Modnen barnehage - tilbygg

Transkript

1 Eidfjord kommune Modnen barnehage - tilbygg F001 - Brannkonsept

2 Sammendrag Norconsult er engasjert av Eidfjord kommune for å ivareta ansvarsområdet på brann med hensyn til oppføring av tilbygg ved Modnen barnehage. Videre detaljprosjektering av installasjoner og konstruksjoner forutsettes ivaretatt av andre rådgivere i henhold til tradisjonell fagdeling og anvisninger i denne rapporten (kapittel 4). Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning (VTEK10) er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen og for sikkerhetsnivået. Tekniske tiltak som brannalarmanlegg, slokkeutstyr og ledesystem må detaljprosjekteres og etableres i byggverket før det tas i bruk. Det er prosjektert med et fravik i bygget: Barnehageseksjonen som overstiger 600m 2 er prosjektert uten seksjoneringsvegg. J Til bruk for uavhengig kontroll (fravik seksjonering) PhMSu JHKro InSek J Til bruk for uavhengig kontroll PhMSu JHKro InSek Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 37

3 Innhold 1 INNLEDNING DOKUMENTASJONSNIVÅ TOTALOVERSIKT OVER HVA DOKUMENTASJONEN BESTÅR AV BESKRIVELSE AV KONTROLLFORM INFORMASJON OM OPPDRAGET ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING BESKRIVELSE AV FRAVIK OG KOMPENSERENDE TILTAK AVGRENSNINGER OG IDENTIFISERING AV OPPDRAGET BESKRIVELSE AV BYGGVERKET OG BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER BESKRIVELSE AV BYGGVERKET DIMENSJONERENDE ANTALL PERSONER SPESIFIKK BRANNENERGI SPESIELL RISIKO BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID SÆRSKILT BRANNOBJEKT ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLANER EVENTUELLE KRAV I RAMMETILLATELSEN ELLER ANDRE LOKALE RAMMEBETINGELSER BRANNTEKNISKE KRAV OG LØSNINGSBESKRIVELSER RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN SIKKERHET VED EKSPLOSJON TILTAK FOR Å HINDRE BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK BRANNSEKSJONER BRANNCELLER TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK RØMNING AV PERSONER TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER OPPFØLGING GJENSTÅENDE OPPGAVER IFT BRANNPROSJEKTERING SØKNADER OG ADMINISTRATIVE OPPGAVER FORHOLD SOM MÅ IVARETAS SPESIELT OPPFØLGING OG DOKUMENTASJON I BRUKSFASE REFERANSELISTE DOKUMENTASJON AV FRAVIK; STØRRELSE PÅ SEKSJON OVERSTIGER 600 M ANALYSEARBEIDET AVGRENSNINGER FOR ANALYSE VURDERING AV VERIFIKASJONSBEHOV Side 3 av 37

4 7.4 VERIFISERING VURDERING AV VERIFIKASJONSBEHOV VERIFIKASJON AV FRAVIK 1: BRANNSEKSJON OVER 600 M KONKLUSJON VEDLEGG A DEFINISJONER A.1 GENERELLE DEFINISJONER A.2 DEFINISJON AV MÅLEPARAMETERE A.3 AKSEPTKRITERIER VEDLEGG B EKSEMPLER PÅ VANLIGE BRANNSIKRINGS-TILTAK OG DERES VIRKNINGSOMRÅDE Side 4 av 37

5 1 Innledning 1.1 DOKUMENTASJONSNIVÅ Dokumentasjonen i denne rapporten er en overordnet beskrivelse (nivå A) som angitt i Byggforsk datablad Brannsikkerhet. Dokumentasjon av brannsikkerhetsstrategi. Prinsipper for oppbygning av branndokumentasjon er vist i figur 1. Figur 1: Figur 01 fra Byggforsk datablad De retningslinjer som er gitt i denne rapporten skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer rapporten til relevante parter i prosjektet. Det anbefales å gjennomføre tverrfaglig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse i prosjektet for å sikre at relevante og viktige branntekniske krav blir tilfredsstillende ivaretatt. 1.2 TOTALOVERSIKT OVER HVA DOKUMENTASJONEN BESTÅR AV Den komplette prosjekteringsdokumentasjonen består av følgende dokumenter: Dokument: F001 - Brannkonsept (dette dokument). F100 - Plan 1. Etasje Utarbeidet av: Norconsult AS Norconsult AS Kravreferanser og prosjekteringsmodell De branntekniske forhold reguleres av Plan- og bygningsloven av 25. juni 2010 nr. 48 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni Brannteknisk prosjektering er utført for å ivareta krav som er beskrevet i Byggeteknisk forskrift (TEK) 11. Preaksepterte løsninger for ivaretakelse av forskriftskrav er beskrevet i Veiledning til byggeteknisk forskrift 2. utgave (VTEK). Valgt prosjekteringsmodell for dette prosjektet er blandingsmodell, med hovedsakelig forenklet prosjektering. Side 5 av 37

6 1.3 BESKRIVELSE AV KONTROLLFORM Rapporten er et prosjekteringsdokument som er en del av en offentlig byggesak. Norconsult skal søke om offentlig ansvarsrett på brann og avgi samsvarserklæring. For å tilfredsstille myndighetens krav til kontroll er det utført kvalitetssikring av resultatdokumenter. Kvalitetssikringen er dokumentert med sjekklister og signert sjekkekopi av resultatdokumenter. I tillegg vil det være krav til uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering, da tiltaket havner i tiltaksklasse 3. Side 6 av 37

7 2 Informasjon om oppdraget 2.1 ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING Fagområde: Brannsikkerhet, nivå A, Brannkonsept Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering: Tiltaksklasse 3 Ansvarlig foretak for prosjektering: Ansvarlig foretak for uavhengig kontroll: Norconsult AS Ikke avklart Den branntekniske prosjekteringen omfatter alternative løsninger (fravik) til løsning i VTEK (jf. punkt 1.3). Med bakgrunn i SAK 2010 anbefaler vi at den branntekniske prosjekteringen plassers i tiltaksklasse BESKRIVELSE AV FRAVIK OG KOMPENSERENDE TILTAK Fra vik snr : Beskrivelse av, og begrunnelse for, fraviket Kartlegging av tilsvarende preaksepterte ytelsesnivåer Beskrivelse av det kompenserende tiltak Komm entarer 1 Størrelsen på barnehagen overstiger 600 m 2. Etablering av seksjoneringsvegg vil være svært krevende. Preakseptert ytelse som den er beskrevet i 11-7 brannseksjoner, første ledd: Største bruttoareal pr. etasje for barnehager uten seksjonering er 600 m 2. Tre brannceller mellom kontor/personal, ny avdeling 1 og avdeling 2. Brannalarmanlegget skal direkte overføres til lokalt brannvesen All rømnin g skjer direkte til det fri. Bygget er BKL 1 med krav til 30 minutte rs brannm otstand. Side 7 av 37

