ÅRSPLAN LYNGSTAD BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN LYNGSTAD BARNEHAGE DEL

2 Lyngstad barnehage eies og drives av Inderøy kommune og ligger under enheten Lyngstad skole og barnehage. Skole og barnehage er organisert med Styrer i barnehagen, Assisterende rektor på skolen og felles Enhetsleder. Dette er del 2 av Årsplanen vår som godkjennes for ett år om gangen. Her presenteres vårt hovedfokus dette året og viser hvordan vi planlegger å jobbe ut fra de rammene vi har. Del 1 av Årsplanen er godkjent fra og finnes på kommunens hjemmeside.

3 Ifølge Lov om barnehager er barnehagens samfunnsmandat å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnets beste. FN`s Barnekonvensjon sier at barnets beste, i alle handlinger som berører barn, alltid skal være et grunnleggende hensyn. Det er vi voksne som har ansvaret for at samspillet med barna fungerer og at alle barn blir møtt på en anerkjennende måte. Å leke er det viktigste vi gjør i barnehagen!! Leken er i fokus i alt vi gjør, den er naturlig for barn og danner grunnlaget for læring. For barn er det en selvfølge å leke, uten å tenke på at leken skal være nyttig for dem i fremtiden. Det å leke med andre er for barna forbundet med "den gode barndom". "Hverdagsaktiviteter" (dagsrytmen) er de aktivitetene som gjentas hver dag, - dette er å komme til barnehagen om morgenen, leken, måltider, bleieskift, påkledning, samlingsstund osv. "Dette er de viktigste læringsaktivitetene i barnehagen" (Kari Pape) Hverdagsaktivitetene gjentas hver dag og gir barna trygghet, kontinuitet og forutsigbarhet. Her skjer både formell og uformell læring og mye av den direkte kontakten mellom barna og personalet utspiller seg her. Her formidles kulturens skikk og bruk, vaner og vurderinger. Vi lærer om egne grenser, gi og ta, vise og få omsorg, gode matvaner, ferdigheter på ulike områder og mye mer. Hvert enkelt barn må få tid og rom for å lære selv og de må få være med på aktiviteter og opplevelser som er tilpasset alder og utvikling. Vi voksne skal være gode rollemodeller og omsorgspersoner som er tilstede for barna. Vi jobber for at hvert enkelt barn skal ha en god hverdag i vår barnehage, og vi ønsker å knytte hjem og barnehage sammen til det beste for barnet.

4 PERSONALGRUPPA Thomas Herstad Bente Volan Turid Norum Hallem Anita Ørdal Olaug Vang Aud Meisler Kari Næss Maria Ulvin Anita Reitan Eva Kristin Skjelvan Enhetsleder for skole og barnehage Styrer Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Fagarbeider Fagarbeider Fagarbeider Fagarbeider (vikar) Assistent (vikar) Tilkallingsvikar: Berit Gausen FORELDREREPRESENTANTER Brit IrenYstgård Snerting Mette Hammer Leder i foreldrerådet Nestleder i foreldrerådet FELLES SAMARBEIDSUTVALG FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE Olivia Gausen, Elever Marius Reitan Lyngstad, Elever Arnt Kristian Klepp, FAU skole Vara: Joar Herstad Hilde Farbu, FAU skole Vara: Ingrid L Sele Siri Lerstad, Ansatte skole Brit Iren Ystgård Snerting, FAU barnehage Mette Hammer, FAU barnehage Kari Næss, Ansatte barnehage Bente Volan, Ansatte barnehage Bodil O Fossum, Andre ansatte Siv Furunes, Inderøy kommune, Politikere Mari Løvrød Erichsen, Inderøy kommune, Assisterende rektor

