Destinasjon Lunner Tema vilt, husdyr og utmarksbeite
|
|
- Ida Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forord På oppdrag fra Level Utvikling AS og Prevista AS har utmarkskonsulent Vidar Kragset ved Viken Skogeierforening utført en vurdering av konsekvenser på temaet vilt, husdyr og utmarksbeite i forbindelse med planer om hyttebygging og anlegg for friluftsliv på Lunner Østås i Lunner kommune, Oppland. Prevista ved Knut Sterud har koordinert hele arbeidet med konsekvensvurderinger tilknyttet den planlagte utbyggingen. Prevista ved Per Ola Egge har utført digitalisering av kartene over viktige områder for vilt og husdyr. Arbeidet har i hovedsak bestått i innsamling og vurdering av informasjon fra eksisterende kunnskap først og fremst i form av personlig kunnskap. En rekke personer har vært kontaktet og vært behjelpelige med informasjon. Spesielt må nevnes Egil Bendiksen, Lunner kommune ved skogbrukssjef Ingunn Juul-Hansen, Oppsynsmann Arvid Snellingen, Beitelaget Storfe ved Morten Haga og Beitelaget for sau ved Olaf Godli. En stor takk rettes til disse og andre som er kontaktet. Konklusjonene i rapporten står selvfølgelig fullt og helt for forfatterens regning. Hønefoss Vidar Kragset Utmarkskonsulent Innhold FORORD... 1 INNHOLD... 1 VILT... 2 VILTKART FOR LUNNER... 2 ELG... 2 STORFUGL... 3 ANDRE ARTER... 4 HUSDYR OG UTMARKSBEITE... 4 OMFANGET AV UTMARKSBEITE... 4 SPESIELT VIKTIGE BEITEOMRÅDER... 5 ANDRE KONSEKVENSER AV HYTTEBYGGING PÅ UTMARKSBEITE... 6 ANDRE FORHOLD
2 Vilt Viltkart for Lunner Viltkartet for Lunner kommune er utgitt i Utsnitt av planområdet er gjengitt under. Elg Hele planleggingsområdet blir brukt av elg sommerstid, og den spres mer eller mindre jevnt ut over hele området, som tilfelle er med resten av skogarealet i Lunner. Det er lite aktuelle eller potensielle konflikter knyttet til planleggingsområdet i denne perioden. Vinterbeiteområder I vintre med normale snømengder konsentrerer elgen seg imidlertid i spesielle vinterbeiteområder som skiller seg fra sommerbeiteområdene ved at de har mindre snø og/eller at andelen furu og lauvskog er høy. Dette betyr at de områdene som brukes som vinterbeiteområder er relativt sett viktigere for elgen siden totalarealet er mindre. En utbygging som berører disse vil således få en større negativ innvirkning på elgbestanden enn dersom utbyggingen bare berører sommerbeiteområder. Området i hovedsak nord og øst for Leirsjøen-Avalsjøen-Skjerva er et slikt område, og en liten del av dette ligger innenfor planleggingsområdet. I henhold til Lunner kommunes viltkart dreier dette seg om området langs Leirelva/Aklangselva og lisiden på vestsida av Avalsjøen, omtrentlig avgrensa fra Minnestuhola og sørover mot Morstadsetra til Kalvedalen, så sørøst over Kalvehaugen. Tyngre inngrep i dette område vil kunne ha negativ innvirkning på elgbestanden. Barrierevirkninger Som en konsekvens av at mye av elgen på Romeriksåsene bruker andre beiteområder vinterstid enn sommerstid, er den avhengig av å kunne forflytte seg mellom disse områdene to 2
3 ganger i året. Mye av elgen på åsen trekker østover mot Romerikssletta, men det er kjent at det om høsten også trekker en del elg nordfra og ned mot Avalsjøen og Leirsjøen. En del av disse trekker videre sør og sørvestover, hovedsakelig mellom Avalsjøen og Leirsjøen, men det er også noe trekk på vestsida av Avalsjøen og videre sør og sørvestover. I den vestlige delen av planleggingsområdet er det ikke dokumentert større trekk. Elgens framtidige bruk av område vil kunne endres som en konsekvens av ny RV 35. Dette gjelder i hovedsak trekkruter, siden det er for mye snø i området til at den i vesentlig grad vil ta i bruk andre og nye beiteområder enn det som er beskrevet over. Med inngjerding av den nye veien