BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Transkript

1 BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot, innlevelse og innsikt utvikler funksjonelle og formsterke løsninger for en verden i forandring. Kandidater med bachelorgrad i design skal ha en grunnleggende og bred designfaglig kompetanse og kunne løse komplekse designoppgaver. Studiet spenner fra teknisk kunnskap til konseptuelle og strategiske ferdigheter. Bachelorprogrammet tilbyr spesialisering i visuell kommunikasjon og møbel- og romdesign/interiørarkitektur. Bachelorprogrammet er preget av at det tilbys ved en kunsthøgskole, med vekt på estetiske fag og tverrfaglig samarbeid. Samtidig tilegner studentene seg markedsog profesjonsrettet kompetanse. Studiet er forankret i fagtilbudet ved Avdeling for design, men gir også den enkelte student anledning til å kombinere dette med elementer fra det samlede undervisningstilbudet ved KHiB. Studentene har ansvar for egen læring, og skal aktivt søke og bruke kunnskap. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å arbeide kreativt, nyskapende og systematisk med å løse designoppgaver, selvstendig og i samarbeid med andre. Problemløsning basert på funksjonsanalyser av ulike brukssituasjoner og brukergrupper er grunnleggende i studieopplegget. Det er en sentral målsetning at studentene lærer å utføre analyser av brukeres, oppdragsgiveres og samfunnets behov og utvikler sin evne til idé- og konseptutvikling, for å kunne utvikle helhetlige designløsninger som imøtekommer fremtidens utfordringer. Praksisbasert undervisning og læring er koblet tett mot aktuell teori, slik at studentene utvikler sin evne til å reflektere kritisk over egen fagutøvelse og se den i en større samfunnsmessig, kulturell og designhistorisk sammenheng. Bachelorprogrammet kjennetegnes av tett kontakt mellom studenter og undervisere som er involvert i designfaglig utviklingsarbeid eller forskning. Fra studiestart møter studentene aktive designere, og får tidlig oppgaver som krever selvstendig og nyskapende arbeid. Gjennom studiet opparbeider studentene faglig og etisk integritet, samt kompetanse i å formidle egne prosjekter, et viktig utgangspunkt for samarbeid og dialog med utøvere fra andre fagområder. Utdanningen er forankret i en norsk samfunnsutvikling som i økende grad påvirkes av internasjonale forhold. Bachelorprogrammet vektlegger derfor designfaglige problemstillinger knyttet til globalisering, bærekraft og økologi. 1

2 1.1 Læringsmål Etter fullført bachelorutdanning i design skal kandidaten kunne realisere og formidle sine designfaglige intensjoner på et profesjonelt nivå utvikle og gjennomføre prosjekter ved å kombinere relevante verktøy, teknikker, metoder og uttrykksformer til helhetlige designløsninger reflektere kritisk over egen og andres designpraksis, og sette denne inn i en videre samfunnsmessig sammenheng med utgangspunkt i relevant teori arbeide målrettet, kreativt og selvstendig i designprosesser og kunne initiere egne prosjekter utvikle designløsninger som uttrykker vilje til eksperimentering og evne til innlevelse i brukerens situasjon orientere seg i relevant designfaglig utviklingsarbeid og anvende dette i egne designløsninger ta ansvar for egen designfaglig utvikling kommunisere muntlig og skriftlig om designfaglige problemstillinger, også med målgrupper utenfor eget fagmiljø 2. OPPTAKSKRAV Opptak til bachelorprogrammet i design er basert på realkompetanse. Denne blir vurdert på grunnlag av en todelt opptaksprøve og intervju. Hvert år blir det utformet spesifikke oppgaver til hvert av de to fagområdene det tilbys spesialisering innenfor. Søkerne blir vurdert ut fra en rekke kriterier, som inkluderer kreativitet, ambisjon, designfaglig modenhet, samfunnsbevissthet, form- og fargesans, tegneferdigheter, evne til analytisk og konseptuell tenkning, skriftlig og muntlig formuleringsevne, samt samarbeidsevner. Opptakskomitèen foretar en helhetlig vurdering av den enkelte søker, med særlig vekt på hans eller hennes designfaglige utviklingspotensiale. 3. INNHOLD, STRUKTUR OG FAGOMRÅDER Bachelorprogrammet er en fulltids utdanning med et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid. Innenfor programmet tilbys spesialisering i enten Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur. 2

