Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Transkript

1 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept på nivå A skal operasjonaliseres gjennom valg av detaljløsninger Ph.D. -stipendiat Anders Arnhus, NTNU/P.i.D. Solutions AS

2 2

3 3 Prosjektering av brannteknisk konsept = nivå A En nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå i byggverket Kilde: Byggforskserien

4 4 Nivå A Dette bladet handler om prosjektering av brannsikkerhetsstrategi, jf. nivå A i fig. 01. Brannsikkerhetsstrategien danner grunnlag for detaljprosjektering, bygging og bruken av bygningen.

5 5 Brannsikkerhetsstrategien er en rapport som utarbeides av det foretaket som er ansvarlig for utforming av et helhetlig konsept for sikkerhet ved brann. Rapporten består av tegninger og beskrivelser av bygningens branntekniske hovedutforming samt dokumentasjon av at hovedutformingen tilfredsstiller funksjonskravene

6 6 Hvordan håndteres og sikres det at antakelsene og forutsetningene blir ivaretatt i detaljprosjektering og i driftsfasen? Hvor/hvordan finner vi som også arbeider i Nivå B D fram til forutsetningene som er satt i brannsikkerhetsstrategien?

7 7 Dette har vært utredet og diskutert tidligere. Har vi lært noe og har vi blitt bedre som profesjon?

8 8 Ref.: NBL Prosjekt nr : Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Pris er derfor vanligvis inngangsbilletten til prosjektet, og tilbyder kan fristes til kun å tilby deler av det som er nødvendig for å ivareta ansvarsområdet. Ofte tilbys kun utarbeidelse av ytelsesbeskrivelsen, mens det i tillegg er behov for møter, kunnskapsoverføring, assistanse til andre prosjekteringsfag etc. Kunden tror ofte at han får full pakke uansett. Det er derfor viktig at tilbyder spesifiserer hva egen leveranse inneholder og ikke inneholder, slik at det for mottaker av tilbudet er mulig å sammenlikne ulike tilbud.

9 9 Et dilemma? Innarbeide organisatoriske tiltak som et element i prosjekteringen? Organisatoriske tiltak mhp evakuering Vedlikehold og testing av brannverntiltak for å opprettholde forutsatt pålitelighet Hvordan stiller vi oss til dette i prosjekteringen og etterlevelsen av slike forutsetninger i driftsfasen? Hva sier TEK / VTEK om forutsetninger som omhandler organisatoriske tiltak?

10 10 Eksempel NFPAs årlige sprinklerrapport (tall fra 2011 rapporten) angir følgende: Våtanlegg (gjennomsnitt for alle bransjer) løste anlegget ut i 92% av brannene som ble vurdert tilstrekkelig store til at de skulle ha løst ut anlegget. Når anlegget løste ut ble det bedømt som effektivt i 96% av tilfellene Samlet effektiv respons fra våtanlegg er 0,92x0,96 = 0,88

11 11 Hva har vi forutsatt i prosjekteringen? Hvordan opprettholde påliteligheter som forutsatt, dette kan i enkelte tilfeller bli svært krevende. Mye referert og benyttet er for eksempel referanser fra britisk standard og en jevnt over akseptert verdi på 0,95

12 12 Erfaringstall fra Norge Kilde: Reliability of Automatic Sprinkler Systems an Analysis of Available Statistics Authors Daniel Malm Ann-Ida Pettersson Report 5270 ISSN: ISRN: LUTVDG/TVBB SE

13 13 Det er åpenbart at det er noe som ikke stemmer når det gjelder data om pålitelighet av sprinkleranlegg. De mest optimistiske ligger på Hvilke tall skal vi benytte og i hvor stor grad skal det knyttes tekniske/organisatoriske forutsetninger til de valgene vi gjør? Mange kilder peker på sammenhengen mellom kontroll og operasjonell pålitelighet Skal vi ha noen mening om dette når vi prosjekterer i Nivå A?

14 14 Ref.: NBL Prosjekt nr : Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet

15 15 Eksempel; søyler R90 I brannsikkerhetsstrategien har RIBr angitt krav til søyler til R90 og er således ferdig med sin Nivå A prosjektering mhp bæreevnekravet. Hvem ivaretar deretter at løsningen tilfredsstiller kravet? Ark som tegner detaljer og legger inn en passende mengde brannbeskyttelse? (etter rådføring fra RIBr / RIB eller andre?) RIB som har kontroll på knekklengder, stålkvalitet, lastbilde og kan beregne kritisk ståltemperatur for søylene? Utførende entreprenør som velger beskyttelsestykkelse ut fra tabell / dataprogram som har utgangspunkt i en I mange tilfeller høyere ståltemp enn reell kritisk temp. for den aktuelle søylen?