8 2.3 AVGRENSNINGER OG IDENTIFISERING AV OPPDRAGET Tiltaket er begrenset til tilbygget ved barnehagen, som tydelig indentifisert på tegning. Brannprosjekteringen begrenser seg til dette arealet (avdelingene bringebær og tyttebær). Enkelte vegger i grensesnittet mellom eksisterende og nytt bygg blir følgelig endret som følge av tilbygget. Tiltaket har et bruttoareal på ca. 260 m 2 fordelt på en etasje. Dette medfører at barnehagen etter tiltaket har et areal på 720 m 2. (460 eks. og 260 nytt). Virksomheten er barnehage. Dette gir risikoklasse 3 og brannklasse 1. Barnehagen skal være seksjonert fra øvrig del av objektet (utenfor tiltaket). Navn på prosjekt-/bygningsnavn: Adresse: Modnen barnehage - tilbygg Lægreid, 5783 Eidfjord Gårds- og bruksnummer: Gnr 5 / Bnr 147 Side 8 av 37

9 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger 3.1 BESKRIVELSE AV BYGGVERKET Bygning Bygget er et eksisterende bygg, bestående av ulike risikoklasser. Tiltaket er begrenset til deler av barnehagen. Barnehagen er seksjonert fra øvrige areal. Tiltaket er således begrenset til endringen og utvidelsen av barnehagen. Antall tellende etasjer, bruk/aktivitet og areal for tiltaket er vist i figur under. Plan Bruk/aktiviteter Tellende etasje? Bruttoare al: 1 Utvidelse barnehage, kontor/personaldel Ja 260 m 2 Sum tellende etasjer og bruttoareal: m DIMENSJONERENDE ANTALL PERSONER Dimensjonerende persontall er et mål for hvor mange personer som maksimalt kan oppholde seg i bygget. Beregningen har stor betydning i forhold til dimensjonering av fri bredde til og i rømningsvei. VTEK angir verdier for beregning av persontallet for visse type virksomheter. I de tilfeller hvor det ikke finnes verdier for fastsetting av persontall legges opplysninger om antall ansatte, sitteplasser, rimelighetsbetraktninger osv. til grunn ved dimensjonering. I tabellen under er dimensjonerende persontall i for de ulike etasjene oppsummert. Plan: Dimensjonerende persontall Begrensinger: 1 12 barn Ny avdeling ansatte I personaldel/avdeling Den tilgjengelige rømningskapasiteten er høyere enn dimensjonerende persontall som er angitt i tabellen over. 3.3 SPESIFIKK BRANNENERGI Forventes å ligge mellom MJ/m 2 omhyllingsflate. Side 9 av 37

10 3.4 SPESIELL RISIKO Hvilerom som kan benyttes av sovende/hvilende barn. Særskilte organisatoriske rutiner må etableres. Veiledning tar forbehold om at personer i denne risikoklassen ikke er sovende, ref. tabell. 3.5 BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID Forutsettes å være iht. dimensjoneringsforskriften. 3.6 SÆRSKILT BRANNOBJEKT Bygningen vil normalt bli definert som ett særskilt brannobjekt. Det vises til veiledning til Forebyggendeforskriften 2, 3 og 4 for krav til dokumentasjon i bruksfasen. 3.7 ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLANER Med tanke på små barn, må rømning skje assistert. Barnehagen må ha særlig fokus på evakueringsøvelser. For byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. En evakueringsplan er ett levende dokument og skal som minimum omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter og situasjoner som krever evakuering Beskrive kommandolinjer for intern organisasjon Beskrive oppgavefordeling for personer som har en rolle i evakueringen, inkludert de som har oppgaver i forhold til eventuell assistert rømning (særskilt risiko). Plan for øvelser. Øvelsene må gi en realistisk situasjon. Rømningsplaner (tegninger med instrukser). Evakueringsplaner må foreligge før det kan søkes om ferdigattest og brukstillatelse. 3.8 EVENTUELLE KRAV I RAMMETILLATELSEN ELLER ANDRE LOKALE RAMMEBETINGELSER RIBr har ikke mottatt noen rammetillatelse for prosjektet. Side 10 av 37

11 4 Branntekniske krav og løsningsbeskrivelser 4.1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Tilbygget havner i risikoklasse 3 og brannklasse 1. Barnehagen har kun ett tellende plan etter utvidelsen. 4.2 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Konstruksjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Hovedbæring: R30 RIB Sekundærbæring: R30 RIB Tak R30 eller uten motstand, men beskyttet med kledning K210 B-s1,d0 [K1] nedenfra. Isolasjonen i tak må tilfredsstille klasse A2- s1,d0 [ubrennbart materiale]. K210 B-s1,d0 [K1] kledning kan eksempelvis være sementbunden/brannimpregnerte sponplater. K1-A er gips plater som også kan benyttes. RIB 4.3 SIKKERHET VED EKSPLOSJON Norconsult er ikke kjent med forhold vedrørende virksomhet eller bruk som medfører fare for eksplosjon. 4.4 TILTAK FOR Å HINDRE BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Nærmeste nabobyggverk forutsettes å være minst 8 meter unna. Barnehagen er seksjonert fra øvrig del av objektet. 4.5 BRANNSEKSJONER Brannseksjonering Ytelseskrav Ansvar Fravik Tiltak for å sikre verdier Seksjonert mot øvrig del av objektet. Brannalarmanlegg og oppdeling. ARK Tillatt areal pr brannseksjon Brannalarmanlegget skal kobles til 110- sentral. Det fravikes preakseptert løsning hvor barnehageseksjon ikke skal overstige 600 m 2. Se fraviksanalyse i kapittel 7. ARK RIE Side 11 av 37

