BEREDSKAPSTEAM MOT MOBBING. Samarbeid mellom voksne SLUTTRAPPORT 2016

Transkript

1 BEREDSKAPSTEAM MOT MOBBING Samarbeid mellom voksne SLUTTRAPPORT 2016

2 Eleven har blitt mobbet mer og mindre i flere år. En annen elev i klassen leder an i mobbingen, og noen følger etter. De fleste ser, men griper ikke inn av frykt for å overta mobbestafettpinnen. Skolen har fattet flere vedtak. Disse ser ut til å hjelpe, men så er mobbingen i gang igjen. Skolen opplever seg maktesløs og synes de har brukt opp de mulighetene som skolen rår over. Situasjonen blir verre og verre. Eleven begynner å vegre seg for å gå på skolen, foreldrene ser at barnet blir mer og mer isolert. Familien opplever at den vanskelige skolesituasjonen nesten blir altoppslukende. Foreldrene opplever maktesløshet. De tenker at de ikke klarer det aller viktigste: å forsvare barnet sitt mot overgrep. 2 En mobbesituasjon er alle foreldres mareritt. Barnet mitt har det vondt. Ikke bare på skolen, men på skoleveien og i fritiden. Foreldrene til den som blir mobbet, ser at skolen prøver å gjøre noe, men synes ikke den gjør nok for deres barn. Mobbingen slutter ikke. Tilliten til skolen er frynsete. Hvorfor klarer de ikke å hjelpe barnet mitt? Hvor skal vi henvende oss når vi ikke synes at rektor gjør alt hun kan for at barnet vårt skal ha det godt på skolen? De andre foresatte i klassen er delt i to grupper. Den ene gruppen mener at dette er en konflikt mellom to elever og ikke mobbing. Den andre gruppen ser hva som skjer, synes det er ille, men er glade for at det ikke er deres barn som mobbes og vil gjerne være nøytrale. Hvem har ansvar? Hvor kan rektor få hjelp når hun opplever at det hun har fullmakt til å gjøre, ikke hjelper mot mobbingen? Hvor skal foresatte henvende seg når de opplever at skolen ikke tar tak i mobbingen? Eller ikke godt nok tak fordi det ikke hjelper deres barn? Hvem kan og skal gjøre noe når foresatte ikke ser noen annen mulighet enn å ta barnet sitt ut av skolen og kanskje flytte?

3 Forord KS og FUG er bekymret for elever og familier som opplever mobbing. Forebyggende arbeid er viktig, og det er viktig å arbeide kontinuerlig for å hindre og stoppe mobbing. Noen ganger går det galt, enten fordi det forebyggende arbeidet ikke er godt nok, fordi det daglige arbeidet mot mobbing ikke har virket, eller fordi situasjonen er slik at det ligger utenfor skolens kompetanse og myndighet å løse saken. Vi har sammen ønsket å gjøre noe som kan hjelpe i de vanskelige og tunge mobbesakene gjennom å prøve ut en ordning med beredskapsteam som er tilgjengelig for elever, foreldre og skoler: Beredskapsteam som vet hva som kan og skal gjøres, og som kan sørge for at det blir gjort. Vi håper denne rapporten kan vise hvordan beredskapsteam kan bidra til at flere mobbesaker løses. 3 Gunn Iren Müller Foreldreutvalget for grunnopplæringen Oslo, juni 2016 Gunn Marit Helgesen KS Kommunesektorens organisasjon

4 Innhold 4 OM PROSJEKTET... 6 Bakgrunn... 6 Pilotprosjekt Hovedprosjekt... 9 PROSJEKTERFARINGER Beredskapsteamets formål Forankring Plassering i kommunen Myndighet Organisering medlemmer i beredskapsteamet Hvem kan melde saker? Arbeidsformer Eksempler på arbeidsformer Utfordringer Noen gode råd Prosjekteiers erfaringer... 23

5 MALER Skolenes sjekkliste før skolen kontakter beredskapsteamet Eksempel fra Steinkjer kommune Innhenting av informasjon fra skolen Eksempel fra Storfjord kommune Oppstartsamtale Eksempel fra Eigersund og Kristiansand kommuner Prosedyre for beredskapsteam mot mobbing Eksempel fra Flora kommune Møte som arbeidsform Eksempel fra Råde kommune Saksgang i saker til beredskapsteamet Eksempel fra Tønsberg kommune 5

6 Om prosjektet 6 Bakgrunn Elever skal ha et godt skolemiljø. Et skolemiljø uten mobbing. Det står i opplæringsloven. Likevel vet vi at elever blir mobbet daglig og over lang tid. På noen skoler gjør de alt de kan for å stoppe mobbingen, men opplever likevel at de ikke lykkes. På noen skoler lukker de øynene og sier at skolen deres er mobbe fri. På noen skoler ser og handler både lærere og rektor, men elever og foresatte opplever at det ikke er nok, at det ikke hjelper, og at de ikke vet hvor de skal gå med sin fortvilelse over at barna deres har det vondt på skolen. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og KS Kommunesektorens organisasjon har samarbeidet om et utviklingsprosjekt med fokus på de vanskelige mobbesakene i skolen. Prosjektets overordnede målsetting har vært at elever og familier som lider under alvorlig mobbing der det er fare for liv og helse, skal få hjelp. Prosjektet har tatt utgangspunkt i at kommunen som skoleeier har ansvar for å ta tak i mobbe situasjoner der elever mobbes av andre elever eller av ansatte i skolen. Prosjektet har hatt som målsetting å prøve ut måter kommunene kan organisere arbeidet med de vanskelige mobbesakene på. Prosjektet har utfordret kommuner til å organisere sine ressurser i et beredskapsteam mot mobbing som kan hjelpe elever, foresatte og skoler i de vanskeligste og tunge mobbesakene. Det innebærer å lage prosedyrebeskrivelser og opprette et team av fagpersoner som skal være beredt til å gå inn i akutte eller fastlåste mobbe situasjoner der enten de vanlige rutinene ikke strekker til, eller der elever og foresatte opplever at de ikke når fram til skolen. Dette kan både være i situasjoner der eleven blir mobbet av andre elever eller av lærer.

