Automatisert og Robotisert Fabrikk med Læringsarena

Transkript

1 Automatisert og Robotisert Fabrikk med Læringsarena Informasjonsmøte HiÅ FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN Arne Tande, OIS AS

2 INNHOLD 1. Prosjektet, bakgrunn og visjon 2. Oppsummering av kartlegginga i bedriftene 3. Pilotprosjektet, Læringsarena og Fabrikk 4. Veien videre HiÅ

3 1. Prosjektet, bakgrunn og visjon Prosjektet: AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK MED LÆRINGSARENA 21 bedrifter er med i prosjektet og deltar til sammen med ca NOK 1 mill, Innovasjon Norge støtter prosjektet med tilsvarende beløp (Fase1) De 21 bedriftene har samlet 1120 ansatte og NOK 2,5 Milliarder i omsetning (ex Vard Group) FASE 1 FASE 2 FASE 3 Kartlegging & forretningsutvikling Prosjektorganisering Produksjonsevaluering Produksjonsløsninger Forretningsutvikling Kompetanse / Opplæring Prosjektering og kompetansebygging Prosjektorganisering Prosjektering Simulering / planlegging Budsjett fabrikk Maskiner / avtaler Bygging og Oppstart Prosjektorganisering Bygging Planlegging av produksjon Kompetanse / Opplæring Maskiner / Avtaler Kompetanse / Opplæring Installasjon HiÅ Oppstart 3

4 NORSK INDUSTRI SITUASJONSBESKRIVELSE OG UTFORDRING Lønnsforskjellen fortsetter 2012,58% over EU handelspartnere og 35% over Norden ( % & 25%) Våre konkurrenter har lang historie innen rasjonalisering og automatisering Økende internasjonal konkurranse Timeintensiv industri taper mot utlandet Bedriftene usikker på fremtidig produksjonsinvesteringer i Norge Flere bedrifter velger å ute produsere deler eller hele produksjonen sin Ikke «oljesmurt» industri omstiller seg og gjør mye HiÅ

5 NORSK INDUSTRI EN SINKE I AUTOMATISERINGEN Hvorfor? Kan vi snu utviklingen? I Kina ble det installert nye roboter i 2011 ifølge World Robotics, mens for hele Europa var tallet i underkant av 5000 (1,1 millioner, 80% i bilindustrien) Kinas investering i roboter betyr at kvaliteten på deres produkter vil øke raskt Antall roboter i industrien pr ansatte i 2011: Sør Korea (350), Japan (340), Tyskland (260), Sverige (155), Danmark (148). Verdensgjennomsnittet er 55 og Norge er under dette på 40. plass HiÅ

6 NÆRINGSDRIV - SPAREBANK 1 KONFERANSE (2013) Torgeir Reve, Professor i strategi og industriell konkurranseevne Handelshøyskolen BI: o «Fremtidens næringsliv vil kreve tettere samarbeid mellom opplæring, industri og myndigheter (Den Norske modellen)» o «Dersom kunnskap allmenningen forfaller, forfaller det industrielle Norge» Ola Grytten, Professor økonomisk historie og samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole: o «Samarbeid i industrien kan gi betydelig konkurransefortrinn» Stein Lier-Hansen, Adm. Dir. Norsk Industri: o «Norge som nasjon taper på utflaggingen» o «Produktivitetsutviklingen (effektivisering) er redusert vesentlig» Hans Gabrielsen, 2. nestleder LO: o «Norsk industri har aldri vært mere konkurranseutsatt» HiÅ

7 Å beholde hjemlig produksjons kompetanse er en forutsetning for innovasjonsevnen HiÅ

8 «Kunnskapsdebatten på feil spor, mener Støre» (Næringsdriv 2014) 8

9 NORSK OG INTERNASJONAL FOKUS INDUSTRIUTFORDRING Oxford- forskere hevder at 47% av arbeidsmarkedet kan bli erstattet av roboter og teknologi de neste 20 årene Norge - Teknologirådet, «Made in Norway» En ny industriell revolusjon (Nye industriroboter) USA - «Advanced Manufacturing Partnership» Obama:«Our first priority is making America a magnet for new jobs and manufacturing» Tyskland «Industrie 4.0» Individual, customer- specific criteria to be included in the design and manufacturing process» One-off volume UK «Plan for Growth» «Advanced Manufacturing» Danmark «Produktivitetskommisjonen» HiÅ