12 4.6 BRANNCELLER Brannskiller Ytelseskrav Ansvar Fravik Brannceller generelt: EI-30 jf. branntegning for plassering ARK Dører EI 30 Sa [B30] ARK Risiko for horisontal brannspredning Risiko for vertikal brannspredning EI 30 jf. branntegning. Det skal være 4 meter mellom uklassifiserte bygningsdeler i innvendige hjørner mellom to brannceller. Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Det samme gjelder spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar takfot eller gesims og videre til kaldt loft som er egen branncelle. Utlufting må da anordnes andre steder, eller det kan benyttes lufteventiler med brannmotstand. Takfoten må i hele lengden utføres som branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra ARK ARK 4.7 TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Materialer og overflater i brannceller Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Vegger og himlinger i brannceller D-s2,d0 [In2] K 210 D-s1,d0 [K2] ARK Sjakter og hulrom: B-s1,d0 [In1] K 210 B-s1,d0 [K1] ARK Isolasjonsmaterialer i vegger og etasjeskillere: - A2-s1,d0 [Ubrennbar] ARK Side 12 av 37

13 4.7.2 Utvendige kledninger og overflater Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fr av ik Utvendig kledning: D-s3,d0 [Ut 2] Overflater i hulrom i ytterveggskonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate, og må ha samme branntekniske egenskaper. Taktekking: B ROOF (t2) [Ta] Teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater ARK ARK Vurderinger Skole/barnehagebygninger er erfaringsmessig spesielt utsatt for utvendig påsatte branner. Dette bør vurderes spesielt ved utforming av byggverk og valg av materialer. Oppstillingsplasser for containere, søppelbeholdere o.l. må anordnes i god avstand fra yttervegger, takutstikk mv. som kan antennes Tekniske installasjoner Generelle krav Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav: Branntettinger Installasjoner som skal ha en funksjon under brann Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannskillenes funksjon ved brann. Føringsveier for tekniske installasjoner må brannsikres der de perforer brannskillevegger. Godkjente produkter og metoder må anvendes. Må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere (her 30 minutter). RIV/RIE RIV/RIE RIE Ventilasjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Ventilasjonsanleggets funksjon ved brann Det vises til BVN. Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Det tilrådes steng-inne prinsipp, EI-30 spjeld, uten brannisolasjon og at anlegget stanser ved detektert brann. Dersom røyk detekteres etter RIV Side 13 av 37

14 Ventilasjon Ytelseskrav Ansvar Fravik tilluftsviften, skal anlegget stanse. Materialbruk Ubrennbare materialer (A2-s1,d0) RIV Innfesting Kun ubrennbare festemidler (A2-s1,d0) RIV Isolasjon på kanaler A2-s1,d0 (se evt. bruk av spjeld). RIV Rør Ytelseskrav Ansvar Fravik Rørisolasjon A2 L-s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] der eksponert overflate er >20 % For eksponert overflate < 20 % gjelder: B L-s1,d0 i rømningsvei, sjakter og hulrom C L-s3,d0 i øvrige areal RIV Vann og avløp Ytelseskrav Ansvar Fravik Rørgjennomføring Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med unntak som angitt: RIV 1) Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. 2) Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm.. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Side 14 av 37

15 Elektriske anlegg Ytelseskrav Ansvar Fravik Elektriske installasjoner Kabler El-skap plasseres i tekniske rom. Eventuelt må de plasseres i egne brannceller for å beskytte mot brann. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre a. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller b. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller c. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller d. hulrommet er sprinklet Kabler som utgjør liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. RIE RIE Tilbygget utføres uten definerte rømningsveier (kun fluktveier og rømningsdører), men det tilrådes at man ikke legger mye elektriske føringer i hulrom uten å følge alternativene over. Generell vurdering tekniske installasjoner Tilfredsstillende sikkerhet i et byggverk er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet og minst den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. Samtidig må disse ikke direkte eller indirekte bidra til uakseptabel brann- eller røykspredning. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere (her 30 minutter). Dette medfører at det må være alternativ brannkilde samt at strømtilførselen må sikres. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Strømtilførselen kan sikres ved at kabler legges i sjakt eller lignende (i branncelle) med 30 minutters beskyttelse ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter Vurdering branntettinger Der tekniske føringer går igjennom brannskiller skal disse brannsikres med minst EI 30 brannmotstand. Side 15 av 37

16 4.8 RØMNING AV PERSONER Tiltak for å lette rømning og slokking Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Brannalarmanlegg Ledesystem Evakueringsplan Merking av installasjoner Kategori 2 fulldekkende. Eksisterende brannalarmanlegg må evt. utvides til å inkludere ny del. Anlegget skal kobles til lokalt brannvesen. Komplett ledesystem med markeringslys, henvisningsskilter og ledelys iht. NS Det skal være markeringsskilt over alle utganger. Evakueringsplan skal foreligge før det søkes om brukstillatelse. Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket. RIE RIE Eier RIE/RIV Side 16 av 37

17 4.8.2 Utgang fra branncelle Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Avstand til utgang Slagretning og plassering av dør til rømningsvei Bredde og høyde rømningsdører Fluktvei, oversiktlighet Rømningsdører og låsesystem Selvlukkende dører Vindu som rømningsvei Inntil 30 meter fra barnehageavdelinger Inntil 50 meter fra personalareal. Rømning fra tiltaket baserer seg i all hovedsak på rømning direkte til det fri, se branntegning. Dører skal slå ut i rømningsretningen. Rom for mindre enn 10 personer kan ha motsatt slagretning. Minst fri bredde 90 cm, men tilrådes 1,2 m. Minst 2 meter høyde. Det vises til øvrige UU krav. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Dette innebærer minst 0,9 meter fri bredde i gangareal fram til rømningsdører. Det skal være mulig å rømme tilbake, også ved dør til det fri. Dette da personalet må assistere barn i evakueringen. Låste rømningsdører skal låses opp automatisk ved brann og de skal ha merket knapp for manuell åpning. Maks 10 sekunder forsinkelse. Maks åpningskraft: 20 N. Rømningsdører bør kunne åpnes med ett grep. Rømningsdører skal kunne åpnes uten bruk av nøkkel. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Vindu tillates å være rømningsvei i barnehage, så lenge avstand fra underkant vindu til terreng er mindre enn 2,0 meter. Vindu bør være sidehengslet. Det må være ett vindu pr. 15 personer i et rom/areal. Vinduer skal ha høyde minst 0,6 meter og bredde 0,5 meter. Sum av høyde og bredde skal være 1,5 meter. Effektiv åpning skal være minst 60 cm. ARK ARK ARK ARK ARK ARK ARK Side 17 av 37