vil elgen fritt kunne passere over tunnelen og det er planlagt flere faunapassasjer utenfor planleggingsområdet, blant annet ved Suluelva. I hvor stor grad faunapassasjene tas i bruk, er det vanskelig å si noe om, og det vil være en mulighet for at veien danner en barriere. Undergangen ved Brovoll er ikke en trekkvei som elgen bruker i dag (Statens vegvesen 1997), og det vil bli mye forstyrrelse på grunn av bomstasjon og utfartsparkering. Elgen vil da kunne bli stående i området rundt Avalsjøen i større grad en før, eller den vil kunne trekke langs veien enten østover eller vestover. Forstyrrelseseffekter Sommerstid er elgen relativt lite utsatt for forstyrrelser på bestandsnivå, selv om enkeltdyr selvfølgelig kan forstyrres spesielt i kalvingstida. For at dette skal få konsekvenser, må imidlertid forstyrrelsen være av tyngre grad som f.eks orienteringsløp med mange deltakere over en viss tid. Området innenfor eller i umiddelbar nærhet til bebyggelsen vil man imidlertid få en jevn forstyrrelseseffekt, slik at dette begrensete området vil mer eller mindre gå tapt som elghabitat. Om vinteren er elgbestanden mer utsatt for forstyrrelse. Dels kommer dette av at tettheten av dyr i vinterbeiteområdene er høyere enn i sommerbeiteområdene, og dels kommer det av at det ofte krever mer energi å flykte når det ligger snø på bakken. I tillegg vil enkelte dyr, spesielt på ettervinteren ha lite opplagsnæring igjen, slik at gjentatt forstyrrelse vil kunne bety at dyret får problemer med å klare seg. Vinterdødeligheten i sør-norske elgstammer er imidlertid svært liten, også i områder med mye trafikk, og i planleggingsområdet er snømengden vanligvis så stor at trafikk utenom oppkjørte løyper, vil være uproblematisk. Det viktigste tiltaket blir således å legge løypetrasèene utenom vinterbeiteområdet i størst mulig grad. Storfugl Storfugl er en art som fins i barskog over det meste av landet. Arten har relativt store arealkrav til helårs leveområde, men det er først og fremst vårområdet (leikområdet) som er spesielt utsatt for inngrep i og med at storfuglen stiller relativt strenge krav til et slikt område. Det fins to bekreftede storfuglleiker innenfor planleggingsområdet, samt en innenfor Rinilhaugen naturreservat. Selv leikområdet samt de viktigste dagområdene er avmerket på temakartet for vilt. Dersom det gjøres vesentlige inngrep innefor disse områdene, vil leikene med stor sannsynlighet forsvinne. Økt trafikk reduserer mengden skogsfugl generelt, men dersom spillplassene bevares vil en utbygging gi små innvirkninger på storfuglbestanden totalt i området. 3
4 Andre arter Bever fins i vassdraga over hele området. Dette er en art som kan leve tett på bebygde områder og bestanden vil med stor sannsynlig ikke påvirkes av prosjektet. Fiskeørn hekket tidligere ved Avalsjøen, men det er ikke bekreftede observasjoner de siste åra. Dette er en art som kan bli negativ påvirket av økt trafikk. Hønsehauk hekker på Romeriksåsene, men det er ikke registrert hekking innenfor planleggingsområdet. Husdyr og utmarksbeite Omfanget av utmarksbeite Øståsen i Lunner har vært brukt som utmarksbeite i lang tid. Det eksisterer beitelag både for storfe og sau. Selv om antallet husdyrbrukere er blitt redusert de siste åra, har antallet sau på utmarksbeite økt, fordi hver enkelt husdyrbruker har stadig større besetninger. Utvikling i antall beitedyr som slippes totalt på øståsen i Lunner er vist i figuren under. Mange av disse dyra slippes i eller i nærheten av planleggingsområdet, men områdene sør for planleggingsområdet brukes også i vesentlig grad. I 2002 ble det sluppet i overkant av 2000 sau og 265 storfe Sau på utmarksbeite, Øståsen Lunner Storfe på utmarksbeite, Øståsen Lunner Figur 1. Utvikling i antall sau og storfe som slippes