MØTEINNKALLING DEL 2 Formannskap

Transkript

1 MØTEINNKALLING DEL 2 Møtetid: kl. 16:30 Møtested: Møterommet "Fraunar", rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn på Frogn rådhus (servicetorget). Dokumentene publiseres på Saksliste Side Saker til behandling 84/14 Kommunereformen - regional og lokal prosess 3 85/14 Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikt Høring 15 Frogn, Thore Vestby Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf / eller e-post politisketjenester@frogn.kommune.no Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 13/00282

2 Saker til behandling Side 2 av 21

3 FSK-84/14 - kommunereformen Kommunereformen - regional og lokal prosess Saksbehandler: Anne Lise Larsson Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 84/ Kommunestyre Rådmannens innstilling: I 1. Frogn kommune går inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å fremskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. 2. Under forutsetning av at 5 av kommunene i Follo fatter vedtak i samsvar med punkt 1, vedtar Frogn kommunestyre følgende: a) Arbeidet med å fremskaffe et felles kunnskap- og beslutninggrunnlag starter opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskiftet 2015/2016. Sak fra Follorådet om detaljert framdriftsplan og rammer for utredningsarbeidet legges fram for kommunestyret i desember. b) Det settes av midler til felles utredning i Follorådets Handlingsprogram for perioden I det tilfelle enkeltkommuner i Follo ikke vil delta i felles utredningsfase, skal likevel et flertall av Follo-kommunene kunne gjennomføre felles utredning i regi av Follorådet. II 1a) Med hjemmel i kommuneloven 10 nr. 5 nedsettes det en politisk arbeidsgruppe med følgende mandat: - Kartlegging av Frogn kommunes utgangspunkt/ståsted i forkant av kommunereformen. - Kartlegging av konsekvenser for Frogn kommune av kommunereformen, generelt og med utgangspunkt i ulike mulige konstellasjoner 1b) Den politiske arbeidsgruppen settes sammen med en representant for hvert parti representert i Kommunestyret. Partiene melder inn medlemmer, samt personlig varamedlem til ordfører. Side 3 av 21

4 2. Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Rådmannen stiller nødvendig sekretærhjelp til disposisjon. 3. Kommunestyret holdes løpende orientert om utvalgets arbeid underveis gjennom delrapporter. Vedlegg: - Invitasjonsbrev fra kommunal- og moderniseringsminister til alle kommuner - Oppdragsbrev fra kommunal- og moderniseringsminister til fylkesmennene. - Presentasjon fra fylkesmannen, kommunestyret Presentasjon fra KS, kommunestyret Saksfremlegg og protokoll, Follorådet Side 4 av 21

5 SAKSUTREDNING: Sammendrag Frogn kommune har i likhet med samtlige norske kommuner mottatt invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å delta i den forestående kommuneformen. Rådmannen anbefaler at det fremskaffes et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for fremtidig kommuneinndeling både på regionalt nivå (Follo) og lokalt i Frogn kommune. Videre tilrår rådmannen, i samforståelse med ordfører, at det opprettes en politisk arbeidsgruppe som skal følge arbeidet. Bakgrunn Regjeringen presenterte kommunereformen 14. mai 2014 i kommuneproposisjonen Der ble viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen beskrevet. Regjeringen ønsker gjennom reformen å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen beskriver bakteppet for reformen slik: «Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunen har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunen har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte nye utfordringer og oppgaver i årene fremover». Utfordringene det refereres til er knyttet til demografi, velferd, kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling om kommuneproposisjonen. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform og at det er bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen og at prosessen starter høster Videre er det enighet om de økonomiske virkemidlene. Det er også på det rene at det ikke er flertall for at kommunesammenslåinger skal skje med tvang. Regjeringen beskriver målene for en ny kommunereform slik: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Side 5 av 21

