Buskerud Prosjektbeskrivelse

Transkript

1 Buskerud Prosjektbeskrivelse Versjon 24. januar

2 Innholdsfortegnelse I Bakgrunn og forankring i Buskerud 1. Bakgrunn og nasjonale føringer 3 2. Ny GIV består av tre parallelle delprosjekter 4 3. Visjon og verdier i Buskerud 4 4. Hovedmål for Ny GIV Buskerud 5 5. Felles berøringspunkter for Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet 5 6. Kommunikasjonsstrategi 6 II Ny GIV Overgangsprosjektet 1. Bakgrunn 7 2. Status og utfordringer i Buskerud 7 3. Mål Innsatsområder Organisering, roller, ansvarsområder Økonomi Rapportering Handlingsplan 19 III Ny GIV Oppfølgingsprosjektet 1. Bakgrunn Status og utfordringer i Buskerud Mål Overordnet tiltak Organisering Andre samarbeidsmøter Organisasjonskart Økonomi Rapportering Handlingsplan 33 2

3 I Bakgrunn og forankring i Buskerud 1 Bakgrunn og nasjonale føringer Norge har som mål å bli en av de ledende kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områdene vi har fortrinn. Derfor må vi utvikle og utnytte kunnskapsressursene slik at de fører til økt verdiskapning. Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende kunnskapsbasert økonomi slik regjeringen har satt som mål. Vi har et høyt utdanningsnivå og store investeringer i utdanning og opplæring. Humankapitalen er den viktigste innsatsfaktoren i en kunnskapsbasert økonomi. I Norge utgjør verdien av denne kapitalen hele 80 prosent av nasjonalformuen. For å kunne hevde oss må denne kapitalen forvaltes best mulig. En satsing på kunnskaps- og kompetanseutvikling i et livslang læring-perspektiv er avgjørende for økt verdiskapning i arbeidslivet, for velferd og for den enkeltes livskvalitet. Gjennom kompetansepolitikken ønsker regjeringen å: - Sørge for bedre samsvar mellom utdanning og arbeidslivets behov og mer sømløse overganger mellom utdanning og arbeid. Vi står overfor store kompetanse- og rekrutteringsutfordringer både i privat og offentlig sektor de neste årene. For å sikre arbeidslivet tilgang på høy og relevant kompetanse bør det over tid være tilfredsstillende samsvar mellom ungdoms utdanningsvalg og kompetansebehovene i arbeidslivet. Utdanningene bør gi et godt grunnlag for yrkesutøvelse, mobilitet og læring gjennom hele yrkeskarrieren. - Bidra til rammebetingelser i arbeidslivet som oppmuntrer til videreutvikling av kompetansen hos egne ansatte og til å utnytte eksisterende kunnskap og kompetanse best mulig. Skiftende kompetansebehov i samfunnet innebærer at arbeidslivet og arbeidstakere har evne til omstilling og mulighet til å oppdatere sin kompetanse og tilegne seg ny kunnskap. - Bidra til inkludering og motvirke utstøting av arbeidslivet. Stadig omstilling og økte kompetansekrav i arbeidslivet kan føre til at grupper med svak eller utdatert kompetanse blir støtt ut av arbeidslivet. Å ta hånd om de menneskelige ressursene på en god måte innebærer å sørge for at flest mulig har den kompetanse som er nødvendig for å delta i arbeidslivet, og sørge for at flest mulig får muligheten til å skaffe seg en solid basiskompetanse som grunnlag for læring hele livet Som ledd i regjeringens satsning for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, Ny GIV, inviterer Kunnskapsdepartementet alle fylkeskommunene/oslo kommune til å delta i et omfattende treårig prosjekt hvor kommuner og fylkeskommuner skal etablere et varig samarbeid om tiltak for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet forutsetter at kommuner og fylkeskommuner samarbeider om å skape et bærekraftig, strukturert og målrettet system gjennom ulike tiltak for elevene. 3

4 Kunnskapsdepartementet oppfordrer fylkeskommunene til at de mange parallelle tiltakene i videregående opplæring som er igangsatt i fylkene og som er rettet mot målgruppa, blir koordinert og videreutviklet innenfor rammen av prosjektet. Målsettingen nasjonalt er å heve andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år fra i dag 69 % til i %. Kunnskapsdepartementet (KD) har i denne forbindelse invitert fylkeskommunene til å delta i 2 prosjekter. Overgangsprosjektet Brev av fra KD Oppfølgingsprosjektet Brev av fra KD I Buskerud blir det sentralt i arbeidet med NY GIV å bygge videre på erfaringene fra de lokale prosjektene med de eksisterende rutiner, tiltak og samarbeidsavtaler i arbeidet med NY GIV. Prosjektets tidsramme er Ny GIV består av tre parallelle delprosjekt Overgangsprosjektet har som målsetting å få etablert et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger. Prosjektet innebærer tiltak siste halvdel av 10. trinn, overgangen grunnskole og videregående opplæring, i Vg1 og Vg2, og i alle overganger til og med overgangen til Vg3. Oppfølgingsprosjektet har som målsetting å bedre samarbeidet mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv- samt styrke oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen. Gjennomføringsbarometeret har som målsetting å etablere et felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Dette prosjektet er det kunnskapsdepartementet som tar seg av. 3 Visjon og verdier Ny GIV Buskerud Visjon: All ungdom i utdanning, arbeid eller aktivitet. Verdier: Samarbeid Engasjement Respekt 4

5 4 Hovedmål for Ny GIV Buskerud Buskerud fylkeskommune har et frafall tilsvarende gjennomsnittet i Norge og bør også ha ambisjoner om heve andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år fra i dag 69 % til i %. Det skal være etablert bærekraftig, strukturert og målrettet samarbeid mellom de ulike samarbeidsparter på tvers av forvaltningsnivåene. Delmål for Ny GIV Overgangsprosjektet. 1. Styrke grunnopplæringen for elever med færre enn 30 skolepoeng 2. Etablere gode overgangsordninger mellom grunnskolen og videregående opplæring og i alle overganger som møter elevene i videregående opplæring 3. Etablere samarbeidsstrukturer og rutiner som sikrer elevene organisert støtte og oppfølging i videregående opplæring 4. Ytterligere styrking av lærerrollen Delmål for Ny GIV Oppfølgingsprosjektet. 1. Å etablere en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid. 2. Prøve ut tiltak for å motivere de tilbake til videregående opplæring eller arbeid. 3. Å styrke samarbeidet mellom skoler, oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæring og NAV. Oppfølgingstjenesten skal ikke ha noen ukjente i sin målgruppe. 5 Felles berøringspunkter for Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet Rutiner for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever i den videregående skolen. Elevene som kommer fra overgangsprosjektet skal følges opp gjennom videregående skole. Skolen må derfor ha gode rutiner for å identifisere og å håndtere den informasjonen de har om elevene. For å kunne ha en tidlig innsats for elevene er det viktig med oppfølging og rutiner for dette. Avklaringssamtalen i Oppfølgingsprosjektet er linken mellom Overgangsprosjektet for de elevene som har fått oppfølging og prøvd /fått tilbud om tilrettelegging i skolen, men som allikevel ikke ønsker å fortsette i skolen. For disse elevene skal det gjennomføres en avklaringssamtale. Skolene må ha rutiner for innkalling og gjennomføring av avklaringssamtalen. 5

