Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Om denne tekstversjonen Definisjoner:... 5

Transkript

1

2 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk... 1 Om denne tekstversjonen... 4 Definisjoner:... 5 Om regional plan for bærekraftig arealpolitikk... 6 Samfunnsmål, strategier og retningslinjer for arealpolitikken i Vestfold Hovedgrep i arealpolitikken Ikke-fornybare ressurser Byer og tettsteder Næringsliv og arbeidsplasser Folkehelse Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem Klima og energi Samfunnssikkerhet og beredskap Effektmål - forventet virkning av planen RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 2

3 RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 3

4 OM DENNE TEKSTVERSJONEN Dette dokumentet inneholder oppdatert versjon av mål, strategier, retningslinjer og effektmål etter fylkestingets behandling 25. april Plankart, kommuneark, konsekvensutredning og handlingsprogram foreligger som egne dokumenter. Disse vil bli endelig oppdatert etter høring og endelig behandling i Fylkestinget i løpet av Innledningsvis er det tatt inn følgende tekstelementer fra planforslaget som ble laget til høringen etter fylkestingets vedtak 27. september 2012, versjon 0.9: - Definisjoner (oppdatert) - Om regional plan for bærekraftig arealpolitikk Øvrige tekstdeler fra versjon 0.9 er utelatt i denne tekstutgaven. Et sluttredigert plandokument vil ferdiggjøres høsten RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 4

5 DEFINISJONER: Bærekraftig utvikling: Verdenskommisjonen for miljø- og utvikling definerte i 1987 bærekraftig utvikling som en utvikling som sikrer behovene til dagens generasjon uten å sette fremtidige generasjoners behov i fare. Det er vanlig å inkludere økologisk bærekraft, økonomisk bærekraft og sosial bærekraft i forståelsen av bærekraftig utvikling, se egen omtale under Utvalgte kunnskapstemaer. Grønnstruktur: Med grønnstruktur menes summen av grønne, blå og grå områder; Begrepet dekker natur- og kulturlandskapet som hundremeterskogen, løkker, parker, skolegårder, kirkegårder, turveier, lekeplasser, snarveier, hager, bekker, bekker, elver, sjøområder, torg, plasser, gater og sykkelveger, kulturminner og kulturmiljøer. Fortetting: Med fortetting menes all byggevirksomhet innenfor dagens utbygde og/eller regulerte områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Fortetting omfatter både transformasjon av bebygde områder (f.eks. fra industri til bymessig bebyggelse), tetting av hull i bebyggelsen og hagefortetting. I noen tilfeller kan det ligge LNF-områder innenfor bebygde områder. Områder med formål LNF med størrelse opp til 10 daa, som omdisponeres til byggeformål, inngår i betegnelsen fortetting. Tettsteder: Med tettsteder i denne planen menes alle tettsteder som omfattes av definisjonene av områdesenter, lokalsenter og nærsenter i Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Tettsteder SSB: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. ABC-prinsippet: Se beskrivelse under retningslinje Nye byggeområder: areal som ved rulleringen av kommuneplanens arealdel endrer formål fra landbruks-, natur og friluftsformål til bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur eller grønnstruktur. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 5

6 OM REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK BAKGRUNN En bredde av samfunnsaktører står bak ønsket om en langsiktig og forpliktende arealpolitikk som sikrer ulike arealverdier og gir forutsigbarhet i arealplanleggingen. Det omfatter kommuner og utbyggere, både private og offentlige, samt regionale og statlige forvaltningsorgan. Arbeidet med regional plan for bærekraftig arealpolitikk ble igangsatt etter enstemmig vedtak i Fylkestinget 20. oktober 2009 som en av oppfølgingene av Regional utviklingsstrategi (fylkesplan) (12). Flere aktører hadde allerede uttrykt behovet for å se nærmere på arealforvaltningen i Vestfold, bla: 12 kommunesamarbeidet (12K). Fylkesmannen i Vestfold Verdiskaping Vestfolds handlingsprogram Bystrategi Region Sør. Da ordførerkollegiet i 12K møttes 26. mars 2009 fremmet derfor fylkesordføreren et forslag om å invitere til en partnerskapsbasert prosess med formål å utarbeide retningslinjer for en bærekraftig arealpolitikk i Vestfold med sterk involvering av kommuner og næringslivsaktører. Det ble også foreslått å ta initiativ til utarbeidelse av planprogram som kan avklare formålet med arbeidet, aktører, planform, kriterier for utvelgelse, fremdrift, prosess og utredningsbehov. Planprogrammet skulle synliggjøre sammenhengene mellom vei, bane, flyplass, havn, kystsone, klima, regionale næringsområder, større lokaliseringer, utbyggingsmønster, senterstruktur, attraktivitet, jordvern m.m. Ordførerkollegiet og styret i 12K sluttet opp om forslaget. Med bakgrunn i det store engasjementet er arbeidet organisert med bred medvirkning: Politisk styringsgruppe med ordførere fra alle kommunene i Vestfold, fylkesordfører (leder), fylkesvaraordfører, opposisjonsleder og gruppeledere fra partiene på Fylkestinget som ikke er representert blant ordførerne. Administrativ styringsgruppe med rådmenn fra alle kommunene, fylkesrådmann (leder), fylkesmannen, Statens vegvesen, Jernbaneverket og NVE. Faglige arbeidsgrupper for de ulike delplanene med bred deltakelse. Bruk av Verdiskaping Vestfold, Plattform Vestfold, 12K, Kommunenes Sentralforbund, Fylkeselevrådet, Plannettverket i Vestfold som referansegrupper. I tråd med planprogrammene for arbeidet, er det gjennomført flere store åpne møter, dialogmøter med enkelte parter og drøftingsmøter med kommunene og regional forvaltning. FORMÅL MED PLANEN Planprogrammet fastslår følgende hovedformål med planen: Utforme en felles forpliktende arealpolitikk som skaper rom for en bærekraftig samfunnsutvikling. Bidra til større forutsigbarhet i planleggingen for offentlige og private aktører. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 6

