møte i sak 22/11 følgende vedtak: ( ) 1. Midtre Gauldal kommune tar rapporten Riksveg 30, datert mars 2009, del 1 tekstdel og del 2 kart- og plandel til orientering. ( ) 3. Det forutsettes at reguleringsplan som utarbeides også omfatter Bonesdalen. Side 20

21 I rapporten fra 2009 er det to forslag til vegløsninger på strekningen, et som innebærer at Fv30 legges helt om og blir liggende langs elva, og et forslag som innebærer en utretting av traséen i Bonesdalen og en utretting av traséen rundt Kjelden bru. For kommunen har det vært viktig å se Kjelden og Bonesdalen i sammenheng, noe som også kommer frem av kommunestyrevedtaket. En alternativ trasé nede ved Gaula vil kreve kommunedelplan. Det er store utfordringer knyttet til dette alternativet når det gjelder jordvern, naturmiljø og nærhet til Gaula (flom). Som det kommer frem av vedtaket i kommunestyret, ønsker Midtre Gauldal kommune en regulering av Bones-Kjelden, der også Bonesdalen inngår. I og med at det er snakk om å utbedre vegen rundt brua, er alternativ veglinje nede ved Gaula ikke aktuell. Det er oppnådd enighet om at Fylkeskommunen vil bekoste reguleringsarbeidet for regulering rundt Kjelden bru, mens kommunen bekoster den delen av reguleringen som gjelder Bonesdalen. Statens vegvesen har lagt frem et notat om de aktuelle veglinjene, der fordelene og ulempene ved tre traséalternativer ved Kjelden bru/bonesplassan diskuteres. Det ønskes nå signaler på hvilket alternativ kommunen ser på som mest aktuelt. Vurdering Notatet fra Statens vegvesen viser tre mulige trasévalg: Blå trasé: langs Gaula på hele strekningen Gul trasé: passering av Bonesplassan og elva Bua Rød trasé: Bonesdalen Blå trasé dekker hele strekningen, mens gul og rød trasé er delstrekninger av hele strekningen. Blå trasé ville gitt den beste fremkommeligheten og mindre nærføring til bebyggelse, men er mindre aktuell på grunn av jordvern, naturmiljø og samfunnssikkerhet (flom). I tillegg overskrider kostnadene den økonomiske rammen, og plankravene er større idet det ville kreves kommunedelplan. Dette alternativet er derfor regnet som uaktuelt. Innenfor gul-rød trasé kan gul trasé bygges nå, mens rød trasé kan bygges senere. Innenfor gul trasé er det tre alternativer, og det er disse som beskrives i notatet fra vegvesenet og som de ønsker at vi skal gi signaler om. Alternativ 1 beskrives i notatet slik at det går utenom tettstedet, på nordsiden. Det er store fordeler i forhold til fremkommelighet og lokalmiljø. Ulempene er at det er det dyreste alternativet, og innebærer ulemper i forhold til jordvernet, naturmiljøet og lokalt næringsliv. Alternativ 2 går i det vesentlige i dagens trasé, men rettes ut litt. Det innebærer fordeler i forhold til jordvern, naturmiljø og lokalt næringsliv, i tillegg vil det være det rimeligste alternativet. Den største ulempen er at det fører til liten forbedring i fremkommeligheten på vegstrekningen, noe som er viktig å ta hensyn til. I tillegg vil alternativet føre til fortsatt nærmiljømessige ulemper i form av støy, støv, forurensing og trafikkfare, og flere bygninger må rives. Alternativ 3 går også delvis gjennom tettstedet. Fordeler og ulemper er de samme som for alternativ 2, men færre hus må rives og vegen går utenom en del av tettstedet. På den andre side fører alternativet til noe bruk av dyrket mark. Side 21

22 Nærføring til Kjelden gård og kurveforholdene i svingen er en utfordring ved alle alternativene. Alternativ 1 er det alternativet som best ivaretar fremkommelighet og trafikksikkerheten, og vi mener disse elementene bør ha stor vekt. Det nest beste alternativet ser ut til å være alternativ 3. Vi gjør igjen oppmerksom på at dette kun er en forhåndsvurdering, og de endelige vurderingene vil fremgå i det videre reguleringsarbeidet. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune ønsker at alternativ 1 skal brukes i det videre reguleringsarbeidet med Fv30 Bones-Kjelden. Side 22

23 Side 1 av 4 Fv. 30 Bones-Kjelden. Aktuelle veglinjer Notat Innledning MidtreGauldal kommune og Statens vegvesen har startet arbeidet med reguleringsplan for fv.30 fra Bones til Kjelden mellom Rognes og Kotsøy. Bakgrunnen for planarbeidet er at Kjeldbrua ble påført betydelige skader i 2010 og ny bru er derfor hovedmålet med prosjektet. Statens vegvesen, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune har tidligere vurdert omfanget av tiltaket, det vil si hvor lang strekning av fv.30 som skal utbedres. Ulike trasévalg er også vurdert, se skisse under. Gaula Bonesdalen Kjelden gård Kjeldbrua 3 traséalternativ Det er gjennomført et grovt kostnadsoverslag som viser at den gule traséen ligger innenfor den økonomiske rammen på ca. 40 millioner kr. avsatt i fylkesvegplanen for AsplanViak kostnadsberegnet i 2009 den blå traséen til 158 mill. kr og den røde til 128 mill. kr. Den blå traséen har fordeler med hensyn til nærhet til boliger, men har store utfordringer når det gjelder jordvern, naturmiljø og nærhet til Gaula (flom). Den gule traséen kan bygges som trinn 1. Dette er ikke til hinder for å bygge trinn 2 gjennom Bonesdalen ved et senere tidspunkt. Aktuelle alternativ innenfor økonomisk ramme Sør-Trøndelag fylkeskommune har bedt Statens vegvesen om å se på løsninger som ligger innenfor økonomisk ramme på 40 mill. kr. avsatt i tidligere fylkesvegplan. Alternativ 1 i skissen under tilsvarer gul trasé. Det er også mulighet for å kunne bygge alternativ 2 og 3 innenfor tidligere avsatt ramme. Side 23

24 Side 2 av Prinsippforslag 3 Alternativ 1 Alternativ 1 gjelder bygging av ny veg fra Bones til Kjelden. Strekningen er ca. 1,2 km og vil gå på nordsiden av eksisterende boligbebyggelse. Løsningen vil bedre framkommeligheten for gjennomgangstrafikken. Fartsgrensen kan økes fra dagens 50 og 60 km/t til 80 km/t, med unntak av i kryssområdene. Vegen trekkes bort fra bebyggelsen og blir avkjørselsfri, noe som bedrer trafikksikkerheten. Vegen vil bedre de lokale forholdene med tanke på støy, støv og forurensing, men vil være negativt for jordbruk og naturmiljø. Skråninger og fyllinger kan anlegges med jordbrukshelning på 1:7, slik at det kan dyrkes nært inntil vegen. Brattere utslag og bruk av rekkverk kan minimere forbruk av dyrket mark, som avbøtende tiltak. Hvor langt unna Kjelden gård det er mulig å trekke vegen avhenger av grunnforholdene i åsen sør for gården. Det vil søkes løsninger som gir en størst mulig avstand mellom veg og gård. Bygging av ny veg gir enklere trafikkavvikling og mer rasjonell anleggsdrift. Det må etableres et tilbud for gående og syklende i tilknytning til ny bru. Alternativ 2 Alternativ 2 gjelder bygging av ny bru og utbedring av eksisterende veg. Kurvaturen vil bli litt bedre, men det vil fortsatt være nærføring til bebyggelse og fartsgrense på km/t. Kurven ved Kjelden gård er en utfordring i dag, og for å rette ut denne må vegen legges på jordbruksområdet øst for gården. Et antall bygninger må rives som følge av tiltaket. Plassmangel til støyskjerming gjør at det sannsynligvis må gjøres fasadeisolering på boliger for å tilfredsstille støykrav. Det må bygges midlertidig omkjøringsveg for å opprettholde god trafikkavvikling under anleggsperioden. Strekningen blir ikke avkjørselsfri og kan sannsynligvis ikke bygges i henhold til gjeldende vegnormaler. Side 24

25 Side 3 av 4 Alternativ 3 Alternativ 3 har de fleste av alternativ 2 sine konsekvenser, bortsett fra at færre boligerbehøver rives. To bygninger må likevel rives. For å kunne koble vegen fra Budal inn på fv. 30, trengs en større skjæring på østsiden av elva Bua. Brua blir stående på skrå, noe som gir lengre bru og høyere anleggskostnader. Alternativ 3 medfører større andel omdisponering av dyrket mark enn alternativ 2. Alternativet er sannsynligvis ikke i henhold til gjeldende vegnormaler. Oppsummering og foreløpig konklusjon Alt. Fordeler Gjennomgangstrafikken (ca. 97 % av trafikkmengden) flyttes bort fra bebyggelsen Bedrer framkommeligheten 80 km/t og utretting av kurvatur Ulemper Sannsynligvis det dyreste alternativet Størst omdisponering av dyrket Ulempe for naturmiljø (omfang usikkert) Bedrer trafikksikkerheten avkjørselsfri veg Enklere trafikkavvikling i anleggsperioden Forbedret lokalmiljø mindre støy, støv og forurensing I henhold til gjeldende vegnormaler Mindre ny veg og dermed lavere kostnader Lite forbruk av dyrket mark Få konsekvenser for naturmiljø Litt forbedring av eksisterende kurvatur Mindre ny veg og dermed lavere kostnader Litt forbedring av eksisterende kurvatur Litt mindre nærføring til bebyggelsen enn alternativ 2. Mindre forbruk av dyrket mark enn alternativ 1 Nærføring til Kjelden gård Ulemper for lokalt næringsliv (blomsterbutikk) Miljøulemper støy, støv og lokal forurensing Nærføring til Kjelden gård Flere boliger må rives Omdisponering av dyrket mark øst for Kjelden gård Sannsynligvis ikke i henhold til gjeldende vegnormaler Liten forbedring mtp framkommelighet og trafikksikkerhet Midlertidig vegomlegging i anleggsperioden Miljøulemper støy, støv og lokal forurensing Nærføring til Kjelden gård En bolig må rives Omdisponering av dyrket mark øst for Kjelden gård Sannsynligvis ikke i henhold til gjeldende vegnormaler Liten forbedring mtp framkommelighet og trafikksikkerhet Ulempe for naturmiljø (omfang usikkert) Midlertidig vegomlegging i anleggsperioden Større fjellskjæring øst for ny bru Side 25

26 Side 4 av 4 Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen ønsker primært å regulere alternativ 1.Alternativ 2 anslås som mindre realistisk. Alternativ 1 forbruker mest dyrket mark og er sannsynligvis det dyreste av de foreslåtte løsningene. Ny veg nord for bebyggelsen er likevel mest framtidsrettet med tanke på framkommelighet, trafikksikkerhet og lokalmiljøet ved Bonesplassen. Alternativ 2 og 3 bedrer verken trafikksikkerheten eller framkommeligheten i nevneverdig grad. Side 26

27 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2009/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 33/ Kommunestyret Saksbehandler: Øyvind Aundal Områderegulering Nognillosen - 2. gangs behandling og egengodkjenning Dokumenter i saken: 1 S Reguleringsforslag - hyttefelt Nognillosen - oppstart av reguleringsplanarbeid 3 U Områdereguelring for hyttefelt høringsinstanser m.fl. Nognillosen - forslag til planprogram - til uttalelse 4 I Planprogram - områderegulering for hyttefelt Nognillosen - Midtre Gauldal kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune 5 I Varsel om befaring - områderegulering for Sametinget hyttefelt Nognillosen - Midtre Gauldal kommune 6 I Etterlysning av aksept på befaringsvarsel Sametinget 7 U Planprogram for hyttefelt Nognillosen - til naboer ved Nognillosen offentlig ettersyn 8 I Uttalelse til planprogram - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag områderegulering for hyttefelt Nognillosen 9 I Etterlysning av respons på befaringsvarsel Floor, Rune - deres ref. 2009/ U Reguleringsforslag - hyttefelt Nognillosen Statskog - dekning av utgifter til arkeologiske undersøkelser 11 S Reguleringsplan for Nognillosen hyttefelt - fastsetting av planprogram 12 I Samsjø statsallmenning - hyttefelt Nognillosen - vedr dekning av utgifter til arkeologiske undersøkelser Statskog SF Side 27

28 13 X Særutskrift - Reguleringsplan for Nognillosen hyttefelt - fastsetting av planprogram 14 U Reguleringsplan for Nognillosen hyttefelt Statskog - fastsetting av planprogram 15 U Akseptering av overslag på Sametinget befaringskostnader 16 U Befaring av kulturminner - Sør-Trøndelag fylkeskommune reguleringsplan fornognillosen hyttefelt 17 I Varsel om befaring Sør-Trøndelag fylkeskommune 18 I Vedr. områderegulering for hyttefelt Nognillosen - forslag til planprogram Deres ref.: 2009/ Sør-Trøndelag fylkeskommune 19 I Uttalelse etter befaring - områderegulering Sametinget for Nognillosen hyttefelt ved Samsjøen - Midtre Gauldal kommune 20 S Områderegulering - reguleringsplan for Nognillosen - til offentlig ettersyn og høring 21 X Særutskrift - Områderegulering - reguleringsplan for Nognillosen - til offentlig ettersyn og høring 22 X Særutskrift - Områderegulering - reguleringsplan for Nognillosen - til offentlig ettersyn og høring 23 U Områderegulering - reguleringsplan for Statskog SF Nognillosen - til offentlig ettersyn og høring 24 U Områderegulering - reguleringsplan for naboer ved Nognillosen Nognillosen - til offentlig ettersyn 25 U Områderegulering -reguleringsplan for høringsinstanser m.fl. Nognillosen - til uttalelse 26 I Områderegulering -reguleringsplan for Trønderenergi Nognillosen - til uttalelse TE: I Vinterparkeringsplasser - Nognildosen Statskog SF 28 I Områderegulering for Nognillosen Sør-Trøndelag fylkeskommune v/samsjøen, Midtre Gauldal kommune 29 I Arkeologisk rapport - Samsjø statsalmenning - gbnr 408/1 Sør-Trøndelag fylkeskommune - Enhet for regional utvikling 30 I Områderegulering for Nognillosen Sør-Trøndelag fylkeskommune v/samsjøen 31 I Områdereguleringsplan Nognillosen - Norges vassdrags- og energidirektorat kommentar 32 I Uttalelse - områderegulering - Sametinget reguleringsplan for Nognillosen - Midtre Gauldal kommune 34 I Uttalelse til reguleringsplan - områderegulering for Nognillosen - Midtre Gauldal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Side 28

