INNHOLDSFORTEGNELSE. NBL Prosjekt nr : Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet

Transkript

1

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner 4 1. Innledning 7 2. Mål 7 3. Problemstilling 7 4. Metode Regelverk Byggesakslovgivningen Brann- og eksplosjonsvernloven Arbeidsmiljøloven Interaksjon mellom lovverkene Sanksjonsmuligheter Forsikring Byggesak overgang til ferdig bygg Hva kjennetegner byggesaken? Brannteknikk i byggeprosessen Tidlig fase av byggeprosjekt Konseptfase Detaljprosjektering Byggefase Brannrådgivers rolle i et byggeprosjekt? Entrepriseform Kontraktsforhold - Norsk Standard Hjelpemidler og anvisninger Byggforskserien RIF-anvisninger Entreprenørenes generelle rutiner Utbyggers egne rutiner Prosjektspesifikke rutiner Dokumentasjon av brannsikkerhet i bygninger krav og ansvarsforhold Hensikt med dokumentasjon Brannteknisk dokumentasjon i byggeprosessen Krav i pbl m/forskrifter Leveranser Kunnskapsoverføring i byggeprosessen Konfliktsituasjoner Tilsyn i byggesak Brannteknisk dokumentasjon ved avslutning Krav Ansvar Kunnskapsoverføring i overgangsfasen Tilsyn ved ferdigstillelse Dokumentasjon i driftsfasen Krav Ansvar 34

3 Tilsyn i driftsfase Kombinert byggesak og driftsfase byggearbeider i bygning i bruk Krav Ansvar Brannteknisk dokumentasjon i driftsfase status Hvordan er det? Hvorfor er det slik? Tiltak og anbefalinger 40 Referanser: 43 Vedlegg A: Entrepriseformer Vedlegg B: Oversikt over trinnvis byggesaksbehandling Vedlegg C: Begreper, definisjoner, forkortelser

4 4 Sammendrag og konklusjoner Målet med dette prosjektet har vært å fremskaffe viten om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt ved overgangen fra prosjektfase til driftsfase, samt å komme med eventuelle forslag til tiltak og endringer. Det er store forskjeller i hvordan prosjekterende i et byggeprosjekt utøver sin ansvarsrett mht. å utforme, beskrive og dokumentere brannteknisk ytelsesnivå og de valgte løsninger. På samme måte er det stor variasjon i hvordan de utførende fag dokumenterer egne arbeider. Dokumentasjon av branntekniske forhold i byggesak foreligger i varierende grad. Det er ikke entydig definert hva som er nødvendig eller tilstrekkelig brannteknisk dokumentasjon som skal videreføres fra byggesak til driftsfase. Det som kreves av de ansvarlige aktørene i byggesaken er dokumentasjon av at pbl/tek er tilfredsstilt før ferdigattest og avslutning av byggesak. Brannrådgiverrollen er forholdsvis ny i byggesaker. Tidligere ble denne funksjonen ofte ivaretatt av brannvesenet v/brannsjefen. Brannsjefen spesifiserte forskriftskrav, vurderte tekniske bytter og sto for den tverrfaglige koordinering av brannproblematikken. Dette var vanligvis en gratistjeneste til arkitekt, rådgivere og entreprenører. I dagens system med ansvarsretter har brannrådgiver etter hvert funnet sin plass. Dette er imidlertid ingen gratistjeneste lenger, men en rådgivning på linje med andre fag. Konkurransen mellom ulike brannrådgivere går både på pris og kompetanse og i mindre grad på hva som leveres. Pris er ofte inngangsbilletten til prosjektet, og tilbyder kan fristes til kun å tilby deler av det som er nødvendig for å ivareta ansvarsområdet. Det ideelle er om prisforespørselen er detaljert mht. hva som skal prissettes. Alle ønskede/nødvendige tjenester fra brannrådgiver gjennom alle prosjektfaser bør derfor spesifiseres. Tilbyder bør også spesifisere hva egen leveranse inneholder og ikke inneholder, slik at det for mottaker av tilbudet er mulig å sammenlikne ulike tilbud. Erfaring viser at en ikke kan forvente at andre fag i alle sammenhenger forstår det som overleveres av brannteknisk skriftlig materiell. Det vil i de fleste situasjoner i tillegg være behov for kunnskapsoverføring i form av muntlig presentasjon av problemstillinger, krav og løsninger. Dette kan f.eks. oppnås i byggemøter eller spesialmøter der prosjekterende og utførende aktører diskuterer fagspesifikke problemstillinger. De fleste bygninger i drift skal ha en eller annen form for brannteknisk dokumentasjon. Problemet ligger i å definere hva som skal overleveres av dokumentasjon fra prosjektfase til driftsfase, hvem har ansvar for utarbeidelsen, hvilken form dokumentasjonen skal ha (skriftlig og muntlig) og til hvilken tid den skal være ferdigstilt. Erfaringer fra dette prosjektet og tidligere undersøkelser viser at brannteknisk dokumentasjon for eksisterende bygninger i mange tilfeller er meget mangelfull. Det kan ta lang tid (måneder og år) fra ferdigattest er gitt til tilfredsstillende dokumentasjon foreligger. Dette er dokumentasjon som brannlovgivningen forutsetter skal være på plass fra første dag for en bygning i drift. Ferdigattest er avslutning på byggesaken etter pbl. Det er i dag ingen forutsetning for å få ferdigattest at dokumentasjon finnes tilgjengelig på bygget.

