Virksomhetsplan 2010 Avd. for design Avd. for design 1

Transkript

1 Virksomhetsplan 2010 Avd. for design Avd. for design 1

2 0. SAMMENDRAG UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ AKTIVITET I STUDENTTALL PLANER FOR KUNSTNERISK OG DESIGNFAGLIG UTVIKLINGSARBEID OG FORSKNING AKTIVITET I PLANER FOR FORMIDLING OG SAMFUNNSROLLEN AKTIVITET I FORVALTNING AV RESSURSER TILSTANDSVURDERING PLANER FOR BUDSJETTPRIORITERINGER INVESTERINGER Avd. for design 2

3 0. SAMMENDRAG De viktigste tiltak innenfor de ulike deler av virksomheten: 1. UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ Styrke sentrale formmessige og funksjonelle aspekter ved utdanningen, gjennom: å bygge ut spekteret av metoder, som redskaper for de ulike faser av designprosessen. å videreutvikle undervisningsformen, blant annet ved å raffinere sammensetningen av elementer i kurs og prosjekter, utvikle teoriundervisningens form, utvikle flatene mot samfunnet og gi studentene en mer aktiv rolle i undervisningen. å videreutvikle undervisningstilbudet i form, farge og rom gjennom etablering av en romlab og ved å utvikle en tydeligere faglig profil for denne del av avdelingens virksomhet i samarbeid med de øvrige avdelingene. å utvikle prosjekter i samarbeid med andre institusjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Bidra til å utvikle designkompetansen i regionen gjennom å initiere nye kurs innenfor etterog videreutdanningstilbudet ved KHiB. 2. DESIGNFAGLIG UTVIKLINGSARBEID OG FORSKNING Gi FOU-virksomheten større kraft og få frem synlige resultater gjennom : å etablere større prosjekter innenfor områder der avdelingen ønsker å utvikle spesialkompetanse, også som utgangspunkt for rekruttering til master- og stipendiatprosjekter. å knytte kontakt med andre utdanningsinstitusjoner for FOU-samarbeid, innenfor definerte prosjekter. 3. FORMIDLING OG SAMFUNNSROLLEN Bidra til, i samarbeid med Design Region Bergen, å styrke den designdrevne nærings- og samfunnsutviklingen i regionen gjennom prosjekter og andre tiltak som øker designkompetansen i designmiljøet og i samfunns- og næringsliv. Formidle resultater av avdelingens FOU-virksomhet og studentprosjekter gjennom ulike typer arrangementer og formidlingskanaler. 4. FORVALTNING AV RESSURSER Sikre god rekruttering til studiene gjennom å utvikle nye rekrutteringstiltak, og ved å fortelle en bedre historie om studiene. Bidra til å utvikle mer rasjonelle rutiner, strukturer og prosesser gjennom interne tiltak på avdelingen og forslag til tiltak for institusjonen Avd. for design 3

4 1. UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap AKTIVITET I 2009 Hovedpunkter fra avdelingens studievirksomhet og læringsmiljø i Studievirksomhet: En større del av undervisningen har vært basert på den enkelte lærers FOU-virksomhet, bl.a. møbelutstillingen Vær så god, sitt! Levende norsk møbeldesign. Avdeling har arbeidet med videreutvikling, systematisering og synliggjøring av metodeanvendelse. Det blir lagt større vekt på både researchdelen, idéutvikling og kreativitet og på prosjektutvikling. Nye opplegg er prøvd ut, og en rekke stabsseminarer har hatt dette som tema. Høstens fellesprosjekt i masterstudiet hadde som tidligere år en samfunnsrelatert problemstilling. Gjennom et samarbeid med Haraldsplass Sykehus ble det utviklet løsninger for ankomst- og oppholdsfunksjoner, for både pasienter og ansatte. Prosjektet fikk en åpen og prosessorientert form, som en videreutvikling av konseptet fra fengselsprosjektet året før. Det ble lagt vekt på grundige analyser av problemkomplekset, i form av foredrag og samtaler med både sykehusledelse, leger og andre fagkompetanser, som en del av den nødvendige researchfase. Kurset første fase hadde også karakter av alvorlig lek, som en god setting for å utvikle kreative løsninger. Det ble utviklet et nytt utadrettet, tverrfaglig prosjekt tidlig i 3. studieår, med bruk av ekstern spesialkompetanse. Målet var å gi studentene erfaringer med å utvikle større, mer komplekse designoppgaver, i samarbeid med oppdragsgivere og brukere. Teoriprogrammet i bachelorstudiet er blitt videreført og utvidet (bl.a. nytt opplegg arkitekturhistorie og nytt skrivekurs i 3. år BA). Et nytt designhistorieopplegg, som ser det enkelte designfag i en større designhistorisk og samfunnsmessig sammenheng, ble innført. Det ble lagt mer vekt på designs miljøutfordringer som et element i ulike deler av teoriopplegget, fra temaseminarer til selvpresentasjoner. I tillegg ble det gjennom året fokusert på designerrollen i endring. Avdelingen har styrket og tydeliggjort fagfeltet form, farge og rom, bl.a. ved å integrere de faglige ansvarlige i andres kursopplegg og ved å profilere egne kursmoduler bedre. Avdelingen ønsket å bidra til utviklingen av et helhetlig utdanningsløp innen spillutvikling i Bergen, som et samarbeidsprosjekt mellom en rekke utdanningsinstitusjoner i Bergen. Dette har vært et arbeid som det foreløpig ikke vært kapasitet til å arbeide videre med i Avdelingen har startet arbeidet med revisjon av studieplanene for BA og MA Design og har engasjert seg i arbeidet med å utvikle nye strukturer på KHiB, bl.a. ny avdelingsstruktur Avd. for design 4

