Fet kommune. Pålsetunet sykehjem. Tilbygg og ombygging. F-002 Fraviksdokumentasjon
|
|
- Cathrine Gjertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fet kommune Pålsetunet sykehjem Tilbygg og ombygging F-002 Fraviksdokumentasjon
2 J Som vedlegg til konsept til anbud PHSMU LHO PHMSU A01 - Til intern kontroll PHMSU - PHMSU Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Side 2 av 26
3 Innhold 1.1 INNLEDNING FRAVIK 4 2 FRAVIK 1 TRAPPEROMMET ER UTFORMET SOM TR 1 I PLAN 3 (MOT TEKNISK ROM) VERIFISERING 10 3 FRAVIK 2 AVSTAND I BLINDKORRIDOR > 7 METER VERIFISERING 16 4 FRAVIK 3 REDUSERT KLASSE PÅ BRANNGLASS VERIFISERING 21 Side 3 av 26
4 1.1 INNLEDNING Norconsult AS er engasjert av Fet Kommune for å prosjektere brannsikkerhet i forbindelse med utvidelsen av Pålsetunet Sykehjem. Den branntekniske prosjekteringen er utført for å ivareta krav i Byggteknisk forskrift (TEK-10). Prosjekteringen omfatter hele tilbygg (ny fløy) og rapporten skal fungere som presmissdokument for øvrige prosjekterende. Det skal i forprosjektet utarbeides underlag for prising hos entreprenør. Dokumentasjonsunderlaget er Veiledning til byggteknisk forskrift (VTEK-10). 1.2 FRAVIK I dette vedlegg er dokumentasjon fravik fra veiledningen til Teknisk forskrift. Vedlegget må således ikke leses av alle aktører, men er vesentlig som grunnlag for valgt løsning, samt ifm. uavhengig kontroll. For detaljprosjekterende, se liste i vedlegg 4 og konseptets øvrige kapittel for krav og ytelser. Vurdering av analyse behov Fravikene og konklusjonene er vurdert i eget kapitel i dette vedlegg. Vurdering av verifikasjonsbehov er dokumentert ved avkrysning i skjema. Selve vurderingen er kun begrunnet dersom prosjekterende eller kontrollerende har vurdert dette som nødvendig. Videre er fravikene beskrevet og kompenserende tiltak er opplistet i tabell. Veiledningen til Teknisk Forskrift angir ett sett med preaksepterte løsninger som representerer minstekravet for brannsikkerheten i bygninger. Rapporten har til hovedhensikt å dokumentere at løsningene som er beskrevet på bygningen tilfredsstiller funksjonskravene i TEK 10. Det prosjekteres ikke med avvik fra Teknisk forskrift i Plan- og bygningsloven (TEK). Valg av analysemetode er basert på tabell i Temaveiledning H0-3/2007 "Rettleiing for tilsyn i byggjesaker"() "Prosjektering brannsikkerheitsstrategi" (Statens Bygningstekniske Etat, ) Karakteristikk av fravik og kompenserende tiltak Anbefaling HO-3/2007 De(t) kompenserende tiltak gir den samme typen verneeffekt som det reduserte/fjerna tiltaket Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt. Kvalitativ vurdering er vanligvis tilstrekkelig På bakgrunn av overnevnte vurdering av verifikasjonsbehov er det vurdert å være tilstrekkelig med en kvalitativ faglig gjennomgang mellom de preaksepterte alternativene og prosjektert løsning. I samsvar med VTEK 2-1 så skal relevante preaksepterte ytelser brukes som komparativt underlag for å bestemme analysebaserte ytelser. Det er valgt å utføre en komparativ analyse for alle fravik, dvs. der brannsikkerheten i det prosjekterte byggverket sammenlignes med et byggverk utformet i samsvar med preaksepterte ytelser. Det må så påvises at den alternative utformingen av byggverket gir minst samme brannsikkerhet som om byggverket var prosjektert fullt ut i samsvar med preaksepterte ytelser. Forskriftens krav anses da å være oppfylt, selv om preaksepterte løsninger ikke er fulgt. Siden fravikene regnes som begrensede og uavhengige, må analysen beskrive referanseløsning, altså et tilsvarende alternativ til valgt løsning, slik at man kan sammenligne sikkerhetsnivået som er angitt i VTEK. Denne delen har som hensikt å belyse problemstillingene og vurdere disse kvalitativt. Dette gjøres for å synliggjøre tankegangen/-prosessen som ligger til grunn for vurderingene og løsningene. I tillegg er den kvalitative delen også et hjelpemiddel for å synliggjøre behovet for en kvantitativ analyse. Side 4 av 26
5 Følgende løsninger fraviker fra VTEK-10: Fraviksnr Beskrivelse (1) Trapperom Trapperom i øverste etasje er utformet som Tr1. (2) Avstand i blindkorridor (3) Redusert brannmotstand på vindusfelt Avstand i blindkorridor overstiger 7 meter Brannklassifisert vindu i innvendig hjørne tillates utført i EI 30 (eksisterende vindu skal være åpningsbart) Fravik Fravik 1: Hovedtrapperommet utføres som Tr 1 i plan 3 (loftsplan). Det innebærer at trapperommet har en passiv barriere mellom branncelle og selve trapperommet. En Tr2 løsning innebærer at alle brannceller har dør til korridor, og at korridor har dør til trapperom (altså 2 barrierer) Tiltak/forhold Brannteknisk vurdering av omfang: Øverst i hovedtrapperommet blir det Tr 1 utforming. Trappen er forbundet til teknisk areal med sporadisk personopphold med rømning via annen branncelle i dette planet. Trapperommet benyttes av øvrig evakuerende fra plan 2, 1 U1 og U2 og skal preakeptert ha to barrerer mot brann- og røykspredning. Dette medfører således at trapperommet har lavere pålitelighet med tanke på brannspredning. Det er derimot et isolert fravik, dvs kun ett brannscenario påvirker fraviket og kun i øverste plan. Dersom brann- og røykgasser sprer seg til trapperommet, vil fortsatt øvrige areal ha rømningsmulighet via det andre trapperommet i tilbygget. Trapperommet skal også manuelt kunne røykventileres. Kompenserende forhold: Brannscenarioet «brann i teknisk rom som spres til hovedtrapp» gir således økt fare for brannspredning til selve trapperommet. Hele tilbygget, inkludert teknisk rom skal være sprinklerbeskyttet. Dør til teknisk rom i øverste etasje, EI 60 CSa, er også en dør som i praksis vil være låst/lukket for å hindre adgang for uvedkomne. Således er dette en dør med lav bruksrate og kan forventes å ha lavere sviktrate enn en bruksdør (f.eks. dør i korridor eller dør til trapperom i areal med faste arbeidsplasser/varig personopphold). Sprinklerbeskyttelse i kombinasjon med bruken av området, vil med stor sannsynlighet medføre at faren for brannspredning til trapperommet er redusert, samtidig som rømning for de lavere planene ikke vil hindres som følge av fraviket. Fravik 2: Avstand i blindkorridor overstiger 7 meter. I RKL 6 skal oppholdsrom ligge med tilknytning til korridor, og hvor blindkorridor ikke overstiger 7 meter. Brannteknisk vurdering av omfang: Fraviket er gjeldende i designløsningen i plan 1 og plan 2. I disse plan er det beboerrom, og ett soverom i hvert av disse planene, får avstand fra dør til korridor til trapperomsdør som er målt til ca. 8,3 meter. Kompenserende forhold: 7 meter gjelder RKL 6, som inkluderer hotell og sykehjem. I sykehjem er det forventet et personer ikke kan evakuere selv, om for beboerne i tilbygget vil dette være tilfelle. Demente og rullestolbrukere vil være blant pasienter/beboere i plan 1 og plan 2. Det skal være døgnbemanning på sykehjemmet og i disse planene (noe som ikke nødvendigvis er tilfelle i RKL Side 5 av 26
