Hvordan hjelpe unge med psykiske lidelser ut i arbeid? 11. november 2016 Karen M. Kollien Nygaard Psykolog

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan hjelpe unge med psykiske lidelser ut i arbeid? 11. november 2016 Karen M. Kollien Nygaard Psykolog"

Inger Thorsen
7 år siden
Visninger:

1 Hvordan hjelpe unge med psykiske lidelser ut i arbeid? 11. november 2016 Karen M. Kollien Nygaard Psykolog

2 De vanligste diagnosene Angst Depresjon elvregulerende strategier: piseforstyrrelser Tvangslidelser Rus elvskading pilleavhengighet

3 årbarhetsfaktorer for sykdom Arv Miljø Uflaks

4 Utløsende faktorer Familiesituasjon Økonomiske rammer tress/ overganger i livet Traumer/ livshendelser Rus Alvorlig sykdom Forstyrret døgnrytme Usunn livsstil Mangel på mening

5 Opprettholdene faktorer Arbeidsledighet Mangel på støtte/ riktig behandling Vanskelig økonomi Ensomhet/ mangel på mening ymptomlindrende atferd/ selvmedisinering Forstyrret døgnrytme ekundærgevinsten

6 Budsjettet Kroppen har en begrenset mengde psykiske og fysiske krefter. For å passe på at dette er i balanse er det viktig å logge seg på kroppen jevnlig. (Karen Kollien Nygaard, 2006)

7 Midtlinjen - Blindsonen mellom deg og meg!

8 Kroppen har to medfødte programmer som bidrar til balanse/ubalanse Kroppen har en begrenset mengde psykiske og fysiske krefter. For å passe på at dette er i balanse er det viktig å logge seg på kroppen jevnlig. (Karen Kollien Nygaard, 2006)

9 Kroppen har to medfødte programmer som bidrar til balanse/ubalanse: Beredskapsprogrammet (Fight or flight) Avspenningsprogrammet

10 Beredskapsprogrammet Gjør kroppen klar til handling: Anspente muskler Oppmerksomheten vendt utover mot omgivelsene Endringer i det endokrine systemet Endringer i det autonome nervesystemet Økt blodtrykk Økt hjertefrekvens Høyere puls

11 Avspenningsprogrammet Roer kroppen ned igjen etter handling: Avspente muskler Oppmerksomheten vendt bort fra omgivelsene Mentalt fokus på en repeterende stimulus (mantra) Et ord En setning En lyd

12 Ankeret - Fokus på pusten kan hjelpe kroppen å finne et roligere gir

13 Det psykologiske filteret Primærvurderingen har situasjonen betydning for meg? ekundærvurderingen vil jeg takle situasjonen?

14 Beredskapsprogrammet Aktiveres hvis du svarer ja på det første spørsmålet. varer du ja på det andre spørsmål også vil du oppleve POITIVT stress. varer du nei på spørsmål 2 vil du oppleve NEGATIVT stress.

15 Ordet stress - betyr belastning oversatt fra engelsk

16 Negativt stress = Når du opplever ubalanse mellom utfordringen(e) du står overfor og ferdighetene dine

17 Motstand Er uvilje mot gjennomføring

18 Årsaker til motstand Logisk motstand Psykologisk motstand Motstand basert på gruppeinteresser og gruppenormer

19 Håndtering av motstand God informasjon Åpen, sannferdig og klar kommunikasjon Aktiv involvering Grunnleggende dialog Godt mellommenneskelig samspill

20 Endring kjer når DU skaper en situasjon som gir anledning til å gjøre noe nytt

21 Du er smittsom Ditt nærvær/fravær påvirker de du samhandler med! - hva vil du utrette?

22 peilnevronene peilnevronene er en gruppe nevroner (hjerneceller) i hjernen som er aktive både like før et individ skal gjøre en bestemt bevegelse og når et individ observerer at den samme bevegelsen blir utført av et annet individ. peilnevronene har fått navnet sitt fordi disse nevronene fyrer som om individet speiler et annet individs bevegelser.

23 kjoldet - Det er du som bestemmer hva og hvem som får berøre deg

24 Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær - Innebærer et skifte fra et gjøre-modus til et være-modus.