18 4.9 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Slokkeutstyr Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav Merking Brannslanger Barnehager må ha manuelt slokkeutstyr i form av brannslange supplert med slokkeapparat i teknisk rom etc. Alle arealer skal dekkes. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. Maks 30 meter slangeutlegg, innredning må hensyntas. Hver branncelle bør ha eget slokkeutstyr. RIV RIV/RIE RIV Håndslokker Effekt minst 21A etter NS-EN 3-7. RIV Side 18 av 37

19 4.10 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER Brannvesenets atkomst og innsatsmuligheter Ytelseskrav Ansvar Fravik Atkomst til bygget Kjørbar adkomst til hovedinngang. Tiltaket endrer ikke adkomstvei. ARK Oppstillingsmulighet Oppstillingsmulighet ved parkeringsplass. ARK Assistert rømning Ansatte må assistere barn. ARK Atkomst i bygget Atkomst til hulrom Merking for brannvesenet Utkragede bygningsdeler Vannforsyning utendørs Orienteringsplan Det etableres nøkkelboks ved hovedangrepsvei dersom dette ikke allerede er etablert. Det skal være installert inspeksjonsluke til alle sjakter og hulrom. Sentrale branntekniske installasjoner skal merkes. Må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall Minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak, alternativt tankbil. Ved inngangen til hovedangrepsveien må det være en plan som inneholder informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. ARK ARK ARK RIB RIV Eier Vurderinger Brannvesenet skal ha atkomst til alle sjakter og hulrom i bygget. Der dette forekommer skal det installeres inspeksjonsluke. Lukene skal ha samme brannmotstand som skillet de står i. For hulrom over fast himling skal ikke avstanden mellom inspeksjonslukene overstige 10 m. Det er ikke behov for luker mot hulrom over nedsenket himling med nedfellbare plater. Det skal foreligge orienteringsplan for brannvesenet ved inngang til hovedinnsatsvei. Orienteringsplanen skal tilfredsstille alle krav iht. VTEK 11-17, tredje ledd. Det skal også være egen merking som viser vei til sentrale installasjoner som eksempelvis sprinklersentral. Side 19 av 37

20 5 Oppfølging 5.1 GJENSTÅENDE OPPGAVER IFT BRANNPROSJEKTERING Uavhengig kontroll og revisjon etter denne. 5.2 SØKNADER OG ADMINISTRATIVE OPPGAVER Rammetillatelse og evt. vilkår med tanke på brann må komme med. Uavhengig kontroll må gjennomføres før IG kan gis. 5.3 FORHOLD SOM MÅ IVARETAS SPESIELT Forhold som spesielt må ivaretas ved detaljprosjektering Grensesnitt mellom nytt og gammelt bygg. Gjennomføringer i brannceller, herunder ventilasjonskanaler. Samspill mellom evt. spjeld, brannalarmanlegg og låsesystemer. Brannglass i fasade mot annen branncelle Forhold som spesielt må ivaretas i byggefasen Tetting av gjennomføringer i brannklassifiserte vegger. Korrekt utførelse av dører og slagretning/full åpningsbredde på dører. Skilting og merking er korrekt utført. Side 20 av 37

21 5.4 OPPFØLGING OG DOKUMENTASJON I BRUKSFASE Brannverndokumentasjon for bruksfasen Det skal for ethvert bygg foreligge nødvendig brannverndokumentasjon (brannbok) for driftsfasen. Denne skal normalt foreligge før bygget tas i bruk og skal holdes oppdatert igjennom hele bruksfasen. Eier av bygget er normalt ansvarlig for at dokumentasjonen blir utarbeidet, og har sammen med bruker ansvaret for at denne blir holdt oppdatert. Det er viktig å ivareta: - Møblering for å sikre fluktbredde og ryddighet ved rømningsdører (herunder snø på utside). - Organisatoriske rutiner med tanke på hvilerom - Evakuering og øvelser hvor alle ansatte deltar jevnlig. Innholdet i brannverndokumentasjonen skal tilfredsstille alle krav som fremkommer av Forebyggendeforskriften, Internkontrollforskriften og Arbeidsplassforskriften. Det skal tas hensyn til stedlige forhold. Innholdet inkluderer (men er ikke avgrenset til): Ferdigattester, dispensasjoner og bruksforutsetninger Brannkonsept og branntegninger Evakueringsplan (jf. kapittel 3.8) Dokumentasjon av brannopplæring og brannøvelser Dokumentasjon på tilsyn og oppfølging av denne Brannteknisk FDV og dokumentasjon på kontroll, ettersyn og vedlikehold Ved ønske kan Norconsult bistå med utarbeidelse av slik dokumentasjon Ettersyn Med ettersyn menes den enkle egenkontrollen av en installasjon eller annet brannsikringstiltak utført av eier/forvalter, eller representant for virksomhet/bruker etter avtale med eier, for å sikre at funksjonen ikke svekkes som følge av driftsmessige endringer eller feil oppstått etter montering. Leverandøren bør angi hva et slikt ettersyn skal omfatte. Ettersyn (egenkontroll) må utføres av personell som har fått tilstrekkelig med opplæring. Vedkommende som skal utføre ettersyn må se etter at installasjonen ikke er forringet, tildekket og om andre synlige avvik (feil/mangler) finnes, og eventuelt foreta enkle, rutinemessige funksjonsprøver etter leverandørenes anvisninger e.l. Vedkommende som foretar ettersyn må enten selv utbedre avvikene eller sørge for at tiltak iverksettes Kontroll Med kontroll menes å undersøke om en installasjon samsvarer med kravdokumenter, prosjekteringsbeskrivelser, montasjeanvisninger eller tilsvarende og den bruken objektet er godkjent for etter plan- og bygningslovgivningen. Den som utfører kontrollen må ha nødvendig systemkunnskap, kunnskap om produktet, om regelverket osv. Det forutsettes derfor serviceavtale som inkluderer kontroll av brannverninstallasjoner. Det må etableres avtale for følgende installasjoner: Side 21 av 37

