Innkalling møte i Adm. styringsgruppe Inn-Trøndelag

Transkript

1 Innkalling møte i Adm. styringsgruppe Inn-Trøndelag Møtedato: Møtested: Inderøy Rådhus Tidspunkt: Kl Fravær: Torunn Austheim, Jacob Br. Almlid, Jon Arve Hollekim, Truls Eggen, Morten Aakvik, Nanna Dyrendal, Rolf Bosnes, HTV Snåsa, Anders H Haraldsen, Liv Inger Masdal Næss SAKSLISTE: Koder: O; orientering, D; drøfting, A; anbefaling, V; vedtak Styremøte i Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Helsesamarbeidet i Inn-Trøndelag ASG Inn-Trøndelag 14/65 Referat fra ASG (V) 14/66 Oppstartsmøte forvaltningsrevisjon av Inn-Trøndelagssamarbeid (V) 14/67 Tekniske tjenester Inn-Trøndelag. Mandat for utredning. (V) 14/68 Mandat for kommunenes utredningsansvar kommunereformen (V) 14/69 Tildelingskriterier for Regionalt Næringsfond Inn-Trøndelag (V) 14/70 Søknad om støtte til Verrankonferansen utsatt fra (A) 14/71 Etablering av laboratorium for brukbarhetstesting (V) 14/72 Samarbeidsavtale med SINTEF utvides til Inn-Trøndelag (D) 14/73 Sentral valgopplæring (D) 14/74 Eventuelt Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 1 av 34

2 14/65 Referat fra ASG (V) Referat fra felles møte i ASG for Inn-Trøndelag Møtedato Sted Referent Steinkjer Hilmar Aleksandersen Anders H Haraldsen Deltagere Forfall Jon Arve Hollekim, Inderøy kommune Jacob Br. Almlid, Verran kommune Torunn Austheim, Steinkjer kommune Truls Eggen. Snåsa kommune Morten Aakvik, TV Rolf Bosnes TV Anders H Haraldsen SP-Inn-Trøndelag (Referent) Liv Inger Masdal Næss Helsesamarbeidet Inn-Trøndelag Jørn Ove Heggland - HTV Snåsa. Nanna Dyrendal HTV Inderøy Sak Frist Ansvar 14/53 Referat fra Vedtatt ASG /54 Referat fra Tatt til orientering PSG /55 referat fra PSG Tatt til orientering /56 Kommunerefom og utredningsansvar Vedtak: Inn-Trøndelagskommunene samarbeider om ivaretakelse av utredningssansvaret. Det utarbeides et forslag til prosess/mandat for en samordnet utredning til behandling i ASG's oktobermøte og med sikte på behandling i politisk styringsgruppe tidlig november. Prosjektleder utarbeider en søknad om skjønnsmidler til FMNT. Søknad sirkuleres og godkjennes blant ASG sine medlemmer. Søknad skal sendes FMNT innen /57 Samhandling om 1.linjetjenester Vedtak: Arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid med samhandling om 1.linjetjenester. Snåsa tas inn i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen bes om å utvikle tidsbestemte handlingsplaner for å bevege seg oppover i "samhandlingstrappa" Se fig. Ny behandling i ASG januar 15. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 2 av 34

3 14/58 Samhandling om tekniske tjenester i Inn-Trøndelag 14/59 Prosjektutvikling SMARTGRID Inn-Trøndelag 14/60 Søknad om støtte til Verrankonferansen 14/ 61 Folkedans i grunnskolen 14/62 Diverse samarbeidsområder Vedtak: Prosjektbeskrivelsen tas til orientering med følgende presiseringer. Følgende 4 områder utredes: Oppmåling Byggesak Landbruk inkl. skogforvaltning Felles plankontor Kartlegging av status: Det ønskes ikke en resssursbruk i form av Quest-back eller "bredt" sammensatt arbeidsgruppe. Utreder bes om å hente nødvendig informasjom gjennom tilgjengelige data og samtaler med aktuelle fagmiljø og administrasjoner. Prosjektleder skal i ASG presentere en fremdriftsplan og en nærmere plan for utredningsarbeidet. ASG er styringsgruppe for arbeidet. Vedtak: ASG innstiller på at prosjektet får tildelt inntil 50% av omsøkte midler fra inn-trøndelag regionalt næringsfond inntill over 2 år. Sluttrapport forventes framlagt ASG ved prosjektets slutt. Vedtak: Saken utsettes i påvente av gjennomgang av "statutter for tildeling av midler fra Inn-Trøndelag Næringsfond". Slik gjennomgang forutsettes i ASG i oktobermøtet ( ) Vedtak: Hilmar as tildeles til prosjektet "Folkedans i grunnskolen" fra Inn-Trøndelag Regionalt Næringsfond. Sluttrapport forventes framlagt ASG ved prosjetets slutt Samordning av høringssvar: Det informeres om aktuelle høringer i ASG. Eventuelle samordninger koordineres derfra. Interkommunal praksis i Startlån: Kommunene orienterte om egenpraksis og årets Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 3 av 34

4 budsjett/forbruk Vitensenteret: Det er et ønske om kommunene vurderer økt bruk av de muligheter som ligger i det regionale vitensenteret på Steinkjer Samarbeid med SINTEF: Kommer som sak i neste møte Felles ledersamling: Tanken om utvikling av felles fag/ledernettverk støttes. Bør kunne realiseres i vårsemesteret /64 - Eventuelt Hjemmesider Inn-Trøndelag: Strukturen på hjemmesider for Inn-Trøndelag godkjennes. Forventes å være aktive i løpet av oktober. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 4 av 34

5 14/66 Oppstartsmøte forvaltningsrevisjon av Inn- Trøndelagssamarbeid (V) Se vedlegg 1 prosjektplan 14/67 Tekniske tjenester Inn-Trøndelag. Mandat for utredning. (V) 14/68 Mandat for kommunenes utredningsansvar kommunereformen (V) FORSLAG TIL "MANDAT FOR KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Utredningsansvaret søkes løst gjennom en "konsekvensutredning". Hvilke konsekvenser vil x-antall alternativer ha for kommunenes/regionens evne til å løse kommunale oppgaver? (Bærekraft) BEGRUNNELSE FOR EN KOMMUNEREFORM Kommunestrukturen må gjøres robust også for framtidige oppgaveendringer og reformer. En kommunereform bør innrettes slik at kommunene er robuste i flere tiår framover. HVILKE ALTERNATIVER VIL UTREDNINGEN SE PÅ? 0-alternativet. Kommunestrukturen opprettholdes. Det må avklares om denne utredningen skal dekke den enkelte kommunes utredningsbehov. Eventuelt hvordan sammenhengen mellom denne utredningen og kommunenes egne utredninger skal være. 4K-alternativet. Inn-Trøndelagsregionen er 1 kommune 4K-alternativet + Namdalseid 4K-alternativet med grensejusteringer 4K-alternativet med Interkommunalt samarbeid med Innherred HVA ER KOMMUNALE OPPGAVER OG HVILKE KRITERIER MENER EKSPERTUTVALGET ER VIKTIGE FOR AT KOMMUNEN SKAL KUNNE IVARETA DENS OPPGAVER? Kommunale oppgaver defineres i tråd med "Tabell 4.1 Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte kriterier" i Prop. 95 S ( ) kommuneproposisjonen 2015 Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 5 av 34