5 5 Den tidlige bruksfasen er en viktig og kritisk periode for brannsikkerheten i en bygning, ikke minst dersom organisatoriske tiltak er tillagt stor vekt i brannsikkerhetsstrategien. Det er derfor viktig at de ansvarlige for brannsikkerhetsstrategien (eier, brukere og driftspersonell) har fått den informasjonen og opplæringen som er nødvendig for å ivareta brannsikkerheten i samsvar med forutsetningene. Det er meget viktig at de som skal drifte bygget på en forståelig måte blir gjort kjent med de begrensninger og forutsetninger som ligger til grunn for den branntekniske prosjekteringen og løsningsvalg. En slik kunnskapsoverføring bør være en naturlig del av prosjektleveransen, og passer naturlig sammen med overlevering av brannteknisk dokumentasjon til driftsfase. Det bør være kjent at de fleste bygninger i driftsfase (unntatt er kun eneboliger) skal ha en eller annen form for brannteknisk dokumentasjon. Strengeste krav gjelder for særskilte brannobjekter. Aktørene i byggeprosessen bør derfor ha et informasjonsansvar overfor hverandre og tiltakshaver/eier. Det er nærliggende å tro at årsaken til dagens situasjon ligger i at det i Plan- og bygningsloven ikke finnes noen hjemmel for å kreve at brannteknisk sluttdokumentasjon skal utarbeides av byggeprosjektet og overleveres til eier/bruker av det ferdige bygg i driftsfase. Det savnes også fra myndighetshold en entydig spesifikasjon av hva som er nødvendig eller tilstrekkelig brannteknisk dokumentasjon for videreføring fra byggesak til driftsfase. Konklusjoner: Det må innføres en hjemmel i Plan- og bygningsloven om at byggeprosjektet utarbeider brannteknisk sluttdokumentasjon for driftsfasen av det ferdige bygg. Denne dokumentasjonen skal tilfredsstille krav gitt i brannlovgivningen m/forskrifter. Det må etableres et system der det presiseres fra myndighetshold hva som skal leveres av dokumentasjon fra prosjektfase til driftsfase. Dette kan formidles for eksempel gjennom Meldingsblad fra BE. Et slikt system er nødvendig for å sikre at også uerfarne tiltakshavere får det som er nødvendig. Inntil videre vil det være uklarheter mellom bygningslovgivningen og brannlovgivningen om hva som skal utarbeides og overføres av nødvendig kunnskap/dokumentasjon fra byggefase til driftsfase. Dette bør derfor avtales i anbudsbeskrivelser eller kontrakt. Det er viktig at både prosjektdeltakere og tiltakshaver/prosjekteier er klar over hva som kreves. Prosjekteier må sørge for, og kontrollere, at leveransen inneholder all nødvendig dokumentasjon fra prosjektering samt for driftsfase. Krav om og til brannteknisk dokumentasjon må spesifiseres i anbudsbeskrivelsen. Dersom aktørene i en byggesak ser at tiltakshaver ikke har spesifisert overføring av brannteknisk dokumentasjon ved ferdigstillelse av bygget må dette meldes til tiltakshaver. I større byggeprosjekter bør det avholdes egen Forhåndskonferanse Brann der også representanter fra brannmyndighetene deltar. Prosjektet, bygningsmyndighetene og brannmyndighetene kan her bli enige om og definere hvilket nivå dokumentasjon og kontroll skal ha i og etter byggesaken.

6 6 Brannrådgiver bør i tidlig fase ta kontakt med fremtidig brukerorganisasjon av bygningen for å diskutere organisatoriske tiltak ved rømning ved brann. Informasjon om innvendige atkomstbegrensninger og intern sikkerhet vil være avgjørende for de valg brannrådgiver må ta i konseptfasen. Det bør generelt fokuseres mer på medvirkning fra fremtidige brukere av bygget, slik at de tidlig får et forhold til de branntekniske løsninger og valg som gjøres. Brannrådgiver kan i tillegg til å utarbeide brannteknisk ytelsesbeskrivelse for bygget også lage en ytelsesbeskrivelse for brannteknisk dokumentasjon (en liste over hva som skal utarbeides gjennom prosjektet) som prosjektets aktører forpliktes til å følge. For større bygninger bør det utarbeides en brannteknisk Sluttdokumentasjon som omfatter alle fag. Denne skal være en beskrivelse av alle anlegg og være bruksanvisningen for bygget til eier/bruker. Utarbeidelsen av en slik Sluttdokumentasjon kan administreres/redigeres av brannrådgiver. Vedlikehold av branndokumentasjonen i denne sluttdokumentasjonen skal i driftsfase ivaretas av bygningens brannvernleder. Overtakelsesfasen må planlegges og startes i god tid før avslutning av byggeprosjektet. Det vil ofte være hensiktsmessig at en på et gitt tidspunkt definerer en siste frist for endringer fra bruker/prosjekteiers side. Det er viktig at det rutinemessig sendes melding fra byggesakskontoret til lokal brannmyndighet når et særskilt brannobjekt får ferdigattest eller brukstillatelse. Dette gjelder spesielt når det gis midlertidige brukstillatelser. Noen må foreta en kontroll av branndokumentasjonens innhold ved overleveringstidspunktet. En mulig løsning er at denne kontrollen ansvarliggjøres med egen kontrollerklæring. Kontrollen kan, dersom uavhengig kontroll benyttes i prosjektet, foretas av andre enn aktørene som har ansvaret for utarbeidelsen av dokumentasjonen. Bygningsmyndighetene bør vurdere om etablert tilfredsstillende brannteknisk sluttdokumentasjon skal være et vilkår for Ferdigattest.

7 7 1. Innledning Nye funksjonsbaserte byggeforskrifter ble innført i Systemet baserer seg på at alle aktører som skal tildeles ansvarsrett i forbindelse med et byggeprosjekt skal ha en sentral eller lokal godkjenning. Den enkelte ansvarsretthavende har selv ansvaret for at jobben er riktig prosjektert og utført, samt at det finnes en sporbar kontroll på at jobben er gjort riktig. Det er lagt opp til et kontrollsystem der det kan benyttes egenkontroll eller uavhengig kontroll på de jobbene som utføres. Kommunen har ikke lenger noe ansvar for å godkjenne en byggesak, men har rett til å føre tilsyn med at aktørene i en byggesak har gjort jobben sin. Gjennom prosjekter og tilbakemeldinger fra bransjen har vi grunn til å tro at den branntekniske dokumentasjonen ofte er for dårlig. Det velges løsninger som ikke er tilstrekkelig dokumentert, og det slurves med utførelsen av viktige detaljer som kan ha stor betydning for brannsikkerheten. I et byggeprosjekt er det ofte mange aktører som kan ha ulik kunnskap om hva som har betydning for brannsikkerheten. Det kan stilles spørsmål ved hvordan den tverrfaglige kontakten blir ivaretatt når ulike fagdisipliner med ulik kompetanse har innvirkning på brannsikkerheten. Denne problemstillingen er gjennomgått i prosjektet Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen som er gjennomført i (Ulfsnes, 2004). Brannteknisk dokumentasjon fra prosjekteringsfasen skal følge med bygget over i driftsfasen. Dokumentasjonen må være lett tilgjengelig og forståelig for senere brukere. Det er ikke alltid at dette etterleves. Det er imidlertid svært viktig at forutsetningene som er lagt til grunn i brannprosjekteringen oppfattes og forstås av brukere og brannansvarlige i driftsfasen. Tilfredsstillende dokumentasjonen er også en forutsetning for at vedlikehold og senere ombygginger skal kunne gjennomføres. 2. Mål Målet med dette prosjektet har vært å fremskaffe viten om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt ved overgangen fra prosjektfase til driftsfase: - hvordan kunnskapsoverføringen er fra den ene fasen til den andre - hvordan riktig utførelse og vedlikehold for bygg sikres i driftsfasen - i hvilken utstrekning dokumentasjonen følger med fra prosjekteringsfasen til - driftsfasen - hvordan etterleves forskriftens krav, TEK 8-6, om skriftlig instruks om drift for brannområdet 3. Problemstilling Prosjektet Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen (Ulfsnes, 2004) konkluderer med at det gjøres feil i alle ledd når det gjelder branntekniske forhold. Dette kan skyldes både