22 6 Referanseliste 1. TEK, Byggteknisk forskrift 2010, Kommunal- og regionaldepartementet. 2. VTEK, veiledning til TEK 2010, Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet (dato jfr. datert rapport). 3. VSAK, veiledning til SAK 2010, Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet (dato jfr. datert rapport). 4. RIF Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, 2005, RIF Organisasjonen for rådgivere. 5. Byggforsk Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier Branntekniske konstruksjoner for tak, Takprodusentenes forskningsgruppe (TPF), Nr.6 Rev Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, Justis- og beredskapsdepartementet. 8. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid), Arbeidsdepartementet. 9. Byggforsk , Dokumentasjon av prosjektering, utførelse og kontroll oversikt Forebyggendeforskriften (2002) tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. 11. Veiledning til forebyggendeforskriften. 12. Byggforsk Brannsikkerhet. Dokumentasjon av brannsikkerhetsstrategi NS :2009: Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming. Side 22 av 37

23 7 Dokumentasjon av fravik; Størrelse på seksjon overstiger 600 m ANALYSEARBEIDET Det er prosjektert et fravik i brannkonseptet som må evalueres. Det er også foreslått hvilke tiltak som kan benyttes til å verifisere fraviket. Ved flere fravik blir alltid fravikene vurdert separat. For hvert fravik er det først gjennomført en evaluering av behov for verifikasjon. Deretter er spesifikke og relevante forhold verifisert etter behov. Når det kun er ett fravik, vil det ikke være nødvendig å vurdere øvrige forhold (da disse følger preakseptert ytelse). 7.2 AVGRENSNINGER FOR ANALYSE Analysen er begrenset til seksjoneringsstørrelsen av barnehagen. 7.3 VURDERING AV VERIFIKASJONSBEHOV Behov for verifikasjon er vurdert skjematisk ift hvor ulikt fraviket og det kompenserende tiltaket virker i et brannforløp. Hvor vidt fravik og kompenserende tiltak er sammenlignbare er evaluert i tre trinn Trinn 1: Funksjonsområder iht TEK Trinn 1 er en evaluering ift funksjonsområder slik det er beskrevet i TEK. TEK angir åtte ulike funksjonsområder. I hvert av funksjonsområdene kan de forskjellige brannverntiltak plasseres. Det anmerkes imidlertid at tiltak som er beskrevet i VTEK nødvendigvis ikke tilhører den paragrafen det er beskrevet i. Eksempel på dette er sprinkler og røykventilasjon som bidrar til å slokke, kontroller eller avgrense omfanget av en brann. Slike tiltak er derfor vurdert under TEK 11-6 til 11-9 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk. Det skilles litt på funksjonsområder iht TEK og hovedfunksjonsområder. TEK har åtte funksjonsområder. Av disse er Personsikkerhet (P), Ivaretakelse av verdier (V) og Sikkerhet for brannmannskaper (S), skilt ut som hovedfunksjonsområder. Hovedfunksjonsområdene, som er brukt i denne samlerapporten, kan relateres til flere funksjonsområder i TEK og må derfor ikke blandes med den evalueringen som er gjort i trinn 1. I trinn 1 er fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende dersom fravik og kompenserende tiltak er krysset av i samme rad. Dersom de befinner seg i to forskjellige rader, kan det likevel være formuleringer i TEK som viser sammenhenger mellom paragrafene. Det kan da også være nødvendig å begrunne at de sammenhengene som er angitt i TEK er relevante for analysen. Det er da gitt en referanse til ytterligere begrunnelser (verifisering) i eget kapittel Trinn 2.1: Evaluering av egenskaper Evaluering av egenskaper vektlegges. Det hjelper ikke om det kompenserende tiltaket er veldig effektivt dersom det viser seg å være lite pålitelig. Intensjonen er å vise at kompenserende tiltak har tilfredsstillende egenskaper. I enkelte tilfeller kan installasjon av et teknisk tiltak medføre f.eks. dårligere pålitelighet eller at det lettere kan bli satt ut av funksjon (sårbarhet). Dersom det vises at kompenserende tiltak har dårligere egenskaper kan det bli nødvendig med verifikasjon for å vise at tiltaket er tilfredsstillende. Verifikasjonen kan være en kvalitativ begrunnelse, referanser til relevant statistikk eller en pålitelighetsanalyse. Side 23 av 37

24 7.3.3 Trinn 2.2. Evaluering av virkningsområder Trinn 2.2 er en evaluering av hvordan fravik og kompenserende tiltak virker i forskjellige faser i et scenario. I verifikasjon av fravik er virkning i ulike faser betegnet som virkningsområder. Hvert av hovedfunksjonsområdene er delt opp i flere funksjonsområder. F.eks. rømning er blant annet delt inn i deteksjon, reaksjon og forflytning. F.eks. virker brannalarmanlegg i virkningsområdet deteksjon, mens f.eks bredde i et trapperom virker i virkningsområdet forflytning. I de tilfellene fravik og kompenserende tiltak kan plasseres på samme rad (samme virkningsområde) er forskjellen mellom løsningene normalt oversiktlige det er normalt ikke behov for å verifisere. I de tilfeller fravik og kompenserende tiltak plasseres i ulike virkningsområder er behovet for verifikasjon større. I trinn 2 i evalueringen er brannforløp angitt som et supplerende hovedfunksjonsområde, som i praksis er trusselen mot hvert av de andre hovedfunksjonsområdene. Brannsikkerheten er derfor summen av funksjonene: Brannforløp + Rømning Brannforløp + Verdier og Brannforløp + Sikkerhet for slokkemannskaper Ved at brannforløp er angitt som et eget hovedfunksjonsområde er det lettere å skille ulikheter og vurdere verifikasjonsbehovet Trinn 3: Evaluering av effekt I den grad fravik og kompenserende tiltak faller inn under samme virkningsområde, eller at virkningsområdene kan sammenlignes med sammenfallende parametere, f.eks tid, vil det være mulig å estimere effekten av tiltakene. Funksjonsområde brannforløp og virkningsområde brannspredning til trapperom, kan vurderes å bli evaluert mot med funksjonsområdet rømning og virkningsområde rømning gjennom trapperom. Felles parameter for effektvurdering kan være tid. I et slikt tilfelle vil det være et stort antall betingelser/forutsetninger som må legges til grunn for evalueringen. Dette vil lage en uoversiktlig situasjon og det vil kreve et omfattende analysearbeid for å verifisere løsningen. Forskjellen mellom fravik og kompenserende tiltak er mer oversiktlig og lettere å beregne dersom de er plassert i samme funksjonsområde, eventuelt også i samme virkningsområde. Side 24 av 37