6 Noen utfordringer Overganger, at informasjonen om elever kommer til de som skal ha den, når de skal ha den. Dette gjelder alle overganger. Tilpassetopplæring, at elevene får god tilpassetopplæring, ingen elever burde slutte. Praksisnære opplæringsmodeller prøves med eventuelt grunnkompetanse som mål. Tidlig oppfølging, skolene har gode rutiner for å samarbeide med OT om avklaringssamtaler. Tverretatlig samarbeid, gjelder for fylkeskommunen med kommunene i forhold til overgangen fra grunnskolen og videregående opplæring. Og hjelpetjenestene som kommunen har som noen elever i videregående opplæring benytter seg av og andre kan trenge. 6 Kommunikasjonsstrategi Hvem er det vi ønsker å kommunisere til? Det er alle som er involvert i prosjektet fra elevene, foresatte, lærere ut på de enkelte skolene og til de som er prosjektansvarlige i kunnskapsdepartementet. Det er de som jobber med ungdommene og som har noe med hverdagen til ungdommene å gjøre. I brevene fra KD kommer det fram hvem som er samarbeidspartnere. Det er skolene, kommunene, videregående skole, NAV, fagopplæring, PPOT, NHO og som nevnt KD. Vi vil også gi informasjon til de som trenger det i vår egen administrasjon. Dette gjelder tillitsvalgte og ansatte. Vi vil også gjennom vår egen organisasjon informere politikkere. Hva? Vi ønsker å kommunisere prosjektet og det som har med Ny GIV å gjøre. Erfaringer, referater, presentasjoner, informasjon fra KD osv. Med det vi kommuniserer ønsker vi å være aktive bidragsytere til aktørene for at de skal lykkes med å nå målet med 75% gjennomføring. Hvordan ønsker vi å kommunisere? Vi vil bruke flere kommunikasjonskanaler som møter, samlinger, telefon, brev, mail, internettside og Its learning. Gjennom elektroniske medier ønsker vi at informasjonen er lett tilgjengelig. Faggrupper kan snakke sammen i fagrom på nettet. Dette for at erfaringer og kompetanse kan deles. Det samme gjelder bruken av møter og samlinger. Når? Mye av informasjonen vil være tilgjengelig hele tiden og noe vil være etter behov. 6

7 II Prosjektbeskrivelse Ny GIV Overgangsprosjektet Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn.s.8 2. Status og utfordringer i Buskerud fylkeskommunel..s.8 3. Mål...s.10 Målgruppe Effektmål Målindikatorer 4. Innsatsområder...s Organisering, roller, ansvarsområder...s Økonomi..s Rapportering.s Handlingsplan..s.19 7

8 1. Bakgrunn Frafallet i videregående opplæring er av regjeringen og norske myndigheter definert som et samfunnsproblem og frafallstallene har vært stabilt høye siden På norsk initiativ publiserer OECD for første gang tall som gjør det mulig å sammenligne gjennomføring i videregående opplæring i ulike land. Det skjer gjennom den årlige undersøkelsen "Education at a Glance 2011" 1, og tallene viser at Norge ligger under gjennomsnittet for de 19 landene som har levert statistikk. Det er særlig på yrkesfaglige programmer Norge har store utfordringer. Gjennomsnittet av landene som deltar i undersøkelsen har en grad av fullføring som ligger ti prosentpoeng over Norge. "Education at a Glance 2011" viser at det i Norge er 57 prosent på videregående nivå som gjennomfører opplæringen på normert tid, og at dette øker til 71 prosent to år etter normert tid. Flere OECD-land klarer å få godt over 80 prosent gjennom videregående opplæring to år etter normert tid. Norge ligger nær landsgjennomsnittet for gjennomføring på studiespesialiserende programmer, men betydelig under for yrkesfagene. Når vi samtidig vet at Norge har et stort fremtidig behov for arbeidskraft og spesielt innenfor yrkesfagene og store utfordringer knyttet til det å få redusere antallet som er avhengig av offentlige stønader blir Ny GIV satsningen viktig. 2. Status og utfordringer i Buskerud Det er for mange elever på ungdomstrinnet som har for lav motivasjon og for svake faglige prestasjoner til å gjennomføre en ordinær videregående opplæring. Departementet legger generelt til grunn at alle elever følges tett opp gjennom hele grunnskolen også på ungdomstrinnet. Likevel er hvert år elever på nasjonalt nivå med under 30 grunnskolepoeng som begynner i videregående opplæring - av elevene i Buskerud skoleåret er tallet 12%. Dersom elever med så lave karakterer skal lykkes i videregående opplæring, vil de ha behov for særskilt organisert støtte og oppfølging, særlig når det gjelder grunnleggende skrive, lese og regneopplæring. Å redusere frafall og heve andelen elever som fullfører og består, krever et kontinuerlig og systematisk arbeid med fokus på både skole og skoleeiernivå. Skolenes rapportering i Buskerud viser samlet sett en liten, men positiv endring når det gjelder antall elever som avbryter videregående opplæring. Samtidig viser rapporteringen at det er en liten økning i antall elever som ikke består videregående opplæring, noe som kan tolkes som en naturlig konsekvens av at antall avbrudd har gått ned. Det er imidlertid stor variasjon mellom skolene og internt på den enkelte skole både når det gjelder elevgrunnlaget og utfordringer knyttet til dette arbeidet. Tiltakene i strategiplanen "Bedre Gjennomstrømming Hindring av frafall " i Buskerud fylkeskommune er rettet mot elever med ikke vurdering/svake resultater, og elever i overgangen fra grunnskole til vgo. Strategiplanen slår fast at det er; "ønskelig å ha størst fokus på tiltak som er direkte rettet mot enkelteleven, noe som St.meld. nr. 44 også trekker fram som sentralt. Det må arbeides spesielt med de gruppene av elever som står i størst fare for å ikke å fullføre. I tillegg til generelt fokus på tilpasset opplæring, er det viktig å ha målrettede tiltak særlig på arbeidet med elever med svakt utgangspunkt fra grunnskolen, samt tiltak for å redusere antall elever med stryk eller ikke vurdering." 1 Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren 8

9 82,3 81,0 84,8 85,2 84,8 85,4 84,4 79,7 82,2 78,9 82,2 80,0 84,7 85,2 83,9 80,6 81,0 77,4 82,2 83,3 85,1 80,6 85,1 81,2 78,9 78,5 82,0 83,4 83,6 82,7 82,3 81,5 82,6 84,0 75,7 76,9 78,6 75,9 66,7 72,1 Buskerud fylkeskommune er et gjennomsnittsfylke når det gjelder andelen elever som fullfører og består vgo. Ser vi på tallene for andelen elever som går direkte over fra 10. trinn til vgo ligger Buskerud tilnærmet lik landsgjennomsnittet på 96,8% (se fig 1). Ser vi på overgangen fra Vg1 til Vg2 ser vi at Buskerud er blant de bedre fylkeskommunene i landet og har en positiv utvikling (se fig 2). Derimot er Buskerud blant de dårligste fylkeskommunene i overgangen fra Vg2 og har en negativ utvikling (se fig. 3). Ny GIV prosjektet i Buskerud ønsker å få kartlagt og snudd denne utviklingen. Fig.1 Fylkesvis oversikt over andelen elever som går direkte over til vgo ,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Ordinær overgang fra Vg Fig.2 Fylkesvis oversikt over andelen elever som følger ordinær overgang fra Vg