3 Studentene velger spesialisering i søknadsprosessen. Avdelingen vektlegger samarbeid mellom de to fagområdene. De tverrfaglige prosjektene, som har en sentral plass i studiet, bidrar til studentenes breddeforståelse av designfeltet. Fra andre studieår åpner KHiBs ordning med individuell utdanningsplan for koblinger mellom disse fagområdene og kunst- og designhøgskolens øvrige studietilbud. Bachelor-programmet forholder seg til et designfelt og profesjoner i stadig utvikling, og er åpent for nye faglige kombinasjoner. Et grunnleggende krav til den enkelte students studieløp er at det skal danne en funksjonell helhet. Innenfor begge fagområder er design som problemløsning grunnleggende. Studieprogrammet vektlegger hele mennesket og en bred samfunnsmessig kontekstforståelse. Derfor er både estetiske, sosiale, tekniske, funksjonelle, konseptuelle og strategiske aspekter integrert i utdanningen, som bygger på designfaglig utviklingsarbeid og forskning ved Avd. for design. Kommunikasjon vektlegges innenfor begge fagområdene. Tegning, form og farge, i tillegg til støttefag som markedsforståelse og metodikk, er viktige. Fordypning innebærer mer enn utvikling av større kunnskaper og ferdigheter innenfor en avgrenset del av fagfeltet; studentene utvikler også dybdeforståelse av designoppgavenes kompleksitet. Teoriundervisningen setter den faglige virksomheten inn i en større sammenheng og gir analytiske redskaper til det praktiske arbeidet. Det kunnskaps- og refleksjonsnivået som kreves for å ligge i front av utviklingen innen design, forutsetter et studieopplegg med et betydelig innslag av teori. Teoriopplegget er utformet slik at det ivaretar en fortløpende samtale om design og designerens rolle i samtiden. Faghistorie er en viktig del av teoritilbudet og presenterer også den komplekse sammenheng et designarbeid står i: Samfunnsstrukturer i endring, ulike leve- og tenkemåter, økonomiske forhold, teknologisk utvikling og en bredere design-, kunst- og kulturhistoriske sammenheng. Det legges vekt på samtidstendenser. Billed- og kommunikasjonsteori, samt mediekunnskap, er en viktig del av teoriundervisningen. 3.1 Møbel- og romdesign/interiørarkitektur I bachelorstudiet legges det vekt på faglig bredde. Studentene arbeider med prosjekter innenfor de forskjellige deler av fagområdet, med like stor vekt på møbel- og romdesign/ interiørarkitektur. Ved bacheloreksamen åpnes det for større fordypning innenfor ett av de to hovedområdene. Fagområdet har sin styrke og egenart i forståelsen av sammenhengen mellom rommet og de møbler og elementer som inngår i dette. Det vil si at møbler og elementer skal fungere både visuelt og funksjonelt i forhold til omgivelsene de befinner seg i og i forhold til brukerne. Rommet skal tilsvarende danne en visuell og funksjonell ramme rundt møblene og elementene, samt menneskene som er brukere av rommet. Det legges stor vekt på å 3

4 utvikle løsninger for sentrale virksomhetsområder i samfunnet, som helse, undervisning, transport og fritid, og for ulike typer arbeidsplasser. Studentene øver seg i å utføre et bredt spekter av oppgaver, og forstå dem som deler av større, funksjonelle helheter. Innen romdesign/interiørarkitektur arbeider studentene både eksperimentelt, fritt og realistisk med prosjekter innen private og offentlige miljøer, i store og små bygg, i ute- og innerom. Innen møbeldesign arbeider studentene på samme måten med design av møbler som enkeltstående produkter, som produktfamilier og som hele kolleksjoner for industriell produksjon. De- arbeider også med utvikling av ulike typer konstruksjoner og produkter av fastmontert eller flyttbar karakter, som relaterer seg til rommet og dets funksjoner. I kurs og prosjekter arbeider studentene med rom og arkitektur, innrednings-komponenter og møbler i både skalamodeller og full målestokk. Integrert i kurs-periodene inngår emner som teknikk, konstruksjon og materiallære, i tillegg til markedsføring og metodikk. Utvikling av prosjekter er også knyttet til identitets- og profileringsdesign, med rom og produkter som deler av en totalprofilering av en virksomhet. Det legges vekt på idé- og konseptutvikling, funksjon, estetisk utforming, detaljer og tekniske løsninger som danner en helhet. Oppgaver og problemer skal defineres, analyseres og løses både teoretisk og praktisk. Løsninger utvikles gjennom en åpen prosess, med anvendelse av et bredt spekter av metoder, ut fra en grundig undersøkelse og analyse av brukerens behov og brukssituasjonen og med vekt på visualisering av idéer og utvikling av prototyper. Første studieår Undervisningsopplegget i første studieår omfatter grunnleggende opplæring i verktøy, teknikker og metoder. I kurs og oppgaver vektlegges teori, idéutvikling og eksperimentering innen fagfeltet. Studentene øver seg i å gjennomføre design-prosesser og presentere løsninger. Undervisningen vektlegger samarbeid og designerens samfunnsansvar. Kurs i tegning, form og farge er knyttet tett til den øvrige undervisningen. Gjennom forelesninger og seminarer blir designvirksomhet satt i en faghistorisk og samfunnsmessig sammenheng. Det settes fokus på etiske utfordringer og på designerrollen i en verden i endring. Skriftlige oppgaver og diskusjoner er en inte-grert del av teoriundervisningen. Andre studieår Undervisningsopplegget i andre studieår er mer prosjektbasert, med større kom-pleksitet i et bredere spekter av designoppgaver. Formulering av problemstillinger, analyser, konseptutvikling og strategi vektlegges i økende grad. Studentene arbeider i lengre perioder med oppgaver i offentlige og private miljøer, med mulighet for fordypning og eksperimentering. Å produsere og kommunisere innhold står sentralt. Praksisperiode på et design- eller arkitektkontor inngår i andre studieår. 4