6 Kriteriene nedenfor angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. KRITERIER RETTET MOT KOMMUNENE: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet REFORMBEHOV Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 6 av 34

7 De siste femti årene har kommunene fått stadig flere oppgaver og økt ansvar. Kommunene er i dag helt sentrale aktører for å løse viktige samfunnsutfordringer, og dette stiller store krav til kommunen. I tillegg må kommunene være i stand til å håndtere nye velferdsreformer i framtiden. BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Siden 1970 har folketallet i Norge økt med vel 1,2 mill. innbyggere eller 32 pst. Siden 1985 har veksten vært på 22 pst. Det har imidlertid vært betydelige forskjeller i hvor folketilveksten har kommet. Det har vært en klar tendens til betydelig økning i folketallet i de store kommunene og en betydelig nedgang i kommuner som nå har under innbyggere. Alderssammensetningen av befolkningen varierer også mye mellom kommunene. Andelen eldre øker i alle kommunegrupper bortsett fra i de fem største kommunene. Fram mot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles. Det medfører økte utgifter til blant annet pensjoner, helse og omsorg, og vil være en utfordring for offentlige budsjetter. SENTRALISERING Siden kommunestrukturen gjennomgikk en stor endring på 1960-tallet har det funnet sted omfattende endringer i det norske samfunnet. Vi har blant annet opplevd en betydelig sentralisering av befolkningen. Befolkningsveksten, særlig i sentrale byområder, er ventet å holde seg høy. Her vil også den regionale integreringen i form av økt pendling og utvidelse av tettstedsområder fortsette. Utviklingen i retning av sentralisering, som vi har sett de siste 30 årene, vil trolig også fortsette. MANGLENDE SAMSVAR MELLOM ADMINISTRATIVE OG FUNKSJONELLE INNDELINGER Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. MANGE OG VIKTIGE OPPGAVER STILLER ØKTE KRAV TIL KOMMUNENE Det er 50 år siden siste store endring i kommunestrukturen i Norge. De siste 50 årene har kommunenes oppgaver blitt utvidet på en rekke områder. I 2012 sto kommunene og fylkeskommunene for vel halvparten av den offentlige tjenesteproduksjonen og sysselsatte om lag en femdel av alle yrkesaktive i landet. Aktiviteten i kommunesektoren målt ved endringer i sysselsettingen, produktinnsats og realinvesteringer har økt betydelig siden ØKTE KRAV TIL KAPASITET OG KOMPETANSE Økt oppgaveomfang og flere spesialiserte oppgaver sammen med økte krav til kvalitet i tjenestene og økte forventninger fra innbyggerne, stiller store krav til kommunene om kapasitet og kompetanse for å gi innbyggerne et godt og likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor i landet. I tillegg har den statlige sektorstyringen, og spesielt regelstyringen, blitt mer detaljert. UTFORDRINGER FOR LOKALDEMOKRATIET Interkommunalt samarbeid Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 7 av 34

8 Interkommunalt samarbeid har vært kommunenes egen strategi for å gjøre dem rustet til å ivareta lovpålagte tjenester med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. En stadig større andel av den kommunale aktiviteten ivaretas i ulike kommunesamarbeid. Økt statlig detaljstyring De siste tiårene har styringen fra staten økt. Den detaljerte styringen reduserer kommunenes muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale forhold i kommunen. Detaljeringsgraden i regelverket og i statlige retningslinjer og veiledere ser til dels ut til å komme av at sektordepartementene strammer til styringen for å sikre innbyggerne et mer likeverdig tilbud både i små og store kommuner. MÅL FOR REFORMEN Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Regjeringen har følgende mål for reformen: o Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne o Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling o Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner O Styrket lokaldemokrati KONSEKVENSANALYSEN/UTREDNINGENS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning a. Premisser for utredningen 2. Sammendrag 3. Anbefalinger 4. FAKTASETT 1. Inn-Trøndelagskommunene (pluss Namdalseid) a. Organisering b. Behovsstruktur (grønn bok) c. Demografi m/framskrivninger d. Sysselsettingstall e. Bo og arbeidsmarked f. Pendlingstall g. Næringsstruktur h. Rekruttering i. Økonomi Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 8 av 34

9 Kommunens 4 roller/oppgaver 1. Tjenesteyting 2. Myndighetsutøvelse 3. Samfunnsutvikling 4. Demokratisk arena j. Interkommunalt samarbeid k. Kommunale særtrekk l. Komplementaritet m. En vurdering av utfordringer knyttet til kommunens oppgaver og kriterier for oppgaveløsning: Hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet n. Annet 5. FAKTASETT 2. En Inn-trøndelagskommune på de samme parameterne a. Organisering b. Behovsstruktur (grønn bok) c. Demografi m/framskrivninger d. Sysselsettingstall e. Bo og arbeidsmarked f. Pendlingstall g. Næringsstruktur h. Rekruttering i. Økonomi j. Interkommunalt samarbeid k. Kommunalt særtrekk l. En vurdering av utfordringer knyttet til kommunens oppgaver og kriterier for oppgaveløsning: Kommunens 4 roller/oppgaver 1. Tjenesteyting 2. Myndighetsutøvelse 3. Samfunnsutvikling 4. Demokratisk arena Hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet m. Annet 6. Refleksjoner rundt. i en sammenslått kommune a. Gode prosesser b. Stimuleringsmidler c. Muligheter/begrensninger d. Forholdet sentrum/distrikt. Nærhet/distanse e. Politisk organisering f. Administrativ organisering Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 9 av 34