25 7.4 VERIFISERING Verifikasjon er i hovedsak begrenset til brannfaglige begrunnelser og resonnementer. Ved behov eller ønske fra eksterne parter (f.eks uavhengig kontroll eller tilsyn), kan verifikasjonen utvides med f.eks beregninger, simuleringer, pålitelighetsstudier etc). Behov for verifisering og verifisering forutsetter en dialog mellom prosjekterende og kontrollerende. I tabell 2 er det foretatt en evaluering av hvilke hovedfunksjonsområder de ulike fravik og kompenserende tiltak relateres til og hvilke lokasjoner de relateres til. Dersom kompenserende tiltak relateres til samme hovedfunksjonsområde og samme lokasjon for flere fravik er det grunnlag til å foreta separate vurderinger for å unngå at det kompenserende tiltaket er brukt opp. I tabellen under er det benyttet tre forkortelser, en for hvert av hovedfunksjonsområdene: P for personsikkerhet V for verdisikkerhet S for sikkerhet for slokkemannskaper Tabell 1: Hovedfunksjonsområder Fravik: Kompenserende hovedtiltak Hovedfunksjonsområder Lokasjon Konflikt med andre fravik Fravik 1 1) Branncelleinndeling 2) Brannalarmanlegg med direkte overførsel til lokalt brannvesen V Som følge av utvidelse, overstiger intern seksjonsstørrelse for barnehagen 600 m 2 Nei 7.5 VURDERING AV VERIFIKASJONSBEHOV Fravik Fravik 1: Barnehager skal seksjoneres pr 600 m 2. Tiltaket medfører at barnehagen får et bruttoareal på 720 m 2. Kompenserende tiltak Kompensasjon 1: Branncelleinndeling av nye avdelinger og kontor/personal for å hindre brann og røykspredning (redusere potensielt verditap internt i ny del). Kompensasjon 2: Brannalarmanlegget skal ha direkte varsel til lokalt brannvesen (110-sentral). Side 25 av 37

26 TRINN 1: FUNKSJONSOMRÅDE Teknisk bytte 1.1. Paragrafer i TEK 11-4 Bæreevne og stabilitet ved brann 11-6 Brannspredning mellom byggverk 11-7 Brannseksjonering Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Rømning av personer Rømning av husdyr Tilrettelegging for slokking av brann Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Fravik Kompenserende tiltak eller forhold 1 2 Relevante paragrafer/ avsnitt i TEK Tekst fra TEK / forskriftskrav som omfattes av både fravik og kompenserende tiltak Behov for verifikasjon (referanse) 11-7 Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Nei Er kompenserende tiltak i samme funksjonsområde som fraviket? Referanse til omfattende utredninger, tester o.l: Ja, kompenserende tiltak og fravik relateres til samme funksjonsområde / samme avsnitt i TEK (angitt over) Nei, (normalt behov for omfattende utredninger) Aktuelt Ikke Aktuelt Nei Side 26 av 37

27 TRINN 2: VIRKNINGSOMRÅDE 2.1 Egenskaper: Tiltak/forhold vs fravik Ja Nei Behov for verifikasjon / referanse? 1 Mer avhengig av menneskelig handling? Overføring av brannalarmanlegg 2 Mer komplekst? kan vurderes som et noe mer 3 Mindre fleksibelt/mindre grad av sårbart tiltak enn en redundans? seksjoneringsvegg, men må sees i sammenheng med økt 4 Mer følsomt? branncelleinndeling. 5 Mer sårbart? 6 Mindre pålitelig? 7 Er egenskapene samlet sett dårligere? Er alle egenskapene vurdert som bedre Ja (vist over) eller tilfredsstillende? Nei 2.2 Virkningsområder brannforløp Ikke aktuelt Antennelse Utvikling i branncellen Innvendig spredning: - til annen branncelle - til korridor /rømningsvei - til trapperom/rømningsvei Utvendig spredning - til annen branncelle - til rømningsvei Fravik - minus- Nøytra l Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift brannforløp? Tiltak +pluss+ Ja Nei Behov for verifikasjon / referanse? Med oppdeling i tre brannceller, vil faren for brannspredning internt i seksjonen (barnehagen) reduseres. Nei Side 27 av 37

28 2.3 Virkningsområder rømning Ikke aktuelt Deteksjon Reaksjon - forstå/oppfatte signal - beslutte handling Forflytning - fra arnestedsbranncelle - gjennom korridor /rømningsvei Fravik - minus- Nøytra l - gjennom trapperom/rømningsvei - Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift rømning? Tiltak +pluss+ Ja Nei Behov for verifikasjon / referanse? Ikke aktuelt Ikke aktuelt 2.4 Virkningsområder verdier Ikke aktuelt Fravik - minus- Nøytra l Materielle verdier Samfunn Miljø Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som tilstrekkelig sammenlignbare ift sikring av verdier? Tiltak +pluss+ Ja Nei Behov for verifikasjon / referanse? Nei Nei 2.5 Virkningsområde: Sikkerhet for brannmannskaper Ikke aktuelt Fravik - minus- Nøytra l Tiltak +pluss+ Behov for verifikasjon / referanse? Tilgjengelighet til bygningen Tilgjengelighet i bygningen Hjelpemidler Ressurser Er virkningsområdene for fravik og kompenserende tiltak vurdert som sammenfallende ift sikkerhet for brannmannskaper? Ja Nei Overføring av alarm til brannvesen, kan bidra til at slokkeinnsats starter tidligere. Side 28 av 37

29 Karakteristikk av fravik og kompenserende tiltak Det kompenserende tiltaket gir den samme typen verneeffekt som det reduserte/fjerna tiltaket Det kompenserende tiltaket gir en annen type verneeffekt enn det reduserte/fjerna tiltaket Fraviket og kompenserende tiltak påvirker flere funksjonskrav/-områder Mer avhengig av menneskelig handling Mer komplekst Mindre fleksibelt/mindre grad av redundans Mer følsomt Mer sårbart Mindre pålitelig Anbefaling HO-3/2007 Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt. Komparativ vurdering er vanligvis tilstrekkelig Kan være behov for mer omfattende analyse/verifisering Vise at sikkerhetsnivået er minst like høyt for kvart av funksjonskravene/-områdene og samla sett for alle områder. Kan være behov for mer omfattende analyse/verifisering Kan være behov for mer omfattende analyse/verifisering Kan være behov for mer omfattende analyse/verifisering Kan være behov for mer omfattende analyse/verifisering Kan være behov for mer omfattende analyse/verifisering Kan være behov for mer omfattende analyse/verifisering Kan være behov for mer omfattende analyse/verifisering Konklusjon av behovsanalysen Fraviket kan dokumenteres med en komparativ kvalitativ analyse, hvor man viser at sikkerhetsnivået er likt som VTEK og at krav i TEK ivaretas. Side 29 av 37

