FORFATTER(E) Mette Kristin Ulfsnes, Ulf Danielsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Mette Kristin Ulfsnes, Ulf Danielsen OPPDRAGSGIVER(E) Justisdepartementet, Direktoratet for sammfunnsikkerhet og beredskap og Statens bygningstekniske etat RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A04102 Åpen Linda Drazdiak, Elisabeth Selstad GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:pro\107163\rapport\107163_rapport.doc Mette Kristin Ulfsnes Kjell Schmidt Pedersen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen, adm. dir. SAMMENDRAG Hovedmålet for prosjektet har vært å fremskaffe viten om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt i selve byggeprosessen etter at de nye funksjonsbaserte byggeforskriftene trådte i kraft i Prosjektet følger 5 ulike byggeprosjekter. Rapporten beskriver hvordan kravspesifikasjonene i henhold til Teknisk forskrift (TEK) med tilhørende veiledning (REN) følger med til det ferdige bygg. Det branntekniske konsept med ytelseskrav til brann som er utarbeidet for hvert prosjekt er gjennomgått for å se hvordan bl.a. arkitekt og konsulenter for bygg, VVS og EL viderefører dette i sin prosjektering. Det er foretatt befaringer på byggeplass og ulike aktører er intervjuet for å finne ut hvordan løsninger blir valgt og dokumentert i forhold til hva som er prosjektert. Kontrollen som er utført av aktørene i byggeprosjektet blir sammenlignet med prosjektets egne funn. På et av byggeprosjektene er det utført tilsyn med byggeprosessen fra kommunen. Prosjektets funn fra en befaring på dette byggeprosjektet sammenlignes med hva som er avdekket i tilsyn. Gjennomgangen av alle 5 byggeprosjektene er rapportert i egne vedlegg A-E. Hovedrapporten oppsummerer de viktigste funnene og hvordan disse funnene samsvarer med våre erfaringer fra markedet for øvrig. Konklusjonen er at det er feil og mangler for byggene i forhold til hvilke krav som er definert i TEK og REN. Feilene oppstår i alle ledd av byggeprosessen og byggeprosjektets egne kontrollsystemer avdekker ikke alltid feilene. Rapporten beskriver også hvordan brannsikkerhet bør ivaretas i byggeprosjekter og gir anbefalinger videre i forhold til de funn som er gjort i prosjektet. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Bygning Building EGENVALGTE Brannsikkerhet Fire Security

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Begreper, definisjoner og forkortelser 4 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Sammendrag Konklusjoner og anbefalinger 13 2 INNLEDNING OG MÅLSETTING 16 3 HVORDAN SKAL BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I BYGGEPROSESSEN UTFØRES? Byggeprosessen Trinnvis Saksbehandling Søknad om rammetillatelse i henhold til PBL 94, 95; SAK Kap VI Søknad om igangsettingstillatelse i henhold til PBL 95, 95a, 95b; SAK Kap VI Ansvar og ansvarsroller Kontroll Branntekniske dokumentasjon av løsninger Produktsertifisering ( Samsvarserklæring i nytt system) Produktdokumentasjon Annen dokumentasjon Brannteknisk utførelse 33 4 IVARETAKELSE AV BRANNSIKKERHET I BYGGEPROSESSEN Generelle erfaringer Brannteknisk konsept ytelsesbeskrivelse Brannteknisk prosjektering - Detaljløsninger Utførelse - Brannteknisk dokumentasjon for løsninger Kontroll - egenkontroll/uavhengig kontroll Eksempler på typiske problemstillinger inndelt i henhold til i REN Risikoklasser og brannklasser ( 7-22) Bærekonstruksjoner ( 7-23) Brannteknisk oppdeling ( 7-24) Slokkeutstyr ( 7-25) Brannspredning mellom byggverk ( 7-26) Rømningsveier ( 7-27) Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper ( 7-28) 48 5 ÅRSAKER TIL DAGENS SITUASJON Gjennomføring av byggeprosessen Organisering av prosjekt Faglige kvalifikasjoner og ansvar Kontroll og sporbarhet Følger kravspesifikasjonene med fra konsept til ferdig bygg? 52 6 ANBEFALINGER Oppsummering av dagens situasjon Tilgjengelige anvisninger og hjelpemidler Behovet for å definere kontrollprosessen Utøvelse og dokumentasjon av kontroll Dokumentkontroll Kontroll av brannstrategi 60

3 Kontroll av løsningsvalg og detaljprosjektering Tegningskontroll Tverrfaglig kontroll av prosjektering Kontroll av utførelse Tverrfaglig kontroll av utførelse Sluttkontroll Behov for en bransjeveiledning 68 7 REFERANSER 70 Vedlegg A: Sykehjem, omsorgsboliger og seniorboliger (Byggeprosjekt A) Vedlegg B: Forretninger/leilighetsprosjekt (Byggeprosjekt B) Vedlegg C: Boligprosjekt (Byggeprosjekt C) Vedlegg D: Nordre gate 11 storbrannen i Trondheim (Byggeprosjekt D) Vedlegg E: Kjøpesenter (Byggeprosjekt E)

