FØREBYGGENDE ARBEID I SPESIALISTHELSETENESTE OG KOMMUNE: KVEN ELLER KVA VENTER VI PÅ?

Transkript

1 FØREBYGGENDE ARBEID I SPESIALISTHELSETENESTE OG KOMMUNE: KVEN ELLER KVA VENTER VI PÅ? Ruth Marie Stensland Donovan, Høgskulelektor ved Institutt for sykepleierfag

2

3

4 HVA PÅVIRKER MINE REFLEKSJONER? William Kymlicka (Canadisk politisk filosof, Multiculturalism) Er rettferdighet likhet eller å anerkjenne forskjeller? Prosesslikhet versus resultatlikhet Sosial ulikhet Dahlgren & Whitehead Forskjellene er systematiske, sosialt frembrakte og anses som urettferdige Likeverdige tjenester gjennom helsefremmende arbeid Når noen får like tjenester er det noen som ikke får like gode tjenester Epowerment og medvirkning Sosial markedsføring hvordan kan markedsføring redusere ulikheter?

5

6 HVORDAN VILLE DU GÅ FREM DERSOM... Du ønsker behandling for din Hepatitt C (Du er i LAR)? Du ønsker et ettervernstilbud etter utskriving fra psykiatrisk døgnbehandling? Du ønsker å gå ned i vekt, men sliter med mye sosial angst og ikke kjører bil? Du er en eldre enkemann som synes dagene er lange og ensomme? Du har et barn med fysiske funksjonsnedsettelser og du kjenner på maktesløshet? Du er aleneforsørger og har ikke råd til å la barna delta i de aktivitetene de vil? (men har fått bekymringsbrev hjem i skolesekken til din sønn på 8 år...)

7 Noen påstander: (det er lov å bli provosert...) Helsepersonell bidrar til uhelse og ulikheter Helseforetakene kan ikke folkehelse Helseforetakene mangler virkemidler Kommunene mangler kompetanse og bredde Behov for felles begrepsforståelse Behov for handlingskompetanse Whats in it for us...?

8 NORGE HAR HØYE AMBISJONER... Myndighetenes overordnede mål for folkehelsearbeidet er formulert slik: Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013) Så hvorfor strever vi med folkehelsearbeidet??

9 Skape endringer modenhet for endring Stadiemodellen av Proschaska og DiClimente ble opprinnelig utarbeidet for individuelle atferdsendringer knyttet til alkohol og tobakk men kan med fordel nyttigjøres i arbeidet med å implementere endringer i organisasjoner eller i lokalsamfunnet. Stadiemodellen brukt for å måle grad av modenhet for endring i lokalsamfunnet, opererer med ni stadier. De 9 stadiene er: 1. har ingen oppmerksomhet til temaet/problemet, 2. Benekting av problemet, 3. er oppmerksom på temaet/problemet, men har ikke iverksatt noen tiltak, 4. føroverveielse - vurderer å gjøre noe med temaet/problemet), 5. forberedelse planlegger konkrete handlinger for å løse problemet, 6. handling, 7. stabilisering og vedlikehold, 8. bekreftelse og utvidelse, 9. profesjonalisering (lokalsamfunnet har høy grad av eierforhold til tjenesten, tilbudet/programmet (Sletteland & Donovan, 2012).

10 Helsefremmende arbeid er definert som: Den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (WHO, 1986) Verdens helseorganisasjon (WHO) satte sosiale ulikheter på agendaen i 1978 Ottawa charteret Helsefremmende arbeid ble lansert som en egen tverrprofesjonell retning Siden har en rekke erklæringer fremmet en verdensomspennende politisk dreining mot å redusere sosiale forskjeller i helse Det vokste frem en gryende anerkjennelse at helse ikke bare er et medisinsk anliggende Helse skapes i hovedsak utenfor helsetjenesten Empowerment og medvirkning er grunnpilarer innen helsefremmende tenkning Verdens helseorganisasjon (WHO) etablerer det internasjonale nettverket Health promoting Hospitals and health services (HPH) i 1998

11 VI TRENGER HELSEFREMMENDE SAMHANDLING PÅ TVERS

12 Helsefremmende sykehus (HPH) 5 standarder med egne indikatorer. Standardene fokuserer mest på struktur og prosess, indikatorene på prosess og resultat Helsefremmende ledelse policy Pasientvurdering kartlegge pasientens helsefremmende behov Pasientinformasjon, mestring og intervensjoner Helsefremmende arbeidsplass Kontinuitet og samhandling

13

14

15 FOLKEHELSELOVEN Formålsbestemmelsen i Folkehelseloven 1 første ledd slår fast at: «Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.»