29 Vedlegg 1 Tidslinje 2 Områderegulering - reguleirngsplan for Nognillosen - planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser 3 Områderegulering - reguleringsplan Nognillosen - reguleringsplan Saksopplysninger Enhet for næring, plan og forvaltning utarbeidet forslag til reguleringsplanen områderegulering for Nognillosen. Planområdet ligger på sørsiden av Samsjøen, der elva Nognilla renner ut i sjøen. Adkomst til området er fra Singsås eller fra Lundamo i Melhus kommune. I reguleringsplanen foreslås det regulert til formålene fritidsbebyggelse, utleiehytter, veg, parkeringsplass, Landbruk, Natur, Friluft samt Reindrift (LNFR) og naturområde i sjø og vassdrag. Planområdet er i kommuneplanens arealdel satt av til LNFområde (Landbruk, Natur, Friluft), der det i utgangspunktet ikke tillates ny bebyggelse. Statskog hadde et innspill i kommuneplanprosessen om hyttefelt her, men på grunn av usikkerhet om grensene for det omliggende Samsjøen naturreservat ble det ikke lagt inn på kartet og behandlet. NPMutvalget vedtok i møte i sak 82/11 å legge planen ut til offentlig ettersyn og høring. Følgende har uttalt seg i ettersynet: TrønderEnergi: - TrønderEnergi Nett AS har ikke noe nett i det aktuelle området og har heller ikke planer om det. Sør-Trøndelag fylkeskommune: - ( ) Formålet med planen er å legge til rette for en utbygging med inntil 15 tomter for fritidsbebyggelse. I flg planbeskrivelsen vil ikke planen gi vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I flg reguleringsbestemmelsene er det krav om detaljregulering som skal vise tomteplassering, infrastruktur og utnyttelsesgrad. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke avgjørende merknader til planen. Fylkeskommunen har befart planområdet tidligere. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vilkår for egengodkjenning: Ingen. Sametinget: - ( ) Sametinget befarte tiltaksområdet Det ble under befaringen ikke registrert automatisk fredete samiske kulturminner. Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi derfor ikke se at det er fare for at tiltaket Side 29

30 kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. ( ) Norges vassdrags- og energidirektorat: - ( ) NVE har følgende kommentarer til planforslaget: Vi kan ikke se at planområdet skulle kunne være utsatt for potensielle naturfarer som flom og skred. Etter det vi kan se av forslaget til plankart avgrenses planområdet i øst mot et mindre vassdrag. Området regulert til fritidsbebyggelse går helt ut til plangrensa, dvs. vassdraget. For å ivareta vassdragsbeltet vil vi anbefale at det innreguleres en kantsone mot elva på minimum 20 meter. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: - Fylkesmannen har mottatt [reguleringsplanen] til uttalelse, og har følgende vurdering av planen: Forholdet til overordnet plan Området er vist som LNF i kommuneplanens arealdel fra Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad Miljøvern Fylkesmannen viser til at tiltaket ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel, og påpeker at det er uheldig dersom kommunen åpner for en praksis hvor det tillates utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. Kommunen har i kommuneplanen lagt ut flere store områder for fritidsbebyggelse og fylkesmannen påpeker at ny fritidsbebyggelse bør lokaliseres til disse områdene. Fylkesmannen vil videre peke på at kommunen burde gjort en helhetlig vurdering av tiltaket med tanke på overordnede mål for utvikling av kommunen og fremtidig utnyttelse av kommunens arealer. Det er viktig å sette fokus på lokalisering av ny hyttebebyggelse med bakgrunn i utfordringer knyttet til utbygging av både sosial og teknisk infrastruktur. Utbygging av Nognillosen hyttefelt er i strid med kommuneplanen og med kommunens egne mål om å samle fritidsbebyggelsen og lokalisere ny fritidsbebyggelse til eksisterende hyttefelt. Dette burde vært drøftet i kommunens saksfremlegg og Fylkesmannen vurderer det som uheldig at kommunen åpner for utbygging av nye hyttefelt langt unna eksisterende utbyggingsområder. Fylkesmannen påpeker videre at kommunen har vurdert at planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jf pbl 4-1. Det ble derfor laget et planprogram for området. Et av formålene med reguleringsarbeidet var å avklare om hyttefeltet ville ha negative konsekvenser for barskogreservatet. Fylkesmannens miljøvernavdeling uttalte i Side 30

31 merknad datert at ivaretakelse av biologisk mangfold, friluftsinteresser [og] forholdet til naturreservatet må utredes i den videre planprosessen. Fylkesmannen kan ikke se at disse temaene er drøftet i planbeskrivelsen. Forholdet til økt motorferdsel er også et tema som burde drøftes i planbeskrivelsen. Fylkesmannen har streng praksis når det gjelder hytter lengre enn 2,5 km fra vinterparkering. Erfaringsmessig vil det etter hvert, ved større avstander, komme ønske om adkomst ved hjelp av snøscooter. Dette er en utvikling som er lite ønskelig, og etablering av ny fritidsbebyggelse bør derfor skje innenfor denne 2,5 km grensen. Det er uheldig at kommunen åpner for ny fritidsbebyggelse utenfor grensen på 2,5 km. Fylkesmannen forventer at dette blir vurdert i forbindelse med sluttbehandling av planen. Det er ikke registrert kjente forekomster av nasjonalt viktig naturmangfold innenfor planområdet. Fylkesmannen anser derfor at planen ikke vil føre til negative konsekvenser for nasjonale miljøverninteresser. Fylkesmannen forutsetter imidlertid at kommunen, i forbindelse med sluttbehandling av planen, drøfter problematikk knyttet til lokalisering av hytteområdet og belastningen økt motorferdsel i utmark kan ha for omkringliggende områder. Fylkesmannen minner også om at kommunen må vurdere saken etter prinsippene i naturmangfoldlovens kapittel 2. Fylkesmannen viser her til at alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). I de oversendte dokumentene er det ikke gjort vurderinger etter naturmangfoldlovens prinsipper. Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Barn og unge Ingen merknad Samfunnssikkerhet Ingen merknad Vilkår for egengodkjenning Ingen. Etter behandling i NPMutvalget sendes saken over til kommunestyret for egengodkjenning av planen. Vurdering Det foreligger ikke vilkår for egengodkjenning. Området er befart av kulturminnemyndighetene uten at det er funnet automatisk fredede eller andre verneverdige kulturminner. NVE anbefaler at vi regulerer inn en kantsone mot bekken på 20 m. Vi har løst dette ved å sette som krav til detaljreguleringen at den ikke skal tillate bebyggelse nærmere bekken enn 20 m. Fylkesmannen viser til at reguleringsplanen ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel, og mener det er uheldig dersom kommunen åpner for en praksis hvor det tillates utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. Grunnen til at denne reguleringen dukker opp som en områderegulering ligger i forhistorien til planen. Forslaget til hyttefelt her har ligget lenge, men på grunn av at grensene for det omliggende Samsjøen naturreservat lenge var ukjent, ble grunneieren Statskogs innspill om hyttefelt ikke behandlet i forbindelse med kommuneplanens arealdel. På grunn av interesse for hyttetomter i området ønsket Statskog å få vurdert mulighetene for å få regulert et hyttefelt her. Side 31

32 Vi ønsker å legge planområdet til rette for hytter på en måte som tilsvarer en avgrensning i kommuneplanens arealdel. Vi ønsker derfor at området settes av til hyttebygging i områdereguleringen, med krav om detaljregulering som grunneieren må stå for. Vi forstår, og er enig i, at det er uheldig hvis det tillates utbygging som ikke er avklart i overordnet plan. Arbeidet med reguleringsplanen for Nognillosen er likevel en opprydding av ting som ikke kom på plass i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Det samme gjelder en annen sak, hyttefelt ved Fjellvang. Disse sakene skaper ingen presedens for at det skal tillates utbygging i områder som ikke er avklart i overordnet plan. Fylkesmannen vurderer det som uheldig at kommunen åpner for utbygging av nye hyttefelt langt unna eksisterende utbyggingsområder. Motorferdsel er også et tema som Fylkesmannen nevner. Det er streng praksis når det gjelder hytter lengre enn 2,5 km. fra vinterparkering. Fylkesmannen mener at det er uheldig at kommunen åpner for ny fritidsbebyggelse utenfor grensen på 2,5 km. på grunn av erfaringene som tilsier at det vil oppstå et ønske om adkomst ved hjelp av snøscooter. Dette er lite ønskelig, og er grunnen til at etablering av ny fritidsbebyggelse bør skje innenfor 2,5 km. fra vinterbrøytet veg. Lokalisering av fritidsbebyggelse er noe Midtre Gauldal kommune har stort fokus på. Motorferdsel er et tema som blir vurdert i forbindelse med hyttebygging. Generelt prøver vi å ikke gjøre grep som fører til mer motorferdsel i utmark. Vinterparkering for hyttefeltet ved Nognillosen vil være ved Digre, ca. 12 km. sør for Samsjøen. Kommunestyret vedtok i sak 35/94 å innføre faste traséer for snøscooter i utmark. Ikke for å gi hjemmel til kjøring, men for å kanalisere ferdselen til disse. Traséene er digitaliserte og ligger inne på kommunens arealkart. Sak 35/94 ble behandlet i henhold til plan- og bygningsloven, og også lagt ut til høring som plansak. Traséen fra Digre/Hugås til Samsjøen fikk nr. 6 i oversikten over snøscooterstraséer i Midtre Gauldal kommune, og kommunen har gitt to løyver til ervervsmessig kjøring i dette området. Kommunen opptrer som grunneier på statsgrunn med tanke på motorferdsel i utmark i samsvar med egen delegasjon. Grunneierne er suverene til å nekte grunneiertillatelse uavhengig av om kommunen gir dispensasjon etter lov og forskrift. Når kommunen gir dispensasjon for snøscooterkjøring på statens grunn, følger grunneiertillatelsen med. I dette tilfellet er det en trasé for snøscooter som følger Samsjøvegen opp fra Digre i Singsås og ender opp ved Samsjøen i vestkanten av reguleringsområdet. Denne traséen fører til de tre hyttene og sætra som ligger i området i dag. Vi åpner derfor ikke opp nye områder for scooterkjøring. Den økte belastningen med motorferdsel vil være langs de kanalene der det allerede i dag kjøres. Snøscooterkjøring til staten sitt hyttefelt ved Samsjøen vil neppe medføre vesentlig mer ulemper med tanke på motorferdsel i dette området. Fylkesmannen sier at ivaretakelse av biologisk mangfold, friluftsinteresser og forholdet til naturreservatet må drøftes i planbeskrivelsen. Videre må det redegjøres for hvordan prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 er vurdert. Disse manglene er søkt reparert ved utfyllende tekst i planbeskrivelsen. Side 32

33 Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens godkjenner Midtre Gauldal kommune områdereguleringen reguleringsplan for Nognillosen. Side 33

34 Side 34 Behandling av reguleringsplaner

35 PLANBESKRIVELSE OG REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING NOGNILLOSEN Side 35

36 Planbeskrivelse Planens formål Nognillosen ligger på sørsiden av Samsjøen, der elva Nognilla renner ut i sjøen. Statskog er grunneier i området. I kommuneplanens arealdel for planperioden lå det inne et område ved Nognillosen som var avsatt til hytter/fritidsbebyggelse. I arbeidet med kommuneplanens arealdel ble området ved Nognillosen spilt inn som hyttefelt av Statskog. Fordi grensene for barskogvernet rundt Nognillosen lenge var ukjent, ble området ikke lagt inn i det kommuneplankartet som ble lagt ut på ettersyn. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt på kommunestyrets møte Området var da ikke med i planen fordi det ikke hadde vært med på høring og ettersyn. På grunn av interesse for hyttetomter i området, ønsker Statskog å få regulert et hyttefelt her, med ca. 10 hyttetomter. Formålet med planen er å legge til rette for hyttebygging, uten at verneinteressene i området rundt blir skadelidende. Reguleringsplanen er en områderegulering, der det innenfor det området som er aktuelt til hyttefelt kreves en detaljregulering. Vi har satt antall hytter til inntil 15, slik at det skal være noe fleksibilitet hvis Statskog finner at det er plass til flere hytter enn de opprinnelig har foreslått. Innhold - virkninger Reguleringsplanen regulerer det vesentligste av området til fritidsbebyggelse og LNFRformål. Den nye fjellstyrehytta til Singsås fjellstyre, Samsjøbua, reguleres til utleiehytter. Adkomstvegen til Trønderenergis anlegg øst for planområdet er regulert til vegformål, i tillegg er det regulert inn en utvidelse av parkeringsplassen. Det er videre regulert inn adkomstveg til Samsjøbua og til hyttefeltet. Innenfor området for fritidsbebyggelse er det tegnet inn tre mulige hyttefelt og antydet vegløsninger inn til disse. I bestemmelsene er det satt krav om detaljregulering for området. I bestemmelsene til LNFRområdet er vernebestemmelsene for det omliggende Samsjøen naturreservat brukt som mal for å beskrive hvilke tiltak som ikke tillates. Jamfør FOR nr. 1463: Forskrift om Samsjøen naturreservat, 3 nr. 3. Dette er gjort for at verneinteressene i det omkringliggende arealet ikke skal bli skadelidende. Rammer og retningslinjer Planområdet er et LNFområde i følge kommuneplanens arealdel. Reguleringen er ikke i samsvar med overordnet arealplanlegging i kommuneplanens arealdel, og fremmes derfor som en områderegulering. Side DOC 2