10 g. Interkommunalt arbeid h. Kommunenavn i. Annet 7. Ivaretakelse av de ansattes rettigheter: 8. Ivaretakelse av "folkestemmen": 9. Framdriftsplan: Utredningen gjennom slik at man reelt kan velge strategi a) eller b). Mandat ønskes behandlet av kommunestyrene i november a. Lyntog = kommunale vedtak i desember 2015 b. Hurtigtog = kommunale vedtak vår Finansiering av utredningen: Det forutsettes innleie/kjøp av utredningskapasitet som primært finansieres av de midler som blir tilført fra FMNT til kommunale utredninger. For 2014 er hver kommune tilført Det ligger også an til midler for Nivået på dette er ikke kjent. 11. Styring av utredningen/prosjektet: Prosjektet/utredningen gjennom det ordinære styringssystemet for Inn-Trøndelagssamarbeidet. ASG/PSG/Kommunestyrene. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 10 av 34

11 14/69 Tildelingskriterier for Regionalt Næringsfond Inn- Trøndelag (V) Referat fra møte i styringsgruppen INVEST Mari Holien STEINKJER KOMMUNE Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 11 av 34

12 Innhold Retningslinjer INVEST for tildeling av støtte fra Regionalt fond UTDRAG FRA RETNINGSLINJER FOR NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNES UTVIKLINGSMIDLER - RUP RETNINGSLINJER FOR BRUK AV KOMMUNALE/REGIONALE FOND ØKONOMISKE VIRKEMIDLER OG VIRKEMIDDELAKTØRER, KOMMUNALT ARBEID FOR NÆRINGSUTVIKING Utdrag fra kapitell 6 i RUP Hva sier RUA avdeling på direkte henvendelse omkring tilskudd til konferanser RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV NÆRINGSFOND FOR STEINKJER KOMMUNE (vedtatt Kommunestyret ) VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND FOR STEINKJER KOMMUNE Retningslinjer INVEST for tildeling av støtte fra Regionalt fond Dette er retningslinjene for tildeling av støtte fra Regionalt fond, utarbeidet av Bjørn Holder ved oppstart av fondet. Følgende kriterier legges til grunn for tildeling av støttemidler fra INVEST-næringsfond: 1. Fondet benyttes i mindre prosjekter som har et lokalt marked og i utviklingsprosjekter som har en kostnadsramme under kr Ved beregning av kapitalbehov inngår normalt rene pengeutlegg. Unntaksvis kan egen arbeidsinnsats beregnes inn i kapitalbehovet. For beregning av egeninnsatsen kan inntil kr pr. time benyttes. 3. Støtteandel pr. bedriftsutviklingsprosjekt begrenses til maks. 50 % av totalbudsjettet. 4. Søknader for potensielle vekstetablerere og for bedrifter med nasjonal-/internasjonalt marked sendes til Innovasjon Norge (IN) og vil bli behandlet innenfor IN-virkemidler. 5. For tiltaksprosjekter som er til nytte for flere bedrifter/etablere kan det ytes tilskudd på inntil 100 % av et godkjent kostnadsoverslag. 6. Fondet anvendes i tråd med satsingsområdene i det regionale utviklingsprogrammet og de kommunale næringsplanene. 7. Fondet skal fortrinnsvis gi tilskudd til bedriftsetableringer eller utviklingsprosjekter i etablerte bedrifter i en tidlig fase. 8. Fondet skal fortrinnsvis støtte prosjekter som har til hensikt å gi initiativtaker et best mulig beslutningsunderlag og å styrke forberedelsene i forbindelse med en etablering, eller i forbindelse med investering i en utviklingsoppgave i bedriften. 9. Fondet skal unntaksvis støtte fysiske investeringer og støtter ikke investeringer som tilhører den ordinære driften. 10. Tilskudd fra fondet kan ikke benyttes i prosjekter hvor også Innovasjon Norge har gitt tilskudd. Det ytes kun tilskudd. Lån og eventuelt garantier er utelukket. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 12 av 34

13 UTDRAG FRA RETNINGSLINJER FOR NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNES UTVIKLINGSMIDLER - RUP 2014 Dette er klippet ut fra Regional Utviklingsplan 2014, side 22 og 23 VEDLEGG 3 RETNINGSLINJER FOR NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNES UTVIKLINGSMIDLER GJENNOM REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM Fra 2014 er føringene for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene endret noe i forhold til tidligere. Føringene er beskrevet i oppdragsbrevet fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nord-Trøndelag fylkeskommune datert Oppdragsbrevet er lagt ut på under arbeidsområde Regional utvikling, Regionalt utviklingsprogram. Fra har Kommunal- og regionaldepartementet innført forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler over statsbudsjettets post 551, postene 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Nord-Trøndelag fylkeskommune har etablert en tilskuddsordning for de regionale utviklingsmidlene gjennom RUP. Søknader skal fremmes gjennom Vedtak om tilskudd gjennom denne ordningen er klageberettiget. Tilskuddsordning: Tilskudd til regional utvikling i Nord-Trøndelag, Regionalt utviklingsprogram Forvalter: Nord-Trøndelag fylkeskommune Mål og innsatsområder: Tilskuddet skal bidra til regional utvikling og næringsvekst i Nord- Trøndelag. Tilskuddet skal brukes til prosjekter som har fokus på følgende innsatsområder: Tilrettelegging for næringsutvikling Innovasjon og entreprenørskap Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Ramme: Nord-Trøndelag fylkeskommune har kr til tilskuddsordningen for Tildelingskriterier: Formålet med ordningen er å fremme lokal og regional utvikling, med hovedvekt på næringsutvikling. Midlene skal gå til nye og pågående utviklingsprosjekter i tråd med Regionalt utviklingsprogram. Med utviklingsprosjekter menes oppgaver som er begrenset i tid, har fokus på fornyelse, utprøving, samarbeid, videreutvikling, nye oppgaver og/eller nye utfordringer. Fylkesrådet vil vedta detaljerte tildelingskriterier, som etter at de er vedtatt vil bli å finne på 23 Ytterligere informasjon om fylkeskommunens utviklingsmidler gjennom RUP Programmets utviklingsinnsats skal ivareta hele fylket. 90 prosent av fylkeskommunens utviklingsmidler skal gå til prosjekter der målet direkte eller indirekte er næringsutvikling. Fylkeskommunen støtter tilretteleggende utviklingsprosjekter. Sammenheng med gjeldende politikk, planer og bransjestrategier skal synliggjøres. RUP disponerer ikke økonomiske virkemidler for utbygging av offentlig fysisk infrastruktur som veier, flyplasser, broer og bane. Nasjonal Transportplan og Fylkesvegplanen er de viktigste plandokumenter i denne sammenheng. Det kan være aktuelt å støtte utredninger og forprosjekter innen infrastrukturområdet med regionale utviklingsmidler. Kommunale planprosesser støttes ikke. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 13 av 34