10 78,4 77,9 79,1 76,4 82,5 80,8 87,2 84,8 75,8 76,1 76,7 76,5 75,6 75,1 83,6 81,7 75,8 74,1 75,9 78,1 82,6 80,8 83,7 81,8 80,9 79,1 80,7 78,8 76,8 79,4 74,6 76,5 76,9 74,8 64,7 66,3 70,3 73,4 59,4 68,3 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Ordinær overgang fra Vg Fig.3 Fylkesvis oversikt over andelen elever som følger ordinær overgang fra Vg Mål Målet for Overgangsprosjektet er å skape et bærekraftig, strukturert og målrettet samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for å ruste lavt presterende ungdomsskoleelever til å mestre overgangen til videregående opplæring, og å hjelpe dem frem til fullført videregående opplæring. Det er nær sammenheng mellom faglige prestasjoner på ungdomstrinnet og gjennomføring av videregående opplæring (se fig.4). Derfor innebærer prosjektet tiltak både i siste del av grunnskolen, i overgangen til videregående opplæring, i Vg1 og Vg2, og i alle overganger til og med overgangen til Vg3. For å nå dette målet skal det også etableres samarbeidsstrukturer med Oppfølgingsprosjektet. 10

11 Fig 4. Sammenhengen mellom skolepoeng og prosentandelen elever som fullfører og består vgo i løpet av fem år. Målgruppe Målgruppen for prosjektet er de 10% svakest presterende elvene etter 1. termin i 10. trinn i hver enkelt kommune som fylkeskommunen inviterer til å delta i prosjektet. Utvelgelsen av elevgruppen er basert på nasjonale føringer og et lokalt skjønn og legger til grunn skolepoeng, fravær, motivasjon og et mulig utviklingspotensial hos den enkelte eleven. Det er den enkelte skole i samarbeid med skolefaglig ansvarlig/kommunal prosjektleder som er ansvarlig for å definere målgruppen. Ny GIV er primært for ordinære elever men elever med IOP og/eller fremmedspråklige utfordringer vurderes i hvert enkelt tilfelle. Effektmål Ny GIV Overgangsprosjektet inngår som en del av satsningen til Buskerud fylkeskommune for å heve kvaliteten i opplæringen og på den måten øke antallet elever som gjennomføre og består videregående opplæring. Prosjektet må ses i sammenheng med og koordineres med det arbeidet og de tiltakene som allerede er igangsatt i fylket - og effektmålene for prosjektet må ses i sammenheng med Fylkeskommunenes handlingsprogram. Målsettingen til Regjeringen nasjonalt er å få økt andelen som gjennomfører vgo fra i dag 69% (gjennomført etter 5/6 år 2004 kullet) til i % (gjennomført vgo etter 5 år 2010 kullet). Måleindikatorer nasjonalt og Buskerud fylkeskommune Indikator Status nasjonal for 2010 Nasjonale mål innen 2013 Status Buskerud 2010 Mål Buskerud Innen 2013 Direkte 96,6% 96,6% overgangen grunnskole - vgo Ordinær 81,0% 85,8% 85,6% 87,6 progresjon fra Vg1 Ordinær progresjon fra Vg2 Totalt 79,9% Studf. 93,8 Yrkesf. 67,8 81,9 Totalt 77,6% Studf. 96,2% Yrkesf. 61,5 79,3 11

12 Gjennomført vgo etter 5 år 69% (2004-kullet) 69% (2005-kullet) 75% i 2015 (for 2010 kullet) Fig. 6 KD's Gjennomføringsbarometer 2011:2 NB! Det må etableres mål knyttet til Bfk sentralt og på den enkelte skole i forbindelse med implementeringsarbeidet. 4. Innsatsområder Ny Giv Overgangsprosjektet har fire sentrale innsatsområder som på sikt skal bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. De fire innsatsområdene er økt fokus på grunnleggende ferdigheter, bedre overgangsordninger, tettere oppfølging av målgruppen både i grunnskolen og i videregående opplæring, og en ytterligere styrking av lærerrollen. De fire innsatsområdene er videreført og forankret i ti resultatmål med tilhørende tiltak. Målsettingen er å bruke prosjekterfaringene som blir gjort i første del av prosjektperioden til å etablere felles prinsipper og praksis for arbeidet med den enkelte elev på den enkelte skole. Resultatmål og tiltak Resultatmål 1) Den enkelte kommune har i samarbeid med ungdomsskolene et system som gjør at de kan identifisere og kartlegge målgruppen. Tiltak: 1) Prosjektgrupper i den enkelte kommune bestående av kommunal prosjektleder Ny GIV, kommunal skoleeier og skoleledelsen. Resultatmål 2) Ungdomsskolene har siste halvåret av 10. trinn et pedagogisk tilbud til målgruppen som styrker elevenes grunnleggende ferdigheter, gir økt motivasjon, og tro på egne ferdigheter i møte med videregående skole. Tiltak: 1) Prosjektgrupper i den enkelte kommune bestående av kommunal prosjektleder Ny GIV, kommunal skoleeier og skoleledelsen. 2) En norsklærer og en mattelærer (Ny GIV lærere) på hver ungdomsskole får opplæring av Lesesenteret og Matematikksenteret i en undervisningsmetodikk tilpasset målgruppen. 3) Ny GIV lærere får opplæring i styrkebasert tilnærming AI metodikken. 4) Kommunene får tilbud om å kjøpe "Klart jeg kan kurs" tilpasset lærere og elever 5) Mal og forenklet søknadsprosess for å søke forsøk på 10. trinn 6) Forsterket rådgivning i grunnskolen og inn i videregående opplæring 12

13 Resultatmål 3) Ungdomskolene og de videregående skolene har verktøy som forplikter og involvere foresatte i større grad som ressurspersoner i arbeidet med å få flere elever i målgruppen til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Tiltak: 1. Skolene tar i bruk og videreutvikler en formell samarbeidsavtale mellom foresatte, elev og skole tre partsavtale. 2. Skolene tar i bruk tilgjengelige IKT løsninger i samarbeidet med foresatte og elever 3. Videregående opplæring/kontakt lærer har forsterket oppstarts samtale med elevene. Foresatte inviteres til å delta i oppstarts-samtalen (har med kopi av B skjema). Resultatmål 4) Ungdomsskolene og de videregående skolene har et strukturert samarbeid for å følge opp målgruppen tett i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Tiltak: 1) Ungdomsskolen oppnevner en oppfølgingsperson som følger opp eleven frem til oppstart i videregående opplæring eller over på andre tiltak 2) Tre partsavtalen inneholder en plan for oppfølging som definerer rollen og ansvaret til foresatte, eleven og skolen. 3) Videregående opplæring tar utgangspunktet i samarbeidsavtalen mellom foresatte, elev og ungdomsskolen i forbindelse med oppstarten av skoleåret 4) Skolene videreutvikler og etablerer gode arenaer for samarbeid mellom grunnskolen og videregående opplæring 5) Videregående opplæring arrangerer sommeraktiviteter for målgruppen i samarbeid med ungdomsskolene Resultatmål 5) Felles system for informasjonsoverføring fra grunnskole til videregående opplæring - og i alle overganger Tiltak: 1) VIGO videreutvikles og tilpasses informasjonsbehovet til videregående opplæring. 2) Videregående opplæring tar utgangspunkt i og videreutvikler tre-partsavtalen mellom grunnskolen, foresatte og eleven i oppstarts-samtalen. Resultatmål 6) Videregående opplæring har et system for å håndtere elevinformasjon fra grunnskolen som gjør at skolen kan følge opp og tilrettelegge for svake elever allerede de første skoleukene. Tiltak: 1. Fylkeskommunen evaluere og kvalitets sikrer systemet i videregående opplæring for å håndtere elevinformasjon fra grunnskolen. 13

