OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

Transkript

1 -14 OPPDRAG Rosendalstunet, forprosjekt OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Johanna Håheim Lothe OPPRETTET AV Johanna Håheim Lothe DATO PGL Notat ang mulighet for modulleveranse Innledning For bygging av 60 nye sykehjemsplasser på Rosendalstunet, har prosjekteringsgruppen fått i oppdrag å tilrettelegge forprosjektet slik at modulleveranse kan være aktuelt som byggemetode. Det er derfor gjennomført dialogkonferanse med modulleverandører for å få avklart hva muligheter og spillerom som ligger i å bygge med moduler. Dialogkonferansen ble gjennomført 15. januar, og en-til-en-møter ble avholdt 28. januar. Begge ganger i Bergen, i kontorlokalene til Sweco. Det var 7 firma som møtte til dialogkonferanse, og 2 firma som meldte seg på videre til en-til -en- møter. En-til en-møter ble avholdt med Skanska og Malthus, begge møter på 1,5 timer hver. For å beslutte prosjekteringsgrunnlag for videre arbeider i forprosjektet, er det utarbeidet et notat som oppsummerer de innspill og avklaringer som er framkommet. Innholdet i dette notatet er utarbeidet fra en samlet prosjekteringsgruppe, og er ment som et beslutningsgrunnlag til PL. Hovedføringer fra modulleverandører Den generelle tilbakemeldingen fra leverandørene er at for å sikre en optimal pris til byggherren, så bør det i konkurransegrunnlaget åpnes for at anbyder kan velge om det skal tilbys moduler eller tradisjonell byggemetode. Videre ønsker leverandørene å være med å utarbeide plantegningene hvis bygget skal oppføres med moduler, slik at bygget blir planlagt slik det passer med modulinndeling og montasje fra den valgte modulleverandøren. Dette betinger i så fall at anbudskonkurransen må basere seg på romprogram og funksjonsbeskrivelse, og at plantegninger først utarbeides etter at entreprenør er valgt. Dersom konkurransen kun skal basere seg på romprogram og funksjonsbeskrivelse, må totalentreprenør også levere planløsninger/ arkitektonisk løsning. Det blir en utfordring å evaluere godheten i forslagene i forhold til funksjoner/ arkitektur. Fremgangsmåten anbefales ikke. Leverandørene har likevel også sagt et det er fullt mulig å levere moduler basert på foreliggende planløsninger, men at konseptet slik det er i dag kan begrense antall modulfabrikker som kan være med i konkurransen. Her blir det også påpekt at en kombinasjon av moduler og tradisjonell bygging kan være mer prisgunstig for byggherren, og at mindre justeringer på byggets fotavtrykk må påregnes for å tilpasse plantegningene til en modulleveranse. 1 (5) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo J o ha nn a Hå hei m L ot he Mobil johanna.haheim.lothe@sweco.no