6 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i et brev til samtlige ordførere invitert alle norske kommuner til å delta i reformprosessen. Brevet følger som vedlegg til saken. Departementet har opprettet en egen nettside, der all informasjon om reformen er samlet. Fylkesmannens rolle: Fylkesmannsembetene vil få en viktig rolle i reformprosessen og mottok i begynnelsen av juli 2014 et oppdragsbrev fra regjeringen. På Fylkesmannens kontaktmøte den september 2014 sto kommunereformen på dagsorden. Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla hos fylkesmannen orienterte kommunestyret den 22. september. Fylkesmannens oppdrag ble her beskrevet som flerdelt: - Sikre at alle kommuner i Oslo og Akershus igangsetter reformprosessen høsten Sikre at alle kommuner vurderer kommunesammenslåing, samt gjør vedtak ikke Følge opp kommuner som ikke tar eget initiativ - Tilrettelegge og veilede lokalt og regionalt - Vurdere behovet for prosesser på tvers av fylkesgrenser - På selvstendig grunnlag vurdere de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket. - Vurdere om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. KS sin rolle: KS mottok i begynnelsen av juni 2014 en invitasjon fra regjeringen til samarbeid om kommunereformen og til deltakelse i de regionale prosessene. Nils Petter Wiik orienterte kommunestyret den 22. september om organisasjonens rolle. Kort oppsummert kan den beskrives slik: - KS skal ikke mene noe om hvem som bør slå seg sammen. Kommunen må selv eie prosessene og selv velge hvem de vil innlede samtaler med. - KS kan bidra med kunnskap som vil være viktige i vurderinger i forbindelser med lokale vedtak, eksempelvis kunnskap om lokaldemokrati og hva som fører til deltakelse eller kunnskap om den økonomiske beregningsmodellen som viser økonomiske Side 6 av 21

7 Erfaringer fra andre land: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har samlet informasjon om kommunestrukturen i de nordiske landene på en egen nettside Danmark har nylig vært gjennom en omfattende kommunereform som hadde virkning fra 1. januar Antall kommuner ble redusert fra 271 til 98 og 14 amter ble erstattet av fem regioner. Follorådet var tidligere i år på studietur til Danmark for å innhente kunnskap og erfaringer om kommunereformarbeid. Prosess i Follo og Frogn frem til nå Hittil har følgende skjedd på lokalt og regionalt nivå: Brev fra tre ordførere til Fylkesmannen i Oslo og Akershus april 2013 Den sendt ordførerne i Frogn, Ås og Ski et brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, der Fylkesmannen ble bedt om å utrede sammenslåing av de tre kommunene. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus april 2013 I brev av skrev Fylkesmannen tilbake at det ikke er aktuelt å medvirke til en slik utredning før det foreligger nødvendige kommunestyrevedtak. Det ble i den forbindelse vist til inndelingslova. Kommunestyrets behandling mai 2013 Kommunestyret behandlet den saken «Søknad om igangsetting av utredning kommunesammenslåing». Vedtaket i saken lyder slik: «Dagens kommunestruktur ble til i en tid hvor offentlig tjenesteyting var annerledes enn i dag. Tiden er moden for en gjennomgang for å sjekke ut om dagens struktur er tjenlig for de oppgaver kommunene skal løse. En vurdering av Follokommunenes organisering må ta utgangspunkt i hvilke tjenester innbyggerne har krav på og hvilken kvalitet det forventes at kommunene skal levere. Kommunenes evne til å tilby etterspurte ikke lovpålagte tjenester må også tas med i vurderingen. En rekke oppgaver løses i dag gjennom samarbeid over kommunegrensene. Slike løsninger medfører redusert folkevalgt styring, utvikling og kontroll med tjenestene og er derfor lite ønskelig for de store tunge tjenestene kommunene leverer. Frogn kommune ønsker en utredning om hvordan endring i kommunestruktur kan bli et effektivt virkemiddel for å øke kvaliteten i tjenesteytingen, om mulig med Side 7 av 21