8 8 manglende brannteknisk kompetanse og mangel på felles tverrfaglige rutiner og forståelse for hvordan brannteknikk bør ivaretas i byggeprosessen. Det er store forskjeller i hvordan de prosjekterende utøver sin ansvarsrett mht. å utforme, beskrive og dokumentere brannteknisk ytelsesnivå og de valgte løsninger. Dokumentasjon av branntekniske forhold i byggesak foreligger i varierende grad. Alt ansvar ligger nå hos prosjekterende og utførende foretak. Tilsyn med aktørene i byggesak gjennomføres fortsatt i begrenset omfang, selv om flere kommuner n å har kommet godt i gang. Det er ikke entydig definert hva som er nødvendig eller tilstrekkelig brannteknisk dokumentasjon for videreføring fra byggesak til driftsfase. Det som kreves av ansvarlige aktører er at pbl/tek er tilfredsstilt før ferdigstillelse av byggesak. Dette skal dokumenteres av hver enkelt ansvarshavende. Dette innebærer at de fleste bygninger i drift må ha en eller annen form for brannteknisk dokumentasjon. Problemet ligger i å definere hva som skal leveres av dokumentasjon, hvem har ansvar for utarbeidelse, i hvilken form (skriftlig og muntlig) og til hvilken tid. Figur 3.1 er et forsøk på å skissere byggesaken fra start til ferdig bygg satt inn i en sammenheng av rammebetingelsene i form av lover og forskrifter. Hjemler mellom Plan- og bygningsloven og Brannloven? Overordnet brannotat Brannteknisk rapport - ytelsesbeskrivelse Brannteknisk dokumentasjon av løsninger Brannteknisk detaljprosjektering ARK/RIB/RIV/RIE løsningsvalg HVORDAN? PBL? Byggesak SKISSE UTFØRELSE OMBYGGING IGANG- OMBYGGING? SETTINGS-? SLUTT- KONTROLL FDV/ Branndokumentasjon ENDRINGER: VIRKSOMHET, DRIFT, INNHOLD INNHOLD FORHÅNDS- KONFERANSE RAMME- RAMME- TILLATELSE TILLATELSE PROSJEK- TERING IGANG- IGANG- SETTINGS- SETTINGS- TILLATELSE TILLATELSE AVHENDING Utførelse av løsninger iht. detaljprosjektering BRANNLOVEN? DRIFT OG TILSYN Ansvar brann? Ansvar brann? Figur 3.1 Brannteknikk i byggesaken fra start til ferdig bygg satt inn i en sammenheng av rammebetingelsene i form av lover og forskrifter.

9 9 Forståelsen av de enkelte aktørenes ansvar for dokumentasjon er uklar. Før 1997: Kommunen hadde ansvar for sikkerhetsnivået. Saksbehandling og kontroll ble normalt utført av lokal bygningsmyndighet og brannmyndighet: - godkjenningsregime gjennom bygningsmyndighet - brannvesenet var saksbehandler for bygning Bygningsmyndighetens tilsyn ble utført i form av direkte byggeplasskontroll. Før 1997 var det i flere kommuner vanlig at brannsjef eller andre hos brannvesenet ga fri (les: gratis) brannrådgivning til prosjektene. Arkitekt og rådgivere tok med sine planer til brannvesenet og fikk nærmest over bordet klargjort hvordan bygget skulle oppføres forskriftsmessig. Forutsatt at utførelsen samsvarte med dette, var det ingen risiko for senere diskusjoner. Aktørene trengte ikke selv å ha inngående brannteknisk kompetanse, dette ble ivaretatt av brannvesenet. Vurdering av tekniske bytter ble gjort direkte. Brannvesenets representant foretok også tverrfaglig brannteknisk oppfølging. Dette var gratisarbeid fra brannvesenets side, et arbeid som i dag kan/skal utføres av brannrådgiver, til et visst honorar. Krav til brannteknisk dokumentasjon er også en helt annen i dag. Spesielt det siste har vært en stor overgang for aktørene. Etter 1997: Ansvar i byggesaken ble tillagt aktørene. - vi fikk et privatisert prosjekterings og kontrollsystem - aktørene i byggesak fikk ansvar - kontroll/tilsyn ble "nedlagt" evt. faset ut - ingen offentligrettslig kontroll av tekniske tiltak i byggeprosessen - normalt ingen medvirkning i byggesaken fra brannvesenet Brannvesenet hadde tidligere vært vant med aktiv medvirkning i byggesak, men i de fleste kommuner er denne aktiviteten nå tillagt ansvarlige aktører. For at brannvesen skulle kunne gjøre tilsvarende jobb måtte de eventuelt pre-kvalifisere seg ved å søke ansvarsrett. I noen kommuner har imidlertid brannvesenet fortsatt sin rolle som bygningsmyndighetens rådgiver i byggesaksbehandlingen. Tilsyn i byggesak utøves (i den grad det utøves) stort sett på hvordan aktørenes egenkontroll og uavhengig kontroll gjennomføres og dokumenteres. Tilsyn er ikke lenger den gamle kontrollen på byggeplassen. I bygninger som defineres som særskilte brannobjekter etter Forebyggendeforskriften er branntilsyn lovpålagt. Forebyggendeforskriften forutsetter videre at bygget m/innhold vedlikeholdes. - Kommunen (v/brannvesenet) identifiserer særskilte objekter iht. Brannlovens 13 - Kommunen (v/brannvesenet) skal føre tilsyn (organisatoriske + tekniske tiltak) - Tilsyn kan være "tematilsyn" eller "områdetilsyn".