14 Resultatmål 7) Videregående opplæring har gode rutiner for oppfølging av elevene. Tiltak: 1) Fylkeskommunen evaluere og kvalitetssikre rutinene for å følge opp målgruppen på skolene. 2) Målgruppen følges opp tett av kontaktlærer i forhold til karakterer, fravær og motivasjon. 3) Systematisk tilbakemelding til foreldre 4) Fylkeskommunen evaluerer kontaktlærerinstruksen (faglig og sosialt ansvar) 5) Ny GIV lærere blir styrket i AI metodikken tredje skoleringsrunde Resultatmål 9) Videregående opplæring har god pedagogisk praksis for å tilrettelegge for målgruppen. Tiltak: 1. Fylkeskommunen kvalitets sikrer pedagogisk praksis i videregående opplæring 2. Delprosjekt i regi av KD - Yrkesretting av fellesfagene pilotskole i fylket 3. Skolering av Ny GIV lærere i undervisningsmetodikk tilpasset målgruppen 4. Ny GIV lærere sprer undervisningsmetodikken på sin skole 5. Prosjektet frikjøper Ny GIV lærerne så de kan skolere andre lærere på sin skole Resultatmål 10) Målgruppen kjenner til og benytter seg av de ulike hjelpetilbudene som finnes på skolen for å få veiledning og støtte etter behov Tiltak: 1. Fylkeskommunen evaluere og kvalitets sikrer at elevene får informasjon om hvem som kan hjelpe dem med hva på skolen og at elevene får hjelp til å oppsøke de ulike hjelpetilbudene ved behov 5. Organisering, roller og ansvarsområder Prosjektet skal være gjennomført i løpet av tre år fra oppstart, og vil deles i tre faser. Fase 1 omhandler den gruppen av elever som fikk tilbud om å delta i prosjektet etter 1. januar Disse ble med i prosjektet fra 2. termin i 10. klasse, og følges opp i overgangen til, og i videregående opplæring. Fase 2 og 3 omhandler elever som blir med i prosjektet etter henholdsvis 1. januar 2012 og 1. januar Første halvdel av prosjektperioden er organisert som et utviklingsprosjekt der gode tiltak og strukturer skal videreutvikles og tydeliggjøres. Siste halvdel av prosjektperioden er målsettingen å forankre og tilpasse de gode tiltakene og strukturene i skolehverdagen. 14

15 Organisasjonskart fylkeskommunalt: Prosjekteier: Fylkesutdanningssjefen Prosjektansvarlig: Leder for Kps Ny GIV gruppa: Leder for Kps, prosjektleder Oppfølgingsprosjektet, prosjektleder Overgangsprosjektet Kommunal prosjektledergruppe: Kommunale prosjektledere og fylkeskommunal prosjektleder Videregående opplæring gruppe: Kontaktpersoner i videregående skoler og fylkeskommunal prosjektleder Kommunale prosjektledere Kontaktpersoner i videregående skoler Kommunal skoleeier Rektorer på ungdomsskoler Ny GIV lærere Ansatte i skolen Rektor på videregående skoler Ny GIV lærere Ansatte i skolen Elevene 15

16 Prosjekteier: Fylkesutdanningssjef o Forankre prosjektet på ledernivå fylkeskommunalt og kommunalt o Forankre prosjektet politisk fylkeskommunalt Prosjekt ansvarlig: Seksjonsleder Kompetanse og pedagogisk seksjon o Prosjektansvarlig o Forankre prosjektet i Utdanningsavdelingen o Synliggjøre prosjektets mål og tiltak i sektorens styringsdokumenter o Koordinerer prosjektene ift avdelingens øvrige ansvars- og utviklingsområder Fylkeskommunal prosjektleder: Prosjektleder F o Bindeledd mellom KD, fylkeskommunen og kommunal prosjektledelse o Utvikle, etablere, lede og evaluere det treårige prosjektet o o o Legge sentrale føringer for arbeidet og følge opp Etablere en hensiktsmessig prosjektorganisering som bygger opp under prosjektets målsetninger Lage en kommunikasjonsplan for prosjektet med vekt på både intern og ekstern kommunikasjon Delta på ulike aktiviteter, nasjonalt og lokalt Ansvar for budsjettering og rapportering på prosjektets økonomiske ressurser. Prosjektleder attesterer og nærmeste leder anviser Delta i relevante aktiviteter som medarbeider i utdanningsavdelingen Informere prosjektansvarlig Være med på å utvikle videregående opplæring i Buskerud på grunnlag av erfaringer i Ny GIV Kommunal prosjektleder: Prosjektleder K o o o Bindeledd mellom prosjektleder F, kommunale skoleeiere, og ungdomskolene Utvikle, etablere, lede og evaluere prosjektarbeidet i kommunene på mandat fra fylkeskommunal prosjektleder Utarbeide et mandat i samarbeid med kommunene Legge føringer for arbeidet i kommunene og følge opp Informere og rapportere til fylkeskommunal prosjektleder på aktiviteter på kommunalt nivå Delta på ulike aktiviteter, nasjonalt og lokalt Være med på å utvikle opplæringen i kommunene på grunnlag av erfaringer i Ny GIV 16

17 Kontaktperson videregående opplæring o På mandat fra rektor bindeledd mellom prosjektleder F og de videregående skolene o Utvikle, etablere, lede og evaluere arbeidet på sin skole Legge føringer for arbeidet på skolen og følge opp Etablere en hensiktsmessig organisering som bygger opp under prosjektets målsetning på skolen Delta på ulike aktiviteter, nasjonalt og lokalt Ansvar for budsjettering og rapportering på aktiviteter som skjer på skolen Ny GIV lærer på ungdomsskolene og de videregående skolene o På 10. trinn utarbeide et pedagogisk tilbud for målgruppen på sin skole o Skolere andre lærere på sin skole i undervisningsmetodikken fra de nasjonale sentrene Samarbeidsgrupper: Ny GIV gruppe Prosjektansvarlig, Prosjektleder Overgang, Prosjektleder Oppfølging Rolle og ansvar: Denne gruppen skal sikre fremdrift, samhandling og koordinering mellom Ny GIV Overgang, Ny GIV Oppfølging, og Utdanningsavdelingen. Prosjektansvarlig informer fylkesutdanningsjefen. Møtene avholdes ukentlig på tirsdager etter seksjonsmøte. Andre i seksjonen er med når det er aktuelt. Kommunal prosjektleder gruppe (KPL) - Prosjektleder F og prosjektledere K Roller og ansvar: Denne gruppen skal sikre fremdrift, samhandling og koordinering mellom prosjektleder F og de ulike aktivitetene i kommunene. Møtene avholdes ukentlig på onsdager. Vgo gruppa Prosjektleder F, Kontaktpersoner i videregående opplæring Roller og ansvar Denne gruppen skal sikre fremdrift, samhandling og koordinering mellom prosjektleder og de ulike aktivitetene på de videregående skolene. Møtene avholdes to ganger pr semester. 17

18 6. Økonomi Fylkeskommunen fikk i 2009 og 2010 statlige midler til oppfølging av elever med svake resultater på de obligatoriske kartleggingsprøvene i Vg1. Disse midlene er videreført også i I tillegg vil departementet finansiere prosjektledelse i fylkeskommunen, og en samlet prosjektledelse for deltagende kommuner i hvert fylke (fig. 7). Midlene skal i tillegg til å dekke lønn også bidra til finansiere administrative utgifter i forbindelse med nasjonal aktivitet i prosjektet. Videre vil departementet finansiere felles skolering av lærere i deltagende grunn og videregående skoler i forbindelse med intensivopplæringen i prosjektet. Departementet finansierer også sommer - aktiviteter for målgruppen og innsats for å styrke yrkesretting av fellesfagene. Fig. 7 Opptrappingsplan for Overgangsprosjektet 7. Rapportering Kunnskapsdepartementet og prosjektansvarlig i Buskerud fylkeskommune legger føringer for når og hvordan fylkeskommunal prosjektleder skal rapportere i prosjektet. Fylkeskommunal prosjektleder legger føringer for når og hvordan kommunal prosjektleder og kontaktpersoner i videregående opplæring skal rapportere. Kommunal prosjektleder legger føringer for når og hvordan kommunene og ungdomsskolene skal rapportere. Kontaktpersonene i videregående legger føringer for når og hvordan den enkelte videregående skole skal rapportere. I tillegg kan fylkeskommunal prosjektleder innhente rapporter fra andre samarbeidspartnere ved behov. 18

