Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0 20 år

Transkript

1 Nasjonale faglige retningslinjer IS-2540 Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0 20 år Publisert Sist endret

2 Om retningslinjen Denne retningslinjen er den første nasjonale faglige retningslinjen for tannhelsetjenester til barn og unge. Mål Overordnet mål er optimal tannhelse for barn og unge 0 20 år, samt reduksjon av sosial ulikhet og annen ulikhet i tannhelsen. Retningslinjen skal bidra til at alle barn og unge får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, kjønn, diagnose og sosial bakgrunn. Videre skal den bidra til at tannhelsetjenesten følger opp bestemmelser i lovverket om opplysningsplikten til barnevern og politi. Når tannhelsepersonell har grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep, skal de melde fra til rette myndighet. Målgruppe Den endelige målgruppen er barn og unge 0 20 år. Primære målgrupper er ansvarlige for Den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tannhelsetjenester til barn og unge, både offentlig og privat. Anbefalingene retter seg primært mot allmenntjenesten, men vil også være normerende for den spesialiserte tannhelsetjenesten, de regionale odontologiske kompetansesentrene og undervisningsinstitusjonene. Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernet, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge. Innhold Retningslinjen inneholder anbefalinger om tjenester innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, organisering og samarbeid/samhandling. Perspektivet om utjevning av ulikhet i oral helse, samt det helsefremmende og forebyggende perspektivet ligger til grunn. Anbefalingene er kunnskapsbaserte og utformet etter Helsedirektoratets retningslinjemetodikk. Ett av kapitlene inneholder anbefalinger og lovkrav om helsepersonells opplysningsplikt til barnevern og politi ved mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Retningslinjen setter en standard for hva som er kvalitetsmessig gode tannhelsetjenester til barn og unge. Gode tjenester skal forstås som «faglig forsvarlige» tjenester. Anbefalingene er normerende og retningsgivende og skal bidra til god kvalitet og forsvarlig drift riktige prioriteringer mindre uønsket variasjon helhetlige pasientforløp og bedre samhandling Anbefalinger er gradert som sterk eller svak. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». Noen lovbestemmelser er fremhevet ved at de er plassert under «anbefalinger». De er ikke angitt med styrke fordi lovkrav ikke kan graderes. Derfor brukes også hjelpeverbet «skal». Arbeidsform Arbeidsgruppen startet sitt arbeid sommeren Høsten 2013 ble det en «omstart» på grunn av Helsedirektoratets nye rammeverk for retningslinjearbeid som stilte strengere krav til metodikken. Det har frem Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

3 til sommeren 2016 vært gjennomført 18 fellesmøter hvorav fire har strekt seg over to dager. Det har vært foredragsholdere fra ulike fagmiljøer, også fra de andre nordiske landene, for å informere om tannhelsetjenesten der. Alle arbeidsgruppedeltakere har hatt samme status i prosessen. I oktober 2013 ble det etablert en faggruppe for å arbeide med kunnskapsgrunnlaget. Gruppen ble ledet av Ivar Espelid, og bestod for øvrig av Marit Midtbø, Claes-Göran Crossner, Eeva Widström, Hilde Nordgarden, Ivar Parmann, Lars Inge Byrkjeflot, Gro Jørgensborg, Eline Juel Bjørkevik. I september 2014 ble et arbeidsutvalg satt sammen for å få en effektiv prosess med DECIDE og videre arbeid med skriving og ferdigstilling av retningslinjen. Utvalget besto av Lars Inge Byrkjeflot, Ivar Espelid, Tove Wigen, Rasa Skudutyte-Rysstad, samt prosjektleder. Vinteren 2015 ble det besluttet å dele retningslinjearbeidet i to for å kunne publisere første del raskere og dessuten få en effektiv arbeidsprosess. Rådslag Det har vært invitert til to rådslag om første del av retningslinjen i august og i september Deltakere på det første rådslaget var: Fylkestannleger, overtannleger, ledere av de regionale odontologiske kompetansesentrene Representanter for de odontologiske utdanningene ved universitet og høgskolen i Hedmark Helsesøstre Representanter for Den norske tannlegeforening, Norsk tannpleierforening og tannhelsesekretærenes forbund Deltakere på det andre rådslaget var representanter fra: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Statens helsetilsyn Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir) Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) Statens Barnehus Statens Barnehus i Kristiansand Oslo Universitetssykehus (OUS) KS Arbeidsgruppe Prosjektleder Ragnhild Elin Nordengen, tannlege/seniorrådgiver, Helsedirektoratet Arbeidsgruppeledere Ivar Parmann, tannlege/seniorrådgiver, Troms fylkeskommune (frem til mai 2014) Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/klinikksjef universitetsklinikken, Troms fylkeskommune (fra september 2014) Medlemmer av arbeidsgruppen Anne Kvisle Abildsnes, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Trøndelag (frem til mars 2013) Gro Jørgensborg, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland (fra mai 2013) Eline Juel Bjørkevik, tannpleier, Den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/fagsjef, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland (leder av arbeidsgruppen fra september 2014) Claes Thorbjørn Næsheim, fylkestannlege i Hedmark (nytt medlem fra november 2014) Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