10 10 Problemet er at tilsynsobjekter etableres/bygges etter ett regelverk (pbl m/forskrifter) mens tilsynsobjektet følges opp i driftsfasen etter et annet regelverk (brannlov m/forskrifter). Pbl regulerer ikke drift og vedlikehold, men legger likevel grunnlaget for bygg i driftsfasen. Internkontrollforskriften ( 5 risikovurdering) stiller også krav om internkontroll for alle bygninger som omfatter virksomheter. Dette kravet omfatter også branntekniske forhold. Dette innebærer nå at det er krav om brannteknisk dokumentasjon i en eller annen form for praktisk talt alle bygninger. Eneboliger er unntatt, men et borettslag regnes som en virksomhet. 4. Metode Bakgrunnen for prosjektet har vært resultatene fra prosjektet Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen (Ulfsnes, 2004). I dette prosjektet ble 5 byggeprosjekter nærmere undersøkt gjennom byggeprosessen. Tre av disse byggeprosjektene inneholdt enheter som defineres som særskilte brannobjekter iht. Forebyggendeforskriften. Disse objektene er nå besøkt en gang til for å se hvorvidt tilfredsstilende dokumentasjon er overlevert til eier/bruker, og om den branndokumentasjonen som forutsettes utarbeidet er kommet på plass etter at Ferdigattest er gitt. Dette prosjektarbeidet er videre gjennomført ved studier av relevante lover, forskrifter m/veiledninger, samt tilgjengelig støttelitteratur i form av fagblad fra Byggforskserien, retningslinjer fra entreprenører og eiendomsbesittere. Videre er det foretatt diskusjonsmøter med entreprenører, flere brannrådgivere og fagpersoner fra DSB og BE. Det er også avholdt et diskusjonsmøte med Bygningslovutvalget. Prosjektrapport er forelagt oppdragsgivers referansepersoner i DSB og BE før endelig ferdigstillelse. 5. Regelverk NBI-blad kap 4 gir en samlet oversikt over lover og regler for bygge- og anleggsbransjen. Byggesaken reguleres etter Plan- og bygningsloven m/forskrifter og veiledninger og eventuelle lokale vedtekter. Imidlertid må aktørene i byggesaken også ta hensyn til det lov- og regelverk som vil bli gjeldene i driftsfase. De krav som vil bli gjort gjeldende i driftsfase (f.eks gitt i Internkontrollforskriften, Forebyggendeforskriften) og forutsetninger for brannprosjekteringen (f.eks. begrensninger ift. Dimensjoneringsforskriften) må tas hensyn til av de prosjekterende allerede i tidlig byggefase. Grunnpilarene i byggesaksbehandlingen er at de tekniske tiltak/løsninger som velges skal tilfredsstille byggeforskriften (TEK), og at de ansvarlige aktørene er kvalifisert for de arbeidene de har påtatt seg ansvaret for. Riset bak speilet er tilsyn i byggesak og eventuelle sanksjoner ved mislighold av ansvarsretten.

11 Byggesakslovgivningen De viktigste deler av Byggesakslovgivningen er i denne sammenheng Plan- og bygningsloven (pbl), Teknisk Forskrift m/veiledning og Saksbehandlingsforskriften m/veiledning. Myndighetenes mål med bygningslovgivningen er at byggevirksomhet som er underlagt byggesaksbehandling skal få tilfredsstillende kvalitet. Plan- og bygningsloven m/forskrifter setter krav til nye byggverk og ved endring/rehabilitering av eksisterende byggverk, men regulerer i liten grad drift og vedlikehold av bygg og dokumentasjon som skal følge over til driftsfasen. Pbl med underliggende regelverk er likevel førende fordi dette regelverket legger grunnlaget for tilfredsstillende drift og vedlikehold, samt at andre regelverk henviser til pbl. Krav etter pbl gjelder for søknadspliktige arbeider, og byggesaken varer frem til ferdigattest er gitt. Bygningsmyndighetene har generelt plikt til å påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes. Bygningsmyndighetene har også plikt til å føre tilsyn ved mistanke om branntekniske feil og mangler, også overfor eksisterende bygg. All dokumentasjon skal være tilgjengelig for bygningsmyndighetene ved tilsyn ( 97), også etter ferdigattest. Ansvaret ligger da hos eier. Manglende dokumentasjon kan medføre pålegg. Spesielle forhold vedrørende ansvar, kontroll og avslutning (ferdigattest) er behandlet i Saksbehandlingsforskriften m/veiledning. Det er i dag imidlertid ingen direkte hjemmel i byggesakslovgivningen vedrørende overlevering av brannteknisk dokumentasjon til tiltakshaver ved ferdigstillelse av et byggeprosjekt. Dette må prosjekteier (tiltakshaver) selv sørge for å få med i kontrakt. Teknisk Forskrift har i TEK 8-6 om drift, vedlikehold og renhold følgende ordlyd: Byggverk skal være prosjektert og oppført med tilrettelegging for effektiv drift og enkelt og effektivt vedlikehold og renhold. Det skal finnes skriftlig instruks om hvordan igangsetting, drift og vedlikehold av byggverk og tekniske anlegg skal utføres slik at gjeldende forskriftskrav tilfredsstilles. I de tilfeller der slik instruks er åpenbart overflødig, kan kravet frafalles. Denne paragrafen omtaler ikke branndokumentasjon eksplisitt. Det framgår likevel av teksten at informasjon om de forutsetninger som er lagt i brannstrategien for et byggverk er en forutsetning for drift og vedlikehold slik at gjeldende forskriftskrav tilfredsstilles. Pbl 108 om Meldeplikt for andre myndigheter er en viktig link mellom bygningslovgivningen og brannlovgivningen.

