Kusmautbruddet i Trondheim høsten 2015
|
|
- Snorre Holen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Vaksinedagene 2016 Kusmautbruddet i Trondheim høsten 2015 Foto: Helén Eliassen Eli Sagvik, smittevernoverlege i Trondheim
2 Kusmautbruddet og hvordan vi håndterte det i Trondheim høsten 2015 Om kusma Hvordan startet det? Hvordan håndterte vi det? Hva ble omfanget? Våre erfaringer Forslag til forbedringer
3 Trondheim over innbyggere + over studenter
4 Kusma (parotitt) Parotittvirus (paramyxovirus) 1 serotype 12 genotyper Smitter via dråpesmitte og ved direkte kontakt med spytt fra smittet Inkubasjonstid 2-3 uker (18 dager) Smittsom fra en uke før til en uke etter hevelsen i spyttkjertlene Rammer spyttkjertlene, men kan også infisere pancreas, testikler, ovarier og sentralnervesystemet Meldingspliktig til MSIS også tilfeller som ikke er laboratoriebekreftet, men med typiske symptomer og kjent nærkontakt med bekreftede tilfeller ved utbrudd av kusma skal FHI varsles
5 Oftest mild sykdom Symptomer og forløp Starter ofte med moderat feber i ca. ett døgn, før hevelse i spyttkjertler, i 80% av tilfellene dobbeltsidig Orkitt og epididymitt sees nesten alltid etter puberteten og forekommer i ca. 25% av tilfellene sterke smerter og ødem Orkitt kan føre til nedsatt fertilitet, og i sjeldne tilfelle til sterilitet Meningittsymptomer opptrer hos ca. 10% av de syke Encefalitt er en svært sjelden komplikasjon Pankreatitt Forbigående hørselstap og i enkelte tilfeller varig hørselstap Kusma i løpet av de første 12 svangerskapsuker medfører høy risiko for spontan abort Asymptomatisk infeksjon er forholdsvis vanlig, spesielt hos små barn
6 Tilfeller av kusma per innbyggere i Norge meldt MSIS etter diagnoseår kilde: Folkehelseinstituttet
7 Forløp: Første tilfelle meldt i uke august: første melding fra St. Olavs Hospital: pas. innlagt med parotitt, pankreatitt og orkitt påvist parotittvirus ved PCR Fra Nepal 1. års student ved HIST Vært i Norge i 1 år, MEN var i Nepal i sommerferien Tiltak: Kontakt med studiestedet kontaktlærer Informasjon i klassen alle norske og vaksinerte Kontakter hans nærkontakter/ venner de fleste utenlandsstudenter ved NTNU flere uvaksinerte - får MMR vaksine
8 Videre forløp Rolig de to neste ukene! Men 11.september melding fra lege ved Gløshaugen l.s.: Student fra Italia med klinisk kusma; parotitt og orkitt Ukjent vaksinasjonsstatus Stod på Doxylin fra Legevakta for mistenkt bitestikkelbetennelse Serologi: IgM 5,4 IgG >300 Parotitt PCR us. av nasopharynx-prøve var negativ Innlagt St. Olavs Hospital Tar halsprøve og 15.september påvist parotittvirus i halssekret Ingen kjent kontakt med pasient fra Nepal To uavhengige tilfeller? Importtilfeller?
