Litt om oss Siv Irèn Storbekk, Spesialrådgiver, KS Effektiviseringsnettverkene Christina Haulrich Klausen, Rådgiver, KS Effektiviseringsnettverkene

Transkript

1 Litt om oss Siv Irèn Storbekk, Spesialrådgiver, KS Effektiviseringsnettverkene Christina Haulrich Klausen, Rådgiver, KS Effektiviseringsnettverkene

2 KS Effektiviseringsnettverk God kvalitet og styring av Introduksjonsordningen Velkommen! Wifi: Velg nettverket Scandic_easy Gå på vg.no Velg «Click to connect» Fyll inn navn, land og mobilnummer Aksepter vilkår for bruk

3 Et blikk på dere Antall deltakere og organisering deltakere Hamar Asker deltakere Nesodden Øvre Eiker Vestre Toten Østre Toten Tysvær Kongsvinger Organisert i NAV Øvre Eiker Vestre Toten Kongsvinger (men dette endrer seg fra høst) Flyktningtjenesten organisert i annen/egen enhet Østre Toten (Læringssenteret) Hamar (Flyktningkontoret, Læringssenter) Asker (Avdeling for integrering og migrasjonshelse) Nesodden (Integrering og mangfold) Tysvær (prosjektorganisert i flere tjenester med koordinator)

4 Program for samlingen Tirsdag 6. september Oppstart velkommen Målsettinger og forventinger Hva skal til for å lykkes? Forankring av deltakelse Lunsj Litt om forskningsprosjekt som kommunen kan delta på Å gjennomføre Bruker- og Medarbeiderundersøkelser Blikk på egen tjeneste, hvor er vi nå og hvor vill vi? Gallerirunde Slutt for i dag Middag Onsdag 7. september Velkommen til en ny dag! Nytt på nytt Tall, tall, tall Vi skal snakke om Kostra, NIR og andre tallrelaterte emner Walk and talk Erfaringer fra Lillehammer Ide jakt! Plan for veien videre Evaluering Lunsj og hjemreise

5 Dette er KS 429 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter som har ansatte politikere 350 milliarder kroner Nesten 5 millioner innbyggere Tjenester fra vugge til grav Kartgrunnlag Copyright Statens kartverk, Norsk Eiendomsinf. og Asplan Viak Internet AS

6 KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS er : En medlemsorganisasjon KS er ikke: et tilsyn for å passe på at kommunesektoren følger lover og pålegg et direktorat som skal instruere medlemmene statens utviklingspartner for å ensrette kommunene

7 Formål med nettverket Bedre kvalitet og styring av introduksjonsordningen Bedre innsikt i egne tjenester og grunnlag for endring i ressursprioriteringer Bedre beslutningsgrunnlag for politiske prioriteringer og mål lokalt Klarere oppgavefordeling Brukerdialog Bedre samarbeid mellom NAV, voksenopplæring og Flyktningtjenesten Avgrensning: introduksjonsordningen

8 Nettverksprosessen Det siste steget mot de folkevalgte Oppstart sept. 16 Målsettinger Forankring, organisering Hva skal til for å lykkes? Nettverk og introprogram Forberede brukerundersøkelse Validere data Hvordan bruker vi ressursene? 31. okt.-1. nov. 16 Ressursbruk Hva viser tallene? KOSTRA, NIR, egne tall Datakvalitet? Handlingsrom - ressurser? Er det kvalitet på det vi gjør? mars 17 Kvalitet i kjerneoppgaven Svar fra brukerundersøkelsen Medarbeiderperspektivet kompetanse Handlingsrom kvalitet? Får vi det ut, som vi putter inn? Er det et godt nok resultat? mai 17 Resultateffektivitet kobling ressurser og kvalitet Nye mål og arbeidsmåter Nye tanker, ideer, inspirasjon? Tiltak? Septemberoktober 17 Hva har vi lært, og hvordan vil vi bruke det i utvikling av introprogrammet? Handlingsrom ta fatt på muligheter og finne løsninger på utfordringer Ferdigstille analysen til rådmann/folkevalgte Tjenesteanalyse kapittel 1-4 Tjenesteanalyse kapittel 5 6 Tjenesteanalyse kapittel 7 8

9 Dette skal vi gjøre! Dokumentere Analysere, sterke og svake sider våre utfordringer Bruke vår erfaring og vår fagkunnskap Bruke fakta og dokumentasjon Jobbe i grupper - kommunevis og på tvers Finne overføringsverdi fra gode eksempler Finne løsninger som passer for oss Erfaringsutveksling, lære av andre Styrke innsikten, og tilliten til egne krefter Også små skritt kan gå i riktig retning!