19 8. Handlingsplan justeres etter behov Milepæler prosjektet januar til august 2011 Nr. Milepæl: Innen: Ansvar: Valg av kommuner og skoler Januar Fylkeskommunen Informasjon og forankring fylkeskommunalt og Februar Fylkeskommunen kommunalt Tilsetting prosjektleder grunnskolen Februar Kommunene Tilsetting prosjektleder fylkeskommunen (oppstart i Februar Fylkeskommunen mai) Utvelgelse av Ny GIV elever og ny GIV lærere Februar Kommunene Søknad til UD om forsøk Februar Kommunene Skolering av Ny GIV lærerne Mars KD Oppstartsmøter med kommuner fase 1 og April Fylkeskommunen kontaktpersoner i vgo Samtykkeerklæring fra elever/foresatte April Rektor Siste frist for oppstart på skolene April Rektor Prosjektleder fylkeskommunen begynner i stillingen Mai Fylkeskommunen Skolering av lærere del 2 Mai KD Rapport til KD status og planer Juni Prosjektleder F Rapport til KD oppsummering og veien videre Juni Prosjektleder F Møte med samtlige rektorer i videregående opplæring Juni Prosjektleder F Sommeraktiviteter August Rektor Milepæler prosjektet- august 2011 til august 2012 Milepæl: Innen: Ansvar: Oppstartsmøte med nye kommuner September Prosjektleder F Oppstartsmøte nye videregående skoler September Prosjektleder F Felles oppstartsmøte for alle kontaktpersonene på de Oktober Prosjektleder F videregående skolene Felles prosjektplan for Ny GIV prosjektene Oktober Prosjektleder F Oppfølging av Ny GIV elever på videregående skoler Oktober Prosjektleder F som ikke ennå er Ny GIV skoler Siste skolering av Ny GIV lærere fase 1. November Prosjektleder F Etablere felles rutiner for overføring av informasjon fra November Prosjektleder F grunnskolen til videregående opplæring i samarbeid med inntakskontoret Strategi for involvering av kommuner i fase 3 November Prosjektleder F Informasjon/motivere kommuner i fase 3 November Prosjektleder F Felles samarbeidsmøte for kontaktpersonene Februar Prosjektleder F Informasjons- drøftingsmøte med KS Mars Prosjektansvarlig Felles samarbeidsmøte for kontaktpersoner April Prosjektleder F System for å identifisere og kartlegge målgruppen Juni Prosjektleder K System for intensivopplæringen på 10.trinn Juni Prosjektleder K Tre-partsavtale for oppfølging av eleven Juni Prosjektleder K Felles rutiner for oppfølging av elevene i overgangen Juni Prosjektleder F grunnskole og videregående skole Felles system for håndtering og bruk av elevinformasjon Juni Prosjektleder F i vgo Felles rutiner for å involver hjelpetilbudene i Juni Prosjektleder F 19

20 videregående opplæring i oppfølgingen av elevene Felles rutiner for oppfølgingsansvaret i videregående Juni Prosjektleder F opplæring Felles rutiner for bruk av samarbeidsavtale mellom Juni Prosjektleder K foresatte, elev og skole Etablere samarbeidsarenaer- og rutiner mellom Juni Prosjektleder F grunnskole og videregående opplæring Gode overganger til OT/NAV og tilbake til videregående Juni Prosjektleder F opplæring Oppfølging overgangen fra Vg1 til Vg2 Juni Prosjektleder F Milepæler fra august 2012 desember 2013 August Prosjektleder F Milepæler for ungdomsskolene trinn Nr Milepæler Innen: Ansvar: Oppstartsmøte for nye kommuner kommunal Juni Prosjektleder F skoleeier Gjennomføring av oppstartsmøte med rektorene i Juni Prosjektleder K grunnskolen Informasjon til alle ansatte på skolen August Rektor Utvelgelse av Ny GIV lærere og påmelding av Ny GIV September Rektor lærere til skoleringen Organisering av intensivopplæringen Desember Rektor Identifisering av målgruppen Desember Kommunal skoleeier Motivasjonssamtale med aktuelle elever Desember Rektor Samtykkeerklæring og samarbeidsavtale/tre -partsavtale Desember Rektor mellom foresatte, elev, skole Behovsavklaring og samarbeid med andre instanser Desember Rektor PPT, BUP, Barnevern eller andre Utvidet karriereveiledning må ses i sammenheng med Desember Rektor utdanningsvalg Intensivopplæringen Januar - Rektor juni Overføring av informasjon til videregående opplæring Januar- juni Rektor registrering av Ny GIV elever på Vigo/B-skjema Søknad Vigo utvidet karriereveiledning Rektor Registrere forhåndssvar på vigo Prøvevalg? Omvalg Informasjon om og rekruttering til sommeraktiviteter Mai Rektor elever og foreldre Tre partsavtale som definerer oppfølgingen frem til Mai Rektor oppstart i vgo Pedagogisk ledelse Ny GIV lærere skolerer andre lærere på sin skole Juni Rektor 20

21 Milepæler på vgs Nr Milepæler Innen: Ansvar: Oppstartsmøte for kontaktpersoner vgo Juni Prosjektleder F Informasjon til hele skolen August Kontaktperson vgo Utvelgelse av Ny GIV lærere og påmelding til skolering i Oktober - Kontaktperson vgo regi av kunnskapsdepartementet Pedagogisk ledelse plan for spredningsarbeidet på Desember Kontaktperson vgo den enkelte skole Forankre Ny GIV på skolen hvordan gi Ny GIV elevene Juni Kontaktperson vgo organisert støtte og oppfølging så forutsetningene deres for å fullføre og bestå vgo styrkes Overføring av oppfølgingsansvaret fra grunnskolen til August Kontaktperson vgo videregående opplæring Informasjon om eleven til kontaktlærer August Kontaktperson Mottakssamtale tilpasset målgruppen. Foresatte invitert/har med tre partsavtalen til samtalen August Kontaktperson vgo Informasjon og " bli kjent møter" med hjelpetilbudene på skolen Kartleggingsprøver tilrettelegging September og deretter fortløpende Kontaktperson vgo Tre partsavtalen justeres og videreutvikles i vgo September Kontaktperson vgo Pedagogisk ledelse plan for spredningsarbeidet på Desember Kontaktperson vgo den enkelte skole Organisere og informere om sommerskole Juni Kontaktperson vgo Overgangen fra Vg1 til Vg2? Juni Kontaktperson vgo Overgangen fra Vg2 til Vg3 eller lære? Juni Kontaktperson vgo Overgangen til OT? Juni Kontaktperson vgo Overgangen fra OT/NAV til vgo? Juni Kontaktperson vgo 21

22 III Prosjektbeskrivelse Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn Status og utfordringer i Buskerud Mål Overordnet tiltak Organisering Andre samarbeidsmøter Organisasjonskart Økonomi Rapportering Handlingsplan 33 22