4 Nina Misvær, helsesøster/førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Ivar Espelid, professor/spesialist i pedodonti, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) Marit Midtbø, førsteamanuensis/spesialist i kjeveortopedi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen (UiB) Eeva Widström, professor i samfunnsodontologi, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet Claes-Göran Crossner, professor/spesialist i pedodonti, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet / Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) Hilde Nordgarden, spesialist i pedodonti, TAKO-senteret (landsdekkende kompetansetjeneste for oral helse ved sjeldne diagnoser), Lovisenberg sykehus Jan Steneby, brukerrepresentant, Voksne for barn Elisabeth Strengen Gundersen, brukerrepresentant, FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) (frem til januar 2016) Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti, Norsk forening for pedodonti Anne-Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, Den norske tannlegeforening Gerd Reve, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (frem til september 2014) Britt Elise Sønnesyn, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (fra september 2014) Lisbeth Adamsson, tannhelsesekretær, Fagforbundet Anne-Gro Årmo, tannhelsesekretær, Tannhelsesekretærenes forbund Alle gruppemedlemmene har undertegnet interessekonfliktskjema. Ingen relevante interessekonflikter er identifisert. Forskningsgrunnlaget Tove Wigen, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014) Rasa Skudutyte-Rysstad, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO og forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014) Retningslinjeprosjektet har hatt støtte til søk, metode, digital utforming og kostnadsanalyser fra Caroline Hodt-Billington, seniorrådgiver, Helsedirektoratets retningslinjesekretariat Astrid Merete Nøstberg, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek Marita Heintz, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek Anne Birgit Aga, rådgiver, avd. kommunikasjon og digitale kanaler, Helsedirektoratet Kjartan Sælendsminde, seniorrådgiver, avd. finansiering og DRG ( DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet Kristine Dahle Bryde-Erichsen, avd. finansiering og DRG (DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet Henrik Jacobsen, systemansvarlig for EPJ i Hedmark, har vært behjelpelig med uttrekk av journaldata i forbindelse med kostnadsanalysen Ansatte i Helsedirektoratet som har vært involvert i arbeidet Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege, avd. allmennhelsetjenester (fra oktober 2014) Anette Aleksandersen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester Hilde Skagestad, seniorrådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester Susanne Olsen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester Jens Grøgaard, seniorrådgiver/spesialist i pediatri, avd. sykehustjenester Hilde Voie, seniorrådgiver /spesialist i pediatri og allmennmedisin, avd. allmennhelsetjenester Gro Saltnes Lopez, rådgiver, avd. minoritetshelse og rehabilitering Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver, avd. psykisk helsevern og rus Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, avd. psykisk helsevern og rus Turid Kristin Bigum Sundar, seniorrådgiver, avd. forebygging i helsetjenesten Øyvind Giæver, seniorrådgiver, avd. levekår og helse Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

5 Andre eksterne som har deltatt i deler av arbeidet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Mia Myhre og Catharina Borchgrevink har deltatt i arbeidet med kapitlet Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt. Prosjektgruppe 2012 opplysningsplikten Som ledd i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte Helsedirektoratet i 2012 en ekstern prosjektgruppe som utarbeidet rapporten «Hvordan kan den fylkeskommunale tannhelsetjenesten sikre at tannhelsepersonellet ivaretar plikten i lovverket til å melde fra til rette myndighet ved mistanke om mishandling eller andre tilfelle av omsorgssvikt mot barn?». Dette som et innspill til Helsedirektoratet. Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget under retningslinjen kapittel Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt. Gruppen besto av følgende personer: Anne Timenes Mathiesen, spesialist i pedodonti, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (prosjektleder) Nils Lunder, overtannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (redaktør) Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti/klinikksjef, Universitetet i Oslo (UiO) Britt Elise Sønnesyn, rådgiver/tannpleier, Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane Nina Hjelmstad, enhetsleder Barn og Familie, Gausdal kommune Kari Rostad, faglig leder / rådgiver, Statens Barnehus Hamar Kristin Strandlund, konsulent, Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold Tony Heyerdahl, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oppland Britt-Eva Strand, sosialkurator, Harstad kommune Linda Næss, fagleder/jurist, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland Arbeidsgruppe tannbehandlingsangst Denne arbeidsgruppen ble etablert våren 2016 for å utdype anbefalinger og gi praktiske råd under kapitlet «Tannbehandlingsangst og odontofobi». Gruppen har bestått av følgende medlemmer: Anne Rønneberg (leder), avdelingstannlege UiO, medlem i TannBarns arbeidsgruppe Anne Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, medlem i TannBarns arbeidsgruppe Lasse Skoglund, professor, Det odontologiske fakultet UiO Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Terje Dybvik, anestesilege, Oslo universitetssykehus Tiril Willumsen, professor, Det odontologiske fakultet UiO Trond Diseth, avdelingsoverlege/professor i barne- og ungdomspsykiatri, Oslo universitetssykehus Tilgrensning til andre retningslinjer og veiledere Den nasjonale faglige retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge, er overordnet anbefalinger i andre retningslinjer og veiledere som omhandler tannhelsetjenester til barn og unge. Veilederen Tenner for livet, IK-2659 (1999) er et verktøy for planlegging og gjennomføring av oralt helsefremmende og forebyggende arbeid. Den retter seg mot tannhelsepersonell som utøver forebyggende tannhelsearbeid overfor personer/grupper i hele befolkningen. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge har aldersgruppen 0 20 år som målgruppe. Den erstatter de delene av Tenner for livet som omhandler barn og unge, med unntak av strategier for helsefremmende og forbyggende arbeid; risiko-/individstrategi-, gruppestrategi og befolkningsstrategi, samt planlegging og gjennomføring av slikt arbeid. Dette temaet finnes det også informasjon om på Helsedirektoratets nettsider: Folkehelse og forebygging. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

6 Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge erstatter også den nasjonale Veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten, IS-1589 når det gjelder anbefalinger for barn og unge 0 20 år. Veilederen er en prosessveileder i behandlingsplanlegging og den retter seg mot tannhelsepersonell og andre som skal ta stilling til hva som er nødvendig tannbehandling. Den er primært tiltenkt voksenbefolkningen, selv om det ikke eksplisitt går frem i veilederen. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager) inneholder anbefalinger om TMD hos barn og unge. Disse anbefalingene lenkes til retningslinjen tannhelsetjenester til barn og unge, og gjøres dermed tilgjengelig i begge retningslinjer. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er utviklet parallelt med «Tannhelsetjenester til barn og unge». De to retningslinjene har samsvarende anbefalinger om tannhelsetjenester til barn og unge. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

7 Innholdsfortegnelse 1 Helsefremmende og forebyggende tannhelsetiltak for barn og unge 2 Tann- og munnundersøkelser av barn og unge 3 Non-operativ behandling av initial karies hos barn og unge 4 Oppfølging av barn med (mulig) høy kariesrisiko og barn som ikke møter til time 5 Opplysningsplikten ved omsorgssvikt/vold mot barn og unge 6 Ansvar, plikter og rettigheter 7 Metode Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

