SAKSFRAMLEGG. Oppfølging av samhandlingsreforma. Ny overordna organisering av folkehelsearbeidet i Luster kommune.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 12/2760 Oppfølging av samhandlingsreforma. Ny overordna organisering av folkehelsearbeidet i Luster kommune. Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja A. Med grunnlag i nye krav i ny folkehelselov og delte erfaringar med dagens organisering, vedtek kommunestyret følgjande overordna organisering av folkehelsearbeidet: 1. Formannskapet vert styringsgruppe for folkehelsearbeidet i Luster kommune. 2. Det vert etablert eit folkehelseråd med følgjande faste medlemmer: Ordførar (leiar). Rådmann/ass rådmann. Lensmannen i Luster. Folkehelsekoordinator. Rådgjevar oppvekst. Helsesjef. Leiar NAV Luster. Leiar Sogn Barnevern. 3. Folkehelserådet vert eit organ for deling av informasjon og drøfting av utfordringar, samt rådgjeving i høve planar og tiltak på kort og lang sikt. 4. Folkehelserådet dekker funksjonen som lokalt SLT politiråd. 5. Folkehelserådet skal sikre god medverknad ved å inviterer offentlege, private og/eller frivillige aktørar til deltaking i handsaming av relevante saker. B. Kommunestyret delegerer mynde etter folkehelselova kapittel 1 og 2 til rådmannen. Rådmannen får fullmakt til å ajourføre politisk delegeringsreglement i høve til dette vedtakspunktet. C. For å sikre eit godt samarbeid om felles utfordringar i høve ungdom, får ordførar og rådmann fullmakt til å arbeide vidare med målsetjing om å formalisere eit samarbeid der Luster kommune vert fast medlem i Sogndal og Leikanger sitt etablerte SLT politiråd. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Side 1 av 6

2 Saksutgreiing: Uprenta vedlegg: Plan for folkehelse Kommunal planstrategi Politisk delegeringsreglement. Diverse dokument om samhandlingsreforma Ny folkehelselov. Heimesida til samarbeidsprosjektet folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn. Samandrag: Førebyggjande folkehelsearbeid er eit viktig element i samhandlingsreforma, og dette er med verknad frå 1. januar 2012 formalisert i ei ny folkehelselov. Med grunnlag i nye krav i ny folkehelselov, og delte erfaringar med dagens organisering, er det etter rådmannen si vurdering naudsynt med ei ny organisering av folkehelsearbeidet. Organiseringa må vere tydeleg i høve ansvar/oppgåvedeling, involvere aktuelle tenesteområde samt sikre at det vert arbeidd rasjonelt og kontinuerleg. Samstundes må organiseringa sikre god medverknad frå andre aktuelle offentlege, private og frivillige aktørar. Vidare tilrår rådmannen at det vert vidareført eit lokalt SLT politiråd, samstundes som ein bør arbeide vidare for å formalisere eit samarbeid med nabokommunane Sogndal og Leikanger om felles utfordringar i høve ungdom. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: Ny folkehelselov: Statlege myndigheitar har i 2011 konkretisert Samhandlingsreforma i form av ny helse- og omsorgslov, ein ny nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og ny folkehelselov. Folkehelselova vart sett i verk frå 1. januar 2012 og gjev det formelle grunnlaget for samhandlingsreforma sine målsetjingar om monaleg auka satsing på førebyggjande arbeid. Føremålet med den nye lova er formulert slik i kapittel 1 1: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. I kapittel 1 3 vert to sentrale omgrep definert slik: Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Eit viktig element i den nye lova er at kommunane får eit klart og tydlegare ansvar for folkehelsearbeidet formulert slik i kapittel 2 4: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de Side 2 av 6