5 Læringsmiljø: Gjennom ulike tiltak er teori og praksis knyttet tettere sammen. Blant annet er korte idéutviklingsworkshops knyttet opp til teoriinputs, og teorielementer er i større grad integrert i kurs og prosjekter. Noe av det nye har vært å bruke nettforelesninger fra TED (forelesninger over et bredt spekter av temaer ved fremstående forskere, designere og samfunnsaktører) som utgangspunkt for diskusjoner og workshops. Avdelingen har styrket og tydeliggjort fagfeltet Form, farge og rom gjennom en utvikling av undervisningskonseptene. En forutsetning for en videreutvikling av undervisningen innen fagfeltet form/farge/rom er byggingen av et lenge planlagt romlaboratorium, med tilstrekkelig avansert teknisk utstyr. Dette har det ikke vært økonomiske ressurser til i Det ble gjeninnført praksisperiode også i møbel/romdesign-studiet i 2. studieår, på samme måte som for visuell kommunikasjon, for å gi studentene en forståelse av profesjonsvirkeligheten de vil møte etter studiene. Undervisningsopplegget i de ulike kurs er forsøkt lagt tydeligere opp mot de generiske læringsmålene i avdelingens profilformulering. Dette innebærer å differensiere undervisningstilbudene mer, med en større variasjon når det gjelder læringsmål, åpenhet i designprosessen, krav til sluttprodukt o.a. Det er lagt mer vekt på gjennomganger i kursene, med en bredere, tverrfaglig deltagelse fra lærersiden og fra masterstudentene. Avdelingen har arbeidet med å utvikle et studieklima som oppmuntrer til kreativ lekenhet i utviklingen av designidéer og løsninger i form av workshops, både på master- og bachelornivå. Avdelingen har arbeidet med å utvikle en tipunktsliste for gjestelærere, med informasjon av ulike slag (fremmøtetid, evalueringsformer, etc.), for å sikre at også kurs med eksterne lærere gjennomføres på en måte som er i overensstemmelse med det helhetlige opplegget og er med på å sikre god utnyttelse av studiehverdagen. Utflytting fra Marken 34 åpnet for en del rokkeringer som har vært gunstige for læringsmiljøet. Flyttingen har resultert i et bedre fysisk arbeidsmiljø for studentene, med nye konstellasjoner som vil virke positivt på studiemiljøet. Det viktigste er samlokalisering av BA-studentene møbel/romdesign og 1. år MA. Internasjonalt utdanningssamarbeid: En rekke bachelorstudenter har høsten 08 vært på utveksling. Tilsvarende har et knippe studenter fra ulike utenlandske institusjoner vært knyttet til avdelingen, først og fremst i høstsemesteret. Avdelingen har startet arbeidet med å kartlegge spesialområdene til institusjonene som det er aktuelt å utveksle studenter til, for at utvekslingen i større grad blir brukt til å dekke studentenes ønske om fordypning. For å kunne gjøre dette til en del av større nettverk... Avdelingen var høsten 09 i kontakt med representanter for en rekke utenlandske designskoler for å diskutere fremtidig samarbeid på undervisningssiden i form av prosjekter, workshops og kompetanseutveksling Avd. for design 5

6 Staben og avdelingens ledelse har deltatt på konferanser o.l. gjennom året bl.a. Cirrus og Cumulus og i den anledning knyttet faglige kontakter. Studenter og repr. for stab deltok i 2009 på en internordisk tegneworkshop ved Konstfack, Stockholm. Et planlagt samarbeid med Ains Shaims University i Cairo i Egypt møtte utsettes, blant annet p.g.a. uavklart økonomi rundt dette. Møbel- og romdesign har ønsket å videreføre deltagelsen i et nordisk møbeldesignsamarbeid. Dette har det ikke vært økonomisk grunnlag for å gjennomføre i Hovedpunkter fra avdelingens virksomhet innen etter- og videreutdanning i 2009: KHiB, i samarbeid med Design Region Bergen, ble i 2008 tildelt kr fra De regionale designmidler (Norsk Form) til utvikling av et kompetanseutviklingstilbud rettet mot designbransjene i Bergensregionen. En større undersøkelse utført på oppdrag fra KHiB og DRB, der regionale designere ble spurt om ønsker for kompetanseutvikling, la grunnlag for å utvikle kurstilbud høsten 2008 og våren 2009, med kurs i etablering o.a. Designavdelingen har ut over dette bidratt med innspill til kursprogram for etter- og videreutdanningstilbudet i Kursene ble stort sett meget godt mottatt av deltagerne. Avdelingens arbeid for å kvalitetssikre oppfølgingen av studietilbudet og studentene i Med utgangspunkt i det grundige profilarbeidet avdelingen har vært gjennom, de halvårlige semesterevalueringene og en kritisk gjennomgang av studieplanen, ble det i planleggingen av undervisningstilbudet for studieåret 09/10 gjort viktige endringer: Klarere definerte læringsmål for de ulike kurs (med vekt på å realisere kjerneverdiene) og mer vekt på gjennomganger, metodikk og den brede designhistorie. Avdelingen har ut over dette fulgt opp semesterevalueringene ved å ta opp negative tilbakemeldinger i allmøter og i gjennomganger med den enkelte faglig tilsatte STUDENTTALL Studenttall for vår og høst Se vedlegg 1 nederst. Gjennomføringen i bachelorstudiet er meget god. Gjennomføringen i masterstudiet var ikke like god, men likevel klart bedre enn året før Studentprognose for Se vedlegg 2 nederst. Det er å forvente at det blir en god kandidatproduksjon i masterstudiet i Det er også å forvente at kandidatproduksjonen i bachelorstudiet vil ligge på samme høye nivå som tidligere år Avd. for design 6

7 1.3. PLANER FOR 2010 Avdelingens måter å organisere studievirksomheten og læringsmiljø i 2010 med sikte på å oppfylle målsetningene i strategiplanen: Det vil bli lagt vekt på opplegg som leder til kritisk refleksjon, både gjennom kurs, diskusjonsfora og skriving av fagteorioppgaver. Se mer om dette under avdelingens resultatmål og tiltak. Avdelingen ønsker å legge større vekt på en problemorientert tilnærming i prosesser. Det vil bli oppmuntret til tverrfaglighet, gjennom kurs på tvers av fagområdene og med de andre avdelingene. Dekanene vil arbeide med å videreutvikle samarbeidet mellom avdelingene, med sikte på å utvikle konkrete tiltak. Det legges til rette for individuelt tilpassede studieløp, særlig gjennom en klarere fordypning innen deler av avdelingens faglige bredde. Studiene utvikler selvstendighet gjennom at studentene lærer å bruke et sett av metoder som gjør dem i stand til å utvikle prosjekter av ulike slag. Det blir lagt stor vekt på å utvikle samfunnsengasjement, gjennom kurs, prosjekter og teoriopplegg som på ulike vis er samfunnsrelaterte. Evnen til å tenke strategisk utvikles gjennom større prosjekter som gir strategiske utfordringer. Hovedutfordringer i avdelingens arbeid for å kvalitetssikre oppfølgingen av studietilbudet og studentene i 2010: Studiekontrakten og bruken av individuell arbeidsplan: Det vil bli lagt vekt på at veilederne er tilstrekkelig åpne for individuelle valg og at studieopplegget faktisk gir rom for valgfrihet. Hovedveilederordningen: Avdelingen vil gjennom fordelingen av veiledere sørge for at ordningen bedre utnytter den enkelte veileders spesialkompetanse. Semestervurderingen: Det vil bli lagt vekt på at nok tid blir satt av til denne prosessen. Virksomhetsmål 1.1 Kunsthøgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avdelingen vil i 2010 fullføre en plan med å bedre rekrutteringen til designstudiene, med en gjennomgang av alle aspekter og tiltak. Designavdelingen har få søkere med minoritetsspråklig bakgrunn og det kan være aktuelt å bringe dette inn som en faktor i utforming av rekrutteringstiltak. Avdelingen har som mål å knytte undervisning, utviklingsarbeid og forskning tettere sammen på ulike måter. Avdelingen vil styrke studentenes samfunnsforståelse, et grunnlag for utvikling av design som er relevant i forhold til samfunnets behov. Dette punktet blir utdypet under Avd. for design 7