8 alternative geografiske avgrensninger. Frogn kommune synes det er naturlig at problemstillingen tas opp i Follorådet, som må beslutte hvordan det er mest tjenlig å ta saken videre. Kommunestyret ber ordføreren bringe saken inn for behandling i Follorådet». Vedtaket ble oversendt Follorådet. Follorådets behandling juni 2013 Follorådet behandlet saken den 21. juni Vedtaket lyder slik: «Follorådet er ikke et formelt forvaltningsorgan, og kommunen må håndtere spørsmål om kommunesammenslåing selv». Kommunestyrets behandling november 2013 Kommunestyret behandlet en ny sak med tittelen «Søknad om igangsetting av utredning - kommunesammenslåing» den Vedtaket lyder slik: «Frogn kommune søker ikke om igangsetting av utredning om kommunesammenslåing nå, men avventer et forventet nasjonalt initiativ». Follorådets behandling januar 2014 Den behandlet Follorådet saken «Kommunereformen spørsmål om ny kommunestruktur i Follo avklaring av prosess». I protokollen står fra møtet står det følgende om behandlingen av saken: «Nils-Petter Wiik, KS Akershus og Østfold, orienterte om KS sitt arbeid med kommunereform-arbeidet nå og historisk, jf. vedlagte presentasjon og faktaark». Vedtaket lyder slik: «Follorådet avventer delrapport 1 fra Ekspertgruppen før påske, og en vurdering av denne, før saken tas opp til ny vurdering». Follomøtets behandling juni 2014 I referatet fra Follomøtet den 19. juni kan man lese følgende i sak 3/2014: «Det var tilslutt enighet om at ordførerne tar opp følgende spørsmål i eget formannskap og melder tilbake til Follorådet: - Skal Follorådet spille en rolle i kommunereformprosessen? - Og hvis ja, hva skal Follorådet da gjøre?» Kommunestyrets behandling september 2014 Den 22. september behandlet kommunestyret saken «KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform». I protokollen står det følgende om behandlingen: «Frogn kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til». Vedtaket ble oversendt KS. Follorådets behandling oktober 2014 Den 10. oktober behandlet Follorådet følgende sak: Kommunereformen samarbeid og videre prosess i Follo. Side 8 av 21

9 Vedtaket lyder slik: 1.. kommune går inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å fremskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. 2. Under forutsetning av at kommunene i Follo fatter vedtak i samsvar med punkt 1, anbefaler Follorådet følgende: På bakgrunn av vedtak i kommunestyrene ber Follorådet Rådmannskollegiet om å utarbeide en mer detaljert framdriftsplan og rammer for utredningsarbeidet. Sak om dette legges fram for Follorådet 18. november 2014 og oversendes etter dette til kommunene til behandling. b) Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskiftet 2015/16. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren c) Det settes av midler til felles utredning i Follorådets Handlingsprogram for perioden I det tilfelle enkeltkommuner i Follo ikke vil delta i felles utredningsfase, skal likevel et flertall av Follo-kommunene kunne gjennomføre felles utredning i regi av Follorådet. Hva skjer videre? Tidslinjen nedenfor illustrerer de viktigste milepælene i arbeidet. Det vil foregå viktige prosesser både nasjonal, regionalt og lokalt i kommunen. Nasjonalt: Side 9 av 21

10 Regjeringens ekspertutvalg la i mars 2014 frem sin første delrapport, «Kriterier for god kommunestruktur». I desember 2014 legger ekspertutvalget fram en sluttrapport om kriterier kommunen bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. I mars 2015 legges stortingsmeldingene om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner fram i stortinget. Eksempler på redusert statlig styring av større og mer robuste kommuner vil være et tema i meldingen. Meldingen vil også inneholde en sammenstilling av tidligere utredninger om regionalt folkevalgt nivå, samt skissere hvilke oppgaver det kan være aktuelt å vurdere overført til nye regioner. Meldingen vil bli behandlet i Stortinget i juni Regjeringen har lagt opp til ulike løp i reformperioden. Enten sammenslåing etter kongelig resolusjon våren 2016 (iverksetting ) eller gjennom stortingsvedtak våren 2017 (iverksetting fra ). Siste frist for tilbakemelding fra kommunen er våren Departementet skriver at lokal enighet er ønskelig, men ikke et krav. Våren 2017 vil Stortinget behandle flere store saker med tilknytning til kommunereformen. Fremleggelse av proposisjon med forslag til ny helhetlig kommunestruktur. Vedtak som ikke ble behandlet ved kongelig resolusjon vil også bli inkludert Departementet legger frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur Stortinget behandler lovproposisjon om nye oppgaver. Prosessen fortsetter frem til 2020 Etter planen skal de sammenslåingene som ikke allerede er trådt i kraft, men som er vedtatt av Stortinget våren 2017, tre kraft fra 1. januar Fylkesmannsembetene er regjeringens «forlengede arm», og er som nevnt over tillagt en viktig funksjon i kommunereformen. De har fått ansvar for å bidra til igangsetting av regionale og lokale prosesser. Hvert fylkesmannsembete skal etablere en prosjektorganisasjon som skal være i funksjon fra høsten 2014 til og med desember Hvert av fylkesmannsembetene har fått økonomisk støtte til en prosessveileder. Prosessveilederen skal bidra til god koordinering og tilrettelegging av prosessene. Regionalt i Follo Prosessen videre i Follorådet er forankret gjennom vedtaket den 10. oktober (referert over). Som en oppfølging av denne saken, skal Follorådet den 18. november behandle en sak med en plan for utredningsarbeidet som skal foregå i 2015, både med hensyn til hvilke problemstillinger som skal behandles, hvordan arbeidet skal organiseres og hvordan man finansiere arbeidet. Vedtaket fra Follorådet vil bli videresendt til kommunen for behandling i en egen sak. Arbeidet vil starte opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskiftet 2015/2016. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunen høsten Follorådet har foreslått at det settes av midler til felles utredning i Follorådets handlingsprogram for perioden I det tilfelle enkeltkommuner ikke vil delta Side 10 av 21