37 Samfunnssikkerhet Det er ikke kjente naturfarer i reguleringsområdet. Det vurderes ikke å være fare for at tiltak innenfor planområdet kan føre til forhold som utløser slik fare. Vurdering av temaer gitt i planprogrammet Kulturminner: Planområdet er befart av kulturminnemyndighetene. Det er ikke funnet automatiske fredede kulturminner innenfor planområdet. Kulturminnemyndighetene viser likevel til aktsomhetsplikten i kulturminnelovens 8, som sier at hvis det under arbeid i marken skulle komme frem gjenstander eller andre levninger som kan være automatisk fredede kulturminner, må arbeidet stanses og kulturminnemyndighetene (Sør- Trøndelag fylkeskommune og Sametinget) varsles. Biologisk mangfold: Det er ikke registrert rødlistearter innenfor planområdet. Én rødlisteart (strandsnipe) er registrert like sør for planområdet. Friluftsinteresser: Det er store friluftsområder på alle kanter av det planlagte hyttefeltet, og hyttefeltet vil ikke ligge i vegen for utøvelse av friluftsliv eller adkomst til friluftsområdene. Naturreservat: I reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.1 er det for LNFRområdene tatt inn ordlyden fra verneforskriftens 3 nr. 3 for å sikre at det ikke settes i verk bygging eller lignende tiltak innenfor formålsområdet som ikke er ønskelig på grunn av nærheten av verneområdet. Adkomst til området Adkomst til området fra Melhussiden er bomveg fra betalingsbom ved Lundamo til Samsjøen, og veg videre på sørsiden av sjøen helt inn i området. Adkomsten til området fra Midtre Gauldal er bomveg fra bomkasse på Singsås, frem til parkeringsplass ved låst bom ca. 250 m. vest for feltet. Adkomsten herfra er til fots langs vegen. Vinterparkering er ved Digre, og derfra er det snøscootertrasé som går til sørenden av Samsjøen, like vest for området. Side DOC 3

38 Forslag av REGULERINGSBESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERING FOR NOGNILLOSEN VEDTATT AV MIDTRE GAULDAL KOMMUNESTYRE I SAK XX/XX DEN XX.XX.XX Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: BEBYGGELSE OG ANLEGG Med underformålene: FRITIDSBEBYGGELSE UTLEIEHYTTER SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Med underformålet: VEG PARKERING LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT Med underformålet: LANDBRUK, NATUR, FRILUFT SAMT REINDRIFT Side DOC 4

39 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Med underformålet NATUROMRÅDE I SJØ OG VASSDRAG DOC 5 Side 39

40 1. BESTEMMELSER FOR OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG: 1.1 Fritidsbebyggelse: Området regulert til fritidsbebyggelse skal benyttes til tomter for hytter. Det skal ikke legges inn vann og avløp i hyttene Krav om detaljregulering: For området regulert til fritidsbebyggelse kreves det at det blir utarbeidet detaljregulering. Detaljreguleringen skal vise plassering av inntil 15 hyttetomter og vegadkomst til hver enkelt hytte. Detaljreguleringen skal beskrive hvordan vann skal skaffes og tillatte toalettordninger. Detaljreguleringen skal inneholde bestemmelser om grad av utnytting enten som BYA eller BRA, byggehøyder i henhold til 4-2 i veilederen Grad av utnytting og antall bygninger som tillates på hver tomt. Detaljreguleringen skal ikke tillate bebyggelse nærmere bekken enn 20 meter. 1.2 Uteleiehytter: Området regulert til utleiehytter skal benyttes til fjellstyrehytte for Singsås fjellstyre (Samsjøbua). 2. BESTEMMELSER FOR OMRÅDER FOR SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR: 2.1 Veg: Områdene regulert til veg skal benyttes til gjennomkjøringsveg til områdene øst for planområdet, til adkomstveg til fjellstyrehytta og adkomstveg til hytteområdet. Side DOC 6

41 2.2 Parkeringsplass: Området regulert til parkeringsplass skal benyttes til allmenn parkeringsplass til fjellstyrehytta og området forøvrig. 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT: 3.1 LNFR: Områdene regulert til LNFR skal benyttes til tradisjonelt friluftsområde. I LNFRområdene tillates det ikke oppføring av bygninger, anlegg, veger, gjerder eller andre varige eller midlertidige innretninger eller andre tiltak som kan endre naturmiljøet. 4. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG: 4.1 Naturområde i sjø og vassdrag: Områdene regulert til naturområde i sjø og vassdrag skal benyttes til bruk av naturområdene i Nognilla. I områdene for naturområde i sjø og vassdrag tillates det ikke tiltak. 5. FELLESBESTEMMELSER: 5.1 Avkjørselsforhold Avkjørsler og kryss skal være oversiktlige og trafikksikre. 5.2 Utforming, fargevalg og materialvalg Kommunen skal ved behandling av byggemeldinger påse at bebyggelsen får en god form og behandling. 5.3 Ubebygd areal Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart i størst mulig utstrekning. Skjemmende lagring tillates ikke. Side DOC 7

42 5.4 Mindre vesentlige unntak Kommunen kan når særlige grunner taler for det tillate mindre vesentlige unntak fra disse bestemmelsene innenfor rammen av plan- og bygningsloven. 5.5 Privatrettslige avtaler Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er stadfestet, kan det ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med planen og dens bestemmelser. Side DOC 8

43 Samsjøen Tegnforklaring LINJESYMBOLER Plangrense Grense for arealformål Parkeringsplass Samsjøbua Singsås fjellstyre LNFR REGULERINGSFORMÅL IFØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 12-5 nr. 1 - BEBYGGELSE OG ANLEGG Fritidsbebyggelse Utleiehytter nr. 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Veg Samsjøen Mulig felt 1 Parkeringsplasser nr. 5 LNFR Landbruk Natur Friluft samt Reindrift nr. 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Naturområde i sjø og vassdrag Side 43 LNFR Mulig felt 2 Mulig felt 3 Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser Nognilla for Nognillosen LNFR SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: Saksnr. Dato Sign. Planprogram vedtatt i kommunestyret: 82/ OYA Planen vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn: XX/ OYA Utlegging til offentlig ettersyn: Behandling i NPMutvalget: Godkjent i kommunestyret: Meter Planen utarbeidet av: Ordførerens stempel og underskrift Målestokk 1:2000 Ekvidistanse 1 m Kartgrunnlag Digitalt kartverk Midtre Gauldal Planen utarbeidet i WinMap 4 Pro Sist oppdatert Midtre Gauldal kommune Enhet for næring, plan og forvaltning

44 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 34/ Kommunestyret Saksbehandler: Øyvind Aundal Områderegulering - reguleringsplan for fortetting Frøset (Felt B og BI) - 2. gangs behandling og egengodkjenning Dokumenter i saken: 1 I Oppstart av reguleringsarbeid to områder på Frøset - innspill til reguleringsarbeidet 2 S Områderegulering - reguleringsplan for fortetting Frøset (Felt B og BI) - til offentlig ettersyn og høring 3 N Forslag til reguleringsplan for fortetting på Frøset - uttalelse 4 X Særutskrift - Områderegulering - reguleringsplan for fortetting Frøset (Felt B og BI) - til offentlig ettersyn og høring 5 U Områderegulering - reguleringsplan for fortetting Frøset (Felt B og BI) - til offentlig ettersyn 6 U Områderegulering - reguleringsplan for fortetting Frøset (Felt B og BI) - til uttalelse 7 I Vedr. områderegulering for fortetting av Frøset, felt B og BI, Midtre-Gauldal kommune 8 I Uttalelse - reguleringsplan for fortetting Frøset - felt B og B I - Midtre Gauldal kommune Knut G Frøset Øyvind Aundal naboer på Frøset høringsinstanser m.fl. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedlegg 1 Tidslinje 2 Områderegulering Fortetting Frøset (Felt B og BI) - Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser 3 Områderegulering - reguleringsplan for fortetting Frøset (Felt B og BI) - reguleringsplan Side 44

45 Saksopplysninger Enhet for næring, plan og forvaltning utarbeidet forslag til reguleringsplan for fortetting Frøset (Felt B og BI). Planområdene ligger i boligfeltet på Frøset. Felt B ligger på høyre side av Frøsethøgda, innerst i feltet. Felt BI ligger mellom Brunkåsa og Frøsetløkkja i krysset med Kåsa, på venstre side når man kommer opp på Frøset. I reguleringsplanen foreslås det regulert til formålene boligbebyggelse, kjøreveg, gang- og sykkelveg og friområde. Planområdene er i reguleringsplan for Frøset Nord fra 1982 regulert til forretningsformål, nærbutikk (Felt B og offentlig formål, barneskole (Felt BI). Planområdene er i gjeldende kommunedelplan for Støren satt av til fremtidig boligformål. NPMutvalget vedtok i møte i sak 4/12 å legge planen ut til offentlig ettersyn og høring. Følgende har uttalt seg i ettersynet: Sør-Trøndelag fylkeskommune: - ( ) Planforslaget er hovedsakelig i tråd med kommuneplanens arealdel, delplan Støren, og synes ikke å komme i vesentlig konflikt med allmenne friluftsinteresser. Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. For øvrig har Sør-Trøndelag fylkeskommune ingen merknader til planforslaget. Vilkår for egengodkjenning: Ingen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: - Fylkesmannen har [hatt reguleringsplanen] til uttalelse, og har følgende vurdering av planen: Forholdet til overordnet plan Planforslaget er en endring av reguleringsplan for Frøset Nord (boligfelt) vedtatt i Tomt som tidligere er avsatt til offentlig bebyggelse/barneskole og til forretning foreslås omregulert til seks boligtomter. Friområde øst for felt BI opprettholdes fra den gamle reguleringsplanen. Landbruk og bygdeutvikling og Miljøvern I forbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for Støren har Midtre Gauldal kommune signalisert at det er vanskelig å finne nye boligområder på Støren. Dette går også frem av underlagsdokumentene til IKAP [InterKommunal ArealPlan for Trondheimsregionen]. Utfordringene knyttet til jordvern, varig verna vassdrag og flomfare gjør at det er vanskelig å utvikle nye utbyggingsområder i og nært Støren sentrum. Støren er det sentrumsområdet i Midtre Gauldal som vokser mest og hvor det er størst etterspørsel etter nye boliger og mest press på arealene. Det er derfor spesielt viktig å utnytte nye utbyggingsområder på en god og effektiv måte. En god utnytting av nye utbyggingsområder bidrar til å redusere presset på omkringliggende arealer. Side 45

46 Det har tradisjonelt vært bygget eneboliger på Støren. I uttalelse til tidligere planer har Fylkesmannen påpekt at det må vurderes nøye om det skal legges til rette for en annen boligtype enn eneboliger for å få et mer arealeffektivt utbyggingsmønster. Reguleringsplan for Soknes og reguleringsplan for Engan 50 A og B, som begge er i oppstartsfasen, viser at det planlegges terassebygg og toetasjes leilighetsbygg. Dette er positivt og Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å planlegge leilighetsbygg også i andre områder. Fylkesmannen påpeker i den forbindelse at det er nødvendig å bygge mindre og tettere enheter for å få en mer effektiv arealbruk. Det er den totale utnyttelsen i et boligfelt som er viktig. Lav utnytting i form av eneboliger kan tillates i enkelte felt under forutsetning av at det bygges med høyere utnyttingsgrad i form av leilighetsbygg i andre felt. I reguleringsplan for Frøset felt B og B1 planlegges det utbygging av til sammen 6 boliger fordelt på to boligområder på henholdsvis omtrent 5,2 daa og 2,7 daa. Dette gir en utnyttelsesgrad på under 0,8 boliger/dekar. Dette er lavt også i et eneboligområde, og Fylkesmannen vurderer det slik at det burde vært lagt opp til flere boliger innenfor de to boligfeltene. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å øke utnyttingsgraden i ett eller begge utbyggingsområdene. Fylkesmannen vurderer at det bør sikres en utnyttingsgrad på minimum 2 enheter/dekar i dette feltet. Universell utforming Ingen merknad. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Barn og unge Ingen merknad. Vilkår for egengodkjenning Ingen. Etter behandling i NPMutvalget sendes saken over til kommunestyret for egengodkjenning av planen. Vurdering Det foreligger ingen vilkår for egengodkjenning fra regionale og statlige fagmyndigheter. Fylkesmannen ber oss vurdere å øke utnyttingsgraden på tomtene. Fylkesmannen viser til at det vil føre til en mer effektiv arealbruk, noe som er viktig på Støren, der begrensningene for bruken av arealene er mange i form av bl.a. jordvern, flomfare og vern av Gaula. Vi er enig i at effektiv arealbruk er viktig på Støren, og at man bør legge til rette for leilighetshus mange steder. Vi mener imidlertid at det ikke er riktig å legge til rette for dem på disse områdene. Som Fylkesmannen nevner er det flere boligområder på Støren der det legges til rette for leilighetshus og flermannsboliger. Vi kan nevne Soknestunet, Fredheimtunet og annonsert oppstart på leilighetskompleks på Engan 50 (privat forslag til reguleringsplan). Soknesjordet vil sannsynligvis bygges ut med stor utnyttingsgrad, eventuelt med blandet eneboliger/ flermannsboliger. Det kortsiktige behovet for leiligheter er i ferd med å bli dekket. Side 46

47 På Støren er det i dag ikke tilbud om eneboligtomter. Kommunens administrasjon opplever at det er mange spørsmål om eneboligtomter, uten at kommunen kan dekke behovet. Ved å legge til rette for eneboliger på Frøset, vil eneboligpresset bli mindre på andre, mer sentrale områder. For å kunne diversifisere botilbudet, er det viktig å fordele byggeområdene slik at også de som vil bygge enebolig på Støren skal kunne gjøre det. De nærliggende boligfeltene på Frøset er vesentlig eneboliger, med et lite innslag av flermannsboliger og leilighetshus. Eneboligtomter vil ta opp i seg det bygningspreget som allerede er i området. Også transportmessig er det en fordel med eneboliger på Frøset. Man oppretter bare seks nye boenheter med transportbehov til Støren sentrum, som er ca. 1 km. unna. Det er bedre at utbygging med stor utnyttelsesgrad lokaliseres til utbyggingsområder nærmere sentrumsfunksjonene på Støren. Gode eksempler på det er Fredheimtunet og Soknesjordet. Vi mener derfor at eneboligtomter er den beste løsningen for disse boligområdene. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens godkjenner Midtre Gauldal kommune områdereguleringen Fortetting Frøset (Felt B og B1). Side 47