7 Intensjonen i prosjektet var konkret å prøve ut og gjøre følgende: En ordning med et beredskapsteam som skal håndtere alvorlige mobbesaker basert på følgende to scenarier: Situasjoner der foresatte og elever opplever at de ikke får den hjelp og støtte de trenger og/eller har rett til av skolen sin. Situasjoner der foresatte, elever og skoler opplever at løsningen på mobbeproblematikken ligger utenfor skolens mandat. Teamene skal være satt sammen av kommunens egne ansatte i egne stillinger og virksomheter. Det skal legges vekt på tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. Det er ønskelig også å prøve ut samarbeid med statlige tjenester der dette er hensiktsmessig. Det skal lages prosesskart (hvem har ansvar for hva) for hvordan kommunene vil håndtere de to ulike scenariene. Prosesskart skal kommuniseres til elever og foresatte og til ansatte i skolesektoren. Involvering av foresatte, bruk av FAU/kommunale utvalg. Bruk av kommunens juridiske kompetanse knyttet til dimensjonene veiledningsplikt/motpart og de to ulike utfordringsbildene. Tidsaspektet er viktig i mobbesaker, og vil være et viktig element i prosedyrebeskrivelsen. Prosjektet har dreid seg om måter å organisere kommunens arbeid mot mobbing på, som tydeliggjør og synliggjør hvem i kommunen som har ansvar for og kan yte hjelp i mobbesaker. Det var en viktig forutsetning for prosjektet at prosedyrebeskrivelsen skulle presisere arbeidsoppgaver og ansvarsområder til allerede eksisterende stillinger/fagpersoner i kommunen. I prosedyrebeskrivelsen skulle det også inngå når kommunen skal innhente kompetanse utenfor kommunen, hvem som har ansvar for at dette skjer, og hvem som er aktuelle samarbeidsparter. Det var ønskelig at kommunene og ev. eksterne samarbeidsparter har felles forståelse for hverandres roller. Denne rapporten inneholder først en kort redegjørelse for selve prosjektet. Hoveddelen av rapporten er en formidling av erfaringer og ideer fra prosjektet som vi håper kan være til nytte og inspirasjon for kommuner/fylkeskommuner som vurderer om et beredskapsteam mot mobbing er en god idé i deres kommune/fylkeskommune. Pilotprosjekt I 2012 ble det satt i gang et pilotprosjekt med fire kommuner: Eigersund, Kristiansand, Råde og Sarpsborg. De fire kommunene ble utfordret til å lage prosedyrebeskrivelser og opprette et team av fagpersoner som skulle være beredt til å gå inn i akutte og fastlåste mobbesituasjoner der enten skolens vanlige rutiner ikke strakk til, eller der elever og foresatte opplevde at skolen ikke reagerte. Beredskapsteamet skulle ikke overta ansvaret for mobbesaken. Skolen skulle fortsatt eie saken. 7

8 8 En viktig erfaring fra pilotprosjektet er at beredskapsteamet ikke skal være en ny kommunal virksomhet. Teamet ble satt sammen av ansatte som arbeidet på aktuelle fagområder og i aktuelle virksomheter i kommunene. Styrken lå i å benytte kommunens kompetanse på tvers. Medlemmene av teamet tok med seg sin kompetanse og sitt nettverk inn i teamet. Det å være med i beredskapsteamet ble en del av den enkeltes arbeidsoppgaver. Når det gjelder beredskapsteamets myndighet, organiserte de fire pilotkommunene dette ulikt. Erfaringen er uansett at det er viktig at myndighetsforholdet er avklart før teamet blir involvert i konkrete saker. kjemper om makt. Det er derfor viktig å finne arbeidsmåter som bidrar til at maktkampen reduseres og at ulike parter opplever at de blir ivaretatt. Nødvendigheten av forankring og legitimitet innad i kommunen er også en viktig erfaring fra pilotprosjektet. Overordnet myndighet, enten dette konkret var kommunestyret, rådmann eller oppvekstsjef, må gi beredskapsteamet tilgang på nødvendige medarbeidere, kompetanse og handlingsrom. Når beredskapsteamet får en sak, var det ikke tid til å avklare hvem som skal delta, hvor mye tid de kan avsette eller hvilke tiltak de har myndighet til å iverksette. Tidsaspektet i en mobbesak er viktig. Erfaringene fra pilotprosjektet viser at det er viktig å handle raskt og sette tidsfrister for å gjenopprette tillit. Elever og foresatte må få tillit til at noen vil hjelpe og at noen faktisk har makt og myndighet til å sørge for at noe skjer. En felles erfaring i pilotprosjektet var at fastlåste mobbesaker fort kan bli en arena der partene FUG og KS administrerte pilotprosjektet i fellesskap. Styringsgruppen for prosjektet besto av representanter for de to prosjekteierne. Kunnskapsdepartementet finansierte prosjektet. Pilotprosjektet ble avsluttet i 2013 og resulterte i rapporten «Beredskapsteam mot mobbing. Samarbeid mellom voksne», utgitt i 2014.

9 Hovedprosjekt Etter at piloten var avsluttet, ble FUG og KS oppfordret til å søke om statlige midler til å videreføre prosjektet. Med utgangspunkt i ny statlig finansiering ble det høsten 2014 etablert et nytt prosjekt i regi av FUG og KS. Råde kommune har vært sekretariat og stått for den praktiske gjennomføringen av prosjektsamlingene. Det ble etablert fire prosjektgrupper med følgende deltakere: Nord-Norge: Bodø, Gildeskål, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Nordreisa og Storfjord. Nord-Trøndelag: Inderøy, Levanger, Steinkjer, Verdal. Sogn og Fjordane: Flora, Gloppen, Høyanger, Leikanger, Lærdal. Buskerud, Telemark og Vestfold: Buskerud fylkeskommune, Nøtterøy, Skien, Tønsberg. Da prosjektet skulle organiseres, var det ønskelig å få med kommuner fra ulike deler av landet, med ulik størrelse, tilgang på fagmiljøer og skolestruktur og by- og land-kommuner. Det var også ønskelig å organisere kommunene i geografiske grupper både for å dra nytte av at mange av kommunene møtes i andre sammenhenger, for å ha muligheten for å skape synergieffekter og for å gjøre det enklere å organisere samlinger. 9

10 10 Prosjektet «Beredskapsteam mot mobbing» ble presentert som en oppstarthjelp til kommunene og fylkeskommunen. Deltakerne måtte drøfte og utfordre hverandre på hvordan et beredskapsteam best kunne organiseres i egen kommune eller fylkeskommune. Til tross for at kommunene var forskjellige, var det viktige prinsipp som måtte være til stede ved etablering av beredskapsteam: Hvilken forankring skal teamet ha i kommunen/fylkeskommunen? Hvilken myndighet skal teamet ha? Hvem bør være med i teamet? Kommunen/ fylkeskommunen skal bruke de fagpersonene som allerede fins i de ulike etatene. Hvilke tjenester bør være representert? Det skal ikke opprettes nye virksomheter. Hvor er de plassert i den kommunale/fylkeskommunale organisasjon? Hvilken arbeidsform velges for å løse mobbesaker? Hvilke utfordringer vil beredskapsteamet møte? Prosjektet ble avsluttet våren Det har vært arrangert tre ulike samlinger for hver av prosjektgruppene. Mellom hver samling har det vært arbeid innad i egen kommune/fylkeskommune. Samlingene har fokusert på erfaringsdeling deltakerne imellom samt forelesninger om aktuelle temaer som: Kunnskap om ulike lovverk ved Olav Molven, Diakonhjemmets Høgskole Mot krenkelser og mobbing ved Morten Hendis og Anders Prydz Cameron, rådgivere for Barneombudet Digital mobbing ved Hildegunn Fandrem, professor ved Læringsmiljøsenteret UIS Mellom hver samling har sekretariatet mottatt skriftlig dokumentasjon over framdriften i kommunene/fylkeskommunen. Målet for prosjektet var å ferdigstille en plan for hvordan et beredskapsteam mot mobbing kunne organiseres og driftes i egen kommune/fylkeskommune, og eventuelt prøve ut teamets arbeid i en konkret mobbesak. Prosjektdeltakerne har i stor grad bruk rapporten fra piloteringen i sitt arbeid.