10 Nettverk som arbeidsform Nettverkssamling Kommunens utviklingsarbeid Nettverkssamling Nettverkssamling Ønsket utbytte? Avklarte mål? Nettverk er ikke kurs eller egenutvikling Dere jobber på og mellom samlinger Bevissthet på ønsket utbytte hele veien Relatere til egne utfordringer og mål resultatene skapes av kommunen og i kommunen

11 Oppgave 1: Mål for nettverksdeltagelsen Hva er mine forventninger til å delta i KS EffektiviseringsNettverk? Hva bør være kommunens målsettinger med nettverksdeltakelsen? 2-3 min. individuell refleksjon Heretter: Fortell hverandre om forventninger og målsettinger med deltagelse. Plenum + Plakat: Noter kommunens navn + målsettinger heng på veggen

12 Kritiske suksessfaktorer: Hva må vi lykkes med for å nå målene våre? Nøkkelen til suksess! Vær disiplinerte Sett av tid planlegg aktiviteter Delta på samlinger samme personer alle samlinger fra start til slutt Bruk fellesskapet og vær en bidragsyter

13 Lytt til erfarne fjellfolk. Hva er nettverksarbeid? Nettverket skal være en støtte i eget arbeid dere skaper resultatene selv Forsøk å ha med samme personer på alle samlinger kontinuitet skaper fremdrift og gir nettverksbygging Gjensidig taushetsplikt i rommet mulighet for åpenhet Den sosiale forpliktelse i nettverket engasjement og utbytte er gjensidig forsterkende Det er god investering å dele med andre

14 Innenfor eller utenfor komfortsonen Å få det beste ut av folk innenfor komfortsonen Mye læring skjer innenfor trene og perfeksjonere, taus kunnskap Nytenkning, utvikling, oppfinnsomhet utenfor Når trengs det ene og når trengs det andre? Linda Lai

15 Spilleregler Dere skaper resultatene selv nettverket er kun en støtte Kontinuitet skaper fremdrift og gir nettverksbygging Gjensidig taushetsplikt mulighet for åpenhet Den sosiale forpliktelse engasjement og åpenhet Det er god investering å dele med andre

16 Hva gir effekt av deltakelse i nettverk? Deltakelsen er forankret på riktige nivåer i kommunen Ansvarliggjøring av de som skal gjennomføre Bevisst vurdering av hvem som skal delta på samlingene Kommunen stiller med nødvendig kompetanse og ressurser i nettverket Sikrer at oppgavene kan løses mellom samlingene Sjansene for å få effekt av deltakelsen øker når nettverket er en del av en allerede igangsatt prosess eller man har en konkret plan for det videre arbeidet Evaluering av Effnett, Rambøll 2014

17 Råd fra tidligere nettverk Forankring i ledelsen Kontinuitet i deltakelsen Viktig å være bredt sammensatt fra egen kommune Bør være med noen fra øverste ledelse og fra økonomi Gjør som KS sier: Jobb underveis

18 Mål for samlingen Forankring Må vi hjem og forankre? Riktige personer som deltar? Forutsigbarhet Fremdrift og aktiviteter er kjent Vi vet hva som skal gjøres Forpliktelse Vi er klare! Vi planlegger for å sikre gjennomføring Forventninger Vi er en del av et nettverk Avklare mål og drøfte ønsket situasjon

19 Oppgave 2 Forankring av deltakelsen i nettverket A. Hvordan bør vi organisere oss? Er vi et godt sammensatt team? Har vi de «riktige» deltakerne i forhold til arbeidet vi skal gjøre? B. Hvem må informeres, hvem skal involveres? Overordnet ledelse, økonomi, stab, ansatte, samarbeidspartnere

20 Lunsj! Tilbake her 12:20 møtelokalet blir låst

21 Kvalitetsanalyse Ressursanalyse Tjenesteanalyse Et håndfast resultat av nettverksdeltakelse Samlet vurdering av resultateffektivitet KS gir dere halvfabrikata: Overskrifter og figurer Dere skriver inn egne vurderinger Jobbes frem underveis i nettverket Vi kan kanskje få se eksempler fra øvrige nettverk på introduksjonsordningen på neste samling

22 Tjenesteanalyse Formål Dokumentasjon på ressursbruk og resultat, vurdering av resultateffektivitet Definere utfordringer, sette mål, prioritere tiltak Grunnlag for beslutninger og planlegging Hvorfor bør kommunene selv utarbeide tjenesteanalyse? Beholder og bygger kompetanse i kommunen Meningsfylt læring og utvikling Tjenesten beholder eierskap, leverer fakta og vurderinger