5 Ergonomi, persepsjon, materialundersøkelser, bærekraft og miljø er viktige tema. Både prosess og endelig resultat vektlegges. Studentene får innføring i og tar i bruk et bredt spekter av designfaglige metoder, ikke minst som redskaper til å utvikle innsikt og innlevelse i brukergrupper og brukssituasjoner. De arbeider med prosjekter som belyser utfordringer i ulike deler av dagens og morgendagens samfunn. Teoriundervisningen setter designfaglig virksomhet i en videre kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Oppgaveskriving og diskusjoner i gjennomganger og andre fora utvikler studentenes ferdigheter i å analysere og formulere designfaglige problemstillinger og redegjøre for prosesser. Tredje studieår Tredje studieår er prosjektbasert og studentene utfordres til både selvstendighet og nytenkning i utviklingen av løsninger på designproblemer. Det legges vekt på realistiske oppgaver, i samarbeid med ulike brukere, med fokus på å utvikle helhetlige løsninger. Samarbeid med andre i tverrfaglige, komplekse prosjekter står sentralt. Studentene utvikler selvstendige prosjekter der de utfordres til å utvikle utradisjonelle løsninger og til å kommunisere og forsvare både idéer og løsninger i presentasjoner av prosjekter, til ulike målgrupper. Studentene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som gir faglig trygghet, slik at de kan fungere og argumentere med faglig tyngde i team og tverrfaglige arbeidsgrupper. Studentene skal også initiere og styre prosesser, i prosjekter som utfordrer deres evne til empati og vilje til å utvikle nytenkende løsninger. Presentasjon av egne prosjekter på utstillinger og lignende er en viktig del av tredje studieår. I teoriundervisningen vektlegges samfunnsutvikling, kulturelle fenomener og miljø. Sentralt står skriving av tekster der studentene setter sin egen designfaglige virk-somhet i en større sammenheng og reflekterer kritisk over denne. I eksamensprosjektet kan studentene velge å vektlegge enten møbeldesign eller romdesign/interiørarkitektur. Studentene skal selvstendig føre et realistisk prosjekt fram til et høyt faglig nivå hvor både detaljferdigheter og helhetlig tenkning kommer til uttrykk. 3.2 Visuell kommunikasjon Kjerneområdene innen Visuell kommunikasjon er skriftlig, billedlig og interaktiv kommunikasjon med brukere. Studentene utvikler produkter i 2D-, 3D- eller for skjerm, både statiske og bevegelige. Faget har sin styrke og egenart i forståelsen av sammenhengen mellom ulike virkemidler, kommunikasjonsflater og medier. Studentene oppmuntres til å utvikle kreative løsninger og en kritisk tilnærming til løsninger av kommunikasjonsutfordringer. 5

