NOTAT. Østfold analyse v/ Torodd Hauger Sarpsborg

Transkript

1 NOTAT Østfold analyse v/ Torodd Hauger Sarpsborg Planstrategiarbeidet i kommunene i Østfold organisasjonsformer, nytten av statlig og regionalt plangrunnlag og hvilke temaer som er viet oppmerksomhet m.m. Evalueringen er gjort som et ledd i «Prosjekt plansamhandling» og bygger på en spørreundersøkelse rettet mot de saksbehandlere som har hatt hovedansvaret for planarbeidet. Hensikten har vært å få en oversikt over hvordan kommunene har valgt å organisere arbeidet og hvilke temaer som har vært oppe til vurdering. I tillegg hvilken nytte kommunene har hatt av det plangrunnlaget som foreligger og uttalelsene fra den regionale forvaltningen og andre formelle høringsinstanser. Resultatet av spørreundersøkelsen vil bli benyttet som grunnlag for å vurdere på hvilken måte den regionale forvaltningen senere kan bistå kommunene med plangrunnlag og annen bistand i planstrategiarbeidet. Resultatet vil bli sendt kommunene til orientering. Det er verd å merke seg at rapporteringen av nytte og oppmerksomhetsgrader bygger på subjektive vurderinger hos den enkelte rapportør og at disse representerer synet til kommunenes saksbehandlere. Det ligger med andre ord ikke politiske vurderinger til grunn for resultatet. 1

2 Organiseringen av planstrategiarbeidet Kommunene har med to unntak - valgt å etablere faglige og politiske arbeidsgrupper. Fire kommuner har hatt kombinerte faglige og politiske arbeidsgrupper. Det er grunn til å merke seg at hele 14 av 18 kommuner har inngått i interkommunale arbeidsgrupper enten faglige eller politiske. Dette betyr at er stort flertall av kommunene har ønsket å få vurdert sine utfordringer i en interkommunal sammenheng. 2

3 Medvirkningsprosesser Selv om den formelle samrådsplikten er begrenset til nabokommuner, samt statlige og regionale organer, så har mange kommunene likevel valgt mer omfattende medvirkning både gjennom annonsering og folkemøter. Hele 11 kommuner har i tillegg gått ut med direkte invitasjoner til medvirkning i arbeidet. 3

4 Plangrunnlaget for arbeidet Kommunene har til dels svært ulikt syn på nytten av det plangrunnlaget som er utarbeidet av statlige og regionale organer. Det er «Statistikkgrunnlag 2011» utarbeidet av Østfold analyse som i følge spørreundersøkelsen har hatt størst nytteverdi. Deretter kommer kommunehelseprofilene som er utarbeidet av folkehelseinstituttet. Planstrategitorget I og II, samt det regionale planmøtet om planstrategi er gitt middels nytteverdi i undersøkelsen. Dette kan indikere at det ved eventuell gjentakelse av disse sammenkomstene, så bør det sees nærmere om innhold og form. Det er også verd å merke seg at KOSTRA-rapporten, som fylkesmannen utarbeider i samarbeide med Østfold analyse, har hatt relativt liten nytteverdi i denne sammenheng. Dette kan bety at kommuneøkonomi i liten har vært fremme i vurderingene eller at rapporten har et innhold som ikke er tilpasset behovet i denne sammenheng. Miljøstatus Norge / Østfold har fått lavest nytteverdi. Det er Råde, Rygge, Trøgstad og Rømskog som samlet sett oppgir at de har hatt minst nytte av det statlige og regionale plangrunnlaget. NB: Når det er oppgitt null nytteverdi så kan det bety at materialet ikke har vært relevant i forhold til de problemstillingene som er tatt opp eller at kommunen ikke har deltatt på planseminarene. (*): Rapportør nytilsatt og har ikke forutsetninger til å vurdere nyttegrad (**): Kom for sent til å bli benyttet 4

5 5

6 Temaer som har inngått i planarbeidet Det er folkehelse som har fått størst oppmerksomhet i planstrategiarbeidet. Dette er i tråd med sentrale og regionale forventninger. Deretter kommer temaer som samferdsel, sentrumsutvikling og helse og omsorg. Det er verd å merke seg at det under «Andre temaer» fremkommer at det er flere kommuner som har lagt stor vekt på næringsutvikling og regionale utfordringer / -samarbeid. 6

7 7

8 Høringsuttalelser Kommunene oppgir varierende nytteverdi av uttalelsene fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Fylkesmannen får en gjennomsnittlig nytteverdi på sine uttalelser på 4,1 - mens fylkeskommunen får 4,4. Dette antyder at regionale myndigheter bør se nærmere på innhold og form på sine uttalelser til det kommunale planstrategiarbeidet. (*): Rapportør nytilsatt og har ikke forutsetninger til å vurdere nyttegrad 8