Saksframlegg. DETALJREGULERINGSPLAN AV TRAFIKKSIKRING VED KRYSSET GOAVEIEN - KYRKJEVEIEN PLANID: K-kode: L12

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak: 12/ Sakstittel: Saken skal behandles av: Kommuneplanutvalget DETALJREGULERINGSPLAN AV TRAFIKKSIKRING VED KRYSSET GOAVEIEN - KYRKJEVEIEN PLANID: K-kode: L12 Rådmannens tilråding til vedtak: Kommuneplanutvalget, som utvalg for plansaker, vedtar forslag til detaljreguleringsplan av trafikksikring ved krysset Goaveien-Kyrkjeveien, med tilhørende bestemmelser, utlagt til offentlig ettersyn med minimum 6 ukers frist for uttale, i samsvar med plan- og bygningsloven Grunnlagsdokumenter: 1. Planbeskrivelse med innkomne innspill 2. Reguleringsbestemmelser og plankart 3. Tegningshefte 4. ROS-analyse Bakgrunnen for saken: Statens vegvesen (SVV) har utarbeidet en detaljreguleringsplan av trafikksikring ved krysset Goaveien-Kyrkjeveien. Hensikten med planforslaget er å sikre en trygg kryssing av fv.474 Goaveien og fv. 476 Kyrkjeveien for både myke trafikanter og kjørende. I dag er krysset et forskjøvet X-kryss, med dårlige siktforhold. Rundkjøringen vil gjøre krysset mer trafikksikkert for bilister. Gang-og sykkelveiene med underganger vil gi planfri kryssing av både Goaveien og Kyrkjeveien for gående og syklende, og binder Randaberg sentrum og boligområder sammen med Goa skole. Prosjektet vil også gjøre tilgangen til friluftsområdet rundt Hålandsvatnet enklere for de som bor nord for Goaveien. Gjeldende planer: Det foreligger en reguleringsplan for gang- og/sykkelveg langs østsiden av fv. 476 Kyrkjeveien fra krysset med fv. 474 Goaveien til Goa skole. Denne planen blir delvis overlappet av denne. I kommuneplanen er området vist som landbruk. I tillegg er området vest for Kyrkjeveien vist som Regionalt grøntdrag. Lovverk/retningslinger: Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for å gi uttalelse og eventuelt fremme innsigelse skal være minst seks uker. Når fristen er ute, tar

2 kommunen saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. (Jf. Pbl Behandling av reguleringsplanforslag.) Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, jf. Pbl (Vedtak av reguleringsplan). Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. Pbl. 1-9 (Forholdet til forvaltningsloven og klage). Planprosessen: I utgangspunktet omfattet prosjektet bare en undergang under fv.474 Goaveien. Det ble holdt et møte mellom Randaberg kommune og Statens vegvesen 5.april Det kom da frem ønske om å vurdere alternativer for plassering av kulverten. Det ble utarbeidet et forprosjekt sommeren I et møte mellom Randaberg kommune, Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen ble det bestemt at det skulle utarbeides en plan der også krysset skulle utbedres. Alternativet som ble valgt er rundkjøring og underganger for gående og syklende under både Goaveien og Kyrkjeveien. Det ble holdt oppstartsmøte med Randaberg kommune Der ble det gjort en vurdering om at planen ikke utløser krav til konsekvensutredning. Varsel om planoppstart: Det ble varslet oppstart av reguleringsplanarbeid i april Merknadsfristen var satt til Kommentarer til merknadene er i avsnittet under. En kopi av merknadene ligger bakerst i denne planbeskrivelsen. I november 2012 mottok SVV og kommunen en henvendelse fra gnr.60 