14 RUP-midler skal ikke brukes til oppfølging av Oppvekstprogrammets anbefalinger og tiltak. Avleda prosjekt som er i samsvar med prioriteringer i RUP kan være aktuelle for finansiering gjennom programmet. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV KOMMUNALE/REGIONALE FOND 2014 Dette er klippet ut fra Regional Utviklingsplan 2014, side Formål Formålet med tildeling av kommunale/regionale fond er å skape politisk engasjement for et aktivt næringsutviklingsarbeid i kommunene, tilføre midler til mindre og lokale prosjekt, og at det kommunale tiltaksapparatet skal kunne spille en aktiv rolle. 2. Vilkår for forvaltningen av kommunale/regionale fond Fylkeskommunen setter følgende vilkår for forvaltningen: Fondene skal anvendes i tråd med satsingsområdene i RUP KMDs retningslinjer for kap. 551, postene 60 og 61, gjelder for fondene Fondene kan ikke brukes til ordinære kommunale driftsoppgaver Eksisterende samarbeid mellom kommunene videreutvikles Kommunenes næringsapparat tar aktivt del i forvaltningen av fondene Deltakelse i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling 3. Arbeidsfordeling mellom fylkesnivå og kommunalt/regionalt nivå For å ha en avklart arbeidsfordeling mellom fylkesnivå og kommunalt/regionalt nivå, gjelder følgende veiledende arbeidsdeling: Bedriftssaker: Kommunene behandler alle saker som krever lokal innsikt og som har et lokalt marked Innovasjon Norge behandler alle saker for potensielle vekstetablerere og for bedrifter med nasjonalt og internasjonalt marked Utviklingsprosjekter under kr Prosjekter med kostnadsrammer under kr bør behandles på lokalt/regionalt nivå BU-saker Skal behandles på fylkesnivå uavhengig av beløpsgrenser. Kommunale/regionale fond kan likevel benyttes i gråsonesaker. 4. Organisering Fondene tildeles regionrådene/kommunesamarbeidene, som har ansvar for forvaltningen. For Leksvik og Flatanger, som har kommunale fond, ligger ansvaret hos kommunene. Følgende hovedmodell anbefales: Politisk valgt styringsgruppe Et sekretariat foretar ordinære sekretariatsoppgaver Det skal utarbeides vedtekter for bruken av midlene Sekretariatene har ansvaret for rapporteringen (beskrevet nærmere i tildelingsbrevet til kommunene) for bruken av hele fondet. Det åpnes for at en andel på inntil 5 % av fondet kan brukes til administrasjon. ØKONOMISKE VIRKEMIDLER OG VIRKEMIDDELAKTØRER, KOMMUNALT ARBEID FOR NÆRINGSUTVIKING Utdrag fra kapitell 6 i RUP Kommunalt arbeid for næringsutvikling Kommunene er førstelinjetjeneste i næringsutviklingsarbeidet. En viktig del av dette er forvaltning av midler til regional utvikling på lokalt nivå. RUP er førende for forvaltningen av midlene. KRD evaluerte kommunale Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 14 av 34

15 næringsfond i Resultatene viser at midlene har bidratt til å styrke arbeidsplasser i lokal næringsliv, til å øke attraktiviteten og de har hatt en viktig utløsende effekt på andre midler. Tilbakemeldinger fra nordtrønderske kommuner er at fondene er et viktig virkemiddel for utviklingsarbeidet i egen kommune/region og gir lokalpolitisk engasjement i næringsutviklingsarbeidet. Forvaltning av kommunale/regionale fond har vist at interkommunal organisering styrker kompetanse og kapasitet. Strukturene synes nå å være på plass og de fleste kommunene samarbeider om bruken av midlene. Vi ønsker fortsatt regional organisering av kommunale fond basert på de gode erfaringene. Det legges ikke føringer på hvor stor andel av fondene som legges ut til enkeltkommunene. Fondene vil bli tildelt regionrådene/kommunesamarbeidene slik at de fortsatt vil ha ansvar for forvaltning og rapportering. Følgende forutsetninger stilles: Samarbeidet mellom kommunene videreføres og videreutvikles Kommunenes næringsapparat tar aktivt del i forvaltningen av fondene Deltakelse i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling Fordelingen av fond er basert på KRDs distriktspolitiske soner. Midler til kommunale/regionale fond, kr , fordeles slik: I sone IV (Leka, Vikna, Nærøy, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Høylandet, Grong, Snåsa, Fosnes, Overhalla, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Verran, *Mosvik, Meråker) får hver kommune kr *Mosvik: Jfr. KRDs regler for nedtrapping i forbindelse med kommunesammenslåinger får Inderøy tildelt tidligere Mosvik kommunes ramme for fond i en fem-årsperiode. 17 I sone III (Leksvik, Inderøy, Steinkjer, Verdal, Frosta) får hver kommune kr I sone II (Levanger) får kommunen kr I sone I (Stjørdal) får kommunen kr Det vises for øvrig til vedlagte retningslinjer for bruken av fondene og oppdragsbrev til kommunene Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen skal medvirke til at den nasjonale landbrukspolitikken blir gjennomført regionalt. Fylkesmannen og kommunene forvalter en rekke ordninger rettet mot miljø, jord- og skogbruk, samt nærings- og bygdeutvikling. Regionalt Bygdeutviklings- program er felles for Trøndelagsfylkene. Programmet er en oppfølging av Landbruksmelding for Trøndelag for 2010 og målsettingen er å styrke og samordne det regionale miljø- og næringsarbeidet. Dette skal bidra til økt mobilisering av lokale ressurser og bygge opp under den lokale vekstkraften. Regionalt Bygdeutviklingsprogram består av tre fylkesvise strategier: Regionalt næringsprogram (RNP), om bruken av bygdeutviklingsmidlene med målsetting å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping i og i tilknytning til landbruket Regionalt miljøprogram (RMP), om de regionale miljøtilskuddene til kulturlandskapstiltak samt reduksjon av landbruksforurensning Regionalt skog- og klimaprogram (RSK), om tilskuddsmidler knyttet til planlegging og gjennomføring av skog- og miljøtiltak MÅL- OG RESULTATSTYRING Hovedmålet for Regionalt utviklingsprogram for perioden er Næringsvekst i Nord-Trøndelag. Fylkestinget er opptatt av i hvilken grad virkemiddelbruken gjennom programmet bidrar til å nå dette målet. Effektmåling av virkemiddelbruken er viktig også for å sikre gode prioriteringer av virkemidlene og for evt. å kunne gjøre korrigeringer underveis. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 15 av 34