5 PRAKTISKE OPPLYSNINGER Barnehagens åpningstid er fra Vi har «kjernetid» mellom kl 9.30 og Hvis dere kommer etter 9.30, vil vi ha beskjed om det. Hvis dere henter før kl 14 vil vi også gjerne vite det. Vi vil også ha beskjed hvis barnet skal hentes av andre enn foreldre/ foresatte. Alle skal bli møtt på en god måte når dere kommer til barnehagen. Både barn og voksne skal føle seg velkommen. Ved ankomst og henting utveksles informasjon og beskjeder. Ved henting prøver vi å fortelle litt om hvordan dagen har vært for barnet. Har dere noe dere vil ta opp med oss så gjør det gjerne, men ikke «over hodet» på barna. Si fra, så kan vi trekke oss litt unna eller sette opp tid til et møte. SYKDOM Når barnet er sykt skal det være hjemme fra barnehagen. Et sykt og slapt barn trenger mer omsorg enn vanlig og vil ofte ha et fang å sitte på hele tiden. I barnehagen er det mange barn som skal dele på personalets oppmerksomhet. Derfor er hovedregelen at et barn kan være i barnehagen når det kan være med på vanlige rutiner og aktiviteter ute og inne. Noen ganger kan barnet være aktivt hjemme, men bli i dårligere form utover dagen. Når personalet vurderer at barnet ikke er i god nok form til å være i barnehagen, ringer vi foreldre/ foresatte. Noen ganger ringer vi for å vurdere situasjonen sammen med dere, mens andre ganger for å be dere hente barnet så snart dere har anledning. Vi følger anbefalinger fra Folkehelseinstituttet når barnet er sykt. De vanligste sykdommene er: Omgangssyke/ diare. Barnet kan komme i barnehagen 48 timer etter at de er symptomfrie. Har barnet feber skal det ikke gå i barnehagen. Forkjølelse: Barnet kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Hoste og andre luftveissymptomer uten feber: Barnet kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Langvarig, kraftig hoste bør undersøkes av lege Vi henger opp et skjema med andre sykdommer og anbefalinger i garderoben på hver avdeling.

6 KLÆR OG UTSTYR Barna får hver sin plass i garderoben, og vi oppfordrer foreldrene til å følge med om det er tilstrekkelig med utstyr der til enhver tid. Det trengs alltid to skift med bytteklær i kurven: for eksempel truse, strømpebukse/ longs, body, gensere, bukser, sokker, votter osv. Ellers trengs ull-/ fleeceklær, uteklær og sko etter vær og årstid. Husk at vi noen ganger er ute to ganger hver dag, så det er lurt å ha skift med uteklær også. Vi er avhengige av at vi finner dette i barnas kurver hvis vi skal få til utelek hver dag. Hvis uteklærne er skitne og våte skal de være med hjem til vask/ tørk. Det er ikke gøy å stikke hender og føtter inn i vått eller skittent tøy! Spør oss gjerne hvis det er noe dere lurer på. De som har barn som skal sove i barnehagen må ha med vogn og utstyr selv.

