MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Vestre Toten kommune MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Smia Møtedato: Tid: 13:00-15:00 Eventuelt forfall meldes til tlf / post@vestre-toten.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/16 16/274 REFERATER / ORIENTERINGSSAKER - ARBEIDSMILJØUTVALGET /16 16/431 ARBEIDSMILJØUTVALGETS ÅRSRAPPORT /16 16/432 SKADESTATISTIKK /16 16/433 SYKEFRAVÆRSSTATISTIKK /16 16/485 INVESTERINGSMIDLER ARBEIDSMILJØTILTAK 2016 ÅPEN POST Raufoss, 11. april 2016 Bjørn Fauchald rådmann Vegard Skogen møtesekretær

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Astri Aadnes Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 16/274 REFERATER / ORIENTERINGSSAKER - ARBEIDSMILJØUTVALGET 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Referat og orienteringssakene tas til orientering. 07/16 Referat fra Intern systemrevisjon Fysio/ergoterapiavdelingen 08/16 Oppfølging etter medarbeiderundersøkelsen v/ Bjørn Fauchald 09/16 Stenbergdagen 2016 v/ Bjørn Fauchald 10/16 Rammer for samarbeid Frisk HMS og Vestre Toten kommune Bjørn Fauchald rådmann Anny Stenseth administrativ leder

3 ØKT MESTRING - GIR ØKT KVALITET - GIR ØKT NÆRVÆR Rammer for samarbeid Frisk HMS og Vestre Toten kommune Bedriftshelsetjenesten innehar bred og god kompetanse som kommunen etterspør og ønsker å bruke på en god og fleksibel måte. Rammer Totalramme for bruk av bedriftshelsetjeneste er 250 timer årlig. Se rammeavtale om levering av bedriftshelsetjenester. Kontaktpersoner: Frisk HMS: Anne Storlien og Vestre Toten kommune: Astri Aadnes. Timene skal benyttes for bl.a. å oppfylle krav i lovverk som kommunen omfattes av. I hovedsak dreier dette seg om utvalgte yrkesgrupper. Kommunen ønsker også å kunne vurdere andre grupper og former for tiltak for å sikre at de ansatte har en helsefremmende arbeidsplass. I dette ligger forventning om at Frisk HMS skal bidra med kompetanse om bl.a. friskfaktorer, løsningsorientert kommunikasjon, bevisstgjøring med mer ved kontakt med ansatte. Opplæring kan også være et viktig tiltak for å ivareta dette. Vestre Toten kommune har organisert sitt arbeid med å skape helsefremmende inkluderende arbeid etter følgende modell: Organisering Rådmannens HEFA gruppe: sammensatt gruppe med rådmann, tjenesteområdeledere, hovedtillitsvalgte, coach, leanveileder og HMS konsulent. Dette er er ei ressursgruppe for rådmann i saker om overordnet og helhetlig tenkning jfr helsefremmende og inkluderende arbeid. Gruppa refererer til Arbeidsmiljøutvalget. Samarbeidsplan har vært tema i rådmannens HEFA gruppe. HEIA (helsefremmende inkluderende arbeid) grupper: 24 grupper med ledere, tillitsvalgte og verneombud. Har ansvar for oppfølging av punkter i Handlingsplan for helsefremmende arbeid , samt å motivere og inspirere ansatte jfr å skape helsefremmende gode arbeidsplasser i kommunen.