12 Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven har til formål å sikre mennesker, dyr og materielle verdier mot brann, og å begrense skadevirkningene i branntilfeller samt i andre akutte ulykkessituasjoner. Brann- og eksplosjonsvernloven: - gjelder i byggets driftsfase - hjemler for brannvesenets tilsyn (tilsyn = kontroll + reaksjon) - hjemler for ytterligere sikringstiltak er gitt i 14 Brann- og eksplosjonsvernlovens 14 om Ytterligere sikringstiltak og beredskap hjemler at kommunen kan pålegge nødvendige brannverntiltak i enkelttilfeller for ethvert byggverk, opplag, områder, tunneler m.m. Det kan oppstå divergerende oppfatninger mellom prosjekterende og brannvesenet vedrørende "dokumenterte branntekniske løsninger" på den ene siden og brannvesenets "oppfatning" av hva som er riktig og galt på den andre siden. Kommunen v/brannvesenet har rett og plikt til i særlige tilfeller å benytte brannlovens 14. Brannvesenet skal likevel ikke lett kunne gripe til 14 da de da går inn i prosjekteringsfunksjonen. 14 må kun være en nødløsning der det kan dokumenteres at pbl/tek/ren ikke er tilfredsstilt eller er dekkende for den aktuelle bygningstypen. Brannvesenet skal uansett ved bruk av 14 dokumentere/argumentere for anvendelsen. Forebyggendeforskriften er den sentrale forskriften under brann- og eksplosjonsvernloven og har som hovedmålsetting å verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. 5.3 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre et trygt arbeidsmiljø, både under byggearbeider og i ferdig bygg. Sentrale forskrifter under arbeidsmiljøloven er: - Internkontrollforskriften - Byggherreforskriften Internkontrollforskriften 5 hjemler krav om at alle bygninger som inneholder virksomheter skal ha skriftlig dokumentasjon som kartlegger farer og problemer i egen virksomhet. Virksomheten skal på denne bakgrunn vurdere risiko og utarbeide tilhørende planer for tiltak for å redusere risikoforholdene (herunder brannrisiko). Byggherreforskriften inneholder krav om at det blir laget en plan som sikrer at kravene til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på bygge- og anleggsplasser. Fra Byggherreforskriften 11. Koordinatorenes oppgaver under prosjekteringen: Den eller de som koordinerer sikkerhet, helse og arbeidsmiljø under utarbeidelse av prosjektet, og som er utpekt i henhold til 7 i denne forskrift skal:

13 13... c) utarbeide dokumentasjon for bygningen eller anlegget. Dokumentasjonen skal inneholde informasjon om de forhold som har betydning for sikkerhet og helse ved fremtidige arbeider. 5.4 Interaksjon mellom lovverkene Ferdigattest for et tiltak er skjæringspunkt mellom brannlovgivningen og bygningslovgivning. Tradisjonelt har det vært slik at når Brannmyndigheten utfører tilsyn i nyere bygninger, kontrollerer de bygningen og foreliggende dokumentasjon opp mot pbl og gjeldende teknisk forskrift m/veiledning. Nå er branntilsyn i hovedsak rettet mot kontroll av at internkontrollen fungerer og at sikkerhet ifbm. Rømning/slokking ved brann er ivaretatt. Brannmyndigheten har meldeplikt hvis de for eksempel ved tilsyn finner forhold som åpenbart er i strid med pbl og underliggende forskrifter (pbl 108) Bygningsmyndighetene skal da iverksette tilsyn ved f.eks. å be utbygger om å dokumentere at de valgte løsninger er i samsvar med kravene i TEK. Eventuelle ulovlige forhold kan følges opp med nødvendige sanksjoner. Er det feil og mangler ved bygningen og installasjoner som ikke er beskrevet i kontrollerklæringene, kan dette tyde på at forutsetningene for kommunens vedtak om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse ikke er tilstede. Vedtaket kan dermed være ugyldig. Ugyldige vedtak kan omgjøres av bygningsmyndighetene (Forvaltningsloven 35 c). Når vedtak om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er gjort ugyldig, kan byggverket ikke lenger lovlig brukes. Byggesaken vil da gjenåpnes. Ny anmodning om ferdigattest må sendes inn når forholdene er rettet. Bygningslovgivningen har likevel ikke tilbakevirkende kraft, dvs. det kan ikke med hjemmel i pbl stilles krav om oppgradering av bygg ved regelendringer. Det er først hvis ny byggesak opprettes at dagens forskrift blir gjeldende. Brannlovgivningen har imidlertid krav i Forebyggendeforskriften om oppgradering av bygg til gjeldende TEK. Bygninger som er lovlig oppført etter tidligere bygningslovgivning kan derfor i prinsippet være ulovlig etter dagens brannlovgivning. Bygningsmyndighetene kan ikke ilegge sanksjoner dersom bygget tilfredsstilte krav på byggetidspunktet. Bruksendring eller ombygging er imidlertid søknadspliktig (SAK m/ veiledning). Dette innebærer at bruksendring ofte utløser ny byggesak, og da forutsettes at dagens regelverk legges til grunn Enkeltstående tilfeller av midlertidig bruksendring kan likevel godkjennes etter brann- og eksplosjonsvernloven 7. Begge regelverk har regler for bruksendring av bygg. Det er imidlertid ikke samsvar mellom de nivåene som legges til grunn. TEK er kategorisk mht. funksjonskrav (og enkelte ytelser), mens Forebyggendeforskriften er mer fleksibel og benytter begreper som "praktisk økonomisk forsvarlig ramme".

14 14 I Norge utgjør den eksisterende bygningsmasse 325 mill. kvm bruttoareal hvorav 210 mill. kvm er boligareal og 115 mill. kvm annet. Det er totalt ca 3,6 mill. bygninger. Nybygging utgjør kun 1-2% tilvekst av nybygget areal årlig. Det er også et stort omfang av ombyggingsarbeider. Forebyggendeforskriften alene kan ikke legges til grunn ved slike arbeider, og TEK gir ingen direkte ytelseskrav. Brannprosjekteringen vil ved ombyggingsarbeider i eldre bygninger ofte innebære en rekke avvik fra pre-aksepterte løsninger (REN), og den endelige branntekniske dokumentasjonen kan i noen tilfeller bære preg av synsing framfor faglig begrunnelse. Byggforskserien inneholder flere blad som kan være retningsgivende her. Flere bykommuner har også utarbeidet egne retningslinjer for eksempel ombyggingsarbeider av eldre murgårder eller innredning av loft til boligformål. Det er også viktig å tenke på at brannprosjektering, som kun tar utgangspunkt i tiltenkt bruk på kort sikt, også binder opp fremtidig bruk. I noen tilfeller hadde det derfor vært hensiktsmessig med et eget regelverk for ombyggingsarbeider. Spesielle forhold ved overgang fra Plan- og bygningslov til Brannlovgivning er: - Nye myndigheter inn, som kanskje ikke har vært med i byggesak. - Uenighet mellom brannrådgiver i byggesak på den ene siden og brannvesen. - Brannmyndighet avdekker ved tilsyn forhold de mener strider mot regelverket. 5.5 Sanksjonsmuligheter Bygningsmyndighetene kan trekke tilbake en Ferdigattest etter at den er gitt dersom det avdekkes at denne er gitt på sviktende grunnlag. Dette kan bli konsekvensen av pbl 108 dersom det i driftsfase avdekkes graverende mangler i forhold til pbl og TEK. Forvaltningsloven har ingen klar tidsbegrensning mht. tilbakekallelse av godkjenning. Sanksjoner/pålegg kan rettes mot både ansvarlig foretak og eier. Pålegg om retting kan rettes mot ansvarlig prosjekterende. Pålegg om kontroll og pålegg av prosessuell art kan rettes mot kontrollerende foretak. Ulovlige forhold kan medføre at ferdigattest trekkes tilbake, og bygget kan da ikke lenger lovlig benyttes. 5.6 Forsikring Det kreves av finansieringsinstitusjonene at brannforsikring tegnes før en bygning oppføres bygning-under-oppføring skal forsikres. Forsikring for bygning-under-oppføring og bygning i drift er to separate forsikringer. Vanligvis skjer skillet på det tidspunkt prosjektarbeidet blir overtatt av byggherre i henhold til kontrakt eller NS.