23 1 Bakgrunn De siste årene har det vært gjennomført og er i gang en rekke prosjekter og studier med den hensikt å øke gjennomføring i videregående opplæring. I Buskerud har Prosjekt P 18-24, Ungdom Mellom Stoler, Arbeidskraft uten merkelapp og Satsningen mot frafall i videregående opplæring vært sentrale satsingsområder. Erfaringene fra disse har blant annet vist at god samhandling og kommunikasjon mellom de ulike oppfølgingssystemene (videregående opplæring, NAV, PPT, Oppfølgingstjeneste, Barnevern m.m.) og mellom oppfølgingssystemene og ungdommen er avgjørende. Vi tenker da spesielt på: Tett oppfølging. En som har oppfølgingsansvaret. Hyppige møter mellom NAV og OT og eventuelle andre kommunale tjenester, for eksempel henvisningsutvalget i Drammen. Oppfølging i overgangene fra grunnskole til videregående opplæring og i overgangene i den videregående skolen. Stafettpinnene. Avklaringskurs som Klart jeg kan og kurs/tiltak gjennom NAV (ungdomskurs). Samarbeid med næringslivet i forhold arbeidspraksis, opplæringskontrakter og lærlingekontrakter I Buskerud blir det sentralt i arbeidet med NY GIV å bygge videre på erfaringene fra de lokale prosjektene med de eksisterende rutiner, tiltak og samarbeidsavtaler i arbeidet med NY GIV. Prosjektets tidsramme er Status og utfordringer i Buskerud 2.1 Status og utfordringer på systemnivå for OT august 2011 NAV Status: Buskerud Fylkeskommune har en overordnet samarbeidsavtale med NAV Buskerud. I tillegg har OT Buskerud avtaler med NAV på kommunenivå. Utfordringer: Vi ønsker en evaluering av gjeldende avtale og evt. reforhandling. NAV-kontorene har noe ulik praksis, og en mer lik praksis ønskes. Liten forutsigbarhet i tiltaksmidlene NAV disponerer. Pr. dato er det svært få midler til arbeidspraksis, som er et mye brukt tiltak for OT-ungdom. Dette er IKKE i samsvar med satsingen på ungdom som vi oppfatter at Ny GIV representerer. DE VIDEREGÅENDE SKOLENE Status: Samarbeidet mellom de videregående skolene og OT er svært varierende, uten klare avtaler på systemnivå. Samarbeidet foregår i hovedsak med rådgiverne i skolen, noen ganger avdelingsledere. 23

24 Svært liten mulighet til fleksibilitet i skolen, for eksempel: små muligheter for å ta enkeltfag, manglende fokus på modulopplæring slik at det går an å ta noen moduler et år og andre moduler neste år. Ved avbrudd midt i et skoleår bør det være mulig å starte opp på nytt, uten å måtte ta hele skoleåret, om en fortsatt ønsker samme utdanning som en slutta på året før For liten bruk av alternative opplæringsarenaer (utenom AIB) Skolene er tomme etter kl 1500 Utfordringer: Systematisk samarbeid rundt elever som er i ferd med å avbryte utdanning, jfr. arbeid med avklaringssamtaler Tilbud om kurs i enkeltfag/moduler Opplæring på ettermiddagen for å øke kapasiteten og gi tilbud til de som strever med å møte kl 0730 FAGOPPLÆRING Status: OT har godt samarbeid med fagopplæring i enkeltsaker. Vi har starta arbeidet med å lage årshjul for samarbeidet. Utfordringer: Ferdigstille og ta i bruk samarbeidsavtalen. KOMMUNENE Status: OT har varierende grad av systematisk samarbeid med kommunene, men gode eksempler finnes. I mange tilfeller har ungdommene behov for hjelp fra kommunale tjenester og det brukes for mye ressurser fra OTs side på å oppnå kontakt med saksbehandlere for å få til samarbeid og samordning av tjenester. Utfordringer: Å få til forpliktende samarbeid på systemnivå med alle kommunene. EGEN ORGANISASJON Status: Totalt registrerte ungdommer i OTTO for 2010/11 (dataverktøyet for saksbehandlere i OT) var 3600 ungdommer. 250 av disse var ukjente da vi avslutta året i juni. Tilsvarende tall for 2009/10 var 3444 ungdommer og 654 ukjente. Reduksjon i antallet ukjente skoleåret 2010/11 kan forklares med at vi leide inn ekstra hjelp over eget budsjett med formål å opprette kontakt med de ukjente ungdommene. Vi brukte også masseutsending av SMS med god respons og samarbeidet med NAVkontorene bidro også til å gi oss oversikt. OT har 7,5 OT-rådgiverstillinger fordelt på 4 regioner. 5,5 av disse er knytta opp mot de fylkeskommunale PPOT-kontorene som har registrert bortimot 3000 av de totalt 3600 registrerte ungdommene. Dataverktøyet OT bruker heter OTTO. Dette er plassert på BFK Login Sensitiv sone, som vi kun har tilgang til på kontorene, ikke ute på NAV-kontor eller hjemmefra. 24

25 Utfordringer: Ressurser/prioritering av ressurser. I snitt har hver OT-rådgiver ansvar for bortimot 600 ungdommer hver. Hvor mye tid vi bruker på hver av dem varierer veldig, men vi rekker knapt å utføre det vi har definert som MÅ-oppgaver i forskriften. Når Ny GIV Oppfølging kommer i gang ser vi at det er kapasitetskrevende. Det vil gå mange timer til arbeid, møter og kurs se vedlegg med anslagsvis forbruk av tid. Det viser et timeforbruk på omtrent et årsverk. Vi må enten få tilført økt stillingsressurs, eller foreta en omprioritering av MÅ-oppgavene i henhold til forskriften. Dette er svært avgjørende for å få til en grundig og god jobb med Ny GIV Oppfølging. Større fleksibilitet i tilgang til BFK Login Sensitiv sone og dataverktøy utenfor kontorene våre, vil effektivisere og lette arbeidet. 2.2 Status og utfordringer for NAV Utfordringer i NY GIV: Samarbeidet mellom NAV og fylkeskommunen fungerer stadig bedre når det gjelder tilbudet til ungdom. Buskerud har et betydelig volum på tiltak for utsatt ungdom i forhold til andre fylker. Hovedutfordringen blir å bruke ressursene mer effektivt og sette inn ressursene så tidlig som mulig for å øke gjennomføringen i videregående opplæring og sikre en god overgang til arbeidsliv eller videre utdanning Utfordringer for NAV: Ny GIV vil med stor sannsynlighet medføre at flere unge vil ha behov for service og tjenester fra NAV. NAV-kontorene er fremdeles presset når det gjelder saksbehandlingstider mv. Tiltaksbudsjettene vil også kunne bli en flaskehals når flere unge trenger tiltaksplasser. Utfordringer i samarbeidet mellom NAV og fylkeskommunen: Tilsatte i NAV og i fylkeskommunen kjenner for lite til hverandres lov og regleverk og hvilke utfordringer den enkelte instans står overfor. Dette gir fortsatt utfordringer i samarbeidet. PPOT har ikke alltid nødvendig kapasitet til å oppspore og følge opp ungdommen i tilstrekkelig grad før NAV kontaktes. På noen områder kan NAV og fylkeskommunen ha for store forventninger til hverandre. Kommentarer fra ungdomsteamet I Drammen NAV: 1. Tilsatte i Nav og fylkeskommunen har en veldig god dialog, men trenger å møtes jevnlig for å oppdatere hverandre på hvilke muligheter og utfordringer som finnes innenfor gjeldende lov og regelverk. 2. Ungdomsmottaket får inn en del ungdommer som kan ha rettigheter ifht PPOT, men som ikke har vært i kontakt med, eller fått henvendelser fra PPOT. Vi opplever at PPOT har veldig store porteføljer av ungdommer, og dermed mindre kontroll og oversikt over hver enkelt av dem. Dvs. ikke alltid har nødvendig kapasitet til å ha full oversikt. 25