4 PRIORITERTE SAMARBEIDSOMRÅDER I PERIODEN Følgende beskriver kort aktuelle områder for samarbeid i perioden Tema vil kunne variere avhengig av innspill fra bl a tjenesteområdene. MAHUS (målrettet arbeidshelseundersøkelse) Tidligere har yrkesgrupper tradisjonelt vært inne til MAHUS enkeltvis/individuelt. Dette har fungert bra, men det har også vært ønskelig med en mer åpen prosess der egen læring er ivaretatt på en enda bedre måte. En gjennomgang av tidligere rapporter viser ingen store avvik jfr helseperspektivet som for eksempel hørsel, lungefunksjon etc. Med bakgrunn i dette har vi siste år gjennomført risikovurdering sammen med ansatte som er omfattet av forskrift. Ansatte har gitt gode tilbakemeldinger på dette opplegget og det er aktuelt å fortsette med dette i perioden Det har også vært gitt tilbud om vaksiner og MAHUS, jfr krav i forskrift. Dette følger oppsatt plan utarbeidet i samarbeid Frisk HMS og Vestre Toten kommune. Hvis ansatte har behov for individuelle samtaler skal det også gjennomføres. Risikovurdering For perioden er det et ønske om fortsatt å ha spesiell fokus på tema risikovurdering. Kommunen har en antagelse om at dette kan bli enda bedre og ser på det som et nyttig verktøy for å jobbe mer målrettet med helse, - miljø og sikkerhet. Ansatte har i liten grad vært samlet for å gjennomgå hvilke risikofaktorer de kan være utsatt for. Dette ønsker kommunen å prioritere i tillegg til å oppfylle krav i forskrift. Videre skal risikovurderingen gjennomføres av både ansatt og nærmeste leder gjennom kurs/opplæring og gjennomgang av egen arbeidshverdag. Erfaringsutveksling og bevisstgjøring er viktig jfr medarbeiderinvolvering. Antatt tidsforbruk på en samling med risikovurdering er 3. Ved en slik løsning vil alle ledere i de største tjenesteområdene få opplæring i, og forståelse for, hvorfor risikovurdering er et nyttig verktøy og ikke bare noe som er pålagt. Det forventes at ledere skal kunne gjøre tilsvarende risikovurderinger sammen med sitt øvrige personale. I hovedsak skal alle ansatte delta og leder skal legge til rette for slik gjennomføring. Risikovurderingen utføres med både teori og praksis i grupper. Hovedverneombud og HMS konsulent skal delta og kan bidra med å skrive referater.

5 Kompetansetiltak for å nå kommunens mål i HMS, IA og Lean Aktuelle tiltak der Frisk HMS kan ha en viktig rolle er bidrag i tematimer og større tiltak, se Kompetansetiltak for å nå kommunens mål i HMS, IA og Lean hvert år. Behov for tiltak vil også fremkomme i HMS årsmelding fra hvert enkelt driftsområde. Eksempler på tiltak der Frisk HMS kan ha en rolle er bl a i Konflikthåndtering AKAN Oppfølging av sykemeldte HEIA samlinger Oppfølging etter MAHUS og risikovurdering HEFA dag Ansattes dag Individuell veiledning som forberedelse til «den vanskelige samtalen» Tilsyn (etter behov) Byggesaker AMU Samarbeidsmøter: hovedverneombud, NAV arbeidslivssenter, HMS konsulent og Frisk HMS Friskdager I hovedsak skal aktivitetene foregå på «Friskdager» - avsatte dager som Frisk HMS er tilgjengelig i Vestre Toten kommune. Frisk HMS treffes på eget kontor i rådhuset på Raufoss etter oppsatt plan «Friskdager». Kommunen har utarbeidet egen EPL (ettpunktsleksjon) som beskriver nærmere hvordan tjenesteområdene kan bruke bedriftshelsetjenesten og søke om refusjoner der det er aktuelt (se Compilo). Fortløpende aktiviteter som f eks dialogmøter og arbeidsplassvurdering avholdes etter avtale direkte med leder. Ved større tiltak skal leder for administrative funksjoner informeres i forkant. Oppdrag som kan være av interesse for flere skal drøftes internt i kommunen. Dette fordrer et tett samarbeid mellom kontaktpersonene i Frisk HMS og Vestre Toten kommune. Vestre Toten kommune ønsker å evaluere de ulike tiltak og gjennomføringen av dem underveis. Dette skal sikre at intensjon oppnås på best mulig måte. Astri Aadnes Vestre Toten kommune Anne Storlien kontaktperson Frisk HMS

