Anthrax, beredskap, varsling, erfaringer m.m.

Transkript

1 Anthrax, beredskap, varsling, erfaringer m.m. Ingeborg S. Aaberge Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Beredskapskonferanse 2009

2 Bacillus anthracis Årsak til miltbrannsykdom hos dyr og mennesker Et av de mest aktuelle agens som biologisk våpen Biologisk krigføring Bioterror

3 Anthrax sykdom Zoonose Husdyr (storfe, sau og hest) Ville dyr Sykdom kjent fra oldtiden Sykdom hos menneske beskrevet første gang i 1752 men er svært sjelden nå Yrkessykdom hos spinneriarbeidere Sporer fra Bacillus anthracis er svært levedyktige

4 Uvanlig i Norge nå Anthrax sykdom Sykdom hos mennesker beskrevet i Norge Ikke påvist hos dyr i Norge siden : ett dødelig tilfelle av anthrax hos injiserende stoffmisbruker i Norge 2006: ett dødelig tilfelle av anthrax hos person i Skottland som laget trommer av dyreskinn Ringertz et al, Lancet 2000

5

6 Ulike sykdomsbilder Hudmiltbrann Direkte kontakt med kontaminert materiale 20% dødelighet uten behandling Gastrointestinal miltbrann Inntak av bakterier gjennom lite kokt mat 45% dødelighet uten behandling Lungemiltbrann Inhalasjon av støv kontaminert med sporer 90% dødelighet uten behandling

7 Sykdom Inkubasjonstid 2-5 dager ved hud-og lungemiltbrann 3-7 dager ved alimentær form Lengre inkubasjonstid (opptil 43 dager) er observert Behandling Penicillin eller ciprofloksacin Sykdommen smitter ikke fra menneske til menneske

8 Diagnostikk lungeanthrax Rtg av lungene Blodkultur Evt. gramfarging av perifert blodutstryk Evt. Spinalvæske

9 Non-hemolytisk, kapselkledd gram-positiv, sporedannende, ubevegelig stav. Bacillus anthracis Det er i overveiende grad sporene til bakterien som er infeksiøse, vegetative bakterier forårsaker sjelden sykdom

10 Bacillus cereus-gruppen Bacillus cereus Bacillus thuringiensis Bacillus mycoides Bacillus weihenstephanensis Bacillus anthracis Lef: letal factor Pag: protective antigen Cap: capsel production pox1 lef,pag pox2 cap : pox1 og pox2 er nødvendig for full virulens

11 Mikrobiologisk påvisning av anthrax Dyrkning Kolonimorfologi Mikroskopi Test for bevegelighet PCR Direkte på prøvemateriale På renset DNA fra mistenkte bakteriekolonier Genetisk karakterisering og typing Multi locus variable-number tandem repeat analysis(mlva) Multilocus sekvenstyping (MLST)

12 Anthrax Allmennfarlig smittsom sykdom (smittevernloven) Meldingspliktig til MSIS (meldesystem for infeksjonssykdommer), gruppe A Varslingsplikt Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle skal umiddelbart varsle kommunelegen Kommunelegen varsler fylkesmannen og Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet varsler evt. videre til helsemyndigheter og internasjonalt Døgnåpen Smittevernvakt, Folkehelseinstituttet tlf

13 Internasjonale varslingssystemer EU kommisjonen EU landenes helsemyndigheter EWRS: early warning reporting system ECDC: Det europeiske smittevernsenteret Varsling til WHO International Health Regulation IHR 2007 Skal melde public health emergency of international concern

14 Gruppe A-sykdommer (US PHS) Miltbrann Pest Harepest Virale blødningsfebre Kopper Botulisme Fordi lette å spre eller smittsomme høy dødelighet kan skape panikk krever særlig beredskap

15 Utbrudd av anthrax i forbindelse med bioterror 1979: Sverdlovsk, tidl Sovjetunionen Minst 66 dødsfall Sykdom 2-7 km fra utslipp 2001: Pulverbrev USA 22 tilfelle (11 lungeanthrax og 11 hudantrax) 5 dødsfall GordinJ History of Biology 1997 MMWR, CDC, USA Nov. 2001

16 Smittedose ved inhalasjon av anthrax sporer LD sporer Dose tilstrekkelig for å drepe 50% av personer som eksponeres Ekstrapolering av dyreforsøk 1-3 sporer kan være nok til å gi infeksjon Basert på forsøk hos primater Erfaring fra anthrax brev i USA taler for at lavt antall sporer kan gi infeksjon Heegaard tal Ugeskr læger 2005;36:3381

17 Hvorfor er anthrax aktuell som biologisk våpen? Mikroben er lett tilgjengelig overalt i verden (i laboratoriefysere og i naturen i endemisk område) Holdepunkter for at teknologi for masseproduksjon er tilgjengelig Sporene er robuste og kan spres langt med aerosoler Ubehandlet inhalasjonsanthrax har høy dødelighet Lav infeksjonsdose

18 Beredskap mot infeksjonssykdommer Bioterror omfatter Biologisk krigføring og biologisk terror Nye og tilbakevendende infeksjoner Sjeldne infeksjoner Større utbrudd av vanlige infeksjoner

19 Beredskap nasjonalt Overvåking nasjonal og internasjonal etterretning Lovverk myndighetsfordeling smittevernlov helseberedskapslov helsetjenestelovene Koordinering Kompetent personell Støtte til andre nivåer Smittevernvakta Feltepidemiologisk gruppe Referanselaboratorier Informasjon Publikum Massemediene Helsetjenesten Vaksiner og legemidler Smitteverntiltak