på utmarksbeite på øståsen i Lunner. Det eksisterer ingen nøyaktig oversikt over områdebruken til disse dyra innenfor planleggingsområdet. Det er innhentet lokalkunnskap over de områdene som erfaringsmessig har høyest tetthet av beitedyr. Disse er vist på beitekartet. Øståsen i Lunner er vesentlig større enn planleggingsområdet, så det vil være naturlig at en del dyr også beiter andre steder. Samtidig trekker det år om annet dyr fra Gran og Nannestad inn i området, slik at det nøyaktige antall dyr innenfor planleggingsområdet er varierende og vanskelig å anslå. Slaktevekter på dyra samt generelt inntrykk fra landbrukskontoret og beitelaga, tilsier at det per dags dato ikke er for lite beite for dagens dyreantall, så det vurderes som lite viktig å gjennomføre en omfattende kartlegging av beitetilgangen. Ved etablering av hyttefelt vil noe av arealet nedbygges, og følgelig vil det potensialet for en økning av dyretallet bli redusert noe. Saueboka (Landbruksforlaget 1998) angir følgende arealbehov per sau på utmarksbeite:
5 Godt skogbeite: daa Svært godt skogbeite: daa Dette er generelle tall, men de kan fungere som en indikasjon på hvor mange dyr man potensielt vil miste beite for. Videre er det rimelig å tro at kambro-silur område er i gruppa svært godt skogbeite, mens grunnfjellområdene er godt skogbeite. Dermed vil det være potensiell plass til en sau mindre per daa som bygges ned i grunnfjellområdene og en sau mindre per daa som bygges ned i kambro-silur områdene. Det understrekes at dette er potensialet som tapes kun i det området som er fysisk bebygd, enten av vei eller hytter, eller inngjerdet. Konklusjon: Det arealet som eventuelt nedbygges i forbindelse med et hyttefelt av det omfanget det her er snakk om, vill ikke føre til en reduksjon i dyretall sett i forhold til dagens bruk. Potensialet for hvor mange dyr det teoretisk er mulig å slippe i framtida, vil bli noe redusert, avhengig av hvor stort areal som bygges ned eller gjerdes inn. Spesielt viktige beiteområder Hele planleggingsområdet er viktig som utmarksbeite både for sau og storfe, og det er en relativt høy tetthet av beitedyr sett i forhold til skogområdene på Østlandet generelt. Dette er med på å gi området særpreg både biologisk og landskapsmessig, og både sætervoller og skogområdene holdes mer åpne enn tilfellet ville vært uten beiting. Dette er det viktig å bevare uavhengig av realisering av hytter. Selv om hele området må betegnes som viktig i forhold til beiteressursene, er det enkelte områder hvor det er viktigere å unngå nedbygging enn andre. Dette gjelder i første rekke spesielt gode beiteområder som også fungerer som trekkveier, men også samleplasser som dyra har vendt seg til over flere år. Slike samleplasser ligger i tilknytning til vei og er tegnet inn på beitekartet. Det er på kartet også skilt ut spesielt viktige beiteområder hvor dyretettheten i vanlige år er spesielt stor. Dette skyldes gjerne spesielt godt beite, slippsteder og/eller forflytningskorridorer. 1. Området rundt Typografhjemmet og Haakenstadsætra og nedover langs veien mot bygda. 2. Området rundt Morstadsætra rundt Morstadseterhaugen og opp mot Aklangen. 3. Lisida ned mot bygda. Konklusjon: Hele planleggingsområdet er viktig som beiteområdet, men som nevnt over er det ikke mangel på beite i dag. Nedbygging er derfor i seg selv av mindre betydning dersom trekkorridorene for husdyra fortsatt er tilgjenglige, og gjør dyra i stand til å benytte de beste beiteområdene. Det bør fortrinnsvis bygges utenom de spesielt viktige beiteområdene. Dersom deler av disse likevel berøres, er det svært viktig at de ikke fragmenteres i flere atskilte deler, slik at det bevares grøntkorridorer som dyra vil kunne bevege seg i mellom områdene. 5