6 Intern systemrevisjon Rutine og skjema for Intern systemrevisjon skal endres pga nytt kvalitetssystem Compilo. Undertegnede ønsket derfor å prøve ut et nytt opplegg for revisjon. Det var også et ønske om å få innspill på hvordan Compilo brukes og hvordan nytteverdien er i dag. Vi besøkte Fysio/ergoterapiavdelingen 29. mars 2016 og testet forslag til skjema der. Vi erfarte at deltagerne opplevde det som positivt å ha mulighet til å reflektere rundt bruk av Compilo og også de utfordringer i hverdagen det medfører, som f eks samkjøring med Lean forbedringstavle. Vi hadde avsatt 1,5 time til samtalen. Dette er for lite tid hvis vi skal rekke å gjennomgå alle relevante spørsmål. Av tilleggsspørsmålene kom vi derfor bare kort inn på et par. Vi bør også se nærmere på hvilke spørsmål vi skal stille. Et alternativ er at arbeidsmiljøutvalget/rådmannens ledergruppe gir nærmere føringer på hva de ønsker tilbakemelding på. Astri Aadnes HMS konsulent Anne Karin Haarstad Hovedverneombud

7 Vestre Toten kommune Referat fra intern systemrevisjon Fysio/ergoterapiavdelingen 29. mars 2016Til stede: Silje Haugerud (driftsenhetsleder), Inger Naadland Hensvold (fysioterapeut) og Bjørnar Eidsvik (helsesjef) BRUK OG NYTTE AV COMPILO «Systemet»: Alle rutiner ligger i Compilo. Har en innholdsfortegnelse på hva som finnes. Der ligger også linken til hvor /i hvilken mappe de finner dokumentet hvis de ikke finner ved å søke. Har en perm også, men den skal bort etter hvert. Det er driftsenhetsleder som legger inn dokumenter. Tjenesteområdeleder godkjenner etter hvert. Tjenesteområdeleder mener han kan bli en flaskehals da han må godkjenne absolutt alt og dette kan ta noe tid. Driftsenhetsleder burde kunne endre mindre ting som f eks søkeord uten godkjenning. «Hverdagsbruk»: Bruker nå tv ved praktisk jobbing med f eks rutiner. Fungerer kjempebra når alle ser det samme på skjermen. Fin opplæring også. Vi tenker forskjellig på bl a søkeord som det er nyttig å drøfte i fellesskap. Vi tenker gjerne forskjellig når vi hører eller leser samme ord. Ved en felles gjennomgang får vi derfor en bedre felles forståelse for begreper og ord. Har som mål å sjekker to rutiner i fellesskap (annenhver uke i 1 mnd). Alle ansatte skal lese ei rutine hver uke. Mangler det rutiner meldes det som avvik på Lean forbedringstavle og rutina blir laget. Avvik og forslag til forbedringer i Compilo tas med tilbake til Leanforbedringstavle for drøfting. Det er ofte enklere å skrive en gul lapp ved små avvik. Særlig når det bare gjelder oss selv som er en quick fix. Har hatt felles opplæring og individuell opplæring også. Bruker leselista aktivt. Har laget eget årshjul med ansvarlig. «Forbedringsarbeid:» Fysio/ergoterapiavdelingen har arbeidet med Lean forbedringsarbeid siden oppstart i De har god erfaring med denne strukturerte måten å jobbe på. De løser avvik og oppgaver systematisk og opplever at det ofte er enklere og raskere å melde avvik på en gul lapp enn i Compilo. Det er viktig å skille mellom hva som er de mindre avvikene (quic fix) og det som bør meldes i Compilo. Dette er det viktig å drøfte og ha som tema en gang imellom. En generell utfordring ved å melde avvik er at mange synes det er å melde om «at noen har gjort noe galt». Da blir ikke avviksmeldinger brukt i det viktige forbedringsarbeidet. Dette bør det jobbes aktivt med i organisasjonen skape en positiv holdning til å melde avvik. Oppleve at melding om avvik er nyttig for dem. Forslag og varsling brukes ikke, bruker Leanforbedringstavle. Liten nytteverdi til nå.