7 Den regionale planen for bærekraftig arealpolitikk er en oppfølging av gjeldende fylkesplan, den regionale utviklingsstrategien for Vestfold, RUV (12), Vestfold i en bærekraftig vinnerregion, og særlig delmålet Utvikle felles strategier for et kompakt Vestfold i et grønt landskap. Hensikten er å møte klimautfordringene, samordne areal- og transportplanleggingen, legge til rette for verdiskaping og styrke rammene for en bedret folkehelse. Oppsummert skal Regional plan for bærekraftig arealpolitikk forenkle planlegging, skape vekst, ta vare på natur og skape gode rammer for livsmiljø i Vestfold. Planarbeidet har vært strukturert med delplaner som tar tak i særlige utfordringer. Disse delarbeidene er så satt sammen i en helhetlig struktur, som er dette dokumentet. FØRINGER Plan- og bygningslovens formålsparagraf gir en tydelig ramme for regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Etter at planprogrammene for arbeidet med RPBA er vedtatt har Miljøverndepartementet utarbeidet en oversikt over nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling. Seks områder er prioritert i forventningene, og disse svarer godt til prioriterte områder i RPBA: Klima og energi By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (Miljøverndepartementet (2011) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Publikasjonskode: T-1497) Viktige regionale føringer er gitt i RUV (12), Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold (2009) og Fylkesdelplan for kystsonen i juni Prinsippene om rett virksomhet på rett plass, ABC-prinsippet, vedtatt i Fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem (1999) gjelder fortsatt. Fylkeskommunens klimastrategi har også gitt viktige innspill. Det gjelder også Handlingsprogrammet for Verdiskaping Vestfold RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 7

8 SAMFUNNSMÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR AREALPOLITIKKEN I VESTFOLD OM MÅLSTRUKTUREN Samfunnsmålene er beskrivelser av brede mål for utviklingen av samfunnet på områder der arealpolitikken gir et viktig bidrag. Målene omfatter likevel langt mer enn det arealpolitikken alene kan utrette. Samfunnsmålene er formulert med åtte hovedmål og noen utfyllende målbeskrivelser. Målene er beskrevet som framtidige tilstander. I tillegg er det vist til målformuleringer i Regional utviklingsstrategi (12), som er gjeldende fylkesplan for Vestfold. I denne ligger grunnlaget for regional plan for bærekraftig arealpolitikk, og en rekke føringer av betydning. Til hvert samfunnsmål er det beskrevet flere strategier. Disse omtaler hva arealpolitikken skal gjøre for å bidra til at samfunnsmålene oppfylles. Strategiene følges opp av retningslinjer. Retningslinjene er operasjonaliseringen av politikken, virkemidlene, hvordan politikken praktisk skal gjennomføres. Ofte handler det om føringer på andre planer, arealplaner eller andre. Ulike samfunnsmål og strategier leder i mange tilfeller til de samme retningslinjene. For eksempel leder en strategi om å legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagen (under samfunnsmål 5) og en strategi for endret reisemiddelfordeling (under samfunnsmål 6) begge til retningslinjer for tilrettelegging for gående og syklende. Disse retningslinjene er plassert i kapittel 6 om miljøvennlig transport under overskriften Utvikling av vegnettet. Effektmål er uttrykk for den forventede konkrete virkningen av å gjennomføre planen. Et effektmål eller en virkning kan være resultat av ulike retningslinjer i planen. Endret reisemiddelfordeling er eksempel på et effektmål som er resultat av mange av planens retningslinjer. Sammenhengen mellom samfunnsmål, strategier, retningslinjer og effektmål er illustrert i figuren nedenfor. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 8

9 Figur 1Illustrasjon av målstruktur, strategier og retningslinjer. Følgende samfunnsmål gjelder for regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold: 1. Vestfold er en bærekraftig og framgangsrik region. 2. Vestfolds matjordareal er økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart. 3. Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige. 4. Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter. 5. Ulikheter i folkehelse og levekår er redusert. 6. Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt. 7. Vestfold er et foregangsfylke for reduserte klimautslipp og miljøvennlig energibruk. 8. Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy. OM RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN Informasjon. Grunnlag i plan- og bygningsloven Lovhjemmel for utarbeidelse av regionale planer ligger i kapittel 8 i Plan- og bygningsloven. En regional plan har virkning for både stat, fylkeskommune og kommune. I 8 2, Virkning av regional plan, heter det: «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.» I lovkommentaren heter det om dette: Med uttrykket «legges til grunn» menes at planen heller ikke for myndighetene medfører absolutte forpliktelser av rettslig art. Den er imidlertid grunnlag for å reise innsigelser til kommunale planforslag for de myndigheter som blir berørt eller har innsigelseskompetanse.» Hjemmel til å bruke regional plan som grunnlag for innsigelse ligger i plan- og bygningslovens 5 4. «Berørt statlig og regional organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.» «Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse.» I kommentaren til loven heter det om «overordnet plan»: «Innsigelse kan også fremmes dersom en plan er i strid med overordnet plan. Dette kan være regional plan i forhold til kommunale arealplaner og kommunale arealplaner og kommuneplanens arealdel i forhold til reguleringsplan, eller ev. områderegulering i forhold til detaljregulering. Forpliktende ramme Med disse formelle hjemlene som grunnlag er RPBA en forpliktende ramme for kommuner og regionale myndigheter om samhandling om arealplanlegging i Vestfold. Gjennom deltakelse i prosess og utarbeiding av plankart, temakart og retningslinjer har regionale myndigheter formidlet og operasjonalisert nasjonal og regional arealpolitikk på de områder som er tatt opp i RPBA. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 9