11 i felles utredningsfase, skal likevel et flertall av Follokommunene kunne gjennomføre felles utredning i regi av Follorådet. I saksfremlegget til Follorådet kan man lese følgende: «Folloregionen består i dag av sju kommuner som på ulike måter samarbeider om felles oppgaver gjennom regionrådet. Folle er del av et mer eller mindre sammenhengende bo- og arbeidsmarked. Follo utgjør også et domsmyndighetsområde, et virkeområde for nordre og søndre Follo prosti og utgjør samtidig en næringsregion. I follo har vi også en rekke interkommunale selskaper som løser oppgaver på vegne av kommunene. Hensikten med å samarbeide om et felles grunnlag for å ta beslutninger i kommunereformprosessen, er å belyse fordeler og ulemper ut fra en ensartet metodikk. Målsetting med samarbeidet er å gjennomføre en åpen og ryddig prosess, der aktuelle hovedspørsmål, tema og modeller belyses bredt og nyansert. Det forutsettes at den enkelte kommune får mulighet til selv og definere ønskede og uønskede alternativer. Prosessen skal vektlegge kunnskapsinnhenting og politisk dialog og gjennomføres ihht. regjeringens mål og opplegg for reformen. Kommunenes grunnleggende funksjoner som tjenesteyter, lokaldemokratisk arena, samfunnsutvikler og myndighetsutøver vil dessuten måtte være styrende forutsetninger for det kunnskapsgrunnlaget som innhentes. For å få en best mulig demokratisk prosess i forhold til spørsmålet om eventuell endring av kommunestruktur er det behov for et godt beslutningsgrunnlag. Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og bør gjennomføres med fokus på åpenhet og god informasjon. Kommunene i Follo må som en del av prosessen også ta stilling til hvordan befolkningen skal høres og involveres på egnet måte. og kommunestyre må være sterkt involvert i prosessen». Lokalt i Frogn Gjennom behandling av den foreliggende sak og sak fra Follorådet om utredningsarbeidet i 2015 vil prosessen rundt kommunereformen også få en lokal forankring i Frogn. Regjeringen har klargjort at kommunene skal være i førersetet i denne første fasen av Kommunereformen. Til tross for at Frogn kommune har valgt å gjennomføre prosessen også i regi av Follorådet ligger ansvaret for denne utredningsfasen i kommunestyret i Frogn. Dette medfører at det må etableres en prosess som gjør det mulig for kommunens politiske organer å ha en aktiv styringsrolle. For å få til dette må det være en bred involvering av de folkevalgte. Det bør derfor nedsettes en politisk arbeidsgruppe som i 2015 som kan gi nødvendige innspill og premisser for den lokale debatten som naturlig vil komme som følge av reformen. Dette arbeidet vil foregå parallelt med den regionale utredningen. Med henvisning til den nasjonale milepælsplanen skal det fattes vedtak senest våren Av kommuneloven 10 nr. 5 fremgår det følgende: «Kommunestyret og fylkestinget kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv». Side 11 av 21