30 7.6 VERIFIKASJON AV FRAVIK 1: BRANNSEKSJON OVER 600 M Relevante forskriftsparagrafer 11-7 Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet Vurdering av egenskaper preakseptert / valgt løsning Preakseptert utførelse størrelse på brannseksjon Følgende ytelser må minst være oppfylt: 1. Største bruttoareal pr. etasje for barnehager uten seksjonering er 600 m 2. Planlagt utførelse Barnehagen, etter tiltaket er gjennomført, tillates oppført med et bruttoareal på 720 m 2. Dette innebærer at 120 m 2 større verditap tillates med tanke på preakseptert løsning. Ved av ny del av barnehagen deles opp i fire brannceller (samt mot eksisterende del), vil en brann i ny del være skilt som følger: - Avdeling 1: 78,3 m 2 - Avdeling 2: 81,9 m 2 - Personal/garderober/Kontor: 119,4 m 2 - Teknisk rom: 27,0 m 2 Det innebærer at en brann i ny del, således vil bruke minst 30 minutter før brannspredning til neste branncelle. Verditapet i hver branncelle etter 30 minutter, er derfor gitt av tabellen over. Sammenlignet med preakseptert ytelse, kan en barnehage i to tellende plan (BKL 2) være delt opp i brannceller på f.eks. 600 m 2 pr plan (1200 m 2 ). Denne barnehagen er seksjonert pr. 600 m 2. En brann her vil således kunne medføre m 2 tap, da bæringen skal ha brannmotstand i 30 minutter. Etter 30 minutter, vil preakseptert løsning ha minst 120 minutter før brannspredning forventes til neste seksjon. Det potensielle tapet i valgt løsning, vil derfor være høyere totalt sett (720 m 2 sammenlignet med 600 m 2 ), men internt i seksjonen vil den valgte løsningen gi et lavere tapspotensiale, ref listen over. For å sikre rask varsel og tidlig slokkeinnsats (spesielt på kveldstid), skal alarmen overføres direkte til lokalt brannvesen. Av VTEK tabell seksjoneringsstørrelse, ser man at VTEK angir en tillatt økning på 600 m 2 (33 % økning) når bygg med moderat brannbelastning har brannalarmanlegg som direkte overføres til 110-sentral. Side 30 av 37

31 Overskridelsen i valgt løsning er på ca. 120 m 2, gir dermed en % - vis økning på 20 % (600 * 20 % = 720). Den prosentvise økningen kan således direkte sammenlignes med VTEK løsningen, og det kompenserende tiltaket overskriver ikke preakseptert økning i seksjoneringsstørrelse. 7.7 KONKLUSJON Med bakgrunn i branncelleinndeling og at brannalarmanlegget skal kobles direkte til lokalt brannvesen, regnes TEK 11-7 som ivaretatt. Valgt løsning har ikke et lavere sikkerhetsnivå enn som sammenlignet i preakseptert løsning. Side 31 av 37

32 VEDLEGG A DEFINISJONER A.1 Generelle definisjoner Definisjon av begreper benyttet i fraviksbehandlingen: Hovedfunksjonsområder De tre overordnede branntekniske forholdene som ønskes ivaretatt gjennom TEK: (Brannforløp) Personsikkerhet Ivaretakelse av verdier Sikkerhet for slokkemannskaper Funksjonsområder iht TEK De åtte funksjonsområdene som er angitt i TEK: 11-4 Bæreevne og stabilitet ved brann 11-6 Brannspredning mellom byggverk 11-7 Brannseksjoner 11-8 tom Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk rom Rømning av personer Rømning av husdyr Tilrettelegging for slokking av brann Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Virkningsområder Avvik: Fravik: Kompenserende: Supplerende: Preakseptert: Akseptert: Komparativ analyse: Delanalyse: Kvalitativ analyse Det området eller fasen, innenfor hver av hovedfunksjonsområdene, som tiltaket vil ha virkning/effekt Mangel i forhold til forskrift (TEK) Mangel i forhold til preakseptert løsning beskrevet i VTEK Nytt, separat tiltak for å kompensere en feil eller mangel Utbedring av eksisterende tiltak for å optimalisere funksjonalitet Løsning som myndighetene har vurdert å tilfredsstille forskriftens krav (VTEK) Løsning er vurdert likeverdig eller bedre enn en preakseptert løsning Systematisk sammenligning av sikkerhetsnivåer av ulike løsninger som berører de samme brannsikkerhetsfunksjoner Systematisk fremgangsmåte for å beskrive (og sammenligne) en del av et brannsikkerhetsbilde. Brannfaglig beskrivelse av brann og rømningsforhold. Skriftlige begrunnelser, eventuelt med henvisning til referanser, beregninger og/eller simuleringer. Side 32 av 37

33 Kvantitativ analyse: Beskyttelsesfunksjon eller -effekt: Egenskaper: Pålitelighet: Sårbarhet: Følsomhet: Kompleksitet: Redundans: Avhengighet av menneskelig handling: Beregninger og/eller simuleringer som gjennomføres for å underbygge den kvalitative analysen. Beskrivelse eller beregning av et tiltak sin effekt på brannforløp, evakuering, verdier og/eller brannmannskapenes sikkerhet. Egenskaper ved et tiltak. Pålitelighet, sårbarhet, følsomhet, kompleksitet, redundans, avhengighet av menneskelig handling. Sannsynlighet for at tiltaket fungerer som forutsatt gjennom hele levetiden. Tiltakets evne til å tåle ytre påkjenninger. Dvs. hvor lett kan tiltaket bli satt ut av funksjon. Eksempler på påkjenninger er bruksområde/virksomhet, brannbelastning og personantall. Hvor følsomt tiltaket er for de forutsetninger og antagelser som ligger til grunn for brannsikkerhetsstrategien. Eksempler på forutsetninger er bruksområde/virksomhet, brannbelastning og personantall. I hvilken grad brannsikkerhetsstrategien baseres på mange tiltak og deres innvirkning på hverandre. Et teknisk bytte der flere uavhengige tiltak erstattes med ett tiltak eller flere tiltak som er avhengige av hverandre, gir mulighet for fellesfeil ( common cause failure ). Dette innebærer økt kompleksitet. Utrykker tiltakets mulighet til å oppfylle sitt mål. Dersom flere (uavhengige) tiltak medvirker til å oppnå samme mål har vi redundans. I hvilken grad det kreves menneskelig handling for at tiltaket skal fungere. A.2 Definisjon av måleparametere Definisjon av begreper benyttet som måleparametere for branntekniske løsninger: Brannforløp: Sannsynlighetsparameter. Sikkerhet mot brannhendelser - Tilgjengelig rømningsog redningstid. Tidslinje for brannutvikling og spredning Antenning: Energikilde som antenner brennbart inventar eller bygningsdel Utvikling: Utvikling av flammer og røyk i branncellen Spredning: Spredning av flammer og/eller røyk til andre brannceller i bygningen eller til rømningsvei Side 33 av 37