23 Innledning Kvalitet Hvor står vi Hvor vil vi Økonomi Medarbeidere Hva vil vi forandre? Resultateffektivitet Konklusjoner Forbedringspunkter Tjenesteanalyse - oppbygging

24 FORBEREDELSER BRUKERUNDERSØKELSER

25 Formål med å ta inn brukerundersøkelse i tjenesteanalysen Brukerens vurdering er en metode av flere til å vurdere tjenestens kvalitet. Offentlige tjenesteproduksjon blir i økt grad tilpasset brukerens behov og ikke hva kommunen tror er best Introduksjonsloven har i 24 plikt til kommunal internkontroll. En metode til å sikre internkontroll er: «Bruk av erfaringer fra deltakere i introduksjonsordningen og/eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap til forbedring av virksomheten.» (Internkontrollforskriften)

26 Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser Over 300 kommuner har lisens dere har alle lisens 29 brukerundersøkelser på ulike tjenesteområder Medarbeiderundersøkelse Innbyggerundersøkelsen

27 Bedrekommune.no Brukerundersøkelser på tjenesteområder Barnehage Barnevern (2 undersøkelser) PLO hjemmetjeneste PLO institusjon (brukere og pårørende) PLO har 7 ulike undersøkelser inkl. forenklede utgaver Utviklingshemmede - brukere og pårørende Psykisk helse (2 undersøkelser) Byggesak Vann og avløp SFO Sosiale tjenester Ergo/fysioterapi-tjenesten Helsestasjon 0 5 år Bibliotek Kulturskole Interne tjenester Skolehelsetjenesten (3 undersøkelser) NY! Introduksjonsprogram

28 Aktuelle undersøkelse for dette nettverket: Brukerundersøkelse Introduksjonsprogram pilot Nybrottsarbeid, avhengig av tilbakemeldinger før offentlig Eventuelt medarbeiderundersøkelsen De av dere som har gjennomført medarbeiderundersøkelser for nylig: 2016: Østre Toten, Vestre Toten, Kongsvinger, Tysvær 2015: Nesodden Vurder om det gir mening å trekke undersøkelsens resultater inn i tjenesteanalysen Tema på samling 3. Hamar Asker: kanskje volumen på deres tjenester gjør at en medarbeiderundersøkelse gir mening? I det følgende arbeider vi alene med brukerundersøkelsen

29 Brukerundersøkelsen - Kvalitetsmodellen Eksempel fra spørreskjema: «Det er enkelt å komme i kontakt med programrådgiveren min når jeg trenger det» Eksempel fra spørreskjema: «Jeg får være med å påvirke innholdet i eget introduksjonsprogram» Eksempel fra spørreskjema: «Introduksjonsprogrammet gjør at jeg kan ta utdanning»

30 Hva får vi svar på? Opplevd kvalitet Brukerundersøkelser: brukernes evt. foresattes tilbakemelding på kvaliteten i tjenesten gjennom brukerundersøkelser Medarbeiderundersøkelser: Medarbeideres vurderinger av forhold på egen arbeidsplass som har betydning for trivsel, motivasjon og resultater

31 Brukerundersøkelser er kvantitative Kvantitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Data som vi setter tall på Spørreskjema Statistikk / telle Dokumentasjon ved grafer, tabeller Data i form av tekst Intervju Tolke utsagn Illustrasjon er sitater, beskrivelser Fordeler: generaliserer, ser helheten Ulemper: ingen årsaksforklaringer, sammenhenger Fordeler: Vi hører hele historien, ser sammenhenger, forstår Ulemper: kan ikke generalisere I samfunnsvitenskapene brukes begge tilganger og kombineres ofte Når dere viser resultater av undersøkelsen til brukerne kan dere eks. oppleve ny informasjon via samtaler, dvs. kvalitativ informasjon.

32 Avklar deres formål med å gjennomføre brukerundersøkelsen Forventningsavstemming mellom dere i gruppen Brukes i kommunikasjon med politikere, administrasjon og ikke minst deltakerne som dere spør

33 Oppgave 3 Hva ønsker vi å oppnå ved å gjennomføre en brukerundersøkelse? A. Tenk individuelt 2-3 min. Utfyll soldiagram sammen En stråle ett moment B. Bli enige om 3-5 punkter som beskriver hensikten og målsettinger med brukerundersøkelsen. C. Finn en målsetting som skal kommuniseres til programdeltakerne - Skriv på post-it og heng på veggen.