12 I kommunelovens kommentarutgave fremgår det at kommunestyret står fritt til å bestemme sammensetning av komiteen. Hvis kommunestyret ikke fastsetter egne regler for sammensetning av komiteen, gjelder kommunelovens generelle regler saksbehandling, herunder fremgangsmåten ved valg. Når det gjelder komiteens formelle myndighet, står det i kommentarutgaven til kommuneloven at komitéer av denne typen først og fremst er tiltenkt en rådgivende funksjon. Loven bestemmer likevel at komiteen kan få myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag. Med mindre kommunestyret bestemmer noe annet, gjelder kommunelovens ordinære saksbehandlingsregler også for denne komiteen. Økonomiske konsekvenser: Foreløpig er det ingen direkte økonomiske konsekvenser, men arbeidet vil legge beslag på administrative ressurser. Nasjonale myndigheter vil støtte utredningsfasen økonomisk og vil dekke inntil kr. til hver kommune i forbindelse med høring av- og informasjon til innbyggerne. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. I Frogn kommune går ikke inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å fremskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. II 1 a) Med hjemmel i kommuneloven 10 nr. 5 nedsettes det en politisk arbeidsgruppe med følgende mandat: - Kartlegging av Frogn kommunes utgangspunkt/ståsted i forkant av kommunereformen. - Kartlegging av konsekvenser for Frogn kommune av kommunereformen, generelt og med utgangspunkt i ulike mulige konstellasjoner 1 b) Den politiske arbeidsgruppen settes sammen med en representant for hvert parti representert i Kommunestyret. Partiene melder inn medlem, samt personlig varamedlem til ordfører. 2) Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Rådmannen stiller nødvendig sekretærhjelp til disposisjon. 3) Kommunestyret holdes løpende orientert om utvalgets arbeid underveis gjennom delrapporter. Rådmannens vurdering av regional prosess: Når det gjelder den regionale prosess slutter rådmannen seg til de vurderinger som fremgår av saksfremlegget til Follorådet (referert over). Rådmannens vurdering av lokal prosess: Side 12 av 21

13 Foreløpig er det uklart om, og eventuelt hva slags, nye oppgaver som skal overføres fra stat/fylkeskommune til kommunen. Enhver struktur- og større organisasjonsendring bør ta utgangspunkt i de oppgaver som skal løses. Så lenge dette er uklart vil det være krevende å vurdere hvilken struktur som i fremtiden vil være mest hensiktsmessig. Ekspertutvalgets sluttrapport som er ventet i desember 2014 og stortingsmeldingen om nye oppgaver til kommunene som vil bli lagt frem i mars 2015 vil forhåpentligvis gi oss mange svar. For Frogn vil det være naturlig å ta utgangspunkt i follosamarbeidet, men hvor mange og hvilke kommuner det vil være aktuelt å orientere seg mot er pr. i dag uklart. Uavhengig av fremtidige konstellasjoner vil det kort vurdert være fire sentrale problemstillinger som bør vurderes av den politiske arbeidsgruppen: 1) Demokrati og tilhørighet 2) Økonomi 3) Kompetanse 4) Evne til å løse nye oppgaver Rådmannens tilråding er at arbeidsgruppen arbeider ut fra et mandat, der hensikten er å kartlegge Frogn kommunes ståsted i forkant av reformen, samt kartlegge konsekvenser for kommunen, både generelt og med utgangspunkt i ulike mulige konstellasjoner med andre kommuner. Rådmannen vil stille sekretærbistand til arbeidsgruppens disposisjon. Sekretariat vil bidra til å innhente opplysninger, skrive innkallinger og referater, rapporter og annen bistand arbeidsgruppe måtte trenge. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar å delta i utredningsarbeidet på Follonivå, men at det samtidig nedsettes en politisk arbeidsgruppe som skal arbeide parallelt med den regionale utredningen. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 13 av 21

14 Side 14 av 21

15 FSK-85/14 høring konsesjonsloven Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikt Høring Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 85/ Rådmannens innstilling: Følgende høringsuttalelse oversendes fra Frogn kommune; Frogn kommune tar ikke stilling til selve lovforslaget, men oppfordrer til at konsekvensene ved fjerning av Konsesjonsloven / endring av Odelsloven utredes grundig før lovforslaget behandles i Stortinget, og at et alternativ til endringer i nåværende konsesjonslov vurderes. Vedlegg: Høringsnotat, Høring- Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikt, Utdrag fra møtebøker - diverse behandlinger av boplikt i Drøbak.pdf Side 15 av 21