11 Prosjekterfaringer Dette kapitlet inneholder en oppsummering av erfaringene fra prosjekt Beredskapsteam mot mobbing. Det bygger prosjektkommunenes arbeid og de erfaringene de har fått. Beredskapsteamets formål Beredskapsteamet mot mobbing er et kommunalt/ fylkeskommunalt team som skal håndtere komplekse og alvorlige mobbesaker som involverer barn og unge. Beredskapsteamet skal være et kommunalt/fylkeskommunalt sikkerhetsnett for elever og foreldre når skolens rutiner i arbeidet med mobbing ikke er iverksatt eller ikke har ført fram. Elever og foresatte som opplever at de ikke får den hjelpen de har rett til fra egen skole, skal ha et sted i kommunene/fylkeskommunene å henvende seg til for å få hjelp. Skolen skal også kunne be om hjelp og støtte til å håndtere en mobbesituasjon etter at tiltak har vært prøvd ut uten å ha oppnådd ønsket effekt. Skolene skal ha gode rutiner og systemer for å forebygge og håndtere mobbing. Hovedregelen er at henvendelser knyttet til mobbing skal gå til skolen, og man skal som elev eller foresatt kunne forvente at skolen håndterer saken etter gjeldende lovverk. Flere av kommunene i prosjektet er opptatt av at mobbing også forkommer i barnehagene. Sju kommuner har inkludert barnehagene i sine beredskapsteam. En kommune vil gjøre sitt team tilgjengelig for private barnehager og skoler. Et par av prosjektkommunene er opptatt av fritiden. En åpner for at ledere i lag/organisasjoner kan melde saker fra fritidsarenaen og en annen vil kunne gi råd på fritidsarenaen. 11

12 12 Det er en målsetting å gjøre beredskapsteamene arbeidsledige og unødvendige. Dette som en følge av at kommunen/fylkeskommunen blir stadig bedre både i sitt forebyggende arbeid og i å stoppe mobbing før det er fare for liv og helse. En viktig funksjon for beredskapsteamene vil derfor være å bidra til læring, slik at kommuner lærer av det arbeidet beredskapsteamene gjør og bruker dette i det forebyggende arbeidet og i arbeidet med å avdekke og løse mobbesituasjoner. Forankring Et beredskapsteam som skal gå inn i vanskelige og gjerne langvarige mobbesaker, må ha legitimitet, ryggdekning og handlingsrom i kommunen/fylkeskommunen. Dette er viktig både for å kunne foreslå og gjennomføre tiltak og for å få tilgang til nødvendig kompetanse. Beredskapsteamet har som utgangspunkt ikke egne tiltak. Det er det skolene, PPT, BUP, helsesøster, osv. som har. Dette innebærer at teamet må ha mulighet til å be skolene om eller pålegge dem å iverksette disse tiltakene. En erfaring fra prosjektet er at mobbe sakene veldig sjeldent er «elev A mobber elev B». Sakene er ofte svært sammensatt når det gjelder hvem som berøres og er en del av saken, og sakene kan involvere problematikk knyttet til for eksempel vanskelige hjemmeforhold, spesialundervisning og sykdom. Dette understreker behovet for forankring på ledernivå. Beredskapsteamet må ha en posisjon (kompetanse og myndighet) til å kunne håndtere saker der flere kommunale tjenester kan og bør involveres. Prosjektkommune har forankret prosessen med å etablere et beredskapsteam ulikt. Flere kommuner har hatt sak i kommunestyrene, mens andre har forankret etableringen på rådmannsnivå eller hos oppvekstsjef eller tilsvarende. En kommune har kommunestyrevedtak på at planen for et beredskapsteam skal bygges opp etter kommunens beredskapsplanverk, slik at man har fått en beredskapsplan mot mobbing med en administrativ, en operativ og en informasjonsdel. Plassering i kommunen Beredskapsteamet mot mobbing skal ikke være nye kommunale virksomheter eller kontorer. Kommunene/fylkeskommunen skal ta utgangspunkt i hvordan den enkelte kommune/fylkeskommune er organisert, og ut fra dette finne en hensiktsmessig plassering av beredskapsteamet i den kommunale organisasjonen. Flere prosjektkommuner har benyttet hele eller deler av eksisterende ressursteam, mens andre har etablert helt nye team. Hvor beredskapsteamet er plassert i den kommunale organisasjonen, henger blant annet sammen med størrelsen på kommunens administrasjon og hvor mange styringsnivåer kommunen har. I noen kommuner er beredskapsteamet lagt direkte under rådmannen. Andre kommuner har valgt å legge beredskapsteamet inn under sektorleder for barn og unge/skole/oppvekst kultur og liknende.

13 Myndighet Prosjektkommunene har valgt ulike løsninger når det gjelder beredskapsteamenes myndighet. Det har vært et prinsipp i prosjektet at teamet ikke skal overta saker fra skolene, og eventuelt barnehagene, men bistå skolene. Dette innebærer at det fortsatt vil være skolene som fatter eventuelle enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3. Noen kommuner har gitt beredskapsteamet myndighet til å instruere rektor til å iverksette tiltak samt å omdisponere ressurser, mens i andre kommuner er det rådmannen som fatter vedtak som går ut over hva rektor har myndighet til å vedta. I en kommune har rådmannen delegert til beredskapsteamets leder å fatte vedtak om tverrfaglig innsats. 13 Når det er snakk om teamenes myndighet, vil det på den ene siden være myndighet til å kunne pålegge skolene å fatte vedtak i tråd med beredskapsteamets beslutninger etter opplæringslovens bestemmelser. På den andre siden handler det om å kunne pålegge skolene og andre kommunale tjenester å gjennomføre tiltak som for eksempel å flytte lærere til andre klasser eller skoler, pålegge helsesøster å delta i tiltak rettet mot en elev eller at skolen skal følge PPTs råd. Noen kommuner har ikke delegert myndighet til beredskapsteamet, slik at teamet fungerer som en rådgivende gruppe som ikke har myndighet til å iverksette eller pålegge tiltak. I flere av disse kommunene sitter en leder i sektoren i teamet, og kan bruke sin sektormyndighet til å iverksette eller pålegge tiltak. Hvilke tiltak som kan iverksettes på dette nivået i kommunen, vil da avhenge av hva lederen har ansvar for. Hvis lederen har ansvar for skole og PPT, kan hun pålegge tiltak som omfatter skole