10 Det betyr at: - oppfølging av nasjonale og regionale føringer på de områder som berøres av RPBA skal skje i lys av og omforenes med føringene i RPBA. - arealplaner som utarbeides i tråd med retningslinjer og plankart i RPBA vil bli akseptert av regionale myndigheter på de områder som er avklart i RPBA. - Arealspørsmål som ikke er avklart i planen og/eller temaer som ikke er tatt opp i kunnskapsgrunnlaget for planen, behandles på vanlig måte med hensyn til anvendelse av nasjonale og regionale føringer. For øvrig vises til Planportal Vestfold som beskriver samhandling om planprosessene i Vestfold. Retningslinjer for arealplaner og føringer for samordnet areal- og transportplanlegging Regional plan for bærekraftig arealpolitikk samordner areal- og transportplanlegging i fylket. Derfor gis det retningslinjer både for arealplanlegging og flere andre virksomheter som har betydning innen samordnet areal- og transportplanlegging. Enkelte av retningslinjene skal kunne tjene som grunnlag for innsigelse eller vesentlige merknader i uttalelser fra regionale myndigheter til kommunale arealplaner, mens mange andre retningslinjer ikke har en slik innretning. For å gjøre bruken av retningslinjene så tydelig som mulig er det skilt mellom to typer retningslinjer. - Retningslinjer for arealplaner. o Ordet «skal» er brukt der retningslinjen kan brukes som grunnlag for innsigelse, eller det går klart fram av ordlyden at retningslinjen kan være innsigelsesgrunnlag. o For øvrig er retningslinjene normer og anbefalinger som legges til grunn i arealplanlegging i fylket. Det forventes at alle som utarbeider arealplaner i fylket legger disse til grunn. Regionale myndigheter vil bruke disse i dialog og veiledning, og kunne bruke dem som grunnlag for bl.a. vesentlige merknader i høringsuttalelser til kommunale arealplaner. - Føringer for samordnet areal- og transportplanlegging. o Dette er føringer som blant annet vil brukes som grunnlag for prioriteringer innen investeringer på veinettet, utvikling av kollektivtransporttilbudet, regionalt arbeid overfor nasjonale og kommunale myndigheter på ulike områder mv. Dette er også retningslinjer i lovens forstand, men ikke rettet inn mot arealplaner. Retningslinjer og samfunnsmål Retningslinjene er delt inn slik at de er plassert i kapitler knyttet til hvert sitt overordnede samfunnsmål. I praksis vil de være relevante for forskjellige samfunnsmål. Innholdet i retningslinjene og føringene er virkemidlene i RPBA, sammen med handlingsprogrammet. Innholdet i retningslinjene viser hvordan strategiene følges opp i praksis, og er grunnlag for måloppnåelse. Nasjonale og regionale føringer Alle nasjonale og regionale føringer for arealforvaltningen gjelder på vanlig måte, der disse ikke er tatt spesifikt opp og gitt en bestemt regional fortolkning gjennom RPBA. Således gjelder for eksempel uten innskrenkning, og uavhengig av om arealene ligger utenfor eller innenfor langsiktige utviklingsgrenser i plankart for RPBA: i Plan- og bygningsloven om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. - Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Kulturminneloven. - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. - Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unges interesser i planleggingen. - Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 10

11 - Retningslinjer, bestemmelser eller forskrifter som måtte avløse eller komme i tillegg til ovennevnte retningslinjer. For oversikt over nasjonale og regionale føringer: se RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 11

12 1 HOVEDGREP I AREALPOLITIKKEN SAMFUNNSMÅL 1: VESTFOLD ER EN BÆREKRAFTIG OG FRAMGANGSRIK REGION Utdypende målbeskrivelse: Holdbare/bærekraftige mål for miljømessig, økonomisk og sosial utvikling er grunnlaget for en helhetlig og demokratisk forankret forvaltning av samfunnets ressurser. Vestfoldsamfunnet er en talefør region som samhandler aktivt med naboregioner om utviklingsoppgaver, og markerer seg i konkurransen mellom regionene om mennesker og virksomheter. Hensyn til matjord, naturmiljøer, kulturmiljøer, rekreasjonsområder og naturressurser forøvrig står sterkt i folks bevissthet og i arealplanleggingen. REFERANSE REGIONAL UTVIKLINGSSTRATEGI (12) Overordnet mål: Vestfold skal være en del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Dette målet er en overbygning for de fire hovedstrategiene med tilhørende mål: Oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi. Bevare natur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet. Bedre folkehelse gjennom et styrket velferdsgrunnlag og jevnere sosial fordeling. Lykkes med å bli en del av en bærekraftig vinnerregion. STRATEGIER Fremme en balansert samfunnsutvikling - Bærekraftbegrepet omfatter både økologisk, økonomisk og sosial utvikling. Arealpolitikken skal gi vesentlige bidrag på alle disse tre områende. De viktigste er: o Attraktive byer, tettsteder og bygder som grunnlag for trivsel og god folkehelse. o Verdiskaping og effektiv ressursbruk. o Vern og forvaltning av ikke fornybare ressurser, redusert forurensning og klimaskadelige utslipp fra transport og oppvarming. Samarbeide om felles langsiktige mål - Ambisjoner og gjennomføringskraft i arealpolitikken skal styrkes ved at mange aktører med ulike oppgaver samarbeider tett om felles mål. Det krever at det legges mer vekt på overordnet strategisk samfunnsplanlegging. - Samhandling og myndighetsutøvelse skal basere seg på gjensidig tillit og rammestyring. - Enighet mellom aktørene i Vestfold brukes til å bygge styrke utad. Aktiv samhandling skal synliggjør Vestfolds kvaliteter og mulighetene i et avklart arealbruksmønster, både innen Oslofjordområdet og for nasjonale og internasjonale aktører. Vestfold skal delta aktivt i samarbeidsarenaer over fylkesgrensene. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 12

13 Styre etter tydelige, bærekraftige hovedgrep i arealpolitikken - Tydelige og omforente hovedgrep i arealplanleggingen i Vestfold skal brukes til forenkling og effektiviseringen av en krevende bærekraftig arealplanlegging. - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk tydeliggjør hva Vestfoldsamfunnet forstår som riktige prinsipper og hovedgrep for arealbruken i fylket, som vist i plankartet for RPBA. Sentrale prinsipper er - Konsentrasjon om utviklingen av eksisterende byer, tettsteder og knutepunkt med vekt på funksjonsblanding. - Gang og sykkelavstand fra sentra og det kollektive reisenettverket som utgangspunkt for å lokalisere nye områder for utbygging. - Konflikter mellom ulike verdier knyttet til arealene løses ved å veie verdiene mot hverandre og foreta godt begrunnede valg med kunnskap om konsekvensene. Perspektivet skal være helhetlig og langsiktig. - Det må søkes etter optimale lokaliseringer og hensiktsmessig arealbruk uavhengig av forvaltningsgrenser. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 13

14

15 nasjonale, regionale og lokale føringer som ikke er endret som følge av RPBA. Således gjelder for eksempel uten innskrenkning, og uavhengig av om arealene ligger utenfor eller innenfor langsiktige utviklingsgrenser i RPBA: i plan- og bygningsloven om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. - Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Kulturminneloven. - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. - Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unges interesser i planleggingen. - Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. - Retningslinjer, bestemmelser eller forskrifter som måtte avløse eller komme i tillegg til ovennevnte retningslinjer. Arealer innenfor langsiktige utviklingsgrenser avsatt til grønnstruktur, idrettsformål og friområder forutsettes ikke omdisponert til andre formål. Andre viktige retningslinjer: - Om kulturmiljø, se Om arealer avsatt til grønnstruktur, idrettsformål og friområder, se Informasjon Konsekvensutredningen av RPBA og avklaringene i RPBA innebærer ikke at kravene til Konsekvensutredning på kommuneplanivå og reguleringsplannivå er oppfylt fullt ut. Det er kommunens ansvar å oppfylle KU-forskriften ved rullering av kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner. Kunnskapsgrunnlaget og konsekvensutredningen for RPBA kan brukes og forenkler oppfyllelsen av KU-forskriftens krav. Konsekvenser som er avklart i RPBA skal normalt ikke utredes på nytt. Eksempler på forhold som ikke er belyst i kunnskapsgrunnlag for RPBA og som bør belyses i konsekvensutredning på annet plannivå: o Hensyn til barn og unge o Støy o Forurenset grunn o Lokale naturminner, utvalgte naturtyper (f.eks. hule eiketrær), prioriterte arter (f.eks. eremittbillen) o Byggegrunn o Lokale trafikale forhold og kapasitet på vegnettet o Drikkevannsforekomster og deres nedslagsfelt Eksempler på ny kunnskap som kan komme i konsekvensutredning på annet plannivå på temaer som er belyst i RPBA: o o Natur (innenfor tema grønnstruktur): Nye funn av sjelde plante- eller dyrearter Kulturminner: Nye funn av kulturminner. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 15