8 «Forslag til forbedringer i Compilo» Mappestrukturen er litt utydelig, kan være vanskelig å få en kjapp oversikt over hva en selv har og får de nye ansatte som skal få en oversikt. Spesielt i forhold til tilsyn. Må da ha oversikt og lett tilgjengelig oversikt over hva som er overordnet og egne rutiner/dokument Litt utfordring med avvik som blir meldt, f eks med at personer kan bli navngitt. Viktig at muntlig avklaringer gjøres ved mindre avvik. Compilo kan gjerne evalueres i rådmannens ledergruppe. TILLEGGSSPØRSMÅL Sluttintervju erfaringer? Har brukt malen på Compilo. Er ikke helt fornøyd med denne, men den ansatte som sluttet kom med mange gode forbedringsforslag ved å gå gjennom punktene. Bjørnar tar kontakt med Anny for å se på eventuelle forbedringer. Viktig at samtalen blir gjort slik at den som slutter blir gode ambassadører i etterkant. HEIA gruppe erfaringer? Har egen HEIA gruppe som fungerer bra bl a til aktiviteter av sosial art. Ref Astri Aadnes og Anne Karin Haarstad

9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Astri Aadnes Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/431 ARBEIDSMILJØUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2015 tas til etterretning. Trykte vedlegg: Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2015 Fakta: Årsrapporten gir en oppsummering over aktuelle saker som har vært til behandling i arbeidsmiljøutvalget gjennom året. Den gir også en oppsummering over andre faktorer som har vært tatt opp som f eks sykefraværstall, antall møter i arbeidsmiljøutvalget mm. Bjørn Fauchald rådmann Anny Stenseth administrativ leder

10 ARBEIDSMILJØUTVALGETS ÅRSRAPPORT Vestre Toten kommune 2015 Organisasjonsnummer: Driftsår: 2015 Antall årsverk: 881 Antall ansatte: 742 Om arbeidsmiljøutvalget (AMU) Dato for opprettelse av utvalget: Konstituert Antall stemmeberettigede medlemmer i utvalget: 10 Leder av AMU: Anne Karin Haarstad Leder av AMU representerer: Arbeidsgiver: Ansatt: x Antall avholdte møter i AMU siste år: 4 Antall AMU-medlemmer som representerer: Arbeidsgiver: 5 Ansatt: 5 AKAN- kontakt: Morten Pettersbakken Om vernetjenesten Antall verneombud: 23 verneområder Navn på hovedverneombud: Anne Karin Haarstad Om opplæring for verneombud og medlemmer i AMU Har alle verneombud og medlemmer i AMU fått nødvendig HMS-opplæring? Kommentar: Gjennomført HMS grunnopplæring våren 2015 i samarbeid med Østre Toten kommune og Søndre Land kommune. Verneombud og medlemmer i AMU har også fått tilbud om å delta på diverse felles opplæring/kurs/samlinger med tillitsvalgte, ledere og øvrige ansatte. Øvrig informasjon fra AMU vedrørende opplæring i driftsåret: Ja x Nei