16 Hva sier RUA avdeling på direkte henvendelse omkring tilskudd til konferanser Jorunn Braseth, Utviklingsstøtte til konferanser Fylkesrådet har vedtatt følgende føringer ift. støtte til konferanser: Konferanser støttes bare i særskilte tilfeller. De som gis støtte må ha bred forankring samt innhold og fokus som bygger opp om prioriteringene i vedtatte bransjevise planer/strategier eller øvrige utviklingsstrategier. Videre bør de ha effekt på regionalt/fylkesnivå. Det bør foretas en restriktiv vurdering av arrangementets kostnadsnivå i hvert enkelt tilfelle. Ønske og ev. behov for profilering av fylkeskommunen som bidragsyter bør vurderes ved tildeling av støtte. RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV NÆRINGSFOND FOR STEINKJER KOMMUNE (vedtatt Kommunestyret ) Dette er retningslinjene og vedtektene for Det kommunale næringsfondet, Steinkjer Kommune. I forbindelse med forberedelse til å uniformere retningslinjer (jft. Felles strategisk næringsplan), var Inn-Trøndelag regionalt fond enige om å bruke disse som utgangspunkt for jobbinga. De prioriteringer som til enhver tid er gjort i Strategisk Næringsplan og Kommuneplan legger premissene for forvaltning av Kommunalt Næringsfond for Steinkjer kommune. Ved bruk av midler stilt til rådighet fra fylkeskommunal eller statlig myndighet følges de vilkår som følger med disse. Midlene skal nyttes til å fremme næringslivet i Steinkjer kommune og bidra til økt verdiskaping gjennom utvikling av eksisterende bedrifter og bedre grunnlaget for nyetableringer, herunder arbeide aktivt for å fremskaffe nye satsingsområder for Steinkjers næringsliv. Midlene kan også nyttes til interkommunale prosjekter dersom dette vil gi positiv effekt for næringsutviklingen i Steinkjer kommune. Bosetting og næringsutvikling i alle deler av kommunen vektlegges i prioriteringen av prosjekter. I søknadsbehandlingen skal konkurransevridende effekter vurderes. Tilskuddet fra næringsfondet skal ikke føre til at eksisterende arbeidsplasser i eksisterende virksomhet innen samme bransje settes i fare. Alle søknader må inneholde følgende opplysninger før de kan bli behandlet: Navn adresse, telefon, e-post og evt organisasjonsnummer Beskrivelse av prosjekt eller tiltak det søkes tilskudd til Detaljert budsjett for prosjektet o Synliggjøring av bruk av egne midler og/ eller egne timer og evt andre tilskuddsmidler eller finansieringsbistand Bekreftelse på evt ekstern finansieringsbistand Evt tilbud fra eksterne leverandører vedlegges søknaden Saker til Kommunalt næringsfond er unntatt offentlighet jf Forvaltningsloven 13,1 ledd 2 For bedrifter som søker midler til bedriftsutvikling kreves i tillegg: Driftsbudsjett Revisorbekreftet regnskapstall fra siste år, evt siste halvår Sakene behandles i hovedsak fortløpende i tråd med delegasjonsreglementet Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 16 av 34

17 Klagebehandling foretas i henhold til 5,2. ledd i vedtektene. Ved vedtak fattet av administrasjonen vil formannskapet være klageorgan og kommunestyret for vedtak fattet av formannskapet. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND FOR STEINKJER KOMMUNE 1 Hjemmel, kapital og avkastning Kapitaltilgang til fondet er : Årlige konsesjonsavgifter innbetalt fra NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk ) i medhold til konsesjonsvilkårene for Bognareguleringen datert Denne må sjekkes Overføringer fra Steinkjer kommunes ordinære budsjett Statlige og fylkeskommunale tilskudd til kommunale- og regionale næringsfond Renter og annen avkastning av fondskapitalen. Det kan av fondet avsettes øremerkede midler til spesielle formål, for eksempel næringsetablering blant utsatte grupper og definerte utviklingsprosjekter/tiltaksprosjekter 2: Formål Næringsfondet og lokal andel av INVEST næringsfond skal anvendes til næringsutvikling som er nyskapende og ikke konkurransevridende i Steinkjer kommune og INVEST-området. Mål og prioriteringer i Kommuneplan, Strategisk Næringsplan og vedtektene for INVEST næringsfond er førende for arbeidet. Bedriftsutvikling Gjelder både etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Grunnlagsinvesteringer Grunnlagsinvesteringer knyttet til næringsutvikling kan støttes Kommunalt tiltaksprosjekt Samarbeidsprosjekter og tiltaksprosjekter for næringsutvikling og tiltak knyttet til akkvisisjon kan støttes fra fondet Det kan ikke gis støtte til gjeldssanering, rent driftstilskudd til bedrifter eller ordinære kommunale oppgaver. Videre kan det ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelig overføring over offentlige budsjetter, med unntak av vernede bedrifter. Det kan som hovedregel ikke gis bedriftsretta støtte fra fondet til ordinær handel- og servicenæring etablert i Steinkjer sentrum. 3: Støtteformer Støtte gis som tilskudd. Det er ikke anledning til å benytte fondets midler til å tegne aksjer eller andeler i privat næringsvirksomhet. Dersom det unntaksvis tegnes kommunale aksjer, kan dette ikke utgjøre mer enn 30% av aksjekapitalen i selskapet. Unntatt er foretak som kommunen selv tar initiativ til i samarbeid med private interesser. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 17 av 34

18 4: Beløpsgrenser Hovedregel er at prosjekter støttes med inntil 50 % av prosjektets budsjett. Ved støtte til tiltaksprosjekter og grunnlagsinvesteringer kan tilskuddsprosenten være høyere. Kravet til egenfinansiering kan settes lavere enn 50 % til prosjekter som bidrar til næringsutvikling hos utsatte grupper som har behov for ekstraordinær støtte for bli selvforsørget. (for eksempel ungdom, kvinner og flyktninger) 5 Forvaltning- klage på vedtak Formannskapet er fondsstyre. Det er adgang til å delegere myndighet fra fondsstyret til administrasjonen innenfor nærmere gitte fullmaktsgrenser Vedtak fattet av administrasjonen eller fondsstyret er å oppfatte som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Etter forvaltningsloven 28, 2. ledd kan enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet i henhold til kommuneloven, påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd. 6 Årsmelding Årsmelding/rapport legges frem for kommunestyret. Stat eller fylkeskommune kan kreve egne rapporteringer vedrørende midler overført fra disse. 7 Endring av vedtekter Vedtektene endres av kommunestyret. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 18 av 34