bnr.7 angående farlig avkjørsel ut i Goaveien og hendelser i forbindelse med det. Etter en vurdering av saken konkluderte Statens vegvesen med at man burde stenge avkjørselen ut i Goaveien og etablere ny felles avkjørsel med naboene på gnr. 60 bnr. 8, ut i Kyrkjeveien. Dette medførte utvidelse av planområdet. Utvidet planområde ble varslet i desember 2012, med merknadsfrist Innspill ved varsel om oppstart: Innspill IVAR IKS, dat : Gjør oppmerksom på hovedavløpsledning innenfor planområdet. Jorunn Goa og Kjell Jan Finnestad, dat : Er positive til oppgradering av vegsystemet, men er bekymret for at vegen kommer nærmere bebyggelsen som fører til Kommentar fra Statens vegvesen SVV har hatt møte med IVAR og målt inn ledningen for å prøve å unngå den. Garasjen og det som mangler i kartet er målt inn. Vegene vil komme litt nærmere bebyggelsen, men Rådmannens vurdering Tatt til orientering. Denne ombyggingen av krysset medfører nødvendigvis at vegen kommer noe nærmere

3 dårligere bomiljø. Det blir opplyst at kartet ikke er oppdatert. Arve Jaatun, dat : Er opptatt av at g/s-veier med underganger må utformes hensiktsmessig og at en må ta hensyn til stigningen i rampene. Det er viktig for at de skal bli brukt. Mener det er mange syklister som ikke bruker underganger og at en derfor bør lage av- og påkjøringer mellom vei og sykkelsti som er utformet slik at syklisten har plass og ikke kommer for brått på bilisten. Fylkesrådmannen, Regionalutviklingsavdelingen, dat : Forutsetter at gang- og sykkelunderganger tilrettelegges med forutsigbare, lesbare og trygge strekninger, helhetlig standard, trygge kryssninger og god sikt/linjeføring. Separate gangog sykkelfelter bør vurderes. Universell utforming og estetiske/landskapsmessige hensyn ivaretas. vegvesenet prøver å begrense inngrepet mest mulig. SVV planlegger g/s-veiene og undergangene iht. krav i vegvesenets håndbøker og veiledere. Så langt det lar seg gjøre av g/s-veien bli universelt utformet. SVV planlegger for at gående og syklende skal bruke undergangene, og legger derfor ikke opp til at de skal krysse i plan. Det er planlagt for skille mellom gående og syklende i undergangområdene. SVV planlegger g/s-veiene og undergangene iht. krav i vegvesenets håndbøker og veiledere. Hensynet til utforming, sikt og universell utforming osv. vil da være ivaretatt. SVV har regulert inn separate gang- og sykkelfelt i undergangene. bebyggelsen, men rådmannen anser at ulempene med dette er mindre enn fordelene med å få på plass den nye kryssløsningen, som reduserer hastigheten i krysset, samt forbedrer flyten i krysset. Rådmannen innser at en del syklister velger å sykle i veibanen. Dette er en kalkulert risiko syklistene selv velger å ta. Rådmannen anser det å skille myke trafikanter fra biltrafikken som et viktig trafikksikringstiltak, og derfor er det helt urealistisk å legge inn av- og påkjøringer mellom vei og g/s, som vil komplisere trafikkbildet for de som ferdes i området, og som igjen kan medføre uønskede hendelser og ulykker mellom syklister og biler. Rådmannen anser SVVs løsning som en god løsning for å ivareta sikkerheten til gående, syklister og andre trafikanter i dette krysset. Tatt til etteretning. Lyse Infra AS, dat : Opplyser at de har flere kabler SVV har hatt møte med Tatt til orientering.