14 og PPT. Hvis leder også har ansvar for helsesøster, kulturskole og familiekontor, vil handlingsrommet for tiltak, være større. samarbeidspartnere etter behov. En kommune peker på kommuneoverlegen og ansatte innen forebyggende helse som faglige samarbeidspartnere. 14 En kommune har skrevet beredskapsteamet inn som tiltak i skolenes mobbeplaner samt i relevante overordnede kommunale planer. Teamet har en koordinerende rolle, mens sektorleder har ansvaret for saksgang og gjennomføring. Alle kommunene er tydelige på hva slags myndighet teamet har. På den måten kjenner de sitt handlingsrom og sin vedtaksmyndighet. I en kommune har rådmannen lagt ved en egen skriftlig erklæring der han delegerer myndighet til beredskapsteamet. I ytterste konsekvens kan mange av teamene omdisponere og flytte på ressurser på tvers av faglige grenser. Organisering medlemmer i beredskapsteamet Alle kommunene/fylkeskommunen benytter kommunens/fylkeskommunens tverrfaglige kompetanse i sammensetningen av team. Medlemmene tar med seg sin kompetanse og sitt nettverk inn i teamet. Rutiner er lagt inn i de jobbene medlemmene allerede har. Dersom en sak blir meldt til beredskapsteamet, har saken høyeste prioritet. Flere av beredskapsteamene har faste medlemmer med navngitte stedfortredere. Enkelte kommuner trekker inn faglige En problemstilling i prosjektgruppene er om rektorer og barnehageledere skal være medlemmer av beredskapsteamet. I de tilfeller man har valgt å gjøre dette, er man i hovedsak enige om at lederne ikke deltar i teamet ved behandling av saker fra egen skole/barnehage. Teamenes sammensetning varierer. De tre gruppene som er representert i stort sett alle teamene, er PPT, helsesøster/skolehelsetjenesten og en sektorleder innen skole-oppvekst. De kommunene som har med barnehage, har med barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå og/eller på barnehagenivå. Omtrent en fjerdedel av kommunene har med ansatte i barnevern. Samme andel har med kommunepsykolog. Halvparten av kommunene har med skolefaglig kompetanse på kommunenivå i teamet sitt. En kommune har med kulturskolerektor, og to har med kommune advokaten. Buskerud fylkeskommune har satt sammen teamet sitt av ledere i PPT og fylkeskommunens mobbeombud og er en del av et folkehelseprosjekt. I en kommune har beredskapsteamet en «åpen stol» der annen kompetanse kan trekkes inn ved behov. En kommune har i sin plan at beredskapsteamet skal samarbeide nært med lag og organisasjoner.

15 Ut ifra sammensetning av teamene ser man at kommunene har prioritert å ha med både fagkompetanse og sentrale lederstillinger. Det vil si at teamene har mye erfaring med vanskelige elevsaker. Flere av kommunene velger å sette en nedre grense for hvor mange medlemmer som skal være til stede for at teamet skal være beslutningsdyktig. En kommune i pilotprosjektet og en i hovedprosjektet har hatt med foreldrerepresentanter i prosjektgruppa. Det har vært viktig å understreke forskjellen på prosjektgruppa for å etablere et beredskapsteam og selve beredskapsteamet. Hvem kan melde saker? Kommunene har valgt ulike løsninger for hvem som kan melde saker til beredskapsteamet. I noen kommuner er det bare elever, foresatte og skoler som kan melde. I kommuner som har inkludert barnehager som målgruppe for sine team, kan også barn, foresatte og barnehager melde saker. Noen kommuner åpner i tillegg for at alle kommunalt ansatte som er i direkte kontakt med barn, kan henvende seg til teamet. Noen kommuner retter seg mot fritids arenaen, og stiller seg til disposisjon for lag og orga ni sasjoner. Beredskapsteamene mottar henvendelser både skriftlig og muntlig. Alle kommuner gir nøyaktig informasjon om hvem som er kontaktperson for teamet, og hvor man henvender seg. Både navn, stilling, telefonnummer og mailadresser oppgis. To av prosjektkommunene har en nettbasert «rød knapp». En kommune utpeker en kontaktperson for barnet. Denne personen velges ut i samråd med barnet. Dette trenger ikke være en person fra beredskapsteamet. Talspersonen skal snakke med barnet og videreformidle det til teamet uten å tolke eller tillegge for mye. En kommune er tydelig på at man lar det være opp til foresatte å vurdere om og hvordan barnet skal delta i beredskapsteamets behandling av saken. Flere beredskapsteam er tydelige på at foresatte har mulighet til å ha med egen ressursperson inn i møter. Arbeidsformer Mange av beredskapsteamene vil bare komme sammen når en sak er meldt, mens andre har regelmessige/faste møter alt fra to ganger i året til årlig. I en av prosjektkommunene vil beredskapsteamet ha årlige møter med hver skole med fokus på rutiner knyttet til mobbing og 9a i opplæringsloven. Samtlige kommuner er klare på at når beredskapsteamet kommer inn i en sak, er det en viktig premiss at teamet ikke skal ta over saker. Skolen/barnehagen er eier av saken og skal ha ansvaret for saken til den er løst. Det skal fattes enkeltvedtak som beskriver hva som skal gjøres for å stoppe mobbingen. 15

16 16 Tidsaspektet er viktig i mobbesaker. Når beredskapsteamet kommer inn i en sak, er den allerede på overtid. Elevenes og foresattes tillit til at skolen og kommunen vil gjøre noe, er i beste fall tynnslitt og i verste fall helt borte. Det må handles raskt for å skape gjenskape tillit til at noen vil hjelpe. Tiden som går, er viktig for å kunne tro at et beredskapsteam kan utgjøre en forskjell. To kommuner vil uavhengig av hvem som tok kontakt med teamet, innkalle foresatte til et orienteringsmøte allerede dagen etter. Nesten alle kommunene setter tidsfrister for både innkalling til avklaringsmøter med melder og avhjelpende tiltak. Tidsrammen er fra tre til sju virkedager. Alle saker skal behandles som enkeltvedtakssaker. Samtlige kommuner er opptatt av å etablere faste rutiner for dokumentasjon. Alle referat, vedtak og innsamlet informasjon arkiveres i elevmappe i saksbehandlersystemet i kommunene. Kommunene har som mål å gjøre beredskapsteamet mot mobbing kjent blant ansatte, foresatte, barn og unge. Det skal informeres om hvordan man kan få kontakt med teamet og hva som er teamets arbeidsområde. Dette gjøres på følgende måter: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmesider Personalmøter Foreldremøter/klasseforeldremøter/elevråd/ skolemiljøutvalg Flere av kommunene har laget en egen informasjonsbrosjyre. Mange av kommunene har også benyt tet nyhetsmedier i dette strategiske arbeidet. Beredskapsteamene framstår i all hovedsak som et hjelpetilbud til barnehagen/skolen og et lavterskeltilbud for barn, unge og foresatte som opplever at barnehagen/ skolen ikke tar tak i saken. Det er tydelig at de fleste kommunene har benyttet rapporten fra piloteringen i sitt valg av arbeidsform. Kommunene har valgt å følge modellene fra pilotkommunene helt eller delvis. Nedenfor følger en oversikt over fire ulike modeller for arbeids former.