34 Pause til kl 13.30!

35 Nyttige verktøy 1. Teknisk brukermanual 2. God prosess -sjekkliste 3. Faglig veileder for introduksjonsprogram (ligger i deres mappe)

36 Svare på undersøkelse Faglige veiledere Logg inn for administrator

37 God prosess - SJEKKLISTE Sjekklisten på side 4 anbefales Forberedelser Gjennomføring Oppfølging (ligger i deres mappe) Hvert av temaene på sjekklisten har en utdypende beskrivelse.

38 Praktisk forberedelse av brukerundersøkelsen (se Oppgave 4a) Sikre ledelsesforankring (rådmann, folkevalgte, andre?) Finne målgruppe (respondenter), utvalg Avklare hvilken form undersøkelsen skal ha (hvordan innsamler vi?) Intervjuer/Bruk av tolk Informasjon: brukere, ansatte, ledelse, tillitsvalgte og media Avklare ansvar og frister hvem gjør hva? Når?

39 Hvem er målgruppen? KS foreslår: Alle som har deltatt i program i 6 mnd. og mer Undersøkelsen ikke tilpasset de som har avsluttet program Utvalgsstørrelse En tommelfingerregel er at man ikke bør ha færre enn svar fra 30 brukere. Vi vil som regel heller ikke trenge flere enn svar fra 60 brukere (usikkerheten blir mindre heretter). Dvs. spør alle brukere hvis antall brukere er mindre enn 60 personer. I store kommuner kan man trekke et tilfeldig utvalg. Relevant for Asker og Hamar. Risikomomenter: Vi kan risikere at mange i målgruppen ikke har tillit til spørreskjema fra myndighetene. Hvilke overveielser har vi om dette? Betydningen av en tydelig formålsbeskrivelse. De må informeres om anonymitet. Tolken må forholde seg nøytralt.

40 Språk Brukerundersøkelsen er ikke oversatt til andre språk Bruk av tolk; tolkens nøytralitet og presis oversettelse Overveielser om å oversette undersøkelsen til ulike språk

41 Metodiske overveielser Form på undersøkelsen: papirskjema, elektronisk, personlig intervju Vi anbefaler intervju i klasseromssituasjoner med tolk. Eks. med papir eller på pc. Åpent kommentarfelt: her kan brukeren evt. skrive kommentarer på eget språk som blir oversatt av tolk senere Hvem kan gjennomføre personlige intervjuer? -Ikke ansatte i tjenesten! -Student? Brukerorganisasjon? Frivillighetssentral, Røde Kors o.l? Andre i kommunen/servicetorg e.l? -Samarbeide med en annen nettverkskommune? Frittstående byrå? -HUSK TAUSHETSERKLÆRING

42 Hvordan få en høy svarprosent? Mye oppmerksomhet Brukerne må vite hvorfor dette er viktig å svare på og når & hvordan de kommer til å få høre om funnene fra undersøkelsen Alle ansatte skal være informert og engasjert Påminnelse/påminnelse/påminnelse Muntlig/personlig informasjon er kanskje best med denne målgruppen? Besvarelse kan legges inn i forbindelse med undervisningen.

43 Informasjon til brukeren Følgende må opplyses brukeren før besvarelse: 1. Hva er formålet med undersøkelsen og hva skal resultatene brukes til? 2. Anonymitet: Besvarelsene er anonyme og kommunen kan ikke finne tilbake til respondenten. Vi forventer at deltakerne på introduksjonsprogram best kan forholde seg til muntlig frem for skriftlig informasjon. Dette kan dere vurdere: skal de ha et informasjonsbrev eller orienteres eks. i klasserommet om undersøkelsen? Viktig at brukerne: Vet hva de svarer på Har rom for å si nei til å delta Anonymiteten er sikret

44 Informasjon til andre: medarbeidere, media? Medarbeidere: Hele tjenestens må være godt involvert og orientert om undersøkelsen. Alle har ansvar for å fortelle om og svare på spørsmål om undersøkelsen fra brukerne. Media: Overvei om kommunen ønsker å bringe undersøkelsen som en nyhet slik at innbyggere (og politikere) er beviste om dette.