4 innenfor planområdet og spesielt skal en være oppmerksom på to stk. 50 kv kabler langs Kyrkjeveien. For disse er det strenge restriksjoner. Fylkesrådmannen, Regionalutviklingsavdelingen, dat og : Kulturseksjonen varsler at da det innenfor planområdet tidligere er registrert et automatisk fredet kulturminne, samt flere automatisk fredede kulturminner/kulturminnefelte r i nærområdet, er det nødvendig å befare området. Etter befaringen varsler kulturseksjonen om det vil være nødvendig med kulturhistoriske registreringer innenfor planområdet. De må også vurdere om det er aktuelt med registreringer innenfor det utvidete planområdet. Einar Galta og Karin Sandal, dat : Er eier av Goaveien 59 og ønsker å flytte avkjørselen fra Goaveien til Kyrkjeveien nord. Jorunn og Kjell Jan Finnestad, dat : Som løsning på felles avkjørselen med gnr.60, bnr.7 ønsker Finnestad at den blir etablert på nordsiden av eksisterende steingard. Finnestad er skeptisk til å få all trafikken fra gårdsdrift nærme huset. Lyse AS og målt inn kablene i planområdet. En vil prøve å unngå flytting av 50 kvkablene. Kulturavdelingen skal registrere innenfor planområdet og vegvesenet vil være ansvarlig oppdragsgiver. En eventuell flytting av avkjørselen fra Goaveien til Kyrkjeveien, vil føre til at planen vil komme utenfor det varsla planområdet. Det ville i tilfelle medføre varsling av nytt utvidet planområde og utsettelse av planarbeidet. Det er gjort en vurdering og tiltaket vil ikke endre fylkesvegen forbi eksisterende avkjørsel. Statens vegvesen har tegnet er forslag der en har tatt hensyn til at en ikke kommer for nær boligen til Finnestad samtidig som en prøver å bevare dyrket jord. Tatt til orientering. Tatt til orientering. Tatt til etterretning.

5 Planområdet: Planområdet ligger sør for Randaberg sentrum der Goaveien og Kyrkjeveien krysses. Kryssområdet er omgitt av jordbruksarealer og noen boliger. Sør for planområdet ligger Goa skole. På grunn av kapasitetsproblemer ved Harestad skole er det aktuelt å overføre barn til Goa skole. Gang - og sykkelveien vil derfor være i bruk som skolevei. Goaveien og Kyrkjeveien sør er fylkesveier, mens Kyrkjeveien nord er kommunal vei. Landskap og kulturmiljø: Kryssområdet ligger på et høydedrag i landlige omgivelser. På nordsiden av Goaveien ligger et par bolighus, mens det på sørsiden er landbruksarealer. En registrert gravhaug på marken nord for Goaveien vil forsvinne. Goaveien har slake skråninger ned mot g/s-vegen og undergangen. Dette gir et åpent og innbydende preg. Kun langs hagen til gnr./bnr. 61/1 kommer det en natursteinsmur i en lengde på 28 m ned mot undergangen. Langs nordsiden av Kyrkjeveien går et steingjerde som setter sitt preg på landskapet. Store deler av denne vil med stor sannsynlighet måtte fjernes da den kan komme i veien for siktlinjer i Kyrkjevegen. Naturmiljø Det er ikke registrert verdifulle planter i Naturbasen. Det er liten sannsynlighet for at det finnes spesielt verdifull eller sjelden vegetasjon her ettersom området er dyrket opp eller inngår som hageareal. Eventuelle fremmede arter må registreres i byggeplanfasen og tiltak må følges. Tiltaket vil mest sannsynlig ikke påvirke rådyrtrekk i området. Landbruk Området ligger i kjerneområde for landbruk både i Fylkesdelplan Jæren 2000 og kommuneplanen. Det må erverves ca.6 daa som følge av veitiltaket, som er delvis landbruksjord, tomteareal og deler av gangveien som er i privat eie. Tre