16 1.2. LOKAL UTVIKLING Lokal utvikling skal utfylle det avklarte regionale utbyggingsmønsteret. Dette skjer i form av boligbygging og næringsutvikling utenfor de langsiktige utviklingsgrensene, både som fortetting/transformasjon, utvikling av nye byggeområder og som spredt bebyggelse. Avklaringer om arealbruk utenfor langsiktige utviklingsgrenser skjer i kommunale arealplanprosesser på vanlig måte ut fra alle gjeldende føringer, og med følgende føringer fra RPBA: a) BOLIG. Omfanget av boligbygging på nye byggeområder utenfor langsiktige utviklingsgrenser skal tilpasses planforutsetningene for de langsiktige utviklingsgrensene. b) NÆRING. Nærhet til og tilgang på ledige næringsareal på regionale næringsområder som vist i plankart for RPBA skal være et vurderingskriterium ved avklaring av næringsområder utenfor by og senterstrukturen. c) TEMAKART. Temakart for Vestfold, slik disse er utviklet som kunnskapsgrunnlag for RPBA, som viser nasjonale og regionale interesser i arealforvaltningen legges til grunn i arbeidet med arealplaner på alle nivå. Det forutsettes at planforslag utarbeides med et lavt konfliktnivå overfor de nasjonale og regionale interessene slik disse framkommer i temakartene. Det kan rettes innsigelse mot arealplaner som fraviker dette. Merk andre retningslinjer: Landbruk: 2.1. Grønnstruktur: 2.2. Kulturmiljøer: 2.3. Geologiske ressurser: 2.4. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 16

17 1.3. REVISJON OG VIDEREUTVIKLING RPBA revideres og videreutvikles på følgende måte: a) Planforutsetninger for RPBA og eventuelle styringsmål for boligbygging vurderes og revideres eventuelt i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Konsekvenser for langsiktige utviklingsgrenser og arealutnyttelse som følge av endrede forutsetninger kan vurderes. Endringer forutsetter enighet mellom kommunen, fylkeskommunen og statlige myndigheter. b) Langsiktige utviklingsgrenser kan justeres i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det forutsettes at justeringene har et lavt konfliktnivå og at det er enighet mellom kommunen, fylkeskommunen og statlige myndigheter om justeringene. c) Det legges opp til revisjon av RPBA hvert 8 12 år. Spørsmålet skal vurderes ved revisjon av regional planstrategi hvert fjerde år. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 17

18 2 IKKE-FORNYBARE RESSURSER SAMFUNNSMÅL 2: MATJORDAREALET ER ØKT, OG DE SPESIELLE OG UERSTATTELIGE VERDIENE I VESTFOLDS NATUR, KULTURLANDSKAP OG KULTURMILJØER ER BEVART. Utfyllende målbeskrivelse: Vestfolds jord er blant landets beste, og er viktig som kornkammer og grønnsakhage for Norge. De unike og viktigste natur- og kulturmiljøene er sikret varig vern som sammenhengende områder. Ressursforvaltningen er helhetlig og langsiktig og sikrer verdier for kunnskap, opplevelser og produksjon for samtiden og ettertiden. REFERANSE REGIONAL UTVIKLINGSSTRATEGI (12) 2:1 Verne ved bruk og økt verdiskaping. 2:2 Utvikle felles strategier for et kompakt Vestfold i et grønt landskap. 2:3 Ivareta kulturmiljøene i byer og tettsteder og kulturlandskapet. Annen regional plan: Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold. STRATEGIER: Bruke ressursene til samfunnsutvikling - Den samfunnsmessige verdien ved de rike naturressursene og kulturminnene i fylket skal være en tydelig dimensjon ved arealplanleggingen. En viktig grunn til vern, og til aksepten av vernehensyn for naturverdiene, ligger i nytteverdien. Tilsvarende ligger aksepten for vern av kulturminner i hva de gir av opplevelser og identitet. Kulturminnene og naturverdiene har vært tett sammenvevet fra fylket ble befolket og frem til vår egen tid. En helhetlig kretsløpstenkning er viktig for å sikre en god forvaltning av disse ressursene. Noen viktige eksempler: - Rene og godt beskyttede drikkevannskilder er grunnlag for levering av trygt og sikkert drikkevann til befolkningen, og dermed et viktig bidrag for å sikre god folkehelse. - Natur- og kulturminnekvaliteter ved landskapet, både ved kysten og i innlandet er grunnlag for bolyst, opplevelser, trivsel, folkehelse, reiseliv. - Vann, matjord, skog og geologiske ressurser er grunnlag for livsviktige produksjoner. - Boplasser, gravhauger og verneverdige bygningsmiljøer forteller om ressursbruk og bosettingsmønster og gir preg til landskap og byer. Merknad: Sikring og forbedring av vannkvaliteten gjennom regional planlegging skjer gjennom oppfølging av vannforskriften. Hensynet til drikkevann er derfor ikke fulgt opp med egne samfunnsmål, retningslinjer (bortsett fra retningslinje c), effektmål eller aktiviteter i handlingsprogrammet i RPBA. Det er heller ikke utarbeidet eget temakart for drikkevann i arbeidet med RPBA. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 18