7 AVDELING HAUKRÅKA På denne avdelinga, som holder til i «barnehagebygget», går det for tiden 12 barn mellom 1 og 3 år. Det er viktig med «en myk start» på barnehagelivet. Når du er ett år og kommer inn i en ny verden med mange nye mennesker er tilknytning, trygghet og omsorg de viktigste stikkordene. Barna er fortsatt midt inne i en prosess der det å knytte seg til foreldrene er en meget sentral utviklingsoppgave. Vi vet i dag at små barn kan knytte seg til flere nære voksenpersoner. De trenger å ha en av disse tilgjengelig for å føle seg trygge, særlig i situasjoner som er krevende for barnet. Små barn trenger spesielt å få hjelp og støtte av en person som de er tilknyttet når de er redde, stresset, har det vondt, er frustrerte osv. (May Britt Drugli). Mens barnet er i barnehagen er det personalet som "overtar" denne rollen. Det er svært viktig vi voksne bygger gode relasjoner til barna fra starten av. For alle nye barn i barnehagen har vi en kontaktperson som er mest sammen med barnet de første dagene. Etter hvert ser vi at barna knytter seg til stadig flere voksenpersoner i barnehagen. I Haukråka er det innkjøring for nye barn langt utover høsten. Noen barn "slipper" foreldrene fort, mens andre bruker lengre tid på å bli trygge. Det er mye som skjer på avdelinga og det er stor forskjell på en ett-åring og en tre-åring. Vi prøver derfor å legge til rette for at gruppa er delt hver formiddag, slik at de minste får den roen de trenger og de største får utfordringer tilpasset sitt nivå. Etter lunsj er alle ute eller sover duppen sin, og vi har felles uteleik med Revkroken. Fredag er det turdag for 2013-barna sammen med 2012-barna fra Revkroken. Da bruker vi Ryggahaugen som base, men har også andre steder vi går til i nærområdet. Ellers gjør barna litt andre aktiviteter enn de minste når det gjelder forming, høytlesing, matlaging, spill osv. Vi ser at rolleleiken blomstrer i denne alderen og vi legger stor vekt på den. Sang og musikk er det mye av i Haukråka. Vi synger mye, lærer oss rim/ regler, bruker rytmeinstrumenter, bruker bevegelsessanger og hører på ulike typer musikk. Begrepsutvikling, ordforråd, språkforståelse og hvordan vi etter hvert bruker språket er noe vi jobber med hele tiden. Vi har fokus på vennskap, samhold og hvordan vi forholder oss til hverandre. Vi prøver å ha en fast dagsrytme hver dag, noe som gir trygghet for barna. Likevel kan vi trygt si at ingen dag er lik!

8 HVERDAGSAKTIVITETER I HAUKRÅKA Kl.6.45 Barnehagen åpner. Barna møtes av en voksen. Småprat og utveksling av info. Lek Kl Frokost. Medbrakt matpakke for de som ikke har spist hjemme. Lek Kl Grupper eller tilrettelagte akt. Lek ute eller inne, tur, gymsal, matlaging, maling, formingsaktiviteter osv. Kl Rydding Kl / Samlingsstund. Håndvask etterpå. Kl / Måltid. Barna får lunsj i barnehagen (se satsingsområder). Vi drikker melk til maten. På turdager må de ha med matpakke hjemmefra. Kl Påkledning/ sovetid. Vi legger til rette for at barna skal ha tid til å kle på seg selv etter hvert som de blir større. De får hjelp etter behov. Ute-lek/ «dupp-tid» Ca kl Fruktmåltid. Barnehagen kjøper inn frukt. Barna spiser mat fra matboksen sin. Vi drikker vann til maten. Kl Barnehagen stenger.

9 AVDELING REVKROKEN Avdeling Revkroken holder til i Lyngstad skole sine lokaler. Det er nå 11 barn mellom 4 og 5 år på avdelinga. Før og etter skolestart og onsdager (for de som har fri fra skolen) samarbeider vi med SFO. Høsten 2013 fikk SFO et eget rom, men vi bruker gymsalen og Revkroken sammen. I ute-leiken leiker barna fra Revkroken på barnehagens uteområde. Litt om ukas aktiviteter: Mandag er alle barna inne på avdelinga på formiddagen. Fokuset er på "hverdagsaktivitetene" og det å få en rolig start på uka, uten for mye tilrettelagt aktivitet. Tirsdag er det Utomhus. Da er 11-barna i barnehagen på tur sammen med 1. og 2. klasse mellom klokka 10 og 14. Dette er et samarbeid vi har hatt i flere år og som ivaretar noe av overgangen mellom barnehage og skole. Vi arbeider med alle de 7 fagområdene i Rammeplanen og gjør oss kjent i nærmiljøet. Fagområdene er nærmere beskrevet idel 1 av Årsplanen. Samarbeidet innbyr til vennskap på tvers av alder, bruk av språk, matematiske begreper, nærmiljø og utvikling av sosial kompetanse. De lærer å takle andre utfordringer enn på "vanlige" barnehagedager". Onsdag samarbeider Revkroken og SFO. Dette gir positive ringvirkninger for begge gruppene. Torsdag har 11-barna har Klubb. Da bruker vi tida til ulike aktiviteter for å stimulere nysgjerrighet, begrepsdannelse, språkferdigheter, samarbeid, vennskap, selvtillit og selvbilde. 12-barna har egen lekestund imens. Fredag er tur-dag for de yngste (2012) på Revkroken og de eldste (2013) i Haukråka. De er da på tur i nærmiljøet. Ryggahaugen er basen vår, men vi har også andre turmål. Noen ganger tenner vi opp i grillhytta vår og spiser der.