adkomster til landbruksområder blir berørt (gnr./bnr. 61/7 og gnr./bnr. 61/1 og 82 på sørside vei, gnr./bnr. 60/8 på nordside vei). For å redusere tap av landbruksjord vil skråningene mot g/s-veien bakkeplaneres med helning på 1:8 for å gjøre jorda mulig å dyrke. Reguleringsplanen medfører at tidligere vedtatt reguleringsplan for gang-og sykkelvei langs østsiden av fv.476 Kyrkjeveien ikke trenger gjennomføres. Denne planen har et estimert arealforbruk på 5 daa. Man kan regne med at man må erverve mindre enn 0,5 daa landbruksjord mer etter den nye planen og likevel få et trafikksikkert kryss med rundkjøring og planfri kryssing for gående og syklende i alle retninger. Det forutsettes at Randaberg kommune vedtar at reguleringsplan nr utgår parallelt med vedtak av ny reguleringsplan. Ifølge Mattilsynet er det registeret floghavre (ugras) på eiendom med gnr./bnr. 60/5 og 60/8. Av 11 i Forskrift om floghavre framgår det at anleggsmaskiner m.m. alltid skal være grundig rengjort for folghavre før de flyttes til annen jordbrukseiendom eller omsettes. Forskriften følges opp i byggplanfasen. Det er ikke registret potetål på noen av eiendommene, men Mattilsynet anbefaler at det tas prøver av jorda dersom det ikke er gjort, for å få bekreftet at jorda er fri for smitte. Trafikkmengde og ulykker Årsdøgntrafikk (ÅDT) 2011: Fv.474 Goaveien øst for krysset 4100 Fv. 474 Goaveien vest for krysset 2200 Fv. 476 Kyrkjeveien sør for krysset 5500 Kv. Kyrkjeveien nord for krysset 900

6 Det er ikke registrert ulykker med personskader i kryssområdet de siste 8 årene, men det har forekommet andre ulykker i dette krysset som for eksempel ulykke mellom bil og traktor (se Kulturminner Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen, har vært på befaring og har varslet behov for registrering. Innenfor planområdet er det også et kjent kulturminne, en gravhaug i det nord-østlige hjørnet. Men området har vært dyrket over mange år og gravhaugen er borte. Tett opp til veien er det også flere steingarder. Grunnforhold Det ble gjort en geoteknisk vurdering av området og bestemt at det skulle gjøres grunnundersøkelser. Grunnen består av velgraderte morenemasser, for det meste sand og grus. Det ble ikke boret til fjell, men det forventes ingen problemer med stabilitet, setninger eller svelling for de to undergangene. Derimot står grunnvannet høyt, og det må vurderes tiltak så ikke kulvertene fylles med grunnvann. Resultatet av grunnundersøkelsene finnes i rapport Støy Det er gjort to typer beregninger. Først er veitrafikkstøy beregnet langs hele veiprosjektet 4 meter over bakken i punkter med 5 meter innbyrdes avstand. Dette nettverket av beregningspunkter brukes til å lage støysonekart i henhold til T Støysonekartet viser områder i prosjektet som har veitrafikkstøy mellom 55 db og 65 db Lden med gul farge, og områder med Lden over 65 db med rød farge. 12 Den andre beregningen er en beregning av støy på fasadene til boligene som ligger i gul og rød støysone. Beregningspunkt er satt i 2,5 og 5 meters høyde foran alle fasader til hus som ble beregnet. Fasadeberegningene gir ut resultater som frittfeltsverdier. Det betyr at det i beregningen ikke er tatt hensyn til reflektert lyd fra bygningens egen fasade. Støykart (se nedenfor) viser at 4 boliger er i gul støysone mens ingen boliger er i rød sone. Alle boligene ligger på nordsiden av Goaveien med 2 støyutsatte boliger vest for Kyrkjeveien og 2 øst for den.