19 Være tydelig og forutsigbar både om vernehensyn og utviklingsrom - Temakartene som er utviklet under arbeidet med RPBA er basert på en rekke registeringer som gir informasjon om verdier knyttet til arealer i Vestfold. Med en gjennomgående metode for hele fylket er det mulig å se og vurdere arealene i fylket under ett, under noenlunde samme målestokk. Det gir grunnlag for to grep: o Å vise de områdene som er særlig verdifulle når det gjelder vernehensyn, og samtidig gi en oversikt over hvor disse kan bevares mest mulig sammenhengende. Dette gir grunnlag for forvaltning som sikrer langsiktig vern av svært verdifulle områder. o Gjennom kunnskap om helheten gis et grunnlag for å vurdere hvor vernehensyn må vike for utviklingsformål. Dette er med på å definere hvor byer og tettsteder og næringsområder kan vokse og utvikle seg. I kunnskapsgrunnlaget og oppfølgingen gjennomføres dette på følgende måter: Kartleggingen av grønnstruktur omfatter tre hovedtemaer: natur, rekreasjon og landskap. Nasjonale, regionale og lokale datasett er brukt til å utarbeide fylkesdekkende, klassifiserte temakart. Verdiskalaen (A, B, C) uttrykker stor, middels og lav verdi relatert til nasjonal arealpolitikk. Temakartene brukes som grunnlag for å definere en regional grønnstruktur gjennom kommuneplanprosesser, og er verdifull kunnskap for å sikre sammenhenger mellom regional grønnstruktur og lokal grønnstruktur. Retningslinjene skal sikre at den regionale grønnstrukturen bevares mest mulig inngrepsfri. Landbruket i Vestfold er en global ressurs. Det er gjennomført en verdiklassifisering av arealenes produksjonsevne av mat, bioenergi og trevirke. Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjonen i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi. Retningslinjene skal særlig sikre langsiktig vern av matjord utenfor de langsiktige utviklingsgrensene, men også dyrkbar jord og produktiv skog. Kulturminneforvaltningen har delt Vestfold inn i tre arealkategorier: 1. Kulturmiljøer med strengt vern. Endringer vil vanligvis ikke tillates med mindre de fremmer kulturminneinteressene. 2. Områder innenfor langsiktig utviklingsgrense med liberal forvaltning. Endringer tillates normalt. 3. Områder utenfor langsiktige utviklingsgrenser behandles på vanlig måte gjennom undersøkelser og avveiing mellom vern og utbygging. Det er valgt ut og avgrenset 37 kulturmiljøer i kategori 1 ut fra kunnskap, faglig skjønn og utøvelse av myndighet delegert etter kulturminneloven. Alle er regionalt og nasjonalt viktige. Noen har også internasjonal verneverdi. Kulturmiljøene er representative for Vestfolds kulturminnebestand. Helhet og sammenheng har stått sentralt i utvalget. Dette er høyt prioriterte kulturmiljøer. I byer, tettsteder og landskapet for øvrig finnes mange kulturminner av regional og nasjonal verdi. Deres fredningsstatus og verneverdi er uendret. I byene skal det gjennomføres egne kulturhistoriske analyser, jf retningslinje Analysene vil vise viktige kulturhistoriske miljøer innenfor utviklingsgrensene. Både i og utenfor byer og tettsteder er kulturmiljøer viktige kunnskaps- og opplevelsesverdier. Retningslinjene skal hindre at det skjer tiltak som kan komme i konflikt med dem. På området geologiske ressurser er det i RPBA gjort en særlig vurdering av behovet for å sikre tilgang på byggeråstoff/pukk. Byggeråstoff er en kritisk viktig innsatsfaktor i samfunnsutviklingen. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 19

20 Gjennomsnittlig bruker hver innbygger i Vestfold ca. 10 tonn pr år. På kort sikt må tilgangen sikres ved å sikre driftsmulighetene i dagens pukkverk. På lengre sikt må det gjennomføres en prosess med å kartlegge ressurser og planlegge for råstoffuttak i strategisk riktige områder. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 20

21 2.1. LANDBRUK RETNINGSLINJER FOR AREALPLANER Vestfolds verdifulle landbruksområder skal sikres som produksjonsgrunnlag i dag og for kommende generasjoner. a) Innenfor langsiktige utviklingsgrenser skal bruk av dyrka jord til byggeformål balanseres mot krav om fortetting og det å ta i bruk areal som kan være mer krevende å bygge ut enn åpne jorder. Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) til byggeformål skal vurderes etter følgende kriterier: - Det forutsettes at fortetting/transformasjon i kommunen skjer i det omfang som er beskrevet i RPBAs planforutsetninger dersom dyrket jord skal kunne tas i bruk. Områdeplaner i sentrum kan brukes som virkemiddel for å fremme fortetting med kvalitet og avklare omfang av framtidig fortetting. - Omdisponering skal skje så sent som mulig i planperioden (fram til 2040). Dersom det innen langsiktige utviklingsgrenser for byen eller tettstedet finnes uregulerte og/eller ubebygde areal med formål bebyggelse og anlegg tilgjengelig som ikke er dyrka jord, eller det finnes areal som kan omdisponeres til slikt formål som ikke er dyrka jord, må det begrunnes særskilt hvorfor dyrka jord ønskes omdisponert til byggeformål i den aktuelle kommuneplanperioden. b) Ved forvaltning av arealene utenfor de langsiktige utviklingsgrensene skal hensynet til landbruket tillegges avgjørende vekt. Grunnlaget for vektleggingen ligger i temakart for verdiklassifisering av landbruk som ligger til grunn for RPBA I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon. Informasjon For å oppnå målet om økt matjordareal i Vestfold må omdisponering av matjord/dyrkbar jord til byggeformål kompenseres med nydyrking. I Vestfold er ca daa klassifisert som dyrkbar jord. Tiltak for å fremme nydyrking er først og fremst et statlig ansvar gjennom landbrukspolitikken, men kan også tas opp i handlingsprogrammet for RPBA. Den siste landbruksmeldingen har et mål om 20 prosent økning i matproduksjonen for å i sikre dagens selvforsyningsgrad ved økt befolkningsvekst. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 21