8 1 Helsefremmende og forebyggende tannhelsetiltak for barn og unge 1.1 Den offentlige tannhelsetjenesten skal drive helsefremmende og forebyggende arbeid Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven) Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebygging og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen, jf. tannhelsetjenesteloven 1-2. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for befolkningen, jf. tannhelsetjenesteloven 1-3. Forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på relevant kunnskap fra tannhelsetjenesten, jf. folkehelseloven 21, og Den offentlige tannhelsetjenesten skal derfor bidra med kunnskap som fylkeskommunen ber om. Praktisk Les om begrepene helsefremmende-, forebyggende- og folkehelsearbeid under Praktisk. Begrepene folkehelsearbeid og helsefremmende og forebyggende arbeid, er omtalt i Helsedirektoratets frisklivsveileder IS Veilederen er under revidering. Forebyggende arbeid kan beskrives ut fra hvor mange og hvem tiltakene retter seg mot: Universell forebygging er tiltak rettet mot alle. Dette innebærer å konsentrere innsatsen om å fremme en positiv utvikling som kan gi alle maksimal beskyttelse. Både det helsefremmende og det sykdomsforebyggende arbeidet kan inngå som en del av det universelle forebyggende arbeidet. Selektiv forebygging er tiltak som bare rettes mot risikogrupper i befolkningen. Ett av hovedmålene med selektiv forebygging er å hindre negativ utvikling i grupper med antatt høy eksponering for én eller flere risikofaktorer. Ved indikativ forebygging er intervensjonene rettet mot personer som viser tegn til å utvikle en sykdom/lidelse, men som ikke oppfyller diagnostiske kriterier for en lidelse. En annen måte å beskrive forebyggende arbeid på, er i ulike nivåer: Primærforebygging innebærer å styrke helsen og hindre at det oppstår sykdom, skade eller lyte. Sekundærforebygging handler om å stanse sykdomsutvikling og/eller hindre tilbakefall. Tertiærforebygging innebærer å hindre forverring og sikre best mulig mestring og liv med den helsesvikten som foreligger. Helsefremmende arbeid Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helsefremmende arbeid som en prosess som setter folk i stand til å øke kontroll over og bedre egen helse (Nutbeam1998, WHO 1986). Ottawacharteret (WHO, 1986) Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

9 inneholder fem strategiske innsatsområder for helsefremmende arbeid både på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå: 1. Bygge en helsefremmende politikk 2. Skape støttende miljøer for helse og utvikling 3. Styrke lokalsamfunns muligheter for kontroll over egen fremtid 4. Reorientere helsetjenesten mot helsefremmende arbeid, og 5. Utvikle personlige ferdigheter, kunnskap og ressurser som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen. Å gi støtte til å endre vaner og å mestre sykdom og funksjonssvikt er essensielt i denne sammenheng. Folkehelsearbeid Folkehelse omfatter både befolkningens helsetilstand samlet og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og styrker faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeid innebærer både helsefremmende og forebyggende innsats. Folkehelseinstituttet har utarbeidet verktøy, Folkehelseprofil og Kommunehelsa statistikkbank, som bidrar til oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. Det skal utarbeides folkehelseprofiler på tannhelsen til barn og unge. Noen fylker har i tillegg utarbeidet egne fylkesundersøkelser og oversikter.disse oversiktene er et viktig grunnlag for prioritering og utvikling av kommunale tjenester og tilbud. 1.2 Barn og unge bør pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig Barn og unge bør pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig fra frembrudd av første tann. Fluorinnholdet i tannkremen bør være minst 0,1 % (1000 ppm). Munnen bør ikke skylles etter tannpussen. Mengden tannkrem bør økes gradvis: Begynn med en knapt synlig mengde (0,1 ml). Ved 1-årsalder økes mengden til en mengde tilsvarende barnets lillefingernegl. Ved 3-årsalder økes den til en ertstor mengde (0,25 ml). Fra 7-årsalder kan mengden økes ytterligere. Foresatte bør hjelpe barnet med tannpuss til 10-årsalder, eller til barnet er modent. Se under Praktisk. Tannhelsepersonell bør informere barn/foresatte om gode tannpussvaner, gi opplæring i tannpuss og følge opp den enkelte. Nøkkelinformasjon Fordeler og ulemper Fordeler: Forebygging av karies, gingivitt og tannstein. Etablering av gode tannhelsevaner. Ulemper: Pusseskader kan oppstå ved feil teknikk. Det kan unngås ved god opplæring. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

10 Dental fluorose kan oppstå hvis fluormengden til de minste barna er for stor i forhold til barnets vekt. Faren for akutt toxisitet er til stede hvis barn får i seg store mengder fluortannkrem. Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene. Kvalitet på dokumentasjonen Høy. Verdier og preferanser Det vurderes å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Den relative viktigheten av fire utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10: Forebygge karies: 9 Dental fluorose: 2 Pusseskader: 1 Akutt toxisitet (forgiftning): 2 Det er lave verdier på de siste tre utfallene fordi skadene oppstår sjelden. Ressurshensyn Anbefalingen har dokumentert effekt på forebygging av karies. Den vurderes å være kostnadseffektiv. Forskningsgrunnlag Sammendrag Kunnskapsgrunnlaget er basert på retningslinjen Dental interventions to prevent caries in children, s , utarbeidet av SIGN Forebyggelse av karies Flere systematiske oversikter har vist at bruk av fluortannkrem reduserer utvikling av nye karieslesjoner. Effekten øker med økende fluorkonsentrasjon samt høyere kariesnivåer ved baseline. En oversikt oppsummerte 70 studier (n=42300) i metaanalyse, og viste signifikant reduksjon i karies (DMFS sammenslåtte PF 24% 95%CI 21 28% ved bruk av fluortannkrem sammenliknet med tannkrem uten fluor eller ingen tannkrem (Marinho et al 2003). Risiko for dental fluorose En metaanalyse av fire tversnittstudier viste statistisk signifikant reduksjon i forekomst av mild fluorose hvis tannpuss med fluortannkrem var påbegynt etter 12-måndersalder (OR 0.70, 95 %CI ) (Wong et al 2010). Det var inkonsekvent assosiasjon mellom tannpuss med fluortannkrem før eller etter 24- måndersalder og dental fluorose. Det var ikke sammenheng med tannpussfrekvensen (tannpuss mindre en to ganger om dagen sammenliknet med to eller flere ganger OR 0.88, 95 %CI ). Selv om oversikten viser til evidensen om at tannpuss med fluortannkrem før 12-måndersalder øker risiko for mild dental fluorose for barn med høy kariesrisiko, avveier den kariesforebyggende nytten risikoen for mild fluorose. Konsentrasjon av fluor i tannkrem Ifølge EUs regelverk er maksimalt tillatt mengde fluorid i tannkrem 0.15 % eller 1500ppm. Tannkrem med høyere mengde fluorid klassifiseres som medikament. Systematiske oversikter som vurderte effekt av fluortannkrem i forskjellige konsentrasjoner, viser dose-respons i forholdet mellom mengde av fluorid i tannkrem og nivå i kariesreduksjon. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

11 Flere systematiske oversikter har vist at fluortannkrem med ppm fluorid er effektiv for å forebygge karies. En systematisk oversikt sammenliknet kariesforebyggende effekt i permanente tenner ved tannpuss med fluortannkrem ( ppm fluorid) versus placebo, tannkrem uten fluorid, og ingen intervensjon i 23 RCT (randomiserte kliniske studier) eller CCT (kontrollerte kliniske studier). Den gjennomsnittlige forebygget andel (prevented fraction) var 25.8 %, SD 10.5 % (Twetman et al. 2003). Oversikten sammenliknet også daglig tannpuss med tannkrem med ppm fluorid versus tannkrem med1500ppm fluorid, og fant gjennomsnittlig forskjell i forebygget andel (prevented fraction) på 9.7% til fordel for høyere konsentrasjon fluorid i tannkrem. En metaanalyse som hadde slått sammen resultater fra 74 RCT viste gunstig kariesforebyggende effekt av tannpuss med fluortannkrem sammenliknet med placebo, men kun for konsentrasjoner fra 1000ppm fluorid eller høyere (Walsh et al. 2010). Konsentrasjon av fluor i tannkrem og risiko for dental fluorose En systematisk oversikt inkluderte to RCT som så på konsentrasjoner av fluorid i tannkrem og dental fluorose (Wong et al 2010). En RCT sammenliknet 550ppm og 1000ppm fluorid og den andre 440ppm og 1450ppm fluorid. Begge studiene fant statistisk signifikante forskjeller (RR 0.75, 95 %CI ) og (RR %CI ), som indikerte at høyere konsentrasjoner av fluorid i tannkrem var knyttet til høyere risiko for dental fluorose. En metaanalyse av tre tverrsnittstudier kunne ikke påvise assosiasjon mellom fluorid konsentrasjon i tannkrem og risiko for utvikling av dental fluorose (OR 0.79, 95 % CI ). Tannpuss med fluortannkrem med ppm fluorid har forebyggende effekt på nye karieslesjoner blant barn, med større effekt blant barn med mer karies ved baseline. Noe svakere evidens viser også at dette øker risiko for utvikling av mild grad av dental fluorose. Mild grad av dental fluorose har liten effekt på tannens funksjon og kan gjøre tannen mer motstandsdyktig mot karies. Den er ofte ikke synlig for individet og kan kreve en trent spesialist for å oppdage. Tannpussfrekvens En systematisk oversikt fant at effekten av fluortannkrem økte med høyere bruksfrekvens (Marinho et al 2003). Det var statistisk signifikante forskjeller mellom forebygget DMFS-andel (prevented fraction) med 14 % høyere forebygget andel (95 %CI 6 % 22 %) ved tannpuss to ganger om dagen sammenliknet med en gang om dagen. Varighet av tannpuss Det er anbefalt å pusse tennene minst i to minutter, det er ikke godt dokumentert at varigheten av tannpuss har effekt på kariesforebyggelse og derfor er det ikke nok evidens for å anbefale spesifikk tannpussvarighet for kariesforebyggelse. Tannpuss under overvåking Hverken tannpuss eller overvåking av tannpuss er definerte utrykk med entydig tolkning i litteraturen, og derfor kan tannpuss under overvåking bare være ansett for å betegne en kontrollerbar eksponering for fluortannkrem. To systematiske oversikter viser at tannpuss under overvåking reduserer kariesinsidensen. Meta-regresjon med relevante kovariater viste at tannpuss under overvåking økte forebygget andel (prevented fraction) med 10 % (95%CI 4 % 17 %) sammenliknet med tannpuss uten overvåking (Marinho 2003). En systematisk oversikt konkluderte at daglig tannpuss med fluortannkrem hadde kariesforebyggende effekt, som ble styrket av overvåking. Selv om studier med overvåket tannpuss viste høyere forebygget andel (prevented fraction) enn de med ikke overvåket tannpuss var ingen av estimatene statistisk Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

12 signifikante når de ble sammenliknet med placebo (31.0 % versus 23.3 %) og andre fluorid-inneholdende kontroller (12 % versus 3.9 %), (Twetman et al. 2003). Tilleggsinformasjon om kunnskapsgrunnlag som var etterspurt på arbeidsgruppemøte Det er hentet fra retningslinjen «Dental interventions to prevent caries in children», Fluorinntak som følge av tannkremsvelging Styret for mat og ernæring ved Medisinsk Institutt i USA har utarbeidet en omfattende liste med referanseverdier for inntak av næringsstoffer (Dietary Reference Intakes for Calcium, Phosphorus, Magnesium, Vitamin D, and Fluoride. Institute of Medicine (US) Standing Committee on the Scientific Evaluation of Dietary Reference Intakes. Washington (DC): National Academies Press (US); 1997). Det anbefales at maksimal inntak av fluorid fra alle kilder (vann, mat, drikke, tannkrem og ev. fluorid-tilskudd) som ikke har uønsket effekt på helse er 0.10 mg/kg/dag for spebarn og barn opp til 8-årsalder. For eldre barn og voksne som ikke er utsatt for risiko for å utvikle dental fluorose, er maksimal inntak av fluorid satt til 10mg/dag uansett kroppsvekt (Tabell 1). Tabell 1. Estimert maksimal fluorid-inntak fra alle kilder. Aldersgruppe Vekt (kg) Øvre inntaksgrense (mg/dag) 0 6 mnd. 7 0, mnd. 9 0,9 1 3 år 13 1,3 4 8 år 22 2, år Gutter år Jenter år Med hensyn til de øvrige inntaksgrenser i Tabell 1, har man kalkulert trygghets-grenser for svelging av fluortannkrem for forskjellige aldersgrupper (Tabell 2). Disse tall forutsetter at hele barnets fluorid-inntak kommer fra tannkrem og ikke fra andre fluoridkilder. Tabell 2. Daglig tålbar grense for svelging av fluortannkrem (ml). Tannkrem styrke (ppm fluorid) 1 3 år (13 kg) 4 8 år (22 kg) 9 13 år (40 kg) ,3 2, ,86 1,46 6, ,6 Tomme celler i tabellen viser at denne fluoridkonsentrasjonen ikke er anbefalt for denne aldersgruppen. For å balansere kariesforebyggende effekt og potensielle skadevirkninger som dental fluorose ved svelging av fluortannkrem, har det vært anbefalt at barn under 3 år ikke bruker mer enn knapt synlig mengde tannkrem på tannbørsten. Det gir gjennomsnittlig 0.1ml tannkrem og betyr at man kan pusse 13 ganger Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

13 per dag med 1000ppm fluorid i tannkrem før den øvrige grensen for fluorid-inntak er nådd, dette under forutsetning at all tannkrem svelges. For barn eldre en 3 år anbefales erte stor mengde av tannkrem (0.25ml). Dette betyr at man kan pusse åtte ganger per dag med 1000ppm fluorid i tannkrem før den øvrige grensen for fluoridinntak er nådd. Fluor tannkrem med høye fluorkonsentrasjoner En systematisk oversikt (Walsh et al. 2010) vurderte seks studier som rapporterte DMFS og tre studier som rapporterte DMFT for barn som brukte tannkrem med høyt innhold av fluorid. Tannkrem med ppm fluorid var bedre til å forebygge karies sammenliknet med tannkrem med ppm fluorid. Det ble ikke funnet systematiske oversikter hvor tannkrem med høyere fluorid-innhold enn 2800 ppm var inkludert. Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF) Begrunnelse Det er solid dokumentasjon for at bruk av fluortannkrem gir god beskyttelse mot kariesutvikling, og at fluortannkrem med ppm fluorid er effektiv for å forebygge karies. Effekten av fluortannkrem i forskjellige konsentrasjoner viser dose-respons i forholdet mellom mengde av fluorid i tannkrem og nivå i kariesreduksjon. Tannkrem som inneholder ppm fluorid gir bedre kariesforebyggelse sammenliknet med tannkrem som inneholder ppm fluor. Det ble ikke funnet systematiske oversikter hvor tannkrem med høyere fluorinnhold enn 2800 ppm var inkludert. Anbefalingen om at munnen ikke bør skylles etter tannpuss er basert på dokumentasjon i enkeltstudier. Det anbefales dessuten i andre retningslinjer. Det er godt dokumentert at fluor kan gi bivirkninger i form av dental fluorose hvis barnet svelger for mye fluor i perioden hvor permanente tenner dannes. For å unngå bivirkninger anbefales derfor at konsentrasjon og mengde av fluortannkrem tilpasses barnas alder og vekt. Også av denne grunn bør voksne hjelpe til med barns tannpuss. Se Forskningsgrunnlag. Praktisk Foresatte bør hjelpe barna med tannpussen eller overvåke tannpussen, til barnet har motoriske ferdigheter til å klare dette selv. Det varierer fra barn til barn når de klarer å gjennomføre tannpussen bra nok. Barn og foresatte bør få praktisk opplæring på helsestasjon og tannklinikk, inntil de behersker tannpussen. Anbefalte mengder tannkrem for små barn Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

14 Figur 1: Knapt synlig mengde tannkrem på babybørste (0,1 ml) som benyttes ved frembrudd av første tann. Ved 1-årsalder kan mengden økes til en mengde tilsvarende barnets lillefingernegl. Figur 2: Ertstor mengde tannkrem på barnebørste (0,25 ml) som brukes fra 3-årsalder. Større mengder tannkrem bør ikke svelges. Tannkremen må oppbevares utilgjengelig for barn under 7 år. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

15 Vær oppmerksom på at private borebrønner kan ha et fluorinnhold på flere ppm. Det bør tas vannprøver fra borebrønner som analyseres av et laboratorium. Analyser gjerne flere prøver over tid fordi fluorinnholdet kan variere. Kommunehelsetjenesten og Mattilsynet kan være behjelpelig med dette. Offentlige vannverk leverer oftest fluorfattig overflatevann. Vannforskriften for offentlige vannverk har en maksimalgrense på 1,5 ppm fluor i drikkevann. Småbarn kan utvikle mild fluorose ved inntak av for mye fluor. Derfor bør foresatte være ekstra påpasselig med at små barn ikke bruker mer tannkrem enn det som er anbefalt. Referanser 1. Scottish Intercollegiate Guideliness Network (SIGN) Dental interventions to prevent caries in children Edinburgh:SIGN 2014 Tilgjengelig fra Barn og unge bør få kostholdsveiledning i tråd med nasjonale kostholdsanbefalinger Tannhelsepersonell bør gi barn/foresatte og ungdom kostholdsveiledning i tråd med Helsedirektoratets nasjonale kostholdsanbefalinger. Følgende råd bør gis: Begrens inntaket av mat og drikke tilsatt sukker. Sukkerholdig mat og drikke bør stort sett unngås. Unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker, fordi det øker kariesrisiko. Unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke, fordi det øker kariesrisiko. «Lørdagsgodt» og vann som tørstedrikk dag og natt, er gode vaner. Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke, eksempelvis sitrusfrukter, juice og sure godterier, fordi det kan gi erosjoner. Spesielt ved tegn til erosjoner er dette viktig. Kostholdsveiledning bør gis ved behov og være tilpasset det enkelte barn og foresatte. Ved behov for endring av uheldige kostvaner bør motiverende samtale benyttes. Se anbefaling: «Motiverende samtale MI» bør benyttes for å endre uheldig tannhelseatferd. Se mer under Praktisk. Nøkkelinformasjon Fordeler og ulemper Ulemper: Ingen viktige ulemper er funnet. Fordeler: Anbefalingen kan bidra til at pasient/foresatte får kunnskap som de ønsker og har behov for. Gode kostvaner kan etableres. Tiltaket kan bidra til at mengde og hyppighet av sukkerinntak reduseres, og til at hyppig inntak av syreholdig mat og drikke minsker. Det kan bidra til færre alvorlige syreskader (erosjoner) Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene. Kvalitet på dokumentasjonen Høy. Verdier og preferanser Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

16 Det vurderes å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Den relative viktigheten av fem utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10: Reduksjon i frekvens av sukkerinntak: 9 Reduksjon i mengde sukkerinntak: 9 Reduksjon i karies: 9 Reduksjon i inntak av syreholdig mat og drikke: 9 Reduksjon i alvorlig tannerosjon: 9 Ressurshensyn Kostholdsveiledning bør gis ved behov. Det innebærer bruk av minimale ressurser på barn med gode kostholdsvaner, og mer ressurser på de som ikke har gode vaner. Anbefalingen er målrettet mot barn som har risiko for å utvikle tannsykdom og kan bidra til å redusere tannsykdom blant barn og unge. Den vurderes å være kostnadseffektiv. Forskningsgrunnlag Populasjon Barn 0 18 år Intervensjon Kostholdsveiledning Komparator Ingen kostholdsveiledning Utfall Reduksjon i karies og erosjoner Sammendrag Kunnskapsgrunnlaget er basert på retningslinjen «Strategies to prevent dental caries in children and adolescents», s , utarbeidet av Irish Oral Health Services Guideline Initiative i 2009, en systematisk oversikt (Moynihan & Kelly 2014), et bokkapittel (Zero et al. 2008) samt Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, utgitt av Helsedirektoratet i Sammenhengen mellom hyppig inntak av mat og drikke med fermenterbare karbohydrater (sukker) og karies er godt dokumentert (Zero et al 2008,). Det er også vist sammenheng (moderat kvalitet, se GRADEtabeller) mellom totalt sukkerinntak og kariesutvikling (Moynihan og Kelly 2014). Nasjonale kostholdsanbefalinger i Norge gir råd om å begrense inntaket av mat og drikke som har høyt energiinnhold og lite næring, som brus, godteri og snacks. Inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til under 10 energiprosent. Hyppig inntak av matvarer med høyt sukkerinnhold bør unngås for a redusere risikoen for karies (Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, 2014). Det er noe usikkerhet angående viktigheten av inntaksfrekvensen versus den totale sukkermengden i moderne populasjoner, men det er sannsynlig at begge faktorene er viktige for kariesutvikling. Derfor er det rimelig å oppfordre til å redusere både frekvensen og den totale mengden av inntatt sukker (Zero et al. 2008, Moynihan og Kelly 2014). Nasjonale kostholdsanbefalinger i Norge (Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, 2014) gir råd om å begrense inntaket av mat og drikke som har høyt energiinnhold og lite næring, som brus, godteri og snacks. Sukkererstatninger Det er økt bruk av ikke kariogene søtningsmidler som brukes for å erstatte sukker i mat, drikke og medisiner. Disse kan være energigivende (sorbitol og xylitol) eller energifrie/intense (acesulfam K, Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

17 aspartame, sakkarin). Det er ingen studier som viser effekten av intense søtningsmidler for å forebygge karies. Selv om effekten av sorbitol og xylitol i tyggegummi og godteri har vært undersøkt i en rekke studier, er evidensen for at de har effekt for kariesforebyggelse fortsatt mangelfull. Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF) Forskningsgrunnlag erosjoner I søket ble det ikke funnet noen systematiske oversikter som viser effekt av kostholdsråd for forebyggelse av dentale erosjoner. En Cochrane-oversikt (Harris et al 2012) som så på kostholdsintervensjon på tannklinikk for å endre spisevaner konkluderte med det er lite evidens for at en-til-en intervensjoner på tannklinikk rettet mot kostholdsendring forebygger karies. European Federation of Conservative Dentistry har i 2015 utgitt en konsensusrapport om diagnostikk og behandling av dentale erosjoner (ekspert uttalelser) (Carvahlo et al. 2015). De anbefaler at for pasienter hvor kostholdsfaktorer kan være årsaken for erosjoner bør følgende kostholdsråd gis: 1. Redusere frekvensen for inntak av syreholdig mat og drikke. 2. Unngå spise- og drikkevaner som forlenger syrekontakt med tenner. 3. Velge trygge alternativer, som mat og drikke med kalsium, vann eller melk. + kunnskapsgrunnlag i skjema 41 To systematiske oversikter så på kostholdsfaktorer og risiko for dentale erosjoner (Li & Dong 2012;Salas et al. 2015). En systematisk oversikt (Li & Dong 2012, vurdert til lav/moderat kvalitet)så på kost og sammenheng med dentale erosjoner, basert på 9 studier. De fant sammenheng med inntak av brus og vit C-tabletter, men det var ikke mulig å skille ut frekvens av inntak og utvikling av erosjoner i artikkelen. Den nyeste oversikten (Salas et al. 2015, vurdert til god metodologisk kvalitet) så på kostholdsfaktorer og risiko for dentale erosjoner og inkluderte 13 studier (8 19 åringer). Oversikten konkluderte med at høy inntak av brus, sure godterier/snacks og sure juice økte risiko for erosjon, mens melk og yoghurt reduserte det. I GRADE ble kunnskapsgrunnlaget fra disse oversiktene vurdert til å ha veldig lav kvalitet. Referanser Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet, Carvahlo TS, Colon P, gans C, Huysmans MC, Lussi A, Schlueter N, Schmalz G, Shellis RP, Tveit AB, Wiegand A. Consensus report of the European Federation of Conservative Dentistry: erosive tooth wear-diagnosis and management. Clin Oral Invest 2015;19: Harris R, Gamboa A,Dailey Y, Ashcroft A.One-to-one dietary interventions undertaken in a dental setting to change dietary behaviour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 3. Art. No.: CD DOI: / CD pub2. Begrunnelse Det er godt dokumentert at hyppig inntak av sukkerholdige matvarer og drikke øker risikoen for utvikling av karies. Nasjonale kostholdsanbefalinger i Norge (Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, 2014) gir råd om å begrense inntaket av mat og drikke som har høyt energiinnhold og lite næring, som brus, Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

18 godteri og snacks. Videre anbefales det at hyppig inntak av matvarer med høyt sukkerinnhold bør unngås for å redusere risikoen for karies. Forskning viser at hyppig inntak av brus, sure godterier/snacks og sur juice, øker risikoen for dentale erosjoner (syreskader). Dette forskningsgrunnlaget er noe begrenset og dokumentasjonen lav. Praktisk Se nasjonale kostholdsanbefalinger Se også kostholdsråd, brosjyrer med mer fra Helsedirektoratet i kortfattet form. Informasjon til pasient eller foresatte? Barn 0 6 år: Gi kostholdsveiledning primært til foresatte. Barn 7 12 år: Gi veiledning til barn og foresatte avhengig av barnets alder og modenhet. Unge/voksne år: Gi veiledning til ungdommen / den voksne. For barn år bør foresatte også informeres. For enkelte under 18 år kan det være behov for å involvere foresatte. Tilpasset informasjon Kvalifisert tolk skal benyttes hvis barn eller foreldre har begrensete norskkunnskaper, se Veileder om bruk av tolk Se også følgende anbefalinger: Barn/unge med innvandrerbakgrunn bør få høy oppmerksomhet Tannhelsepersonell bør tilstrebe god kommunikasjon med pasient/foresatte Foresatte til barn med mye karies eller høy kariesrisiko bør involveres særskilt Råd for å forebygge og minimalisere erosjoner (syreskader) Amming Drikk vann som tørstedrikk. Drikk minimalt med brus, juice og energidrikker. Ved drikking av brus; bruk gjerne sugerør som fører drikken forbi tennene. Alt mineralvann med smak (lime eller sitron) er syrlige velg blå kork. Ved syrlig måltid/syrlig drikke: puss tennene først, ikke etterpå. Syre løser opp emaljen og tannpuss etterpå gir større syreskader. Bruk fluortannkrem ved tannpuss. Avslutt et syrlig måltid med melkeprodukter for å nøytralisere (balansere) syren som ost, melk, youghurt. Unngå at syre blir liggende på tennene og etse: Drikk vann for å rense munnen etter å ha spist noe syrlig. Skyll munnen med fluorvann. Det er ikke dokumentert at amming kan gi karies. Brystmelk har et noe høyere innhold av melkesukker (lactose) enn kumelk, men melkesukker er mindre kariogent enn sukrose, glukose, fruktose og invertsukker. Spyttproduksjonen reduseres om natten og det øker risikoen for karies ved tilførsel av sukkerarter. Hyppig amming eller melk på flaske om natten bør derfor unngås etter 1-årsalder. Barn med spesielle ernæringsbehov Vær oppmerksom på barn med sykdommer eller tilstander som medfører spesielle ernæringsbehov, for Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

19 eksempel høyt inntak av sukker. De kan ha økt risiko for å utvikle karies og har behov for tett oppfølging og tannhelseforebyggende tiltak. Referanser 1. Irish Oral Health Services Guideline Initiative Strategies to prevent dental caries in children and adolescents: evidence-based guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland 2009 Tilgjengelig fra 2. Helsedirektoratet Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (IS-2170) 2014 Tilgjengelig fra 3. Moynihan PJ, Kelly SAM Effect on caries of restricting sugars intake: Systematic review to inform WHO guidelines J Dent Res Zero DT, Moynihan P, Lingstrom P, Birkhed D The role of dietary control. In: Fejerskov O, Kidd E, editors. Dental Caries: The Disease and its Clinical Management Oxford: Blackwell Munksgaard 2008 p Småbarns foresatte bør få informasjon om forebyggende tiltak for barnet Tannhelsepersonell bør gi småbarns (0 6 år) foresatte informasjon om tiltak som fremmer barnets tannhelse og forebygger tannsykdom. Informasjonen bør gis så tidlig som mulig og gjentas regelmessig. Foresatte bør få opplæring i tannpuss med fluortannkrem på sine barn, inntil de behersker dette. Se anbefaling: Barn og unge bør pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig (samme kapittel). Motiverende samtale (MI) bør benyttes ved behov for å endre uheldig tannhelseatferd, se egen anbefaling (samme kapittel). Nøkkelinformasjon Fordeler og ulemper Fordeler: Øke småbarnsforeldres kunnskap om tannhelse og forebyggende tiltak. Hjelpe foreldre til å etablere gode tannhelsevaner for sine barn. Ulemper er ikke identifisert. Kvalitet på dokumentasjonen Lav. Verdier og preferanser Det vurderes å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Den relative viktigheten av to utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10: Reduksjon i småbarnskaries: 9 Økt bevissthet om tannhelse: 9 Ressurshensyn Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