16 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom, samt å oppheve enkelte bestemmelser i odelslova som omhandler boplikt. Forslaget er sendt på høring til en rekke høringsinstanser, med høringsfrist 15. januar Rådmannen foreslår at Frogn kommune ikke uttaler seg til selve innholdet i forslaget, men ber om at konsekvensene ved fjerning/ endring av lov utredes før saken legges fram for Stortinget, samt at alternativer vurderes. Bakgrunn for saken: Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser om lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt. Høringsfristen er satt til 15. januar Kommunen fikk ikke utsatt frist for behandling av saken i januarmøtene. Saken ettersendes derfor. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer videre at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom, og at det heller ikke kan fastsettes forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (såkalt nullgrense) i kommunene. Den såkalte priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendommer vil også falle bort. Departementet ønsker med dette å styrke den private eiendomsretten og gjøre det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Departementet mener at konsesjonslovens bestemmelser kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes. Videre kan markedsbegrensninger gjøre det vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord, noe som igjen på sikt kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og dermed svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Høringsnotatet (vedlegg) inneholder bred omtale av gjeldende rett, statistikk, begrunnelse for forslaget, spørsmål knyttet til ikrafttredelse, administrative og økonomiske konsekvenser. Stortinget har tidligere fått oversendt forslag om å oppheve konsesjonslovens 9, første ledd nr. 1, angående den såkalte priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendommer. Behandlingen av saken er utsatt i påvente av gjeldende sak. Gjeldende konsesjonslov har til formål «å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slik eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet» (konsesjonslovens 1). Side 16 av 21

17 Formålsparagrafen nevner mange hensyn som skal ivaretas: hensyn til framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behov for utbyggingsgrunn, miljøet, allmenne naturverninteresser, friluftsinteresser, hensyn til bosetting. Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov, men loven har størst betydning ved erverv av landbrukseiendom, og der kommunene har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, slik som i Drøbak (gnr 86). Konsesjonsloven er begrunnet ut fra at enkelte erverv av eiendom kan være i strid med samfunnets behov for utnyttelse av eiendommen. Konsesjonsplikten innebærer at erverv av eiendom krever godkjenning fra konsesjonsmyndighetene. Kommunen avgjør saken i første instans. Søknad kan innvilges, avslås eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Det er i gjeldende lovgivning mange unntak fra hovedregelen om at fast eiendom ikke kan erverves uten konsesjon., bl. annet på grunnlag av eiendommens karakter og på grunnlag av erververen stilling (først og fremst slektskap). De mange unntakene innebærer at konsesjonsplikten i all hovedsak gjelder overdragelse av landbrukseiendommer over en viss størrelse, overdragelse av fast eiendom der kommunen har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, samt enkelte overdragelser av ubebygde tomter eller arealer. Ved søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom er det 5 forhold det særlig skal legges vekt på: 1. om den avtalte prisen ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en god driftsmessig løsning, 4. om erverver anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjonsloven har fra 1974 inneholdt regel om boplikt som betingelse for konsesjonsfrihet for nære slektninger og odelsberettigede. Dette gjelder fortsatt for eiendommer over 100 dekar med minst 20 dekar dyrka jord. Boplikt skal også vurderes som vilkår for konsesjon, og er et vanlig vilkår som blir stilt der det anses som nødvendig for bosetting eller for å sikre skjøtsel og drift av eiendommen. For nærmere informasjon om konsesjonsloven, bakgrunnen for forslaget om å oppheve loven, departementets begrunnelser og vurdering av konsekvenser vises det til høringsnotatet. Ordfører har gitt rådmannen i oppdrag å legge fram saken for formannskapet. Saken legges fram med forslag til uttalelse. Dette er en sak av klar politisk karakter. I tillegg til høringsnotatet fra Landbruks- og matdepartementet har rådmannen valgt å referere noe av diskusjonen rundt lovforslaget og gjengi erfaringer fra forvaltning av loven de siste årene i Frogn Side 17 av 21