48 Side 48 Behandling av reguleringsplaner

49 PLANBESKRIVELSE OG REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FORTETTING FRØSET (FELT B OG BI) Side 49

50 Planbeskrivelse Planens formål På grunn av stor etterspørsel etter boligtomter på Støren og få tilgjengelige boligtomter, er det et ønske å fortette innenfor de gamle reguleringsplanene på Støren. Planens formål er at arealer som ligger ubebygd innenfor reguleringsplanen for Frøset på grunn av gammel og uaktuell regulering skal kunne bebygges. Innhold - virkninger Planen inneholder regulering av to små felt, kalt B og BI, som ligger på Frøset, ca. 1 km. øst for Støren sentrum. Reguleringsplanen regulerer det vesentligste av området til boligbebyggelse. Veger som blir tilkomstveger er tatt med for oversiktens skyld. Gang- og sykkelveg er videreført fra den gamle reguleringsplanen på felt B. Friområde øst for felt BI er videreført fra den gamle reguleringsplanen, og vil være en grøntstruktur som skiller feltet fra boligbebyggelsen i Småenget, ca. 100 meter øst for feltet. Det reguleres til 2 nye boligtomter i felt B og 4 nye boligtomter i felt BI. Innenfor området for boligbebyggelse er byggegrensene fra den gamle reguleringsplanen videreført. Reguleringsplanen gjør at det legges til rette for fortetting og bedre utnyttelse av restarealer i boligfeltene på Frøset. Områdene er allerede regulert til utbyggingsformål, og reguleringen vil derfor ikke ha store virkninger. Rammer og retningslinjer Planområdet er satt av til boligformål i kommunedelplan for Støren Planområde B er regulert til forretningsformål, nærbutikk, i reguleringsplan for Frøset Nord fra Planområde BI er regulert til offentlig formål, barneskole, i reguleringsplan for Frøset Nord fra Samfunnssikkerhet Det er ikke kjente naturfarer i reguleringsområdet. Det vurderes ikke å være fare for at tiltak innenfor planområdet kan føre til forhold som utløser slik fare. Side 50 Fortetting Frøset (B og BI)

51 Barn og unges interesser For område B er det ingen lekeplasser for barn i nærheten. Behovet regnes likevel som dekt, i og med at det finnes friområder i nærheten. For område BI er behovet dekt ved at det er en ballbinge øst for den sørligste tomten (utenfor plangrensen) og friområde i reguleringen. Side 51 Fortetting Frøset (B og BI)

52 Forslag av REGULERINGSBESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERING FOR FORTETTING FRØSET (FELT B OG BI) VEDTATT AV MIDTRE GAULDAL KOMMUNESTYRE I SAK XX/XX DEN XX.XX.XX Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: BEBYGGELSE OG ANLEGG Med underformålet: BOLIGBEBYGGELSE SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Med underformålene: KJØREVEG GANG- OG SYKKELVEG GRØNTSTRUKTUR Med underformålet: FRIOMRÅDE Side 52 Fortetting Frøset (B og BI)

53 1. BESTEMMELSER FOR OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG: 1.1 Boligbebyggelse: Området regulert til fritidsbebyggelse skal benyttes til tomter for boliger med tilhørende anlegg Bygningenes karakter: I området regulert til boligbebyggelse skal bygningene være bolighus. Bygningene tillates oppført i inntil 2 etasjer, eventuelt med hovedetasje og sokkeletasje. På nye hus skal takvinkelen være mellom 18 og 35. Garasje med bod skal settes opp som en del av bolighuset eller være tilpasset hovedhuset i plassering, materialvalg, form og farge. Det skal avsettes plass til en bil foran garasjeport (5 meter). Enkeltstående garasjer kan oppføres inntil 40 m 2. Bygningene kan også være flermannsboliger eller rekkehus i 2 etasjer, eventuelt med sokkel Plassering: I området regulert til boligbebyggelse skal plassering av garasjer og uthus være vist på situasjonsplan som skal følge byggesøknaden for hovedhuset, selv om det ikke skal oppføres samtidig Grad av utnytting (%-BYA): I området regulert til boligbebyggelse skal prosent bebygd areal (%-BYA) ikke overskride 30% av tomtearealet Grunnarbeider: I område B tillates omlegging av bekk i rør og utskifting av masser. 2. BESTEMMELSER FOR OMRÅDER FOR SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR: 2.1 Veg: Områdene regulert til veg skal benyttes til veg. Side 53 Fortetting Frøset (B og BI)

54 2.2 Gang- og sykkelveg: Området regulert til gang- og sykkelveg skal benyttes gang- og sykkelveg. 3. BESTEMMELSER FOR OMRÅDER FOR FRIOMRÅDE: 3.1 FRIOMRÅDE: Området regulert til friområde skal benyttes til friområde. I friområdet tillates det ikke oppføring av bygninger, anlegg, veger, gjerder eller andre varige eller midlertidige innretninger eller andre tiltak. 4. FELLESBESTEMMELSER: 4.1 Avkjørselsforhold Avkjørsler og kryss skal være oversiktlige og trafikksikre. 4.2 Utforming, fargevalg og materialvalg Kommunen skal ved behandling av byggemeldinger påse at bebyggelsen får en god form og behandling. 4.3 Ubebygd areal Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart i størst mulig utstrekning. Skjemmende lagring tillates ikke. 4.4 Mindre vesentlige unntak Kommunen kan når særlige grunner taler for det tillate mindre vesentlige unntak fra disse bestemmelsene innenfor rammen av plan- og bygningsloven. Fortetting Frøset (B og BI) Side 54

55 4.5 Privatrettslige avtaler Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er stadfestet, kan det ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med planen og dens bestemmelser. Side 55 Fortetting Frøset (B og BI)

56 Tegnforklaring LINJESYMBOLER RpOmråde RpFormålGrense REGULERINGSFORMÅL IFØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 12-5 nr. 1 - BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse nr. 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg Gang-/sykkelveg nr. 3 GRØNNSTRUKTUR Friområde Felt BI Litlmoen Frøsetløkkja Frøsetløkkja 6 se ren eg gg By 3/238 3/ Fu eter e6m s n e r eg Bygg Meter rul Målestokk: 1:1000 Ekvidistanse: 1 m Kartgrunnlag: Digitalt kartverk Midtre Gauldal Sist oppdatert ia Frø Oversiktskart Smi B ru nkå sa 20 Plassen 3/39 3/110 et ja gg kk lø åsa nle et k In øs run Fr B 10 bak ken ter me 0 Råa a Trø se Kåsa tå s en Øyvind Aundal 2011 Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for Felt B By gg eg re ns e Meter met er i Frøset Byg geg rens e6 Byg geg rens e 3m eter Felt B og BI SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: Saksnr. Dato: Sign. Planen vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn: 4/ OYA Utlegging til offentlig ettersyn: OYA Behandling i NPMutvalget: x/ OYA Godkjent i kommunestyret: x/12 xx.xx.12 OYA Planen utarbeidet av: Midtre Gauldal kommune m et er Enhet for næring, plan og forvaltning Målestokk: 1:1000 Ekvidistanse: 1 m Kartgrunnlag: Digitalt kartverk Midtre Gauldal Sist oppdatert Side 56 Ordførerens stempel og underskrift:

57 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 35/ Kommunestyret Saksbehandler: Øyvind Aundal Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - 2. gangs behandling og egengodkjenning Dokumenter i saken: 1 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - områderegulering - til forhåndsuttalelse 2 I Områderegulering Øvingsfelt for anleggslinja på Gauldal videregående - Midtre Gauldal kommune 3 I Områderegulering Øvingsfelt for anleggslinja på Gauldal videregående - Midtre Gauldal kommune 4 I Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - områderegulering - til forhåndsuttalelse 5 I Oppstart av arbeid med områderegulering, Frøsetøran og Kvasshyllan, Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. NVEs forhåndsuttalelse 6 I Forhåndsuttalelse - reguleringsplan - øvingsfelt for anleggslinja på Gauldal videregående skole - Midtre Gauldal kommune 7 S Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - områderegulering - igangsetting av reguleringsarbeider 8 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - områderegulering - igangsetting av reguleringsarbeider 9 I Øvingsfelt Anleggsteknikk, regulering av område i Kvasshyllan 10 S Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - søknad høringsinstanser m.fl. Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Direktoratet for mineralforvaltning Norges vassdrags- og energidirektorat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Gauldal v.g.s Gauldal videregående skole Side 57

58 om dispensasjon fra kommunedelplan for Støren 11 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - søknad Gauldal videregående skole m.fl. om dispensasjon fra kommunedelplan for Støren 12 I Øvingsfelt på Frøsetøran for Gauldal Norges vassdrags- og energidirektorat videregående skole, Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. NVEs uttalelse 13 S Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - områderegulering - igangsetting av regulerignsarbeider 14 I Øvingsfelt anleggsteknikk i Kvasshyllan - Sør-Trøndelag fylkeskommune status for planarbeid 15 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - Gauldal videregående skole områderegulering - igangsetting av regulerignsarbeider 16 X Særutskrift - Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - områderegulering - igangsetting av regulerignsarbeider 17 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS på berørte fagmyndigheter m.fl. Kvasshyllan - igangsetting av reguleringsarbeider 18 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS på Berørte og naboer til planområdet Kvasshyllan - igangsetting av reguleringsarbeider 19 I Øvingsfelt for anlegglinja på GVS på Norges vassdrags- og energidirektorat Kvasshyllan - igangsetting av reguleringsarbeider 20 I Innspill til reguleringsplan øvingsfelt Bjørn Flå Kvasshyllan 21 I Høringsuttalelse til varsel om oppstart av Direktoratet for mineralforvaltning reguleringsplan for øvingsfelt for anleggslinja på GVS på Kvasshyllan 22 I Vedr. igangsatt regulering for øvingsfelt for Sør-Trøndelag fylkeskommune anleggslinja på Gauldal Videregående Skole på Kvasshyllan - Midtre Gauldal kommune 23 I Uttalelse - varsel om igangsatt Sametinget reguleringsarbeid - øvingsfelt for anleggslinja på GVS på Kvasshyllan - Midtre Gauldal kommune 24 I Øvingsfelt anleggslinja GVS Kvasshyllan - AsplanViak uttalelse fra Opplysningsvesenets fond 25 I Forhåndsuttalelse - reguleringsarbeide for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag øvingsfelt for anleggslinja på GVS på Kvasshyllan - Midtre Gauldal kommune 26 S Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - til offentlig ettersyn og høring 27 X Særutskrift - Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - til offentlig ettersyn og høring 28 U Områderegulering - reguleringsplan for Gauldal videregående skole m.fl. Side 58

59 Kvasshyllan øvingsfelt - til offentlig ettersyn og høring 29 U Områderegulering - reguleringsplan for høringsinstanser m.fl. Kvasshyllan øvingsfelt - til offentlig ettersyn og høring 30 U Områderegulering - reguleringsplan for Berørte og naboer til planområdet Kvasshyllan øvingsfelt - til uttalelse 31 I Uttalelse Direktoratet for mineralforvaltning 32 I Uttalelse på vegne av Opplysningsvesenets Asplan Viak fond 33 I Kvasshylla/Kvasshyllan - øvingsfelt for Sør-Trøndelag fylkeskommune anleggsteknikk 34 I Uttalelse - områderegulering - Sametinget reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - Midtre Gauldal kommune 35 I Uttalelse - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - Midtre Gauldal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedlegg 1 Tidslinje 2 Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser 3 Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - reguleringsplan Saksopplysninger Enhet for næring, plan og forvaltning utarbeidet forslag til reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt. Reguleringsplanen legger til rette for øvingsfelt for anleggsfagene ved Gauldal videregående skole. Planområdet ligger vest for og ovenfor Engan, lengst nord på Støren, like ved vegen som går opp til Kvasshyllan. Planområdet er i kommunedelplan for Støren satt av til LNF (Landbruk, Natur, Friluft). NPMutvalget vedtok i møte i sak 17/12 å legge planen ut til offentlig ettersyn og høring. Følgende har uttalt seg i ettersynet: Asplan Viak (på vegne av grunneier Opplysningsvesenets Fond): - Advokatfirmaet Harris DA med underleverandørene ABO Plan og Arkitektur AS og Asplan Viak AS, har inngått rammeavtale med Opplysningsvesenets Fond (OVF) om å ivareta fondet sine grunneierinteresser. I Sør-Trøndelag fylke vil det være Asplan Viak som gir uttalelse i plansaker på vegne av OVF. Uttalelse Vi viser til vår tidligere uttalelse til varslingen av denne saken datert Vi har ingen ytterligere merknader til høringsforslaget. ( ) Side 59

60 Direktoratet for mineralforvaltning: - Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til planforslaget for etterbruk av Kvasshyllan grustak. Sametinget: - ( ) Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. ( ) Sør-Trøndelag fylkeskommune: - ( ) Vi viser til vår uttalelse datert Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke andre merknader til planforslaget. Dersom en under arbeid skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vilkår for egengodkjenning: Ingen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: - Fylkesmannen har mottatt [reguleringsplanen] til uttalelse, og har følgende vurdering av planen: Fylkesmannen har ingen merknad ut fra hensynet til landbruk og bygdeutvikling, miljøvern og samfunnssikkerhet. Vi vil imidlertid bemerke at det kan se ut som at plankartet ikke er i tråd med kart- og planforskriften. Arealplaner skal framstilles med arealbruksformål slik det fremgår av vedlegg I til kart- og planforskriften. Fargelegging og annen symbolbruk i plankart skal være i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon. Vilkår for egengodkjenning Ingen. Etter behandling i NPMutvalget sendes saken over til kommunestyret for egengodkjenning av planen. Vurdering Opplysningsvesenets fond har som grunneier tidligere sagt at de samtykker i tiltaket, og det er gjort en avtale med anleggslinja på GVS om bruk av området. Side 60

61 Direktoratet for mineralforvaltning har tidligere uttalt at de ser på dette som en fornuftig etterbruk av det gamle grustaket på Kvasshyllan. Det er ikke kjente kulturminner som tiltaket vil komme i konflikt med. Det foreligger ingen vilkår for egengodkjenning fra regionale og statlige fagmyndigheter. Fylkesmannen stiller spørsmål ved fremstillingen av arealbruksformålet i kartpresentasjonen. Problemet har vært at det i spesifikasjon for tegneregler for reguleringsplaner ikke finnes tilfredsstillende arealbruksformål som dekker formålet med aktiviteten i området. Å kalle arealbruken kombinert undervisning/steinbrudd og massetak hadde vært en mulighet, men virker kunstig. Vi har derfor valgt å bruke uttrykket øvingsområde for anleggsfag i tegnforklaringen, men fargene og den digitale koden som betyr steinbrudd og massetak (SOSIkode 1201). Det digitale plankartet er dermed i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan, selv om vi har vært pragmatiske i forhold til presentasjonen for å tydeliggjøre arealbruken for den som ikke har tilgang til bakgrunnsinformasjon. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens godkjenner Midtre Gauldal kommune områdereguleringen reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt. Side 61