15 15 På forespørsel hos tre større forsikringsselskaper får vi opplyst at det ikke er en forutsetning for å kunne tegne forsikring for bygning i driftsfase at ferdigattest eller brukstillatelse foreligger når bygningen tas i bruk. Selskapene kontrollerer heller ikke at disse foreligger. Selskapenes sikkerhetsforskrifter stiller imidlertid krav til entreprenør/byggherre i byggefasen og driftsfase om forskriftsmessig utførelse av bygningsarbeider, og at arbeider skal utføres av offentlig godkjente håndverker/entreprenør. I tillegg er det tatt med krav om behandling av brann og eksplosjonsfarlig stoff, bygningstekniske installasjoner, elektriske anlegg og utstyr, brannskillende konstruksjoner, slokkeredskap, varme arbeider osv., alt relatert til Plan og bygningsloven og Brann- og eksplosjonsvernloven med underliggende relevante forskrifter. Dersom entreprenør eller byggherre ved handling eller unnlatelse forsømmer å overholde eller påse en sikkerhetsforskrift overholdes, kan de helt eller delvis miste retten til erstatning, ref. Forsikringsavtaleloven. Forsikringsavtaleloven sier at - sikrede skal være mer enn lite å legge til last - for at skadetilfelle inntraff og da kan selskapet gå til avkortning med grunnlag i sikkerhetsforskriftene. Avkortning skjer da mot forsikringstaker. Hvis forsikringstaker - ikke er noe eller bare lite å legge til last - kan avkortning ikke gjøres gjeldende. Har derimot entreprenøren utvist uaktsomhet kan selskapet gå til regress mot han. Foreldelsesfrist følger vanlige foreldelsesregler eller det som er nevnt i kontrakt mellom partene. Selskapenes oppgjørsavdeling nevner 3 år som normal regel. Med unntak av lover som sier noe annet f.eks. Lov om håndverkstjenester som sier 5 år. Når det gjelder varsel om eventuell avkortning så skal selskapet varsle sikrede uten ugrunnet opphold etter at forholdet er kjent. Forholdet vedrørende ferdigattest ved tegning av forsikring for en bygning kan med denne bakgrunn ses irrelevant for forsikringsselskapene. De forutsetter at lover og forskrifter er fulgt, og forholder seg til ansvarlig aktør ved mislighold. Selskapene har således ikke noe å hente på å stille krav om gyldig ferdigattest. Dette er kun et forhold mellom bygningsmyndighetene og byggeaktører/byggeier i forbindelse med avslutning av en byggesak dvs. en bekreftelse på at Plan og bygningsloven og underliggende forskrifter er tilfredsstilt. 6. Byggesak overgang til ferdig bygg 6.1 Hva kjennetegner byggesaken? Prosjektrapporten " Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen" (Ulfsnes, 2004) gir en generell beskrivelse av hvordan brannsikkerhet bør/kan ivaretas gjennom et byggeprosjekt. Her omtales gjeldende lover/forskrifter, ansvarsroller og krav til dokumentasjon i byggesaken. Systemet og tilgjengelige hjelpemidler legger til rette for at brannsikkerheten kan ivaretas gjennom hele byggeprosessen. Likevel er det eksempler på at det svikter, både underveis i byggeprosjektet og ved overgangen til driftsfase. I "Teoretisk analyse av byggeprosesser" (Eikeland, 2001) beskrives felles teorigrunnlag for organisering av byggeprosesser. Byggeprosessen beskrives her som en rekke delprosesser:

16 16 Byggeprosessen omfatter alle prosesser som fører fram til eller er en forutsetning for det planlagte byggverk.... Kjerneprosessene kan defineres som de prosesser som har beskrivelse eller produksjon av det planlagte byggverk som sitt resultat Byggeprosessen beskrives ved tre kjerneprosesser: programmeringsprosessen: identifisering av krav som byggverket skal tilfredsstille prosjekteringsprosessen: utvikling, utforming og beskrivelse av byggverkets fysiske egenskaper produksjonsprosessen: fysisk utførelse av byggverket Av administrative prosesser står anskaffelsesprosessene sentralt i organisering av byggeprosessen. De fleste aktørene deltar på grunnlag av kontrakter, som inngås etter omfattende kontraheringsprosesser. Kontrahering av rådgivere og utførende entreprenører er anskaffelser. Spesifikasjon av hva som skal leveres, til hvilken kostnad, i hvilken kvalitet og til hvilken tid blir sentrale krav. Gjennom den administrative planleggingen spesifiseres alle aktiviteter som prosjekteier og prosjektledelsen må definere, iverksette og styre. Det er derfor viktig at alle leveranser som har betydning for brannsikkerhet i bygget tildeles oppmerksomhet på lik linje med andre fag. Denne prosessen er meget sentral når det gjelder å spesifisere nødvendig overføring av dokumentasjon og kunnskap fra byggesak til driftsfase. Byggeprosessens delprosesser foregår ofte parallelt. En annen måte å beskrive byggeprosessen på er ved å definere ulike faser eller trinn. Et eksempel er den fasestruktur som Statsbygg legger til grunn for sin prosjektstyring: 1. utredning 2. romprogram 3. byggeprogram med kostnadsramme 4. skisseprosjekt 5. forprosjekt 6. detaljprosjekt 7. kontrahering og bygging 8. ferdigstillelse 9. avslutning Ferdigstillelse og avslutning av prosjektet defineres som egne faser. Andre prosjekteiere, byggherrer og prosjektledere kan ha egne faseinndelinger, tilpasset arten og størrelsen av egne prosjekter, prosjekteiers egen organisasjonsstruktur og øvrige rammevilkår. Allerede i tidlige faser av et byggeprosjekt kan en si noe om hva som kreves av FDVdokumentasjon. Vanligvis vet en også i tidlig fase av prosjektet mye om brukere og nåværende og fremtidig anvendelse av bygningen. Gjennom arbeidet med prosjektet øker brukernes og prosjekteiers forståelse av hvilke egenskaper prosjektet vil få i praksis, og hvordan disse egenskapene forholder seg til planlagt bruk. Egne