6 6 bygg). Videre er den totale rømningsavstanden mindre enn preakseptert minimumsavstand som angitt i VTEK. Brannalarmanlegg og sprinkleranlegg er også påkrevd, men er ikke direkte kompenserende, men må likevel regnes som tiltak som bidrar til redusert rømningtid og økt tilgjengelig rømningtid/evakueringstid. Fravik 3. Det tillates redusert brannmotstand på vindusfelt. Brannteknisk vurdering av omfang: I plan 1 og plan 2 er det korridor som vender mot eksisterende sykehjemsrom. Det er valgt å ikke plassere brannmotstand på eksisterende vindu, da det er krav til at vindu i RKL 6 skal kunne åpnes (for å sikre frisk luft ved branntilfelle). Kompenserende forhold: Preakseptert skal vinduet ha brannmotstand EI 60. Fraviket er begrenset til ett brannscenario, hvor brann oppstår i sykehjemsrom i eksisterende del. Eksisterende bygg er sprinklerbeskyttet, og således regnes det som lav sannsynlighet at brann skal slå ut vindu. Det regnes ikke med brannstart i rømningsvei, som spres til eksisterende del med brannsmitte via vinduer i innvendig hjørne i plan 1 og plan 2. Det tillates redusert til brannmotstand EI 30, som begrunnes med minimums sikkerhetsnivå for brannspredning mellom brannceller og rømningskorridor (dører tillates utført med EI 30 klasse). Brannspredning fra eksisterende del må innebære sprinklersvikt og påfølgende brannspredning ut vindu, som stråler mot vindusflate i rømningskorridor. Når vinduet har klasse EI 30, regnes dette som tilstrekkelig for å beskytte rømningsveien i tilstrekkelig tid for å evakuere/rømme personer til hovedtrapp eller sekundært trapperom Vurdering av verifikasjonsbehov Hvorvidt fravik og kompenserende tiltak er sammenlignbare er evaluert i tre trinn. Behov for verifikasjon er vurdert skjematisk i forhold til hvor ulikt fraviket og det kompenserende tiltaket virker i et brannforløp. Side 6 av 26
7 1.2.2 Branntekniske tiltak og forhold I det følgende oppgis aktive, passive og organisatoriske brannverntiltak som skal etableres for prosjektert løsning (valgt design): Automatisk heldekkende brannalarmanlegg kategori 2. Manuell melder installeres i fellesarealer (ved utganger). Denne utløser alarm som varsler alle. Det er prosjektert med et brannalarmanlegg med således forventes det at et branntilløp raskt vil detekteres og alarmeres). Bygget er utstyrt med slokkeutstyr. Branncelleinndelingen er tradisjonell i plan 1 og plan 2 (rømningskorridor). I plan U1 og plan U2 er det planlagt mellomliggende rom foran trapperommene. Personantallet er relativt lavt, med en total belastning på under 110 personer for tilbygget. I plan 1 og plan 2 (beboerareal) er det 8 sengeplasser + ansatte. I plan U1 skal det kun være våkne personer, og plan U2 skal ikke tilrettelegges for personopphold. Ved endret bruk i bygget eller ved vesentlig endring i risiko i noen av planene (f.eks. økt personbelastning) må det gjøres nye vurderinger for å verifisere at bygget fortsatt tilfredsstiller de krav som er gitt i TEK Trinn 1: Funksjonsområder iht TEK10 Trinn 1 er en evaluering ift. funksjonsområder slik det er beskrevet i TEK 10. TEK10 angir åtte ulike funksjonsområder. I hvert av funksjonsområdene kan de forskjellige brannverntiltak plasseres. Det anmerkes imidlertid at tiltak som er beskrevet i VTEK nødvendigvis ikke tilhører den paragrafen det er beskrevet i. Eksempel på dette er sprinkler og røykventilasjon som bidrar til å slokke, kontrollere eller avgrense omfanget av en brann. Slike tiltak er derfor vurdert under TEK til 11-9 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk. Det skilles litt på funksjonsområder iht. TEK10 og hovedfunksjonsområder. TEK10 har åtte funksjonsområder. Av disse er Personsikkerhet (P), Ivaretakelse av verdier (V) og Sikkerhet for brannmannskaper (S), skilt ut som hovedfunksjonsområder. Hovedfunksjonsområdene, som er brukt i denne samlerapporten, kan relateres til flere funksjonsområder i TEK10 og må derfor ikke blandes med den evalueringen som er gjort i trinn 1. I trinn 1 er fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende dersom fravik og kompenserende tiltak er krysset av i samme rad. Dersom de befinner seg i to forskjellige rader, kan det likevel være formuleringer i TEK10 som viser sammenhenger mellom paragrafene. Det kan da også være nødvendig å begrunne at de sammenhengene som er angitt i TEK10 er relevante for analysen. Det er da gitt en referanse til ytterligere begrunnelser (verifisering) i eget kapittel. Side 7 av 26
8 1.2.4 Trinn 2.1: Evaluering av egenskaper Evaluering av egenskaper vektlegges i vurderingen. Det hjelper ikke om det kompenserende tiltaket er veldig effektivt dersom det viser seg å være lite pålitelig. Intensjonen er å vise at kompenserende tiltak har tilfredsstillende egenskaper. I enkelte tilfeller vil f.eks. installasjon av et teknisk tiltak medføre dårligere pålitelighet eller at det lettere kan bli satt ut av funksjon (sårbarhet). Dersom det vises at kompenserende tiltak har dårligere egenskaper kan det bli nødvendig med verifikasjon for å vise at tiltaket er tilfredsstillende. Verifikasjonen kan være en kvalitativ begrunnelse, referanser til relevant statistikk eller en pålitelighetsanalyse Trinn 2.2. Evaluering av virkningsområder Trinn 2.2 er en evaluering av hvordan fravik og kompenserende tiltak virker i forskjellige faser i et scenario. I verifikasjon av fravik er virkning i ulike faser betegnet som virkningsområder. Hvert av hovedfunksjonsområdene er delt opp i flere funksjonsområder. Rømning er eksempelvis delt inn i deteksjon, reaksjon og forflytning. Brannalarmanlegg er et tiltak som vil kun gi positiv effekt i virkningsområdet deteksjon, mens bredde i et trapperom vil kunne gi positiv effekt i virkningsområdet forflytning. I de tilfellene fravik og kompenserende tiltak kan plasseres på samme rad (samme virkningsområde) er forskjellen mellom løsningene normalt oversiktlige det er normalt ikke behov for å verifisere. I de tilfeller fravik og kompenserende tiltak plasseres i ulike virkningsområder er behovet for verifikasjon større. I trinn 2 i evalueringen er brannforløp angitt som et supplerende hovedfunksjonsområde, som i praksis er trusselen mot hvert av de andre hovedfunksjonsområdene. Brannsikkerheten er som følge av dette summen av funksjonene: Brannforløp + Rømning Brannforløp + Verdier og Brannforløp + Sikkerhet for slokkemannskaper Ved å angi brannforløp som et eget hovedfunksjonsområde er det lettere å skille ulikheter og vurdere verifikasjonsbehovet Trinn 3: Evaluering av effekt I den grad fravik og kompenserende tiltak faller inn under samme virkningsområde, eller at virkningsområdene kan sammenlignes med sammenfallende parametere, for eksempel tid, vil det være mulig å estimere effekten av tiltakene. Funksjonsområde brannforløp og virkningsområde brannspredning til trapperom, kan vurderes å bli evaluert mot funksjonsområdet rømning og virkningsområde rømning gjennom trapperom. Felles parameter for effektvurdering kan være tid. I et slikt tilfelle vil det være et stort antall betingelser/forutsetninger som må legges til grunn for evalueringen. Dette vil lage en uoversiktlig situasjon og det vil kreve et omfattende analysearbeid for å verifisere løsningen. Forskjellen mellom fravik og kompenserende tiltak er mer oversiktlig og lettere å beregne dersom de er plassert i samme funksjonsområde, eventuelt også i samme virkningsområde. Side 8 av 26