22 2.2. REGIONAL GRØNNSTRUKTUR RETNINGSLINJER FOR AREALPLANER Verdifull grønnstruktur skal bevares mest mulig sammenhengende uavhengig av kommunegrensene. En tydelig regional grønnstruktur skal bidra til å sikre viktige områder for friluftsliv, biologisk mangfold, naturmiljø og landskap. Herunder er kyst, vann og vassdrag viktige element. Avklaring av den regionale grønnstrukturen skjer gjennomfølgende prosess: a) Den regionale grønnstrukturens ytre grenser fastlegges i kommuneplanens arealdel. b) Klassifiseringen som fremgår av temakartene for grønnstrukturen i RPBA er et faglig grunnlag. c) Områder klassifisert som A-områder Grønnstruktur danner kjernen i den regionalt viktige grønnstrukturen og suppleres skjønnsmessig med B- og C-områder. d) Arbeidet skjer i samarbeid med regionale myndigheter for å sikre en enhetlig metode i fylket. Informasjon I forståelsen av grønnstruktur inngår summen av grønne, blå og grå områder. Begrepet dekker natur- og kulturlandskapet som hundremeterskogen, løkker, parker, skolegårder, kirkegårder, turveier, lekeplasser, snarveier, hager, bekker, bekker, elver, sjøområder, torg, plasser, gater og sykkelveger, kulturminner og kulturmiljøer. Det pågår arbeid med regionale planer for vannforvaltning. Vannforvaltningsplaner kan gi føringer for arealbruk Innenfor den regionale grønnstrukturen skal arealene bevares mest mulig inngrepsfrie. Med inngrep menes varige fysiske tiltak. Inngrep som ikke svekker grønnstrukturens verdi kan aksepteres. Informasjon. Et område som inngår i den regionale grønnstrukturen på grunn av sine kvaliteter som rekreasjonsområde, vil ikke nødvendigvis tape verdi ved fysiske tiltak som legger til rette for friluftsliv. Det forutsettes at stedegen næring skal kunne drives som før. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 22

23 2.3. KULTURMILJØER RETNINGSLINJER FOR AREALPLANER Det anbefales å avklare alle kulturminneinteresser innenfor langsiktige utviklingsgrenser på et tidligst mulig stadium. Det anbefales at kulturminneloven 9 om undersøkelsesplikt oppfylles før overordnet plan legges på høring. I de tilfellene det kan skje, bør dispensasjonsspørsmålet for automatisk fredete kulturminner avgjøres i høringsperioden, jf kulturminneloven 8 fjerde ledd. Informasjon. Kommunen tar initiativ til avklaring gjennom kommuneplanprosessen og prioriterer hvilke områder som skal avklares. Gjennomføringen skal skje gjennom frivillig samarbeid og uten økte kostnader for kommunen. Det må tas høyde for at arkeologiske undersøkelser må gjennomføres i sommersesongen. Høyteknologiske undersøkelsesmetoder benyttes der det er mulig. Riksantikvaren avgjør dispensasjonssaker. Fylkeskommunen gir sin anbefaling De 37 utvalgte kulturmiljøene i temakart for RPBA skal sikres i hensynssoner i kommune- og reguleringsplaner. Ulike vernehensyn vil være tungtveiende alt etter hva som rimelig og relevant i de ulike kulturmiljøene. Inntil hensynssoner inngår i vedtatte kommunale arealplaner vil tiltak i kulturmiljøene vurderes av regionale kulturminnemyndigheter fra sak til sak. Informasjon: Retningslinjen skal sikre bevaring av 37 utvalgte kulturmiljøer i Vestfold som del av en strategi for å bevare sammenhengende kulturmiljøer. Det er særlig viktig å ivareta samspillet mellom kulturmiljøer og landskap. De 37 kulturmiljøene er svært ulike, og vernehensynene er tilsvarende forskjellige. Hvert av de utvalgte kulturmiljøene tilfredsstiller minst to av fem kriterier: - Kulturminner og landskapsrom utgjør et helhetlig miljø. - Kulturmiljøet har høyt potensial for funn av flere kulturminner. - Kulturmiljøet har høy kildeverdi. - Kulturmiljøet har høy opplevelsesverdi og gir grunnlag for regional identitet. - Kulturmiljøet har tidsdybde, egenart og/eller variasjon. Hensynssoner med retningslinjer og bestemmelser i kommune- og reguleringsplaner fastlegges i planprosesser der kommunene er planmyndighet. Kulturminnemyndighetene vil vektlegge ulike vernehensyn i de ulike miljøene, alt etter hva som er rimelig og relevant. Nedenfor er listet opp noen sentrale vernehensyn: o o o o o Helhet i bygningsmiljøer med bygninger, fasadelinjer, gateløp, veier, offentlige byrom og plasser, uthus og hager bevares. Det er ikke tillatt å rive verneverdige bygninger. Ved brann vurderer kulturminneforvaltningen om verneverdig bygning skal oppføres i kopi. Nye bygninger skal kun oppføres når de er tilpasset områdets særpreg. Dette innebærer tilpasset plassering i landskapet, bygningsvolum, proporsjoner, høyde, farger og materialbruk. Det samme gjelder tilbygg. Garasjer og andre mindre bygg skal likne uthus i høyde, bredde og lengde. Det skal benyttes materialer som passer et sekundært bygg. Kulturminner som steingjerder, alleer, styvingstrær, hustufter, rydningsrøyser, kulturmiljøer, krigsminner, seilingsmerker, veier, gamle brygger med mer skal bevares. For å forsterke opplevelsen av kulturmiljøene skal all tilrettelegging tilpasses områdets særpreg. Det gjelder også krav til universell utforming. Både langs kysten og i landbrukslandskap er det et mål å hindre gjengroing. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 23

24 o o Ved hugst er tiltakshaver ansvarlig for å sikre kulturmiljøer gjennom kartfesting, merking i terrenget og informasjon til entreprenører om vernebestemmelser. Tiltakshaver skal fjerne hugstavfall fra kulturminner. Planer for grubbing (dyp jordarbeiding), drenering e.l. skal legges fram for kulturminneforvaltningen på et tidlig stadium, slik at kulturminnemyndigheten kan overvåke arbeidene for å sikre kulturhistorisk dokumentasjon. Merk andre retningslinjer: - Om tilpasning til kulturmiljøer, se RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 24

25 2.4. GEOLOGISKE RESSURSER RETNINGSLINJER FOR AREALPLANER BYGGERÅSTOFF. Kommunene og regionale myndigheter må samarbeide om å finne optimale langsiktige løsninger for forsyning av byggeråstoffer med hensyn til å finne forekomster av riktig kvalitet og god lokalisering i forhold til markedene. Kommunene bør i samarbeid med respektive drivere, se på mulighetene for å utvide eksisterende konsesjonsområder for pukkverkene og sikre arealer til utvidelser STEININDUSTRIEN. Steinindustriens langsiktige og forutsigbare vilkår, og forebygging mot konflikter med andre arealformål, skal være et tungtveiende hensyn i arealplanleggingen. Det anbefales å bruke hensynssone i tillegg til avsatte areal til råstoffutvinning for å forebygge mot konflikter og sikre ressursene i et langsiktig perspektiv GEOLOGISK NATURARV. Hensyn til de viktigste delene av den geologiske naturarven skal innarbeides i kommuneplanleggingen. Det skal unngås tiltak og aktiviteter som ødelegger eller innebærer en trussel mot vern av de viktigste delene av den geologiske naturarven. Informasjon: Geologiske ressurser og den geologiske naturarven har stor samfunnsmessig verdi. Retningslinjene ivaretar noen av disse forholdene. Et moderne samfunn har behov for en kontinuerlig og langsiktig tilgang på byggeråstoff som sand, grus og pukk, blant annet for å utvikle infrastruktur. Mange pukkverk i Vestfold er i ferd med å tømmes for ressurser. Steinindustrien i Vestfold har svært høy økonomisk verdi. Og den geologiske naturarven er med på å gi fylket særpreg, identitet og opplevelsesverdier. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 25