10 Vi har stort sett samlingsstund hver dag. Da lærer vi oss sanger, har bevegelsessanger, rim og regler, leser bok, diskuterer et tema, lytter til musikk osv. Vi trekker «Dagens gode hjelper» som har noen små oppgaver i løpet av dagen. Vi er glade i sang og musikk og liker å høre på og bevege oss til musikk. Kunst og kreativitet er også viktig i hverdagen. Vi har formingsaktiviteter som er tilrettelagte eller som barna kommer med innspill og ønsker til. Kreativitet og fantasi i lek er viktig for læring og utvikling i alle aldersgrupper. Rolle-leiken er i fokus og barna liker godt å kle seg ut, leike i dukkekroken, lage seg hytter ol. Å lage forestillinger for hverandre og for oss voksne er også noe som er populært. Konstruksjonslek, lek med bokstaver og ord, telling, mengder, geometriske former ol er interessant for oss. Vi har skolens gymsal som nærmeste «nabo» og det er alltid populært med et besøk der. Vennskap, fellesskap og samarbeid er viktig! På Revkroken legger vekt på å forholde oss til hverandre selv om vi ikke alltid har samme mening. Inkludering og det å ha det bra sammen er viktige stikkord. Det betyr ikke at alle skal være sammen hele tiden, men at ingen skal bli utestengt. Vi prøver å få fokuset vekk fra det å være «best», og heller lære oss at det er helt ok at vi ikke er god i alt. Vi er bra nok likevel!

11 HVERDAGSAKTIVITETER PÅ REVKROKEN Kl Barnehagen åpner. Barna møtes av en voksen, utveksling av info. Lek. Sfo er sammen med barna på Revkroken før skolestart. Kl Frokost. Medbrakt matpakke for de som ikke har spist hjemme. Kl Gruppedeling / tilrettelagt aktivitet, for eksempel Klubb, tur, lek ute/inne, gymsal, matlaging, formingsaktiviteter osv. Kl Samlingsstund Do-gåing, håndvask. Kl Måltid. Barna får lunsj og melk i barnehagen hver dag utenom turdager. Da må de ha med matboks hjemmefra. Kl Påkledning Utelek på barnehagens uteområde. Ca Kl Fruktmåltid. Barnehagen kjøper inn frukt. Barna spiser mat fra matboksen sin. Vi drikker vann til måltidet. Ca Kl Lek ute/inne/gymsal De som ikke er hentet blir fulgt til Haukråka og må hentes der. Kl Barnehagen stenger