4 4 Begreper, definisjoner og forkortelser Kortversjon: Forkortelser: AAD BE DSB NBI FG RIF RIB RIBr RIE RIV Full tekst Arbeids- og administrasjonsdepartementet Statens bygningstekniske etat Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Norges byggforskningsinstitutt Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemd Rådgivende ingeniørers forening Rådgivende ingeniør bygg Rådgivende ingeniør brannteknikk Rådgivende ingeniør elektro Rådgivende ingeniør ventilasjon Begreper: Brannteknisk prosjektering på konseptnivå Brannteknisk prosjektering på dimensjoneringsnivå: Brannteknisk ytelsesbeskrivelse: Brannteknisk konsept: Brannrapport: Brannstrategi: innebærer utforming av helhetlig brannkonsept som består i å fastsette ytelseskrav, vedrørende passive og aktive brannverntiltak, til bygningsutforming, konstruksjoner og installasjoner. Utført av foretak med brannteknisk kompetanse ( kjerneområde brann ) gjelder valg av løsninger samt branndimensjonering og dokumentasjon av konstruksjoner og installasjoner på grunnlag av fastsatte ytelseskrav, og faller normalt inn under de enkelte andre fagene, f.eks. konstruksjonsteknisk prosjektering Et dokument/rapport som summerer opp myndighetskrav, fastsetter ytelseskrav, vedrørende passive og aktive brannverntiltak, til bygningsutforming, konstruksjoner og installasjoner. Skal vise brannteknisk oppdeling og rømningsveier. Et slikt dokument skal være grunnlag for detaljprosjektering.

5 5 Kortversjon: Full tekst Brannklasse BKL Risikoklasse RK Tilsynet Tilsynsmyndigheten Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne m.v. ved brann. Normalt deles byggverk inn i brannklasse 1, 2 eller 3. Brannklasse 3 innebærer strengeste krav. Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og helse, inndeles byggverk, avhengig av bruk, i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann. Risikoklasser for byggverk legges til grunn for dimensjonering for rømning m.v. Seks risikoklasser er angitt RK 1-6. Høyere risikoklasse innebærer strengere krav. Viser de fleste steder til tilsynet som utføres av personell i tilsynsmyndighet underlagt lokal bygningsmyndighet Lover : PBL Brann- og eksplosjonsvernloven Brannloven Plan- og bygningsloven, LOV , Miljøverndepartementet Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), Lov av 14. juni 2002 nr. 20, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Forskrifter: Teknisk forskrift TEK Godkjenningsforskriften GOF Saksbehandlingsforskriften SAK Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven Kommunal og arbeidsdepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen Oslo. Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), Forskrift 24. juni 2003 nr. 0750, gitt av Kommunal- og regionaldepartementet. Den forrige utgaven er benyttet i dette prosjektet. Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK). Forskrift 24. juni 2003 nr. 0749, gitt av Kommunal- og regionaldepartementet. Den forrige utgaven er benyttet i

6 6 Kortversjon: Full tekst dette prosjektet. Forebyggendeforskriften FOBTOT Dimensjoneringsforskriften Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, nr 0847, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap DSB Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, nr 0729, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap DSB Veiledning til forskrifter: Veiledning til TEK REN Veiledning til GOF Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven utgave, Statens bygningstekniske etat - BE, Oslo, april I dette prosjektet er den ikke- reviderte utgaven benyttet. Veiledning - til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), Statens bygningstekniske etat BE. Veiledning til SAK Veiledning - til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK), Statens bygningstekniske etat BE. Veiledning til Forebyggendeforskriften Veiledning til Dimensjoneringsforskriften Meldinger fra BE: Røykmeldingen Tilsynsmeldingen Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap DSB Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap DSB HO-3/2000 Røykventilasjon. Temaveiledning Melding HO-1/2004 Tilsyn i byggesak. Temaveiledning.. Statens bygningstekniske etat, Oslo, 2004 Norske standarder: Klassifiseringsstandarder NS Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater. 3.utgave. Norges Standardiseringsforbund, Oslo, mars NS-EN :2002, Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers

7 7 Kortversjon: Full tekst egenskaper ved brannpåvirkning. 1. Utgave. Norges Standardiseringsforbund (NSF), Oslo, august EN :2003 Fire classification of construction products and building elements Part 2: Classification using data from fire resistance tests, excluding ventilation services.(august 2003) Kontraktstandarder NS 8401:2000 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag NS 8401:2000 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag Kontrollformer: Dokumentert egenkontroll - operatørkontroll - sidemannskontroll - kontroll fra overordnede Uavhengig kontroll Tverrfaglig kontroll Grensesnittkontroll Tilsyn i byggesak Dokumentert egenkontroll utføres av det prosjekterende eller utførende foretak selv. Kontrollen gis som egen ansvarsrett i byggesak. Foretakets kvalitetssikringssystem skal inneholde rutiner for utøvelse av denne typen kontroll. Uavhengig kontroll foretas av egne kontrollforetak Kontroll på tvers av fagdisipliner. Benyttes der det er grenseområder hvor resultatet av prosjekteringen enten blir motstridende eller blir utelatt fordi den ene part tror den andre ivaretas problemet og omvendt. Ansvaret for tverrfaglig kontroll inndeles i fag f.eks. tverrfaglig kontroll brann. Tilsyn i byggesak er kommunens virkemiddel for å påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven følges. Tilsyn kan være alle metoder som er nødvendig for å avdekke regelbrudd. Det kan f.eks. være besiktigelse, stikkprøver av enkelte valgte løsninger i prosjekteringen eller utførelsesfasen, tilsyn i prosjektets dokumenter sammen med inspeksjon på byggeplassen.

8 8 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Hovedmålet for prosjektet har vært å fremskaffe viten om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt i selve byggeprosessen etter at de nye funksjonsbaserte byggeforskriftene trådte i kraft i Prosjektet følger 5 ulike utvalgte byggeprosjekter. Gjennomgangen av alle 5 byggeprosjekter er rapportert i egne vedlegg A-E. Hovedrapporten oppsummerer de viktigste funnene og hvordan disse funnene samsvarer med våre erfaringer fra markedet for øvrig. Rapporten er først og fremst beregnet for markedets aktører, inklusive sentrale og lokale bygningsmyndigheter. 1.1 Sammendrag Dagens system for ivaretakelse av brannteknikk i byggesaker: Før 1997 var det ikke vanlig med utarbeidelse av en såkalt ytelsesbeskrivelse for branntekniske forhold. Det var heller ingen kvalifikasjonskrav til aktørene som sto for identifikasjon av myndighetskrav, valg av løsninger og detaljprosjektering. Bygningsmyndighetene hadde dessuten en langt mer aktiv rolle ved vurdering og godkjenning av løsninger. Etter 1997 ble det satt kompetansekrav til aktørene, og brannrådgiverrollen fikk mer oppmerksomhet i byggesaken. Brannteknikk som fagfelt fikk et oppsving, og det ble etablert foretak med spesialkompetanse innen brannteknisk prosjektering. Ofte ble det forutsatt fra bygningsmyndighetene at slike spesialforetak skulle ha ansvar for brannteknikk i kompliserte byggesaker. Det arkitekt og de ulike fagrådgivere tidligere gjorde selv, skulle nå utføres av brannrådgivere. Produktet fra brannrådgiver var vanligvis en rapport - en ytelsesbeskrivelse (kalt brannrapport, brannstrategi, brannteknisk konsept, osv.), som summerte opp myndighetskrav fra Plan og bygningsloven (PBL) og Teknisk forskrift (TEK) /2/. Denne viste hvordan brannteknisk oppdeling og rømningsveier og definerte branntekniske ytelser skulle utføres ofte fra veiledningen til TEK (REN). Et slikt brannteknisk konsept skal være grunnlag for detaljprosjektering. En forutsetning må derfor være at brukere av dette dokumentet forstår og oppfatter de angitte ytelseskrav og forutsetningene som er lagt til grunn for valgene. Viktige forutsetninger må fremheves. Dersom viktige forutsetninger overses, kan det i verste fall velges løsninger som bryter med brannstrategien. I byggesaker som etter 1997 ble saksbehandlet og tildelt ansvarsrett for hvert fag, var det vanlig at brannrådgivers rolle kun var å utarbeide denne branntekniske ytelsesbeskrivelsen. Ansvaret ble ofte begrenset i tid til å gjelde fram til Rammetillatelse. Etter Rammetillatelsen har brannrådgiver ofte bare vært sporadisk engasjert.