11 Saker som er forelagt AMU / verneombud i rapporteringsåret Spørsmål om opplæring, instruksjon eller opplysningsvirksomhet som har betydning for arbeidsmiljøet? Byggesaker, saker som vedrører endringer i lokaler eller maskinutstyr, eller rasjonering/arbeidsprosesser/arbeidstidsordninger? (jfr. arbeidsmiljøloven 19) Tilrettelegging for yrkeshemmede arbeidstakere? (jfr. arbeidsmiljøloven 13) Rapport om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker? Handlingsplaner for bedring av arbeidsmiljøet og sikkerheten? Oppdatering og internt tilsyn med virksomhetens internkontroll? Øvrige saker forelagt AMU / verneombud? - Årsrapport 2014 fra Frisk HMS - Statusrapport fra Frisk HMS - Sammensetning, roller og arbeidsområde for medlemmer i AMU - Kvalitetslosen. Nytt navn Compilo - HMS årsmelding HMS årsmelding. Revisjon av rutine - Prosesser rundt mulige omorganiseringer - Handlingsplan for helsefremmende og inkluderende arbeid Kompetansetiltak for å nå kommunens mål i HMS, IA og Lean HMS Grunnopplæring Arbeidsmiljøkonferansen - AKAN-nytt - Ansattes dag - Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport Investeringstiltak Nærværsstatistikk Sykefraværstall ,2 og 3 kvartal Oppfølging ved sykefravær. Verdistrømanalyse - Brukerrelaterte skademeldinger omsorg - Røykfritt område rundt rådhus og kulturbygg - «Stenbergdagen» - Ny barne- og ungdomsskole. - Risikovurderinger v/ HMS Frisk Forsterket bolig - Verneområder Lean. Fokus, strategi og planer - Arbeidsmiljøprisen HMS intern systemrevisjon - Aktivitetsplan arbeidsmiljøtiltak Samarbeidsplan 2016 Frisk HMS og Vestre Toten kommune - Budsjettplan Møteplan 2016

12 Arbeidsulykker og sykdommer Antall registrerte arbeidsulykker i driftsåret: 31 Antall registrerte tilfeller av arbeidsrelaterte sykdommer i driftsåret: 6 Totalt sykefravær i prosent: 8,6 (91,4 % nærvær) Totalt sykefravær i prosent forrige år: 8,0 (92 % nærvær) Reduksjon / økning av det totale sykefravær i forhold til forrige driftsår: 6,98% økning Brukes registrene i virksomhetens forebyggende arbeid? Ja x Nei Arbeidstid Kan virksomheten dokumentere hvor mye overtid som brukes? Ja x Nei Drøftes arbeidstidsordninger med tillitsvalgte / andre instanser? Ja x Nei Handlingsplan for arbeidsmiljøtiltak Er aktivitetsplan gjennomført? Ja x Nei Rapporten behandles i Arbeidsmiløjutvalget 19. april 2016

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Trine Kløvrud Arkiv: 080 Arkivsaksnr.: 16/432 SKADESTATISTIKK 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar «skadestatistikk 201t» til orientering Utrykte vedlegg: Trykte vedlegg: Fakta: Oversikt over antall HMS avvik meldt inn i Compilo i 2015 innenfor ulykke og skade, vold og trusler. Totalt 212 HMS avvik. Av disse er 31 ulykke og skade og 110 vold og trusler. Statistikkresultat Enheter Antall avvik Kategorier HMS 3 Gimle sykehjem, avd. 1 3 Ulykke, skade<-hms Vold og trusler<-hms 3 Gimle sykehjem, avd. 3 4 Gimletun O-boliger 7 Gimlevegen O-boliger 10 Hjemmetjenester E/B/R 5 HMS 4 Ulykke, skade<-hms 1 Vold og trusler<-hms 1 HMS 7 Ulykke, skade<-hms 2 Vold og trusler<-hms 1 HMS 10 Ulykke, skade<-hms 6 Vold og trusler<-hms HMS 5 Ulykke, skade<-hms 2 Vold og trusler<-hms