17 17 planer for virksomheten kan bli påvirket av denne læringsprosessen. Behov, ønsker og krav vil bli justert og prioriteringer endret i forhold til det man antok tidligere i prosessen... Helt uavhengig av byggeprosessen vil det også skje en utvikling i prosjekteierens og i brukernes virksomhet og planer for virksomheten... forutsetningene for prosjektet endres. (Eikeland, 2004). Handlefriheten, dvs. hva som kan gjøres av forandringer i prosjektet, reduseres imidlertid sterkt ved avslutningen av et prosjekt. Det er spesielt viktig å kontrollere alle ønsker om forandringer opp mot de definerte branntekniske forutsetninger. Fysiske og organisatoriske endringer kan få store konsekvenser for den brannstrategi som er definert, og må alltid vurderes særskilt av kompetente aktører. Det er derfor svært viktig at overtakelsesfasen planlegges og startes i god tid før avslutning av byggeprosjektet. Det vil ofte være hensiktsmessig at en på et gitt tidspunkt definerer en siste frist for endringer fra bruke/prosjekteiers side. Byggeprosessen vil først være endelig avsluttet når reklamasjonstiden for de utførte arbeider er utløpt og reklamasjonsarbeidene er fullførte. 6.2 Brannteknikk i byggeprosessen Generelt kan en si at brannrådgivers medvirkning i et byggeprosjekt er størst i innledende faser, mens deltakelsen avtar sterkt utover i prosjektet. Dette har sammenheng med den tidligere godkjenningsordningen som forutsatte at dette fagområdet var tillagt foretak med sentral godkjenning. Ofte var byggeprosjektet også av en slik art at bygningsmyndigheten krevde brannteknisk spesialkompetanse i prosjektet. Når ansvaret da var gitt i form av ansvarsrett, var saksforskriften (SAK) tilfredsstilt. Selve utøvelsen av dette ansvaret ble av ansvarlig foretak ofte begrenset tidsmessig til tidlig fase av prosjektet i og med at ansvaret var beskrevet som "utarbeidelse av branntekniske prosjekteringsforutsetninger". Selve videreføringen av disse til detaljprosjektering og løsningsvalg ble underlagt andre fag. Brannrådgiverens rolle ble derfor ofte begrenset til å utarbeide en ren ytelsesbeskrivelse og ingen valg av konkrete løsninger. Dersom det hadde vært hjemlet i forskrift at brannteknisk kompetanse også forutsettes i videreføringen av byggeprosjektet, hadde det vært naturlig å engasjere brannrådgiver i større grad. Nå forutsettes at brannteknisk kompetanse er på plass gjennom hele byggeprosjektet. Kjerneområdet brann skal ivaretas. Entreprenøren skal selv vurdere om egen fagkompetanse er tilstrekkelig for det aktuelle prosjektet. Enkelte aktører kan imidlertid påberope seg større kompetanse enn det som er reelt. Imidlertid er erfaringene etter revisjonen av godkjenningsordningen at de store entreprenørene i mange tilfeller fortsatt ønsker at brannteknisk prosjektering skilles ut som en egen ansvarsrett, og derfor fortsatt knytter til seg eksterne brannrådgivere når entreprenøren selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Brannrådgiver vil da fortsatt ha mulighet til å stille makt bak egne krav ved å holde tilbake kontrollerklæring for brannteknisk prosjektering. Dette er en styrke for faget.

18 18 De større brannrådgiverne melder også om større etterspørsel etter mer omfattende rådgivningstjenester enn tidligere. Dette tyder på at entreprenørene ser verdien av å involvere brannkompetanse gjennom hele byggeprosessen. En mulig modell for å ivareta brannsikkerhet i byggeprosessen er vist i Figur 6.1 Overordnet brannotat Brannteknisk rapport - ytelsesbeskrivelse Brannteknisk dokumentasjon av løsninger Brannteknisk detaljprosjektering ARK/RIB/RIV/RIE løsningsvalg FERDIGATTEST SKISSE FORHÅNDS- KONFERANSE RAMME- RAMME- TILLATELSE TILLATELSE PROSJEK- TERING OG KONTROLL UTFØRELSE OG KONTROLL IGANG- IGANG- SETTINGS- SETTINGS- TILLATELSE TILLATELSE SLUTT- KONTROLL FDV/ Branndokumentasjon Utførelse av løsninger iht. detaljprosjektering HVEM FØLGER OPP ANSVAR FOR BRANN GJENNOM BYGGESAKEN?? Figur 6.1 En mulig modell for å ivareta brannsikkerhet i byggeprosessen. Brannteknisk ytelsesbeskrivelse (brannrapporten) må brukes aktivt av aktørene i detaljprosjektering og utførelse, og må oppdateres dersom det gjøres endringer i forutseningene Tidlig fase av byggeprosjekt Vanligvis involveres ekstern brannrådgiver første gang i form av en tilbudsforespørsel. En slik tilbudsforespørsel er brannrådgiverens første mulighet til å komme i posisjon og få oppdraget. Dette er ofte et spørsmål om pris for den tilbudte tjeneste og utforming av forespørselen kan derfor få stor betydning for den tjenesten brannrådgiver tilbyr. Normalt etterspørres pris på tjenesten brannteknisk prosjektering (som også er betegnelsen på ansvarsområdet), uten at denne tjenesten spesifiseres i detalj. Pris er derfor vanligvis inngangsbilletten til prosjektet, og tilbyder kan fristes til kun å tilby deler av det som er nødvendig for å ivareta ansvarsområdet. Ofte tilbys kun utarbeidelse av ytelsesbeskrivelsen, mens det i tillegg er behov for møter, kunnskapsoverføring, assistanse til andre prosjekteringsfag etc. Kunden tror ofte at han får full pakke uansett. Det er derfor viktig at tilbyder spesifiserer hva egen leveranse inneholder og ikke inneholder, slik at det for mottaker av tilbudet er mulig å sammenlikne ulike tilbud.