34 Evakuering: Konsekvensparameter. Beskriver tidslinjer for rømning og redning. Blant annet bygningens utforming, tiltak som påvirker rømningstider og innsatstid for brannvesenet Rømningstid: Bygningens tilrettelegging for sikker rømning - Nødvendig rømningstid: - Deteksjonstid - Reaksjonstid - Forflytningstid Redningstid: Redning av personer vha brannvesenets innsats. Nødvendig tid for rømning: - Deteksjonstid - Varslingstid - Utrykningstid - Nødvendig tid for å søke etter mennesker i bygningen - Nødvendig tid for å bringe mennesker ut av bygningen Verdier: Konsekvensparameter. Beskriver potensielle tap av materielle verdier, samfunnsmessige konsekvenser og miljøkonsekvenser Materielle verdier: Økonomisk verdi av bygning og inventar som oppbevares i bygningen og som kan gå tapt i brann. Påvirkes av: - Tekniske brannverntiltak i bygningen - Slokkeinnsats Samfunn: Driftsmessige konsekvenser for institusjoner eller bedrifter og tap av arbeidsplasser Miljø: Forurensninger til luft eller vann ved brann. F.eks utslipp av farlige kjemikalier Brannmannskapenes sikkerhet: Både sannsynlighets- og konsekvensparameter fordi muligheter for innsats og potensielle konsekvenser av innsatsen henger sammen. Trussel: Sannsynlig omfang av brann, og bygningens stabilitet når brannvesenet ankommer bygningen. Sikkerhet ved innsats i bygningen Side 34 av 37

35 Redningsbehov: Ses i sammenheng med brannforløp og personsikkerhet. Sprinkler og brannalarm som teller positivt ift brannforløp og personsikkerhet gir også positive bidrag ift brannmannskapenes sikkerhet Tilgjengelighet: Bygningens og utomhusområdenes planmessige utforming: - Atkomst frem til bygningen - Atkomst inne i bygningen A.3 Akseptkriterier Akseptkriteriene er komparative. Det må derfor vises at brannsikkerheten med ønsket alternativ løsning er bedre enn en preakseptert løsning. Beskrivelse/definisjon av kriterier for å oppnå en akseptert brannteknisk løsning: Brannforløp: Rømning: Verdier: Sikkerhet for brannmannskaper: Målt som sannsynlighet for brannhendelser, og/eller sannsynlig omfang av brannhendelser Målt som nødvendig tid for rømning av personer Målt som verdikonsekvenser av brannhendelser (materiell, samfunn og miljø) Målt som mulighet for innsats og behov for denne Brannsikkerheten vurderes som tilfredsstillende dersom alle underliggende punkter er tilfredsstilt: Brannforløp + Rømning gir bedre brannsikkerhet enn ved bruk av preakseptert løsning Brannforløp + Verdier gir bedre brannsikkerhet enn ved bruk av preakseptert løsning Brannforløp + Sikkerhet for brannmannskaper er bedre enn ved bruk av preakseptert løsning Side 35 av 37

36 VEDLEGG B EKSEMPLER PÅ VANLIGE BRANNSIKRINGS-TILTAK OG DERES VIRKNINGSOMRÅDE Virkningsområder i hovedfunksjonsområdet Brannforløp Generelt: Alle tiltak som bidrar til å begrense omfanget av et branntilløp evalueres i dette hovedfunksjonsområdet. Tiltakene i hovedfunksjonsområdet branntilløp vil normalt ha en konsekvens for en eller flere av de andre hovedfunksjonsområdene. Antennelse Utvikling i branncellen Material og overflatekrav, sprinkler, andre automatiske slokkeanlegg, røykventilasjon Innvendig spredning: - til annen branncelle - til korridor /rømningsvei - til trapperom/rømningsvei Utvendig spredning - til annen branncelle - til rømningsvei Virkningsområder i hovedfunksjonsområdet Rømning Brannceller, brannseksjoner, sikring av tekniske installasjoner Kjølesoner, flammeskjermer, material og overflater i vegger, materialbruk (isolasjon) i tak, sikring av takutstikk, sikring av loftskonstruksjoner Generelt: Tiltak, som ikke er direkte brannforløpsrelatert, men som bidrar til å redusere nødvendig rømningstid evalueres i dette hovedfunksjonsområdet. Deteksjon Små brannceller+virksomhet mulighet til å oppdage brann, Automatisk deteksjon Reaksjon - forstå/oppfatte signal Akustisk signal, talevarsling, sikkerhetskurs, rømningsplaner, sikkerhetsledelse - beslutte handling Direkte informasjon nærhet til brann, automatisk informasjon om brann, Sikkerhetskurs, sikkerhetsledelse Forflytning - fra arnestedsbranncelle Avstand til dør, oversiktlighet i branncelle, fri bredde, antipanikkbeslag, slagretning, visuelle ledesystemer - gjennom korridor /rømningsvei Lengde, bredde, visuelle ledesystemer - gjennom trapperom/rømningsvei Lengde, bredde, trappertrinn, visuelle ledesystemer Virkningsområder i hovedfunksjonsområdet Ivaretakelse av verdier Generelt: Tiltak ved bygningen eller anlegget, som ikke er direkte brannforløpsrelatert, men som bidrar til å redusere materielle konsekvenser Materielle verdier Brannalarm med direkte varsling Samfunn Alternativt bosted eller arbeidssted Miljø Oppsamlingssystemer Side 36 av 37