9 9 I dag er ansvaret mer entydig definert gjennom hele byggesaken i og med at man har gått bort fra fagkodene. Ansvaret defineres nå med prosa gjennom søknaden, og forutsetningen er at hele byggeprosessen skal være dekket. De som har ansvar for detaljprosjektering skal beskrive løsninger som oppfyller ytelseskravene i brannteknisk konsept. Dersom det beskrives løsninger som avviker fra ytelsesbeskrivelsen, skal dette behandles som et avvik, dokumenteres og eventuelt innarbeides i revisjon av brannstrategien. Dette er spesielt viktig for særskilte brannobjekter der brannstrategi skal inngå som en del av branndokumentasjonen, som er grunnlaget for tilsyn i driftsfasen. Entreprenørenes ansvar avhenger av entrepriseformen. Løsningsvalg inngår i prosjekteringen. I delte entrepriser skal ikke entreprenøren selv velge løsninger. I mange byggesaker viser det seg at det likevel legges opp til at utførende selv skal velge dokumenterte løsninger. Ansvaret for kontroll av prosjektering og utførelse i byggesak ligger hos de ansvarlige aktørene, enten kontrollen ivaretas som egenkontroll eller at kontrollansvaret er tildelt andre aktører i form av uavhengig kontroll. Ved tildeling av ansvarsrett for kontroll forutsettes det at hvert ansvarlig foretak har KS-systemer som ivaretar kontrollen på tilfredsstillende måte. All kontroll innen et ansvarsområde skal bekreftes til lokal bygningsmyndighet gjennom kontrollerklæringer. Det skal da i kontrollerklæringen vises til hvilken kontrolldokumentasjon som foreligger. Lokale bygningsmyndigheter har rett til å føre tilsyn med byggesaker. Slike tilsyn begrenses ofte til kontroll med at KS-systemene blir benyttet og fungerer etter forutsetningene. Tilsynet er derfor ofte en ren dokumentkontroll. Kun i sjeldne tilfeller utføres kontroll på byggeplass. Hvor og når oppstår feil? Tidligere erfaringer og funn fra de 5 utvalgte byggeprosjektene viser at feil kan oppstå i alle faser av byggesaken. Feil kan oppstå allerede med den første ytelsesbeskrivelsen uten å bli oppdaget senere i byggesaken, og det kan prosjekteres og velges løsninger senere som ikke er i samsvar med de gitte forutsetningene. Fra andre prosjekter enn de 5 utvalgte har det vært eksempler på feil allerede i fastsettelse av risikoklasser og brannklasser, som er basis for fastsettelse av ytelseskrav fra REN. Et vesentlig poeng ved utarbeidelse av brannstrategi er at risikoklasser og brannklasser også må defineres med hensyn til eventuell fremtidig bruksendring. Det er viktig at en ivaretar byggverkets fleksibilitet (varierende bruk) og muligheter for endringer og ombygginger. Normalt oppstår ingen problemer ved prosjektering og valg av løsninger for enkle bærekonstruksjoner av stål, betong, murverk og tre. Problemer kan, imidlertid, oppstå når det benyttes stålkonstruksjoner som skal påføres passiv brannbeskyttelse i form av brannbeskyttende maling eller plateprodukter. Et annet problemområde for bærende konstruksjoner er når søyler og bjelker av stål bygges inn i vegger og fasader. Brannteknisk dokumentasjon for bærekonstruksjoner skal utarbeides av kvalifiserte aktører. Det er viktig at aktørene kjenner sin egen kompetansemessige begrensning.

10 10 Horisontal seksjonering blir i enkelte byggeprosjekter valgt som en løsning for å kunne betrakte bygningene på hver side av seksjoneringskillet som "uavhengige bygninger", og dermed definere lavere brannklasse for øverste bygning. Slike valg må det særskilt redegjøres for. Anbudsbeskrivelser angir vanligvis en generell beskrivelse av oppbygging og materialvalg for branncellebegrensende vegger. Problemer oppstår når utførende aktør ikke foretar vurdering av eget løsningsvalg, men bygger kun iht. anbudsbeskrivelsen. Utførende aktør skal i slike tilfeller etterspørre detaljprosjektering. Løsningsvalg hører til prosjektering og ligger vanligvis ikke inn under entreprenørens ansvar. Dette prosjektet har fokusert på hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt av de ulike aktørene i byggeprosessen og hvilke mulige feil som oppstår i prosjekteringsgrunnlag og utførelse. Stort sett var de viktigste krav til riktig prosjektering og utførelse ivaretatt. Man fant, imidlertid, feil og mangler i alle faser. Det er viktig å nevne at enkelte aktører også selv definerer gode branntekniske løsninger for brannteknisk oppdeling. Dette er løsninger som ikke alltid er beskrevet i montasjeanvisninger. Dette viser at for noen er det også et ønske om å utføre oppgavene i henhold til intensjonene. I TEK og REN er 7-27 Rømning av personer gitt størst fokus. Etablering av tilfredsstillende rømningsveier er det viktigste branntekniske tiltak ved siden av reduksjon av risikoen for antennelse og spredning av røyk og brann i bygningen. Ved gjennomgang av eksisterende større bygninger (nye og eldre) ser en ofte eksempler på at rømning ikke er tilfredsstillende ivaretatt. Noen ganger skyldes dette bygningstekniske endringer i utførelsesfasen. Svalgang som rømningsvei er videre et område der det ofte gjøres feil, både når det gjelder utforming og materialvalg. Dette skyldes at de utførende ikke har tatt konsekvensen av at det er innført funksjonsbaserte forskrifter og at en rømningsvei skal sikres enten den er en svalgang eller ikke, men også at dette forsterkes ved at det er uklarheter i REN mht behandling av svalgang. Overgangen fra preskriptive forskrifter til funksjonsbaserte forskrifter har skapt problemer både for utførende og bygningsmyndighetene. En av forutsetningene for at branntekniske løsningsvalg hentet fra REN kan benyttes, er at det lokale brannvesen er forskriftsmessig utstyrt og bemannet. Ved all brannteknisk prosjektering må en derfor vurdere kapasiteten og mulighetene til det lokale brannvesenet. Dette gjelder spesielt der brannvesenet i analysen tillegges en rolle ved slokking, rømning og redning. Et tema som ofte er "stemoderlig" behandlet i brannprosjektering er ivaretakelse av sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper. Sikkerhet for mannskaper er ikke eksplisitt omtalt i verken TEK eller REN. Hvorfor oppstår feil? Det er store forskjeller på kvaliteten på arbeidet og den kompetanse aktørene besitter. Det varierer fra meget bra til dårlig, hvorav for noen meget dårlig. Det kan sies generelt at bransjen har et forbedringspotensial. Det kan være ulike årsaker til at feil oppstår. Ofte skyldes dette mangel på kunnskap og kompetanse. Flere av feilene burde imidlertid vært unngått med de skriftlige hjelpemidler og anvisninger som er tilgjengelig. En kan derfor lure på om hjelpemidlene er kjent, og om relevante forskrifter er lest og forstått.