10 Tyskland: Industri

11 TILBAKEMELDING FRA BEDRIFTENE VI HAR BESØKT Bedriftene er enig i problemstilling og utfordringer o Konkurransen og lønningene øker, samtidig som kundene krever konkurransedyktige priser da de konkurrerer på verdensmarkedet Ny erfaring fra utflagget av industrien o Flere bedrifter erfarer de totale kostnadene og konsekvensene av ute produksjon o Bedriftene må være stor nok for å kunne følge opp ute produksjonen kvalitet, kompetanse, leveringspresisjon Flere små og mellomstore bedrifter o Blir for små til å konkurrere alene, må søke et fellesskap innen kompetanse og produksjon Store investeringer som krever omfattende inngrep i produksjonen o Bedriftene ser utfordringer med å tilpasse ny teknologi til eksisterende produksjons fasiliteter Viktig å samle miljø og utvikle kompetanse o De fleste bedriftene ser dette som er svært viktig område og en forutsetning for å lykkes. Må skape en felles dynamisk læringsarena med topp moderne maskiner og få til samspill mellom skole, bedrifter og leverandører Mange bedrifter er hver for seg for små til å bli attraktiv for teknologi leverandørene HiÅ

12 VISJON Utvikle en pilot bedrift/bedrifter som kan konkurrere med Øst Europa på pris/kost og være bedre på kvalitet, leveringspresisjon og innovasjon «Den Norske Modellen», samarbeid mellom bedrifter, opplæringsinstitusjoner og myndigheter Etablere godt samarbeid mellom bedriftene innen industriproduksjon Etablere godt samarbeid med opplærings-/kompetanseinstitusjoner Få med myndighetene til et felles løft for industrien, målrettet HiÅ

13 KOMPETANSEINNHENTING Prosjektet har i perioden brukt mye tid på å finne frem til kunnskapsmiljø i Norge og utlandet. Hensikten med dette er å finne ut om der er tilsvarende miljø vi kan bygge videre på og samarbeide med. Mange Norske bedriftene velger å gå til utlandet fordi nødvendig kompetanse ikke finnes i Norge Norge RobotNorge AS, Kuka, Skala Robotech, Intec Raufoss, Sintef Raufoss, Kongsberg, IDT Automation, Høyskolen i Gjøvik, ARTech, Ekornes, Kleven, Sintef/NTNU, HiÅ Sverige Fanuc, RCN Robotic Center, ESAB, Yaskawa Motoman, (Kåre Folkeson) Finland Pema, Visual Components, Fastems, Delfoi, Teknologisk Institutt Danmark Universal Robots, Danish Technological Institute, Odense Tyskland Automatica, Munchen. Martin Mechanic, Blumenbecker, Robotec, ABB, VDMA HiÅ

14 ERFARINGER OG UTFORDRINGER Tilbakemelding: Alle bedriftene ser behovet og ønsker å være med i en læringsarena 50% ønsker utvikling/rasjonalisere i egen fabrikk, 50% i «ny» fabrikk Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet og HiÅ har støttet prosjektet hele veien og mener dette er en nytenkning og mulig «pilot» for Norsk Industri Prosjektet har bare møtt positive tilbakemeldinger fra de 42 bedriftene vi har besøkt Prosjektet har utfordringer med å få offentlig støtte da det ligger «utenfor» den tradisjonelle forskningsmodellen Er dette helt nye tanker for utdannings systemet? Investeringsviljen hos bedriftene er ikke kartlagt HiÅ

15 2. OPPSUNNERING AV KARTLEGGINGA I BEDRIFTENE Basert på aktivitetsområde har vi følgende tilbakemeldinger Mange av bedriftene ønsker samtaler for å se på synergier mellom bedriftene. Det kan være å utnytte bedre egne investeringer og samhandle innenfor områder dette er formålstjenlig Alle ønsker en arena for opplæring og erfaringsutveksling 50 % av bedriftene ønsker å se på roboter for å bedre automatiseringen i egen fabrikk 40 % av bedriftene ønsker å se på robotisering/maskinering 40 % av bedriftene ønsker å se på robotisering/sveising 10 % av bedriftene ønsker å se på bruk av roboter for sammenstilling/montering Nye utfordringer for opplæring Ansatte Elevene Opplærings systemet Omgivelsene - formidling HiÅ

16 3. PILOTPROSJEKTET, LÆRINGSARENA OG FABRIKK KUNNSKAP Kronikk i smp v/ Førsteammanuensis Øyvind Strand, HiÅ - Regjeringa: Kunnskapsbasert økonomi - Avhengig av kunnskap, informasjon og ferdigheiter på eit høgt nivå - Enkel tilgang til desse tre faktorane - Kva er kunnskap? - Veit kva kunnskap - Veit kvifor kunnskap - Veit korleis kunnskap - Veit kven kunnskap - Formalisert kunnskap: lærebøker, teksta kunnskap (Lett tilgjengeleg) - Taus kunnskap: lært gjennom arbeid med praktiske problem, kommunikasjon med kundar, leverandørar, konkurrentar, kollegaer (må utviklast over tid) - Bevisst strategi for å kombinere desse - Kort avstand mellom teori og praksis - TAF eit godt døme HiÅ