9 Fra uke 39 kommer det flere meldinger om studenter med mistenkt kusma Utenlandsstudenter ved NTNU Tyskland, Costa Rica, Mexico Påfallende mange av studentene som ikke har kjennskap eller dokumentasjon på om de er vaksinert eller ei 24.september: FHI varsles og informasjon sendes ut til lokal helsetjeneste 25.september: tre nye mistenkte tilfeller - alle norske studenter, nå 10 tilfeller med mistenkt kusma De norske studentene er fra samme studielinje ved NTNU fem er bekreftet med positiv parottitt pcr De norske stud. har to doser MMR det har også de tyske stud. Smitteoppsporingen vanskelig mange kontakter - fadderuker og festligheter ved studiestart
10 Smitteoppsporing Tar kontakt med de som er syke kartlegger kontakter og omfang av smitteeksponering Jobber med å spore opp nærkontaktene, ber også om at de som er syke varsler sine nærkontakter gir de informasjon om sykdommen og tilbud om vaksine til de som ikke har gjennomgått sykdommen tidligere De får informasjonsskriv: informasjon om sykdommen og det pågående utbruddet inkl. rådgivning Lokal helsetjeneste er varslet og er oppmerksomme på pasienter med mulig smitte av kusma
11 Informasjon til syke og nærkontakter
12 Smitteoppsporing et eksempel fra en av studentene: 2.årsstud. og fadder for 1. årsstud. Hei! Jeg har sjekket litt nå, og funnet ut at jeg deltok på følgende (store) arrengementer i fadderperioden: - Tirsdag 12/8: Vorspeil og samfundet - Torsdag 13/8: Aarhønekroa på moholt (>50 personer) - Søndag 16/8: Quiz og improshow på Blæst - Mandag 17/8: Rave party på Skiboli (>100 personer) - Tirsdag 18/8 Låvefest (>100 personer) - Onsdag 19/8: Bytur etter vors (var syk etter denne kvelden, uvisst om det var på grunn av høy belastning på kroppen, eller om jeg ble smittet.) Fredag 4/9: Merket hevelsen for første gang Lørdag 5/9: Hevelsen har blitt værre, vondt å tygge/bruke munnen Søndag 6/9: Feber, og vondt, spiser bare supper. Tirsdag 8/9: Besøkte helsesøster, konstanterte med at det var en visdomstann Onsdag 9/9: Følte meg grei nok til å gå på ballet, men ikke helt tipp topp. Var ikke klar over at jeg var syk med en smittefarlig sykdom, så jeg så ikke noe galt i dette. - Onsdag 9/9: Ball på samfundet (>100 personer)
13
14 Halsprøve prøve fra bakre svelgvegg og tonsiller samt prøve fra munnslimhinne ved innsiden av begge kinn og under tungen med samme prøvepinne Prøven tas med viruspinne som sendes på virus transportmedium (rød kork) oppbevares i kjøleskap til det sendes til Avdeling for medisinsk mikrobiologi Prøvetaking Serologisk prøve 1. PCR (real-time) 2. Dyrkning (gullstandard)
15
16 Klinikken er klar! Men kusma er så sjelden at vi ikke tenker på det som mulig diagnose
17
18 Det blir flere og flere norske studenter som får kusma Hva gjør vi? Kan det være en virusstamme som er mer virulent som ikke så lett lar seg nøytralisere av vaksinen? Vaksinerer nærkontakter som ikke er fullvaksinert Bør nærkontakter som har 2 doser vaksine, tilbys en tredje dose MMR? Spørsmålene gikk til FHI: Utbrudd eller enkeltstående importerte tilfeller? Mindre utbrudd av kusma hos unge voksne vaksinerte personer er ikke en sjeldenhet FHI anbefaler å tilby en tredje vaksinedose det pleier å stoppe utbruddene Så her var det bare å brett opp ermene og vaksinere! I alt ble det vaksinert rundt 1200 nærkontakter Steven A. Rubin,a Malen A. Link,a* Christian J. Sauder,a Cheryl Zhang,a Laurie Ngo,a Bert K. Rima,b and W. Paul Duprexc Recent Mumps Outbreaks in Vaccinated Populations: No Evidence of Immune Escape Jussi Sane,et al. EID 2014 :Epidemic of Mumps among Vaccinated Persons, the Netherlands,