8 Avdelingens resultatmål og tiltak: Avdelingen har satt seg som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot, innlevelse og innsikt utvikler funksjonelle og formsterke løsninger for en verden i forandring. Dette er en ambisjon som er i tråd med uviklingen i design i dag. I større grad settes det fokus på design som problemløsning med utgangspunkt i en brukersentrert designtenkning der innlevelse og innsikt i brukerens situasjonen har fått større betydning. Dette får form av en mer systematisk undersøkelse av problemer, vanligvis i samarbeid med andre profesjoner for å håndtere oppgavens kompleksitet. En mer brukersentrert, åpen, kreativ og metodisk funksjonstenkning vil bety en videreutvikling av avdelingens designtilnærming. Dette er en del av avdelingens arbeid med å balansere vektleggingen av funksjonalitet og den tradisjonelle vekt på formsterke løsninger. Skal studentene etter studietiden utvikle fremtidsrettede og relevante designløsninger, kreves også en større forståelse av samfunnet slik det utvikler seg. Nærkontakt med ulike deler av virkeligheten, gjennom et bredt spekter av designprosjekter, er en del av dette. Møtet med det fremmede og ukjente utvikler studentene som mennesker. Utvikling av mot og evnen til helhetstekning og til innlevelse i andre menneskers livssituasjon, gjør studentene også til bedre designere. (Dette favner også 1.2. Læringsmiljø) Tiltak, i prioritert rekkefølge: FOU-basert undervisning: Store deler av undervisningen vil være basert på den enkelte lærers FOU-virksomhet. Samordne, systematisere, synliggjøre, kombinere og utvikle metodebruk, som et spekter av redskaper til bruk i tilnærmingen til løsning av designoppgaver. Særlig vil metoder for brukerorientering og brukerinvolvering bli vektlagt. Videreutvikle tiltak som øker studentenes samfunnskunnskap, kritiske refleksjon og evne til helhetlig tenkning. Skriving av fagteorioppgaver og lesing av relevant litteratur er en del av opplegget. Et videreutviklet introopplegg for nye studenter vil bidra til å styrke den kritiske refleksjon. Legge større vekt på designs miljøutfordringer i teoriopplegget og gjennom økt kunnskap om materialer og materialbruk. Også etiske aspekter ved design vil bli vektlagt. Videreutvikling av et materialarkiv, med bl.a. materialprøver, som et samarbeid mellom fagområdene og Form, farge, rom. Form-, farge- og romundervisningen vil bli justert og videreutviklet. Det vil bli utarbeidet en meny/brosjyre over de ulike typer av tilbud som vil bli gjenomført i løpet av året. Dette skal skape bedre oversikt over den faglige virksomheten. I tillegg vil avdelingen videreføre diskusjonen om hvilke deler av designfeltet som skal dekkes, ut fra en vurdering av samfunnsutviklingen, den teknologiske utvikling og uviklingen innen designprofesjonene for å sikre at avdelingen tilbyr en utdannelse som er relevant og i takt med den utvikling som skjer innen designfeltet nå. Avdelingen vil i 2010 fortsette dialogen med de øvrige avdelingene om utvikling av faglig samarbeid, for å utnytte det potensial som ligger i institusjonens samlede ressurser. Dette vil foregå både på dekannivå og med fagområdene, med fotografi og ikke minst med keramikk og tekstil, i form av samarbeid om metodikk o.a. Også samarbeid med andre institusjoner (bl.a. Bergen Arkitektskole) vil bli initiert eller utvidet. Dette vil være del av utviklingen av et større kompetansenettverk som vil kunne styrke både undervisningen og FOU-virksomheten Avd. for design 8

9 Risikovurdering: Budsjettnedskjæringer vil være en stor utfordring for avdelingen. Innføringen av masterstudiet var en betydelig kvantitativ og kvalitativ utfordring, ikke minst fordi designavdelingen må kjøre sitt masteropplegg alene. En utvikling der flere i staben får førstestillingskompetanse, et arbeidskrevende kvalitetssikringsprogram og en større vektlegging av FOU-virksomheten betyr i sum at det blir stadig mindre ressurser til å dekke undervisningen på avdelingen. Tiltak som er blitt viktige suksessfaktorer og er sentrale deler av avdelingens profil, vil stå i fare for ikke å kunne bli gjennomført. Etter- og videreutdanning: Resultatmål: Styrke designnæringene i regionen, som i neste omgang bidra til vitalisering av regionens næringsliv og økt livskvalitet for befolkningen som resultat. Tiltak, i prioritert rekkefølge: Initiere kurs, i stor grad i samarbeid med Design Region Bergen, som gir regionens designerne praktiske redskaper i det daglige og tilbud som mer fundamentalt bidrar til at designvirksomheten i regionen utvikles videre (bl.a. innenfor metodeutvikling og brukerorientert designtenkning). Bidra til utviklingen av kurs som er rettet mot designbrukere, både private bedrifter og det offentlige og private designbrukere. Virksomhetsmål 1.2 Kunsthøgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Undervisningsinformasjon på nettet: Gjennom en opprydding i det som står om avdelingens virksomhet vil relevant nettinformasjon bli lettere å finne for både søkere og studenter. Utvikling av pedagogisk kompetanse: Det er et mål å styrke stabens kompetanse, gjennom deltagelse på fellessamlinger, seminarer og konferanser. Det er også ønskelig å få til faglige og pedagogiske kurs for staben. Avdelingens lokaliteter: Det er uheldig for fagmiljøet at verkstedene er for små, at et romlaboratorium ennå ikke er etablert og at bachelorstudentene på møbel/romdesign ikke er samlokaliserte. Mer om dette under. KUP: Bruke semester- og kursevalueringene aktivt for å forbedre undervisningen, ved å ta hovedlinjene og enkeltpunkter opp i allmøter gjennom semesteret og melde om hvordan problemer og ønsker blir løst. Avdelingens resultatmål og tiltak: Resultatmål: Resultatmålene skissert under Virksomhetsmål 1.1 over, gjelder også for læringsmiljøet. Undervisningsformene må stimulere til utvikling av de generiske læringsmålene i avdelingens profilformulering. Avdelingen ønsker å utvikle et læringsmiljø som skal være preget av lekenhet og frihet, av stimulerende utfordringer og en forståelse av forpliktelser for bedre å realisere utviklingspotensialet til den enkelte student. Dette forutsetter også tilfredsstillende redskaper og lokaliteter, ikke minst datalabber og verksteder, som gir gode arbeidsmuligheter og er en funksjonell ramme og redskaper for veiledning og samarbeid Avd. for design 9