26 3. Vi opplever at vi har et veldig godt samarbeid og en god dialog med fylkeskommunen. Er det noe vi er usikre på så er det bare å ta en telefon og få avklart ting. 4. Vi ser en målgruppe som vi har store utfordringer med de som er mellom 21 og 25 år og som IKKE har rettigheter ifht PPOT. Vi opplever stadig at vi har personer i den aldersgruppen innom som ønsker å ta opp fag fra videregående, men som da må gå på privatskole for å få dette til grunnet manglende rettigheter i den videregående skolen. Er det mulig å ta tak i denne gruppen?? Tenke et prosjekt etc. for å få bistått dem i å få tatt de fagene de mangler for å få studiekompetanse?? 5. Elever som har rettigheter, men som trenger enda mer tilrettelegging for å få tatt opp igjen fag fra v.g.skole. Kan det lages noen enda mer spesialtilrettede tiltak?? 2.3 Status og utfordringer for fagopplæring Status 2011: Antall ukvalifiserte søkere til læreplass: 31 Andel formidlet læreplass: 77% Antall tilbudt alternativt Vg3 lærling/elev i Vg3: 65/29 Andel formidlet lærekandidater: 52% Antall tilbudt alternativt Vg3 lærekandidat/elev i Vg3: 30/20 Status 2010: Antall hevinger lærlinger: 92 Antall hevinger lærekandidater: 21 (Vi kan event erstatte disse tallene med 2011 tall i januar) Utfordringer: -Behov for flere lærebedrifter/læreplasser, spesielt i Kommunal sektor er dette en utfordring. -En stor andel søkere får ikke læreplass fordi de har fravær eller manglende karakterer fra skole. -Flere ungdommer bør få planlagt opplæring mot grunnkompetanse. -Fortsette god oppfølging i bedrift for å unngå hevninger. 2.4 Status og utfordringer for NHO Buskerud Status for NHO Buskerud NHO Buskerud har inngått en partnerskapsavtale med BFK som gjelder fra Avtalen gjelder mange ulike arbeidsområder og har innenfor kompetanse fokus på bl.a. fagopplæring med styrking av tilgang og læreplasser både for lærlinger og lærekandidater. I tillegg er det et eget avsnitt vedr. Arbeidskraft uten merkelapp (AUM). Gjennom verv i yrkesopplæringsnemda og gjennom samarbeid med opplæringskontorene i Buskerud etterstreber NHO å skaffe flere læreplasser og praksisplasser for utsatt ungdom. Utfordringer for NHO Buskerud Næringslivets oppgave er å drive lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter. NHO s medlemsbedrifter har derfor først og fremst fokus på å rekruttere dyktig ungdom med rett kompetanse. Samtidig ønsker mange bedrifter å ha fokus på samfunnsansvar. Dette gir også muligheter for unge som strever med å finne sin plass i arbeidslivet. Det er viktig at disse bedriftene møtes med virkemidler for tilrettelegging. 26

27 3 Mål Det overordnede målet i prosjektet er Å øke gjennomføringen i den videregående opplæringen til 75 % innen Delmål for prosjektet er 1. Å etablere en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid. 2. Prøve ut tiltak for å motivere de tilbake til videregående opplæring eller arbeid. 3. Å styrke samarbeidet mellom skoler, oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæring og NAV. Oppfølgingstjenesten skal ikke ha noen ukjente i sin målgruppe. 3.1 Målgruppe Målgruppen i prosjektet er lik Oppfølgingstjenestens (OT) målgruppe, jfr 13-1 i forskrift til opplæringsloven. Det er viktig å understreke at målgruppen er sammensatt og krever, av den grunn, en differensiert tilnærming. Det er den mest risikoutsatte delen av målgruppen som skal prioriteres. Den mest risikoutsatte delen av målgruppen, de som har vært utenfor skole og arbeid i ett år eller mer. Tidlig innsats; 10 klassinger som ikke søker videregående opplæring, samt elever/lærlinger/lærekandidater som er i ferd med å avbryte opplæringen. (Ungdom som avslutter videregående opplæring i overgangen mellom VG2 og læreplass er en viktig gruppe.) 3.2 Effektmål 1. Øket gjennomføringsgrad i videregående opplæring i Buskerud. 75 % gjennomføring i Blir mer konkretisert i fylkeskommunens handlingsprogram. 2. OT skal kjenne til alle ungdommer i OTs målgruppe. 3.3 Resultatmål 1. Det er etablert et varig og samordnet system for oppfølging av ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe i Buskerud. 2. Samarbeidet mellom Buskerud fylkeskommune, NAV Buskerud og andre instanser med ansvar for målgruppen må bygges på et bærekraftig, strukturert og målrettet system for samarbeid om og en helhetlig bruk av felles virkemidler. 3. Det er etablert tiltak som bidrar til at ungdom som har vært lenge utenfor opplæring og arbeid motiveres til å søke videregående opplæring. 4. Opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål tilbys målgruppen. Det er et ønske om å utnytte muligheten for grunnkompetanse som mål. 5. Oppfølgingstjenesten involveres tidlig i saker der elever, lærlinger og lærekandidater står i fare for å avbryte opplæringen. 6. Oppfølgingstjenesten og ansatte i NAV har fått økt kompetanse for å følge opp målgruppen. 7. Styrke ungdommens mulighet til å komme tilbake til videregående opplæring. 27

28 4 Overordnet tiltak Kunnskapsdepartementet har skissert forslag til utprøving av noen konkrete tiltak for å nå målsettingene for prosjektet, disse er: Avklaringssamtaler. Disse gjennomføres under skolens ansvar, med deltagelse av aktuelle eksterne instanser, blant annet PPOT. Oppfølgingsavtaler. Disse gjennomføres under Oppfølgingstjenestens ansvar. Utprøving av praksisnære opplæringsmodeller og kombinasjonstiltak opplæring / arbeidspraksis. Grunnkompetansemål vektlegges. Oppsøkende arbeid og tett oppfølging for den prioriterte gruppen i prosjektet, som har vært utenfor skole og arbeid ett år og lenger. Gjennom samarbeid å motivere denne gruppen tilbake til videregående opplæring. Her skal også alternative opplæringsmodeller utprøves. 5 Organisering Prosjekteier: Fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Seksjonsleder Kristine Novak Magne Skaalvik Prosjektleder Prosjektleder vil ha et særlig ansvar for gjennomføringen av prosjektet Ny GIV Oppfølging. Det innebærer planlegging og organisering for å sikre framdrift, koordinere og følge opp regionslederen/ regionsgruppene og de regionale arbeidsgruppene. Prosjektleder rapporterer til KD og til styringsgruppa. Prosjektleder utarbeider mandat og arbeidsoppgaver til regionsgruppene og arbeidsgruppene. Prosjektleder kan også opprette arbeidsgrupper når det er formålstjenlig for prosjektet. 2.4 Styringsgruppe Ledes av Fylkesutdanningssjef NAV direktør Leder KP-seksjonen Fagopplæringssjef PPOT-leder NHO Buskerud regiondirektør Prosjektleder Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Jan Helge Atterås Elisabeth Holen Kristine Novak Bodil Onsaker Berg Fredrik Karlsen Per Steinar Jensen. Magne Skaalvik Roller og ansvar Styringsgruppen fatter beslutninger om prosjektet. Styringsgruppen mottar halvårlige rapporter fra prosjektet, og vurderer om det skal iverksettes tiltak med bakgrunn i disse. Styringsgruppen møtes minst 1 ganger i halvåret eller etter behov. Det er fylkesutdanningssjefen som kaller inn til møtene. 28