3 oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Vidare vert det i kapittel 2 5 til 7 gjeve konkrete føringar for viktige oppgåver som skal løysast, men den nye lova set ikkje klare krav til korleis arbeidet skal organiserast. Det mest konkrete som står om dette skildra slik i 4 (jf over): Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Lova set ikkje krav om at kommunen skal ha eit eige folkehelseråd, eller andre liknande faste organ. Formuleringa som vert brukt er at kommunen skal medvirke til at helseomsyn vert ivareteke av andre aktørar. Korleis dette kan gjerast er i merknadane til lova skildra slik: Medvirkning kan skje ved at de gis uttalelser og råd eller ved at kommunen, for eksempel ved helsetjenesten, deltar i samarbeidsorganer som blir opprettet. Samstundes står det at Medvirknings- eller samarbeidsformen må i praksis fastsettes etter en vurdering av den enkelte samarbeidsoppgave. Dei same formuleringane er brukt i høve samarbeidet med frivillig sektor, som i utgangspunktet ikkje har nokon plikt til å samarbeide med kommunen. I merknadane til lova står det vidare om dette: Formen på samarbeidet må avtales nærmere i det enkelte tilfelle. En partnerskapsmodell kan være aktuell i slike sammenhenger. Samstundes har ein fleire forskrifter og etablerte ordningar som i stor grad tek i vare folkehelsearbeidet i høve offentlege, private og frivillige aktørar. Dette gjeld særleg Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Forskrift om miljørettet helsevern. Miljøretta helsevern er særskild regulert i folkehelselova kapittel 3. Mynde i høve dei ulike paragrafane i kapittel 3 er i kommunen sitt politiske delegeringsreglement lagt til helsesjef/ kommuneoverlege. Delegering i høve folkehelselova kapittel 1 og 2 er ikkje regulert i det politiske delegeringsreglementet. Dette fordi det på det tidspunktet delegeringsreglementet vart handsama ikkje var avklart korleis dette skulle følgjast opp og delegerast. Kommunestyret har høve til å delegere mynde etter kapittel 1 og 2 til rådmannen. Dagens overordna organisering av folkehelsearbeidet: Gjeldande organisering av folkehelsearbeidet er regulert i Plan for folkehelse , vedteke av kommunestyret 28. mai Til grunn for denne organiseringa ligg m.a. eit kommunestyrevedtak frå 2008 (sak 51/08) om å opprette eit Folkehelse-/Politiråd. Kommunestyret har i møte vedteke ny kommunal planstrategi, der folkehelse er lagt inn under del III Fokusområde med handlingsdel med følgjande utfyllande forklaring: Luster kommune skal ha kommunal plan for sitt folkehelsearbeid. Utgangspunktet er at dette bør inngå som eit heilskapleg tema i samfunnsdelen. Grunna utfordringar med å få fram heilskapen i arbeidet på dette tidspunktet skal kommunen i komande planperiode utarbeida eigen kommunedelplan for folkehelsa. Ved neste rullering av Side 3 av 6

4 kommuneplanen bør tema folkehelse innarbeidast i kommuneplanen samfunnsdelen. Rammene for kommunedelplanen vert gjeve ved komande revisjon av samfunnsdelen. I dette ligg at gjeldande Plan for folkehelse vil bli erstatta ila planperioden. Uavhengig av dette vert det vurdert som nødvendig at overordna organisering vert endra. Dagens organisering er skildra slik i Plan for folkehelse : Politiråd og SLT: Politiråd og Samordning av lokale kriminalitetsførebyggjande tiltak (SLT) er to samarbeidsordningar som skal styrke og samordne det lokale arbeidet for å førebyggje rus og kriminalitet. Side 4 av 6