10 Tiltak, i prioritert rekkefølge: Lokaliteter og utstyr: Etablering av en romlab i øverste etasje i Strømgaten 1 vil gjøre det mulig å gjøre forsøk og eksperimentere med lys og romvirkninger m.m. Videreutvikle undervisningsformer blant annet gjennom å utvikle ulike koblinger mellom teori og praksis og gjennom å legge inn elementer som kan vitalisere og på ulike måter styrke kurs og prosjekter. Dette handler også om å utvikle flere flater mot en mangfoldig virkelighet både langs en lokal/regional akse og langs en internasjonal akse. Dagens designere bør i større grad tenke globalt når de utvikler designløsninger. Legge til rette for at studentene deltar mer aktivt i undervisningen og utviklingen av denne, bl.a. med en mer utstrakt kollokvering. Utvikle og kommunisere en bedre sammenheng mellom de ulike deler av undervisningsopplegget, slik at de ulike elementene styrker og befrukter hverandre. Utvide kontakten med eksterne samarbeidspartnere som både bidrar med kompetanse og en forståelse av de krav som vil bli stilt til prosjekter i den virkelige verden. Risikovurdering: For dårlig utstyr og for små verksteder er på lengre sikt en betydelig hemsko for utviklingen av læringsmiljøet. Virksomhetsmål 1.3 Kunsthøyskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avdelingen vil oppmuntre til og legge til rette for utveksling til gode og relevante institusjoner i utlandet og gi plass til studenter fra utenlandske institusjoner. Avdelingen vil også i 2010 prioritere deltagelse på Cumulus-konferansene og delta aktivt i Cirrussamarbeidet. Dekanen vil i tillegg delta på ELIA-konferansene. Videre vil avdelingen søke å finansiere lærerutveksling og et økt kurssamarbeid med andre nordiske institusjoner gjennom Norplus. Avdelingens resultatmål og tiltak: Resultatmål: Avdelingen har som målsetting å utvikle bedre internasjonale utdanningssamarbeid, for å heve kvaliteten på undervisningen og for å kunne dekke undervisningstilbud som vi ikke klarer å dekke alene. Tiltak: Etablere solide og langsiktige samarbeidsrelasjoner med utenlandske institusjoner, i form av samarbeid om kurs og prosjekter. Samarbeid med designinstitusjoner fra andre deler av verden vil bli prioritert. Gå inn i samarbeidsprosjekter som omfatter et større antall utenlandske utdanningsinstitusjoner, som den nordiske møbeldesignworkshopen. Risikovurdering: Lite internasjonalt utdanningssamarbeid vil svekke avdelingens faglige utvikling. Det er derfor nødvendig å ta flere konkrete initiativ overfor utenlandske institusjoner og utnytte de nettverksmuligheter som eksisterer og som KHiB er en del av, bl.a. samarbeidet om Nordisk møbeldesignworkshop og Cirrus Avd. for design 10

11 2. KUNSTNERISK OG DESIGNFAGLIG UTVIKLINGSARBEID OG FORSKNING Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid AKTIVITET I 2009 Hovedpunkter fra avdelingens virksomhet innen kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid og forskning i 2009: Hele fagstaben har holdt på med individuelle eller samarbeidende FoU-prosjekter. Pågående prosjekter og prosjekter under utvikling ved fagstaben i 2009: Charles Michaelsen: Object in transition. Fokus på objekter og globaliseringsprosessen. Mette L Orange: Farge mellom kunst og arkitektur. Liv Andrea Mosdøl: Illustrasjonen på vei inn i det digitale og ut i det fysiske rom Ashley Booth: Søppelrefleksjoner. Problemstilling: Hvordan kan en visuell undersøkelse gjennom symboler og piktogrammer uttrykke de forskjellige oppfatningene av søppel og oppfordre til filosofiske betraktninger om hva som er søppel." (Har mottatt FOU-midler.) Eli Kirstin Eide: Morgendagens arbeidsplass. Utvikler et arbeidsrom hvor møbler, farger, belysning og logistikk er fleksibelt og optimalt tilrettelagt, for utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, i samarbeid med Statoil Hydro. Prosjektet ble avsluttet høsten 09. Petter Bergerud: Former i tre. Eksperimentelle romlige strukturer, formmessige studier og erfaringsbaserte prinsipper. (Har mottatt FOU-midler.) Publikasjon har vært under forberedelse i Einar Wiig: Fra stoler til sitteredskaper. Prosjektet skal lede frem til en avhandling. (Har mottatt FOU-midler.) Danner grunnlaget for deler av prosjektet under. Fellesprosjekt: Vær så god sitt. Levende norsk møbeldesign Prosjektet har hatt en utpreget tverrfaglig karakter, med Dave Vikøren (møbel/utstillingsdesign), Jorunn Småland (de grafiske elementer m.m.) og Einar Wiig (møbel faghistorie). Prosjektet er en forening av forsknings- og utviklingsvirksomheten, med vekt på formidling til et bredt publikum, gjennom en rekke grep: fokus på både det estetiske og det funksjonelle; Publikum ble invitert til å prøve ut møblene; blikket ble vendt mer fremover enn bakover mot fortiden ved å presentere en rekke prototyper som forteller om utviklingen akkurat nå. Utstillingen ble åpnet , boken ble lansert samme dag. Bokens tekst har fått en form som skal ha appell til et bredt publikum, men er basert på forskning. Avdelingen har to stipendiater som i 2009 vil være en del av stipendiat- og fagmiljøet på KHiB: Linda Lien, Visuell kommunikasjon, Tema: Stedsidentitet. Har god fremdrift i prosjektet og vært mye brukt i presentasjoner vedrørende stipendiatarbeid og fremlegging av eget utviklingsprosjekt. Hanna Hilt, Rom og møbel, Tema: Utstillingsdesign. Hanna er tilbake etter lengre sykefravær og er godt i gang med en videreutvikling av sitt prosjekt. Fødsel og påfølgende svangerskapspermisjon høsten 2009 har forsinket arbeidet. Begge stipendiatene har vært integrert i avdelingens faglige virksomhet, har deltatt på avdelingsmøter og har sine arbeidsplasser hos fagstaben på avdelingen. Arbeidet med å rekruttere stipendiater startet tidlig på høsten, ut fra erfaringene fra tidligere år Avd. for design 11