45 Gjennomføring - tidsplan September 2016 Informere ledelse og ansatte om brukerundersøkelsen Gjøre avtaler med intervjuere/tolker oktober 2016 Praktiske forberedelser på bedrekommune.no Informere alle brukere Informere og motivere ansatte Medio oktober Medio desember 2016 Gjennomføre intervjuer / brukerundersøkelse Medio desember 31. desember 2016 Registrere innkomne svar (kun ved papirskjema) 31. okt. 1. nov Samling 2 Ressursbruk 3. januar Siste frist for registrering av svar på bedre kommune.no Ca. 15. februar 2017 Sammenstillingsnotat sendes til kommunene fra KS mars 2017 Samling 3 - Kvalitet i introprogram

46 Hva med å høre erfaringer fra en kommune som har gjennomført undersøkelsen? Hva gjorde de i Oslo-bydelen Søndre Nordstrand?

47 Oppgave 4 Begynn praktisk forberedelse A. Drøft hvordan brukerundersøkelsen skal gjennomføres - Forankring, målgruppe/valg av respondenter, bruk av tolk, informasjon osv. B. Skisser en tidsplan for prosessen med å gjennomføre brukerundersøkelser (forslaget ligger på bordet deres)

48 Formidling og offentliggjøring vi hørte aldri noe mer Hvem har ansvar? Når og hvor? Hvordan?

49 Eksempel på relevant informasjon til brukeren Medarbeidere man kan kontakte ved spørsmål Dato for formidling og oppfølging Informasjon om frivillighet og anonymitet

50

51 Tidsplan for oppfølging av resultater og etterarbeid Vi sender ut resultatene i «Sammenstillingsnotat» medio februar. Notatet sammenlikner resultatene fra kommunene i nettverket. Tolkning og analyse av resultater gjør vi sammen på samling nr. 3 (kvalitet) mars 2017 Mellom 3 og 4 samling (fra medio mars ultimo april) anbefaler vi at dere har dialog med brukere og ansatte om brukerundersøkelsens resultater Arenaer for dialog med brukere og ansatte: Eget informasjons-/dialogmøte Brukerforum Klasserom Fokusgruppeintervju Personalmøter

52 Lad oss høre hva Søndre Nordstrand gjorde: Hvordan fulgte de opp? Hvordan brukte de resultatene i internt utviklingsarbeid?

53 Oppgave 5 Hvordan følger vi opp undersøkelsen? A DRØFT HVEM SOM SKAL INVOLVERES I OPPFØLGING Diskuter hvem skal informeres om/involveres i drøfting av resultatene av brukerundersøkelsen. Eksempelvis rådmann, medarbeidere i tjenesten, brukere i målgruppen, offentlighet/politikere. Hvordan skal det følges opp, når og hvem har ansvaret? Gå tilbake til skjemaet i oppgave 2, for å utfylle aktivitet, ansvar og tidsfrist.

54 Pause til kl 14.35!

55 BLIKK PÅ EGEN KOMMUNE/TJENESTE

56 Selective attention test

57 Statusbeskrivelse formål 1) Skape en «baseline» - hvor er dere nå FØR dere starter med nettverket? Få felles oppfatning om dette i gruppen 2) Bli kjent med de andre i nettverket

58 Oppgave 6: Lag en plakat: Status og mål for tjenesten - Status for vår kommune: Innbyggertall/volumen på tjenesten/organisering/ innretning på tjenesten - Hva er deres styrker noe dere er skikkelig gode på? - Hva er kommunens utfordringer? - Hvilke fremtidige mål har vi for vår tjeneste? ANDEBY KOMMUNE Styrker: Tidlig kompetansekartlegging Godt arbeidsmiljø Våre utfordringer: Samhandling internt i kommunen Arbeidsretting av programmet Fremtidige mål for tjenesten?

59 Oppgave 6 - Lag en plakat: Status og mål for tjenesten A INDIVIDUELL REFLEKSJON Bruk 5 minutter individuelt til å tenke over Hva er kommunens styrker i forhold til introduksjonsordningen noe dere er skikkelig gode på? Hva er kommunens utfordringer? Hvilke fremtidige mål bør vi ha for vår tjeneste? B SAMTALE RUNDT BORDET Fortell hverandre om hvilke styrker og utfordringer dere ser kommunen har i forhold til introduksjonsordningen. Diskuter: Hvilke fremtidige mål bør vi ha for vår tjeneste? C LAG EN PLAKAT: STATUS OG MÅL FOR TJENESTEN

60 Gallerivandring (tre studieturer på under en time) Ett galleribesøk varer 15 minutter hver person rekker tre besøk Vi gir beskjed når dere skal skifte Oppstart: Kommune A Kommune B Kommune C Kommune D Kommune E Kommune E

61 Ett galleribesøk varer 15 minutter hver person rekker fire besøk på en time Vi gir beskjed når dere skal skifte Eksempel Kommune A Kommune B Kommune C Kommune D Kommune E Kommune E