19 14/70 Søknad om støtte til Verrankonferansen utsatt fra (A) Tilsagnsbrev Søknadsår 2014 Støtteordning Inntrøndelag regionalt næringsfond Tittel Søknad om støtte til Verrankonferansen 2014 Søker Trygve Wannebo Gyldig til dato Arkivsak Tilsagnsnr Status Under behandling Saksbehandler gunn.tangstad (Gunn Tangstad) E-post Mobil Ved presentasjon og eventuell profilering av det støttede prosjektet i media, ønskes det at eventuell veiledning fra ditt næringsapparat og den økonomiske støttens medvirkning i prosjektet blir nevnt. Vurdering Vedtektene og retningslinjene for næringsfondet er ikke endret og denne søknaden faller i utgangspunktet ikke innenfor rammene for støtteordningen, da det er tydelig drift fordi dette er et gjentagende arrangement. Hvis vi åpner opp for denne typen støtte vil det skape presedens for tilvarende arrangement i hele regionen. Vi peker på at ASG har vedtatt at den største andelen av fondet er vedtatt overført til lokalt fond og denne typen søknad må behandles lokalt. Vi har samtidig registrert at PSG har gitt oss et tydelig signal fra fjorårets behandling om at denne typen søknader skal behandles positivt. Forslag til vedtak Vi innstiller på avslag i denne søknaden. Finansieringskilder Innvilgetbeløp 0 Søknadsbeløp Finansieringskilde År Ramme/budsjettomr. Beløp Tilskudd Tilbakeført Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 19 av 34

20 Sum finansieringskilder 0 0 Prosjektbeskrivelse Kort beskrivelse Verran kommune arrangerer Verrankonferansen 2014 for niende gang den i samarbeid med Gruveteateret som arrangerer forestillingen "Eplene i Messehagen". Vårt mål er å være aktuell og oppdatert for å bidra til kunnskaping, bygge nettverk og samhandle med kulturnæringene for å kunne tilby et regionalt arrangement som bidrar til å sette dagsorden og skape begeistring og glede Prosjektbeskrivelse Verran kommune arrangerer for 9. gang Verrankonferansen den 10. september 2014 i Malm. Tema har over år vært næring-/ samfunnsutvikling i distriktene. Konferansen tar mål av seg av å bidra til kunnskap om en problemstilling i tilknytning til næring/ samfunn. Et delmål for konferansen er at det skal være en dagsaktuell og generell problemstilling. Valgt problemstilling i år knyttes til kommende kommunereform: "Hvordan kan kommuner i by og omland samhandle for å sikre framtidsretta og kunnskapsdrevet nærings- og samfunnsutvikling?" Vi har invitert forelesere med ulik bakgrunn og ståsted for å belyse dette med næringsminister Monica Mæland og NHO-president Tore Ulstein i spissen. I tillegg har vi invitert mennesker fra forskning, akademia og næringsliv for å høre andre perspektiv. Verran kommune har koblet konferansen med kulturnæringene i kommunen hvor Gruveteateret står i spissen for gjennomføring av "Eplene i Messehagen". Kommunens har bevisst inngått et slikt samarbeid og samhandling med kulturaktører/ frivillige i Verran fordi vi har planer om å arrangere en egen festival fra 2016 som kalles "Eplefestivalen" hvor vi kobler offentlig, privat og frivillighet sammen for å realisere en lengre festival. Dette er for tiden på planstadiet. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse Poststed Mobil Søker/prosjekteier Trygve Wannebo Liavegen MALM Kontaktperson Trygve Wanebo Liavegen MALM Prosjektleder Jarle Kirkeberg Liavegen MALM Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 20 av 34

21 Spesifikasjon Bakgrunn Verran kommune arrangerer for 9. år på rad Verrankonferansen den hvor målsettingen har vært å invitere gjester fra hele trøndelagsregionen for å bidra til kunnskaping og debatt om et dagsaktuelt samfunnstema i tilknytning til distrikt/ nærings- og samfunnsutvikling. Vi har i 2014 klart å invitere to statsråder til vårt arrangement hvor både næringsminister Monica Mæland (H) og arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) deltar fra regjeringen. For å belyse vår problemstilling har vi invitert aktive mennesker med bakgrunn fra regjering, forskning og utvikling, akademia, organisasjonsliv samt mellomromsaktør for barn og unge. Årets problemstilling tar utgangpunkt i kommende kommunereform. Vi ønsker å belyse følgende tema: "Hvordan kan kommuner i by og omland samhandle for å sikre framtidsretta og kunnskapsdrevet nærings- og samfunnsutvikling?" Dette er et bredt tema som skal debatteres i de ulike kommuner etter hvert som kommunereformen blir satt på kartet i de ulike kommuner. Det har både en lokal, regional og nasjonal betydning. Dette bekreftes også ved at Verran kommune har klart å skape en levende og aktuell konferanse hvor deltakelsen fra regionen har toppet seg i år. Verran kommune tolker dette som en bekreftelse på konferansens hensikt og målsetting. Prosjektmål 1.Skape en bred samfunnsdebatt og bidra til et folkelig og bredt engasjement rundt et aktuelt tema i tilknytning til nærings- og samfunnsutvikling i by og omland. 2. Invitere engasjerte forelesere (inklusiv minister(e))for å tilkjennegi ulike perspektiv og ståsted fra bransjer, organisasjoner, forskning, næringsliv og offentlige myndigheter for å skape debatt. 3. Bidra til en konferanse åpen for alle interesserte. 4. Verran kommune har som mål å vise fram et konseptsamarbeid basert på samhandling mellom kommune, kulturnæringene og frivilligheten med Verrankonferansen 2014 kombinert med "Eplene i Messehagen". Her har Verran kommune bevisst valgt å benytte vekstbedriften Jekta AS i Verran som en sentral aktør og samarbeidspartner 5.Bidra til bedre kontakt mennesker i mellom ved nettverksbygging når vi får samlet 150 personer inkludert ungdom med ulik bakgrunn fra det offentlige, private næringsliv, organisasjonslivet samt frivillighet og skole. 6. Bidra til å skape refleksjon kombinert med glede og godt humør. Forankring Verrankonferansen har vært arrangert siden 2006 med suksess og velvillighet fra foredragsholdere til Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 21 av 34

22 konferansedeltakere og frivillige hjelpere. Konferansen er tuftet på et bredt og felles engasjement og forankring om å lykkes. Velvilje og suksess er skapt over tid med solid og god forankring både fra politisk og administrativt hold i Verran kommune. Kulturnæringene og frivillighet har i samhandling med kommunen etablert en tradisjon for felles løft og engasjement som nå kan videreutvikles til tidligere nevnte "Eplefestivalen" med første arrangement i Planer for dette har ikke vært mulig uten en lokal forankring og ett bredt engasjement fra næringsliv, frivillighet og innbygger i Verran kommune når Verrankonferansen arrangeres for 9. gang. Prosjektorganisering Konferansen gjennomføres med en styringsgruppe i kommunen som består av: Ordfører - Bjørn Skjelstad Rådmann - Jacob Br. Almlid Næringssjef - Trygve Wannebo Prosjektleder - Jarle Kirkeberg Samarbeidspartnere Gruveteateret med ansvar for "Eplene i Messehagen" Jekta AS Verran kommune ved prosjektansvarlige - prosjektleder og næringssjef Frivillige lag og foreninger i Verran kommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune Flere aktører fra privat næringsliv i Verran kommune Aktiviteter Arrangere Verrankonferansen 2014 med et dagsaktuelt tema som berører alle kommuner i Norge. Arrangere to nettverksmøter ( og ) hvor inviterte gjester får anledning til å møtes i en hyggelig og historisk atmosfære i Bergmannsparken for å dele kunnskap og knytte kontakt. Invitere til to kveldsarrangement hvor det blir anledning til å se forestillingen "Eplene i Messehagen" i Bergmannsparken. Målgrupper Ungdom fra Verran Offentlige myndigheter - sentralt, regionalt og lokalt Politisk og administrativ ledelse i kommuner Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 22 av 34

23 Privat næringsliv både nasjonalt, regionalt og lokalt Ansatte i FOU-miljø regionalt Akademia lokalt og regionalt Samfunnsengasjerte mennesker Resultat Ønsket resultat av Verrankonferansen 2014 er å bidra til ny kunnskap og andre perspektiv for å skape et forståelse som kan gi et bredere og bedre kunnskapsgrunnlag for deltakelse i debatt i tilknytning til kommunereformen. Bidra til å være et eksempel på å gjennomføre et samhandlingsprosjekt inkludert prosesser hvor kommune, kulturnæringene og frivillighet samarbeider mot et felles mål Effekter Bidra til en større forståelse og bredere tilnærming til endring i samfunnet Ny kunnskap - hva, hvorfor og hvordan Være grunnlag for et bredere engasjement Kontaktskapende og nettverksbyggende Utviklende med å ta del i andres perspektiv og funn Tids- og kostnadsplan Tidsplan 1. Oppstartsmøte for Verrankonferansen 2014 den 6. januar 2014 med styringsgruppe og prosjektgruppe 2. Prosjektgruppen har jobbet kontinuerlig med månedlige møter med styringsgruppen for avklaringer fram til juni Milepæler har vært: *Løfte fram en aktuell problemstilling *Foredragsholdere - hvem/ når og hvordan *Praktiske forhold som servering, overnatting, skyss *Aktuelle samarbeidspartnere fra næringsliv, offentlige myndigheter og frivillighet 3. Samarbeidsmøter startet i juni -14 og fram til arrangementsdato med Gruveteateret og to arrangement i Bergmannsplassen med gjennomføring av generalprøve og premiere på forestillingen "Eplene i Messehagen" Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 23 av 34

24 4. Kontinuerlig kontakt og oppfølging fra prosjektgruppa med alle involverte aktører for å avklare og skape en felles forståelse for arrangementet 5. Evaluering av Verrankonferansen 2014 samt videre planlegging av "Eplefestivalen" - første gangs arrangement i 2016 Godkjent kostnadsplan Tittel SUM Annonser Arrangement for inviterte gjester - "kvelden før" Blomsterdekorering Diverse uforutsette utgifter EventWeb - tjenester for digtal tilgang Verrankonf Honorar foredragsholdere Leie av Verraparken Lunsj og bespisning Reiseutgifter - inviterte foredragsholdere Stiklestad Lyd & Lys Sum kostnad Godkjent finansieringsplan Tittel SUM Konferansebilletter 115 a kr Sponsorer Steinkjer Næringsselskap AS Verran kommune - planlegging og gjennomføring Sum finansiering Geografi 1724-Verran Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Epleneimessehagen.pdf Innsendt budsjett med søknad til Inntrøndelag fond - Verrankonferansen 2014.xlsx Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 24 av 34

25 Invitasjon Verrankonferansen 2014 med hovedtema og innledere.pdf Program Verrankonferansen 2014.docx Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 25 av 34

26 14/71 Etablering av laboratorium for brukbarhetstesting (V) (For utfyllende om laboratorium for brukbarhetstesting se vedlegg 2) Tilsagnsbrev Søknadsår 2014 Støtteordning Inntrøndelag regionalt næringsfond Tittel Etablering av laboratorium for brukbarhetstesting Søker Smart Grid Services Cluster Gyldig til dato Arkivsak Tilsagnsnr Status Under behandling Saksbehandler gunn.tangstad (Gunn Tangstad) E-post Mobil Ved presentasjon og eventuell profilering av det støttede prosjektet i media, ønskes det at eventuell veiledning fra ditt næringsapparat og den økonomiske støttens medvirkning i prosjektet blir nevnt. Vurdering Behovet for et laboratorium for brukbarhetstester i forbindelse med produkter og tjenester til smarte nett, bygningsautomasjonsystemer og systemer for mikroproduksjon av energi har oppstått i klyngen Smart Grid Services Cluster. Dette prosjektet skal avklare behovet, krav til metodikk / kompetanse og potensielle samarbeidaktører, herunder andre bedrifter og bransjer som kan forbedre sine produkter og tjenester basert på et slikt laboratorium. Prosjektet er nå i en fase hvor de skal koble på næringsmiljøene i Inn-Trøndelag tetter inn i arbeidet, for å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for formalisert etablering av et Laboratorium for brukbarhetstester. Dette er et tiltaksprosjekt, et samarbeide mellom bedrifter tilknyttet Arena Smart Grid Clusters. Næringssjefene i Inn-Trøndelag støtter prosjektet, og ser et tydelig behov for etableringen. Prosjektet understøtter næringsutvikling i regionene, og mener også at det er en åpen posisjon for denne etableringen nasjonalt sett. Det finnes etableringer allerede, men ingen har gjort suksess så langt. Det kan også nevnes at det innenfor næringssamarbeidet finnes betydelig kompetanse på området, som kan bidra godt inn i prosjektet. Forslag til vedtak Næringssamarbeidet i Inn-Trøndelag innstiller på tildeling til Arena Smart Grid Clusters (som består av 70 bedrifter) og deres prosjekt "Etablering av laboratorium for brukbarhetstesting". Siden dette er et tiltaksprosjekt gis det 100% støtte på dokumenterte kostnader. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 26 av 34