12 2.2. PLANER FOR 2010 Hvordan avdelingen tar sikte på å oppfylle målsetningene i strategiplanen: Avdelingen vil i 2010 ta initiativ til FOU-samarbeid med andre institusjoner, beskytte stabens FOU-tid og ta initiativer til paraplyprosjekter der flere i staben er involvert. Virksomhetsmål 2.1 Kunsthøyskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder og skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avdelingen må sikre at FOU-virksomheten blir tilstrekkelig prioritert, bidra med FOU-relevant stoff til årboken, arbeide for å knytte undervisningen tettere til FOU-virksomheten og delta bredt på FOU-seminarer på KHiB, bl.a. med presentasjon av prosjekter. Avdelingens resultatmål og tiltak: Resultatmål: Utvikle en FOU-virksomhet med større kraft ved å bringe den mer i overensstemmelse med kjernen av avdelingens virksomhet, forene krefter i utviklingen av bredere og tyngre prosjekter og bringe ut resultatene av prosjektene mer effektivt. Tiltak, i prioritert rekkefølge: Videreføre og sluttføre prosjektene som er listet opp under 2009 og bringe prosjekter til publisering og andre former for formidling. Initiere nye prosjekter, fortrinnsvis som større prosjekter som involverer flere innen tydeligere definerte kompetanseområder, gjerne med deltagelse fra eksterne og med plass for definerte master- og stipendiatprosjekter. Sette fokus på den avsluttende prosjektrapportering. Arrangere et FOU-seminar vinteren 2010, i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner for å få impulser og for å knytte kontakter for samarbeid om FOU. Legge vekt på å styrke den skriftlige del av utviklingsprosjektet. Risikovurdering: Det er en utfordring å beskytte FOU-tiden i en krevende arbeidssituasjon. For få prosjekter har vært sluttført, med manglende sluttrapportering av prosjekter. Det er også et problem at miljøene blir for små og prosjektene privatiserte. Tiltak for å redusere risikoen: Beskytte FOU- tiden og få til flere brede, tverrfaglige og tverrinstitusjonelle prosjekter. Styrke kvaliteten på interne FOU-søknader Avd. for design 12

13 Virksomhetsmål 2.2 Kunsthøgskoler som tildeles ordinære stipendiatstillinger og stipendiatstillinger innen kunstnerisk utviklingsarbeid, skal sørge for gjennomføring. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avdeling for design legger stor vekt på å rekruttere til stipendiatprogrammet og aktivt integrere stipendiatene i avdelingens fagmiljø. Avdelingens resultatmål og tiltak: Resultatmål: Etablere et miljø av stipendiater med prosjekter som åpner for samarbeid innen avdelingens satsningsområder Tiltak: Sikre god fremdrift på stipendiatprosjektene gjennom 2010, ut fra definerte milepæler. Oppnå dette gjennom tett oppfølging og integrering i miljøet. Arbeide for å rekruttere minst to stipendiat for 2010, som resultat av en offensiv rekrutteringsprosess og tett oppfølging gjennom søknadsprosessen. Risikovurdering: Rekrutteringen til stipendiatprogrammet har vært en utfordring for avdelingen. Potensielle søkere er motiverte rett etter at de er ferdige med studiene, men har da ikke lektorkompetanse. Det har vist seg at det er vanskelig å rekruttere potensielle søkere når det har gått mer enn ett år etter de gjorde seg ferdig med masterstudiet. De er da godt i gang med karrieren og ønsker ikke å avbryte denne. Tiltak for å håndtere dette: Legge mer arbeid i rekrutteringen til stipendiatstillingen, med tett oppfølging gjennom hele prosessen Avd. for design 13

14 3. FORMIDLING OG SAMFUNNSROLLEN Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten AKTIVITET I 2009 Lokalt: Substans 09: Masterprosjektene ble presentert på en mer tilgjengelig måte. Utstillingen viste prosjekter som hadde ulike møteflater mot virkeligheten, fra formsterke og kunstnære prosjekter til prosjekter som mer direkte presenterer løsninger på ulike samfunnsutfordringer. Utstilingen ble godt besøkt. Flere arrangementer var rettet mot designprofesjonene. BA utstilling 09: Avdelingen laget bachelorutstillingen i skolens egne lokaler. Dette betød at utstillingen var mindre tilgjengelig enn den har vært de årene den har vært vist utenfor skolen. Design Region Bergen: Avdelingen hadde, gjennom dekanen, en ledende rolle i realiseringen av DRB som organisasjon. Dekan og stab har deltatt i ulike programkomiteer. Arbeidet har fortsatt gjennom 2009, med deltagelse i styret og gjennom aktivitet i arbeidsgruppen for Konsept Design Bergen med mål å etablere prosjekter med en klarere servicedesignprofil. Avd. for design, ved Eli-Kirstin Eide, er med i arbeidsgruppen for utvikling av et Design- og arkitekturhus i Bergen, foreløpig kalt ADA, i samarbeid med DRB, BAS, BAF, NIL, NID, Grafill. ADA skal bli et ressurssted for alle grupper innen arkitektur og design. Inkubator Design USF: Avdelingen fulgte opp det som er etablert. Videre jobbing med å øke tilbudet. Inkubatoren ble i 2009 fylt opp etter at det en tid var flere ledige plasser. Presentasjon av MA- og BA-prosjekter på utstilling på DOGA i Oslo, sammen med en rekke andre institusjoner. Presentasjon av vignetter på NRK 3, utviklet i kurs på visuell kommunikasjon. Realisert møbelutstillingen Vær så god sitt. Levende norsk møbeldesign på Vestlandske Kunstindustrimuseum, med ledsagende katalog/bok. Utstillingen åpnet 12.september (og står til utgangen av januar 2010). Bok/katalog forelå til samme tid. Utstillingen fikk bred omtale i Bergens Tidende. Den har vært godt besøkt og er blitt godt mottatt. Særlig har det vært en suksess at publikum har kunnet prøvesitte stolene. Dette har gitt en bedre forståelse av møblenes kvaliteter. Avdelingens stab har deltatt aktivt i debatten om utvikling av det offentlige rommet i Bergen, bl.a. gjennom Byfriksjoner. Petter Bergerud har, i forlengelse av dette, deltatt i debatt om tettstedsutvikling i Leirvik på Stord. De større utadrettede prosjektene i bachelor- og masterstudiet har, når tematikken har lagt opp til det, blitt brakt inn i den pågående diskusjon om utviklingen av det offentlige rom, som innspill til løsninger. Det tverrfaglige prosjektet tidlig i 3. året hadde fornying og forbedring av den såkalte Strandkaiterminalen som tema. Resultatet ble presentert for brukerne, som innspill til løsninger. Foredrag og utstilling av plakatprosjektet til Huus og Småland i Telemark. En stor gruppe studenter deltok i utstillingen/konkurransen over temaet heltresmøbler på Designers Saturday i Oslo i september Studenter vant 2. og 3. pris. Disse ble senere presentert på Vær så god sitt! Avd. for design 14