6 Selv om håndverksferdigheter er en viktig del av design, er design også er mye mer. Design omfatter bruk av ny teknologi, materialer og former, og designeren må være åpen for å gjennomføre ulike typer oppgaver. Derfor står tre lærings- og arbeidsområder i fokus: Form, typografi og bildeforståelse Ekspressive og konseptuelle tenkemåter Prosess og metodikk Innenfor Visuell kommunikasjon vektlegges faglig bredde, med mulighet for selv-valgt fordypning fra andre studieår. Fordypning innen de ulike deler av fagområdet er basert på en sammensatt tilnærming og økende mestring av komplekse problemstillinger. Visuell kommunikasjon er en skapende prosess som omfatter både funksjonelle, estetiske og etiske problemstillinger. Fagområdet utdanner tverrfaglig orienterte visuelle kommunikatører som i arbeidet med å utvikle tjenester og produkter fokuserer på behovene og ønskene til ulike typer brukere. Designeren formgir ikke bare produkter, men også prosesser og systemer, i dynamisk prosess og i samspill mellom sender og mottaker. For at studentene skal kunne utvikle visjoner for fremtiden, må de forstå fortiden. Hvert område innen visuell kommunikasjon forutsetter stor grad av innsikt i historisk og moderne praksis, og kritisk engasjement i forhold til kommunikasjon i sosiale, kulturelle og politiske kontekster. Etiske og økologiske aspekter står også sentralt. Studiet har en prosjektbasert undervisningsform, med egeninitierte og eksterne prosjekter og fellesprosjekter. Fagområdet tilbyr både teoretiske og praktiske prosjektoppgaver. I tillegg inngår tverrfaglige prosjekter innad i designavdelingen, eller i samarbeid på tvers av kunst- og designhøgskolens avdelinger. Det legges vekt på individuell oppfølging, samtidig som studentene arbeider i grupper. Utdanningen omfatter veiledninger og fellesgjennomganger der øvelser i kritisk refleksjon og presentasjonsteknikk er prioritert. Undervisningen omfatter gjesteforelesninger, der nasjonalt og internasjonalt respekterte designere går i dialog med studentene. Studentene oppfordres også til å velge praksisutplassering, delta i eksterne oppdrag, samt delta i nasjonale og internasjonale utstillinger og konkurranser. Første studieår Det første studieåret er preget av korte øvelser og oppgaver i ulike medier og 6

7 kommunikasjonsformer, med vekt på formale/komposisjonelle problemstillinger, metoder og sentrale dataprogrammer. I kurs og oppgaver vektlegges idéutvikling og eksperimentering. Studentene øver seg i å gjennomføre designprosesser og presentere løsninger, i et undervisningsopplegg som gir praktisk erfaring med samarbeid. Gjennom forelesninger og seminarer blir designvirksomhet satt i en faghistorisk og samfunnsmessig sammenheng. Det settes fokus på etiske utfordringer og på designerrollen i en verden i endring. Skriftlige oppgaver og diskusjoner er en integrert del av teoriundervisningen. Andre studieår Undervisningsopplegget i andre studieår er mer prosjektbasert, med en større kompleksitet i et bredere spekter av designoppgaver. Formulering av problemstillinger, analyser, konseptutvikling og strategi vektlegges i større grad. Studentene arbeider i lengre perioder med oppgaver som gir muligheter for fordypning og eksperimentering. Det legges stor vekt på å utvikle og kommunisere designfaglig løsninger og holdninger. Opplegget gir rom for at den enkelte student videreutvikler sitt form- og uttrykksrepertoar. Studentene får innføring i og tar i bruk et bredt spekter av designfaglige metoder, ikke minst som redskaper til å utvikle innsikt og innlevelse i brukergrupper og brukssituasjoner. De arbeider med prosjekter som belyser utfordringer i ulike deler av dagens og morgendagens samfunn. Teoriundervisningen setter designfaglig virksomhet i en videre kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Oppgaveskriving og diskusjoner i gjennomganger og andre fora utvikler studentenes ferdighetene i å analysere og formulere designfaglige problemstillinger og redegjøre for prosesser. Tredje studieår Tredje studieår er prosjektbasert og studentene utfordres til både selvstendighet og nytenkning i utviklingen av løsninger på designproblemer. Det legges vekt på felles prosjekter og eksterne prosjekter, i samarbeid med ulike brukere, med vekt på å utvikle helhetlige løsninger. Samarbeid med andre i tverrfaglige, komplekse prosjekter står sentralt i tredje studieår. Studentene skal også utvikle selvstendige prosjekter, med fordypning innenfor individuelle interesseområder, knyttet til valg av kurs med ulike prosjektrelaterte metoder, medier og virkemidler. Studentene utfordres til å utvikle utradisjonelle løsninger og til å kommunisere og forsvare idéer og løsninger i presentasjoner av prosjekter, til ulike målgrupper. Studentene skal også initiere og styre prosesser, i prosjekter som utfordrer deres evne til empati og vilje til å utvikle nytenkende løsninger. Praksisperioder er en sentral del av opplegget i tredje studieår. 7

8 I teoriundervisningen vektlegges samfunnsutvikling, kulturelle fenomener og miljø. Sentralt står skriving av tekster der studentene setter sin egen designfaglige virksomhet i en større sammenheng og reflekterer kritisk over denne. I den avsluttende eksamen skal studentene, med et selvvalgt tema, selvstendig føre sitt prosjekt fram til et høyt faglig nivå hvor både detaljferdigheter, virkemiddelforståelse og helhetlig tenkning kommer til uttrykk. 4. UNDERVISNINGS- OG STUDIEFORMER Innenfor begge fagområder er spennet i undervisningsformer stort og variert, fra kurs, prosjektperioder, forelesninger og seminarer til workshops og studieturer. Individuell veiledning er en sentral undervisningsform, både som del av prosjekter og i undervisningen generelt, men også knyttet til studentenes mer egendefinerte og selvstendige arbeider. Prosjektbasert arbeid står sentralt alle tre studieårene. I prosjektene inngår felles teoriforelesninger og perioder med selvstendig arbeid. En rekke støttefag er integrert i både kurs og prosjekter. Prosjektene avsluttes med felles gjennomganger, der studentene presenterer egne arbeider og får faglig tilbakemelding og veiledning. Metodisk tilnærming til løsninger gjennom analyse av funksjoner og program er en del av alle prosjekter. Innenfor hvert enkelt prosjekt legges det stor vekt på studentens egen styring av prosessen og på selvstendig utvikling av konsepter og løsninger. Faglig dialog mellom studentene en vesentlig del av studiet. Studentstyrte seminarog diskusjonsgrupper spiller en viktig rolle i utviklingen av felles begrepsapparat og en kritisk forståelse av designfeltet. Skriveseminarer og annen form for utvikling av skriftlige ferdigheter inngår som en gjennomgående del av studieopplegget. Slik styrker studentene sin evne til kritisk refleksjon og formidling, og får trening i å utforme prosjektbeskrivelser mm. Det legges vekt på både skriftlig og muntlig presentasjon Progresjon Studieopplegget bygger på en progresjonsmodell, med utvikling fra enkle øvelser til arbeid med mer komplekse problemstillinger. Graden av selvstendighet og fordypning øker i takt med en stadig større base av kunnskaper, holdninger, ferdigheter og kompetanse. Fra og med andre studieår kan studentene foreta individuelle valg. Dette fastsettes i den individuelle utdanningsplanen, i samråd med hovedveileder. Kravet om at studieløpet skal danne en funksjonell helhet må likevel oppfylles. Studieåret organiseres i perioder med felles start- og sluttpunkter, på tvers av studiene. Dette åpner for faglig mobilitet for studentene. I løpet av bachelorstudiet tar studentene del i en rekke kurs og prosjekter med tverrfaglig profil, som felles- 8

9 opplegg for begge fagområdene på designavdelingen, men også på tvers av avdelingsgrensene. I tråd med progresjonsmodellen er det fastsatt spesifikke læringsmål for fem semester. I sjette semester gjennomfører studentene et større, selvstendig eksamensprosjekt, og blir til eksamen vurdert på grunnlag av de overordnete læringsmålene som er satt for programmet (se pkt. 1.1 og 5). Læringsmål for 1. semester: Etter første semester skal studentene, på et grunnleggende nivå, kunne utføre kreative eksperimenter bruke designfaglige verktøy, teknikker, metoder og uttrykksformer beskrive fagområdets egenart og designerens roller ta ansvar for egen læringsprosess under veiledning og samarbeide med andre reflektere over sammenhenger mellom erfaringskunnskap og teoretisk kunnskap Læringsmål for 2. semester: Etter andre semester skal studentene kunne utvikle idéer og konsepter gjennomføre enkle designprosesser, presentere og argumentere for egne løsninger sette designløsninger i en historisk og teoretisk sammenheng eksperimentere med ulike uttrykksformer identifisere og reflektere kritisk over aktuelle fagetiske problemstillinger Læringsmål for 3. semester: Etter tredje semester skal studentene kunne identifisere kompleksiteten i designfaglige oppgaver utvikle designløsninger for ulike brukergrupper, i samsvar med en verdi-basert og kritisk grunnholdning analysere sentrale designfaglige problemstillinger, muntlig og skriftlig velge og anvende relevante metoder for ulike deler av designprosesser videreutvikle eget uttrykksrepertoar gjennom å variere virkemidler avhengig av problemstilling og brukergruppe Læringsmål for 4. semester: Etter fjerde semester skal studentene kunne kombinere strategiske og samfunnsmessige perspektiver i egne prosjekter håndtere komplekse designprosjekter ut fra innsikt og innlevelse i brukerens situasjon fortolke, overføre og produsere innhold visuelt, i form eller romlig forklare og analysere designprosesser eksperimentere og fordype seg i bruk av faglige virkemidler 9