18 Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Som innstillingen, med de justeringer / tillegg utvalget finner riktig 3. Frogn kommune avgir ikke høringsuttalelse til forslag om endring/ avlysning av odelslova / konsesjonsloven Miljømessige konsekvenser: Siden opphevelse av konsesjonsloven vil gi et helt fritt eiendomsmarked vil samfunnet (kommunen) miste muligheten til å regulere og kontrollere hvem som erverver alle typer eiendommer i kommunen. Mulighet for et avslag eller vilkår på grunn av konsekvenser av et erverv på miljø, bosetting, driftsmessig løsning for landbrukseiendommer, kompetansen for å drive eiendommen, hensyn til forvaltning av miljø, ressurser eller kulturlandskap, vil bortfalle. Dette vil kunne innebære uheldige konsekvenser for et område eller lokalsamfunn. Det presiseres imidlertid at driveplikten for landbrukseiendommer vil opprettholdes ved bestemmelser i jordloven selv om konsesjonsloven oppheves. Driveplikten trenger ikke være personlig, men kan oppfylles ved f.eks. bortleie av jord. For Drøbak innenfor gammel bygrense vil forslaget innebære at forskriften om konsesjonsplikt for bebygd eiendom som i praksis medfører helårs boplikt, vil bli opphevet. En konsekvens av dette er at boliger i Drøbak vil kunne erverves for fritidsformål uten fast bosetting. Økonomiske konsekvenser: Mange av innvendingene mot lovforslaget omhandler at landbrukseiendommer vil kunne kjøpes av hvem som helst. Det vanlige kravet ved konsesjon om personlig eierskap vil falle bort. Aksjeselskaper og andre selskaper, norske eller utenlandske, vil kunne kjøpe landbrukseiendommer og drive med de mulighetene det gir til økonomisk tilpasning. Det kan medføre at attraktive landbrukseiendommer kan bli kjøpt opp til andre formål enn landbruk, mens driveplikten kan oppfylles ved bortleie. Det kan også tenkes at f.eks. eiendomsselskaper kan finne det interessant å kjøpe opp landbrukseiendommer nær tettbygde områder i den hensikt å søke omdisponering til andre formål enn landbruk. Prinsippet for prisfastsettelse av landbrukseiendom er i dag at prisen skal fastsettes ut fra hva aktiv drift av eiendommen kan forrente. Om prisvurdering oppheves vil det være et fritt eiendomsmarked som også vil bestemme prisen på landbrukseiendommer, uavhengig av hva som kan forrentes av landbruksdriften. Det er sannsynlig at prisnivået på landbrukseiendommer i befolkningstette områder, som her i Follo, vil øke. Dette kan gjøre det vanskeligere for yngre folk som ønsker å drive landbruk å skaffe seg landbrukseiendom. Fra landbrukshold er det hevdet at forslaget vil gjøre det enklere for de som vil ut av landbruksnæringa og vanskeligere for de som vil inn i næringa. Side 18 av 21

19 Det er sannsynlig at attraktivt beliggende landbrukseiendommer vil bli svært interessante som feriesteder hvis konsesjonsloven og bestemmelsene om boplikt opphører. Når det gjelder rene skogeiendommer er reaksjonen fra skognæringen positiv til forslaget. Oppheving av konsesjonsloven vil gjøre det lettere å sikre større rasjonelle enheter i skogbruket. Mange små skogeiendommer som i dag anses som lite verdt å selge kan lettere komme på markedet uten konsesjonsbestemmelsene. Vurdering: Forvaltningen av konsesjonsloven i Frogn i dag ivaretas av rådmannen. Enhet for samfunnsutvikling håndterer konsesjonssaker som gjelder Drøbak (gnr 86), og tar i mot og vurderer egenerklæringer om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom generelt. Myndigheten til å fatte vedtak for øvrig er delegert til Follo landbrukskontor via rådmannen i Ås. Prinsipielle saker legges fram til politisk behandling. Landbrukssaker Det dreier seg om få saker, det var 3 konsesjonssaker fra Frogn i Behandlingen hos landbrukskontoret krever ca. 0,5-1 dagsverk pr sak. Det er svært sjelden det gis avslag på konsesjon. Prisnivået ligger gjerne litt i overkant av det som en verditakst etter prinsippene for landbrukseiendommer skulle tilsi, men likevel er det tydelig at markedet tilpasser seg reglene som gjelder. Kravene til kompetanse for å drive eiendommene er ikke strenge, men søker må redegjøre for sin kompetanse og hensikt med ervervet. Det er vanlig å stille vilkår om boplikt i 5 år ved konsesjon. Dette er et forslag til lovendring som vil styrke den private eiendomsretten ved at eieren av en landbrukseiendom etter dette vil kunne selge uten offentlig godkjenning av kjøper, pris, eller formål med ervervet. Om det vedtas vil det svekke kommunens myndighet til å regulere og sette vilkår ved erverv av eiendommer. Det vil etter alt å dømme medføre et stort innslag av en helt ny type eiere av landbrukseiendommer. Det kan bli vanskeligere å komme i posisjon til å få kjøpt landbrukseiendom og arealet med leiejord vil antakelig øke på grunn av eiere som vil oppfylle driveplikten ved bortleie. Departementet kan ha rett i at det antakelig vil komme flere landbrukseiendommer på markedet fordi det kan bli mer lønnsomt å selge eiendommen. Det må imidlertid hentes kapital utenfra landbruksnæringa for å kunne skaffe seg landbrukseiendom. Forslaget vil antakelig ha betydelige konsekvenser. Det er etter rådmannens oppfatning ikke foretatt utredninger om konsekvensene. Dette er en svakhet. Konsekvensene som nevnes i høringsnotatet bygger på antakelser. Det synes fornuftig å først utrede konsekvensene av et så omfattende lovforslag og deretter ta stilling til om loven bør fjernes helt, eller om det vil være riktigere å foreslå oppdateringer og endringer i loven. Side 19 av 21