19 Kommunikasjon og informasjon Kommunikasjonsplan: samarbeider med kommunikasjonsenheten Kommunikasjonsmål er å stanse/bremse smittespredningen ved å skape forståelse blant utsatte grupper om behov for vaksine sammen med generelle hygienetiltak PM med oppdateringer på TK sine nettsider Det har vært interesse fra media med jevnlige mediaoppslag Info. om utbruddet til studentene NTNU, HIST og SIT sine hjemmesider Mail til studentene Student- og universitetsavisene Regelmessig oppdatering av informasjon sendt ut til samarbeidspartnerne som Legevakta, fastleger, helsesøstre ved BFT, St. Olavs Hospital og annet berørt helsepersonell og utdanningsinstitusjonene Fra uke 48 opprettet eget telefonnummer som informasjonstelefon
20 Noen overskrifter fra lokale medier
21 Fra uke 40 kommer de først tilfellene blant personer som ikke er studenter Det fleste av ungdommene har kontakter i studentmiljøet Men også tilfeller blant ungdom uten kjent kontakt med studentmiljøet, men som ferdes i ungdomsmiljøet og deltar i utelivet Flere voksne - de fleste har hatt kontakt inn mot studentmiljøet enten via jobb eller deltatt på arrangementer på Studentersamfundet
22 UKA Foto: Kommunikasjonsenheten Trondheim kommune oktober 2015 Norges største kulturfestival et samlingssted Åpen for alle Rundt solgte billetter til 200 konserter, forestillinger, kurs, konkurranser og Ukerevy og mye mer Rundt 1600 frivillige
23 Hvordan påvirket UKA smittespredningen? Betydelig økning i meldte tilfeller etter UKA 2 uker etter avsluttet UKA meldt om 16 nye tilfeller på en helg Spredning til andre kommuner Roet seg litt i uke 49 og 50, men på nytt en topp i uke 51 med 14 nye meldte tilfeller Mange av nærkontaktene er reist hjem på juleferie de varsles og får informasjon per mail fra oss Bekymret for smittesprening til andre kommuner når studentene nå reiser hjem på juleferie FHI legger ut info og ber om å være obs på symptomer på kusma
24
25 Vaksinetilbud til studenter som ikke er fullvaksinert I samarbeide med NTNU, HIST og SIT gir vi vaksinetilbud til studenter som ikke tidligere er vaksinert, eller bare har fått én dose med MMR-vaksine Dette er viktig for studentene som er i et miljø hvor utbrudd pågår Totalt fire vaksinedager i november og desember Informasjon til de berørte studentene mail fra studiestedene Henger opp informasjon i studentboligene Hjemmesider Media Men få som kommer - totalt 155 vaksinerte Lite kjent sykdom Få tilfeller blant utenlandsstudenter utenom Europa En del som har hatt kusma tidligere?
26 Hva ble omfanget? Totalt er det 176 personer som er mistenkt å ha blitt smittet, av disse er 148 verifisert med positiv PCR og/eller dyrkning eller serologi De fleste er studenter el. tilknytning til studentmiljøene Av de 148 med påvist kusma 127 studenter Hovedparten ved NTNU 20 studenter ved HIST 19 voksne som ikke er studenter to ungdomsskoleelever Av de 127 studentene er 37 utenlandsstudenter 28 av disse er studenter fra vesteuropeiske land Noen få fra Asia og Amerika Ingen fra Afrika