26 RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 26

27 3 BYER OG TETTSTEDER SAMFUNNSMÅL 3: BYENE, TETTSTEDENE OG BYGDENE I VESTFOLD ER ATTRAKTIVE OG LIVSKRAFTIGE Utfyllende målbeskrivelse: Vestfolds perlekjede av kystbyer, samt tettsteder og bygder er sterke, levende lokalsamfunn, møteplasser og bærere av Vestfolds historie og identitet. Store endringsprosesser, særlig i de største byene, er gjennomført med høye krav til kvalitet for grønnstruktur og bevaring av kulturmiljøer. De største byene er regionale vekstsentra som fungerer som en drivkraft for utvikling i fylket. By og land dyrkes som ulike kvaliteter, og gir i sum spennende og mangfoldige muligheter slik at hele fylket er i bruk. REFERANSE REGIONAL UTVIKLINGSSTRATEGI (12) 1:4 Øke den samlede konkurransekraften for Vestfoldbyene. 2:2 Utvikle felles strategier for et kompakt Vestfold i et grønt landskap. 2:3 Ivareta kulturmiljøene i byer og tettsteder og kulturlandskapet. STRATEGIER Styrke byene og tettstedene - Utviklingen skal i stor grad konsentreres om eksisterende byer og tettsteder, som i dag utgjør en naturlig og robust senterstruktur i Vestfold. - Byene og tettstedene skal styrke sin attraktivitet gjennom fortetting. Attraktivitet handler om mennesker som bruker sentrum. - Byene og tettstedene skal fortsette å vokse som handelssentra, samtidig som det satses på sentral lokalisering av boliger, næringsvirksomhet, offentlige tjenester og kulturliv. - Flere unge mennesker vil bo i by, og Vestfold skal også ha et attraktivt tilbud til innflyttere og unge mennesker som ønsker en urban livsstil. Samarbeid mellom byene og utvikling av Tønsbergs posisjon som regionhovedstad er viktige arbeidsområder for å lykkes med dette. Legge tydelige rammer for by- og tettstedsvekst - Byspredning skal begrenses. Nye byggeområder skal lokaliseres på best mulig måte med tanke på bruk av miljøvennlig transport. - Bystrukturen med tydelig adskilte byer skal opprettholdes. - De avklarte rammene legger til rette for en balanse mellom byvekst og fortetting. Samarbeide om byutvikling - Offentlige og private aktører i Vestfold må samarbeide tett om byutvikling, med kommunene i førersetet. Kompliserte eiendomsforhold, krevende infrastrukturbehov og høye utviklingskostnader gjør at alle relevante parter må gi sine bidrag for å sette fart i byutvikling drevet av visjoner og ambisjoner. - Områdene innenfor langsiktige utviklingsgrenser inneholder tallrike kjente og uoppdagede kulturminner. De har forskjellig fredningsstatus og verneverdi. Disse områdene underlegges et mer liberalt regionalt kulturminneforvaltningsregime. Det innebærer at tiltak kan tillates tett på RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 27

28 kulturminnene. Dokumentasjon og fjerning av kulturminner i disse områdene kan være et alternativ. Det forutsetter godkjenning fra Riksantikvaren. Nye undersøkelsesmetoder skal brukes der det er egnet. Der det fines områder med regionalt viktige kulturmiljøer innenfor langsiktige utviklingsgrenser, gjelder retningslinjene for kulturmiljøer. Fortetting med kvalitet - Fortetting og høy arealutnyttelse vil kunne være konfliktfylt i forhold til etablerte strukturer i vestfoldbyene: - Trehusbyene ved kysten er karakteristiske i form og karakter, og representerer en småskala struktur. Denne kvaliteten, og andre kulturmiljøkvaliteter, som middelalderbyen i Tønsberg, skal prege byene i den videre utviklingen. Det må arbeides med å velge ut hvilke miljøer som skal bevares/utvikles på strenge premisser, hvilke som kan tåle mer fortetting/variasjon og hvilke som kan tåle fullstendig transformasjon. - Nærhet til grønnstruktur er en høyt verdsatt kvalitet i Vestfold. Fortetting og høy arealutnyttelse vil kreve en overordnet planlegging for å skape både sammenhengende strukturer, og den riktige variasjonen mellom de små og de store arealene. Grønnstrukturplan må omfatte både de blå, grå og grønne arealene, samt både eksisterende arealer og behovet for nye arealer / strukturer. - Urbane prosjekter støter i dag mot krav til uteoppholdsareal og parkering som er vanskelig og til dels umulig å imøtekomme. Med et ønske om en høyere grad av fortetting er det viktig å se nøyere på hvordan disse behovene kan løses gjennom overordnet planlegging framfor i enkeltprosjekter. Områdeplaner er derfor et av de viktigste verktøyene for å planlegge byutvikling med kvalitet. - Fokus på fortetting, transformasjon og høy arealutnyttelse betyr ikke at det blir fritt fram for høye hus og store volumer, men at tåleevnen må utforskes og analyseres. Alle prosjekter i by er byutvikling, ikke eiendomsutvikling. Det betyr at bygningene skal danne rammen om bylivet som skjer på gateplan. Ensformige, lukkede fasader mot gaten innbyr ikke til aktivitet og byliv.. By- og tettstedsutvikling må derfor baseres på kvalitetskrav som fremmer gode bo- og bymiljø. Gi rom for ulikhet - Kvalitet i planlegging og utbygging skal bidra til at det skapes stabile bomiljø og et bredt tilbud av boliger for mennesker med ulike behov og ønsker. - Det skal være aksept for at de ulike delene av Vestfold har forskjellige kvaliteter. Dette skal speiles i ulike løsninger i arealplanleggingen. Ulikhet og mangfold skal utvikles som en styrke for Vestfold. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 28