9 1.2.7 Tiltakets gyldighet ved kompensasjon av flere fravik I tabell 4 er det foretatt en evaluering av hvilke hovedfunksjonsområder de ulike fravikene og kompenserende tiltak relateres til og hvilke lokasjoner de relateres til. Dersom kompenserende tiltak relateres til samme hovedfunksjonsområde og samme lokasjon for flere fravik, er det grunnlag til å foreta separate vurderinger for å unngå at det kompenserende tiltaket er brukt opp. I tabellen under er det benyttet tre forkortelser, en for hvert av hovedfunksjonsområdene: P for personsikkerhet V for verdisikkerhet S for sikkerhet for slokkemannskaper Tabell 1: Hovedfunksjonsområder Fravik: Kompenserende hovedtiltak Hovedfunksjonsområder Lokasjon Konflikt med andre fravik Fravik 1 Bruk i øverste plan er teknisk areal. Hele tilbygget skal sprinkles og detekteres av brannalarmanlegget. Dør til teknisk rom i øverste etasje, EI 60 CSa, er også en dør som i praksis vil være låst/lukket for å hindre adgang for uvedkomne. (dør med lav bruksrate) P Plan 3, teknisk rom/hovedtrapp Fravik 2 Total rømningsavstanden er likevel mindre enn preakseptert minimumsavstand som angitt i VTEK og det vil være døgnbemanning på objektet. P Plan 2 Plan 1 Fravik 3 Brannspredning utvendig fra vindu mot rømningsvei (utvendig spredning), men korridor opprettholder likevel minimumsnivå på EI 30 beskyttelse. Eksisterende bygg er sprinklerbeskyttet. P S Plan 2 Plan 1 Fravikene berører samme forhold (personsikkerhet) i bygget, men NO vurderer at kompenserende tiltak er uavhengig av fravikene som er prosjektert. Hovedfunksjonsområder er personsikkerhet. Ingen fravik er i direkte konflikt med hverandre. Side 9 av 26
10 2 Fravik 1 Trapperommet er utformet som Tr 1 i plan 3 (mot teknisk rom) 2.1 VERIFISERING Verifikasjon er i hovedsak begrenset til brannfaglige begrunnelser og resonnementer. Ved behov eller ønske fra eksterne parter (f.eks. ved kontroll eller tilsyn), kan verifikasjonen utvides med for eksempel beregninger, simuleringer, pålitelighetsstudier etc.) Samlet vurdering av fraviket og kompenserende tiltak TRINN 1: FUNKSJONSOMRÅDE 1.1. Paragrafer i TEK10 Fravik Teknisk bytte 1 Kompenserende tiltak eller forhold Bæreevne og stabilitet ved brann Brannspredning mellom byggverk 11-7 Brannseksjonering Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Rømning av personer Rømning av husdyr Tilrettelegging for slokking av brann Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Side 10 av 26
11 Relevante paragrafer/ avsnitt i TEK (2) Tekst fra TEK10 / forskriftskrav som omfattes av både fravik og kompenserende tiltak Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Behov for verifikasjon (referanse) (2) Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid. Er kompenserende tiltak i samme funksjonsområde som fraviket? Ja, kompenserende tiltak og fravik relateres til samme funksjonsområde / samme avsnitt i TEK10 (angitt over), (normalt behov for omfattende utredninger) Referanse til omfattende utredninger, tester o.l: Aktuelt Ikke Aktuelt TRINN 2: VIRKNINGSOMRÅDE 2.1 Egenskaper: Tiltak/forhold vs fravik Ja Behov for verifikasjon / referanse? 1 Mer avhengig av menneskelig handling? 2 Mer komplekst? 3 Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans? 4 Mer følsomt? Løsningen kan oppleves som mer følsomt 5 Mer sårbart? og sårbart etter som det er en barriere 6 Mindre pålitelig? mindre mot hovedtrapperommet. Dette er imidlertid rom som preakseptert kunne hatt 7 Er egenskapene samlet sett dårligere? Tr1 trapp. Rommet er også teknisk areal, med lav bruksrate.reelt sett er den aksepterte risikoen lik i begge løsninger. Er alle egenskapene vurdert som bedre eller tilfredsstillende? Ja (vist over) Side 11 av 26
12 2.3 Virkningsområder rømning Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Deteksjon Rømningsteknisk gir Tr 1 Reaksjon løsning større sjanse for brannspredning til - forstå/oppfatte signal trapperommet. Valg av - beslutte handling trapperomstype henger ikke Forflytning sammen med øvrige krav til - fra arnestedsbranncelle branntekniske tiltak, som brannalarmanlegg og - gjennom korridor /rømningsvei sprinklerbeskyttelse. Rømningssikkerheten for - gjennom plan 2, 1, U1 eller U2 trapperom/rømningsvei påvirkes således ikke direkte av låst dør til teknisk areal i plan 3. Døgnbemanning på objektet gir økt reaksjon. Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift rømning? Ja 2.4 Virkningsområder verdier Ikke aktuelt Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Materielle verdier Samfunn Miljø Ingen direkte konsekvenser for verdier, samfunn eller miljø (trapperomsløsning). Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift sikring av verdier? Ja 2.5 Virkningsområde: Sikkerhet for brannmannskaper Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Tilgjengelighet til bygningen Tilgjengelighet i bygningen Hjelpemidler Ressurser Trapperomsløsningen påvirker ikke brannvesenets innsatsmuligheter utover akseptabelt nivå gitt i forskrift. Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende ift sikkerhet for brannmannskaper? Ja Ikke behov for ytterliggere verifikasjon Side 12 av 26
13 Karakteristikk av fravik og kompenserende tiltak Anbefaling HO-3/2007 Det kompenserende tiltaket gir den samme typen verneeffekt som det reduserte/fjerna tiltaket Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt. Komparativ vurdering er vanligvis tilstrekkelig Det kompenserende tiltaket gir en annen type verneeffekt enn det reduserte/fjerna tiltaket Fraviket og kompenserende tiltak påvirker flere funksjonskrav/-områder Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt for kvart av funksjonskravene/-områdene og samla sett for alle områder. Mer avhengig av menneskelig handling Mer komplekst Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans Mer følsomt Mer sårbart Mindre pålitelig Side 13 av 26
14 2.1.2 Identifisering av fravik I plan 3 har hovedtrapperommet utforming som Tr 1 mot teknisk rom. Mot øvrige plan er trapperommet utformet som Tr 2. Dør fra aggregatrom E302 direkte til trapperom. Preakseptert utforming Tr 2 (brannceller har forbindelse til korridor som leder til trapper) Sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en vurdering av konsekvensene ved svikt av det tiltaket som primært er benyttet som argument for å kunne fravike preaksepterte løsninger. Hensikten er å belyse at det totale sikkerhetsnivået ikke er satset på et tiltak/forhold og at ikke fatale/uakseptable konsekvenser vil finne sted ved svikt av tiltaket. Branntekniske tiltak som gjelder for valgt løsning vil være tilsvarende som for et preakseptert bygg (f.eks. brannalarmanlegg) for områder tilknyttet trapperommet Pålitelighetsanalyse Dører i trapperom/korridor er vurdert til å ha samme sikkerhetsnivå med tanke på brann, som angitte VTEK løsning som fravikes. I valgt løsning og i preakseptert løsning vil brannspredning fra et teknisk rom til rømningsvei ha lik sannsynlighet for å skje og således er det ingen forskjell i hvordan trapp/korridor skal være beskyttet mot brann Komparativ analyse Fraviket består således i brann i teknisk rom vil kunne spre seg til hovedtrapp i plan 3 via en dør. I en preakseptert løsning vil det være to dører mellom branncelle (startbranncelle) og trapperommet. Preakseptert kan faren for brannspredning til trapperommet angis som følgende (sviktrate gitt som 0,X): Svikt dør branncelle * Svikt dør til trapperom (selvlukkende) = 0,3 * 0,2 = 0,06 I valgt løsning vil brann i teknisk rom følgende: 0,2. Altså lavere sikkerhetsnivå enn gitt for preakseptert løsning for denne hendelsen (brann i kontor spres til selve trapperommet). Det som er et vesentlig poeng her, er at fraviket er gjeldende i toppen av ett av tilgjengelig to trapperom. Det gjør at konsekvensen ved svikt er isolert til den etasjen den oppstår i og berører ikke andre plan. Det tilsvarer konsekvensen en får ved spredning til en korridor. For at brann skal spres fra aggregatrom til annen branncelle i underliggende plan (korridor) må begge dører i trapperom (i plan 3 og plan 2) svikte, samtidig som brann- og røykspredningen bli så vesentlig at trapperommet fylles med røyk. Et vesentlig poeng er at Side 14 av 26
15 dør til teknisk rom som regel vil stå låst/lukket. Dette kan ikke forventes for øvrige dører inn og ut av et trapperom, da dette regnes som kommunikasjonsveier og har langt høyere bruksrate. Det kan dermed forventes at døren til aggregatrommet står lukket ved brannscenario (brann i aggregatrom), og således er trapperommet beskyttet mot brannspredning i minst 60 minutter. Aggreatrommet skal også sprinklerbeskyttes og være detektert av brannalarmanlegget. I et objekt med døgnbemanning vil det være personer med mulighet for å raskt iverksette slokkearbeid/evakuering dersom et branntilløp forekommer. Sprinkleranlegg regnes også som et svært pålitelig brannteknisk tiltak, og et brannforløp på loft vil trolig bli varslet av brannalarmanlegget og kontrollert av eventuelt utløst sprinkleranlegg. Dersom sprinklersvikt og dør skulle svikte ved brannscenario (brann i aggregatrom), vil fortsatt alternativt trapperom være tilgjengelig for rømning. Alternativt trapperom har ikke forbindelse til teknisk rom (i plan 3) og således påvirkes ikke av det samme scenarioet. Konklusjon: Med bakgrunn i det overstående vurderer NO fravik med Tr 1 utforming på hovedtrapperommet i øverste plan ikke bidrar til å redusere det totale sikkerhetsbildet for evakuerende i øvrige areal vesentlig. Side 15 av 26
16 3 Fravik 2 Avstand i blindkorridor > 7 meter. 3.1 VERIFISERING Verifikasjon er i hovedsak begrenset til brannfaglige begrunnelser og resonnementer. Ved behov eller ønske fra eksterne parter (f.eks. ved kontroll eller tilsyn), kan verifikasjonen utvides med for eksempel beregninger, simuleringer, pålitelighetsstudier etc.) Samlet vurdering av fraviket og kompenserende tiltak TRINN 1: FUNKSJONSOMRÅDE 1.1. Paragrafer i TEK10 Fravik Teknisk bytte 1 Kompenserende tiltak eller forhold Bæreevne og stabilitet ved brann Brannspredning mellom byggverk 11-7 Brannseksjonering Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Rømning av personer Rømning av husdyr Tilrettelegging for slokking av brann Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Side 16 av 26
17 Relevante paragrafer/ avsnitt i TEK10 Tekst fra TEK10 / forskriftskrav som omfattes av både fravik og kompenserende tiltak Behov for verifikasjon (referanse) (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Er kompenserende tiltak i samme funksjonsområde som fraviket? Ja, kompenserende tiltak og fravik relateres til samme funksjonsområde / samme avsnitt i TEK10 (angitt over), (normalt behov for omfattende utredninger) Referanse til omfattende utredninger, tester o.l: Aktuelt Ikke Aktuelt TRINN 2: VIRKNINGSOMRÅDE 2.1 Egenskaper: Tiltak/forhold vs fravik Ja Behov for verifikasjon / referanse? 1 Mer avhengig av menneskelig handling? 2 Mer komplekst? 3 Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans? 4 Mer følsomt? 5 Mer sårbart? 6 Mindre pålitelig? 7 Er egenskapene samlet sett dårligere? Er alle egenskapene vurdert som bedre eller tilfredsstillende? Ja (vist over) Side 17 av 26
18 2.3 Virkningsområder rømning Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Deteksjon Reaksjon - forstå/oppfatte signal - beslutte handling Forflytning Rømningsteknisk er det kortere forflytningsavstand i branncelle, og ca. 1,3 meter lengre i korridor (rømningsvei). - fra arnestedsbranncelle - gjennom korridor /rømningsvei - gjennom trapperom/rømningsvei Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift rømning? Ja 2.4 Virkningsområder verdier Ikke aktuelt Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Materielle verdier Samfunn Miljø Ingen direkte konsekvenser for verdier, samfunn eller miljø (trapperomsløsning). Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift sikring av verdier? Ja 2.5 Virkningsområde: Sikkerhet for brannmannskaper Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Tilgjengelighet til bygningen Tilgjengelighet i bygningen Hjelpemidler Ressurser Avstand i blindkorridor påvirker ikke brannvesenets innsatsmuligheter utover akseptabelt nivå gitt i forskrift. Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende ift sikkerhet for brannmannskaper? Ja Ikke behov for ytterliggere verifikasjon Side 18 av 26
19 Karakteristikk av fravik og kompenserende tiltak Anbefaling HO-3/2007 Det kompenserende tiltaket gir den samme typen verneeffekt som det reduserte/fjerna tiltaket Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt. Komparativ vurdering er vanligvis tilstrekkelig Det kompenserende tiltaket gir en annen type verneeffekt enn det reduserte/fjerna tiltaket Fraviket og kompenserende tiltak påvirker flere funksjonskrav/-områder Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt for kvart av funksjonskravene/-områdene og samla sett for alle områder. Mer avhengig av menneskelig handling Mer komplekst Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans Mer følsomt Mer sårbart Mindre pålitelig Side 19 av 26
20 3.1.2 Identifisering av fravik Avstand i blindkorridor er målt fra dør i beboerrom til trapperom er 8,3 meter. Preakseptert avstand skal være 7 meter Sårbarhetsanalyse Løsningen er basert på planteknisk design og det er således ikke behov for sårbarhetsanalyse Pålitelighetsanalyse Løsningen er basert på planteknisk design og det er således ikke behov for pålitelighetssanalyse Komparativ analyse Fraviket består således i at blindkorridoren overstiger 1,3 meter fra preakseptert løsning. I en preakseptert løsning tillates intern rømningsvei (fluktvei) i et beboerrom/rkl 6 areal å være 25 meter. Med preakseptert lengde på blindkorridor (maksimalt 7 meter) gir dette inntil 32 meter avstand fra oppholdsted til trapperom. I valgt løsning er maks fluktvei (intern fluktvei) i beboerrommet 6,5 meter. Avstanden i korridoren er 8,3 meter. Dette gir en avstand på ca. 15 meter fra oppholdssted til trapperom. Konklusjon: Med bakgrunn i det overstående vurderer NO fravik med overskridelse av blindkorridor som akseptabel, da den totale avstanden er vesentlig lavere enn hva som tillates i preakseptert løsning. Side 20 av 26
21 4 Fravik 3 Redusert klasse på brannglass. 4.1 VERIFISERING Verifikasjon er i hovedsak begrenset til brannfaglige begrunnelser og resonnementer. Ved behov eller ønske fra eksterne parter (f.eks. ved kontroll eller tilsyn), kan verifikasjonen utvides med for eksempel beregninger, simuleringer, pålitelighetsstudier etc.) Samlet vurdering av fraviket og kompenserende tiltak TRINN 1: FUNKSJONSOMRÅDE 1.1. Paragrafer i TEK10 Fravik Teknisk bytte 1 Kompenserende tiltak eller forhold Bæreevne og stabilitet ved brann Brannspredning mellom byggverk 11-7 Brannseksjonering Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Rømning av personer Rømning av husdyr Tilrettelegging for slokking av brann Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Side 21 av 26
22 Relevante paragrafer/ avsnitt i TEK Tekst fra TEK10 / forskriftskrav som omfattes av både fravik og kompenserende tiltak 2) Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Behov for verifikasjon (referanse) ) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning Er kompenserende tiltak i samme funksjonsområde som fraviket? Ja, kompenserende tiltak og fravik relateres til samme funksjonsområde / samme avsnitt i TEK10 (angitt over), (normalt behov for omfattende utredninger) Referanse til omfattende utredninger, tester o.l: Aktuelt Ikke Aktuelt TRINN 2: VIRKNINGSOMRÅDE 2.1 Egenskaper: Tiltak/forhold vs fravik Ja Behov for verifikasjon / referanse? 1 Mer avhengig av menneskelig handling? 2 Mer komplekst? 3 Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans? 4 Mer følsomt? 5 Mer sårbart? 6 Mindre pålitelig? 7 Er egenskapene samlet sett dårligere? Er alle egenskapene vurdert som bedre eller tilfredsstillende? Ja (vist over) Side 22 av 26
23 2.3 Virkningsområder rømning Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Deteksjon Reaksjon - forstå/oppfatte signal - beslutte handling Forflytning - fra arnestedsbranncelle - gjennom korridor /rømningsvei - gjennom trapperom/rømningsvei Forflytning vil måtte skje iløpet av 30 minutter i stedet for 60 minutter gjennom område. Sprinklerbeskyttelse gir økt sannsynlighet for at brann i eksisterende sykehusrom ikke overtenner. Rømningskorridor har minimumskrav mot 30 minutter beskyttelse via dører. Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift rømning? Ja 2.4 Virkningsområder verdier Ikke aktuelt Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Materielle verdier Samfunn Miljø Ingen direkte konsekvenser for verdier, samfunn eller miljø (trapperomsløsning). Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift sikring av verdier? Ja 2.5 Virkningsområde: Sikkerhet for brannmannskaper Fravik -minus- Nøytral Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Tilgjengelighet til bygningen Tilgjengelighet i bygningen Hjelpemidler Ressurser Trapperomsløsningen påvirker ikke brannvesenets innsatsmuligheter utover akseptabelt nivå gitt i forskrift. Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende ift sikkerhet for brannmannskaper? Ja Ikke behov for ytterliggere verifikasjon Side 23 av 26
24 Karakteristikk av fravik og kompenserende tiltak Anbefaling HO-3/2007 Det kompenserende tiltaket gir den samme typen verneeffekt som det reduserte/fjerna tiltaket Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt. Komparativ vurdering er vanligvis tilstrekkelig Det kompenserende tiltaket gir en annen type verneeffekt enn det reduserte/fjerna tiltaket Fraviket og kompenserende tiltak påvirker flere funksjonskrav/-områder Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt for kvart av funksjonskravene/-områdene og samla sett for alle områder. Mer avhengig av menneskelig handling Mer komplekst Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans Mer følsomt Mer sårbart Mindre pålitelig Side 24 av 26
25 4.1.2 Identifisering av fravik I eksisterende bygg er det et åpningsbart vindu som ligger i innvendig hjørne mot nytt tilbyggs rømningskorridor. Utforming av motstående vinduer i yttervegger (uten sprinkleranlegg) Innbyrdes plassering Avstand L i meter mellom vinduer [glassflater] Nødvendig brannmotstand Vinduer i innvendige hjørner i BKL 2 og 3 L < 2,0 Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 2,0 < L < 4,0 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F30] L 4,0 Uspesifisert Side 25 av 26
26 4.1.3 Sårbarhetsanalyse Valgt løsning er ikke mer sårbar enn preakseptert løsning Pålitelighetsanalyse Valgt løsning er ikke mindre pålitelig enn preakseptert løsning Komparativ analyse Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må iht. VTEK ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Hvis byggverket eller byggverkene har automatisk brannslokkeanlegg kan det benyttes vinduer uten spesifisert brannmotstand. Dette gjelder ikke for vinduer som beskytter rømningsvei, med mindre det er gjort en særskilt vurdering som påviser at brannmotstand ikke er nødvendig. Når avstanden er mindre enn 2 meter, skal da ett vindu være EI 60, eller begge i EI 30. Tabellen over tar ikke høyde for at areal i tillegg er sprinklerbeskyttet og utstyrt med brannalarmanlegg. Preakseptert skal også rømningskorridorer være skilt med EI 60 konstruksjoner, men EI 30 dører. Det innebærer at en rømningskorridor er beskyttet i 30 minutter som minimum. Merk også at eksisterende vindu ikke utgjør hele fasadeveggen i denne branncellen, og således vil strålingen være begrenset til vindusflatens areal. Dersom sprinkleranlegget svikter ved brann i eksisterende sykerom, vil likevel rømningskorridoren være beskyttet i minst 30 minutter. I plan 1 og plan 2 er det få personer, og det regnes at det vil ta mindre enn 30 minutter å evakuere den delen av rømningskorridoren som kan påvirkes av dette brannscenarioet. Rømningskorridoren er videre oppdelt i 2 (30 meter) og således kan personer flyttes over i den andre delen, med videre evakuering ned sekundær trapp. Konklusjon: Med bakgrunn i døgnbemanning, heldekkende brannalarmanlegg og sprinklerbeskyttelse, vurderes det som at det er tilstrekkelig med EI 30 på brannglass mot rømningsvei i nytt tilbygg. Rømningsveien vil da være beskyttet i minst 30 minutter selv ved sprinklersvikt, ved brannstart i eksisterende sykehjemsrom, som er tilstrekkelig for rømning og redning. Side 26 av 26
1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.
2/9 1 INNLEDNING Dette dokumentet inngår i brannkonseptet for boligprosjektet Havblikk. Dokumentet er verifikasjon av at brannsikkerheten er forskriftsmessig når prosjektet gjennomføres i samsvar med forutsetninger,
DetaljerN o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)
PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom
DetaljerTEK 10 - Brannsikkerhet
TEK 10 - Brannsikkerhet Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10.
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei
11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde
DetaljerOMSORGSBOLIGER PÅ SOLE, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby Kommune
MICHAEL BLUMLEIN AS Edvard Griegs vei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60 Mobil: 90 92 38 14 micblum@online.no Organisasjonsnr. 897 835 762 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerTEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014
TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon
DetaljerRapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold
Innhold 1. Innledning... 3 2. Regelverk... 3 2.1 Identifisering av tiltaket...3 2.2 Ansvarsoppgave...3 2.3 Gjeldende regelverk...3 3. Dokumentasjonsform... 3 3.1 Fravik...3 3.2 Kvalitetssikring...3 4.
DetaljerTEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad
TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann Vidar Stenstad TEK17 2 Brannvegger og seksjoneringsvegger Nytt 11-6 (5) Brannvegg skal prosjekteres og utføres slik at den hindrer at brannen
Detaljer4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei
4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom
DetaljerNedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat
Til: Fra: Jørund Houg Terje Hansen Dato 2017-06-20 Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat Beskrivelse Norconsult AS er engasjert av Jørund Houg for å utrede branntekniske krav i forbindelse med ominnredning
DetaljerSJEKKLISTE - FRAVIKSANALYSE
Michelets vei 24-30 Oppdragsgiver Saksbehandler Internkontroll Godkjent Praktbygg AS Ivan Pirojkov Ingeniør Brann & Risiko Mobil +47 975 29 781 ivan.pirojkov@afconsult.com Terese Berge Ingeniør Brann &
DetaljerHamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer
NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 1350007030 Hamsunsenteret Nordland fylkeskommune F-not-01/14 Nordland fylkeskommune v/ Michael Mikalsen Erik Langdalen Arkitektkontor AS v/ Erik F. Langdalen Øvrige RI
DetaljerFalbes gate 18, 0170 Oslo Dalsbergstien 22, 0170 Oslo. Nye takterrasser og mezzanin/mellometasje. Brannteknisk notat. Innholdsfortegnelse
Rapport utarbeidet av Brannteknisk notat Falbes gate 18, 0170 Oslo Dalsbergstien 22, 0170 Oslo Nye takterrasser og mezzanin/mellometasje Innholdsfortegnelse Venator AS Sinsenveien 53B 0585 Oslo Telefon
DetaljerBrannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten
Rapport utarbeidet av Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten Restaurant Tuk Tuk Claude Monets allé 25, 1338 Sandvika 1 Generelle opplysninger Adresse Claude Monets Allé 25, 1338 Sandvika Bruksområde
Detaljer11-13. Utgang fra branncelle
11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to
Detaljer4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei
4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til
DetaljerByggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til
DetaljerLYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse
Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA
DetaljerTrondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av
Trondheim eiendom Eberg skole paviljong Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe Rev. Dato Tekst Utført av Trondheim eiendom Side 3 av 6 1. Generell informasjon Paviljongen, som opprinnelig
DetaljerVAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT
Oppdragsgiver Stavanger Eiendom AS Rapporttype Brannkonsept 2012-11-26 VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT BRANNKONSEPT 2 (13) VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT Oppdragsnr.: 3120195 Oppdragsnavn:
DetaljerBranntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)
Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2015-03-09 revidert 2015.04.14 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)
DetaljerFor Grønstad & Tveito AS
BRANNTEKNISK STATUSRAPPORT SAMMENDRAG Fromreide omsorgsboliger består av to rekkehus i to etasjer, rekke 1 har fellesarealer i underetasje og leiligheter i 1. etasje. Rekke 2 har leiligheter i begge etasjer.
DetaljerUtgang fra branncelle
11-13. Utgang fra branncelle Publisert dato 09.09.2013 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller
Detaljer11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle
DetaljerUQDESZULE I. ä russ».stmuxiiixicj. RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_. Brannsikkerhetsstrategi
I. ä russ».stmuxiiixicj.iii l UQDESZULE I RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_ #* "" "'" vollarkno Prosjektnr: Prosjekt: Tiltakshaver 2013-030 Kvithyllindustribygg JohanWemundstad,AromaHoldingAS Oppdragsgiver: Brannsikkerhetsstrategi
DetaljerO VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81
Prosjektnummer 1350009600 Dato 2017-04-06 O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81 U l van E i en dom AS Overordnet brannstrategi Oppdragsnr.:1350009600 Oppdragsgiver: Oppdragsleder
DetaljerOppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.
Innhold 1. Innledning, oppsummering... 3 1.1 Identifisering av tiltaket... 3 1.2 Ansvarsoppgave i henhold til Saksforskriften (SAK 10)... 3 1.3 Gjeldende regelverk... 3 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver...
DetaljerVurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.
Prosjektnr.: 1424 Prosjekt: Enger, lokaler til SSiE Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave 4 2010 Vurdering gjelder SSiE sine lokaler. Type bygg: Kontorbygg
Detaljer2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg
2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning
DetaljerBeskrivelse av oppdraget:
Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket
DetaljerFOSEN FJORD HOTEL BRANNPROSJEKTERING. (Etter BF-85/ VTEK - REN 97) (Brannteknisk Konsept) 27. desember Versjon 1.
FOSEN FJORD HOTEL BRANNPROSJEKTERING (Etter BF-85/ VTEK - REN 97) (Brannteknisk Konsept) 27. desember 2016 Versjon 1. Fosen Fjord Hotel Side 1 1 Innholdsfortegnelse: Innledning side 3 Beskrivelse av bygningen
DetaljerBygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).
Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med
DetaljerTEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon
TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk
DetaljerNOTAT - BRANNSIKKERHET
Selsbakkvegen 55 - Trondheim kommune Notat omhandler: Selsbakkvegen 55 prinsipielle avklaringer vedrørende rømning ved brann Oppdragsgiver Trondheim kommune v/ Saksbehandler Gunn Hofstad Ing Brann & Risiko
DetaljerOverordnet brannstrategi
Postadresse: Tomterveien 60 1408 Kråkstad Telefon: 64863104 Telefax: 64863398 Mobil: 90589705 E- Post: brannkonsult@gmail.com Dato: 2013-09- 10 Prosjekt navn: Gropa Oppdragsgiver: Frogn kommune, eiendomsavdelingen
DetaljerTiltak bør derfor planlegges utfra at brannspredning skal håndteres iht TEK ledd.
SIDE 2/5 Risiko for brannspredning i slike områder er stor. Dette som følge av at de fleste byggene er oppført i tre og at det ofte er mangelfulle brannskiller mellom byggene. Det vil være utfordrende
DetaljerNESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT
NESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT Oppdragsnummer: 1350013400 Kunde: Nes kommune i Buskerud Notat nummer: F-NOT-01 Til: Marius Franck (Rambøll) Roar Grøtjorden (Nes kommune) Fra: Jan Christian Lohne
DetaljerTrapperom og rømningssikkerhet i boligblokker
Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning
Detaljer1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen
Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering
DetaljerBUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE
BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig
DetaljerBRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu
BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE Selbu sykehjem Selbu Teknisk rapport 12.03.2015 Brannteknisk Ytelsesbeskrivelse Oppdragsnavn: Selbu Sykehjem Oppdragsgiver: Selbu Kommune Oppdragsnr: 15.002 Oppdragstittel:
DetaljerPEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014
Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017 TROND S. ANDERSEN, 25. april 2017 Tema Byggverkets forutsetninger Basissikkerhet byggverk God dokumentasjon er lønnsomt Videreføring
Detaljer1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV
SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV
Detaljer26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN
Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG 28 TROND S ANDERSEN, april 28 2 Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til
Detaljerpå brannseksjoner presentasjonen
Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav
DetaljerBruksendring av hjemmesykepleie kontor til leiligheter.
Prosjektnavn: Dølerudveien 19, Hallingby Fra: Roar Jørgensen AS Prosj.nr. V309 Dato: 22.12.2015 Oppdragsgiver: Ringerike boligstiftelse v/erik Karlsen Ansv. Mikhail Antonov Sign.: KS: 22.12.2015 Tore Bratvold
DetaljerRømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler
Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om
Detaljer(Gjelder bare i forbindelse med søknad om rammetillatelse.) RÅDHUSGATEN 12 OG SENTRUMSVEIEN 9, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby kommune
MICHAEL BLUMLEIN AS Edvard Griegs vei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60 Mobil: 90 92 38 14 micblum@online.no Organisasjonsnr. 897 835 762 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerBrannteknisk vurdering skisseprosjekt Jendem skole tilbygg/ombygging
MEMO TITEL DATO 19. september 2017 SAKSBEHANDLER SIDEMANNSKONTROLL GODKJENT PROJEKTNR Jendem skole skisseprosjekt tilbygg/ombygging Tone Pedersen Pål A. Dahl Pål A. Dahl A087649 ADRESSE COWI AS Rennesøygata
DetaljerForskrift om brannforebygging - Krav
Forskrift om brannforebygging - Krav Denne forskriften gjelder i alle etablerte bygg. Brannvesenet bruker denne forskriften ved branntilsyn, i tillegg bruker de internkontrollforskriften ved avvik på f.eks
Detaljer2-1. Verifikasjon av funksjonskrav
2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser
DetaljerRetningslinjer for adkomst, plassbehov og rekkevidde for brannvesenets kjøretøy og materiell
Denne retningslinjen angir forutsetninger for adkomst, plassbehov, tilrettelegging og rekkevidde for rask og effektiv rednings- og slokkeinnsats med Molde brannvesens kjøretøy og materiell. Forutsetningene
DetaljerBærum kommune Eiendom. Søsterboligene
Bærum kommune Eiendom Søsterboligene Brannteknisk notat med tiltakplan v/ Espen Viksjø 16.11.2015 Sammendrag Dette notatet beskriver de branntekniske løsningene som er lagt til grunn for prosjektet; videreføring
DetaljerBrannteknisk prosjektering og rådgivning
Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende
DetaljerGlassrådgiver 2012-13
Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon
Detaljer11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann
11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres
Detaljerrøykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006
Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger
DetaljerRambøll Norge AS er engasjert av Oslo Kommune Bymiljøetaten i forbindelse med brannteknisk prosjektering av Voldsløkka skatehall.
NOTAT Oppdrag 1350005399 - Voldsløkka skatehall Kunde Oslo Kommune Bymiljøetaten Notat nr. F-NOT-001 Dato 28-11-2014 Til Oslo Kommune Bymiljøetaten Fra Herman Knoop, Godkjenning Vegard Ervik Olsen, 1.
DetaljerVurdering Brannkonsept
Vurdering Brannkonsept Prosjekt: Tinnheiveien 17, Kirke Prosjektnr.: 2013012 Oppdragsgiver: Hellige Demetrios av Thessaloniki Dato Dokument Beskrivelse Utført Kontroll 18.09.13 Brannkonsept Harry Valdal
DetaljerPåbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.