14 Hjemmetjenester Raufoss 9 Korterudvegen O-boliger 6 Forsterket bolig 43 Tyttebærstien 6 Ytterskogveien 44 Miljøarbeidertjenesten Raufoss 1 Elvesvingen 16 Kirkeveien avlastningssenter 4 Psykisk helsetjeneste 17 Raufosstun O-boliger 4 Vaskeri 20 Sundskogvegen O-boliger 3 HMS 9 Ulykke, skade<-hms 1 Vold og trusler<-hms 2 HMS 6 Ulykke, skade<-hms 1 Vold og trusler<-hms HMS 43 Ulykke, skade<-hms 1 Vold og trusler<-hms 40 HMS 6 Ulykke, skade<-hms Vold og trusler<-hms 5 HMS 44 Ulykke, skade<-hms 11 Vold og trusler<-hms 32 HMS 1 Ulykke, skade<-hms 1 Vold og trusler<-hms HMS 16 Ulykke, skade<-hms 5 Vold og trusler<-hms 8 HMS 4 Ulykke, skade<-hms Vold og trusler<-hms 3 HMS 17 Ulykke, skade<-hms Vold og trusler<-hms 12 HMS 4 Ulykke, skade<-hms Vold og trusler<-hms 2 HMS 20 Ulykke, skade<-hms 4 Vold og trusler<-hms HMS 3 Ulykke, skade<-hms Vold og trusler<-hms 1

15 Vurdering: Det har i 2015 vært stort fokus på å registrere avvik generelt i Omsorg. Avvik innenfor HMS vold og trusler, ulykke og skade, omhandler i hovedsak trussel om vold og verbal trakassering, samt slag og dytting. Psykisk helsetjeneste har tidligere år meldt svært få hendelser relatert til vold og trusler. Bevisstheten om å melde er økt og i tråd med dette også økt fokus på rutiner og ulike tiltak. Miljøarbeidertjenesten har gode rutiner for å melde avvik samt oppfølging og iverksetting av tiltak. Bjørn Fauchald rådmann Trine Kløvrud omsorgssjef

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Astri Aadnes Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/433 SYKEFRAVÆRSSTATISTIKK 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Sykefraværsstatistikk 2015 tas til etterretning. Utrykte vedlegg: Trykte vedlegg: Sykefravær AMU 2015 Sykefravær fordelt på alder, kategorier, kjønn og utvikling Nærværstall 1,2,3 og 4 kvartal Fakta: Vurdering: Sykefraværet i Vestre Toten kommune har holds seg stabilt over mange år og ligger for året 2015 på 8,6 prosent. Det er et mål å oppnå 7,5 prosent (5 % langtidsfravær og 2,5 % korttidsfravær) innen år 2018 jfr Handlingsplan for helsefremmende og inkluderende arbeid. Hver driftsenhet skal sette seg egne mål på fravær og utarbeide

17 tiltak for å nå disse i samme periode (se sak HMS årsmelding 2015). Forslag til tiltak viser at det er høyt fokus på nærværsfaktorer som inkluderer og bedrer arbeidsmiljøet. På sikt vil dette kunne senke fraværet. Det er også startet et arbeid med å utarbeide ny rutine for oppfølging av sykmeldte. Ledere, tillitsvalgte og verneombud er involvert i dette arbeidet. Bjørn Fauchald rådmann Anny Stenseth administrativ leder