7 Boliger som ligger i gul og rød støysone skal detaljvurderes i byggeplanfasen til prosjektet for å finne ut hvilke som har et innvendig støynivå over grensen på LpAeq 24h = 30 db og hvilke som har et støynivå på uteplass over Lden = 55 db. Overskridelser av disse grensene medfører som hovedregel at boligene har krav på henholdsvis fasadetiltak eller lokal skjerming av uteplass. Det påpekes samtidig at det sjelden er aktuelt å gjøre tiltak på boliger som er godkjent etter at teknisk forskrift (Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK)) kom i Det gjøres kun tiltak på slike nyere boliger dersom vegprosjektet endrer støynivået vesentlig i forhold til det som kunne forventes da boligen ble planlagt. Denne praksisen gjelder også boliger som har gjennomgått større renovering. Se vedlegg 1 for ytterligere informasjon vedr. støy. Risiko- og sårbarhetsanalyse: SVV har utarbeidet en ROS-analyse, altså en analyse av risiko og sårbarhet innenfor planområdet. Analysen skal identifisere de største bidragsyterne til risiko og gi grunnlag for forbedringer av planen eller stille krav til avbøtende tiltak i senere planfaser med tanke på stedlige forhold. Denne analysen tilsier at veiprosjektet ikke vil gi nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i området. For trafikksituasjonen, særlig for myke trafikanter, vil tiltaket innbære en forbedring. Denne ROS-analysen er veldig god og ligger vedlagt (vedlegg 4). Beskrivelse av planforslaget:

8 Bakgrunnen for planforslaget er å få trygg kryssing av fv.474 Goaveien og fv. 476 Kyrkjeveien for både myke trafikanter og kjørende. I dag er krysset et forskjøvet X-kryss, med dårlige siktforhold. Rundkjøringen vil gjøre krysset mer trafikksikkert for bilister. Gang-og sykkelveiene med underganger vil gi planfri kryssing av både Goaveien og Kyrkjeveien for gående og syklende, og binder Randaberg sentrum og boligområder sammen med Goa skole. Prosjektet vil også gjøre tilgangen til friluftsområdet rundt Hålandsvatnet enklere for de som bor sør for Goaveien. Planprosjektet omfatter rundkjøring, busslommer, gang- og sykkelvei og sanering av avkjørsler. Kjøreveien for alle fire armene blir dimensjonert etter vegstandard S1 (se vedlegg 1). Reguleringsformålene i planen er: Samferdelsanlegg og teknisk infrastruktur o Kjøreveg, offentlig o Kjøreveg, felles o Gang-/sykkelveg o Annen veggrunn grøntareal o Kollektivanlegg o Leskur/plattformtak o Kollektivholdeplass Landbruks-, natur og friluftsområder o Jordbruk Gang- og sykkelvei Gang- og sykkelveien er planlagt etter kravene i håndbok 017, veg- og gateutforming. Gang- og sykkelveien er 3,5 m bred inkludert skulder og har i henhold til universell utforming maksimal stigning på 5 %, bortsett frå rampen mot øst langs Goaveien. Denne rampen vil få en stigning på ca.7 %. Kulvertene og tilstøtende gang - og sykkelveier er 5m bred for å kunne skille mellom gående og syklende. Det vil bli et 3m bredt felt for syklende og 2m bredt felt for gående. Rabatt mellom kjørevei og gang- og sykkelvei er i fartssone 50km/t, minimum 1,5 m bred. Kryss Eksisterende kryss er et uoversiktlig, forskjøvet x-kryss som skal erstattes med rundkjøring. Rundkjøringen vil senke farten inn mot kryssområdet og vil bli oversiktlig og trafikksikkert for trafikantene. Avkjørsler Avkjørslene er dimensjonerte for personbil og gårdsbruk (type 3). Avkjørslene til gnr.60, bnr.7 og gnr.60, bnr.8 ut i Goaveien blir stengt. I stedet får de felles avkjørsel ut i Kyrkjeveien. Bussholdeplasser I dag er det en bussholdeplass på vestsiden av Kyrkjeveien sør. I Kyrkjeveien sør er det planlagt to bussholdeplasser. Bussholdeplassene skal utformes i henhold til håndbok 017, Veg- og gateutforming. Frisikt Krav til sikt etter håndbok 017, Veg- og gateutforming, skal holdes. Frisiktlinjer fremgår av plankartet. Reguleringsbestemmelser: 1 omhandler de generelle bestemmelsene og formålet med reguleringsplanen. 2 omhandler samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, herunder kjøreveg og annen veggrunngrøntareal. 3 omhandler hensynssoner, herunder frisiktsoner.