17 LÆRINGSARENAEN - Ein arena for å tileigne seg og utvikle kunnskap - Formalisert kunnskap og taus kunnskap tett kobla - Bringe utdanning inn i praksis (slik TAF har lukkast med) - Produksjon som del av læringsarenaen - Bedrift, utdanning og myndigheiter - Kvar enkelt deltakar skal ha muligheit til å forbetre eigen bedrift - Delingskultur HiÅ

18 - Produkt, produktutvikling - Simulering - Nye maskiner - Kompetanse Bedrifter - Behov (produkt, produktutvikling, nye prosesser) - Kompetanse Videregående skoler Og Fagskoler Operatører Grunnopplæring - Ny kompetanse - Utvikling - Engineering - Simulering - Produksjon - Læringsarena - Praktisk erfaring nye maskiner - Kompetanse - Utdanning FABRIKKEN Levande lab - Skape nytt t.d. forsking - Utvikling / ny kompetanse Maskiner, kompetanse, opplæring Erfaring, referanse, utstillingsvindu - Forskingsoppdrag, studentoppgåver - Praktisk erfaring Leverandørar Høgskolen i Ålesund og andre kompetansemiljø i Norge og internasjonalt HiÅ

19 Læringsarena Det er alternative løsninger for en læringsarena: A- Fastems læringsarena opplæring i produksjonsmiljø B- Turku eget selskap, samarbeidsavtaler med skoler C- Kongsberg k-tech

20 Læringsarena A

21 Automation Training environment 21 HiÅ

22 Learning by doing Products Methods and practices Production systems The FMS Training Center offers technology students an opportunity to practise future skills with today s high technologies in a real workshop environment HiÅ

23 Læringsarena i tilknytning til et produksjonsmiljø Pilot og Arena for «Advanced Manufacturing» HiÅ

24 B Turku Machine Technology Centre Oppstart 2004, eid 80% av Turku kommune/region 63 bedrifter er med ansatte innom hver dag 3000 m2 areal fordelt på flere produksjons seller/områder Omsetning, 2,7 mill Euro Utfører, produksjon, prototyp og test Skal produsere/lære uten profitt 0 regnskap

25 C- Kongsberg k-tech Selskap som driver med fagopplæring, kurs og produksjon Utdanningsselskap som er eid av de 3 største bedriftene Samarbeider med flere andre bedrifter 9 ansatte 420 søkere til fagopplæring ca 20 blir tatt inn hvert år

26 PILOTFABRIKK OG LÆRINGSARENA - ARENA FOR «Advanced Manufacturing» Behov for en kompetanse/kapasitet for prototyp - og produksjons testing/maskinering HiÅ

27 4. VEIEN VIDERE Prosjektgjennomføring, mulige samarbeidspartnere og finansiering Deler prosjektet opp i to frittstående «prosjekt», men som samlet gir den optimale løsningen Prosjektet har gjennomført flere møter med Siva, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, HiÅ og Haram Videregående Skole Læringsarena Egenkapital Grunnlags investering Maskiner og utstyr Opplæringsprogram/utvikling av nytt Driftskapital Robotisert Pilotfabrikk Egenkapital Grunnlagsinvesteringer Maskiner og utstyr Driftskapital HiÅ

28 LÆRINGSARENAEN, FINANSIERING OG DRIFT Investering hardware ca NOK 15 mill. (Undersøke mulig leverandørstøtte) Utarbeide opplæringsunderlag/oppstart ca NOK 2 mill Drift/operasjon ca NOK 3 mill /år, basert på leide lokaler Totalkost ca NOK 20 mill Finansiering fra virkemiddelapparatet? Bidrag/drift fra bedrifter basert på planlagt opplæring? Andre sponsorer må undersøkes Mål: Ferdig til oppstart høsten 2015 HiÅ

29 Kjerneaktivitet/Produkt (A) Delvis kjerneaktivitet/produkt (B) Uteprodusert/Produkt (C) Engineering Planlegging/Prosess/Optimalisering Service/Prototyp/Test FABRIKK HiÅ

30 OPPSUMMERING tilbakemelding fra bedriftene etter Finnøy seminaret Bedriftene tror ikke på læringsarena i tilknytning til en skole Flere bedrifter har vært aktivt med på en del alternative løsninger Bedriftene har tro på en læringsarena tett på et levende produksjonsmiljø Prosjektet har tro på at det er synergier ved å samle miljøene Hvordan skal vi sammen få til dette? HiÅ