12 SATSINGSOMRÅDE "Du e bra!" Inderøybarnehagen (som omfatter alle private og kommunale barnehager i kommunen) har en Kvalitetsplan som skal vise retningen barnehagene i kommunen skal gå både når det gjelder satsingsområder og utviklingsarbeid. Hele Kvalitetsplanen finner dere på kommunens hjemmeside. Planen varer fra I Kvalitetsplanen står det beskrevet 5 satsingsområder som er valgt ut i 4-årsperioden: Ledelse i barnehagen Språk og begrepsutvikling Antall, rom og form Dokumentasjon og vurdering Helsefremmende barnehager Selv om vi er innom alle områdene så å si hver dag, har vi barnehageåret valgt å fortsette med satsing på Helsefremmende barnehage. Grunnlaget for god helse legges i tidlige barneår. Derfor er miljøet i barnehagen viktig. Vi får tilbakemeldinger på at dette er et tema som også foreldregruppa er opptatt av. I fjor jobbet vi mest med kosthold og fysisk aktivitet. Barnehagen ble med på prosjektet "Gode vaner starter tidlig" som omhandler dette. I fortsetter vi på fjorårets satsing, men vil ha enda mer fokus på det psykososiale miljøet. I dette inngår vennskap, fellesskap, grenser, selvfølelse mm. Vi velger å kalle satsingsområdet "Du e bra!" Måltidene i barnehagen har en miljøskapende verdi. I tillegg til å dekke rent fysiologiske behov for energi og næring har det stor betydning for helse, trivsel og læring. I vår barnehage har vi i mange år servert smøremåltid to ganger pr uke. Vi baker brød selv og handler inn pålegg og grønnsaker til måltidene. Fra juni 2016 innførte vi et "prøveprosjekt" med smøremåltid hver dag som vi fortsetter vi med utover året. Vi prøver enda ut både tidsbruk og økonomi når det gjelder smøremåltidene. Vi har et mål om å tilby mat basert på Statens ernæringsråd. Smøremåltidet er hos oss en pedagogisk aktivitet med forberedelser og etterarbeid som barna kan være med på. Det er viktig for oss at barna får smake på nye smaker og prøve ut nye ting. Frukt serveres hver dag. Vi drikker melk til frokost og lunsj og vann til fruktmåltidet. Vi følger årstidene når vi planlegger hvilken mat vi skal lage i barnehagen, for eksempel ved at vi plukker inn epler og lager eplerundstykker eller eplekake om høsten, går på bærtur og lager noe av bærene etterpå, snakker om grønnsaker (eller er med på å ta dem opp fra åkeren) og lager grønnsakssuppe, vi legger vekt på tradisjoner til jul, fastelavn, påske osv. Vi har fokus på å skape et trivelig måltid. Under måltidet legger vi vekt på å spørre om noen kan sende det man har lyst på, si «værsågod» og «takk». Ro, trivsel og fellesskap er viktige stikkord under måltidene.

13 Mange dager spiser vi måltidene ute. På tur er maten viktig for å skape et fellesskap for turen. Å spise ute i naturen, kanskje rundt et bål, er trivelig og gir en god følelse av samhold. Grillhytta på barnehagens uteområde blir også brukt en del til måltider i vinterhalvåret Når det gjelder de faste turdagene, ser vi at det er mest praktisk at barna har med matbokser hjemmefra disse dagene. De kan godt ta med kakao, varm saft el, men det må alltid være med en flaske med vann i tillegg. Sitteunderlag, ekstra votter ol skal være med i sekken det meste av året. Se været an og tenk gjennom hva som trengs denne dagen for at turen skal bli en bra opplevelse for barnet. Vi vet at fysisk aktivitet er viktig i et helsefremmende perspektiv. De aller fleste små barn er aktive og liker å bruke kroppen sin i ulike former for aktivitet. Lek utgjør en stor del av denne aktiviteten. Personalet i barnehagen er rollemodeller for barna og kan påvirke barnas holdning til fysisk aktivitet ute og inne. Vi har et stort og variert uteområde/ nærområde som vi bruker mye. Utelek og fysisk aktivitet har stor plass i hverdagen vår. Barnehagen har en viktig rolle i Folkehelsearbeidet! Vi ønsker å tilby barna ulike typer fysisk aktivitet og lek gjennom å ha et uteområde med rom for fysisk utfoldelse, gå på turer i skog og mark, bruke gymsalen på skolen osv. Inne i barnehagen har vi trimrom med puter, madrass og «ribbevegg», vi danser og beveger oss og er stadig i aktivitet i ulike former for lek. Når det gjelder psykososial helse forbindes dette gjerne med: trygghet, mestring, nærhet og livsglede. Trivsel og psykososial helse i barnehagen kan fremmes ved at barnas opplevelser har en sammenheng når det gjelder struktur, forutsigbarhet og mestring. Her kommer vårt fokus på trygge hverdagsaktiviteter, voksne som er til stede for barna og leken inn. Ved å gjøre ting