9 4 omhandler områdebestemmelser, herunder midlertidig anleggs- og riggområde. Her omtales bl.a. at midlertidig reguleringsformål og arealet går over til formål som vist i planen etter avsluttet anlegg. I tillegg skal området ryddes og istandsettes til det formål og i den stand det var i før anleggsstart og innen et år etter anlegget er ferdig. 5 omhandler fellesbestemmelser, herunder terrenginngrep, støy og automatisk freda kulturminne. Anslag Kostnadsoverslag for gjennomføring av prosjektet er gjort etter anslagsmetoden. Kostnadsoverslaget kom på ca.42mill. Rådmannens vurdering: Dette krysset er et uoversiktlig kryss som det bør gjøres noe med. Det har ikke skjedd ulykker med dødelig utfall, men det har vært en del andre ulykker i området. Med tanke på at dette er en viktig skolevei i dag, og at den blir enda viktigere i framtiden, anser rådmannen det som viktig å sikre dette krysset gjennom å skille myke og harde trafikanter så langt det er mulig. I denne planen legges det opp til rundkjøring, gang- og sykkelvei med underganger, noe som er en veldig god måte å få til dette på. I tillegg skal syklende og gående skilles i egne felt, noe som vil minske faren for ulykker mellom disse. Flyttingen av bussholdeplassen slik at avstanden til krysset blir lengre er også en bedre løsningen enn dagens situasjon, hvor buss på vei vestover i retning Viste Hageby stopper nesten i krysset. Dette vil medføre en mer oversiktlig og derfor tryggere situasjon for kollektivbrukerne i området, og også for bilister og andre trafikanter. Sanering av avkjørslene til 60/7 og 60/8 og opparbeidelse av felles avkjørsel for disse ut i Kyrkjeveien nord for krysset er også et tiltak som øker oversiktligheten og gjør trafikksituasjonen i området bedre. Avkjørselen for disse ut i Kyrkjeveien er ikke helt uproblematisk, da Kyrkjeveien er litt bratt opp mot rundkjøringen. Men siden trafikken på Kyrkjeveien nord for krysset i utgangspunktet er noe begrenset i forhold til Goaveien, anser rådmannen dette som en god løsning. Planen er utformet i henhold til universell utforming, med unntak av rampen mot øst langs Goaveien. Denne rampen vil bli noe brattere (ca. 7 %) enn det som kreves for universell utforming. Slik rådmannen ser det har SVV løst dette på en tilfredstillende måte ut ifra de topografiske forutsetningene i området. Denne planen forutsetter at deler av Reguleringsplan Trafikksikring Goa skole, planid , oppheves. Samme bestemmelser gjelder for utfylling, endring og oppheving som for utarbeiding av ny plan, iht. Plan- og bygningsloven Det vil derfor varsles oppstart av oppheving av deler av denne planen, samtidig som reguleringsplanen for krysset skal legges ut til offentlig ettersyn. Etter rådmannens vurdering vil denne planen kraftig forbedre veisituasjonen i dette krysset. Man skiller myke og harde trafikanter, sikrer en bedre skolevei for elever som skal til og fra Goa skole, og man får på et senere tidspunkt en god måte å koble fremtidig turvei fra nord på gang- og sykkelveien forbi Goa skole og ned til turveien langs Hålandsvannet. Dette vil knytte disse turveiene sammen og øke tilgjengeligheten for bruk av disse. I et

10 folkehelseperspektiv er dette et godt tiltak for å tilrettelegge for at gående og syklende skal slippe å krysse bilveier unødvendig. Et godt utviklet og sammenhengende turveisystem, herunder gang- og sykkelveier, er et godt tiltak for å bedre folkehelsen og trivselen i kommunen. Med tanke på hva en alvorlig ulykke koster enkeltindivider og samfunnet, er det viktig å sikre trafikanter, og da særlig barn og unge, mot ulykker. Som trafikksikringstiltak anser rådmannen denne planen som et godt tiltak for å sikre myke og harde trafikanter, og derfor skape en bedre situasjon enn den som eksisterer i dag. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med minimum 6 ukers frist for uttalelse etter plan- og bygningsloven Saksbehandler: Olav Asbjørn Thorsberg Tjenesteområdesjef: Anne-Kristin Gangenes Hvilke planer har dette konsekvenser for: Kommuneplanen Reguleringsplan Trafikksikring Goa skole, planid Særutskrift: