Prosjekterer vi for trygghet for brukeren?

Transkript

1 Prosjekterer vi for trygghet for brukeren? Brannvernkonferansen 26. april 2016 John Erling Strand Seksjonsleder Multiconsult ASA

2 Advarsel. Jeg drar eksemplene og påstandene mine litt lengre enn virkeligheten. Men skitt au og med fare for å provosere jeg synes jeg ser mye rart 2

3 Agenda «Bestillingen» Trygghet og trygghetstanker De forskjellige kundene og brannrådgiverne Preaksepterte uhensiktsmessige løsninger? Hva er godt grunnlag for nye preaksepterte ytelser? Hvilken analysemetode gir den riktigste gjengivelsen av sikkerhetsnivået? Verdisikkerhet og personsikkerhet vs trygghetstanken «Konklusjoner» 3

4 «Bestilling» Erfaringer Anbefaler vi som branntekniske rådgivere løsninger som vi egentlig føler/mener er uhensiktsmessig og lite egnet ut i fra en trygghetstanke? Trygghet for vår kommersielle virksomhet med «ryggen fri prosjektering» framfor trygghet for brukeren? 4

5 Trygghet? Hvis vi sprengte hverandre i luften, ville verden være trygg. (George W. Bush) Et skip er trygt i havnen, men det er ikke det skip er bygget for. (ukjent) Tryggheten er grunnlaget for friheten. Det er når folk føler seg trygge at de kan leve et spennende liv etter egen mal. Derfor er det tryggheten vi må kjempe for. (Thorbjørn Jagland) 5

6 Hva ligger i en trygghetstanke Hva ligger i «trygghetstanke» i vår hverdag som brannrådgivere? - Veiledning til TEK? Erfart sikkerhetsnivå (større sammenheng) Fleksibilitet - Analyse av ytelser og løsninger? Mindre fleksibilitet? Mer tilpasset ett byggverk. Fortsatt vanskelig å se den totale risikoen Fokus på detaljer eller helhet? Analysens hensikt er å gjøre lempelser Hva med mer RAMS-tankegang i byggebransjen? => Finner det som er best for alle? 6

7 Påminnelse om hva dette egentlig skal handle om Erfaringer Anbefaler vi som branntekniske rådgivere løsninger som vi egentlig føler/mener er uhensiktsmessig og lite egnet ut i fra en trygghetstanke? Trygghet for vår kommersielle virksomhet med «ryggen fri prosjektering» framfor trygghet for brukeren? 7

8 Brannrådgiverens ansvar Tilfredsstille regelverket - Byggteknisk forskrift - Brannvernloven Utarbeide dokumentasjon som kan brukes - Tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering - Byggbare løsninger - Gi sikkerhet til brukeren (og følelse av trygghet..) - Sørge for at eier får den dokumentasjonen de har krav på 8

9 De forskjellige kundene og brannrådgiverne De forskjellige kundene - Vet hva de vil ha - Ikke vet hva de vil ha (eller får) - Bare vil ha en rapport - Har bestemt seg Forskjellige brannrådgivere: - De som ikke vet hva de gjør - De som kalles løsningsorienterte - De som kalles konservative 9

10 Kundene de som vet hva de vil ha De som vet hva de vil ha: - De som vet hva de får og hvordan dette brukes videre - De kjenner til regelverket - De har erfaring fra tilfeller der det ikke har gått bra - De klarer å se konsekvenser av å gjøre feil - De spør når de lurer på noe 10

11 Kundene de som ikke vet hva de vil ha og de som «bare vil ha en rapport» De som ikke vet hva de vil ha - Får noe de ikke vet hvordan skal brukes - Gjør som de gjorde sist uansett - Har aldri oversikt - Tror alt er løst bare man har en rapport - Hører ingen ting før det er ferdig bygd De som «bare vil ha en rapport» - Legger rapporten i ei skuff - Gjør som de gjorde sist uansett 11

12 Kundene de som har bestemt seg for løsningen De som har bestemt seg for løsningen - Tror alt kan løses av brannrådgiveren uansett problem og leter til de finner rådgiveren som vil ta risikoen for løsningen - Skal ha en enkel og billig løsning uansett - Ser ikke sammenhenger av egne valg (har bestemt seg) 12

13 Brannrådgiverne de løsningsorienterte De som kalles «løsningsorienterte» - Ser få begrensninger - Gjerne billige - Alltid enkleste løsning for aktørene - Aldri verifikasjon - Alltid overføring av risikoen til sluttbruker Eksempel: - Branntegning blir til på basis av et ubearbeidet ARK-underlag og man samarbeider ikke om å få til et fungerende konsept. Eksempel: rømningsveier ender inne i bygg 13

14 Brannrådgiverne de «konservative» Brannrådgivere som kalles «konservative» - Prøver å finne løsninger som kan verifiseres - Kan oppleves av entreprenøren som dyr og vanskelig - Har erfaring fra saker der det ikke har gått bra - Vet hvilke ytelser og tiltak som er viktige - Dokumenterer sikkerheten (..tryggheten) - Forstår overføringen av risiko til bruker 14

15 Brannrådgiverne - de som ikke vet De som ikke vet hva de gjør - Alltid billige - Dårlig kjennskap til regelverket og byggesak - Lager konsepter som aldri blir fulgt (kunde: «trenger bare en rapport») - Ytelser blir glemt, typisk røykluker i trapperom, overflater/kledninger, lås/beslag. - Er ikke egentlig brannrådgiver, men driver med det som en tilleggsjobb - Eksempel: Uttalelse fra en PRO skisseprosjekt: «rapporten ikke var tilpasset bygningen» Det er i dag ca 75 sentrale godkjenninger for brannkonsept i tiltaksklasse 3, dvs. som (i teorien) kan prosjektere alt fra de største kjøpesentre eller sykehus har alle disse faktisk kompetansen som skal til? 15

16 Refleksjon.. Er det rart mange kunder sier «vi får så mange forskjellige svar fra forskjellige brannrådgivere»? 16

17 Tilbake til regelverket VTEK skal være basert på et erfart sikkerhetsnivå, men - inneholder den også noen uhensiktsmessige løsninger ift. den totale sikkerheten (og faktisk trygghet)? - er alle ytelsene i VTEK basert på godt grunnlag? - ved analysebyggverk hvilken metode gir det riktigste «tilsvarende sikkerhetsnivået»? 17

18 Uhensiktsmessige løsninger - eksempler? VTEK tilpasset kjøpesenter? Svaret er nei - Avstander er alltid over 30 m, seksjoneringsarealer går ofte over m 2, persontall dimensjoneres aldri for 2 m 2 /pers Hvorfor tar ikke VTEK hensyn til den effekten sprinkleranlegget gir på den totale sikkerheten ved brann? - Mulig med lengre rømningsavstander dersom sprinklet? (ref. NFPA 101) - > 600 m 2 brannseksjoner i barnehager? - Kanalisolasjon? (Utredningen om reduserte ytelser i VTEK ved installering av sprinkler er interessant lesing se DIBK-link.) 18

19 Er alle ytelsene i VTEK basert på godt grunnlag? Hvordan kom NS 3926 med lavtsittende linjer inn i veiledningen som det eneste nevnte referansenivået som ville tilfredsstille forskriften? - Ble dette vurdert ift. en trygghetstanke i alle tilfeller og hvordan var effekten dokumentert før dette ble nivået i VTEK. - Blir faktisk NS 3926 utført like ofte som brannrådgiveren skriver dette i sine premissrapporter? Og hvor er risikovurderingene som kreves iht. NS 3926? Størrelse på brannseksjon per etasje - Når ble brannenergi viktigere enn brannklasse/etasjetall? - Er «urimelig materielt tap» samme som et areal per etasje? 19

20 Ved analysebyggverk hvilken metode gir den riktigste gjengivelsen av det totale sikkerhetsnivået? VTEK kap 11: En ren kvalitativ vurdering kan bare benyttes som analysemetode dersom fravikene fra preaksepterte ytelsene er begrensede. - Hvor går grensen for et begrenset fravik? VTEK kap 11: Risikoanalyse og komparativ analyse som gjennomføres i samsvar med - NS 3901:2012 [ ] - SN-INSTA/TS 950:2014 [ ] vil tilfredsstille forskriftens krav til analyse av sikkerhet ved brann. 20

21 Verdisikring og trygghetstanken Tapspotensial iht. VTEK: - Brannvesenets mulighet for å kontrollere brannspredning Funksjon av energi, areal, brannmotstand og brannverntiltak - Hva med en brann ute av kontroll? Tapspotensial for bruker og eier - Samme mål i forhold til areal og brannverntiltak? Arealer på m 2, eller enda større? Slokkeanlegg eller ikke? Er brannenergi den avgjørende faktoren? 21

22 Personsikkerhet og trygghetstanken Hva gir trygghet for brukeren? Eksempler fra hverdagen: - Trekonstruksjoner hvor går grensen? - Barneskoler på 2-3 plan uten brannskiller dersom man sprinkler trenger man ingen brannskiller? «Fraviket er greit fordi det er sprinklet» etterfulgt av 2 sider med hvor fantastisk pålitelig sprinkleranlegget er. 90-tallsstilen: «fordi senioren sier det» «vi har vurdert fraviket, og finner det akseptabelt» «sånn har vi alltid gjort det» «dette er et helt vanlig fravik i bransjen og vurderes derfor akseptabelt» 22

23 Branntekniske fallgruver som går ut over den faktiske tryggheten? Overkompliserte løsninger - Byggbarhet - Vedlikehold Suboptimalisering (sårbart for endringer) kontra fleksibilitet: - En type bruk eller eier/leietaker - Entreprenør, billigste løsning - Arkitektur, typisk rømning Systemavhengige løsninger - Krever godt vedlikehold og må testes jevnlig - Fra byggefase til bruksfase: i praksis eneste gang systemene kan testes i fullskala? Neste gang i en reell situasjon? Typiske eksempler er trykksetting, gardiner, store porter og ventilasjonsanlegg (by-pass, spjeld, styring av aggregat osv.) Er det godt nok å verifisere enkeltfravik og ikke se på totaliteten? 23

24 Muligheter for å unngå konsepter som er «uhensiktsmessig og lite egnet ut i fra en trygghetstanke» Utvikle VTEK med tanke på å unngå nettopp dette? Komplette og godt dokumenterte analyser iht. NS 3901 for bedre bilde av den totale sikkerheten... Komplette og godt dokumenterte analyser iht. NS 3901 gir bedre dokumentasjon av sikkerheten (enn dagens utbredte kvalitative vurderinger av enkeltfravik ) 24

25 Muligheter for å heve kvaliteten og dermed tryggheten for brukeren Mer tilsyn fra myndighetene (ikke brannvesenet, men direktoratet/kommuner)! I dag er det relativt få tilsyn og lite konsekvenser av dårlig prosjektering. Man må bli saksøkt før dårlig prosjektering får konsekvenser 25

26 Men et godt dokumentert brannkonsept uten uhensiktsmessige løsninger og med god trygghet for brukeren får ikke nødvendigvis brukeren til å ta de rette valgene ved brann (Nedre Foss) 26

27 Konklusjoner 1 Anbefaler vi som branntekniske rådgivere løsninger som vi egentlig føler/mener er uhensiktsmessig og lite egnet ut i fra en trygghetstanke? Ja, for mange rådgivere vet ikke hva de driver med og premisser gis ukritisk. Ja, VTEK kan ha godt av videre utvikling og nye/endrede ytelser må være basert på et godt grunnlag. Nei, for mange rådgivere vet hva de driver med! 27

28 Konklusjoner 2 Trygghet for vår kommersielle virksomhet med «ryggen fri prosjektering» framfor trygghet for brukeren? Mange rådgivere ser ut til å etterkomme ukritisk ARK, Entreprenør og byggherrens ønsker. Hvor er den faglige integriteten og stoltheten for faget? «Ryggen fri for ryggrad»? Prosjektering langt utenfor veiledning, men lite dokumentasjonen opp mot forskrift Har ikke eier/bruker rett på en skikkelig dokumentasjon av hvilket sikkerhetsnivå bygningen faktisk har? Risikovillige blir sett på som løsningsorienterte, andre blir sett på som konservative. Hvem får risikoen? Dette er vel kanskje ikke «ryggen fri»? 28

29 Takk for oppmerksomheten Virkeligheten er nok ikke like svart / hvit som dette, men dette ble en ærlig fortelling om erfaringene jeg ofte føler på. 29