Brannteknisk Notat Dato: 07.04.2010 1. Innledning PROSJEKT: Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen. ADRESSE:
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller
11-8. Brannceller Lastet ned fra Statens bygningstekniske etat 21.09.2011 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse
DetaljerBrannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn
Brannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn TROND S. ANDERSEN og MARIT HENRIKSDATTER Innhold og begrensninger Innhold Oppdeling i tiltaksklasser 1. enkle tilsyn med PRO Fravik fra preaksepterte
DetaljerNotat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi
Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: 19.11.2013 Oppdragsnr.: 13004 Rev. dato: 30.03.2014 Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av:
DetaljerRanheimsvegen 184A Brannteknisk Hovedutforming
Ranheimsvegen 184A Brannteknisk Hovedutforming A 15.01.2016 Første utgave GH TE TE REV. DATE DESCRIPTION PREP. CHK`D APPR. OPPDRAGSGIVER LOGO ORIGINATOR DOCUMENT TITLE Brannteknisk hovedutforming. COMPANY
DetaljerByggteknisk forskrift (TEK17)
Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 11-4 II Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon 11-4. Bæreevne og stabilitet (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres
DetaljerHøringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)
Norconsult AS / Høgskolen på Vestlandet Stefan Andersson og Henning Saga 10.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 11-3. Brannklasser. Ift veiledningstekst relatert til brannklasse
Detaljer11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store
DetaljerPålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus
Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger
DetaljerInnhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3
Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.
DetaljerEn praktikers jordnære tilnærming.
Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ
DetaljerBeskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a
Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48
Detaljer1. INNLEDNING. NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK PÅ HØRING
NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK 17 11-10 PÅ HØRING 1. INNLEDNING Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har kommet med forslag
Detaljer11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Publisert dato 24.01.2014 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer
DetaljerSandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune KF. Verifikasjon av brannkonsept OPPDRAGSGIVER EMNE
RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune KF EMNE DATO / REVISJON: 24. november 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217213-RIBr-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller
DetaljerRenovasjonselskapet Farsund og Lyngdal Bygg Farlig avfall - Skjolnes Brannteknisk konsept TEK 10
Side 1 av 5 - REV A Skjolnesveien\Brann\1217 Analyserapport PROSJEKT: Renovasjonsselskapet Farsund og Lyngdal Bygg Farlig Avfall - Skjolnes Brannteknisk analyserapport Vårt oppdragsnr : 1217 Gårds og bruksnr:
DetaljerEvje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg
Evje Flerbrukshall - Nybygg Byggested/adresse: Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Oppdrags nummer: 1414 Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes Kommune Flerbrukshall Evje Rapport dato: Ytelsesbeskrivelse
DetaljerHVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY
HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?
DetaljerOle-Andre Klausen (Sweco) Prosjekt: Sørbøvåg omsorgsboliger - Nybygg Nr: Notat vedr.: Strateginotat for brannteknisk skisseprosjekt Nr: RIBr01
NOTAT Til: ARKI arkitekter AS v/ Hallvard Naustdal Dato: 12.6.2013 Kopi til: Ole-Andre Klausen (Sweco) Prosjekt: Sørbøvåg omsorgsboliger - Nybygg Nr: 98659 Notat vedr.: Strateginotat for brannteknisk skisseprosjekt
DetaljerTilhørende brannplanskisser er basert på arkitekttegninger fra Pir II Oslo AS, datert
Til : P-gruppen Kopi til : Tiltakshaver Fra : Hjellnes Consult as, v/ Espen Lunde Dato : 10. november 2014 Rev.dato : 9. september 2015 Prosjekt : Emne : SKOGTUN BMB - Forprosjekt og kravspesifikasjon
DetaljerNS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk
NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk John Utstrand COWI AS JUT@cowi.no 1 Innhold Fire safety engineering: application of engineering methods based on scientific principles NS-EN
DetaljerBrannkonseptet er utarbeidet med grunnlag i tegningene B01 og B02 mottatt fra Stjern Entreprenør v/ Robert Spaansen
N O TA T Oppdrag Bygdeboks Stokkøya (1350007567) Kunde Stjern entreprenør AS Notat nr. RiBr 02 Dato 08-12-2014 Til Stjern entreprenør v/ Robert Spaansen Fra Rambøll AS v/ Andreas E Sæther Kopi BygdeBOX
DetaljerPROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009
PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 INTRODUKSJON Ferdigutdannet sivilingeniør ved NTNU høsten 2007 Fordypningsoppgave: Sammenlikning av tosonemodellen CFAST og CFD-modellen
DetaljerModnen barnehage - tilbygg
Eidfjord kommune Modnen barnehage - tilbygg 5142515 F001 - Brannkonsept Sammendrag Norconsult er engasjert av Eidfjord kommune for å ivareta ansvarsområdet på brann med hensyn til oppføring av tilbygg
DetaljerInnledning. Forutsetninger FAUSKE HELSETUN. og tiltak. Prosjekteringsgruppen. Aleksander Jenssen Stein Kyrre Kvinge A060812
NOTAT FAUSKE HELSETUN TITTEL Overordnet sammenstilling av branntekniske krav og tiltak DATO 6. nov 2014 TIL Prosjekteringsgruppen KOPI FRA KONTROLL OPPDRAGSNR. Aleksander Jenssen Stein Kyrre Kvinge A060812
DetaljerTEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet
TEK 10 kapittel 11 11-2 Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet TEK 10 11 Sikkerhet ved brann Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. 2-1. Der ytelser ikke er gitt i forskriften
Detaljer7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap
7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og
DetaljerBRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER
BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER Karolina Storesund DiBK Fagdag 13. desember 2018 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim 1 Bakgrunn usikkerhet om
DetaljerAgder Renovasjon IKS. Brannteknisk notat. Utgave: B-01 Dato:
Brannteknisk notat Utgave: B-01 Dato: 2016-06-22 Brannteknisk notat 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Brannteknisk notat Utgave/dato: B-01 / 2016-06-22 Lagringsnavn: Brannteknisk notat.docx
DetaljerDetaljprosjektering av et
Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk Brannceller
11-8. Brannceller Publisert dato 24.01.2014 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann
Detaljer4.2 Brannbeskyttelse
Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller
11-8. Brannceller Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 02.10.2015 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse
DetaljerUTFØRT AV. Astrid Rydholt SIGN: KVALITETSSIKRET AV. Cato Eigeland SIGN: Brannteknisk vurdering vedr. fasaderehabilitering på Høgskolen i Narvik
OPPDRAG HIN Fasaderehabilitering OPPDRAGSNUMMER 11390001 UTFØRT AV Astrid Rydholt SIGN: KVALITETSSIKRET AV Cato Eigeland SIGN: DATO Rev01: 30.03.16 Brannteknisk vurdering vedr. fasaderehabilitering på
DetaljerEvakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?
1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene
DetaljerLeilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.
KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan
Detaljer11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges
DetaljerFYLKESSCENE FREDRIKSTAD INNHOLD. 1 Oppdraget 2
ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE FYLKESSCENE FREDRIKSTAD BRANNTEKNISK SKISSENOTAT REV 02 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Oppdraget
Detaljer