2 Suksesskriteriene for at et modulbygg skal være økonomisk gunstig er mulighet for repetisjon av samme type modul samt størrelsen. Til større modul og større ferdiggjøringsgrad i fabrikk, til mer prisvennlig. Det er som oftest transport som setter begrensningene på modulens størrelse, da det er begrensning på hvor bred last som er tillatt på norske veier. Man står friere med størrelsen med transport sjøvegen. Øvrige fordeler med å velge moduler er at man får kortere byggetid og modulene produseres under tak og er ikke påvirket av klima. Det vil også kunne gi en noe «roligere» byggeplass, da montasje av moduler antas å gi mindre støy til omgivelsene enn tradisjonell bygging. Dette vil være gunstig både for beboerne og de ansatte på sykehjemmet. Konstruksjon og utforming Det er noe variasjon i tilbakemeldingene fra leverandørene på fundamentering/ oppbygging av moduler fra grunn. Alle tremoduler må stå på ringmur for å ivareta lufting i underkant av nederste modul, men stålmoduler skal kunne settes direkte på plate på mark. Høyden på ringmur for å ivareta lufting kan være ned til cm, eller man kan velge å ha kryperom på f.eks 60 cm høyde. Gulvoppbygging / bunn i moduler har en oppbygging på ca 250mm. For å heve terrenget slik at man får en overgang fra inne til ute uten ramper, så er det foreslått å benytte vedlikeholdsfrie fasadeplater som kan fylles til. Da det også skal ivaretas lufting under moduler (tremoduler), så må det likevel være områder langs ringmur som ikke tilfylles for å få naturlig ventilasjon. Min. høyde fra terreng til innvendig gulv blir da ca. 50cm ( min. lufting med høyde for ventiler 25cm + gulvoppbygging 25cm). Konseptet slik det ligger i dag har hensyntatt en moduloppdeling på bredde = 4,20m. Dette er angitt å være en fornuftig oppdeling. En av modulleverandørene ønsker imidlertid å redusere modulbreddene noe. Det er påpekt til leverandør at rombredder ikke kan reduseres av hensyn til Husbankens og Arbeidstilsynet sine krav. En redusert modulredde må således være en produksjonssak som ikke påvirker romutforming og planløsning. Leverandørene har på generelt grunnlag sagt at planløsningen ikke er optimal, men den er løsbar for en modulleveranse. Noen justeringer og tilpasninger ift fotavtrykk/ størrelse på bygget må påregnes i en detaljprosjektering. Det er ikke opplyst begrensninger for lengen av en modul utover mulighet til transport. For takkonstruksjon vil denne kunne leveres enten som elementer eller som tradisjonelt bygget tak med takstoler. Dette gjelder også for kanalloftet som er planlagt som hovedføring for alle hovedføringer fra tekniske rom og frem til beboerrom og fellesareal. Det er imidlertid ulikt svar på om takkonstruksjonen kan løses med skrå himling i beboerrom og felles-areal slik konseptet pr nå har lagt opp til. Skanska kan levere lett -takselementer som tilfredsstiller konseptets skrå himlinger. Hvis det skal benyttes tungt tak, noe som også ligger i konseptet, så vil dette gi ytterligere begrensninger på hva som kan leveres. Overflater, både innvendig og utvendig, kan velges fritt. Dette leveres ihht beskrivelse fra arkitekt. Om ytterkledning skal monteres i fabrikk, så vil kledningen få flere skjøter enn ved 2 (5)

3 ettermontert kledning, f.eks. ved liggende trepanel. Montering i fabrikk er imidlertid mer prisgunstig. Tekniske anlegg Tekniske anlegg kan leveres som integrerte. Plassering av koblinger mellom moduler må løses som del av detaljprosjektet. Det vil også være tilkomst- og inspeksjonsluker, slik at anlegg kan skiftes eller suppleres senere. Evt ekstra kapasitet i form av trekkerør eller plass i sjakter bør angis i anbudsgrunnlaget. Nødvendige himlingshøyder ift tekniske føringer kan oppfylles. Transport og lagringsplass Transport av moduler på norske veier er begrenset både av krav til maks bredde på last samt tilgjengelig høyde i f.eks tunneler. Til Rosendal vil det være aktuelt å transportere moduler på sjø. Ved transport på sjø vil det være behov for kran på kai som kan losse modulene av båten, samt løfte modulene på lastebil for transport frem til byggeområdet. Det knyttes normalt store kostnader til liggetid for båt, så det vil sannsynligvis være økonomisk gunstig å losse båt raskt. Dette vil medføre behov for mellom-lagringsområde på kai frem til man får transportert modulene videre til byggeplass. En nedlagt ferjekai i nærheten av Rosendal har blitt nevnt som aktuelt losse-område. Basert på antall moduler som kommer i hver leveranse, så kan det også bli behov for et større lagringsområde ved byggeplass. Alternativt kan man vurdere å benytte kaiområdet til lagringsplass frem til modulene skal monteres på bygget. Størrelse av lagringsområde må avklares nærmere med den aktuelle leverandør, dette må håndteres som del av totalentreprisen. Oppsummering og alternativer Konklusjon etter å ha vært i dialog med modul-markedet er at å benytte moduler for å oppføre tilbygg på Rosendalstunet er fullt mulig. Kravene til utforming av tegninger er på detaljnivå, og det er ikke fremkommet informasjon som tilsier at konseptet slik det er pr nå må endres. Hvis man ønsker å få et optimalt modulbygg, så må man imidlertid invitere modulleverandør til å delta i utformingen av konseptet. Dette kan medføre kompromiss ift arkitektur og funksjonell / optimal planløsning ift drift, uten at man kan si dette med sikkerhet pr nå. Basert på de innspill og kommentarer som er fremkommet, så finnes det flere alternativer for videre arbeider. Alle er imidlertid ikke like aktuelle. Alternativene, uten å ta stilling til hvor aktuelle de er, er følgende: 3 (5)