11 11 SAK, som beskriver den prosessuelle delen av en byggesak, burde være like sentral som de materielle forskriftene til PBL (TEK og REN). Byggeprosjekter er ofte preget av tidspress, krav om økonomikontroll, press fra byggherre og press mot underentreprenører. Det er alltid behov for å kutte kostnader for å rette opp overskridelser andre steder eller for å ha reserver. Entrepriseform vil kunne ha betydning for hvordan branntekniske spørsmål ivaretas. I delte entrepriser skal prosjektering og løsningsvalg ivaretas av en prosjekteringsgruppe. Entreprenørene skal selv ikke gjøre prosjektering eller velge løsninger. I totalentrepriser overtar entreprenøren et anbudsgrunnlag, men står fritt til å velge løsninger og gjøre nødvendige omprosjekteringer så lenge leveransen (bygget) tilfredsstiller tiltakshavers spesifikasjoner, og at PBL er tilfredsstilt. I slike prosjekter blir det da viktig at entreprenøren dokumenterer alle valg som avviker fra grunnlagsdokumentasjonen. I flere byggeprosjekter kan det oppstå uklarheter om hvem som har ansvar for å ivareta brannsikkerhet på tvers av fag og mellom prosjektering og utførelse. Manglende tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for brann vil føre til dårlig kommunikasjon av branntekniske spørsmål på tvers av fag. En forutsetning for god dokumentasjon på tvers av fag er at alle aktører gjøres kjent med brannstrategien og forutsetningene for de valg som er gjort. Brannstrategi med brann- og rømningstegninger er en selvfølgelig del av den dokumentasjonen som forventes å være tilgjengelig på byggeplass. Sluttfasen i et byggeprosjekt er dårlig definert. Det er ikke hjemmel i PBL til å kreve at brannteknisk dokumentasjon skal overleveres til tiltakshaver Det er ofte ikke klart definert hva som skal overleveres av brannteknisk dokumentasjon fra prosjektfase til driftsfase.. Det er derfor viktig at tiltakshaver er klar over dette, og får kontraktsfestet leveranse av nødvendig tegningsgrunnlag og brannteknisk dokumentasjon ved ferdigstillelse og overlevering. Mangelfull sporbarhet i den branntekniske dokumentasjonen er et problem som først og fremst blir tydelig i forbindelse med tilsyn. Bygningsmyndighetenes tilsyn har i flere tilfeller avdekket mangelfullt dokumentert egenkontroll. Sannsynligheten for å bli tatt for å ha valgt dårlige løsninger og feil utførelse er imidlertid liten på grunn av at det gjennomføres lite tilsyn utover de rene dokumenttilsyn. Tilsynsmyndighetene har heller ikke alltid den nødvendige byggfaglige kompetansen til å identifisere og påpeke feil. Sporbarhet er også avgjørende for å kontrollere om egen prosjektering eller utførelse er i samsvar med forutsetningene. God sporbarhet forutsetter at dokumentasjonen er tilfredsstillende på alle nivåer, at det er foretatt de nødvendige revisjoner og oppdateringer, og at alle er innforstått med hva som er gyldig versjon. Følger kravspesifikasjonene med fra forskrift til ferdig bygg? Spørsmålene er: 1. Blir det ferdige bygget forskriftsmessig utført? 2. Blir det ferdige bygget utført som forutsatt i prosjekteringsgrunnlaget?