27 Organiser informasjonen om pasientene: Line list Saksnummer Persondata Nasjonalitet Kontaktinformasjon Studieprogram Når ble pasientene syke? Symptomer Laboratorieresultater Vaksinestatus Sykehusinnleggelse? ++
28 Antall bekreftede og sannsynlige tilfeller basert på uke for symptomstart Antall tilfeller Uke Bekretet tilfeller Sannsynlige tilfeller
29 Alder og kjønn på meldte tilfeller av kusma Antall meldte tilfeller Kvinner Menn >65 Aldersgrupper
30 Klinisk presentasjon av komplikasjoner og sykehusinnleggelser Innlagt sykehus Symptomer Ja Nei Total Orkitt Meningitt Total
31 oppdaterte råd ved håndtering av kusmautbrudd fra FHI 1. Basale smitteverntiltak God håndhygiene og hostehygiene Ikke del glass/ flasker eller spisebestikk med andre 2. Oppvaksinering av uvaksinerte/ufullstendig vaksinerte Personer som mangler en eller begge doser vaksine eller som ikke har gjennomgått kusma 3. Ved symptomer på kusma Hvis hatt nær kontakt med kusmasyke og utvikler symptomer på kusma bes raskt ta kontakt med lege for undersøkelse og diagnose Ved mistanke skal legen ta prøver Den syke anbefales å holde seg hjemme inntil 5 dager etter symptomstart 4. Nærkontakter til syke personer vurdere en tredje dose til nærkontakter av kusmasyke husstandsmedlemmer, partnere, medlemmer av en kollokviegruppe eller tilsvarende som har hatt tett kontakt med den syke i den smitteførende perioden
32 Håndteringen/tiltak og oppfølging Daglig kontakt med samarbeidspartnerne ved St. Olavs Hospital Ukentlig rapporter til FHI og St. Olavs Hospital Vi definerer utbruddet som en beredskapshendelse Kommunaldirektøren holdes løpende orientert om situasjonen, og han orienterte Formannskapet Ansatte har daglig møter med koordinering av innsats og oppdatering av status Enhetens lederteam smittevern har ukentlige møter Fra uke 48 opprettet eget telefonnummer - informasjonstelefon Stort utbrudd som krever personellressurs - stor belastning over tid Omdisponerte egne ansatte til smitteoppsporing og vaksinering Men det ble også behov for innleid helsepersonell til vaksinering
33 Hva fungerte bra? Samarbeidet med St. Olavs Hospital, LV, fastleger, BFT, NTNU, HIST, SIT og FHI Mikrobiologisk lab. kom raskt med forbedret diagnostikk Egen enhet med dyktig helsepersonell med erfaring med smitteoppsporing og massevaksinering Smitteoppsporing med kontakt med alle med mistenkt kusma - > Informasjon raskt ut til berørte med smittevernråd og oversikt over nærkontakter Nærkontakter informeres om sykdommen med forebyggende råd og informasjon om raskt å ta kontakt med helsetjenesten ved symptomer Åpent for vaksinering av nærkontakter nesten dagelig Informasjonstelefon
34 Utfordringer Kusma sjelden sykdom i starten ikke tatt med i vurdering av diagnose Liten erfaring med kusmautbrudd, lokalt og nasjonalt Mange av studentene hadde ikke fastleger i Trondheim Utfordringer med diagnostikken i starten > det gikk tid før riktig diagnose noen glippet her Erfaring ved mikrobiologisk avd, St. Olavs Hospital > endring i PCR-metode som økte sensitiviteten betydelig Erfaring fra utbruddet: Nesten ingen av pasientene som var fullvaksinert med MMR hadde påvisbart IgM i blod Stor arbeidsbelastning over tid -> kriterier for å sette krisestab må fastsettes Hvordan håndteringen av kusmautbruddet kan påvirkes av andre parallelle hendelser f. eks. ekstraordinært mottak av flyktninger?