4 1) Lyse ut anbudskonkurranse basert på romprogram og funksjonsbeskrivelse. Anbyder utarbeider da tegninger / skisser som del av løsningsforslag. Tegninger optimaliseres videre sammen med bruker og prosjekteringsgruppe etter at totalentreprenør er valgt. 2) Ferdigstille forprosjekt slik det er planlagt. Utlysning åpner for å benytte både moduler eller tradisjonell bygging, dette blir opp til anbyder å velge ut fra de kriterier som stilles i konkurransen. 3) Ferdigstille forprosjektet slik det er planlagt. Lyse ut anbudskonkurranse basert kun på modulbygging. Viktige momenter for byggherren Følgende momenter antas å være viktige for Kvinnherad Kommune i valg av beslutning: Ha kontroll på at ønskede funksjoner og kvaliteter er ivaretatt i plantegninger Ha planløsninger som er optimale ift planlagt drift At fasadeutforming og øvrig arkitekturer ikke går på akkord med Rosendals byggeskikk og aktuelle tomt. Kort byggetid Lite støy på byggeplass i byggetiden Pris At evaluering av anbudskonkurransen kan gjennomføres etter kriterier som kan etterprøves Anbefaling Prosjekteringsgruppen anbefaler alternativ 2, ferdigstilling av forprosjektet slik det er planlagt med en utlysning som åpner for at entreprenør kan velge mellom modulbygg eller tradisjonell bygging. Dette vil gi anbydere mulighet til å vurdere det mest fordelaktige byggekonseptet basert på pris, samtidig som Kvinnherad Kommune har kontroll på at planløsninger og arkitektur er ihht egne ønsker. Kriteriene som det skal evalueres på i anbudskonkurransen bør vurderes særskilt, dette hvis man ønsker at deler av bygget skal oppføres med moduler. Byggetid vil være et viktig moment her, samt at det også kan stilles krav til at bygging skal være mest mulig skånsomt for beboere og ansatte på den delen av Rosendaltunet som er i drift i byggetiden. 4 (5)

5 Da logistikk og transport også er et viktig moment for å benytte moduler, anbefales det at byggherren synliggjør de muligheter som modulleverandører vil ha ift kai og lagringsområder. Beslutning Prosjekteringsgruppen avventer en tilbakemelding fra oppdragsgiver på hvilken beslutning som fattes for modulleveranser ihht de opplistede alternativer. Dette vil bli implementert i det videre arbeidet. For å ivareta planlagt fremdrift for forprosjektet, bes det om beslutning i løpet av uke 7. I påvente av beslutning vil PG fortsette med forprosjekt-oppgaver ihht opprinnelig plan, med mindre annen beskjed blir gitt. Dette også av hensyn til den totale fremdriften i prosjektet. For prosjekteringsgruppen, Johanna H. Lothe PGL 5 (5)