62 Side 62 Behandling av reguleringsplaner

63 PLANBESKRIVELSE OG REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING KVASSHYLLAN ØVINGSFELT Side 63

64 Planbeskrivelse Planens formål Anleggslinja på Gauldal videregående skole har behov for et øvingsområde, der elevene kan øve på bruk av gravemaskiner og anleggsmaskiner til graving og flytting av løsmasser. Elevene skal grave, flytte masser, legge rør og ta opp/fjerne alt igjen. Planens formål er å legge til rette for at det gamle massetaket til Støren Betong på Kvasshyllan skal kunne gjenbrukes som et slikt øvingsfelt. Innhold - virkninger Planen inneholder regulering av et område på Kvasshyllan, vest for og ovenfor Engan, lengst nord på Støren. Reguleringsplanen regulerer en del av området til øvingsfelt for anleggsfag. Veger som blir tilkomstveger med tilhørende grøntareal er tatt med for oversiktens skyld. Et område rundt øvingsfeltet er regulert inn som grøntstruktur. Videre ligger det inne en vegetasjonsskjerm, som skal skjerme for innsyn, støy og støv, mellom øvingsfeltet og den nærmeste bebyggelsen. I reguleringsbestemmelsene er det lagt inn punkter som skal ivareta sikkerheten i området og at det ikke skal være støy utenom ordinær arbeids- (skole-) tid. Rammer og retningslinjer Planområdet er satt av til LNFformål i kommunedelplan for Støren Området er ikke tidligere regulert. Støren Betongs aktivitet i området varte fra 1988 til 2006, med avslutning og istandsetting i Side 64 Øvingsfelt Kvasshyllan

65 Samfunnssikkerhet Den aller øverste delen av planområdet ligger innenfor utløpsområde for evt. steinsprang. Risikoen for steinsprang vurderes å være liten. Fig. 1 Utsnitt fra aktsomhetskart for steinsprang. Mørkerødt: utløsningsområde. Lyserødt: utløpsområde. Kilde: skrednett.no Hele planområdet ligger innenfor utløpsområde for evt. snøras. Risikoen for snøskred vurderes å være liten. Fig. 2 Utsnitt fra aktsomhetskart for snøskred. Mørkerødt: utløsningsområde. Lyserødt: utløpsområde. Kilde: skrednett.no Tiltak innenfor planområdet vil kunne føre til forhold som utløser rasfare. Sikkerheten er ivaretatt ved pålagt terrengutforming i reguleringsbestemmelsene. Barn og unges interesser Det er ingen lekeplasser for barn i området. Det er lekeplasser for barn i Engan. Sikkerheten for eventuelt lekende barn er ivaretatt ved at det ikke skal være aktivitet i øvingsfeltet i skolefritiden, og ved pålagt utforming av området i reguleringsbestemmelsene. Side 65 Øvingsfelt Kvasshyllan

66 Vurderinger etter Naturmangfoldsloven Det er ikke registrert rødlistearter innenfor eller i nærheten av planområdet (Kilde: artsdatabanken.no). Ifølge kommunens viltkart ligger den øvre delen av planområdet helt i ytterkanten av et viltområde for rådyr, elg og storfugl som strekker seg helt fra Snøan. Dette området er i planen regulert til grøntstruktur. Viltområdet vil derfor ikke påvirkes merkbart av tiltaket. Ifølge kommunens skogtakstkartlegging kommer tiltaket ikke i konflikt med MiSregistreringer eller viktige skogbruksinteresser. Det er ikke registrert vernede eller foreslått vernede områder, viktige naturtyper, viktige kulturlandskap eller statlig sikrede friluftslivsområder som berøres av tiltaket (Kilde: naturbase.no). Grunnforurensinger Området er ryddet etter tidligere aktivitet og oppryddingen er godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Det er derfor ikke grunn til å tro at det er forurensing innenfor reguleringsområdet. Støy Aktiviteten i området begrenses gjennom reguleringsbestemmelsene til normal skoletid, og erfaring tilsier at aktiviteten bare vil skje noen få uker på våren og høsten. Det skal ikke være knuseverk eller andre faste støyende installasjoner i øvingsfeltet. Skogen mellom øvingsfeltet og den nærmeste boligen skal også beholdes som vegetasjonsskjerm. Det er derfor ikke grunn til å tro at aktiviteten vil gi støy som går ut over grenseverdiene i T-1442 (Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen). Side 66 Øvingsfelt Kvasshyllan

67 Forslag av REGULERINGSBESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERING FOR KVASSHYLLAN ØVINGSFELT VEDTATT AV MIDTRE GAULDAL KOMMUNESTYRE I SAK XX/XX DEN XX.XX.XX Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: BEBYGGELSE OG ANLEGG Med underformålet: ØVINGSOMRÅDE FOR ANLEGGSFAG SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Med underformålene: VEG ANNEN VEGGRUNN - GRØNTAREAL GRØNNSTRUKTUR Med underformålene: GRØNNSTRUKTUR VEGETASJONSSKJERM Side 67 Øvingsfelt Kvasshyllan

68 1. BESTEMMELSER FOR OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG: 1.1 Øvingsområde for anleggsfag: Området regulert til øvingsområde skal benyttes til øvingsområde for anleggsmaskiner Øvingsaktivitet: Området skal kun brukes til opplæring i anleggsfagene, og det skal alltid være kyndige instruktører til stede ved aktivitet i øvingsfeltet Støyskapende aktivitet: I området regulert til steinbrudd og masseuttak skal aktiviteten gjennomføres på dagtid mellom kl og kl Aktiviteten skal ikke foregå på lørdag og søndag, på helligdager eller i skoleferie. Det skal ikke settes opp knuseverk aller andre faste installasjoner som skaper støy innenfor øvingsfeltet Grunnarbeider: Flytting av masser og nedlegging og oppgraving av ledninger og lignende i øvingsøyemed tillates i området. Uttak av masser for salg eller annen videreformidling tillates ikke. Bekken nord for øvingsfeltet skal ikke bli berørt av aktiviteten i øvingsfeltet. Bekker og stikkrenner skal holdes åpne. Tiltak som kan føre til utrasninger eller utglidninger tillates ikke. Det skal være en skråningsvinkel på maksimalt 30 grader ved lengre stans i opplæringen Bygningenes karakter: I området regulert til steinbrudd og masseuttak tillates oppsetting av midlertidige brakker. Permanente byggverk tillates ikke. Bygninger og andre midlertidige og transportable konstruksjoner skal fjernes ved permanent opphør i aktiviteten. 2. BESTEMMELSER FOR OMRÅDER FOR SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR: 2.1 Veg: Områdene regulert til veg skal benyttes til veg. Side 68 Øvingsfelt Kvasshyllan

69 2.2 Annen veggrunn grøntareal: Området regulert til annen veggrunn grøntareal skal benyttes til grøntareal i forbindelse med veg. 3. BESTEMMELSER FOR OMRÅDER FOR GRØNNSTRUKTUR: 3.1 Grønnstruktur: Området regulert til grønnstruktur skal benyttes til grøntområde rundt øvingsfeltet. I grøntområdet tillates det ikke oppføring av bygninger, anlegg, veger, gjerder eller andre varige eller midlertidige innretninger eller andre tiltak. 3.2 Vegetasjonsskjerm: Området regulert til vegetasjonsskjerm skal benyttes til vegetasjonsbelte mellom øvingsfeltet og boligene for å hindre støy og støv. Eksisterende vegetasjon skal bevares og nødvendig tilplantning skal skje. Det er ikke tillatt å føre opp bygninger i vegetasjonsbeltet eller på annen måte gjøre tiltak som svekker vegetasjonsbeltets funksjon. 4. FELLESBESTEMMELSER: 4.1 Avkjørselsforhold Avkjørsler og kryss skal være oversiktlige og trafikksikre. 4.2 Utforming, fargevalg og materialvalg Kommunen skal ved behandling av byggemeldinger påse at bebyggelsen får en god form og behandling. 4.3 Ubebygd areal Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart i størst mulig utstrekning. Skjemmende lagring tillates ikke. Side 69 Øvingsfelt Kvasshyllan

70 4.4 Mindre vesentlige unntak Kommunen kan når særlige grunner taler for det tillate mindre vesentlige unntak fra disse bestemmelsene innenfor rammen av plan- og bygningsloven. 4.5 Privatrettslige avtaler Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er stadfestet, kan det ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med planen og dens bestemmelser. Side 70 Øvingsfelt Kvasshyllan

71 Nedlagt sandtak Øvingsfelt Vegetasjonsskjerm Brakke Meter Målestokk: 1:1000 Ekvidistanse: 1 m Kartgrunnlag: Digitalt kartverk Midtre Gauldal Sist oppdatert: Tegnforklaring LINJESYMBOLER RpOmråde RpFormålGrense REGULERINGSFORMÅL IFØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 12-5 nr. 1 - BEBYGGELSE OG ANLEGG Øvingsområde for anleggsfag nr. 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Veg Annen veggrunn - grøntareal nr. 3 GRØNNSTRUKTUR Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for Kvasshyllan øvingsfelt Side 71 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: Saksnr. Dato: Sign. Planen vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn: 17/ ØA Utlegging til offentlig ettersyn: ØA Behandling i NPMutvalget: x/ ØA Godkjent i kommunestyret: x/12 xx.xx.12 ØA Planen utarbeidet av: Midtre Gauldal kommune Enhet for næring, plan og forvaltning Ordførerens stempel og underskrift:

72 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2012/483-6 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 36/ Saksbehandler: Odd Wilhelmsen Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan Soknedal for oppføring verkstedbygg på landbrukseiendommen gbnr 132/2 i Soknedal. Tiltakshaver: Ola Hanshus Dokumenter i saken: 1 I Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - gbnr 132/2 Ola Hanshus Ola Hanshus Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - gbnr 132/2 Ola Hanshus 2 Situasjonskart 3 Tegninger landbruksverksted 4 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - gbnr 132/2 Ola Hanshus 5 Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av verkstedbygg - Midtre Gauldal 132/2 6 Dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggeavstand fra fylkesveg 653 til oppføring av nytt verksted på eiendommen gbnr 132/2 Saksopplysninger Det søkes om dispensasjon fra kommunedelplan Soknedal for oppføring tilbygg/verksted/næringsbygg på landbrukseiendommen gbnr 132/2 i Soknedal. Det er tidligere godkjent et mindre verkstedbygg på eiendommen uten at det har vært ansett nødvendig med dispensasjon fra kommunens arealdel. Nå søkes det om et større tilbygg som en del av et større verksted/næringsbygg som drives på ren forretningsmessig måte. Bygget leies ut av eieren av landbrukseiendommen. Side 72

73 En anser størrelse og driftsmåte i det nye bygget å være av slike dimensjoner at det avviker fra det som normalt regnes som driftsbygning i landbruket, selv om leieinntekter for bygget tilfaller landbrukseiendommen. Det vil derfor være nødvendig å søke om dispensasjon fra kommunedelplan Soknedal i dette tilfellet. Saken har vært forelagt landbruksfaglig myndighet. De har ingen innvendinger mot konseptet, og påpeker at det for prosjektet er søkt om tilskudd for investering som tilleggsnæring på gården, gjennom Innovasjon Norge. Statens Vegvesen har behandlet saken og gitt tillatelse til at ny bygning/tilbygg plasseres 15,0 m fra fylkesveg 653. Fylkesmannen i Sør Trøndelag påpeker at tiltaket ligger innenfor et område som er registrert som et særlig verdifullt kulturlandskap i Sør Trøndelag. Bl.a. har området et stort innslag av det tradisjonelle firkanttunet. Fylkesmannen fraråder en utbygging som fragmenterer jordbruks- og kulturlandskapsområdene, og henstiller til at lokal byggeskikk hensyntas ved oppføring av ny bebyggelse. Uttalelse fra Sør Trøndelag fylkeskommune er ikke mottatt. Søknaden er kontrollert opp mot kommunens viltkart og MISregistreringer uten at det her er registreringer som kommer i konflikt med tiltaket. DN s Naturbase og Artsdatabankens Artskart er kontrollert, uten at det her er registreringer som kommer i konflikt med tiltaket. Vurdering Det er allerede etablert/bygget et verkstedbygg nord for gårdens tradisjonelle firkantstun. Et tilbygg vil komme på nordsiden av dette etablerte verksted, og vil ikke berøre eksisterende firkantstun på gården. Verkstedbygget vil også bli liggende i utkant av det område som er registrert som særlig verdifullt kulturlandskap i Sør Trøndelag. Det opplyses at tilbygget vil bli oppført med saltak, og i form og farge innrette seg etter lokal byggeskikk så langt som mulig. Rådmannens innstilling Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan Soknedal for oppføring verksted/næringsbygg på landbrukseiendommen gbnr 132/2, godkjennes. Jmf. Plan- og bygningslovens Side 73

74 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Blankett 5153 Søknad om tiltak uten ansvarsrett etter plan- og bygningsloven 20-2 Oppylles vilkårene for 3 ukers saksbehandling, I annet ledd? - tiltaket er i samsvar med arealplaner, plan- og bygningsloven med forskrifter - ikke behov for tillatelse/samtykke/uttalelse fra annen myndighet Hvis ja, skal uttalelse fra fylkeskommunen foreligge før igangsettelse av tiltaket. Opplysninger gitt i søknagen eller vedlegg til søknaden vil bli registred i matrikkelen. Dersom det foreligger merknader fra naboer eller gjenboere, må det foreligge tillatelse fra kommunen før tiltaket igangsetles. Søknaden gjelder Elendoni/ byggested Tiltakets art Gnr. Adresse FortAndskonferanae Pbl 21-1 Forhåndskonferanse er avholdt Ja Nei DIspensaajonssøknad og travik fra TEK Obl Kap. 19 Pb D el sekes dispensaslon I ra bestemmelsene (begrunnelse f Or dispensasjon gs på egel ark) Kommunale vedtekter/ Plan- og bygningsloven med forskrifter forskrifter til pbl ArealdIsponering Sett kryss for gjeldende plan Arealdel av kommuneplan Planstatus Navn p plun Bnr..)<J Ja Nei Seksionsnr. Bygningsnr. Bolignr mindretiltak Iii bebygd eiendom. pb bokstav a) og SAK Tilbygg < 50 m2 Frittliggende bygning Okke boligformål) < 70 m2 Antennesystem Skilt/reklame Driftsbygning i landbruket med samlet bruksareal (BRA) mindre enn 1000 kvm, jf. pbl 20-2 bokstav b) og SAK Midlertidig bygning, konstruksjon eller anlegg, pbl 20-2 bokstav c) (som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år) Bruksendring (fra tilleggsdel til hoveddel og motsatt innenfor en bruksenhet) Planlagt brukiformål Boskriv " ijc VERKÇrE Det søkes om fravik fra TEK for eksisterende byggverk (pbl 31-2) Regulenngsplan Berører tiltaket eksisterende eller fremtickge arbeidsplasser? Hvis ja, skal samlykke innhentes fra Arbeidstilsynet før igangsetting av tiltaket.byggblankett 5177 med vedlegg. PaSi fl8 Regulenngsformål i arealdel av kommuneplantreguleringsplan bebyggelsesplan beskriv Berører tiltaket byggverk oppført før 1850, I.Kulturminneloven 25, andre ledd? Poststed Kommune"ffer6 Arealplaner Redegjørelse i eget vedlegg Bebyggelsesplan Ja Ja Vegloven MNei I Nei.14/2L-DiL vedlegg nr werieggnr. B - a. Gred av utnyttmg ibt. gjeldende plan Velg aktuell kolonne iht. beregningsregel angitt i gjeldende plan' %-BYA BYA %-BRA / %-TU BRA U-grad m2 Torntearealet Grad av utnytling b.byggeområdeigrunnelendem" e. Evareal som lrekkes Ira hi. beregnsegler areal som legges til ilit. beregrtregler e. Beregnet lomteareal Arealbenevnelser c) eller (b + cl) I. Beregnet maks. byggeareal ilit. plan Qt. a. og e.) BYA rn213ya m2bra g. Areal elsisterende bebyggelse ril m? h. Areal ny bebyggelse rn2 + i. Parkerjngsareal nit m.2 j. Sum areal m2 m2 m2 m, m2bra m2 rn, 4,3. m2 + 4 rn2 n-i2 trx _ m2bta B eregnet grad av utnytting Ü tog j.)*" *Skal beregning av utnytfingsgrad skje etter annen regel, beskriv nærmere -Dersom areal i rad b ikke er fremkommet av målebrev, beskriv nærmere Vis ev, underlag for beregningen av grad av utnytting i vedlegg Tilleggspplysninger om area1 på ny bebyggelse Skjer beregningen ovenfor rn2 BRA, oppgi også: Bebygd areal: re2bya Er beregningen foretatt i rn2bta, oppgi både bebygd areal og bruksareal. Utgitt av Statens bygningstekniske etat Side 74 Skjer beregningen ovenfor i rn2 BYA oppgi også: Bruksareal: M2 vedlegg nr vedleggni yedlegg nr - m2bra Side 1 av 2