35 Beskytter ikke MMR vaksinen mot kusma? MMR vaksinen: God vaksinasjonsdekning I 2014 var 94% hos 2-åringer og 94% hos 16-åringer I 2015 var 95% hos 2-åringer og 91% hos 16-åringer Og i utgangspunktet beskytter den, men en liten andel som ikke blir beskyttet av vaksinen, ca. 10 % Samling av mange mennesker på trange inneområder -> smitten finne dem som ikke er beskyttet Foreløpig lite dokumentasjon på varighet av beskyttelse hos MMR vaksinerte Holdepunkter for at vaksinen gir kortere varighet av beskyttelse mot kusma enn mot meslinger og rubella Vaksinen beskytter dårligere mot enkelte undergrupper av kusmaviruset Undersøkelser har viste at det er en slik spesielle variant av viruset som var årsaken til utbruddet i studentmiljøet
36 Hvordan ville forløpet vært hvis utbruddet hadde vært i en uvaksinert befolkning? Utbruddet blant studentene ville resultert i mange flere tilfeller av kusma dersom befolkningen hadde vært uvaksinert Vaksinerte ser ut til å få et mildere forløp av kusma enn uvaksinerte og er også mindre smittsomme enn uvaksinerte Derfor er vaksine det beste redskapet vi har i forebygging Uvaksinerte eller de som bare har en vaksinedose anbefales å vaksinere seg Dette er spesielt aktuelt i et miljø hvor utbrudd pågår
37 Poster på internasjonal konferanse
Kusmautbruddet høsten 2015 -
Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smitteverndagene 2016 Kusmautbruddet høsten 2015 - Foto: Helén Eliassen Eli Sagvik, smittevernoverlege i Trondheim Kusmautbruddet og hvordan vi håndterte det
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerErfaringer med diagnostikk av kusmavirus i Trondheim
Erfaringer med diagnostikk av kusmavirus i Trondheim Svein Arne Nordbø Årskonferansen FHI 3. desember 2015 Kusma (parotitt) Dråpesmitte/kontaktsmitte Inkubasjonstid 2-3 uker (18 dager) Smittsom 1uke før
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerTilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo
Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
DetaljerMeslingesituasjonen i Norge og Europa
Meslingesituasjonen i Norge og Europa Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Vaksinedagene, 25.09.2008 Meslinger globalt - 2006 242 000 døde av meslinger (beregnet 68% reduksjon fra 2001 Flest
DetaljerMMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer
MMR på reise Øystein Riise Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2017 MMR-vaksine Levende-svekket vaksine mot: Meslinger, kusma og røde hunder For kontraindikasjoner: Felleskatalogen, SPC,
DetaljerUtbrudd meningokokksykdom blant russ i Bærum våren 2011
Utbrudd meningokokksykdom blant russ i Bærum våren 2011 Innlegg 7. Juni smitteverndagene 2012 Frantz Leonard Nilsen Kommuneoverlege Bærum kommune Første tilfelle Russ -kun på Tryvann kvelden 15. Mai 20/5
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerImmunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,
DetaljerTuberkulosescreening i praksis 06.05.14
Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerSmittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette
Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål
DetaljerForebygging og håndtering. Tora M Z Stensvold Sykehjemsoverlege Midtåsenhjemmet
Forebygging og håndtering Tora M Z Stensvold Sykehjemsoverlege Midtåsenhjemmet Disposisjon Infeksjoner i sykehjem Tiltak for å redusere infeksjoner og AB bruk - Forebygging - Utbrudd og loggføring - Riktig
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerForekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,
DetaljerBeredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerMeningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012
Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012 Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe I løpet av en uke i mai 2011 Et dødsfall av meningokokk sykdom hos russ i Østfold Fire innleggelser med meningokokk sykdom
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerKlamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen
DetaljerVaksinering av helsepersonell - råd og tiltak
Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerPANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK
PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerVaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)
Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en
DetaljerUønskede hendelser etter vaksinasjon
Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen
DetaljerHIV-epidemiologi i Norge
HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S
DetaljerHandlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus
Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE
DetaljerPneumokokkutbrudd Skipsverft. Vestnes kommune 2019
Pneumokokkutbrudd Skipsverft Vestnes kommune 2019 Slutten av mars 2019 Kommuneoverlege mottar melding fra smittevernleger ved Ålesund og Molde sjukehus sannsynlig pneumokokkutbrudd. Mange innleggelser
DetaljerInnføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...
DetaljerVaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet
Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Fagdag smittevern og hygiene, Honne konferansesenter 13. september 2018 Disposisjon
DetaljerHØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold
DetaljerAnbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerSvineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet
Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,
DetaljerJuridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI
DetaljerInnføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet
Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 20-21. mars 2014 Rotavirus Viruset ble identifisert i 1973 RNA-virus,
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerInnvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken
Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i tidligere hjemland Står for en uforholdsmessig stor del av reiserelaterte
DetaljerRapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009
Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerMeningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse
Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerUtbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa
DetaljerVaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerInfluensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
DetaljerCopyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren
Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,
DetaljerVarsling om matbårne utbrudd, Internett database
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerMottak av seksuelt overgrepsutsatte.
Mottak av seksuelt overgrepsutsatte. En presentasjon av overgrepsmottaket ved Legevakta i Drammensregionen. v/ Anne Beth Helgeland Gunvor Olafsbye Unelsrød sykepleier Fagutviklingssykepleier Leder av overgrepsmottaket
DetaljerRutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerRisikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking
Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten
DetaljerOppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet
Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Nyheter innen soi-feltet Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017 2022 (Helseog omsorgsdepartementet
DetaljerEbola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket
DetaljerHar vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er
DetaljerRapport om reiseråd 14. mai 2009
Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerForekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018
Forekomst hepatitt B og C i Norge Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Kunnskap om forekomst Insidens Overvåking gjennom MSIS ved Folkehelseinstituttet Prevalens Seroprevalens
DetaljerMRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging
MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor
DetaljerInfluensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13
Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerRotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?
Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om
DetaljerBør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?
Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS
DetaljerHvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS
Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern 2 3 Hvordan øke vaksinasjonsdekningen? 75% Foto: Google Art Project
DetaljerSeksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse
Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den
DetaljerBokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak
DetaljerMeningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»
Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerOVERGREPSMOTTAKET I AGDER ERFARING ETTER 1 ÅRS DRIFT BENEDICTE SEVERINSEN SEKSJONSLEDER AKUTTMOTTAK SSHF KRISTIANSAND
OVERGREPSMOTTAKET I AGDER ERFARING ETTER 1 ÅRS DRIFT BENEDICTE SEVERINSEN SEKSJONSLEDER AKUTTMOTTAK SSHF KRISTIANSAND OVERGREPSMOTTAKENE FLYTTER INN I SPESIALISTHELSETJENESTEN Overgrepsmottaket i Oslo
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerVaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak
DetaljerHelse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali
v4-29.07.2015 Helse Nord RHF Postboks 1445 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 16/3592-1 Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen Dato: 05.02.2016 Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali Følgende
DetaljerInfluensavaksine i kommunehelsetjenesten
Influensavaksine i kommunehelsetjenesten - hvorfor? Horst Bentele i samarbeid med Avdeling for influensa 2018 Influensasykdom Symptomer Akutt luftveisinfeksjon blir gjerne brått syk Vanlig med hoste, feber,
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis
Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon
DetaljerOBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)
OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen
DetaljerHva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerObligatorisk vaksinasjon?
Obligatorisk vaksinasjon? Didrik Vestrheim Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer 18.04.2018 Hvorfor vaksinerer vi? Beskytte den som vaksineres Vaksinasjonsprogram har også som mål å endre sykdommens
DetaljerHøringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)
Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning
DetaljerSkarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette
DetaljerSkolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren
Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 Overføring av journal ved skolestart og flytting Barnets helsestasjonsjournal overføres til skolehelsetjenesten
DetaljerMiljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune
Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune Fagdag om tuberkulose Førde sentralsjukehus 16.05.17 Kommuneoverlegen i X kommune En telefon fra tuberkulosekoordinator Mandag 23.januar: Telefon
DetaljerKlamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 I 2015 ble det diagnostisert 25 207 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Dette tilsvarer 488 diagnostiserte per 100 000 innbyggere (diagnoserate).
DetaljerVaksinasjon mot blåtunge serotype 8
Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot
Detaljer