5 SLT-modellen vart introdusert i Noreg av Det kriminalitetsforebyggende RÅD (KRÅD) tidlig på 1990-tallet. SLT-modellen er utvikla for å hjelpe norske kommunar til å bruke kreftene sine mest mogleg effektivt i møte med utfordringar i høve rus og kriminalitet. Intensjonen er at ulike aktørar som t.d. kommune, politi, skule, helsevesen, barnevern, frivillige organisasjonar og næringsliv skal møtast for å utveksle informasjon og vurderingar. SLT er i hovudsak retta mot barn/unge og deira foreldre/føresette. Politiets rolle i SLT-arbeidet er primært å gjøre andre deltakarar merksame på lokale utfordringar, t.d. unge i risikogruppa, og å være ein pådrivar for at desse får nødvendig oppfølging. Intensjonane med politiråd vart skildra slik i St.prp. nr 1 ( ): Det skal opprettes lokale politiråd som samler politi og myndigheter til systematisk samarbeid og felles idédugnader. Dette gir en arena for å omsette kunnskap om lokale problemer til samordnet innsats. I praksis er politiråd og SLT mange steder integrert fordi måla er samanfallende. I organisasjonsmodellen over er politiråd og SLT ivareteke ved at lensmannen i Luster er fast medlem i folkehelse-/politiråd og at politiet sin SLT-kontakt er medlem i folkehelserådet. Luster har med dette eit eige politiråd og SLT organisering. Kommunane Sogndal og Leikanger har eit felles SLT politiråd. Luster kommune ved ordførar og ass rådmann og lensmannen i Luster deltok i møte i dette rådet den 1. juni Intensjonen med deltakinga var å bli kjend med deira arbeid og drøfte om det kan vere aktuelt for Luster å gå inn i samarbeidet. Bakgrunn for dette er særleg at dei tre kommunane har mange felles utfordringar i høve ungdom. I tillegg arbeider kommunane saman i eit folkehelseprosjekt og ein ser eit behov for å formalisere eit tettare samarbeid som varer ut over prosjektperioden. Vurdering: Den nye folkehelselova set nye krav til kommunen og til alle kommunale tenesteområde. For å møte desse nye krava er det etter rådmannen si vurdering naudsynt å endre den overordna organiseringa av det kommunale folkehelsearbeidet. Det er delte erfaringar med dagens organisering, og den vert ikkje vurdert som egna til å møte nye krav og utfordringar. Negative erfaringar er at det er svært vanskeleg å få samla alle medlemene i dei ulike organa til møte, og det er ein uklar situasjon i høve oppgåvedeling, ansvar og mynde. Med grunnlag i nye lovkrav vert det vurdert som nødvendig med ei overordna organisering som gjer det mogeleg å arbeide kontinuerleg/ dagleg og behovsretta, der aktuelle kommunale tenesteområdar vert involvert. I tillegg er det ynskjeleg med ei klar ansvarsdeling der overordna politisk styring vert lagt til eit etablert organ med faste møte. Samstundes er det viktig med ei organisering som tek i vare føringane i høve SLT modellen og politiråd, slik at sentrale lokale aktørar får ein møteplass for informasjonsutveksling og drøfting av utfordringar og tiltak. Det vert likevel ikkje vurdert som føremålstenleg at alle aktuelle partar (offentlege, private og frivillig) vert faste medlemmer i faste organ som i dagens organisering. Erfaringane har synt at ei slik organisering ikkje er føremålstenleg. Føringane om medverknad kan ivaretakast betre og meir rasjonelt ved å gjennomføre saksavhengige og oppgåvetilpassa prosesser. I tillegg bør det arbeidast for å få etablert ein partnarskapsmodell for samarbeidet med frivillige lag og organisasjonar. I dette ligg at andre kommunale fagpersonar og representant(ar) frå eldrerådet, rådet for funksjonshemma, ungdommen sitt kommunestyre, Luster røde kors, Luster idrettsråd, Luster danseverkstad, kyrkja, barnas turlag, representantar for næringslivet med fleire kan få aktuelle saker til uttale, og/eller bli invitert til møte med folkehelserådet etter behov/sak. Dette vil gjere arbeidet oppgåve-/sakstilpassa, noko som er eit betre alternativ enn at alle skal sitje i eit fast organ og møtast ein sjeldan gong. Det vert i tillegg vurdert som viktig at ein får til eit formalisert samarbeid med kommunane Sogndal og Leikanger slik at ein kan samarbeide om felles utfordringar i høve ungdom. Side 5 av 6

6 Gjeldande politisk delegeringsreglement regulerer ikkje delegering i høve kapittel 1 og 2 i ny folkehelselov. Kommunestyret har høve til å delegere dette, og rådmannen tilrår at dette vert delegert til rådmannen. Dette er etter rådmannen si vurdering i tråd med gjeldande prinsipp og praksis for delegering av mynde og klar ansvarsdeling i organisasjonen. Med grunnlag i dette vil rådmannen tilrå følgjande overordna organsering: 1. Formannskapet vert styringsgruppe for folkehelsearbeidet i Luster kommune. 2. Det vert etablert eit folkehelseråd med følgjande faste medlemmer: Ordførar (leiar). Rådmann/ass rådmann. Lensmann i Luster. Folkehelsekoordinator. Rådgjevar oppvekst. Helsesjef. Leiar NAV Luster. Leiar Sogn Barnevern. 3. Folkehelserådet vert eit organ for deling av informasjon og drøfting av utfordringar, samt rådgjeving i høve planar og tiltak på kort og lang sikt. 4. Folkehelserådet dekker funksjonen som lokalt SLT politiråd. 5. Folkehelserådet skal sikre god medverknad ved å inviterer andre offentlege, private og/eller frivillige aktørar til deltaking i handsaming av relevante saker. Kommunestyret delegerer mynde etter folkehelselova kapittel 1 og 2 til rådmannen og rådmannen får fullmakt til å ajourføre politisk delegeringsreglement i høve til dette vedtakspunktet. For å sikre eit godt regionalt samarbeid om felles utfordringar i høve ungdom vil rådmannen vidare tilrå at ordførar og rådmann får fullmakt til å arbeide vidare for å formalisere eit samarbeid der målsetjinga er at Luster kommune vert fast medlem i Sogndal og Leikanger sitt etablerte SLT politiråd. I dette ligg og ei vidareføring og formalisering av det pågåande folkehelseprosjektet mellom dei tre kommunane. Folkehelserådet må sjølv ta stilling til detaljar i høve arbeidsform, møtefrekvens mm. Dato: Jarle Skartun rådmann John Olaf Røhme ass. rådmann Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja Side 6 av 6