62 Bytt! Kommune A Kommune B Kommune C Kommune D Kommune E Kommune E

63 Hva hørte jeg fra de andre kommuner? Er det noe vi bør ta med oss videre?

64 Dagens temaer har vært: Mål for nettverksdeltakelse Konseptet «EffektiviseringsNettverkene» Planlegging av bruker- og evt. medarbeiderundersøkelser Kommunens statusbeskrivelse - plakat Bli kjent med andre kommuner/statusbeskrivelser - gallerirunden

65 Oppgave 7 Kommunevis oppsummering A INDIVIDUELL REFLEKSJON Bruk 2-3 minutter individuelt til å tenke over Hva sitter du igjen med etter denne dagen? Noter ned: B SAMTALE RUNDT BORDET Fortell hverandre om eget utbytte, tanker om dagen jf. ovenfor Diskuter: Hva er det viktigste dere tar med dere fra i dag? Konkluder med tre punkter: Det viktigste vi tar med oss fra denne dagen er:

66 Vi runder av Spørsmål.eller kommentarer? Middag kl i restauranten vi har bestilt mat og drikke! Oppstart kl i morgen Husk utsjekk før oppstart!

67 Velkommen til en ny dag Onsdag 7. september Velkommen til en ny dag! Nytt på nytt Tall, tall, tall Vi skal snakke om Kostra, NIR og andre tallrelaterte emner Walk and talk Erfaringer fra Lillehammer Ide jakt! Plan for veien videre Evaluering Lunsj og hjemreise

68 Takk for i går Er du økonomiperson/bindeledd til økonomiperson gå til Christina sitt bord Resten av gruppen drøfter: - Hvor sluttet vi i går (tre viktigste ting vi tar med)? - Bruk tid på å diskutere ting som fortsatt mangler avklaring (oppgaver vi ikke nådde i mål med, fremtidige møter i nettverksgruppen) Formål: Vi lander i lokalet og tar trådene opp fra i går

69 Walk and talk Hva hørte vi fra KS, IMDi i går? Spørsmål, kommentarer? Skriv gjerne kommentarer til IMDi på døren (utgang) dette kan Anastasia adressere på neste samling.

70 SSB og KS TALL, TALL OG TALL KOSTRA OG TALL FOR DUMMIES (AV DUMMY)

71 Formål med økten Få et likt tallgrunnlag slik vi kan sammenlikne informasjon på tvers av kommuner i nettverket Tid brukt nå på avklaringer, er tid spart på samling 2 der vi skal se på tallmaterialet Se på de tall dere må levere inn forut for neste samling Lik registrering av info i KOSTRA på sikt Denne timen Først ser vi på vesentlige KOSTRA tall Heretter på tall dere skal kvalitetssikre og levere Vi legger inn tid til kommunevise drøftinger

72 Den gode nyheten: Vi bruker to hovedtall 275 og 213 samt bruttotall Den dårlige nyheten: Kanskje ikke avansert nok, og dere må jobbe med å kvalitetssikre 275 og levere tall for 213 samt andre tall

73 Relevante Kostra-tall for introduksjonsordningen Introduksjonsordningen Inntekter og utgifter som er knyttet til introduksjonsloven, med unntak av utgifter til norskopplæring. Norskopplæringen for deltagerne i introduksjonsordningen knyttes til funksjon 213 Voksenopplæring. I tillegg til selve stønaden, vil dette være kommunens utgifter til organisering, tilrettelegging, utbetaling og oppfølging av introduksjonsordningen. Tjenesten kan være ulikt organisert fra kommune til kommune. Alle kommunale stillinger som arbeider med organisering, tilrettelegging, utbetaling og oppfølging av ordningen knyttes til funksjon 275. Selve stønaden som utbetales til deltagerne i ordningen knyttes til art 089 Trekkpliktig, opplysningspliktig, ikke arbeidsgiveravgiftspliktig lønn. Økonomisk stønad til personer som ikke er hjemlet i introduksjonsloven skal ikke føres på denne funksjonen. Kilde: KOSTRA veilder 2016

74 Kan være problem for lik registrering, dersom utgifter på introduksjonsordning skjer på 242? 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Sosialkontortjeneste. Informasjonstiltak. Gjeldsrådgivning Hjemkonsulent. Flyktningekonsulent, koordinering av flyktningebosetting og -integrering. Sosialt forebyggende arbeid (som bevillingsfunksjon/skjenkekontroll, forebyggende rusmiddelarbeid, krisesenter). Lønn til ansatte i utekontakten (og annen oppsøkende virksomhet) som arbeider med administrative oppgaver, skal føres på funksjon 242. Kommentarer: Koordinering av bosetting og integrering av flyktninger: Bare selve koordineringsfunksjonen (f.eks. flyktningkonsulent) føres på funksjon 242. De enkelte tiltakene som brukes i integreringsarbeidet føres under de respektive funksjonene der tiltaket hører hjemme. Alle lønnsutgifter tilknyttet introduksjonsordningen for innvandrere skal føres på funksjon 275.