17 Eksempler på arbeidsformer Samle informasjon, analysere og handle Eksempel fra Kristiansand kommune Samle informasjon Oppstartsamtale holdes for å hente inn relevant informasjon i saken. Det fylles ut et informasjonsinnhentingsskjema i forkant av oppstartsamtalen for å sikre et så fullstendig bilde av saken som mulig. I denne fasen kan beredskapsteamet pålegge skolen/barnehagen å iverksette tryggingstiltak umiddelbart i påvente av det videre arbeidet med saken. Analyse På bakgrunn av informasjon analyserer og vurderer teamet situasjonen. Det er svært viktig å få oversikt over saker som ofte er komplekse, og der aktørene kan ha helt ulik virkelighetsforståelse. Teamet analyserer informasjonen fra ulike parter og danner seg en oversikt og en situasjonsbeskrivelse som alle kan kjenne seg igjen i. Beredskapsteamet lager forslag til en handlingsplan med tidsfrister for den videre håndteringen av saken. Tiltakene i planen skal kunne løse saken på kort og lang sikt. Det er viktig at planen er konkret og detaljert. Det holdes oppsummeringsmøte med henholdsvis rektor/styrer og foresatte der planen presenteres. Eventuelt felles møte. 17 Handling Planen iverksettes av skolen/barnehagen. Beredskapsteamet kan veilede i fortsettelsen, men det er skolens/barnehagens ansvar å iverksette handlingsplanen.

18 Prosedyrer for beredskapsteam Eksempel fra Eigersund kommune Henvendelser skjer til beredskapsteamets leder. Den eller de som henvender seg til teamet, beskriver bakgrunnen for henvendelsen. Beredskapsteamets leder undersøker med rektor/styrer status i saken. Til dette brukes et standar disert skjema som gir svar på hva som er satt i gang av tiltak, hvem som vet hva, og hvilken infor masjon som er gitt de involverte. Dersom henvendelsen kommer fra foresatte, inviteres disse til et møte med teamet for å presentere sin versjon av saken. I tilfeller der skolen ber om hjelp, skal saken først ha vært drøftet innad i skolen/barnehagen. Skolen/barnehagen må også vurdere om barnet/den unge har behov for annen kompetanse enn det skolen/barnehagen har. Teamet drøfter saken seg imellom og fordeler arbeid og ansvar mellom seg. Etter tre uker skal det fattes enkeltvedtak som beskriver hva som skal gjøres for å stoppe mobbin gen. 18

19 Prosedyrer i forbindelse med dialogbasert møteform Eksempel fra Råde kommune Orienteringsmøte med foresatte skjer den påfølgende dagen. Møtet er med foresatte og eventuelt elev. Her avklares videre saksgang. Skolen/barnehagen er orientert. Beredskapsteamet har på forhånd satt seg inn i den informasjonen som er tilgjengelig. Formøte med skolen/barnehagen. Et møte med teamet og skolen/barnehagen. Skolen/barnehagen leverer skriftlig informasjon eventuelt dokumentasjon. I tillegg til å få en så god forståelse av saken som mulig, er det et mål med møtet at skolen selv leter etter andre løsninger og ser på utfordringene på nye måter. Hovedmøte: Et dialogbasert møte med alle parter, ledet av teamet. Formålet med møtet er å få en felles forståelse av hva som er utfordringene, og å drøfte mulige tiltak for å få slutt på mobbingen. Det skal sendes skriftlig innkalling til møtet samt skrives referat. Foresatte kan ha med seg støtte-/ ressursperson om de ønsker det. Tiltak/intervensjon: Beredskapsteamet fatter vedtak om tiltak med hvem som gjør hva innen hvilke frister. Rektor fatter vedtak innenfor sitt område. Beredskapsteamet har delegert myndighet til å fatte vedtak ut over det rektor har myndighet til. Oppsummeringsmøte med alle parter innen fem virkedager etter at saken ble meldt. En utarbeidet handlingsplan gjennomgås. Handlingsplanen tar utgangspunkt i det som kom fram på hovedmøtet. Det skal avtales oppfølging som skolen/barnehagen har ansvar for. 19

20 BTI-modellen Bedre tverrfaglig innsats Eksempel fra Nøtterøy kommune BTI-modellen har en fast samarbeidsstruktur der en medarbeider er «stafettholder» med ansvar for å koor dinere det tverrfaglige samarbeidet samt å dokumentere. Dette er en sam arbeids modell der målet er å sikre en helhetlig og koordinert innsats overfor barn og unge det er knyttet bekymringer til, uten at det blir opp følgingsbrudd. Modellen skal sikre at innsatsen blir dokumentert. I tillegg skal den fremme gode over ganger mellom tjenestene. Nøtterøy kommune vil bruke BTI-modellen inn mot sitt beredskapsteam. Saksgang før beredskapsteamet kobles inn i saken Saken meldes muntlig eller skriftlig til fagleder. Formell saksbehandling. 20 Fagleder undersøker saken, og barnehagen/skolen informeres omgående. Fagleder fatter i samarbeid med styrer/rektor et av følgende vedtak: Saken sendes til barnehagen/skolen for videre tiltak. Saken tas i Beredskapsteamet barn/elev, foresatte, barnehage/skole informeres. Saken skal være undersøkt i løpet av 7 virkedager. Dersom saken meldes for andre gang, skal den ha ordinær saksgang i Beredskapsteamet. Saksgang i beredskapsteamet Saksgang skal følge metodikk i henhold til BTI-modellen. Fagleder barnehagen/skolen sørger for informert samtykke fra foresatte. Eget skjema benyttes. Teamet innkalles sammen med foresatte ev. barnet/ungdommen. Innkallingen skal ha høy prioritet. Fagleder presenterer saken Historikk Formelle vedtak/tiltak som er iverksatt Framdriftsplan for beredskapsteamet det skal være iverksatt tiltak (ev. midlertidig tiltak) innen to uker. Undersøkelsesfasen ledet av kommunepsykolog. Styrer/rektor, foresatt og eventuelt barnet/ungdommen involveres.

21 Analysefasen ledet av kommunepsykologen. Styrer/rektor involveres. Teamet samles for å drøfte saken. Hvordan skal saken forstås? Hva slags tiltak kan avhjelpe situasjonen? På skolen Tverrfaglig Ved behov møte i Barn og unge/familiens hus for å sjekke ut ev. flerfaglige tiltak. Møtet skal ha høy prioritet, Kommunaldirektøren tar avgjørelser om flerfaglig innsats. Styrer/rektor ved behov i samarbeid med tjenestekontoret delegeres myndig til å skrive flerfaglig tiltak inn i formelle vedtak. 21 Teamet, foresatte, ev. barnet/ungdommen og styrer/rektor innkalles til møte. Gjennomgang av saken. Er det lik forståelse? Planlegge tiltak og videre oppfølging. Styrer/rektor fatter vedtak og følger opp saken fram til neste møte i beredskapsteamet. Teamet, foresatte, ev. barnet/ungdommen og styrer/rektor innkalles til nytt møte. Saken avsluttes. Saken fortsetter (ev. med nye tiltak). Teamet skal følge saken til den er løst. Saken avsluttes med formelt vedtak fattet av styrer/rektor.