75 ArealcIleponerIng (totte.) Plassering av tilleket Kan høyspent krattlinje være i konflikt med tiltakel? Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert Kan vann og avlopssledninger være i konffikt tned tiltaket? IJa NNei Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetehaver være dokumentert Ja Nei vedlegg nr. vedlegg nr Q TIlknytnIng tll veg og IednIngenen Adkomst vegloven pt(l 27-4 VannforsynIng pb1 27-2, 27-3 Avlup obl 27-2, 27-3 Gir tiltaket ny/endret adkomst Ja 1><1 Nei Tomta har adkomst til følgende veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel: Riksveg/fylkesveg Kommunal veg Privat veg Tilknylning i forhold til tomta IOflentlig vannverk NPrivat vannverk Annen privat vannforsyning, innlagt vann Annen privat vannforsyning, ikke Mnlagt vann Er avkjoringstillatelse gitl? Er avkjøringsfillatelse gitt? Er vegrett skret ved finglyst erklæring Dersom vanntilførsel forutsetter tilknylning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Tilknytning i forhold til tomta Offentlm avlapsanlegg Privat avlopsanlegg Skal det installeres vannklosett? Ja dr.,,sateienic Net Forelmger utslippstillatelse? Nei Dersom avlopsanlegg forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved finglyst erklæring? I Ja Ja Ja vedlegg nr. Nei [7]Nei Nei Ja n Ner Jja jnel vedlegy nr. Overvann Takvanniovervann føres tel: AvImpssystern X Terreng Vedlegg Beskrivelse av vecuegg Gruppe Nr. tra ikke releyani Dispensasjonssoknader Nabovarsfing (gjenpart/nabomerknader/ kommentarer fil nabomerknader) Situasjonsplan/avkjøringsplan Tegninger plan, snitt, fasade (eksisterende) Tegninger plan, snitt, fasade (ny) UltalelseNedtak fra annen offentlig myndighet Andre vedlegg 0 ErklaarIng og unclerekrift TIltakshaver Tiltakshaver forplikter seg til å la gjennomfore filtaket ffit. plan- og bygningsloven (pb1) og byggteknisk forskrift Navn Iblefon ldaglid) Mobilteleton Dar.o 01_,4 fit's qi,g4/_2 9.f.7rget2sr ii//5//115 Adresse Postnr Posisied UncIrtykrift E post 5ORVFDAL CLig 194/5-1-4(1.4 LL21'rel-tel 4-t- Eventuelt organrsasionsn.r C4" )1 Utgitt av statenslaygningstekniske etat Side 2 av 2 Side 75

76 Utskrift Side 1 av I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE SITUASJONSKART Gnr: 132 Bnr: 2 Fnr: 0 Eiendom: Adresse: 7288 SOKNEDAL, med flere Hj.haver/Fester: Dato: 1/ Sign: Snr: 0 Målestokk 1: /2 132/ / /2 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bta. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere Side 76

77 Utskrift Side 1 av 1 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE SITUASJONSKART Gnr: 132 Bnr: 2 Fnr: 0 Eiendom: Adresse: 7288 SOKNEDAL, med flere 1-1j.haver/Fester Dato: 14/ Sign: Snr: 0 Målestokk 1:6000 nu a 1[3" Dr)-' /0 Ui 0 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. n Side 77

78 3d uten tak 3D1 Side 78

79 =":" V5 V5 V5 V Weller' 1 : /5 V5 1 Etas e' 1 : Etaie' 1 : 200 IL Etasje Tak dookh 2500 \ 1. Etasje Nn oeto Vest' 1 : 200 Side 79

80 Notat Til: Fra: Odd Wilhelmsen Aril Røttum Referanse 2012/ Dato Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - gbnr 132/2 Ola Hanshus Vedr. søknad om tillatelse til oppføring av Hanshus Næringshus. Saken gjelder søknad om tillatelse til påbygg av utleiebygg i tilknytning til eksisterende gardsverksted/verksted. Bygningen skal oppføres på landbrukseiendommen Hanshus gbnr 132/2. Grunneier Ola Hanshus skal leie ut deler bygningen til sin bror Are Hanshus som driver bil- og landbruksverksted i eksisterende verkstedbygg. I tillegg har de planer om å leie ut arealer til rørlegger, og andre virksomheter som bakeri og IPT satsning. For grunneieren representerer investeringen i utleiebygget satsning på tilleggsnæring til eksisterende landbruksproduksjon med ammekyr og skogbruk. Norsk Landbruksrådgivning Sør Trøndelag har laget kostnadsberegningene for bygningen, og det foregår en prosess opp mot Innovasjon Norge (IN), som har deltatt på møte med grunneier om søknadsprosedyrene for søknad om tilskudd for investeringen som tilleggsnæring på gården. Det er også avklart at det vil komme en søknad om tilskudd til bedriftsutvikling fra driveren av verkstedet. I tillegg ble det diskutert med IN at grunneierne ønsker å kunne utløse et etableringsstipend for Inn På Tunet satsning i tilknytning til verkstedet og andre aktiviteter på gården. Midtre Gauldal kommune mener at dette er en god sak som vil bli prioritert fra vår side mtp å tilrå finansiering. Hanshus har planer om byggestart til våren. Det haster å få på plass formalitetene med byggesaken. Med hilsen Aril Røttum Rådgiver Side 80

81 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Isabell Engvik Lykke Var dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2012/ Deres ref Midtre Gauldal kommune 7290 STØREN Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av verkstedbygg - Midtre Gauldal 132/2 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Omsøkte tiltak er beliggende innenfor registrert område av særlig verdifullt kulturlandskap i Sør-Trøndelag jfr. rapport av Blant annet har området et stort innslag av det tradisjonelle firkanttunet. Fylkesmannen fraråder en utbygging som fragmenterer jordbruks- og kulturlandskapsområdene, og henstiller til at lokal byggeskikk hensyntas ved oppføring av ny bebyggelse. Miljøvern Ingen merknad. Konklusjon Fylkesmannen fraråder en utbygging som fragmenterer jordbruks- og kulturlandskapsområdene, og henstiller til at lokal byggeskikk hensyntas ved oppføring av ny bebyggelse. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som sender sin uttalelse i eget brev. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- ag Landbruk og Miljøvernhelseavdeling bygdeutvikling avdeling E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer: Side 81

82 Med hilsen Kjetil 011estad fung. direktør Isabell Engvik Lykke konsulent Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER Side 82

83 Statens vegvesen Ola Hanshus 7288 SOKNEDAL Behandlende enhet Region mall Saksbehandlerånnvalgsnr Trond Aune Vår referanse: Deres referanse Vår dato Dispensasjonstillatelse Dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggeavstand fra fylkesveg 653 til oppføring av nytt verksted på eiendommen gnr 132 bnr 2 i Midtre Gauldal kommune Vi viser til din soknad av 13.februar Vi gir herved dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggeavstand for plassering av nytt verkstedbygg i 15,0meters avstand fra midte av fylkesveg 653 på eiendommen gnr 132 bnr 2 i Midtre Gauldal kommune. Det forutsettes at eksisterende hovedavkjørsel til gården også skal nyttes for denne bygningen. Midtre Gauldal kommune er orientert med kopi av dette brev. Plan- ogtrafikkseksjonen Med in1;en rond unc senioringemør Kopi: Midtre Gauldal kommune Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt fermapost-midt(dvegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Orgmr: VADSØ Telefon: /5 50 Side 83 Telefaks:

84 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2012/252-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 37/ Saksbehandler: Odd Wilhelmsen Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Ramstadsjøen, for oppføring tilbygg hytte og videreføring veg/avkjørsel inn på eiendommen gbnr 40/3 ved Ramstadsjøen. Tiltakshaver: Jon B. Husby Dokumenter i saken: 1 I Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Ramstadsjøen - tilbygg hytte og ny vei - gbnr 66/10 og 40/3 - søker Jon B Husby Jon B Husby Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Ramstadsjøen - tilbygg hytte og ny vei - gbnr 66/10 og 40/3 - søker Jon B Husby 2 Vegavtale 3 Situasjonskart - tilbygg 4 Tegninger 5 Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - tilbygg til hytte og ny veg - Ramstadsjøen - Midtre Gauldal 40/3. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. 6 Ramstad gbnr 40/3. Oversiktskart. Saksopplysninger Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplanen for Ramstadsjøen for oppføring tilbygg til hytte på eiendommen gbnr 40/3 Selve hytten ligger på eiendommen gbnr 66/10. Tiltakshaver er eier av eiendommen gbnr 40/3, mens ektefelle er eier av fritidseiendomen 66/10. Samtidig søkes det om dispensasjon for videreføring veg over eiendommen gbnr 66/2 med ny veg over eiendommen gbnr 40/3 ned til omsøkte hytte. Side 84

85 Eiendommen gbnr 40/3 er i reguleringsplanen klassifisert som landbruks/skogbrukseiendom. Landbruks- og skogbruksfaglig myndighet i kommunen mener at påtenkte veg, og tilbygget, på eiendommen gbnr 40/3 mellom kommunal veg og Ramstadsjøen har liten betydning for næringsinteressene på eiendommen. Fylkesmannen i Sør Trøndelag har ingen merknader til søknaden, men viser til aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, og vurderinger i h.h.t. naturmangfoldloven. Søknaden er kontrollert opp mot kommunens viltkart og MISregistreringer uten at det her er registreringer som kommer i konflikt med tiltaket. DN s Naturbase og Artsdatabankens Artskart er kontrollert uten at det her er registreringer som kommer i konflikt med tiltaket. Vurdering Tiltakshaver opplyser at eksisterende gangveg ned til hytten ikke er kjørbar, og at dette vanskeliggjør en eventuell senere kommunal slamtømming, samt at besøkende /brukere av hytten parkerer på vegskulder av kommunal veg, noe som er en dårlig løsning. Ny veg vil også kunne benyttes til fremtidig skogsdrift av denne delen av eiendommen. Kommunens landbruks- og skogbruksfaglige myndighet har ingen innvendinger mot videreføring av veg ned til hytten Rådmannens innstilling Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Ramstadsjøen for oppføring tilbygg til hytte og videreføring veg over eiendommen gbnr 40/3 ned til omsøkte hytte, godkjennes. Jmf. Plan- og bygningslovens Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne) må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Side 85

86 lon B. Husby Skjellan 7357 SKAUN Skaun, Midtre Gauldal kommune Rådhuset 7290 Støren Att: Odd Wilhelmsen Deres ref.: 2011/ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR RAMSTADSJØEN Vi viser til Deres brev av og min søknad av om tilbygg til hytte på eiendommen gnr. 66/10 og bygging av vei på eiendom gnr. 40/3. Nedenfor er utfyllende grunngiving av søknaden. Ang. tilbygg på hytte Eiendommen gnr. 66/10 er regulert til hytteformål. Dagens hytte er ca. SO m2 stor og har enkle sanitære forhold med utedo. Hytta må tilpasses dagens behov for plass og standard. Hele vår familie (med barn, svigerbarn og barnebarn) ønsker å bruke hytta, og det må bygges til 2 soverom og 1 bad/toalett. Tomtestørrelse og hyttas utforming er imidlertid slik at det ikke er plass for å bygge på hytta innenfor tomtegrensene. leg har felleseie med min kone Eli lohanne Krogstad Husby på eiendommene gnr. 66/10 og 40/3, og vi har for ordens skyld vedlagt erklæring i søknaden av om tillatelse til å oppføre tilbygg på vår eiendom gnr. 40/3, som i reguleringsplanen er regulert til jordbruksog skogbruksområde. Det er således behov for dispensasjon fra reguleringsplanen for en rnarginal del av denne eiendommen. Det antas at tomtegrensen går 1,5-2 meter fra dagens yttervegg, slik at omtrent 30 rd avtilbygget kommer på gnr. 40/3. Området som ønskes bebygd brukes i dag som uteareal på hytta og derfor ikke i produksjon. Vi imøteser deres positive svar på dispensasjon fra reguleringsplanen. Ang. veibygging Eiendommen gnr. 40/3 er en lang og smal skogteig som strekker seg fra Ramstadsjøen og over Ramstadhøgda. Den del av teigen som ligger mellom kommunal vei og sjøen er i skogbruksøkonomisk sammenheng et lite interessant område, ettersom den har vanskelig tilkomst, er av begrenset størrelse og har hytteeiendommer på alle sider. Vi ønsker å anlegge en tilkomstvei fra kommunal vei og ned til hytteeiendommen som vist på kart oversendt dem i søknad. Vi har ettersendt en justert trase etter innspill fra hyttenabo, Side 86