25 Gjøre-modus kjennetegnes ved: Å leve med autopiloten påskrudd Opplevelsene oppfattes hovedsakelig fra tankene Fokus på fortid og fremtid heller enn øyeblikket Behov for å unngå eller flykte fra ubehagelige opplevelser Fokus på hvordan tingene burde vært, kunne vært, skulle vært heller enn sånn det er Målfokusert Fokus på hva som trengs å forbedres

26 Være-modus kjennetegnes ved: Å være oppmerksomt nærværende Kontakt med opplevelsene gjennom sansene Tilstedeværelse i øyeblikket Nysgjerrig på opplevelsen du er i uavhengig av om den er behagelig eller ubehagelig Aksept av opplevelsen som den er, selv om den ikke er perfekt

27 Hverdagsnærvær Ferdighetsnivå Når du dusjer Når du lager mat Når du spiser Når du vasker opp Når du går, kjører bil, løper, sitter, ligger hvor er oppmerksomheten din? Vær oppmerksom på alle sanselige opplevelser. Vær open til øyeblikket som det er

28 Hvordan tilrettelegge arbeidsstuasjonen Individuelle mål Vær en god rollemodell Oppmerksomhet/ støtte til endringsprosessen Eierskap til endringsplan/ mål ikre nødvendige avklaringer underveis Vær ansvarlig og vis egen endringskompetanse Vis mot!

29 Gode samtaler avhenger av Gode spørsmål Aktiv lytting Åpent sinn/ nysgjerrighet Tolmodighet Tydelighet Trygghet Omsorg

30 På hvems premisser kommuniserer du? Formen bør avhenge av: Relasjonen dere har Hvem personen er I hvilken situasjon samtalen finner sted Hvilken dagsform er personen Hvilken dagsplan personen har utover samtalen med deg

31 Det finnes to ulike typer empati Kortsiktig Langsiktig

32 Motivasjon = Mål x Emosjoner x Troen på mestring (Martin E. Ford, 1992)

33 Mål Realistiske Oppnåelige for personen som skal nå målet Individuelt tilpasset personen som skal nå målet Må være forankret hos den som skal nå målet

34 Emosjoner Trygghet Glede av det du gjør

35 Trygghet Å kunne forutse hva som kommer til å skje

36 Det magiske hvorfor! Å fortelle hvorfor kan skape lyst til å gjøre arbeidsoppgaver personen i utgangspunktet ikke har glede av!

37 Troen på mestring Personen må se målet som en reell handlingsmulighet Personen må oppleve handlingsmuligheten som oppnåelige for seg selv

38 Negativt stress = Når du opplever ubalanse mellom utfordringen(e) du står overfor og ferdighetene dine

39 Positivt stress = Når du opplever balanse mellom utfordringen(e) du står overfor og ferdighetene dine

40 Flytsonen Oppstår når det er balanse mellom utfordringene personen står overfor og personens opplevde ferdigheter Når vi er i flyt får vi jobben gjort Utfordringene må stadig endres eller økes hvis ikke faller vi ut av flysonen på sikt altså er endring en nødvendighet for å forbli motivert på lang sikt

41 Forankring av budskapet kap opplevelse av eierskap Ved å invitere til medbestemmelse Ved å gi ansvar Ved å skape kontroll gjennom forutsigbarhet Ved å skape enighet (også om uenighet)

42 Definisjon mindfulness (Oppmerksomt nærvær) The awareness that emerges through paying attention on purpose, in the present moment, and non-judgementally to the unfolding of experience moment to moment. John Kabat-Zinn (2003) Clinical Psychology: cience and Practice, 10,

43 Oppmerksomt nærvær Endrer HVA hjernen prosesserer Endrer HVORDAN hjernen prosesserer Endrer FOKUET ditt på hva hjernen prosesserer Generelt viser forskningen, og klinisk erfaring at personer som praktiserer jevnt blir mer robuste til å tåle livets opp - og nedturer.

44 Mindfulness som endringsverktøy Ikke dømmende (Non-judgement) Tolmodighet (Patience) Nybegynnerens øyne (Beginners mind) Tillit (Trust) Ikke strebe (Non-striving) Aksept (Acceptance) Gi slipp (Letting og)

45 Verktøykasse for endring Ta hensyn til at ingen er like Kommuniser på begge nivåer kap balanse mellom aksept og avvisning Fokuser på mestring Endringsprosessen må forankres hos alle involverte

46 Læringssirkelen Observer Tilrettelegg Demonstrer Maria Montessori ( )

47 Tryllestaven - Hvordan du fokuserer oppmerksomheten din kan skape magi

48 Hverdagsmagi Vil du få det beste ut av ikke optimale rammer må du starte med å skru av autopiloten og være tilstede i øyeblikket for å AKTIVT velge FOKU!

Like dokumenter

Fagernesseminaret 2014

Fagernesseminaret 2014 Torsdag 30. Januar Karen M. Kollien Nygaard Organisasjonspsykolog DU ER SMITTSOM Ditt lederskap påvirker p medarbeiderne dine! - hva vil du utrette? Speilnevronene Speilnevronene