22 22 Utfordringer I et beredskapsteam vil det være mange aktører med ulikt lovverk. Disse lovverkene gir muligheter for og begrensninger i samarbeidet som følge av bestemmelser om taushetsplikt og samarbeid. Alle medlemmene i et beredskapsteam må være ansatt i kommunen/fylkeskommunene. De kan være omfattet av ulike lovverk avhengig hvor i kommunen de er ansatt. For eksempel har barnevernet sitt eget lovverk, skolene har sitt og helsesøster har sitt. Taushetsplikten gjenspeiles i forvaltningsloven, de spesielle tjenestelovgivningene og profesjonslovgivningen. Disse taushetsreglene styrer samarbeidet i et beredskapsteam. Kunnskapen om hverandres lovverk er nødvendig. Et viktig spørsmål vil være: Hvordan kan beredskapsteamet samarbeide til elevens beste? Det vil være et viktig prinsipp å arbeide fram et system som kan utnytte mulighetene for samarbeid mellom de ulike etatene og de respektive lovverkene. Lovgivningen er ikke en begrensning dersom man følger bestemte prosedyrer. Taushetsplikten er ikke til hinder dersom man innhenter informert samtykke fra de foresatte. Noen gode råd Nedenfor følger noen råd fra prosjektkommunene: Målet er å gjøre beredskapsteamet overflødig. Systematisk og bevisst forebyggende arbeid på alle nivå er viktig i barnehagen og på skolen. Det løpende samarbeidet mellom barnehage/ skole og hjem er viktig for å skape tillit. Når problemer oppstår, er det viktig å ivareta tilliten og eventuelt gjenopprette den. Sett i gang en intern læringssløyfe etter at skolen/ barnehagen har hatt en sak i beredskapsteamet. Etabler regionale lærende nettverk. Definer «nulltoleranse» for mobbing og krenkende atferd på alle nivåer i organisasjonen. Involver elevens foresatte slik at de blir bidragsytere i saken. Evaluer beredskapsplanen i tråd med de erfaringer teamet gjør seg underveis og i de ulike sakene. Etabler rutiner for hva barnehagen/skolen skal gjøre før de kontakter teamet.

23 Prosjekteiers erfaringer For FUG og KS er det viktig innledningsvis å presisere at beredskapsteam mot mobbing er en beredskapsordning som skal fungere når noe har gått galt. Det er ikke et forebyggende tiltak mot mobbing. Forebygging og det daglige arbeidet med å stoppe mobbing skal skje kontinuerlig. Det er en del av skolenes og skoleeiers daglige arbeid. Beredskapsteamet verken kan eller skal erstatte dette arbeidet. Teamet skal ikke være en dumpeplass for ubehagelige mobbe saker eller en hvilepute for skolene. Snarere tvert imot. Det er viktig å understreke at kommunene/fylkeskommunene har ansvar for at alle elever har et godt og trygt skolemiljø. Når et beredskapsteam kommer inn i en mobbesak, er dette derfor en del av kommunens/fylkeskommunes måte å håndtere mobbesaker på. De er en del av kommunens saksbehandling. Beredskapsteamene skal bidra til at elever får et godt skolemiljø og et bedre liv, at de får oppfylt sin rett etter opplæringsloven og til at kommunen/fylkeskommunen får løst mobbesaker og dermed oppfylt sin plikt i henhold til opplæringsloven. Vi har imidlertid anbefalt at foreldre trekkes inn i arbeidet med å etablere beredskapsteam, til å være med på å utrede organisering og rutiner. Vi minner også om opplæringslovens bestemmelser om skolemiljøutvalg. Det er viktig at beredskapsteamene er forankret i kommunens/fylkeskommunens ledelse. Det innebærer at man har fått klarsignal fra rådmann og/ eller kommunestyret/fylkestinget. Alternativt fått klarsignal fra leder som har ansvar for de tjenestene og ansatte man ønsker å involvere i selve beredskapsteamet, eller som man kan tenkes å ville bruke i konkrete saker. Vi understreker dette av flere grunner. Den ene er at teamet, før det går inn i konkrete saker, må ha oversikt over hvilken myndighet det har og hvilke ressurser det rår over. Når mobbesaker kommer til beredskapsteamet, er de allerede på overtid. Teamet kan ikke bruke tid og ressurser på å avklare hvilke ansatte som skal omprioritere arbeidsoppgavene sine, hvem sin arbeidstid og kompetanse som kan brukes, og hva de har lov til å bestemme for eksempel når det gjelder skolene. 23 Beredskapsteamene skal behandle saker om enkeltelever. Dette gjør de som er medlemmer av teamet i egenskap av å være ansatte i kommunen/fylkeskommunen med det ansvar og de plikter det innebærer. Vi har ofte fått spørsmål om ikke foreldre bør være medlemmer av teamet. Svaret er nei. Foreldre skal ikke inn i enkeltsaker om andre foreldres barn. Et eksempel: hvis beredskapsteamet er satt sammen av leder for PPT, helsesøster, en ansatt i barnevernet og en ansatt på oppvekstsjefens kontor, må teamet være forankret minst hos den lederen som har ansvar for disse tjenestene. Hvis alle ligger under oppvekstsjefen, må det være minst henne. Hvis oppvekstsjefen har ansvar for noe og helsesjefen for noe

24 24 annet, må det forankres hos den som har ansvar for både oppvekstsjefen og helsesjefen. Et annet moment som gjør at vi foreslår forankring gjerne hos rådmann eller kommunestyret/fylkestinget, er at beredskapsteamet kan finne løsninger som også får konsekvenser for andre barn og familier. Hvis kommunen har en lærer som er svært dyktig i klasseledelse, kan det være spørsmål om å flytte vedkommende til en annen klasse eller skole for en periode. Dette kan føre til uro hos andre elever og foreldre. De lurer på hva som skjer, og hvorfor deres barn skal miste en dyktig lærer. Noen kontakter sine lokalpolitikere for å uttrykke sin misnøye, og noen kontakter media. Dersom beredskapsteamet er forankret hos rådmann og kommunestyret/fylkestinget, vil teamet ha støtte og tillit til sitt arbeid i kommunens/fylkeskommunens øverste ledelse. Beredskapsteamene skal som nevnt ikke overta mobbe sakene fra skolene. Det innebærer at dersom myndigheten til å fatte enkeltvedtak i saker etter opplæringsloven kapittel 9a er delegert til rektor, så er det fortsatt rektor som fatter disse vedtakene. I prosjektet har det vært diskutert i hvilken grad beredskapsteamet skal kunne pålegge rektor å fatte slike vedtak, og i hvilken grad teamet skal kunne pålegge skolene og eventuelt andre tjenester å gjennomføre ulike tiltak. Noen av teamene har fått myndighet til å gjøre dette, mens andre har en veiledende rolle overfor skolene og andre tjenester. Vår erfaring er at beredskapsteamene bør ha myndighet til å kunne pålegge skoler og andre tjenester å gjennomføre tiltak. Når mobbesaker skal løses, vil det ofte innebære ulike tiltak som må ses i sammenheng. For en mest mulig effektiv gjennomføring av tiltak generelt og for at de samlede tiltakene blir gjennomført uavhengig av hvilken tjeneste som har ansvar for dem, bør beredskapsteamene ha myndighet. Tenk enkelt når beredskapsteamet skal settes sammen. Teamet må ha utholdenhet til å stå i lange og krevende prosesser. Hva er en bærekraftig organisering av teamet? Hvem skal være med? Hvilke tjenester skal involveres? Hvor i kommunen finner vi god kompetanse som kan brukes? Et råd er å ikke trekke inn for mange personer og å finne en god og ryddig leder. Kommuner/fylkeskommuner er forskjellige. De har organisert sine tjenester på ulike måter og de har ulik kompetanse. For oss er det viktig å understreke at teamene ikke er en ny tjeneste. Kommunene/fylkeskommunene må bruke de ressursene de allerede har. Vi har derfor ingen norm for hvilke tjenester og kompetanse som teamene må bestå av. Kommunene/fylkeskommunene vet hva de har av kompetanse, og hvordan denne kan brukes på en best mulig måte. I hovedprosjektet var det i utgangspunktet kommuner som ønsket å samarbeide om et beredskapsteam. De valgte i prosjektperioden å gå bort fra dette og