75 Relevante Kostra-tall for introduksjonsordningen - 2 Dere må skille ut de utgiftene som går til voksenopplæring av deltakere på introduksjonsstønad 213 Voksenopplæring (de ting som dekker introduksjonsordning) Opplæring for innvandrere (inkl. norskopplæring for deltagerne i introduksjonsprogrammet). Grunnskoleopplæring for innvandrere år. Grunnskoleopplæring for voksne (de som mottar introstønad). Spesialundervisning for voksne. Voksenopplæring etter opplæringsloven (ekskl. grunnskoleopplæring til personer over 15 år i spesialskoler). Inklusive. evt. styrkingstilbud til disse elevene (spesialundervisning, PPT m.v.). Lokaler til voksenopplæring skyssutgifter til voksenopplæring føres også på funksjon 213 (de som mottar introstønad)

76 Viktige prinsipper Kostra er organisasjonsuavhengig dvs. det viktige for registreringen er; hvilken funksjon medarbeideren utfører ikke hvor vedkommende er plassert i organisasjonen Alle må registrere så likt som mulig ut fra Kostra veilederen. Vi sammenlikner brutto-utgifter i nettverket ut fra en erkjennelse av at tilskudd blir registrert for forskjellig. KISS: I tillegg så tar vi ikke med ventestønad og supplerende økonomisk sosialhjelp (pga. det er for vanskelig å skille ut kommuner måtte selv ned på personnummer og hente ut eller inn i SSB - Kostrafunksjon 281). MEN: Fullt mulig at dere går mer avansert til verks i egen analyse

77 Kort snakk i kommunen (5-7 min.) Hva hørte vi? Er det første gang jeg hører om KOSTRA funksjonene? Hvordan registrerer vi hos oss?

78 Liste med tall dere må kvalitetssikre, 15. oktober Bruttodriftsutgifter introprogrammet 2013, 2014, 2015 (kilde: Kostra) Antall individer som mottar introduksjonsstønad i løpet av året 2013, 2014, 2015 (kilde: Kostra) Resultater +1, +2 og +5 etter endt introduksjonsordning (kilde: SSB)

79

80

81 Liste med tall dere må levere inn, 15. oktober Deltakere fordelt på spor 1, 2, 3, uten spor, 3. år, 2015 Brutto driftsutgifter til introduksjonsprogrammet voksenopplæring (KOSTRA f. 213) 2015 Årsverk i voksenopplæring, andre steder som jobber med intro, 2015 Antall årsverk herav som går til programrådgivere som jobber med introprogrammet, 2015 Resultater etter +0 år, antall deltakere som går ut i utdanning eller arbeid, 2013, 2014, 2015

82

83

84 Resultater etter +0 år Navn 15. Resultater etter +0 år antall deltakere som går ut i utdanning eller arbeid Antall deltakere Kvalifisering Grunnskole Utdanning Arbeid Sosial Trygd_annen Annet Beskrivelse Andel (i prosent) som går direkte ut i utdanning eller arbeid etter endt introprogram +0år. Vi får tallene for 1, 2 og 5 år fra SSB. Koden tilsvarer kodingen i NIR. Se veiledning under Ja Ja Ja

85 Tall - Organisering i egen kommune Finn en person som er ansvarlig for kommunikasjon med KS når det angår tall KS bruker kontaktpersonen som kommunen har oppgitt, med mindre dere gir annen beskjed. Frist for innlevering 15. oktober 2016

86 Kommunevis drøfting min: Se igjennom listen med tall som KS ønsker kommunen skal levere/validere. Planlegg hvem som skal jobbe med listen frem mot 15. oktober gi navn på kontaktperson til Christina i pausen. Hvem er kommunens prosjektleder/tovholder som KS kontakter? Gi navn til Christina