15 Internasjonalt: Greenhouse, Møbelmessen i Stockholm Den Norske Ambassade: En treårig kontrakt er iverksatt der Avdeling for Design, KHiB er arrangør for en mottagelse ved den norske ambassaden i Stockholm under Design Festival Stockholm. Internasjonale konkurranser og konferanser. Her kan nevnes bla. Cumuluskonferansen i London. Utstilling (Made in Bergen) ved stab og studenter, med møbler i produksjon og prototyper på Tent London under London Design Festival høsten Noen av produktene var samtidig utstilt på 100% Norway-utstillingen i regi av Norsk designråd, den norske ambassade og Norsk Industri PLANER FOR 2010 Virksomhetsmål 3.1 Kunsthøgskolene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Avdelingen vil arbeide for å presentere den faglige virksomheten på nettsidene for å profilere institusjonen i form av korte tekster og bilder fra kurs og prosjekter og av studentarbeider. Avdelingen må få frem flere gode søknader om midler til publikasjoner. Det er viktig å etablere et godt og langsiktig samarbeid med Kunstmuseene i Bergen om visningen av masterutstillingen. Avtaler for kommende år (2010) er inngått, og museet uttrykker et ønske om å fortsette samarbeidet med Avd. for design. Avdelingen vil tidlig starte arbeidet med formidlingstiltak rundt utstillingen. Avdelingens resultatmål /tiltak: Resultatmål: Gjennom konkrete prosjekter og gjennom deltagelse i debatter o.l. formidle den kompetanse og kunnskap som er utviklet gjennom FOU-virksomheten. Tiltak, i prioritert rekkefølge: Vise utstilingen Vær så god sitt på Nasjonalmuseet for Kunst, design og arkitektur våren/sommeren Arbeide for å få vist utstillingen internasjonalt. Arrangere Bergen Internasjonale Trefestival i 2010, for tredje gang. Konteksten for dette er den regionale satsningen på tre som byggemateriale ( Former i tre ) Petter Bergerud: Publisering av FOU-prosjekt. Ashley Booth: Utvikling av plakater med utgangspunkt i hennes FOU-prosjekt. Avdelingen vil bidra til å gjøre ROM8 til en vital og interessant arena for visning av kunst og design, med utgangspunkt i FOU-virksomheten ved institusjonen. Risikovurdering: Avdeling for Design er ute på mange arenaer noe som selvfølgelig krever innsats og samarbeid. Ressursbruken må vurderes opp mot utdanning og FoU som er våre hovedoppgaver. Løsningen på dette dilemmaet må være å gjøre den utadrettede virksomheten i større grad basert på FOU-virksomheten ved avdelingen Avd. for design 15

16 Virksomhetsmål 3.2 Kunsthøgskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Avdelingens kommentarer til KHiBs resultatmål: Designinkubatoren, utviklet i samarbeid med USF Verftet, Bergen Kommune og DRB, er ett av flere virkemidler for å få studentene til å bli værende i Bergen. Det samme gjelder etableringen av Design Region Bergen. En videre utvikling av prosjekter i samarbeid med DRB vil være høyt prioritert i Avdelingen har ambisjoner om å spille en aktiv rolle i utviklingen av nærings- og samfunnsrettet designvirksomhet i Bergensregionen, i samarbeid med DRB, bla. gjennom etableringen av felles møtesteder for designbransjene og det øvrige næringsliv/det offentlige. Ekstern finansiering: Allerede i dag er en relativt stor del av driften finansiert av ekstern virksomhet (Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune, Innovasjon Norge, Visjon Vest, Norges Industri o.a.). Skal vi kunne opprettholde dagens aktivitetsnivå, må vi opprettholde eller helst øke den eksterne prosjektfinansieringen. Til dette trenger avdelingen støtte fra administrasjonen. Avdelingen skal delta på arenaer der studentenes og tilsattes arbeider kan bidra til samfunns- og næringsutvikling: Fellesprosjektet i masterstudiet, felles seminar med eksterne, delta på arr. i regi av DRB/KHiB. Avdelingens resultatmål og tiltak: Resultatmål: Avdelingen vil være en aktiv part på flere nivåer, for nærings- og samfunnsutvikling i regionen og nasjonalt. Tiltak, i prioritert rekkefølge: Designavdelingen vil på ulike måter bidra til at Design Region Bergen blir et redskap for en vital designsatsning i regionen. Videreføre Substans/Masterutstillingen og Bachelorutstillingen, med vekt på å formidle den nytenkning som prosjektene representerer. Videreføre arbeidet i Byfriksjoner, med vekt på konkrete, problem- og brukerorienterte innspill om utviklingen av byrommet gjennom design og radikal designtenkning. Presentere produkter fra avdelingen med egen stand under Stockholm Furniture Exhibition Designinkubatoren vil være et bidrag til at designere kan etablere seg i regionen. Det felles masterprosjektet vil også i 2010 være et innspill om designløsninger av utfordringer i det offentlige rom. Risikovurdering: Som under Avd. for design 16