25 etablere eget team i hver kommune. Avhengig av om beredskapsteamet får myndighet eller ikke, vil reglene om interkommunalt samarbeid i kommuneloven komme til anvendelse. Vår erfaring fra prosjektet er at taushetsplikten ikke utgjør et større problem enn det man velger å gjøre den til. Ulike yrkesgrupper som man velger å ha med i beredskapsteamet, vil kunne ha ulike regler for taushet og samhandling i sine respektive profesjonslovverk. Det som er viktig, er at medlemmene av teamet har kjennskap til hvilke regler som gjelder for den enkelte yrkesgruppe, og at man har en felles forståelse av reglene og konsekvensene av dem. Når det gjelder forholdet til elevene og familiene deres er det viktig at teamet er tydelig på hvilke taushets- og samhandlingsregler som gjelder, og konsekvensene av dem for arbeidet med å løse mobbesaken. Dette vil gi elever og foreldre muligheter til å gi et informert samtykke til at informasjon deles innad i teamet og til andre som er nødvendige for både å få et godt bilde av situasjonen og for å foreslå og gjennomføre adekvate tiltak. Prosjekt Beredskapsteam mot mobbing har understreket nødvendigheten av kontinuerlig arbeid for at alle barn og unge skal ha et godt og trygt skolemiljø. Prosjektet bygger på at mobbing finnes, at de voksne ikke alltid griper inn og gjør det de skal, og at kommunene/fylkeskommunene derfor trenger noen virkemidler for å ta tak i disse sakene. Beredskapsteam kan være et virkemiddel. Ikke som et sted der skolene kan dumpe sine ubehagelige mobbesaker, men der elever, familier og skoler kan få hjelp. Dersom kommuner/fylkeskommuner oppretter beredskapsteam, må det være fordi de vil løse sakene. Dersom beredskapsteamet går inn i en mobbesak, må de lykkes med å finne løsninger og følge opp til eleven har det bra. Det er ikke rom for å mislykkes. Det handler om at de som har ansvar, tar ansvar. Til slutt er det viktig å minne om barns rett til å bli hørt. 25

26 Maler Erfaringen fra prosjektet er at kommunene låner mye av hverandre. Vi har derfor valgt å ta med i rapporten et utvalg maler og beskrivelser av prosedyrer. 26 Mal for skolens sjekkliste før skolen kontakter beredskapsteamet, Steinkjer kommune Mal for innhenting av informasjon fra skolen, Storfjord kommune Mal for oppstartsamtale, Eigersund og Kristiansand kommuner Prosedyre for saksgang, Flora kommune Møte som arbeidsform, Råde kommune Mal saksgang, Tønsberg kommune

27 Skolenes sjekkliste før skolen kontakter beredskapsteamet Eksempel fra Steinkjer kommune SKOLENES SJEKKLISTE FØR SAKER MELDES TIL BEREDSKAPSTEAM MOT MOBBING Oppgave Samtaler, mobbet Samtaler, foresatte, mobbet Samtale, mobber Samarbeidsavtaler Samtale, foresatte, mobber Enkeltvedtak iht. oppl.l. 9a-3 Sanksjoner Dokumentasjon Oppfølging Intern/ekstern bistand Mal for å løse mobbesaker, jf. prosedyrer Beskrivelse av oppgave/veiledning Samtaler med den som er blitt plaget, for å skaffe informasjon og gi støtte. Husk at en som er blitt mobbet, som regel underdriver. Samtale med foreldrene til den som er plaget. Samtale med den som mobber. Selv om det er flere som mobber, må dere snakke med én om gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at mobbingen er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Dere inviterer så til samarbeid for å få slutt på mobbingen, gjør avtaler for hva som skal skje, og setter opp ny samtale. Samtale med mobbernes foreldre hver for seg. Dersom foreldrene ønsker det, kan dere snakke med flere samtidig. Ikke la foreldrene selv ordne opp i elevgruppa. Rektor avgjør om det skal fattes enkeltvedtak når ansatte har oppdaget krenkelser/mobbing. Elev/foreldre kan også be om at skolen gjør noe. Da må rektor fatte et enkeltvedtak. Sett inn sanksjoner overfor dem som mobber dersom det er nødvendig. Sanksjonene skal dokumenteres, jf. ordensreglementet (tillatte sanksjoner). Mobbesituasjonen følges inntil den opphører helt. Alle har rett til å gå på skolen sammen og oppleve sosial tilhørighet og trygghet, jf. opplæringsloven 9a-1. Søk råd og hjelp om nødvendig. Bruk tilgjengelig ekspertise: miljøterapeut, PP-tjenesten, eller andre ressurspersoner i kommunen. Søk ekstern hjelp om det lokale apparatet trenger assistanse. Status: Hva er gjort? Når? Vurdering? 27

28 Innhenting av informasjon fra skolen Eksempel fra Storfjord kommune JA/NEI DETTE ER GJORT Dokumentasjon i form av f.eks. forvaltningsnotat fra samtaler, SMS, brev, interne notater eller vedtak 1 Har skolen fått melding om eller oppdaget at eleven er utsatt for krenkende atferd? 28 2 Har foresatte framsatt bekymring eller klage ( jf. opplæringsloven 9a)? 3 Hva har skolen gjort for å undersøke meldingen? 4 Er skolens internkontroll og handlingsplan mot mobbing fulgt? 5 Er det fattet enkeltvedtak? 6 Er tiltak iverksatt? 7 8 Er andre interne eller eksterne enn skolen involvert i saken? Hva ønskes det bistand til fra beredskapsteamet? Oppstartsamtale Eksempel fra Eigersund og Kristiansand kommuner Mal for oppstartsamtale Samtalen er gjennomført mellom og Samtalen er gjennomført (dato) Situasjonsbeskrivelse: Hva skjer? Hvor skjer det? Når? Antall involverte? Elevens opplevelse? Hva er konsekvensene? Foresattes opplevelse? Hva er prøvd ut? Hva ønsker du/dere skal skje videre i saken? Hva er viktig for dere at vi gjør først?