6 Andre konsekvenser av hyttebygging på utmarksbeite I utgangspunktet trenger ikke etablering av hyttefelt å bety negative konsekvenser for utmarksbeite. Det er positivt for landbruket at hytteeiere, som ofte er byfolk, ser at det drives et aktivt landbruk og lærer mer om husdyrhold. I tillegg setter mange hytteeiere pris på den jobben beitedyra gjør med å opprettholde et mer åpent landskap. Det er også eksempler på at etablering av hyttefelt der en ikke har inngjerding av hyttegrendene, har gitt et mer attraktivt beite. Dette skyldes at det generelt er åpnere rundt hyttene. Likevel vil store hyttefelt, reiselivsbedrifter og andre tiltak som gir mye trafikk i beiteområdene, kunne påvirke beitebruken negativt. Mating av beitedyra ved hyttene eller utfartsområdene kan føre til folkekjære og etter hvert kjælne dyr. Stor irritasjon over bjeller og sauemøkk rundt hytta er heller ikke ukjente fenomen. Slikt fører til jaging og uroing av dyr på beite, som igjen fører til lavere slaktevekter og dårligere økonomi for de husdyrbrukerne det gjelder. I tillegg kommer merarbeidet dersom sauene spres ut over større områder. Og ikke minst kan det ved konflikter, gi et negativt fokus på landbruket generelt og husdyrbrukerne kan bli gjenstand for mye negativ omtale. Økt ferdsel vil også kunne gi økt risiko for brudd på båndtvangsbestemmelsene med jaging eller i verste fall drepte sauer som resultat. Storfe Beitende storfe representerer kanskje den største muligheten for konflikt mellom beitebruk og hyttebruk. Erfaringer fra andre områder (blant annet Ringsaker almenning) antyder at storfe og hytter bør skilles. Skader på biler, ødelegging av gjerder og utbygg på hyttene samt en viss fare for barn er de viktigste årsakene til dette. Tiltak for å begrense eller unngå negative konsekvenser for beitebrukerne Inngjerding av hyttegrender God og realistisk informasjon til hytteeierne før kjøp Jevnlig informasjon om beitedyr, båndtvangsbestemmelser, unngå foring osv Som en kuriositet kan det nevnes at det enkelte steder fins muligheter for hytteeierne til å være med på sanking. Det kan gi en liten ekstrainntekt, samtidig som husdyrbrukerne har muligheten til å formidle kunnskap om aktuelle problemstillinger angående utmarksbeite og eksempelvis mating, hunder osv. På den annen side vil et slikt opplegg selvfølgelig kunne føre til at sankinga tar lenger tid. Dette er imidlertid ikke et vanlig konsept, og det er (kanskje med rette?) skepsis til dette blant husdyrbrukerne. 6
7 Andre forhold Vilt- og husdyrsluse mellom atkomstvei og RV 35 Dersom tilkomsten til hyttene skal skje gjennom avkjøring fra RV 35 (ved Brovoll), er det et potensial for at vilt, i første rekke rådyr og elg, og husdyr vil kunne komme innenfor gjerdet langs veien. Dette skaper særdeles farlige situasjoner for dyr og bilister, og må forsøkes unngått så godt det lar seg gjøre. Sauen er enklest å hindre i å komme inn på riksveien, og det må skje ved hjelp av ei ferist som legges ned i tilkomstveien. Elektriske ferister har blitt utviklet og det er stort sett gode erfaringer fra bruk av de, blant annet i følge Vegvesenet i Sogn som har lagt ut en rekke slike til og med på riksveger. Den elektriske ferista er billigere å både kjøpe inn og anlegge, i tillegg til at den vil kunne fjernes om vinteren slik at den ikke skaper problemer for brøytinga. Det er imidlertid negative erfaringer fra utlegging av elektrisk ferist på Mylla. Produsenten av elektriske ferister i Norge (Uglum maskin elektro A/S i Sogndal) hevder at dette mest sannsynlig skyldes feil ved montering eller plassering. Hva som er rett skal være usagt, og beslutningen om hvilken modell som velges er et teknisk spørsmål det får tas stilling til når den tid kommer. Uansett hvilken modell som velges, bør det anlegges