87 som ønsker felles avkjørsel på eksisterende vei til eiendom gnr. 66/2. Dette vil gi et svært begrenset inngrep/skjæring i terrenget som vil bli tilsådd. Veibygging ønskes for enklere tilkomst enn dagens gangveis atkomst ca. 100 meter etter en sti. Det nevnes at vi måtte leie skuter for persontransport frem hytta i påska 2011 på grunn av midlertidig uførhet for ett av familiemedlemrnene. Den nye traseen vil bli kortere og samtidig gi bedre parkeringsforhold i området, da 3-4 biler flyttes fra veiskulder og helt bort fra den kommunale veien. I byggeperioden vil tilkomstveien forenkle transport av materiell og utstyr. Videre vil velen vil være nødvendig for senere tilkomst til tømming av lukket tank for avløp fra bad/toalett, og avslutningsvis nevnes at veien også vil bli benyttet til fremtidig skogsdrift av denne delen av eiendommen. Vi imøteser deres positive svar på vår søknad om veibygging. Ta gjerne kontakt ved behov. e 61:;" usg Side 87

88 VEGAVTALE Mellom eierne av gnr. 40/3, 66/2 og 66/10 i Midtre-Gauldal kommune settes det opp slik avtale: Gnr. 40/3 og 66/10 har rett til kjørevegs atkomst over gnr. 66/2 etter en trase som er omtrentlig kartfestet nedenfor (mellom punktene A B). Avkjørselen og traseen er opparbeidet, og tjener i dag som kjørevegs atkomst til fritidsboligen på gnr. 66/2. s ts. ECv Oxe 25m 1: 1000,- Gnr. 40/3 og 66/10 plikter å delta i normalt vedlikehold av vegen Denne avtale er betinget av kommunal godkjenning. Partene er ubundet av avtalen dersom slik godkjenning ikke gis. Denne avtale kan tinglyses. Samtidig som denne avtale tinglyses, skal den gamle atkomstrett/rett til biloppstilling på gnr. 66/2 bortfalle (omtrentlig kartfestet). Disse rettigheter fremkommer i avtale tinglyst med dagboknr den Side 88

89 Anne Korin Hilanmo Medeier av gnr. 66/2 Jon Husby Eier av gnr. 40/3 Per Kristion Vik Medeier av gnr. 66/2 Eli Husby Eier av gnr. 66/10 Petra Eidstumos arvinger Medeier ov gnr. 66/2 Side 89

90 Vedlegg 4 Erklæring Som eiere av gnr. 66/10 og 40/3 i Midtre- Gauldal gjøres denne erklæring i samband med omsøkt utvidelse av eksisterende hytte stående på gnr. 66/10. Tilbygget tillates oppført dels på gnr. 40/3, omtrentlig skissert på bildet nedenfor /3 Ti bygg Erklæringen omfatter også rett til oppsamlingstank for avløpsvann på gnr. 40/3s grunn Erklæringen kan tinglyses som en rett gnr. 66/10 har på gnr. 40/3 i det tilfelle kommunen tillater tiltaket som omsøkt. Skaun, den Eli Husby s Jont usby Side 90

91 los F. --enrdr\ iii 1.411,11..1 I IÅrvi,JJAIJ I "I ul."1, I I ' I" I ' I ril t I.L.1 11., A/ I lu I r' I I I I I 1 1 ø to m W1 R o. w ra u_ 1 Side 91

92 Side 92

93 Side 93

94 Side 94

95 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Isabell Engvik Lykke Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2012/ Deres ref Midtre Gauldal kommune 7290 STØREN Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - tilbygg til hytte og ny veg - Ramstadsjøen - Midtre Gauldal 40/3 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger ingen merknader fra fagavdelingene. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden. Fylkeskommunen har av kapasitetsmessige årsaker ikke hatt mulighet til å vurdere saken med henblikk på kulturminner. Vi ber derfor tiltakshaver vise ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vi ber om at dette formidles til den som skal gjennomføre arbeidet. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Kjetil 011estad fung. direktør Isabell Engvik Lykke konsulent Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer: Side 95

96 2 Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER Side 96

97 Side 97

98 Saksframlegg Arkivnr. 180/8 Saksnr. 2012/261-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 38/ Saksbehandler: Odd Wilhelmsen Søknad om bruksendring fra bolig- til fritidsformål for eiendommen gbnr 180/8 i Budalen. Tiltakshavere: Tone Hansen og Kjell Troøyen Dokumenter i saken: 1 I Søknad om tillatelse til tiltak - bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig - gbnr 180/8, 7298 Budalen - tiltakshavere Tone Hansen og Kjell Troøyen Tone Hansen og Kjell Troøyen Vedlegg 1 Søknad om tillatelse til tiltak - bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig - gbnr 180/8, 7298 Budalen - tiltakshavere Tone Hansen og Kjell Troøyen 2 Situasjonskart Saksopplysninger Det søkes om bruksendring fra boligformål til fritidsformål for eiendommen gbnr 180/8 i Budalen. Eiendommen er på 1966 m2 med påstående enebolig og garasje. Eiendommen ligger i et hytteområde, og det ble opprinnelig oppført hytte her, med et senere tilbygg. I delegert LNT-sak 152/5 ble det gitt tillatelse til bruksendring fra fritids- til boligformål Ny eier ønsker nå endring tilbake til fritidsformål. Side 98

99 Vurdering Eiendommen ligger i LNF-sone 4G, hvor det kan tillates spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse. Da dette området primært er et område med fritidsbebyggelse, ser en ikke noen problemer med å gå tilbake til det opprinnelige bruksformålet. Det anses ikke nødvendig å oversende saken til Fylkesmannen i Sør Trøndelag for uttalelse. Rådmannens innstilling Søknad om bruksendring fra bolig- til fritidsformål for eiendommen gbnr 180/8, godkjennes. Jmf. Plan- og bygningslovens Side 99

100 ESTATENS BYGNINGSTEKNISICE BAT Søkned om dllatelee til ditak Wilna~ Remensalabla Elt-trIms ailinadebehandllne reht:dmilrabre lor ukera ti 21-7 wat Ise fla prs Søknod om eneversrott for enevedlg eaker ronsoncead weenewl HBAIBI,~ by~ DA Beas 1111~ oblaireed aller Inerelk~~ 13.1a batiel HHala-alri Har Arbale~lorlfflpelling walestlimainked5177 mod ankell II174 Elne Iltelwayorskopplert ler 1550 Kokalmolown $ 25, st Isidt pa EZTN 1 FISja. dal keab lea Swfflon raelak kneggs 9111/aebbad yor~111 iskrøden.mrundwappriefi LrrningeekIngtm raflalinhat.v. kllaralren I rnlrnln Esedow Gn SO eit 8 byggaeld Adms VO TEIabala ed Phl tæi Elem HfaIrM~II EndrInn Wa ee Ealusbn. Rhirs e rile1 lerderypeng, akar av Msbang. Grunnalendom el gra ") ris an dalarelsin ofv~r. low. Pes. Matet Derler ae tudaluni Iheenr ~11. Faeada av fl mot ing Relarlit eirk Innretring J. OGIGISE0 RAgersirAl Ar Ont DINSL Beleal~flOs - ffilaten11" ~. Orenranlw orn lehles" remear eg by~ellkar (11~ ) Dlopersalcialmad Erewurnsbeak1 Erbl Iran Nabovaraling III nabomartneder) GluS en~bign~lendarn lleangre RedagInbeellarl Selmad em amren~:~plan Dolig~Ion 1 feldalen Inalerivediak ke annen olle" myndighet Relaten ae a9premngabrrakile9 Andrengrr Ansvank eeber bskralier el hen Glakal bereggea merl ensvar. 09 Ga/Ger kranareffinld t Plan. 09 En ar med reglens cen sankeiener 1pbl top el de/ kan medlire realayoner dereankt urisigz ler 1111~ Frealr Cover. Arkeas Konstlps~ Eprea Parnd Gøren modernenelas Inglei stennarinnaisbas met Evenrull elpui~t~ ""ivkle. hakt.scr Delo re,ft FIANSE rj eu- Teoln 4*.*"LVNI)E ICEIA1.1bEN P lit)&ir"'"" Si EiNenfrieb.c" Iuudwùrm i 5014 D yeal Sida I er 2 Side 100

101 owen114~ I teemaa ~ ~4 9M9.-43~ inown hostnpam'eag (111-11a ~ mam MIW nhowsuromn. Emb Embok 112 Embalg mad241~ / Teamtall. 121 Tt4~ brembd8 bammildell 12:3 Vkle.amiammmtis 9,18aMi ~ lienbok bfas1411 R M , MMus alus ~422~ ~ 1M MO weihm ned 3- bmove/w9413 1Nem bokilm "44:14 bairmi SM1 Aillggencla bowehmg på SIMMIMende lepag 815 eknw 144 Ses onsbagdo balgbygg på 2 et 145 Mom ømmetbsla~på 3494 el ~141~ ebrimi ke bel~ og amiceed. 152 Mudenl~lbelmr 1511 Amm bygnin2m boliaw:ar Midek rmamattas b /Mallg Bom ben$134 som 5111~ vårønphuacal bania. KoMmledimm11~ 171 bledamel, mtueglade et akelap Omele III OrMaie. arm weem GenMe. 811~181111Midabolk ~ BakMilm beig~(110bindwelM såtg ANINIET b1~10t--WINSbldrandelItakw~971112~~b~ne inninwear )SIn 94~ * eb »Sare nved am ~1~ ~ UMM IndsakbppIng 211 Febalb~ 212 WS18142~ 21411~9644~ Iamninduniesinr EM1911~ / ~ /A) 223 llmalonlm~ 6, NA) 229 emmlumpa M let I 22214/ Mnen lageiygning mladamlo~ 241 Hua lor isharta brtlds 243 * Ditmrinj is1~ Mui41tilua larkla 241 /491~- mbrisbørbp 2411 hrmre lattamping KOMOR 00 FORRET / ,417~~ r241s ~41132.pcts rM9 319 Aman lammbygring 644~~ Mapesermr. lenfu 322 B 661~ Beshaleslon 329 Amen larre~t~g 330 la 441 har42~~2 MIIMMISM OG ,844141~14realad 411 ESP41~14 0. lanholim 412 jr~ eg784~ 41$ OodslanniM 416 Po4644niml 419 Annen Mspe ~412 TieheamirdkaMrobmplm 4M Tekiminnikmatestypt, 84/ W944~ 431 PuIrdepta 43) Pal In / ~ ,441494nr 449 Mien mg- 62 HOTELL 00 RESTAUMINT ~8 511 Haeming 51211~ knon holdba~ 112~ ler mormillag 521 H WridteMariS ~ C11~4~ byping hr awmaliing 114~1112~ 531 IRS"1" hillyrkea ~14~1~ ~1/ KULTURIX1MIDERVIM III 1.41mark 612 eamehma 61311~ ~ Kmbhul M444 ungdasslo* / Annen dellabyrng Uillnraets-,Mgek MIMMY UniveraeMopsida IIStI$TI, lmesal erw. 623 LaboMoriebyrirq 629 unie egida* ~ Mumerns- og bbliolebbari 641 liumn, kun*im olelffinadisM 643 Zodedsk4o1~ $49 Annon eromuntalbliolaksbwring 8,~418.4~914 MwMearS / Ssmelaall 954 Trirme og IdSmidesaba 455 Helmade 8511 Anne ~. Kulturlum 661 1~44~1~ ~ ~ 669 In5 ~.77' ~ ,1 141M 672 bahut, eat~ 673 Keernoorlinkia ~4 674 Smamga, moabs W ~9 h414,1~ 81/1411* Mhas Sykehiem 722 O. 7frebelwdinsmier 723 RebabMerlaphalibMon. kurbad 729 Anni Primp~ Mat ImeamIrmSvald ~Seni, hdetasjoa 739 ~Mobwinii FENGSEL, EIEREDSKAP ~ 109 Fa ~9 134mIalgambyraby 421 Pcåk1~ 222ElltY1d ~03~1 1123Fyratesjan radaroveråk av 694s14848a1M 825 tilimmorartur6er 521 Amen beie04»pabygsng ~ M «tnee nt1~1~ Mde2 av2 Side 101

102 tjiskrili Side I av 2 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE SITUAS.IONSKART Gnr: 180 Bre: 8 Enr: 0 Snr: 0 EIendom: Adresse: 7298 BUDALEN HANSEN TONE, LUNDERHAUGEN 37 B, 7081 Hj.haver/Fester: SJETNEritARKA, ined fiere Dao: 11/ Sign: rti Målestokk 1: /5 / 180/ \ \ \ 1622/23 / / // 180/1 Det tas totbehold om et det kan forokomnte fee pi kadet. bi.. gielder datte elendomsgreeser, lednhomr/kabler, Itumm«m.m. som I fordindelse med prosjekheing/anleggsarbeld me undersokes naerslare. hilp://kar12.nois.no/midtre-gauldaliconlent/prinldynal.eg.asp?left= Side 102

103 lltskrift Side 1 av 2 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Eiendom: HANSEN TONE, LUNDERHAUGEN 37 B, B.haver/Fester SJETNEMARKA, med flere Dato: 11/ Sign: SITUASJONSKART Ctilt: 180 Bnr: 8 mnr: 0 Snr: 0 Adresse: 7298 BUDALEN fl Epodden Brubakken: Småvolla rti Målestokk 1:15000 Enlian " Bjørnvollen Vollen Nysetvollen. kåa Det tas totlimmliom t det kan farekemme fan påkartet, bte, 9felder dette dendanmereneer, tedenemlkalder, kummer mm. som I toddedelse med prostektadegianleggsarbeid må undersiskes Side 103

104 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 39/ Saksbehandler: Kai Børge Amdal Endring i minsteareal for elg i Midtre Gauldal kommune. Dokumenter i saken: 1 S Endring i minsteareal for elg i Midtre Gauldal kommune. Saksopplysninger Minstearealet for elg i Midtre Gauldal kommune er i dag 5000 daa for Singsås og 6000 daa for resten av kommunen. Dette arealet ble fastsatt i Kommunen har i dag 8 driftsplanområder. Disse områdene får tildelt dyr over en treårsperiode. I tillegg er det 8 vald som får tildelt dyr årlig etter rettet avskyting. Minstearealet er forskriftsfestet i Forskrift om elgjakt m.m., Sør Trøndelag. I henhold til 8 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt er det kommunen som fastsetter minstearealet. Med bakgrunn i elgstammens størrelse i kommunen foreslås det å endre minstearealet for elg til 3000 daa for hele kommunen. Vurdering Elgstammen har vært, og er, i stor vekst i kommunen. Dette vises gjennom Sett-elg data, tilbakemeldinger fra driftsplanområder, beiteskader og påkjørsler på veg og jernbane. Tall fra Sett-elg: Sett elg pr. jegerdagsverk. År Sett elg pr. jegerdag 0,54 0,50 0,48 0,51 0,50 0,55 0,54 0,56 0,62 0,67 0,68 Denne veksten skjer til tross for at avskytningen har økt betraktelig i kommunen. I 2003 ble det felt 209 elg, mens det i 2011 ble felt 253 elg under elgjakta. Side 104

105 Dette gjør at det er behov for å endre minstearealet for å tilpasse det til dagens situasjon. Minstearealet for elg har ikke blitt endret i Midtre Gauldal kommune siden Siden den gang har det skjedd mye med elgstammen i kommunen. I dag tildeles det, for de fleste vald, elg etter areal på rundt 3200 daa. For å gjøre dette må kommunen benytte seg av 50 % regelen som ligger i Hjorteviltforskriftens 9 Fravik fra minstearealet. Denne gjør at kommunen har større handlerom når det gjelder tildelinger i forhold til minstearealet. Det er likevel ønskelig at minstearealet ligger så nærme tildelingsarealet som mulig, slik at minstearealet er med på å synliggjøre elgtettheten. Å endre minstearealet til daa vil både synliggjøre tettheten bedre og være nærmere tildelingsarealet. Siden forskriften vil være generell, og at det er ønskelig å få vedtatt ferskriftsendringen før tildelingene for årets jakt skjer, vil det settes en kort høringsfrist på 10 dager for innspill til endringen. Forskriftsendringen vil etter denne fristen bli fremlagt for NPM-utvalget for behandling. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune legger endring i minstearealet for elg til 3000 daa ut på høring. Side 105

106 Saksframlegg Arkivnr. 16/9 Saksnr. 2012/629-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 40/ Saksbehandler: Odd Wilhelmsen Søknad om bruksendring fra fritidsformål til boligformål for hytte på eiendommen gbnr 16/9 på Rognes. Tiltakshavere: Isolde og Jon Østby Dokumenter i saken: 1 I Søknad om tillatelse til tiltak - bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig - gbnr 16/9, 7295 Rognes - tiltakshavere Isolde G Østby og Jon Østby Isolde G Østby og Jon Østby Vedlegg 1 Søknad om tillatelse til tiltak - bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig - gbnr 16/9, 7295 Rognes - tiltakshavere Isolde G Østby og Jon Østby 2 Situasjonskart 3 Oversiktskart gbnr 16/9 på Rognes. Saksopplysninger Det søkes om bruksendring fra fritidsformål til boligformål for eiendommen gbnr 16/9 på Rognes. Eiendommen har et areal på 517 m2, med påstående laftet hytte og uthus. Det har tidligere vært registrert enebolig på denne eiendommen, men etter brann er det i delegert LNT-sak 148/01 godkjent gjennoppbygning av hytte på denne eiendommen. Hytten har et bebygd areal på 64,0 m2, med godkjent utslippstillatelse. Det anses ikke nødvendig å oversende saken til Fylkesmannen i Sør Trøndelag for uttalelse. Side 106

107 Vurdering Eiendommen har tidligere vært benyttet til boligformål, og de nærmeste eiendommene er benyttet til boligformål. Hytte har de fasiliteter som trengs for å kunne benyttes som bolig. Godkjent utslippstillatelse foreligger. Rådmannens innstilling Søknad om bruksendring fra fritids- til boligformål for eiendommen gbnr 16/9 på Rognes, godkjennes. Jmf. Plan- og bygningslovens 20-1 Side 107

108 1-1 STATENS BYGNINGSTEKNISKETAT Søknad om tmatelse til tiltak elter Wen- og byringsioven g 20-1 RammertIllattelse Ett-binns nimadabehendling Opplylles vibitene for 3 obers ealmbehondong, annetledd? a Søknad om ansvarsrett for ansvarlig saker Fwallger antral goci4enning7 Ja Nel Hyle nel, vedegg byggidenkett Benter titakel elcdearende fremtldige arbeideplaseer? HvIshit. skal samtykke Innhentes tra Arbettletilsynet av thakel.13~enbelt 5177 med vediegg. fri IgengeettIng Ben tittakel byggverk fer 1850, n ja Eglysi IL KulturmInneloven 125. andre ledd? HvIs kt, skal utlatelse tra tylkeelømmunen lorellgge før 19angeettelee av Staket. Blertkval 5174 sa S?j ris OpplyaMnger gltt I sekned eier veclegg 111 etimaden, herunder oppretång eler endrkm wer mabikblenhet vi bil regfehert I matidwlea Elymdem/ 9Y bruldlem* TIllekets art pb Olom loyas mltl FeOwer. Sablonsw. Adre" "19 EndrIng ev bygg 09 stm9o EndrIng av bnet Rhdeg anika Inittelbel letn~ fl I av Kombul~ Fteparat4on Btuksenddrm H le W/99 rfrar9e9i7 OPPMW119 Genbas Annt mol veg 13WWW. West ;. Podne. - Poststed k f) Bestalv WV I ParkerIngsplus *) TIBY913 P undw0v99 1 Feasde OnthY99219 Veeenllig endring av ticligere drift Deler av bygg Ending Sammenteyning Reldame, eldlt. innretning ej. GkunnSndom *) Feategrunn over 10 år izigbit ti(v:::,6901y" 2) ")=7:rdo ottwoz1v" o, Ar*tgg Reparaelon l'aj1-1- Veg Vssentll **1 linntas fre Wavom snaverema ttehendles ettar mavhdroven. Nvonnoicoo Ankmg Arealoventering sterwidenieber IIshet forwtekshavw. Beekrtabe w magg OpplymUnger orn Iglakets yire rammer og bygningsspeelliaayon (ByggbleMeet 6175) OlopensaWonverknad (begmmelettivesek) (pb1 kap. 19) Neboverelktg (gpmparvnabornerknederlkommentereranabomedmader) Dlluala man, avigmesteblan bygrdng/senctorn TIKIningør Redeglembeart Søknsd om anavatmetvgiennomteringspian Bollgypeelikateon I Matrådtelen Uttaleiettivedtak fra annen ofkmeg myndighet Rehrlialon av oppmektgelorrelnim Ardre vedlegg ervem I. tøtm-e see EggeorIng og undorsiagt Anovadigsøker bekretter at hele Wtaket belegges med anevar, og deider klavene I henhold til plan- og bygningsbven. En er Went med regiene om straft og sanksionet I pbt kap. 32 og at det lon medfere reaksioner clamom det gis unklige OPPIYallinger- AwnlIg wskatfor fitebot Tffiekshever Foretak Orgstr. Navn. - Adresse Postrir. Poststed Postnr. Postsled Kontaktperson Telebn Modkelefon Emduell organisawonsmomter E-post E-post Telefon (stagtkl) Dato Underskrill, Dato Underskral t -Lf. Cl2 I /4 1-' - : /- 4'. Gjenlas med bloldmokstaver Cdentes med bfokkbokslever I d /H \-} / (- 1C (-/ ) \ ii Y outgltlev Sidens bygolngstehnfeket stet SIde 1 av 2 Side 108

109 BOUgli Derefill bruksarealet I botg 44 Marr ent brulteareamt I armet enn tolg, velges bygalaptype latat tmen bovedgruppen Mottf ( ). Wd valg si bygningstype vaigea den mad set endel av arealet Innen havedgmmen. Ensbc4Ig lii Enebollg 112 EmboNg med Imbethokketetighet 113 Thingitus Tormambollg 121 Tornannsboll vattilddell 122 TenamsboNg, honsoriddell 123 Vina;ohus, tomennsboig. 124 Våningthus tornamnsolig, horisortadelt FIKIribue, lodebite, andm småhus 131 Rekbehus 133 Ktedrienturnhus 135 Terressehus 138 Andm smhus med boiget ellet Ilere StOrs bollgbygg 141 Sted Stligemle bokbygg på 2 et. 142 Stal Inaliggmtde bdigbygg på 3 og 4 et 143 Stort Ntliggende biting pt1 5 et. ellat mer 144 Sta ummartygde bo&gbygg tt9 2 et 145 Storsermmnbygdo bolgbygg på 3 og 4 et 141 Slote aemmerbygde tokbygg på 5 el eler mat Etygning lot botolleaskem 1518o- og seracetiener 152 Sudetemhstuichtbolger 159 Amea bygnim for boldesekay FdlIdebotig 161 Hytbr, sonmedus et frilidsbygg 182 Helksborm sunbandtesom tritifflolg 163 Våningshus som bentle som Irdidsbok Kold selethes og Ilperide 171 Sssdus,S,iflioglmend. 172 Stur eg obnarkamie, genarm GaresM og utbusillbollg 181 Gareele, utus, anneks N bolg 182 Gerade, uthus, ennekat Aneen bollgbytping 193 Boligbraldmr 199 Annen babgbyping Naludierbdig raindolt) ANNET Dersom bruksameist IS ongets bellg Mer dukserestet I bo1g et rrias mml amm volgtea bygningehme kodet Inewm Amet ( ) ut ha homignappan eom sentlet uitlet dm aterate orealmvad valgtri bygningstype don med eterst andol av erealet Innen hovedgmppm. INDUSTR1 00 lager IndostdbygnIng 211 Fabnlibggrang 212 Vetkelodebnying 214 Bygning for reneeentegg 216 Byring vamlorsmirp 219 hnen Indumbhyping CIOMS / Pedatingshus 439 Are gatedathang~eng TeININENNIN1~ Satisymbygnim 449 Ans veg- og bilmisbffing klrettebygnbig 851 Idrettehall 662 Ishall 853 SvernmelM 65411bum og klagardarobe 655 thsade 659 Amen Nreltd4~9 Emet9IMMTM Kraftstadon (> kva) 223 Translonnalorstedon (> 10 )00 In/A) 229 Annen energilorsyning ~ Lagerhall 232 Nets- og hystdager 233 Slobygning 239 Annuthembygning Flaberl- og lendbrutabygning 241 Hus for dyntandbmk. tagerlailo 243 Vekelhus 244 Doltsbygning IMMengstroppdrett 245 Naustrreddrapshus for fism 248 Annen fiefteri- og fengstbygning 249 Mnen landbruksbygning KONTOR OG FORRETNING garing 311 KoMon og adwiristradonebving, okhus 312 BenitS posthus 313 Med~ing 319Annenkontortwing ' ForgebygnIng 321 Nepesenter. varehus 3228MAMorrelningebygning 323 Bansimattim 329 Amen fortffirmsbygnird 330 Mear og kongressbygning SAWERDSEL OG KOMMUNIKASJON Emped~gnInd WmInal 411 Ekspedislonebysting, INtenninal, lantolltårn 412 Jentene og Tdanestssion 415 Godelenninal 416 Podterminel 419 Amen ekspedision- og terminnbytring Telebotentuntkutonebygning 429 Teleimanunkadonsbytting NOTELl 00 RESTAIMAPIT Holenpaing 511 Hotebnying 512 IAMelbygning 519 Annen hotennuning BygnIng for ownatting 521 Hosa pandatel 522 VandrombrieNern 523 Appartament 524 Cemping~ 529 Annen bygrim lor ormnading RaMiumSgebsg 531 Reelanntbygning, halabygning 532 Sentaztan, kentinebygning 533 GatelfteMm Idoeltnnim 539 Annm restaurentygning KULTUR OG UNDERVI9W40 3~ Lokepark 612 Barmbage 613 Bamalds 8/4 Unminmeskole 615 Kontinmt tame ungdomeekote 818 Vklaregttende Mole 619 kmen skolebygning Kulturhue 661 MrtrAmilsrropenvikomenbygnhg 682 Sandumahtm grendehm 683 Ole/Mek 669 knal kuttudva Dygning lor mligiemt aldivitetet 671 Kinm, lapd 672 Bedehus, menighotehus Synagoge, mostm 67510DeM 679 Annen bygnird forrillglre aldmiekr NELSE 114mhis 719 Syftehus Efler 721 SylonVem 722 og behendammerter 723 Rehaliteringaralltudat, lombed 729 Arnelsyltshjern Ihimeedtelsebygolng 731 KIIMM, legelmmorldented-vat 732 HelseModeleenter, heleestadon 739 Annen pftmærhelsebyping Unlvemiletr, hegokole og lorekningsbirgningfengsel, BEREDSICAP 821 UtterMethogskole Maudibrium, lettesal mft Laborabriebnffling 819 Fengsdsbygning 829 Annen urissitetft, hegslofte og 1~174,19 ' Ondslap~ 821 Polteddon Mumuntr og bblioteksbygning 822 thennsban natttansasta* 841 Aluseurn, lanstgellan 823 Fmateston, lossamon 642 arbioteklmedtt(ek 824 Stasjon lot radarovervik. av Ity-fdtpftralikk 643 Zodogisk4bobrisk hage (bygning) 825 Tifluldsrantunker 649 Amen museums-mthotekebygning 829 Annan beredekepsbygruing 830 Morment 840 OlteMlig 7 stor typing50/17118inær ranytnin;111/ 4kner sfice by~, Utglti av 8tatefte bygningstalmlabe mat Side2 av 2 Side 109

110 Utskrift Side 1 av 2 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE SITUASJONSKART Gnr: 16 Bnr: 9 Fnr: 0 Snr: 0 Eiendom: Adresse: 7295 ROGNES ØSTBY ISOLDE GERTRUD, ALEXANDER HOLSTS VEG Hj.haver/Fester: 1, 7058 JAKOBSLI, med flere Dato: 6/ Sign: rti Målestokk 1: /1 16/3 16/3 40:W/43 - NV 16/1 16/3 Dat tae forbehold om at dat kan forakomme feil på kattat, bla. gialder dette sirdall.grenter, banninger/kabler, kummer m.ni. som I forbindelse med prosjektaringianieggsarbaid må undersøkee ntermara Side 110

111 Utskrift Side Side 1 av MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Eiendom: Hj.haver/Fester: Dato: 17/ Sign: SITUASJONSKART Gnr: 16 Bnr: 9 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: 7295 ROGNES ØSTBY ISOLDE GERTRUD, ALEXANDER HOLSTS VEG 1, 7058 JAKOBSLI, med flere Målestokk 1:10000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.