10 Læringsmål for 5. semester: Etter femte semester skal studentene kunne initiere og styre kollektive kreative prosesser og dokumentere designfaglig metodeforståelse utvikle selvstendige prosjekter som uttrykker nytenkning og mot samarbeide med andre i tverrfaglige prosjekter presentere og markedsføre egne idéer, konsepter og prosjekter til differensierte målgrupper 5. VURDERING OG EKSAMEN Studentene blir mot slutten av semester 1 5 vurdert på grunnlag av læringsmålene som er satt for det enkelte semester og tilhørende vurderingskriterier. Hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekan foretar vurderingen, som skjer i form av en muntlig samtale basert på studentens semesterrapport og muntlige redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats. Semestervurderingen avsluttes med at studenten får strukturert tilbakemelding om eget arbeid og progresjon. Ved semestervurdering benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for det aktuelle semesteret, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Bestått semestervurdering er en forutsetning for videre studier i bachelorprogrammet, og utløser 30 studiepoeng. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs bachelorprogram i design, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 5.1 Eksamen Bachelorprogrammet avsluttes med eksamen i sjette semester. Ved innledningen til eksamens-perioden, leverer studenten en prosjektbeskrivelse for eksamensarbeidet til sin hovedveileder. I tillegg til det designfaglige eksamensprosjektet, skal studenten også levere en skriftlig refleksjon. I refleksjonen skal studenten analysere og drøfte sitt designfaglige eksamensprosjekt. Dekan kan dispensere fra kravet til skriftlighet, og kandidaten må da demonstrere tilsvarende kvalifikasjoner på en annen måte. Eksamensvurderingen blir foretatt av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer og studentens hovedveileder. Eksamen gjennomføres i form av en presentasjon som inkluderer visning og kritisk vurdering av eksamensprosjektet, inkludert den skriftlige refleksjonen. Ved eksamen benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd lærings- 10

11 målene for programmet, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Dersom eksamensarbeidet vurderes til karakteren bestått, skal arbeidet presenteres og vises på avgangsutstillingen for bachelorprogrammet. Ved eksamen blir studentens arbeid vurdert på grunnlag av læringsmålene som er fastsatt for bachelorprogrammet (se pkt. 1.1) og tilhørende vurderingskriterier. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs bachelorprogram i design, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 6. DELSTUDIER I UTLANDET Alle studenter har rett til å ta en del av studiet som utvekslingsstudent ved en annen institusjon, og oppfordres til å bruke minst ett semester av bachelorstudiet til dette. Utveksling med andre kunsthøgskoler, deltagelse i internasjonale prosjekter og selvinitierte samarbeidsprosjekter bidrar til utviklingen av et kontaktnett som styrker studentene i overgangen mellom studier og arbeidsliv. Kunst- og designhøgskolen i Bergen legger stor vekt på internasjonal kontakt og på å være i dialog med impulser fra de internasjonale kunst- og designarenaene. KHiB har avtaler om samarbeid og studentutveksling med en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus- og Nordplusnettverkene. Studentutveksling vil i de fleste tilfeller passe best i bachelorstudiets fjerde eller femte semester. Studieoppholdet skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den individuelle utdanningsplanen. Studieadministrasjonen vil i samråd med hovedveileder bistå studenten i å finne en relevant utvekslingsinstitusjon. 7. EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET I kunst- og designhøgskolens kvalitetsutviklingsprogram inngår helhetlig evaluering av studieprogrammene i en femårig syklus. I tillegg deltar studenter og ansatte jevnlig evalueringer av undervisningstilbud og undervisningsopplegg. Slike regelmessige og systematiske tilbakemeldinger er avgjørende for KHiBs løpende arbeid med å utvikle utdanningskvalitet og læringsmiljø. 11