20 Rådmannen anbefaler derfor at kommunen ikke tar stilling til selve lovendringen, men oppfordrer lovgiver til å vurdere konsekvensene av lovendringen grundigere før saken legges fram til endelig behandling, og at alternative endringer også utredes. Drøbak Høringsforslaget omfatter både regler om boplikt på landbrukseiendom og kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) i kommunene. Forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Frogn kommune, Akershus, fastsatt i 1994 lyder; «Konsesjonsfriheten for bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig settes ut av kraft innenfor gamle Drøbak bygrense, gnr 86 i Frogn kommune». Dvs. at høringsforslaget innebærer opphevelse av boplikten i Drøbak, gnr. 86. Spørsmålet om boplikt i Drøbak kom først opp ved Kommunestyrets behandling av strategi for næringsutvikling i Frogn i mars Bakgrunnen var erfaringer fra kommuner på Sørlandet som fryktet en utvikling mot «sommerkommuner uten folk og aktiviteter på vinterstid». Saken ble behandlet i et i juli samme år. Boplikt ble ikke innført, etter anbefaling fra rådmannen v/ teknisk sjef. Spørsmålet ble tatt opp på nytt i 1991, med ny redegjørelse og behandling, med samme utfall. Som etterspill etter en interpellasjon om temaet i 1993 ble sak på nytt fremmet. På bakgrunn av ulike undersøkelser ble det anslått en økning i antall «ubebodde» hus fra 1990 og 1993, til ca. 40 i På dette grunnlag ble forskrift om boplikt i Drøbak vedtatt i Det ble samtidig vedtatt at ordningen skulle evalueres etter tre år. Kontroll i 1997 viste at boplikten ble overholdt av alle nye eiere, og at «ubebodde» boliger hadde sunket fra 38 til 30 siden sommeren Kommunestyret konkluderte med at forskriften fungerte etter hensikten og at forskriften skulle opprettholdes. Det er så vidt rådmannen har oversikt over ikke gjennomført noen ny registrering av «ubebodde» hus i Drøbak de siste årene. Rådmannen oppfatter likevel at problemet er lite, og at risikoen for at Drøbak skal bli fraflyttet om vinteren nå er liten. På 90-tallet var boliglånsrenten høy og etterspørselen etter boliger i Drøbak lav, til tross for lave priser. Lave priser gav da frykt for at mange hus i Drøbak kunne bli kjøpt opp som feriehus. I dag opplever vi at Drøbak er et attraktivt boligområde, og at boligprisene er så vidt høye at risikoen for oppkjøp av boliger til fritidsformål er liten. Eiendomsmeglere bekrefter at boliger i Drøbak er dyre og lett omsettelige. Omsetning av hytter/feriehus i Frogn generelt går imidlertid stadig tregere. Ut fra dagens situasjon vurderer rådmannen det som uproblematisk dersom boplikt på gnr 86 oppheves. Medbestemmelse: - Konklusjon: Side 20 av 21

21 Rådmannen foreslår at Frogn kommune oppfordrer til at konsekvensene ved en fjerning av loven utredes grundig før lovforslaget behandles i Stortinget, og at et alternativ med endringer i nåværende konsesjonslov vurderes. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 21 av 21