17 4. FORVALTNING AV RESSURSER Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser TILSTANDSVURDERING Kort omtale av avdelingens erfaringer med KHiBs styringsstruktur mm. Det vises en større åpenhet og vilje til å gjøre endringer, i forlengelse av avisoppslagene i Bergens Tidende i Styringsdialogmøtet har fått en annen form enn det har hatt tidligere, med større fokus på avdelingens ønsker. Avdelingen arbeider videre med å utvikle bruken av allmøter, stabssamlinger og avdelingsrådet som fora for faglig diskusjon på avdelingen. Dette fungerer rimelig bra. Det har vært en god veksling mellom korte, ukentlige stabsmøter og større, strategiske stabssamlinger. Høsten 2009 ble hyppigheten av stabsmøter redusert, for å spare personalressurser. Avdelingen har gode erfaringer med å involvere studentene i utformingen av studieopplegget. Avdelingen har invitert flere av de administrative mellomlederne inn i stabsmøter for diskusjon og avklaring om viktige sider ved virksomheten. Avdelingsrådet har vært brukt aktivt i uviklingen av avdelingen på et strategisk nivå. Interesserte og motiverte medlemmer av rådet gir gode diskusjoner som leder frem til konkrete forslag til endringer. Kort omtale av avdelingens erfaringer med infrastruktur og støttefunksjoner i Avdelingen har arbeidet med bedre å utnytte mulighetene i det webbaserte informasjons-systemet, ikke minst for å informere om studiene til potensielle søkere. Vi har forbedret rutiner av ulike slag for å sikre at ting fungerer i det daglige. Særlig gjelder dette teknisk utstyr. Avdelingen har arbeidet med å ansvarliggjøre studentene ved å gi dem delansvar for enkelt vedlikehold av maskiner, printere o.l. på datalabber og klasserom. Det har ikke vært mulig å gjøre noe nevneverdig med inneklimasituasjonen i flere av klasserommene, til tross for flere klager fra studentene. Merkbare forbedringer vil koste mer enn det er økonomisk rom for. Rekrutteringstiltakene har ikke fungert tilfredsstillende de siste årene. Avdelingen gikk derfor gjennom vinteren 09 i dialog med informasjonsavdelingen for å bedre rekrutteringen, med viktige endringer på KHiBs web. Manglende kapasitet i informasjonsavdelingen gjorde det vanskelig å gjennomføre planene fullt ut. Gjennom høsten har det vært utviklet flere nye tiltak som skal bedre informasjonen til potensielle søkere Avd. for design 17

18 Samarbeidet med de ulike administrative støttefunksjoner har vært rimelig godt gjennom 2009, men med forbedringspotensiale på flere punkter. Dette handler om strukturelle forhold, og det er et klart behov for rolleavklaringer. HMS har vært prioritert i de meget begrensede investeringene i Investeringene har vært meget begrensede gjennom året det har dreiet seg utelukkende om investeringer til å dekke studentenes basale behov, i form av lamper, stoler og lignende, og til sikkerhetstiltak, som innkjøp av slipemaskiner PLANER FOR 2010 Hovedutfordringer i styringen av avdelingen i 2010, sett i lys av målsetningene i strategiplanen. Avdelingen bestreber seg på å utvikle inkluderende prosesser, for å gi den enkelte en opplevelse av å være involvert i den fortløpende dialogen om utviklingen av avdelingen. Dette gjelder også studentene. Det er en utfordring å få til en god og fruktbar dialog på tvers av avdelingene, bl.a. om konkret faglig samarbeid. Hovedutfordringer i arbeidet med infrastruktur og støttefunksjoner i 2010, sett i lys av målsetningene i strategiplanen. I 2010 vil det være særlig viktig å bidra til at det utvikles en mer hensiktsmessig administrativ struktur ved KHiB som ikke minst gjør det mulig å utvikle bedre sammenheng og synergier mellom de ulike deler av institusjonens virksomhet. Det er nødvendig å utvikle åpnere linjer mellom ledelse og stab. Man må unngå at dekanen blir en flaskehals for kommunikasjon. En videre utvikling av styringsdialogmøtet vil være et godt bidrag til dette. Arbeide videre med å raffinere bruken av de elektroniske kommunikasjonskanaler. Sørge for at utstyret på verksteder og datalabber tilfredstiller HMS-krav og er av en kvalitet som ikke er en hemsko for faglig utvikling. Utvikle tiltak for en mer effektiv rekruttering av søkere, med bruk av sosiale medier som benyttes av potensielle søkere. Avdelingens kommentarer til KHiBs sektormål 4: Måter avdelingen bidrar til å støtte opp under KHiBs resultatmål under sektormål 4 i Planer for 2010: Avdelingen vil bidra til rolleavklaringen og godt samarbeid mellom faglig og administrativt tilsatte, bl.a. ved jevnlig å invitere de administrative mellomledere til stabsmøtene for å diskutere ulike utfordringer som avdelingen står overfor. Medarbeidersamtalen har særlig vært brukt til å sette fokus på FOU-arbeidet. Dette vil bli enda viktigere i fremtiden. Arbeidsmiljø: avdelingen bør ha en flat struktur og en inkluderende prosess knyttet til videreutvikling av avdelingen, ikke minst involvere studentene. Det er en god kjønnsbalanse avdelingen sett under ett, selv om det samme ikke kan sies om fagområdene, der møbel/rom er mannsdominert og viskom tilsvarende kvinnedominert. Avdelingen vil ha en økende utfordring i forhold til finansieringen av den virksomheten som vi ønsker å drive, som et resultat av økonomiske nedgangstider Avd. for design 18

19 4.3. BUDSJETTPRIORITERINGER Forslag til budsjettmessige prioriteringer innen for rammen av eget budsjett taes det sikte på i Avdeling for design må prioritere hardt kommende år og kutte alt som ikke er absolutt nødvendig for å realisere krav til undervisning, FOU-virksomhet og skjøtting av samfunnsrollen. Det ville også være veldig uheldig å måtte redusere på utadrettet virksomhet som deltagelse på Stockholmsmessen. Dette siste forsøker vi derfor å unngå. Tiltakene beskrevet over vil i stor grad kunne la seg realisere uten store kostnader, bl.a. ved at det faglige tyngdepunktet forskyves noe. I det hele preges forslagene til endring av en betydelig nøkternhet. På mange av postene er det lagt opp til nedskjæringer til det minimumsnivå som må til for å oppfylle våre forpliktelser. Utgifter til Substans må reduseres i forhold til tidligere år. Avdelingen må også få bedre kontroll med materialutgiftene. Det blir i 2010 antagelig ikke rom for å gi støtte til studenter til studieturer o.l. Noe midler må settes av til ekstern veiledning/opplæring for enkeltstudenter i masterstudiet. Undervisningstilbudet i MA-studiet, innkj. tjenester Undervisningstilbudet i BA-studiet, innkj. tjenester Sensur bachelor og master Materialkostnader Samlet budsjett for MA-utstillingen/Substans, inkl. katalog Samlet budsjett for teoritilbudet BA Deltagelse på messer, studieturer, konferanser o.l Representasjon Bachelorutstillingen Personalsamlinger Støtte til studieturer o.l. til studenter 0 Administrative reisekostnader Reisekostnader i forbindelse med undervisning Honorar/reiser avdelingsråd Telekostnader Diverse Sum INVESTERINGER Her settes det opp en samlet prioritert oversikt over forslag til investeringer for Forslagene er knyttet til omtalen av mål og tiltak under ett eller flere av de foranstående kapitlene. 1. Opprusting av rom i 3. etg. Strømgaten 1 til romlab, første trinn Elektriske installasjoner Himlingssystem, gitterrammer, feste for veggmoduler o.l Materialer for å bygge moduler Sum Eksperimentelt arbeid med romdesign o.a. vil kreve et rom med muligheter for fleksibel lyssetting og manipulering av romelementer. En oppgradering av rommet vil heve kvaliteten på undervisningen ved at man kan få til ting som det ikke er mulig å gjøre i dag. Dette er et rom som vil kunne bli brukt av de fleste fagområder på KHiB og i mange typer kurs. Rommet åpner for å arbeide Avd. for design 19