19 19 Utarbeidelse av branndokumentasjon og intern kunnskapsoverføring innen prosjektet og prosjekteringsgruppen, samt kunnskapsoverføring til eier/bruker i driftsfase er normalt ikke spesifisert. Dette er punkter som da enten utelates helt i tilbudet, eller gis som en ikke prissatt opsjon. Det ideelle er om prisforespørselen er detaljert mht. hva som skal prissettes. Alle ønskede/nødvendige tjenester fra brannrådgiver gjennom alle prosjektfaser må spesifiseres. Viktige parametere er: - Hva er entreprenørens mål? - Hva ønsker byggherre? - Hva kreves ift. lov/forskrift? - Hva skal inkluderes? Det er også viktig å være oppmerksom på at der tilbyder spesifiserer arbeid iht. medgått tid og spesifisert timepris ønsker tilbyder i utgangspunktet mest mulig jobb. Der tilbyder blir bedt om en ytelse etter fast pris, ønsker rådgiver å legge ned minst mulig timeforbruk i arbeidet. Det er ofte behov for å diskutere hvilken prissetting som skal benyttes. Hva med gulrot/bonus/påskjønnelse ved problemfri overtakelse? Konseptfase Etter at ansvarlig brannrådgiver er valgt er det dennes oppgave å utarbeide branntekniske prosjekteringsforutsetninger. Ofte er grunnlaget her skissetegninger over bygget uten detaljinformasjon om hva bygget skal inneholde og hvordan den fremtidige brukerorganisasjonen skal benytte bygningen. Funksjonsbeskrivelser og romprogram som ligger til grunn er ikke alltid endelig. Det ideelle hadde derfor vært om brannrådgiver i en tidlig fase får kontakt med fremtidig brukerorganisasjon for å diskutere både innhold og bruk. Dette er spesielt viktig der det legges vekt på organisatoriske tiltak ved rømning ved brann, og der det samtidig vil være flere ulike brukere (forretnings- og kontorbygg). I slike tilfeller vil informasjon om innvendige atkomstbegrensninger og intern sikkerhet være avgjørende for de valg brannrådgiver må ta i konseptfasen. Fremtidige organisatoriske forhold for byggets bruk bør i den grad det er mulig utarbeides i forkant av byggeprosessen, og inngå som grunnlag for brannrådgivers arbeid. Det bør generelt fokuseres mer på medvirkning fra fremtidige brukere av bygget, slik at de tidlig får et forhold til de branntekniske løsninger og valg som gjøres. Dette gjøres i en viss grad for bygninger som naturlig vil bli klassifisert som særskilte brannobjekter iht. Forebyggendeforskriften, men i mindre grad for andre bygg, selv om det nå for alle bygg som inneholder virksomheter forutsettes at eiere/brukere har et bevisst forhold til brannsikkerhet (jmfr. Internkontrollforskriften).

20 20 Iht. beskrivelsen av ansvarsområdet brann skal ansvarlig brannrådgiver i sin ytelsesbeskrivelse kun spesifisere aktive brannverntiltak som spesifiserte ytelser, og ikke prosjektere disse i detalj. Brannalarm, sprinkler, brannventilasjon og ledesystem er slike ytelser. Normalt spesifiserer brannrådgiver kun om et slikt anlegg skal installeres eller ikke dvs. som et rent ytelseskrav. Detaljprosjektering skal normalt foretas av andre. I de tilfeller der aktive brannverntiltak inngår som en sentral del av brannvernstrategien, er det nødvendig at brannrådgiver likevel spesifiserer anleggene mer i detalj og følger opp detaljprosjektering og utførelse. Dersom brannrådgiver f.eks. spesifiserer fullsprinkling som en del av brannstrategien, og gjør lempelser i andre ytelseskrav med utgangspunkt i sprinklerinstallasjonen, er det kanskje ikke uvesentlig hvilken type sprinkleranlegg som installeres. Det må ofte lages en særskilt ytelsesbeskrivelse for aktive brannverntiltak, og det er viktig at denne kommuniseres til ansvarlig for detaljprosjekteringen Detaljprosjektering Det normale er at iverksetting av brannteknisk ytelsesbeskrivelse og løsningsvalg foretas av de ulike prosjekteringsfagene (RIB, RIV, RIE). Det er ikke normalt at brannrådgiver involveres her med mindre det foretas justeringer i forhold til ytelsesbeskrivelsen, eller at det velges løsninger som ikke kan dokumenteres direkte. Det at brannrådgiver ikke kontaktes senere i byggeprosessen etter at ytelsesbeskrivelsen er utarbeidet, er imidlertid ikke nødvendigvis en garanti for at det videre arbeid er i samsvar med lov og forskrift. Det skyldes heller at brannrådgiver har tidsavgrenset sitt ansvarsområde til utarbeidelse av ytelsesbeskrivelse, at ytterligere assistanse skal honoreres etter medgått tid, og at prosjektet ikke ønsker å betale for dette. Tverrfaglig kontroll av brannteknisk detaljprosjektering benyttes nå også i større grad, ofte etter påtrykk fra lokal bygningsmyndighet. Tverrfaglig kontroll er nå nærmere spesifisert i veiledningen til SAK. Dersom det forventes at brannrådgiver skal ha denne rollen, må tjenesten spesifiseres i tilbudsforespørselen Byggefase I byggefasen må valg av løsninger og utførelse av brannverntiltak tilfredsstille angitte ytelseskrav, og dette må knyttes opp mot riktig materialbruk, brannteknisk dokumentasjon og relevante montasjeanvisninger. I Veiledningen til SAK blir det under 27 presisert at valg av løsninger er prosjektering, og skal utføres og kontrolleres av foretak som er godkjent for prosjektering og prosjekteringskontroll. Dette innebærer at valg av løsninger for å tilfredsstille spesifiserte branntekniske ytelseskrav skal foretas av de respektive prosjekteringsfag, og ikke overlates til utførende. (Enkelte løsninger må