ei dør eller grind i viltgjerdet ved siden av ferista, for folk som har problemer med å forsere ei sprinkelferist og en forsikrer seg mot at folk får strøm i seg dersom den elektriske velges. Ferista vil ikke være tilstrekkelig til å hindre elg i å forsere om sommeren, og om vinteren vil den ikke fungere i det hele tatt. Det må derfor gjerdes i tillegg fra viltgjerdet som går langs riksveien og innover langs tilkomstveien. Denne gjerdinga bør være så lang som meter, litt avhengig av terrengutforming og hvor det blir naturlig å avslutte (og anlegge ferist). Jeg har ikke fått tak i noen prinsippskisse over hvordan det bør utformes, men det settes opp som et standard viltgjerde på yttersiden av grøfta langs veien. Når det nærmer seg avslutningspunktet, bør gjerdet rundes av innover og føres helt fram til veien der ferista begynner. Det er viktig at gjerdet avsluttes likt på begge sider og at avslutninga mot ferista er solid, da dette i praksis viser seg å være et svakt punkt. Vegetasjonen langs gjerdet, spesielt på innsida av avslutningspunktet må ryddes minimum hver høst for å hindre elg og beite seg innover mot riksveien på natterstid mens det er stille og rolig. Den skisserte løsningen vil være bortimot sikker i forhold til sau. Når det gjelder elg vinterstid vil det alltid være et "hull" i systemet langs veien, slik at en ikke har noen garanti for 100 % virkning, men risikoen for at elg kommer inn til riksveien vil være liten. 7
Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012
OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Guri Conradi Referanse GUCO/2011/325-10/119/3 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 Forslag til detaljeguleringsplan for Gravåbakken
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål
DetaljerRådmannens innstilling: Forskrift om hundehold legges ut til offentlig ettersyn i perioden 1.2.2011 14.3.2011.
Arkivsaksnr.: 06/2719-9 Arkivnr.: V40 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret Gudbrand Johannessen FORSKRIFT OM HUNDEHOLD Hjemmel: Lov om hundehold Rådmannens innstilling: Forskrift om hundehold legges
DetaljerHvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?
Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerKommunedelplan Øvre Måna
Kommunedelplan Øvre Måna 2. gangs behandling, mai 2009 Uttalelse fra Skarfoss hytteforening Per Bjørnsrud for Skarfoss hytteforening Innholdsfortegnelse: Behandling i Skarfoss hytteforening... 3 Presisering...
DetaljerBeiteprosjektet i Vingelen
Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag
DetaljerPresentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal
Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av
DetaljerTidligere Elgprosjekt. sk_mangfold/grontstruktur/index.htm
Tidligere Elgprosjekt http://www.miljostatus.no/osloogakershus/tema/biologi sk_mangfold/grontstruktur/index.htm Mål for Elgmerkeprosjektet 2008-2013 Kartlegge effekten av faunapassasjer/vilttiltak langs
DetaljerStyringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14.
Styringsverktøy. Hva styrer vi elgforvaltningen etter? Forskerne er ikke alltid like enige, og elgjegerne har mange meninger. Særlig elgjegere med hunder har en tendens til å ønske seg mange elg slik at
DetaljerSjusjøen i endring - Pihl AS
Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt
DetaljerFaun rapport 045-2006
Faun rapport 042-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Vilttrekk etc. Hadelandsparken Vurdering av virkningene på -Vilt -Naturtyper -Husdyrs
DetaljerForvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.
GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda 562 2652 Svingvold 10.08.2015 Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende
DetaljerKonflikt pga. mangelfull planlegging.
Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken
DetaljerBEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF
BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse
DetaljerKvamsfjellet, en perle for alle. Men en utfordring med beitedyr
Kvamsfjellet, en perle for alle Men en utfordring med beitedyr Min rolle Beitebruker. Setereier. Sitter i styret Kvamsfjellet Vel Rovviltansvarig i Nord- Fron Sau og Geit. Beitelagsleder i 10 år. Ansvarlig
DetaljerSaksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 16/2558 Lnr.: 23165/16 Ark.: K4 Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune
DetaljerSaksframlegg. Ark.: L Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/ MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO
Saksframlegg Ark.: L12 176 Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/177-11 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO Vedlegg: E-post datert 13.11.14
DetaljerPlanprogram. Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Revidert etter offentlig ettersyn og høring Gausdal kommune,
Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE Planprogram Revidert etter offentlig ettersyn og høring Gausdal kommune, 16.08.2011. Geir Østerheim arkitekt mnal Planprogram for Viknekjølen INNHOLD
DetaljerKommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer
Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Generelle retningslinjer Næringsliv Ved vurdering av tiltak i planområdet
DetaljerStorfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
DetaljerReguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Forslag til planprogram. Geir Østerheim arkitekt mnal
Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE Forslag til planprogram Geir Østerheim arkitekt mnal Planprogram for Viknekjølen INNHOLD 1 Bakgrunn for tiltaket. 2 Formålet med planarbeidet. 3 Problemstillinger.
DetaljerForvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune
Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis
DetaljerDen følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering
Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet
DetaljerBeiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger
Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245
DetaljerUtfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),
DetaljerNord-Trøndelag Sau og Geit
Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi
DetaljerE6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT
E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland
DetaljerBeitebruksplan Leksvik kommune
Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan
DetaljerVILT OG TRAFIKK HALLINGDAL
2002 2006 21 drepne 13 i året! 44 hardt skadde på 22 mil Involverte partar fordelt på reiseformål Reiseformål 9 1 1 1 4 38 Besøk/fritidsreise I /til /fra arbeid Til/fra butikk,bank Til/fra fest Annet Ukjent
DetaljerEndring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling
Nord-Fron kommune Politisk sak Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 008/14 21.01.2014 Hanne Hvattum Saksansvarlig
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerUtvikling antall søkere til produksjonstilskudd
Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid
DetaljerPrivate innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:
Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om
DetaljerNyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010
Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Gjennom dette nyhetsbrevet gis en kort og uformell oppdatering på noe
DetaljerElgbeitetakst 2009 Gol
Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol
DetaljerInformasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra
Nr. 2 revidert 01.06.2016 Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nannestad Sau og Geit SANKELAGET - Tlf. 906 90 838 www.nsg.no/akershus/nannestad Dette dokumentet er sendt til: Almenningsdrift
DetaljerVilt i veien. GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike. NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø
Vilt i veien GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø Bakgrunn I Norge blir det påkjørt mellom 5000-7000 elg, rein, hjort
DetaljerSORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910
SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato
DetaljerEvaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011
Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Status påkjørsel av hjortevilt 17 hjortevilt blir drept på veg hver dag (6
DetaljerVedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10
Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper
DetaljerBebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3
DetaljerSaksbehandler: Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen
Arkivsaksnr.: 06/2719-11 Arkivnr.: V40 Saksbehandler: Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen FORSKRIFT OM HUNDEHOLD I LUNNER KOMMEUNE Hjemmel: Lov om hundehold Rådmannens innstilling: Rådmannens
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR NYLYKKJA HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR NYLYKKJA HYTTEFELT Beskrivelse og bestemmelser Vedtatt i kommunestyret sak 52/10 den 11.11.2010 Rennebu kommune Forord Reguleringsplan for Nylykkja hyttefelt er fremmet av grunneier
DetaljerUnderbygning/Prosjektering og bygging/gjerder
Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Underbygning Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Krav til gjerdehold 2.1 Gjerdeplikt 2.2
DetaljerUtvikling av OBB i Regionalt miljøprogram
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe
DetaljerOPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk
GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal
DetaljerGPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand
GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand Problemstillinger i forhold til villreinforskning og forvaltning i Norge knyttet til arealforvaltning-fragmentering-barrierer
DetaljerVEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
DetaljerGodkjenning av innkalling og sakliste
Sak nr.: 01/16 Møtedato: 01.02.16 Saksbehandler: Arkiv nr. 012.1 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksopplysninger: Møteinnkalling og sakliste er utsendt på e-post før møtet. Møteinnkalling og sakliste
DetaljerKommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056
SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret
DetaljerØivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012
Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler
DetaljerElgbeitetakst 2011 Gol
Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa
DetaljerArild Hoel, Eli Grete Nisja, Gro Aalbu, Vigdis Thun. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 16/
OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 11 Våre saksbehandlere Arild Hoel, Eli Grete Nisja, Gro Aalbu, Vigdis Thun Referanse ARHO/2016/447-7/204/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 16/115 21.11.2016
DetaljerTemadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011
Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Omnibus undersøkelse 1000 personer (Tryg forsikring) Hva er du mest engstelig for
DetaljerHva gjør vi for å redusere antall viltulykker? 13.11.2013
Hva gjør vi for å redusere antall viltulykker? Viltulykker Bakgrunn Viltulykker Bakgrunn Viltulykker Tiltak Tiltak som har som mål å redusere viltulykker kan omfatte tiltak som har til hensikt å: endre
DetaljerFOR 2005-06-10 nr 571: Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 8, fredning av... http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-20050610-0571.html Page 1 of 2 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT
DetaljerHøring av forslag til endring av forskrift om minsteareal for hjortevilt og bever -
Mottakerliste Offentlig høring Deres dato: Vår dato: 20.03.2014 Saksbehandler: Ole Martin Aanonsen Deres ref: Vår ref: 14/930-1 Oppgis ved svar. Avdeling: Miljø og samferdsel K1- Høring av forslag til
DetaljerRetningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland for oppgjøret etter ulveskadene i Akershus og Oppland i sommer
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/2837-2 Dato 27. oktober 2017 Retningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland for oppgjøret etter ulveskadene i Akershus og Oppland i sommer
Detaljer- REGULERINGSBESTEMMELSER BJØRKLISLETTET HYTTEOMRÅDE I RINDAL KOMMUNE
- REGULERINGSBESTEMMELSER BJØRKLISLETTET HYTTEOMRÅDE I RINDAL KOMMUNE INNHOLD REGULERINGSBESTEMMELSER... 3 PLANOMRÅDET REGULERES TIL FORMÅLENE:... 3 PLANGJENNOMFØRING.... 3 1 BYGGEOMRÅDER... 3 FRITIDSBEBYGGELSE...
DetaljerFramlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938
Styresak- Klage over avslag Inngjerding av beiteområde i Komagdalen 1. Innledning FeFo avslo den 02.08.16 søknad fra Arnt Støme om tillatelse til inngjerding av beiteareal i Komagdalen. Saken ble behandlet
DetaljerJORDESLIE GBNR 86/66-1. GANGS BEHANDLING
Nes Kommune Arkivsak-dok. 15/01481-12 Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Teknisk utvalg 01201506 - JORDESLIE GBNR 86/66-1. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Planbeskrivelse_Jordeslie_110816
DetaljerKommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15
Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...
DetaljerDokumentnr.: 20140617 Dato: 2016 07 06 Rev.nr.: 0 Vedlegg Q1, side: 1 Vedlegg Q1 REDEGJØRELSE FOR SØKNADEN Innhold Q1 Redegjørelse for rammesøknad 2 Q1.1 Søknaden gjelder 2 Q1.2 Bakgrunn for søknaden 2
DetaljerE6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV KOMBINERT GANG- / SYKKELVEG OG FAUNAPASSAGE V/GUSLUND NEDRE
E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV KOMBINERT GANG- / SYKKELVEG OG FAUNAPASSAGE V/GUSLUND NEDRE 14. FEBRUAR 2006 Notat 2006: 1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:
DetaljerSalg av jaktkort Gran Almenning 2017
Salg av jaktkort Gran Almenning 2017 Gran Almenning er en bygdeallmenning med kontorsted Gran på Hadeland. Gran Almenning har totalt ca 180 000 da skog og utmark fordelt på fire teiger. Salget av jaktkort
DetaljerVinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering
Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan
DetaljerBeitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015
Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon
DetaljerInnhaldet i beitebruksplan i Gol
Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova
DetaljerHjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &
DetaljerTHOR HOLMEN Urds vei Rykkinn Mobil:
Urds vei 9 1349 Rykkinn email: thor@logipro.no Mobil: 90 780 780 Ringsaker kommune Postboks 13 2381 BRUMUNDDAL Rykkinn, 31. januar 2014. KOMMUNEPLAN RINGSAKER 20112025, FELT FB8, SJUSJØEN KOMMENTAR EFTER
DetaljerBehandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 16/
OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 7 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2015/1093-5/183/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 16/31 11.04.2016 Forslag til endring av del av bebyggelsesplan
DetaljerRev.: 5 Gjerder Side: 1 av 9
Gjerder Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL GJERDEHOLD... 3 2.1 Gjerdeplikt... 3 2.2 Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel... 3 2.2.1 Ved eksisterende naboforhold...3 2.2.2 Ved endringer
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
Detaljer2.1 Elg Mål for elgforvaltningen Rakkestad kommune skal ha en stabil elgbestand innen bærekraftig rammer.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rakkestad kommune. Den kommunale målsetting for hjorteviltforvaltning i Rakkestad baserer seg på en tilnærmet felles målsetting for alle kommuner i østre
DetaljerFaun rapport
Faun rapport 019-2009 Vurdering av trekkvei for Hjortevilt ved Grua -Verdi -Konsekvens Oppdragsgiver: NCM Donaldson AS Lars Egil Libjå Forord fikk i oppdrag av Hadelandsparken AS/ NCM Donaldson AS ved
DetaljerHøring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv.