12 12 Hensikten med funksjonsbaserte forskrifter er at det skal bygges funksjonsdyktige hus med optimale løsninger og hvor kravene til brannsikkerhet i TEK samtidig er ivaretatt. Det er mange ulike løsninger som vil kunne gi et forskriftsmessig utført byggverk. Ytelseskrav i REN er ett løsningsforslag som myndighetene mener totalt sett vil tilfredsstille forskriftskravene. Løsningsforslaget i REN blir ofte ansett som en mal eller målestokk. Ved avvik fra REN er det derfor viktig at brannstrategien og de valgte løsningene dokumenteres. Ved tilsyn i driftsfasen er dette av avgjørende betydning for å underbygge at bygningen tilfredsstiller TEK. Manglende dokumentasjon er ikke ensbetydende med at løsningsvalg og utførelse ikke er tilfredsstillende, men manglende dokumentasjon kan tyde på at prosessen fram mot endelig produkt har vært tilfeldig. I slike saker vil kvaliteten på det endelige produktet i større grad være avhengig av kompetansen til utførende entreprenør. Dette prosjektet viser eksempler på at forutsetningene i prosjekteringsgrunnlaget ikke alltid videreføres i løsningsvalg og utførelse, uten at det dermed er sagt at resultatet i alle tilfeller bryter med forskriftene. Det er eksempler på at det i byggefasen foretas avvik fra ytelseskrav gitt i den tidlige brannstrategien. Årsakene til dette kan være: - detaljprosjektering mangler - utførende kjenner ikke prosjekteringsgrunnlaget - endrede behov underveis fra bruker resulterer i nye løsninger som ikke blir forelagt brannrådgiver - stram tidsramme gir ikke tid i prosjektet til riktig utførelse første gang - billigere løsninger velges ved kortsiktige økonomiske vurderinger - feil ved utførelse rettes ikke fordi det er liten sjanse for å bli kontrollert Bakenforliggende årsaker til dette kan være: - Mangelfull tverrfaglig kommunikasjon av branntekniske krav i byggeprosessen - Ved mangelfull kommunikasjon vil mangel på kunnskap om hva som har betydning for god brannsikkerhet i være avgjørende for de forskjellige fagene for utførelse - Det er ingen etablert felles praksis i bransjen for hvordan prosjektering, løsningsvalg, utførelse og kontroll skal dokumenteres.en felles forståelse og enighet om hvordan dette skal gjøres på tvers av fag og prosjekter mangler. I dag er variasjonene store - Manglende tilsyn på byggeplass, slik at man opplever ingen reell oppdagelsesfare og straffemulighet Det er ingen forhold ved de undersøkte prosjektene som tyder på at det i dag er flere og alvorligere forskriftsmessige avvik enn før Gjennomgang av eksisterende bygninger som er prosjektert og bygget etter tidligere forskrifter viser også brudd på forskriftskrav, selv om disse var underlagt myndighetenes bygningskontroll. Brannsikkerhet er i større grad fokusert i dag, og det er å anta at fagkompetansen er bedre i alle ledd. Problemene ligger ofte i mangelfull dokumentasjon av de valgte branntekniske forutsetninger, løsninger og utførelse.

13 13 Det er store forskjeller i hvordan de prosjekterende utøver sin ansvarsrett mht. å utforme, beskrive og dokumentere brannteknisk ytelsesnivå og de valgte løsninger. Det er ikke nødvendigvis noen klar sammenheng mellom kvaliteten på dokumentasjonen og antatt faglige kvalifikasjoner hos det ansvarlige foretaket. Spesielt er sporbarhet og avviksbehandling problemområder. Hele systemet med at aktørene er gitt ansvar for både prosjektering, utførelse og kontroll er basert på tillit, og at det er sporbarhet i hele beslutningskjeden. Dersom det avdekkes f.eks. en feil ved en detalj i utførelse, skal en kunne gå tilbake og sjekke beskrivelse, prosjektering og kontroll av denne. System for avviksbehandling er her et sentralt tema. Ikke alle foretak benytter slike systemer aktivt. Et sentralt tema i bygningsmyndighetenes tilsyn er derfor kontroll med at avvikssystemer benyttes aktivt i byggeprosjekter. Tilsyn utføres imidlertid ikke i det omfang som sentrale myndigheter har forutsatt. En av årsakene til at det fortsatt i dag er mange feil og mangler kan være manglende tilsyn. Hvis det ikke er noen reell mulighet for at feil blir oppdaget, er det en mulighet for at det ikke legges vekt på feilretting i prosjektet. Feilretting tar tid og koster penger. En annen årsak kan være at prosessene og omfanget av den nødvendige branntekniske dokumentasjon i en byggesak ikke er klart definert. Dersom aktørene i byggeprosessen gjør seg kjent med innholdet i de tilgjengelige anvisninger og hjelpemidler, er dette grunnlag for å etablere et funksjonelt system for ivaretakelse av brannteknikk gjennom hele byggeprosessen. Det som mangler er en tverrfaglig omforent enighet om hvordan prosessene skal utøves, og hva som kreves av dokumentasjon. 1.2 Konklusjoner og anbefalinger Erfaringer fra de utvalgte 5 byggeprosjektene og andre byggeprosjekter er at ivaretakelse av brannsikkerhet kan svikte i alle faser av byggesaken. Det er intet som tyder på at den ene fasen er mer fremtredende enn andre. Dette medfører at de branntekniske kravspesifikasjonene i henhold til TEK og REN i enkelte tilfeller ikke blir videreført gjennom prosjektering, løsningsvalg og utførelse fram til ferdig bygg. De enkeltstående konklusjoner med bakgrunn i funn fra prosjektet er: Det er ikke alltid at alle relevante ytelseskrav er definert i brannstrategien fra brannrådgiver. Det er eksempler på at avvik fra REN ikke identifiseres og dokumenteres, og i slike mellomløsninger gjøres sjelden en helhetlig analyse av sikkerheten. Vårt inntrykk etter befaringer i dette prosjektet er at det utføres lite prosjektering av brannteknisk utførelse på detaljnivå. Løsningsvalg og detaljprosjektering overlates i stor grad til utførende entreprenør. Det mangler ofte dokumentasjon på at valgte konstruksjonsdeler tilfredsstiller nødvendig brannklasse. Hvis det finnes dokumentasjon er den ofte mangelfull. Her er det stort behov for opplæring av bransjen. I flere tilfeller har vi erfart at det er lite eller ingen brannteknisk dokumentasjon av de valgte løsninger tilgjengelig på byggeplass.