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54 Nærværstall 1, 2, 3 og 4 kvartal Vestre Toten kommune kvartal Dagsverk Egenmelding Kronisk 1-16 dager over 16 dager Totalt NÆRVÆR ,7 0 3,1 4, ,6 0,1 1,4 7,1 10,4 89, ,7 0,1 1,6 5,4 9,1 90, ,5 0,1 1,1 6,7 9,7 90, ,7 0,1 1,4 6,7 10,7 89, ,7 1,2 1,6 5,3 9,2 90, ,1 0,1 1,4 8,3 12,1 87, ,5 0,1 0,9 7,3 9,8 90, ,8 0,1 1,4 5,9 9,4 90,6 2. kvartal Dagsverk Egenmelding Kronisk 1-16 dager over 16 dager Totalt NÆRVÆR ,7 0,1 0,9 7,1 8,9 91, ,9 0,1 1,1 6,3 8,8 91, ,8 0,1 1,1 5,5 7,7 92, ,9 0,1 0,9 6,7 8,9 91, ,9 0,1 1,4 6,6 9,5 90, ,9 0,1 0,6 5,7 7,4 92, ,1 0,1 0,9 7,1 9,2 90, ,9 0 0,8 6,1 7,8 92, ,2 0,1 1,9 6,1 8,6 91,4 3. kvartal Dagsverk Egenmelding Kronisk 1-16 dager over 16 dager Totalt NÆRVÆR , ,4 6,4 93, ,8 0,1 1 4,2 6,4 93, ,7 0,1 1,1 4, ,7 0,1 0,9 5,8 8,1 91, ,7 0,1 1 5,3 7,6 92, ,9 0,1 0,7 4,4 6,1 93, ,8 1,1 0,9 4,8 6,7 93, ,7 0,2 1,2 4,7 7,8 92, ,9 0,1 0,7 4,8 6,7 93,3 4. kvartal Dagsverk Egenmelding Kronisk 1-16 dager over 16 dager Totalt NÆRVÆR ,2 0,1 1,5 5,2 8,5 91, ,5 0,1 0,4 6,4 9,7 90, ,6 0,1 1,2 6 9,7 90, ,4 0,2 1,3 5,1 8,4 91, ,4 0,1 1,1 6,8 9,7 90, ,4 0,1 1 6,3 8,8 91, ,5 0,1 1 5,5 8,2 91, ,4 0,1 1,1 7,2 9,9 90,1 Totalt Dagsverk Egenmelding Kronisk 1-16 dager over 16 dager Totalt NÆRVÆR ,1 0 1,7 5, ,1 0,1 1,1 5,7 8,3 91, ,1 0,1 1,2 5,3 7,8 92, ,1 0,9 6,4 8,8 91, ,2 0,1 1,2 5,8 8,7 91, ,2 0,1 0,9 5,3 7,8 92, ,3 0,1 1 6,3 8,8 91, ,2 0,1 0,8 5, ,3 0,1 0,9 6 8,6 91,4

55 Dagsverk Totalt , , , , , , ,6 Sam Totalt 8 8,3 Dagsverk

56 msvar mellom dagsverk og fravær ,8 8,8 8,7 7,8 8,8 8 8,

57 Sykefravær fordelt på alder, kategorier, kjønn og utvikling. Sykefravær fordelt på alder: Alder ,2 2,2 3,7 3,8 2,9 3,8 2,7 3,4 2, ,2 8,4 8,7 9,0 6,7 9,8 8,6 7,7 7, ,4? 8,4 8,8 9,1 8,6 10,7 8,0 9, ,8 9,2 6,6 8,0 10,5 7,0 8,6 7,9 7, ,3 6,6 9,1 10,6 8,3 7,9 7,6 7,9 9, ,7 8,8 9,4 7,1 8,4 6,8 9,3 9,0 7,9 Sykefravær fordelt på kategorier i perioden : Egenmelding 1,2 1,1 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,2 1,3 Kronisk syk 0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sykmelding 1,5 1,2 1,2 0,9 1,2 1,0 1,0 0,8 0,9 < 16 dg Sykmelding > 16 dg 5,4 5,6 5,6 6,3 5,8 5,7 6,3 5,9 6,0 Oppstillingen nedenfor viser nærværsprosent fordelt på kjønn: Kvinner Menn ,4 92, ,6 92, ,7 92, ,6 94, ,1 95, ,2 94, ,9 93,4 Oppstillingen nedenfor viser kvartalsvis utvikling av nærværsprosent siste 9 år: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,0 91,1 93,6 91, ,9 91,2 93,6 91, ,9 92,3 93,0 90, ,4 91,0 91,9 90, ,7 90,5 92,3 91, ,8 92,6 93,8 90, ,9 90,8 93,3 91, ,4 92,3 93,4 91, ,6 91,4 93,3 90,1