87 Kontaktpersoner - Økonomi og prosjektleder Kommune Kontaktperson økonomi-tall Kontaktperson prosjektleder Hamar Gerd Samuelsen Gerd.samuelsen@hamar.kommune.no Anne O. Aasen anne.olen.aasen@hamar.kommune.no Nesodden Kristin Marki Solheim Kristin.marki.solheim@nesodden.kommune.no Ingunn Frantzen Ingunn.Frantzen@Nesodden.Kommune.No Asker Anne Lise Wibstad anne.lise.wibstad@asker.kommune.no Rådgiver økonomi. Skal fungere som prosjektleder til samling to. Fra da er det Tone Bøckman som er prosjektleder Anne Lise Wibstad anne.lise.wibstad@asker.kommune.no Rådgiver økonomi. Skal fungere som prosjektleder til samling to. Fra da er det Tone Bøckman som er prosjektleder tone.bockman@fubvt.no Vestre Toten Østre Toten Tysvær Geir Smedsrud geir-ronny.smedsrud@vestre-toten.kommune.no Nils Bratberg Nils.bratberg@ostre-toten.kommune.no (Økonomiansvar) Leni Kristensen leni.kristensen@tysver.kommune.no Per Olav Strande per-olav.strande@vestretoten.kommune.no Ann Kristin Enger annkristin.enger@ostretoten.kommune.no Hilde A. Vold hilde.vold@tysver.kommune.no Kongsvinger Tone Johnsen Tone.johnsen@kongsvinger.kommune.no Halvor Ravn Holøyen Halvor.ravn.holoyen@kongsvinger.kommune.no Øvre Eiker Bernt-Thorleif Johansen, berntthorleif.johansen@ovre-eiker.kommune.no Liva.aronsen@nav.no

88 Hva vil jeg gjerne høre om: emner? Hvem vil jeg gjerne høre fra: Aktører? Hva vil jeg gjerne ha tid til på samlingene? ØNSKELISTE HVORDAN GJØR VI NETTVERKET BEST FOR DERE?

89 Idejakt Oppsummering Jakt 2 Jakt 1 Formulere utfordring

90 Oppgave 8. Forberedelse til idejakt Se på plakat fra dag 1 hvor er utfordringene/styrkene våre? Ha med egne/gruppas tanker og refleksjonene fra det dere har hørt på denne samlingen Formuler én utfordring knyttet til det å bevege seg nærmere ønsket situasjon Vær konkret. hvordan kan vi få til? hvordan kan vi endre? vi har behov for. hvordan skal vi gjøre det? vi har tenker følgende Hvilke fordeler/ulemper/utfordringer ser dere ved det?

91 Idejakt Definere utfordring og utpeke jegere Ta utgangspunkt i egen kommune/egne erfaringer og formuler en utfordring som dere ønsker innspill på Utfordring/problemstilling knyttet til introduksjonsprogrammet En eller to personer fra kommunen utpekes til jegere

92 Idejakt Første jaktrunde Jegerne går på besøk (jakt) og beskriver utfordringen og hva de ønsker innspill på De som får besøk stiller oppklarende spørsmål og gir innspill til jegerne Det er jegernes ansvar å få med seg utbytte fra jakten

93 Idejakt Andre jaktrunde Østre Toten Jegerne går på besøk (jakt) og beskriver utfordringen og hva de ønsker innspill på De som får besøk stiller oppklarende spørsmål og gir innspill til jegerne Det er jegernes ansvar å få med seg utbytte fra jakten Vestre Toten Øvre Eiker Tysvæ r Hama r Nesod den Asker Kongsvi nger

94 Idejakt Kommunevis oppsummering Jegerne går tilbake til egen kommune og legger frem det de har notert seg fra jakten Ekspertene legger også frem Drøft i fellesskap! Oppsummer til slutt de viktigste momentene fra Idejakten Presentasjon Gårdagens gallerirunde

95 Oppgave 8 forts Kommunevis oppsummering Vi kompletterer bildet: Hva tar vi med oss fra Idejakten Hva virker Gårdagens gallerirunde

96 Den viktigste halvtimen..! Oppgave 9 Forankre arbeidet på hjemmebane Hvem Hvordan Når Lag en plan for oppfølging av Brukerundersøkelsen Validering/levering av tall (15. oktober) Tjenesteanalysearbeidet (Les om forskningsprosjekt)

97 Det nærmer seg lunsj, og før vi går: Evaluering kommunevis Praktiske avklaringer Mail med lenke til alle foiler som er brukt - kommer i morgen Spørsmål eller kommentarer?

98 Neste samling Dato 31. oktober 1. november 2016 Sted: Gardermoen Tema: Ressursbruk Hva sier tallene om oss? Prioritering og rammebetingelser Behov og produktivitet

99 Takk for nå og vel hjem!