20 både med dagslys og kunstlys, og ikke minst kombinasjonen av disse. Kr vil dekke første trinn i en oppgradering av rommet, slik at man rimelig raskt kan ta det i bruk til forsøk av ulike slag. Et trinn to bør komme året etter. 2. Diverse utstyr til klasserom o.a. Div utstyr Dette er uspesifisert. Erfaringene tilsier at det gjennom året blir behov for å kunne kjøpe inn ulike typer utstyr av typen stoler, lamper, hyller o.l. Uten en slik sekkepost til bruk i løpet av året vil vi måtte vente opp til et år på å kunne kjøpe inn enkelt utstyr. 3. Sikkerhetsoppgradering av oselerende boremaskin til treverkstedet (HMS) Verksted for animasjon/motion Graphics Bord og diverse teknisk utstyr til verksted for arbeid med animasjon/motion Graphics. En fast base for denne type arbeid. Tilkoblet 3 stk datamaskiner 5. Fonter Det er stor mangel på fonter til bruk i undervisningen på Visuell kommunikasjon. Dette er blitt akutt etter mangel på fornyelse gjennom mange år. 6. Programvare Hva slags programvare som vil bli foretrukket til interaktive medier/motion Graphics, vil bli avklart. 7. Datamaskiner datalaber KOgt datamaskiner a kr Det er nødvendig med en fortløpende oppdatering av maskiner på datalabene. 8. Prosjektører til fastmontering i undervisningsrom Det er upraktisk å ikke ha fastmonterte prosjektører i undervisningsrom som er mye i bruk. Disse vil erstatte utrangerte prosjektører. 9. Supplering av lysutstyr til bruk på utstillinger, romlaboratorium, kurs/gjennomganger 12 stk Castor spotlights og 2 3-meters skinner Slitasje og svinn gjennom en del år har ført til at det nå er for lite spotlights til det mangfold av bruksområder som de i dag har: utstillinger, gjennomganger, messer, lyskurs, dokumentasjon. I en tid da avdelingen er svært aktivt utadrettet, med en lang rekke utstillinger og presentasjoner, er dette i ferd med å bli et kritisk punkt. Bergen, den Einar Wiig dekan Avd. for design Avd. for design 20

21 Vedlegg: Vedlegg 1 Antall studenter høsten 2009 Studieprogram 1. år 2. år 3.år 4.år 5.år permisjon aktive måltall Bachelor rom Bachelor viskom Master rom Master viskom Avd. for design Avd. kunstakade Foto bachelor Grafikk bachelor Keramikk bachelor Tekstil bachelor Avd. for spes. kunst Master i kunst KHiB totalt Kuratorstudiet (deltid) PPU (årsstudium) Antall studenter høsten 2008 Studieprogram 1. år 2. år 3.år 4.år 5.år permisjon aktive måltall Bachelor rom Bachelor viskom Master rom Master viskom Avd. for design Avd. kunstakade Foto bachelor Grafikk bachelor Keramikk bachelor Tekstil bachelor Avd. for spes. kunst Master i kunst KHiB totalt Den interne fordelingen av studenter på nivå og avdelinger har endret seg fra 2008 til Dette skyldes at det ble vedtatt å endre på måltallene for opptaket til høsten Her er tre studenter som skal opp til avsluttende eksamen i desember Avd. for design 21

22 Prognose studenter høsten 2010 Studieprogram 1. år 2. år 3.år 4.år 5.år totalt Måltall Bachelor rom Bachelor viskom Master rom Master viskom Avd. for design Avd. kunstakademiet Foto bachelor Grafikk bachelor Keramikk bachelor Tekstil bachelor Avd. for spes. kunst Master kunst KHiB totalt PPU (årsstudium) Kuratorstudiet (deltid) 10 vedlegg 2 Utgangspunktet for opptak høsten 2010 er måltall for opptak høsten Ellers er det antatt et antall studenter i permisjon som for høsten Masterstudenter i kunst er plassert på institusjonsnivået. Dette er studenter som tilhører de to kunstavdelingene, uten å være fordelt mellom disse to avdelingene. Kuratorstudenter er tatt med i oversikten, dette er deltidsstudenter som tilhører Avd. for spesialisert kunst. Det ble tatt opp 10 studenter til dette studiet høsten PPU studiet ble opprettet høsten 2009, dette er studenter som er fullfinansiert ved tildeling fra KD. Det er opprettet 15 studieplasser her, det gjør at KHiB sitt totale måltall for studenter øker til 270 studenter. Vedlegg: 3 Kandidatproduksjonen ved Kunsthøgskolen i Bergen beregnet på grunnlag av studenttall høsten Avdeling Grad BA Avd. for design MA Avd. kunstakademiet BA Avd. for spes. kunst BA Institusjonsnivået MA PPU (årsstudium) KHiB Totalt Tall for 2008 og 2009 er faktiske tall. Kandidatproduksjonen for 2009 vil øke til 109 om de tre kandidatene ved Avd. kunstakademiet består eksamen i desember Tabellen ellers er beregnet på grunnlag av tall fra oktober 09. Kuratorstudentene er ikke med i denne oversikten. Høsten 2008 ble det tatt opp 10 nye studenter til dette tilbudet. Disse vil etter planen avslutte våren PPU studentene er med i denne oversikten, her beregner vi 15 kandidater hvert år. 2 Her er det tre studenter som avslutter BA studiet ved Avd. kunstakademiet i desember Avd. for design 22