14 sammen lærer vi om ulikheter, om å finne løsninger ved å lytte til andre og komme med forslag selv, "gi og ta", bli hørt, bli utfordret osv. Omsorg er grunnlaget for både selvregulering og sosial utvikling. Det å kjenne seg stabilisert følelsesmessig gir godt grunnlag for læring. Som voksne rollemodeller er det vår oppgave å se hvert enkelt barn. For de minste betyr det at vi må lære oss å "se" hva de sier med kroppsspråk og få ord. Vi må øve oss på å tolke det vi ser. "Jeg er trett!" kan sies på mange måter. Å få bekreftelse på at jeg finnes, blir satt pris på og passet på, er en viktig del av å utvikle et godt selvbilde og ha det bra med seg selv. Vi skal anerkjenne barnas følelser og ønsker, men det betyr ikke at de alltid får bestemme. Å vise følelser er naturlig. Barna har rett til å ytre meninger, men de må aldri være tvil om at det er den voksne som har oversikt, passer på og bestemmer. Et grunnelement i begrepet "medvirkning" er at man som enkeltindivid sitter med en følelse av å bli tatt på alvor. Et eksempel på hvordan vi som voksne definerer barna, er når 1-åringen spytter ut den sjette skjeen med mat. Da er det lang tradisjon for å begynne å manipulere barnet til å spise mere. Det sitter dypt i oss at jo mere barnet spiser, jo mere vellykket som omsorgspersoner er vi. Dersom vi heller spør "Er du mett?", lærer barnet seg etter hvert at når jeg føler meg sånn, da er det fordi jeg er mett. Det lærer også at de voksne forstår. Vi hjelper barnet å sette ord på opplevelsen (Jesper Juul). Barnehagestyrerne i Inderøy kommune har utarbeidet en handlingsplan mot mobbing i barnehagen. Her er det mest fokus på forebygging og på de voksnes rolle. Hovedmålsettingen er: Nulltoleranse mot mobbing! Vi jobber for at barna skal ha gode forutsetninger for å lykkes i samspill med andre barn. Hvis noen blir utestengt, eller av andre grunner ikke kommer inn i lek med andre barn, er det de voksnes ansvar å gjøre noe med det. Vennskap krever tid, rom og respekt. Dette må vi sørge for å gi barna!

15 Gjennom året vil vi også ha forskjellige mindre prosjekter som startes og utvikles ut fra barnas interesser og engasjement. Vi observerer hva barna er opptatt av i en periode og bestemmer oss for å gå i "dybden" på et tema. Her er det samarbeid, fellesskap og kunnskap som er i fokus. Prosjektene blir drevet framover i et samarbeid mellom barn og voksne, nye impulser underveis og refleksjon over arbeidet. Disse prosjektene vil dere få kjennskap til gjennom månedsplanene. Til våren har vi bestemt oss for å være med på Solsikkeaksjonen til inntekt for SOSbarnebyer. Her vil barna få mulighet til å bli kjent med barns hverdag i land som er forskjellige fra vårt. KVALITETSARBEID I INDERØYBARNEHAGEN Inderøy kommune er i gang med et utviklingsarbeid med fokus på Kvalitet i Inderøybarnehagen. Dette med tanke på å sikre utvikling og ha barnehager med god kvalitet. Det er satt ned en arbeidsgruppe som består av alle styrerne pluss 1-2 ansatte i hver barnehage. Utviklingsarbeidet omfatter alle ansatte i Inderøybarnehagen. Det vil bli gjennomført en Ståstedsanalyse blant personalet i barnehagen og en Foreldreundersøkelse før jul. Vi gleder oss til et nytt og spennende barnehageår sammen med barn og foresatte!

16 GODKJENT I SAMARBEIDSUTVALGET FOR LYNGSTADSKOLE OG BARNEHAGE