29 3.1. AREALDISPONERING OG AREALUTNYTTELSE INNENFOR LANGSIKTIGE UTVIKLINGSGRENSER FOR BYER OG TETTSTEDER RETNINGSLINJER FOR AREALPLANER Innenfor langsiktige utviklingsgrenser for byer og tettsteder som er vist på plankart for RPBA kan områder som er konsekvensutredet i RPBA omdisponeres til bebyggelse og anlegg, eventuelt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Hovedformål forutsettes å være bolig. Arealene omdisponeres etappevis i rulleringen av kommuneplanens arealdel, eller unntaksvis gjennom områderegulering, i samsvar med behov som anslås på grunnlag av faktisk befolkningsutvikling i kommunen og kommunens ambisjoner om framtidig utvikling Langsiktig utviklingsgrense som vist på plankart for RPBA skal detaljeres og vises i kommuneplanens arealdel Arealforvaltningen skal rette seg etter planforutsetningene som ligger til grunn for de langsiktige utviklingsgrensene. Planforutsetningene er presentert i kommunevise beskrivelser («kommuneark») som følger som vedlegg til RPBA. Det omfatter: i. Befolkningsutvikling. Forventet befolkningsutvikling i kommunen fram mot ii. Fortetting: Andel av boligbygging som forventes å komme som fortetting i kommunen. iii. Fordeling: Fordeling av boliger på nye byggeområder innenfor og utenfor langsiktige utviklingsgrenser. iv. Arealutnyttelse: Samlet antall boliger på de nye byggeområdene innenfor langsiktige utviklingsgrenser på grunnlag av forventet arealutnyttelse. Det anbefales at det i kommuneplanen innarbeides styringsmål for boligbyggingen i kommunen basert på planforutsetningene i RPBA Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor langsiktige utviklingsgrensene) som er i tråd med planforutsetningene i RPBA. I planforutsetningene for RPBA er det følgende kategorier for arealutnyttelse: Lav. 1 2 boliger pr. daa. Middels. 2 4 boliger pr. daa. Høy. Minst 4 boliger pr. daa. Det er samlet antall boliger på nye byggeområder som skal vurderes opp mot planforutsetningene. Kommunen kan legge opp til variert arealutnyttelsen fra område til område og fra reguleringsplan til reguleringsplan, uavhengig av anslagene for det enkelte område i planforutsetningene Ved beregning av arealutnyttelse på nye byggeområder (innenfor langsiktige utviklingsgrenser) gjelder følgende: RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 29

30 a) Areal til internt veisystem, parkering og uteoppholdsareal teller med i beregningsgrunnlaget for arealutnyttelse. b) Areal som avsettes til grønnstruktur og overordnet veinett (omfatter også gang- og eller sykkelveier som har funksjon utover boligområdet) holdes utenfor beregningsgrunnlaget for arealutnyttelse. c) Areal som avsettes til bebyggelse og anlegg, men som får andre underformål til bebyggelse enn boligbebyggelse, kan omregnes til boligenheter slik: 80 m2 BRA regnes som en boligenhet NYE AREALBEHOV. Gjennom kommunale arealplanprosesser kan det avklares at arealer som i RPBA er forutsatt benyttet til boligbebyggelse ikke kan eller bør brukes til dette formål. Arealene kan være uegnet for utbygging, eller de ønskes disponert til andre formål. Eventuelt behov for nye areal til boligformål innenfor langsiktige utviklingsgrenser som følge av slike avklaringer, tas opp gjennom revisjon av RPBA, alternativt avklares i kommunal arealplanprosess. Merk andre retningslinjer: 1.1. Avklart regionalt utbyggingsmønster 2.1. Landbruk 2.3. Kulturmiljøer Informasjon Planforutsetninger og beregningsgrunnlag Langsiktige utviklingsgrenser i RPBA er fastlagt med den hensikt at de skal dekke behov for nye byggeområder (se definisjon) for boligbebyggelse fram til 2040 for så stor del av kommunens boligbehov som forutsettes løst innenfor denne avgrensningen. En del av boligbyggingen, varierende fra kommune til kommune, vil skje utenfor langsiktige utviklingsgrenser, jf retningslinje 1.1 og 1.2. Som grunnlag er det beregnet et arealbehov ut fra følgende forutsetninger: a) Forventet og ønsket befolkningsutvikling fram til b) Behov for boliger som følger av denne, to mennesker pr bolig. c) Fordeling av boligbygging mellom a. realisering av allerede godkjente arealplaner ( reserve ) b. andel av boligbygging som forventes å komme som fortetting kommunen sett under ett c. andel av boligbygging som kan skje på nye byggeområder d. d) Fordeling mellom boligbygging på nye byggeområder innenfor og utenfor langsiktige utviklingsgrenser. Potensial for boligbygging arealutnyttelse For nye byggeområder innenfor langsiktige utviklingsgrenser er det på et overordnet nivå vurdert potensial for boligbygging. Områdene er delt i tre kategorier mht arealutnyttelse, jf. retningslinje Dette gir grunnlag for å anslå hvor mange boliger som samlet kan bygges på nye byggeområder innenfor langsiktige utviklingsgrenser i den enkelte kommune. Middelverdien av boligpotensialet er lagt til grunn ved beregning av arealutnyttelsen. Eksempel: Dersom de nye byggeområdene innenfor langsiktige utviklingsgrenser anslås å kunne gi mellom 2000 og 4000 boliger, er det lagt til grunn 3000 boliger. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 30

31 I kommuneplanleggingen vil arealene bli utredet, vurdert og disponert mer detaljert. En del av arealene vil ikke kunne bebygges, eller vil bli disponert til annet enn boliger. For å ta høye for at en del av arealene ikke vil bli benyttet til boligbebyggelse er arealene dimensjonert litt større enn det som ville vært nødvendig dersom hele arealet kunne utnyttes fullt ut til boligbygging. Dette er gjort ved å øke arealene på byggeområder innenfor langsiktige utviklingsgrenser med ca. 10 prosent. (Anslag for boligmengde som skal rommes er økt med 10 prosent.) Eksempel: Dersom de nye byggeområdene innenfor langsiktige utviklingsgrenser i en kommune skal gi plass til 3000 boliger, er det tatt høyde for 3300 boliger ved dimensjoneringen av arealene. Dersom befolkningsutviklingen skjer saktere enn forutsatt, vil arealene innenfor langsiktige utviklingsgrenser vare lenger enn til Dersom befolkningsutviklingen skjer raskere enn forutsatt, vil arealene brukes opp fortere. Dette er forhold som skal vurderes i revisjon av planforutsetningene og ved revisjon av RPBA, jf. retningslinje 1.3. RPBA Mål, strategier, retningslinjer, effektmål. Versjon 24. mai Side 31

32