NVE Konsesjonsavdelingen Oslo Folldal 30.04.2019 Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv. Viser til brev høring av revisjonsdokument 17.01.19. Folldal fjellstyre ønsker
DetaljerResultater fra masteroppgaver om viltpassasjer
Resultater fra masteroppgaver om viltpassasjer Victoria Marie Kristiansen Guro Oudenstad Strætkvern 09.Desember 2010 Innledning Prosjekt: Evaluering av viltpassasjer ved større veganlegg. 3 masteroppgaver:
DetaljerOmrådenavn: Kroken-Ivarrud Løype/Trasé nr: 1 Formål: Løypetrasé for rekreasjonskjøring/fiskeløype
Områdenavn: Kroken-Ivarrud Løype/Trasé nr: 1 Trekkveier, flytteleier og beiteområder langs traséen. Løypen kan stenges dersom det oppholder seg rein li traséen. Står beskrevet i planen Naturmangfold Deler
DetaljerPlanbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10
REGULERINGSPLAN FOR FJÆRVIKA HYTTEFLT del av eiendommene gnr.92/12, 94/2 og 94/6 Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 PLAN-ID 16222009003 Side 1 av 8
DetaljerLandbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse
Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig
DetaljerINNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RUKKEMO- TORVETJØNN
RUKKEMO- TORVETJØNN KUNDE / PROSJEKT Angravli Hyttegrend AS Angravli innspill KDP PROSJEKTLEDER DATO PROSJEKTNUMMER 10205871 OPPRETTET AV REV. DATO UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV SIMEN STORØY SIGNATUR Alexander
DetaljerPlanbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune
Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012
DetaljerSjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra
TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra
DetaljerKONSEKVENSER FOR REINDRIFT
Kommuneplan for Oppdal 2010-2021 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Kommunestyrets planforslag 22.06.10 Innhold 1.0 Reindrifta i Trollheimen... 3 2.0 Effekter av inngrep for reinen... 3 3.0 Ferdsel fra hytter...
DetaljerHØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN GRØNDALEN FRITIDSOMRÅDE
HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN 201403 GRØNDALEN FRITIDSOMRÅDE Arkiv: L13 Arkivsaksnr.: 12/1287 Saksbehandler: Erin Sandberg Saken skal behandles i: Formannskapet... Skriv under denne linjen
DetaljerMAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI
MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY
DetaljerBeitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
DetaljerStorfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerErfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune
Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første
DetaljerStyringsgruppa per 31.12.12:
Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgirt
DetaljerTIL HYTTEEIERE I BØRTEMANNSBEKKEN HYTTEGREND
Børtemannsbekken hyttegrend Vennesla 8.mars 2016 TIL HYTTEEIERE I BØRTEMANNSBEKKEN HYTTEGREND Det innkalles til årsmøte i Børtemannsbekken hyttegrend påskeaften kl.10.30 på Hovden Fjellstoge (samme sted
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerSmølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal
Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk
Detaljer