14 14 Det velges løsninger som tradisjonelt er benyttet. De valgte løsninger mangler ofte dokumentasjon, eller den gjeldende dokumentasjon følger ikke produktet på byggeplass. I et visst omfang benyttes også usertifiserte løsninger der det kreves klassifiserte produkter. Tilsyn avdekker feil i sporbarhet, men ikke nødvendigvis feil i prosjektering og utførelse. Tverrfaglig kompetanse hos tilsynspersonell og befaringer på byggeplass (inspeksjonstilsyn) er nødvendig. Det er et problem at det i dag utføres for lite tilsyn. Det fører til at det ikke er noen risiko for å bli oppdaget når det gjøres feil (bevisst eller ubevisst). Funn i de undersøkte byggeprosjektene samsvarer med tilbakemeldinger fra markedet for øvrig. Ut fra dette antas det at funnene er typiske for byggebransjen generelt; det oppstår feil ved brannteknisk prosjektering og utførelse, og utført kontroll avdekker ikke feil. Tilbakemeldingene fra aktørene er at vi må få bedre moral og kunnskap i byggebransjen. Useriøse tar over markedet, seriøse blir for dyre og tvinges til endring. Økonomi og tid teller mer enn kvalitet! Dette fører til konflikter mellom aktørene. Forutsetningen for dagens system er at alle roller i byggesaken tildeles ansvar og bemannes med kvalifiserte aktører. De ulike aktørene innenfor brannteknisk prosjektering har ikke alltid samme oppfatning av hva som tilfredsstiller forskriftskrav. Det gjøres til et konkurransefortrinn å gi aksept for billige løsninger. NBL ønsker å gi følgende anbefalinger med bakgrunn i de funn som er gjort: Kommunene må satse på mer tilsyn både dokumenttilsyn og inspeksjonstilsyn. Når bransjen er oppdratt kan omfanget av tilsyn reduseres. Det er viktig at det i større byggesaker benyttes uavhengig kontroll med brannteknisk prosjektering. Kun på denne måte kan en sørge for at det foretas en intern selvjustis i bransjen. Bransjen må samles om en felles tverrfaglig skriftlig veiledning. En slik veiledning må bli en felles mal for alle aktører, slik at det ikke er noen tvil om hva som kreves av prosjekteringsgrunnlag, beskrivelser, dokumentasjon av løsningsvalg, praktisk utførelse og kontroll ved bygging, samt drift og eventuelle ombygginger av byggverket. For at en slik veiledning skal bli forpliktende må den formes og utarbeides av aktørene selv. Valg av løsninger hører til prosjektering, og skal utføres og kontrolleres av foretak som er godkjent for prosjektering og prosjekteringskontroll. Foretaket må selv vurdere hva det har og ikke har av kompetanse og mulighet til å gjennomføre brannfaglige vurderinger. Uansett vil foretaket være ansvarlig for de løsningsvalg som foretas. Dersom utførende kommer opp i en situasjon der løsning mangler, skal dette overlates til ansvarlig for prosjektering som skal sørge for detaljtegning og beskrivelse, samt kontroll av dette.