20 Styrende prinsipper i norsk Ansvarsprinsippet helseberedskap Den som har ansvaret i normal tid, har også ansvar for beredskap mot og virksomhet under hendelser (jf. helseberedskapsloven 2-1) Likhetsprinsippet Organiseringen under hendelser skal så langt som mulig være lik normalorganiseringen Nærhetsprinsippet En hendelse skal håndteres på laveste tilstrekkelige nivå

21 Lover, forskrifter og planverk Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) Utarbeidelse av beredskapsplaner Fullmaktsbestemmelser Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid Smittevernloven Skal verne befolkningen mot smittsomme sykdommer gjennom forebyggende tiltak og motvirke til at sykdommene overføres i befolkningen, samt motvirke til at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land Fullmakt til å iverksette tiltak for å forebygge eller hindre smittespredning (f. eks. karantene, hindre bevegelser, begrensninger i reisevirksomhet) Matloven

22 Forebygging av bioterrorisme Primærforebygging: Hindre at det skjer Eks. sikre stammebanker Sekundærforebygging: Oppdage tidlig at det har skjedd Erkjenne krise Primærdiagnostikk Sekundærdiagnostikk (verifisering, karakterisering) Tertiærforebygging: Begrense helseskade hos dem som er rammet

23 To søyler i responsen Pasientbehandling Formål: Stille diagnosen, gi god behandling og dermed redde liv og unngå følgetilstander Målgruppa er de smittede og de syke Pasienthelse Smittevern Formål: Finne årsaken til utbruddet og stoppe smittespredningen Målgruppa er de usmittede Folkehelse

24 Mikrobiologiens to roller Pasientbehandling Primærundersøkelse Beredskapsmottak, isolat og pasientnær diagnostikk på Ullevål Pasientrettet referanseundersøkelse Smittevern Miljøundersøkelser Utbruddsoppklaring Folkehelserettet referanseundersøkelse Overvåking av smittestoffer Karakterisering av stammer Sammenlikning av pasientstammer og stammer fra mulige smittekilder (miljøstammer)

25 Folkehelseinstituttet koordinerer mikrobiologisk beredskap blant medisinsk mikrobiologiske laboratorier i landet Nasjonalt beredskapslaboratorium Ulike nettverk Nasjonal medisinsk mikrobiologisk beredskapskomité

26 Nasjonalt beredskapslaboratorium på Folkehelseinstituttet Døgnkontinuerlig vaktberedskap P3 laboratorium Knyttet til tuberkuloselaboratoriet brukes daglig Utrustet for arbeid med bakterier og virus som krever BSL3 Metodeetablering Bistå andre medisinsk mikrobiologiske laboratorier med metoder og analyser (verifisering og detaljkarakterisering) Europeisk kvalitetssikringssamarbeid Pulverbrev Internasjonalt samarbeid Avtale med SMI, Stockholm om P4 laboratorium

27 Mikrobiologisk beredskap Beredskap mot bioterror må sees i sammenheng med den ordinære smittevernberedskap Utvikling og forskning som bidrar til oppklare utbrudd ved hjelp av fenotypiske og genotypiske metoder bidrar til å opprettholde kontinuerlig beredskap for utbrudd og kriser

28 Pulverbrev praktisk erfaring med bioterror Folkehelseinstituttet har samarbeid med politiet og kripos Folkehelseinstituttet har samarbeid med helseforetakene i sørøst og vest om analyse av pulverbrev og kan analysere brev fra hele landet Pulverbrev mottas sporadisk til analyse for farlige bakterier Mange brev mai-juni 2006

29 Folkehelseinstituttets aktører i forbindelse med pulverbrev Smittevernvakta Bistå kommunelegen Nasjonalt beredskapslaboratorium Bakteriologisk analyse av pulverbrev, døgnkontinuerlig vaktberedskap Kontaktes av politiet Avdeling for informasjon og kommunikasjon Informasjon på hjemmeside Håndtering av situasjoner med mulig eksponering for biologiske agens i brev og pakker Kontakt med media

30 Håndtering av situasjoner med mulig eksponering for agens i brev og pakker Forholdsregler ved mistenkelig brev Politiet kontaktes Politiet vil evt. kommunelegen/smittevernlegen hvis personer kan ha vært eksponert Eksponert område Vurdere mulig spredning Eksponerte personer Vurdere antibiotika profylaktisk Påkledning Verneutstyr ved håndtering Rengjøring av eksponert område Dekontaminering

31 Tiltak ved mistanke eller påvist sykdom Lete etter smittekilde Vurdere tiltak dersom flere kan ha vært eksponert Rask igangsetting av antibiotikaprofylakse til andre som har vært eksponert for samme kilde Profylakse i 60 dager dersom ikke smitte avkreftes Mistanke om miltbrann Varsling og vurdering av tiltak

32 Vaksine mot anthrax Anthrax vaccine adsorbed (AVA) (BioThrax) Filtrerte proteiner fra svekket bakteriestamme 6 doser må gis Brukes til militære i USA Ikke tilgjengelig i Norge Vaksine basert på rekombinante proteiner er under utvikling

33 Bioterrorisme er vanskelig Smittestoffet må være sykdomsfremkallende i små doser kunne skaffes og masseproduseres uten egenfare være stabilt under lagring (og etter spredning) kunne spres på en enkel måte ha kort og forutsigbar inkubasjonstid gjerne produsere smittsom sykdom

34 Tidlig oppdaging viktig Sykdommen eller smittestoffet er uvanlig på stedet Smittestoffet har uvanlige karakteristika Et visst smittestoff gir et uvanlig sykdomsbilde, som høyere sykelighet eller dødelighet Tilfellene fordeler seg uvanlig over tid, sted og person, for eksempel bare personer som har oppholdt seg utendørs på et gitt sted

35 Takk for oppmerksomheten!