58 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Astri Aadnes Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/485 INVESTERINGSMIDLER ARBEIDSMILJØTILTAK 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Saken fremmes uten innstilling Trykte vedlegg: Søknad fra Planavdelingen Søknad fra Helse Søknad fra Raufosstun sykehjem Fakta: Vestre Toten kommune har i alt avsatt kr ,- på budsjett 2016 til investeringer for å bedre ansattes arbeidsmiljø. Vurdering: Det er i alt levert inn 3 søknader. Planavdelingen søker om kr ,- til kontorutstyr Helse søker om midler til ombygging. Ikke prisfastsatt Raufosstun sykehjem søker om kr til maskin for å desinfisere rom Saken gjennomgås og drøftes i arbeidsmiljøutvalget. Bjørn Fauchald rådmann Anny Stenseth administrativ leder

59

60

61

62

63

64

65 SØKNAD OM AMUMIDLER Vi ønsker å søke om å få kjøpe en Deconx DXI desinfeksjonsmaskin til å rengjøre rom med etter at pasienter med smitte har ligget der. Maskinen og metoden er veldokumentert og medfører at microbenes cellevegger ødelegges. Pasienter med smitte, behandling av dem og god nok rengjøring etter at smitte er opphevet er i økende grad en utfordring i vår kortidsenhet. Rengjøring i dag blir gjort manuelt. Det er svært ressurskrevende. I tillegg utsettes personalet for giftige stoffer. Den manuelle metoden som brukes i dag går på vask av tak og vegger, gardiner må ned og alt som er inne i rommet må vaskes. Senger,sengetøy og alt av klær på vaskes med spesielt middel. Ved manuell vask har vi ingen kontrollmetoder for om vasken er gjort godt nok. Med en desinfeksjonsmaskin forbedres inneklima og arbeidsmiljø, samtidig med at det frigjøres mange timers arbeid for ansatte. Her vil vi få kontrollmetoder som sikrer kvaliteten. Deconx fungerer på den måten at ventilasjonsluker tapes igjen, maskinen stilles inn og hele rommet desinfiseres på 2-3 timer. Norovirus og multiresistente bakterier er et økende problem i norske sykehus og sykehjem. Med en sånn maskin blir smittestoffer fjernet raskt og effektivt. For personalet betyr dette en forbedring i at de ikke selv blir utsatt for kjemikalier ved rengjøring. De får et bedre inneklima ved at bakterier, sporer, virus og sopp blir fjernet effektivt. Utbrudd av smitte fører til sykefravær for ansatte som selv blir syke. Frykt for å bli smittet og ubehaget rundt det er og en problematikk personalet må håndtere i dag. Betydninger for andre pasienter sier seg selv. De blir ikke utsatt for rester av microber. For omsorgsavdelingen er håndtering av smitte en av våre store utfordringer. Vi har flere ganger måtte stenge avdelinger pga smitte. Det er kostbart og har store ringvirkninger for kommunen. Fra våren 2017 vil all kortids i kommunen være samlet på Raufosstun. En desinfekssjonsrobot bør absolutt være et nødvendig hjelpemiddel i en slik avdeling. Den er lederen på renhold, Ruth Jørgensen, som presenterte denne maskina for meg da vi diskuterte problematikken. Hun hadde bare gode erfaringer. Hennes tidligere arbeidsgiver hadde først en maskin og hadde gått til innkjøp av en til.

66 Prisen på en sånn maskin er inkludert to års service. Alternativt kan den leies. Jeg har diskutert dette med omsorgsjefen. Maskinen har beregnet holdbarhet i 10 år så et kjøp vil være mer økonomisk. Maskinen er transportabel og utskrifter på utført jobb blir gjort for hver enkelt vask Jeg sender med som vedlegg tilbudet fra leverandøren. MVH Britt Jakobsen, driftsenhetsleder