20 Tiltaket medfører noe ressursbruk, men kan bidra til bedre tannhelse blant småbarn. Det vurderes å være kostnadseffektivt. Forskningsgrunnlag Populasjon Foreldre med barn i alderen 0 6 år Intervensjon Ekstra informasjon og opplæring av foreldre i god tannhelseatferd Komparator Ingen ekstra tiltak for foreldre Utfall Økt bevissthet om tannhelse hos foreldre. Reduksjon i småbarnskaries Sammendrag Kunnskapsgrunnlaget er basert på retningslinjen «Strategies to prevent dental caries in children and adolescents», s. 52, utarbeidet av Irish Oral Health Services Guideline Initiative i I tillegg har Kunnskapssenteret laget en kunnskapsoppsummering etter bestilling fra arbeidsgruppen. Tannbehandling av mor i svangerskapet Kombinasjon av informasjon om tannhelse og tiltak rettet mot mors tannhelse er forsøkt i flere studier, med hensikt å redusere kariesutvikling hos barnet i tidlige barneår. To longitudinelle studier hvor mor ble tilbudt tannbehandling i tillegg til informasjon fant redusert kariesforekomst hos barnet både i primære og permanente tannsett (Gomez et al. 2001, Gunay et al. 1998, Gomez et al. 2007), mens en tredje studie med tilsvarende design ikke fant forskjell i kariesutvikling (Zanata et al. 2003). Alle studiene hadde lav metodologisk kvalitet så ingen konklusjon kan dras på bakgrunn av studiene. Antibakterielle midler Antibakterielle midler gitt til mor med hensikt å redusere overføring av str. mutans og derved redusere kariesutvikling er forsøkt i flere studier. En systematisk oversikt om antimikrobielle midler for kariesreduksjon konkluderte med at selv om lokalt applisert antimikrobielle midler reduserte overføring av str. mutans fra mor til barn så gir det ikke nødvendigvis reduksjon i kariesforekomst (Twetman 2004). Xylitol Studier fra Finland (Isokangas et al. 2000, Soderling et al. 2000) har undersøkt om xylitol kan redusere overføring av str.mutans fra mor til barn. De finner reduksjon i overføring av str.mutans fra mor til barn, og redusert forekomst av karies hos barna, men metodologiske svakheter i studiene reduserer styrken av resultatene. Effekt av foreldreopplæring for foreldre med barn fra 0 5 år Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utarbeidet en systematisk oversikt som inkluderte 19 studier utført i grupper av barn definert som risikobarn for karies. Det var stor variasjon i tiltak og utfall i studiene. Kunnskapsoppsummeringen viste at gjentatt opplæring av foreldre muligens hadde bedre effekt på barnas tannhelse enn ingen opplæring. Basert på funn kunne det ikke konkluderes om noen opplæringsog veiledningsstrategier er mer effektive enn andre. Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF) Begrunnelse Anbefalingen er basert på forskning og arbeidsgruppens ekspertvurderinger. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utarbeidet en systematisk oversikt om effekt av foreldreopplæring for å forebygge karies hos førskolebarn. Kunnskapsoppsummeringen viste at gjentatt opplæring av foreldre muligens hadde bedre effekt på barnas tannhelse enn ingen opplæring. Basert på funn kunne det ikke konkluderes om noen Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert

21 opplærings- og veiledningsstrategier er mer effektive enn andre. Referanser 1. Irish Oral Health Services Guideline Initiative Strategies to prevent dental caries in children and adolescents: evidence-based guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland 2009 Tilgjengelig fra 2. Denison E, Lidal IB, Strauman GH Effects of dental and oral examination in children aged 0-5 years Rapport fra Kunnskapssenteret nr oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Tannhelsetjenesten bør ha et systematisk samarbeid med helsestasjon Det bør foreligge en samarbeidsavtale mellom Den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon som er forankret på ledernivå. Den kan også være forankret i en overordnet samarbeidsavtale mellom kommune og fylkeskommune. Samarbeidsavtalen bør minst inneholde følgende: Begrunnelse 1. formål med avtalen 2. partenes ansvar og forpliktelser 3. en systematisk plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte 4. evaluering og kvalitetsindikatorer Den offentlige tannhelsetjenesten skal etter tannhelsetjenesteloven 1-3 gi et «regelmessig og oppsøkende» tannhelsetilbud til utvalgte prioriterte grupper, herunder barn og ungdom 0 20 år. For barn 0 2 år utfører lege eller helsesøster munnundersøkelser på helsestasjonen. For at fylkeskommunen skal kunne oppfylle kravet til oppsøkende virksomhet for denne pasientgruppen, må Den offentlige tannhelsetjenesten samarbeide med helsestasjonene i kommunene slik at helsesøstre og annet personell ved helsestasjonen får veiledning og opplæring om tannhelse, og at foreldre/foresatte får informasjonen og tilbudet barna har krav på. Det følger av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2-1 tredje ledd at helsestasjonen skal samarbeide med Den offentlige tannhelsetjenesten. Det er et lederansvar å sikre nødvendige samarbeidsrutiner. Som en del av helsekonsultasjonene og helseopplysningen som skjer i helsestasjon er tannhelse et viktig område både å se i en ernærings- og omsorgssituasjon, så vel som å avdekke karies eller generell sykdom som kan påvirke tann/munnhelsen. Helsestasjon skal følge opp barnas tannhelse og bidra til å få etablert en god tannhelseadferd (tannpuss, kosthold) fra tidlig alder. Barnas første ordinære besøk ved tannklinikk er ved tre år slik at helsestasjonen har et særlig ansvar for å følge opp barnas tannhelse før denne alder, og henvise til tannhelsetjenesten ved behov. Praktisk Barn begynner å få tenner i 6 8-månedersalder og har fått alle melketennene ved ca. 3-årsalder. Gjennom den systematiske helseopplysningen og helsekonsultasjonene som gjøres i helsestasjon gis det informasjon om helsefremmende vaner. Det er i slike sammenhenger naturlig å ta med tannhelsen som en del av helsen. Vi vet i dag at atferd som fremmer helse også vil fremme tannhelse. Ved anbefalinger om hygiene eller måltidsvaner og ernæring bør det også gis veiledning om tenner og tannpuss. Det er særlig viktig å få Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester l barn og unge 0 20 år IS-2540 Sist oppdatert