16 FOLKEHELSELOVEN VIKTIGE PRINSIPPER Utjevning: Innsats bør rettes inn mot bakenforliggende faktorer som påvirker helse og sosiale forskjeller i helse, og inn mot å legge til rette for at alle skal ha mulighet til å gjøre gode valg. Helse i alt vi gjør: Forebyggende tiltak skal iverksettes i den sektoren og med de virkemidlene som er mest effektive. Bærekraftig utvikling: Tilrettelegge for en samfunnsutvikling som sikrer tilfredstillelse av grunnleggende behov over tid, herunder at det er en sammenheng mellom befolkningens helsetilstand, og samfunnets bæreevne over tid til å tilby sosiale ytelser og helsetjenester. Føre-var: I beskyttelsen av befolkningens helse legges grad av sannsynlighet til grunn, ikke nødvendigvis vitenskapelig sikkerhet. Det forutsetter ikke at risikoen for å utvikle sykdom skal være null, men akseptabel. Medvirkning: Legge til rette for individer og lokalsamfunns mulighet og evne til kontroll over egen livssituasjon.

17

18 Primærhelsemeldingen, Meld. St. 26 ( ), vektlegger at kommunene må styrkes for å bli i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, og flere helsetjenester levert i kommunene. Det er en målsetning å nå personer som i for liten grad etterspør tjenester, og å rette ressurser mot dem med de største behovene samt grupper der sykdomsutvikling og sykehusinnleggelser kan forhindres gjennom forebygging, (oppfølging og rehabilitering). Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 ( ), framhever at det forebyggende arbeidet må styrkes. Psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet, og arbeidet med livsstilsendring og aktiv aldring skal videreutvikles (Helsedirektoratet).

19 FOREBYGGING I HELSETJENESTENE forebygging eller behandling av definerte pasientgrupper eller sykdomstilstander der tiltaket besluttes og/eller gjennomføres i helsetjenesten forebyggende tiltak rettet mot en ellers frisk befolkningsgruppe, men som avgrenses gjennom spesifikke metoder for behandling eller diagnostikk, som for eksempel vaksineprogrammer forebyggende og helsefremmende tiltak, både innenfor og utenfor helsesektoren, rettet mot hele eller deler av befolkningen ut fra vurderinger av helsepotensialet ved tiltaket og politiske prioriteringer

20 SAMHANDLINGSREFORMEN. «I det lange løp tror vi reformen vil ha sin største styrke som et initiativ til innovasjonsprosesser. Hvis en skal lykkes med det bør det være en vedvarende forventning til avtalepartene og alle aktører om å bidra til dette. Framtidige evalueringer bør legge vekt på om partene legger nok kraft i innovasjonsarbeidet» (Helsedirektoratet, 2015)

21 HVORDAN LEGGE NOK KRAFT I DET VI GJØR? Innovasjon et skummelt ord...? Hvilke drivere for innovasjon har vi? Hva fremmer og hva hemmer? Endring alle vil ha forandring, men ingen vil forandre seg...? Hvilke insentiver har vi? For mye slakk? Det er de andre som driver med folkehelse, jeg bare jobber her... Hvordan skape en kultur av medansvar?

22

23 YOU ARE THE CHANGE YOU ARE WAITING FOR... Slutte å snakke begynne å gjøre Drit i strategien jobb heller smartere (sammen!) Legg til rette for kreativitet og involver alle ansatte Dere sitter på en gullgruve bruk den Pasientene er vår nøkkel til forståelse involver dem!! (på ordentlig...) Folkehelse og helsefremmende arbeid er hard core det handler om liv og helse og pasientsikkerhet Det er gøy å få resultater vi må måle våre suksesser! Skape synergier mellom offenlig, privat og frivillig sektor

24 FRA BUREAUCRACY TIL ADHOCRACY Co-creation samskape løsninger Social marketing Innovasjon Tjenestedesign Kommunikasjon & påvirkning Health Literacy From telling to involving! Fra kunnskap til handling Fra kunnskapsformidling to shared decision-making C AD96&selectedIndex=7&ccid=TpvCKC1N&simid= &thid=OIP.M4e9bc228 2d4d9d0c9f61483c836b51aao0&ajaxhist=0

25

26 EKSEMPLER RØST Bergen Sosiale medier skaper endring. #Gårforlivet Fengselsprosjektet Skreddersy kampanjen tett på kontekst HPH HUS og HiB Real life projects Bergen, Ås og NTNU Trappa til everest «tell me your story» Act belong - commit

27

28