29 5.2 Prosjektgruppe Ledes av prosjektleder Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Magne Skaalvik Kontaktperson NAV Buskerud Per Magne Pedersen Kontaktperson ved et NAV- kontor Anne Ma Mortensen Kontaktperson ved OT Ågot Espeland Kontaktperson ved Fagopplæring Mariann Gustavsen Kontaktperson Videregående skole Ann-Mari Henriksen Kontaktperson Arbeidsinstituttet Buskerud Ingebjørg Mæland Rådgiverkoordinator i Buskerud fylkeskommune Liv Marie Bakka NHO Fredrik Svendsen Utdanningsavdelingen KPS Hilde Reitan Roller og ansvar Prosjektgruppen skal være en ressursgruppe for prosjektleder. Den skal ivareta partenes interesser inn mot prosjektet, og er sammensatt slik at samarbeidspartnere i prosjektet er representert. Prosjektgruppen er med på å utarbeide mandat og arbeidsoppgaver til regionsgruppene og arbeidsgruppene. Prosjektgruppen kan utarbeide forslag til saker til styringsgruppa eller til samarbeidspartene Prosjektgruppen møtes minst 2 ganger i halvåret eller etter behov. Prosjektleder kaller inn til møte. 5.3 Regionsgrupper Ledes av OT-leder i hver region OT-rådgiver Kontaktperson Ny GIV NAV Ledere på NAV Kontaktperson vgs Rådgivere vgs Kontaktpersoner fagopplæring Avdelingsleder AI Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er ) Prosjektleder Ny GIV Oppfølging Representanter fra kommunene Representant fra NHO Roller og ansvar Regionsleder rapporterer til leder for PPOT og prosjektleder. Leder for OT i hver region har ansvar for regionsgruppen og kaller inn til møte. Det er leder for regionsgruppen/regionsgruppen som koordinerer arbeidet og har ansvar for arbeidsgruppene lokalt. De utnevner også en ansvarlig for hver enkelt arbeidsgruppe. Regionsgruppen møtes minst 2 ganger i året eller etter behov. PPOT er sekretær for regionsgruppen. 29

30 5.4 Arbeidsgrupper Det opprettes arbeidsgrupper i regionene på de følgende innsatsområdene: 1. Praksisnære opplæringsmodeller og kombinasjonstiltak opplæring / arbeidspraksis. Grunnkompetansemål vektlegges. 2. Tidlig oppfølging tiltak i forbindelse med frafall. Avklaringssamtale og oppfølgingsavtaler. 3. Oppsøkende arbeid og oppfølging av de som har vært utenfor ett år og lenger. Roller og ansvar Arbeidsgruppene har ansvar for å koordinere og prøve ut tiltak innenfor det enkelte innsatsområde. Regionsgruppene bestemmer hvem som skal være med i arbeidsgruppene og hvordan de organiserer seg. Leder for arbeidsgruppen har ansvar for å samle arbeidsgruppen. Gjennom arbeidet i arbeidsgruppene skal resultatmålene 1-6 nås. Leder for arbeidsgruppen skal rapportere til leder for regionsgruppen og prosjektleder 2 ganger i året eller etter behov. 5.5 NY GIV- gruppen internt i fylkeskommunen Prosjektansvarlig Ny GIV Kristine Novak Prosjektleder NY GIV Overgang Anders Liverud Prosjektleder NY GIV Oppfølging Magne Skaalvik Roller og ansvar Denne gruppen skal sikre samhandling mellom Ny GIV Overgang, Ny GIV Oppfølging, og allerede eksisterende rutiner og tiltak i fylkeskommunen. Prosjektlederne har møter med Kristine Novak som rapporterer/informerer fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås angående Ny GIV. Møtene avholdes ukentlig på tirsdager etter seksjonsmøte. Andre i utdanningsavdelingen er med når det er aktuelt. 6 Andre samarbeidsmøter 6.1 Samarbeidsmøter med NAV Prosjektleder har møter med kontaktpersonen for NY GIV Oppfølging i NAV Buskerud minst 1 gang i måneden eller etter behov. 6.2 Møter med PPOT Prosjektleder er med på den delen av ledermøtene til PPOT som omhandler NY GIV Oppfølging eller som angår eller påvirker NY GIV Oppfølging. Møter med OT gruppen 30

31 Prosjektleder inviteres med på møter med OT gruppen etter behov. 6.3 Samarbeidsavtalemøter mellom NAV og Buskerud fylkeskommune Det er en overordnet avtale, OT/NAV og fagopplæring/nav. Disse avtalene blir revidert hvert år og erfaringer fra NY GIV Oppfølging tas med inn i disse møtene og avtalene. 31

32 7Organisasjonskart Partnerskapsgruppe / styringsgruppe Fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås NAV direktør Elisabeth Holen Leder KP-seksjonen Kristine Noak Fagopplæringssjef Bodil Onsaker Berg PPOT-leder Fredrik Karlsen NHO Buskerud regionsdirektør Per Steinar Jensen Prosjektleder Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Magne Skaalvik Prosjektgruppe Prosjektleder Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Kontaktperson NAV- Buskerud Kontaktperson ved et NAV kontor Kontaktperson ved OT Kontaktperson ved Fagopplæring Kontaktperson Videregående skole Kontaktperson Arbeidsinstituttet Buskerud Rådgiverkoordinator Buskerud fylkeskommune Kontaktperson NHO Utdanningsavdelingen KPS Magne Skaalvik Per Magne Pedersen AnneMa Mortensen Ågot Espeland Mariann Gustavsen Ann-Mari Henriksen Ingebjørg Mæland Liv Marie Bakka Fredrik Svendsen Hilde Reitan Hallingdal OT-leder OT-rådgiver Kontaktperson Ny GIV NAV Ledere på NAV Kontaktperson vgs Rådgivere vgs Kontaktpersoner fagopplæring Leder AI Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er ) Prosjektleder Ny GIV Oppfølging Ringerike OT-leder OT-rådgiver Kontaktperson Ny GIV NAV Ledere på NAV Kontaktperson vgs Rådgivere vgs Kontaktpersoner fagopplæring Leder AI Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er ) Prosjektleder Ny GIV Oppfølging Kongsberg OT-leder OT-rådgiver Kontaktperson Ny GIV NAV Ledere på NAV Kontaktperson vgs Rådgivere vgs Kontaktpersoner fagopplæring Leder AI Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er ) Prosjektleder Ny GIV Oppfølging Midtfylket OT-leder OT-rådgiver Kontaktperson Ny GIV NAV Ledere på NAV Kontaktperson vgs Rådgivere vgs Kontaktpersoner fagopplæring Leder AI Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er ) Prosjektleder Ny GIV Oppfølging Drammen OT-leder OT-rådgiver Kontaktperson Ny GIV NAV Ledere på NAV Kontaktperson vgs Rådgivere vgs Kontaktpersoner fagopplæring Leder AI Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er ) Prosjektleder Ny GIV Oppfølging OT-leder Lier OT-rådgiver Kontaktperson Ny GIV NAV Ledere på NAV Kontaktperson vgs Rådgivere vgs Kontaktpersoner fagopplæring Leder AI Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er ) Prosjektleder Ny GIV Oppfølging Arbeidsgruppe innsatsområde 1. Praksisnære opplæringsmodeller og kombinasjonstiltak opplæring / arbeidspraksis. Arbeidsgruppe innsatsområde 2. Tidlig oppfølging tiltak i forbindelse med frafall. Arbeidsgruppe innsatsområde 3. Oppsøkende arbeid og oppfølging av de som har vært utenfor ett år eller lenger. 32