27 Finansieringskilder Innvilgetbeløp Søknadsbeløp Finansieringskilde År Ramme/budsjettomr. Beløp Tilskudd Tilbakeført 2014 Intr Reg Intr Reg Sum finansieringskilder Prosjektbeskrivelse Kort beskrivelse Behovet for et laboratorium for brukbarhetstester i forbindelse med produkter og tjenester til smarte nett, bygningsautomasjonsystemer og systemer for mikroproduksjon av energi har oppstått i klyngen Smart Grid Services Cluster. Dette prosjektet skal avklare behovet, krav til metodikk / kompetanse og potensielle samarbeidaktører, herunder andre bedrifter og bransjer som kan forbedre sine produkter og tjenester basert på et slikt laboratorium. Prosjektbeskrivelse Dette er et prosjekt for framskaffelse av beslutningsunderlag for formalisert etablering av et Laboratorium for brukbarhetstester samt finne potensielle samarbeidspartnere og allianser i regionen som kan bidra til både etablering og styrke driften av et slikt tilbud. Det har en tid vært jobbet med ulike aktører på Steinkjer for å se på om det er personer eller miljøer som er interessert å se nærmere på grunnlaget for å etablere et brukbarhetslaboratorium på Steinkjer i tilknytning til Demo Steinkjer og prosjektet Arena Smartgrid Services. Man har man ikke lyktes med, så klynge-foreningen Smart Grid Services Cluster vil nå ta på seg rollen å sjekke grunnlaget for å starte en virksomhet på området og framskaffe nødvendig beslutningsunderlag. Vi ser for oss følgende hovedaktiviteter: - kort "state of the art" på brukbarhetstesting. Kartlegging av metodikk, aktører i Norge / internasjonalt og erfaringer fra slik testing. - erfaringsinnsamling fra identifiserte miljø basert på semistrukturert intervju på telefon / videomøte. - utsjekk av potensielle samarbeidspartnere i Midt-Norge og hva slags posisjon og rolle de vil ta i en eventuell etablering / som samarbeidspartner på kompetanse og evt. kapasitetstilbyder (underleverandør). Møter / workshops / telefonintervju. - kartlegging av interesse og samarbeidsmuligheter innenfor regionalt samarbeidsområde (Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer) - utarbeide en beskrivelse av konseptet og tjenestene fra et Laboratorium for Brukbarhetstester. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 27 av 34

28 - markedsundersøkelse basert på Smart Grid Services medlemsmasse og bedrifter innen regionalt samarbeidsområde, for interesse i deltakelse i å investere i infrastruktur / selskap for slike tjenester samt bruk av tjenestene. Workshops, møter, intervju. - skisse på forslag til organisering og finansiering av en eventuell etablering. - samle alt underlag i et notat / prospekt på mulig etablering av at Laboratorium for Brukbarhetstester. - arrangere et beslutningsmøte / stiftelsesmøte for interesserte aktører. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse Poststed Mobil Søker/prosjekteier Smart Grid Services Cluster Jakob Weidemannsg t. 9 Kontaktperson Ivar Blikø Jakob Weidemannsg t. 9 Prosjektleder Ivar Blikø Jakob Weidemannsg t STEINKJER STEINKJER STEINKJER Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei Spesifikasjon Bakgrunn Behovet for et laboratorium for brukbarhetstester i forbindelse med produkter og tjenester til smarte nett, bygningsautomasjonssystemer og systemer for mikropoduksjon av energi har oppstått i klyngen Smart Grid Services Cluster. Dette prosjektet skal avklare behovet, krav til metodikk / kompetanse og potensielle samarbeidsaktører. Prosjektmål Prosjekt for framskaffelse av beslutningsunderlag for formalisert etablering av et Laboratorium for brukbarhetstester. Hovedmål: - utarbeide beslutningsunderlag for eventuell etablering av et Laboratorium for brukbarhetstester - arrangere et beslutningsmøte / stiftelsesmøte for interesserte aktører basert på utarbeidet beslutningsunderlag. Delmål / delleveranser: Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 28 av 34

29 - kort "state of the art" på brukbarhetstesting. - notat på efaringsinnsamling fra identifiserte / kartlagte miljø. - notat over potensielle samarbeidspartnere i Midt-Norge / regional samarbeidsregion og hva slags posisjon og rolle de vil ta i en eventuell etablering og som samarbeidspartner på kompetanse og evt. kapasitetstilbyder (underleverandør). - beskrivelse av konseptet og tjenestene fra et Laboratorium for Brukbarhetstester. - markedsundersøkelse lokalt og regionalt - skisse på forslag til organisering og finansiering av en eventuell etablering. Forankring Vi er i dialog med følgende miljøer lokalt: - TFoU, Øyvind Skogvold - HINT, Robin Munkvoll - Kunnskapsparken, Håvard Belbo. - Næringsselskapet og Steinkjer kommune ved Bodil Vekset - Demo Steinkjer / NTE ved Therese Troset Engan I forbindelse med undersøkelsen så vil vi ta kontakt med næringssjefene / førstelinjetjenesten i Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer for både å orientere om prosjektet, samt identifisere grunnlag for samarbeid. Her vil det også utarbeides liste over virksomheter som er potensielle samarbeidspartnere (underleverandører) og bedrifter som kan ha nytte av å benytte seg av tjenesten (kunder). Prosjektorganisering Prosjektledelse ved Smart Grid Services Cluster, Ivar Blikø og Gunnar Vist. Rapportering til styringsgruppen for Arena prosjektet / foreningen Smart Grid Services Cluster Bidragsytere / referansegruppe: Kunnskapsparken, TFoU, HINT Samarbeidspartnere Prosjektet er i dialog med: - TFoU, Øyvind Skogvold / Morten Stene - HINT, Robin Munkvoll - Kunnskapsparken, Håvard Belbo. - Næringsselskapet og Steinkjer kommune ved Bodil Vekset Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelag Side 29 av 34