29 Prosedyre for beredskapsteam mot mobbing Eksempel fra Flora kommune 1. Ny kontakt frå foreldre eller elev frå skule Til (oppvekstfagleg rådgjevar) tlf. e-post: 2. Orienteringsmøte Skjer den påfølgande dagen, leia av beredskapsteamet. Møtet er med foreldre og eventuelt elev. Skulen er orientert. Avklarar vidare saksgang. 3. Formøte Eit møte med teamet og skulen. Skulen leverer skriftleg informasjon og eventuell dokumentasjon. 4. Hovudmøte Eit dialogbasert møte med alle partar, leia av teamet. Målet er så grundig avklaring som mogleg og semje om konstruktive tiltak. Det kan bli avtalt fleire møte. 5. Tiltak og vedtak Teamet har ansvar for å bidra til å finne moglege tiltak. Tiltak som er innafor rektor si vedtaksmynde blir fatta der. Rådmannen gjer vedtak når det går ut over det rektor har mynde til. 6. Oppsummeringsmøte Målet er at møtet finn stad innan ei veke etter at saka er meld. Det ligg føre ein oppfølgingsplan med milepæler, som skulen følgjer opp. Foreldra har høve til å melde saken på nytt. 29

30 Møte som arbeidsform Eksempel fra Råde kommune Dialogbaserte møter Orienteringsmøte Uavhengig av om det er foresatte eller rektor som melder saken, inviteres foresatte til et orienteringsmøte med medlemmer av teamet. Foresatte vurderer om eleven skal være med på møtet. På møtet får foresatte tilbud om at mobbesaken behandles av beredskapsteamet og konkret informasjon om hva dette vil innebære. Det orienteres om beredskapsteamets arbeidsform, og foresatte redegjør for sin versjon av saken. Dette referatføres. 30 Dersom foresatte ønsker at teamet skal behandle saken, går prosessen videre ved at det sendes ut skriftlig invitasjon til foresatte til et hovedmøte (se nedenfor), med informasjon om hvem som skal delta på dette møtet, og om at foresatte kan ha med seg en ekstra person, støtteperson, dersom de ønsker det. Formøte Formøtet er et tverrfaglig møte med hele teamet der skolen redegjør for sin versjon av saken, hva som tidligere er gjort, og skolen får gjengitt foresattes versjon av saken. Det er viktig å ha to separate møter, orienteringsmøte med foresatte og formøte med skolen, for å få belyst saken både fra foresatte og skolen, og slik at disse får forklare seg uten å samtidig måtte forsvare seg. Ved siden av å høre skolens versjon av saken er hensikten med formøtet å drøfte med skolen hva som kan gjøres videre. Hva er det realistisk å få gjennomført? Forslagene blir referatført. Møtet varer i ca. 20 minutter. Hovedmøte Alle parter (foresatte, skolen og beredskapsteam) samt eventuell støtte-/ressursperson foresatte ønsker å ha med seg, møter i et dialogbasert hovedmøte. Formålet med møtet er å få en felles forståelse av hva som er utfordringene, og å drøfte mulige tiltak for å få slutt på mobbingen. Hva kan de ulike partene bidra med, og hva er realistisk å få gjennomført. Møtet skal være dialogbasert. Alle snakker for seg. Lederen for Virksomhet Familie, som holder til i familiehuset, er møteleder på grunn av sin kompetanse om møteformen. Møtedeltakerne tildeles plasser slik at primært skole og foresatte ikke sitter ved siden av hverandre, fordi dette gir rom for refleksjon mellom innleggene og medfører i mindre grad at skole og foresatte går i skyttergravene. Erfaringene viser at møteformen bidrar til at foresatte opplever seg sett og hørt, og at den gjør det mulig å opprette/gjenopprette en dialog mellom foresatte og skolen ved hjelp av beredskapsteamet. Etter hovedmøtet drøfter beredskapsteamet mulige tiltak. Beredskapsteamet fatter vedtak om tiltak med hvem som gjør hva innen hvilke frister.

31 Mulige tiltak som beredskapsteamet kan vedta er: Økt voksentetthet i klassen i hele eller deler av undervisningstiden. Elever som mobber, tas ut av undervisningen til en STOPP-samtale. Mobbernes foresatte blir kontaktet om konkrete mobbinger. Skolen bruker ordensreglementets bestemmelser om mulig gjen sitting ved gjentakende mobbing, og mobbernes foresatte holdes oppdatert. Den som mobbes og et utvalg elever som han eller hun kjenner seg trygg på, inviteres til å ha en økt i uka med hyggelige aktiviteter, for eksempel på skolekjøkkenet, i formingssalen eller i musikk rommet. Den som mobbes, har samtaler med lærer/sosiallærer om hva som har skjedd av mobbing. Det fastsettes hvilken lærer som skal delta, hvor lenge samtalen skal vare, og hvor hyppig. For eksempel fem minutter med sosiallærer hver dag i den første måneden. Klassen blir fortløpende informert om konklusjonen i samtalen. For eksempel: I dag er eleven mobbet i friminuttet mellom 4. og 5. time. Eller: I dag er eleven mobbet i engelsktimen. Skolen innkaller til foreldremøte om klassemiljø. Avhengig av når på året saken er i beredskaps teamet, finnes det et hensiktsmessig tidspunkt for møtet. Foresatte skal ha avtalte møter der tiltakene vurderes ut fra om det har blitt mindre mobbing. Behovet for nye tiltak og eventuell ny involvering av beredskapsteamet vurderes i disse møtene. Oppsummeringsmøte Møtet er for eleven som er mobbet med foresatte, skolen og beredskapsteamet. I dette møtet får eleven informasjon om de tiltakene eleven vil merke. Møtet avsluttes med at foresatte, skolen og beredskapsteamet kort vurderer prosessen. Hvis ikke annet avtales, er beredskapsteamet ute av prosessen. Det har gått maks fem dager. Foresatte kan når som helst kontakte beredskapsteamet igjen. Selv om mobbingen av den konkrete eleven opphører, er det viktig at skolen ikke slipper saken, og arbeider videre med klasse- og skolemiljøet. En oppfølgingsplan som setter noen milepæler, er viktig. Ikke bare hva som skal skje de neste ukene, men også hva skal skje før høstferien, før jul, før sommerferien osv. Dialogbaserte møter De viktige elementene i en dialogbasert møteform er: Løsningsorientert. Fortid og konfliktstoff er allerede dokumentert. Fokus rettes framover. Tydelig møteledelse. Møteleder snakker med personene en etter en. Ta runden rundt bordet. Ordet går ikke på kryss og tvers. Det vil si at møteleder på et vis intervjuer møtedeltakerne. Det er viktig at møteleder gir den enkelte tid til å tenke høyt og reflektere over bordet. Deltakerne snakker på egne vegne, hvilke opplevelser og oppfatninger man selv har av saken. Møteleder hjelper deltakerne med å snakke på egne vegne og dele opplevelser og tanker framfor å snakke om andre. Hva har «jeg» behov for? Plassering av møtedeltakerne. Ikke plasser møtedeltakere som er i konflikt (foresatte og skole) ved siden av hverandre. Dersom de plasseres ved siden av hverandre, blir nestemanns innlegg ofte et svar/angrep på forrige persons innlegg i stedet for et svar på møteleders spørsmål. Ved at man ikke plasseres ved siden av hverandre, gis det tid til å trekke pusten og komme ut av forsvars-/angreps posisjonen før man får ordet. Man får tid til å la det synke inn og til å reflektere. 31