16 Byggefase I Veiledningen til SAK blir det presisert at valg av løsninger er prosjektering, og skal utføres og kontrolleres av foretak som er godkjent for prosjektering og prosjekteringskontroll. Dette innebærer at valg av løsninger for å tilfredsstille spesifiserte branntekniske ytelseskrav skal foretas av de respektive prosjekteringsfag, og ikke overlates til utførende. Dersom utførende kommer opp i en situasjon der løsning mangler, skal dette overlates til ansvarlig for prosjekterende som skal sørge for detaljtegning og beskrivelse, samt kontroll av dette.

17 17 Det er dessverre en rekke eksempler på at det i byggesaker velges løsninger som direkte strider mot den branntekniske ytelsesbeskrivelsen, eller det benyttes bygningsdeler uten tilfredsstillende brannteknisk dokumentasjon uten at disse blir forelagt brannrådgiver eller andre for vurdering. Først når løsningene er installert, og valgene ikke kan omgjøres uten store kostnader, kontaktes brannrådgiver og da først etter at andre har påpekt feilen og etterspurt dokumentasjon. Presset kan da være betydelig for å dokumentere. Det beste er selvsagt at dokumentasjonen til enhver tid er tilfredsstillende Ref.: NBL Prosjekt nr : Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet

18 18 Branndokumentasjonen skal være med fra A til D

19 19 Er vår bransje sin Nivå A prosjektering til tider et forsøk på akademisk jåleri som skaper mer avstand enn tilknytning til prosjektet? Hvorfor er vi så fornøyd med oss selv fordi vi klarer å skrive av en veiledningstekst og pynte den med elementer av kanselispråk? Er det prosjektering eller avskrift vi driver med? Er det rådgivning slik oppdragsgiveren forventer?

20 20 Eksempel fra prosjektering Definisjon av grensesnitt til andre prosjekterende For å klargjøre ovenfor nevnte forhold og for å unngå misforståelser under prosjekteringsprosessen ønsker vi å presisere følgende i forhold til vår branntekniske prosjektering: Det gjøres oppmerksom på at vår prosjektering begrenses til brannsikkerhet på et overordnet nivå og at ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene ligger på øvrige prosjekterende. Som hjelpemiddel for å definere grensesnitt til andre ansvarlige prosjekterende brukes RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet fra 2005 [4]. Denne ligger som vedlegg til denne rapport. Brannteknisk detaljprosjektering dekkes ikke av vår ansvarsrett og må således gjennomføres av de ansvarlige for de områder som påvirkes av de branntekniske føringer som er gitt i denne rapport.

21 21 Eksempel på en nivå A - formulering: Bolig: Det er etablert et trapperom Tr1 og alternativ rømning via vindu/balkong. For leilighet der avstand til terreng er større enn 5,0m men mindre enn 7,5m vil det bli montert godkjent rømningsstige. Hva regnes som en godkjent rømningsstige? Hva gjelder når høyden til terreng > 7,5 m, noe som er aktuelt for noen leiligheter i prosjektet? Hvordan er det med avstand til vinduer i andre brannceller? Gir dette tilstrekkelig informasjon til at man kan håndtere prosjekteringen videre i nivå B?

22 22

23 23 Er vi for vage i formuleringene når vi skriver prosjekteringen i nivå A? Eksempel: Samtlige leiligheter har balkong/terrasse slik at en tilrettelegging av gårdsrom for brannvesenets høyderedskap vil sikre gode forhold for evakuering med hjelp fra brannvesenet. Det må etableres kjørbar adkomst tilpasset brannvesenets kjøretøy. Gårdsrom må tilrettelegges slik at det er tilgjengelig for brannvesenets høyderedskap. Skal RIB dimensjonere for stigebil/snorkel eller gjelder denne forutsetningen for håndholdt stigemateriell/skyvestiger?

24 24 Det forutsettes at kommunen sørger for at det er tilstrekklig tilgang på vann til brannvesenets slokkeinnsats. (Ansv. RIV) Hvem passer på at denne forutsetningen blir etterlevd? Er det RIV som må ut i kamp mot kommunen? Hvor stort slokkevannsbehov gjelder denne forutsetningen? Kan vi som brannrådgivere gjøre det så lettvint?

25 25 Typisk Nivå A ansvarsfraskrivelse fra RIBr Alle prosjekterende har ansvar for å følge de anvisninger som fremkommer i dette notat og tilhørende branntekniske tegninger. Det forutsettes at forhold som ikke spesifikt er angitt i dette notat skal utføres iht. preaksepterte løsninger.

26 26 Konklusjon: Økt engasjement fra RIBr med bidrag til operasjonalisering i Nivå B er ønskelig Etter å ha prosjektert i mange år trodde jeg at det var et tilstrekkelig godt grunnlag vi leverte Etter å ha utført tverrfaglige kontroller av utførelse av brannverntiltak har vi erfart at det fortsatt er mange hull og ofte ullne formuleringer når en kommer til operasjonaliseringen i Nivå B. Flere RIBr bør påta seg kontroll av utførelse for å vinne erfaring og dermed forstå behovene i Nivå B og C og dermed forhåpentligvis bli bedre på å utforme brannsikkerhetskonseptene