15 15 I større prosjekter bør det defineres en felles kontrollform som de ulike aktørene plikter å forholde seg til. En felles kontrollform vil lette kontrollarbeidet, både internt i prosjektorganisasjonen og for utenforstående (for eksempel tilsyn). Alle prosjekter må etablere et dokumentregister for prosjektspesifikke dokumenter og tegninger. Dokumentregisteret bør være inndelt i fagområder. Dokumentregisteret skal identifisere gyldig (kontrollert) utgave for alle dokumenter/tegninger. Rutiner for hvordan dette administreres må foreligge. Rutine for dokumentkontroll må i tillegg omfatte henvisning til alle relevante sjekklister som skal benyttes og hvem som er ansvarlig i prosessen. Det er viktig å kunne dokumentere utført kontroll, også kontroll med egne arbeider. Denne kontrolldokumentasjonen skal være tilgjengelig ved tilsyn. Utførelse av f.eks. bygningstekniske detaljer med spesifisert brannmotstand (vegger, dekker, bæresystem, bygningsdeler, installasjoner) skal fortrinnsvis gjøres med grunnlag i lisenser, produktdokumentasjon, Byggdetaljblad, en detaljtegning eller en annen form for beskrivelse. Det vil ofte være hensiktsmessig å påføre alle nødvendige opplysninger direkte på detaljtegningen: - Brannmotstand iht. ytelseskrav (ref. til Brannstrategi og branntegning) - Løsningsvalg: Typebetegnelse/Produsent/Leverandør - Brannteknisk dokumentasjon: (sertifikat, produktdokumentasjon eller annet) - Referanse til gyldig Montasjeanvisning/beskrivelse For å lette sporbarheten kan eventuelt arbeidstegningen også utstyres med rubrikker for kvittering av riktig utført arbeid iht. overstående opplysninger, samt henvisning til sjekklister. I tillegg bør arbeidstegningen også utstyres med rubrikker for kvittering av kontroll av riktig utførelse. Kvittert arbeidstegning med tilstrekkelig informasjon fra den som har utført arbeidet vil sammen med sjekklister være dokumentasjon på riktig utført arbeid, og samtidig lenker til detaljprosjektering, løsningsvalg og brannstrategi. Tverrfaglig kontroll har vært og er et viktig virkemiddel for å sørge for at ytelser, spesifisert i brannstrategi-notat, følges opp og utføres riktig med dokumenterte løsninger som tilfredsstiller ytelsesbeskrivelsen. Ansvar for tverrfaglig kontroll av utførelse bør tildeles samtidig med andre ansvarsområder. Tidlig definering av dette ansvaret er en forutsetning for å kunne gjennomføre en hensiktsmessig og forutsigbar kontroll gjennom et byggeprosjekt. Kontrollerklæring fra tverrfaglig brannteknisk kontroll må følges av en kontrollrapport som oppsummerer eventuelle avvik. Bygningsmyndighetene bør i større grad kreve tverrfaglig kontroll.

16 16 2 INNLEDNING OG MÅLSETTING Prosjektet Brannsikkerhet i bygg Byggeprosessen har pågått i perioden , med oppstart i oktober Funksjonsbaserte byggeforskrifter ble innført i Norge ved utgivelse av TEK i 1997 /2/ og nye forskrifter for godkjenning av foretak og saksbehandling. Systemet baserer seg på at alle aktører som skal utføre en jobb i forbindelse med et byggeprosjekt skal ha en sentral eller lokal godkjenning. Den enkelte ansvarsretthavende har selv ansvaret for at jobben er riktig prosjektert og utført, samt at det finnes en sporbar kontroll på at jobben er gjort riktig. Myndighetene har lagt opp til et kontrollsystem der det kan benyttes egenkontroll eller uavhengig kontroll på de jobbene som utføres. Kommunen har ikke lenger noe ansvar for å godkjenne en byggesak, men har rett til å føre tilsyn med at aktørene i en byggesak gjennomfører arbeidet korrekt. Hvis det utføres uavhengig kontroll eller at kommunen utfører tilsyn, er denne kontrollen ofte basert kun på en dokumentkontroll. De nye forskriftene har nå virket i 6-7 år. Gjennom prosjekter og tilbakemeldinger fra bransjen har vi grunn til å tro at den branntekniske dokumentasjonen ofte er for dårlig. Det velges løsninger som ikke er tilstrekkelig dokumentert, og utførelsen av viktige detaljer som kan ha stor betydning for brannsikkerheten kan være utilfredsstillende. Manglende etterspørsel av dokumenterte løsninger kan skyldes at aktørene har manglende kunnskap om og krav til dokumentasjon i byggeprosjekter. Det er mange aktører i et byggeprosjekt, og brannteknisk kompetanse er ofte varierende. Oppdeling av ansvar på tvers av fagdisipliner kan ha innvirkning brannsikkerheten. Det kan være problematisk å opprettholde tilfredsstillende brannsikkerhet på tvers av fagdisiplinene. Det har derfor vært viktig å få undersøkt hvor det eventuelt svikter og hva som svikter i byggeprosessen. Rapporten beskriver også hvordan brannsikkerhet bør ivaretas i byggeprosjekter og gir anbefalinger videre i forhold til de funn som er gjort i prosjektet. Målsetting Målet med prosjektet har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt i selve byggeprosessen etter at de nye funksjonsbaserte byggeforskriften trådte i kraft i Hovedmålet for prosjektet har vært å fremskaffe viten om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt i selve byggeprosessen etter at de nye funksjonsbaserte byggeforskriftene trådte i kraft i 1997 og kartlegge hvilke feil som gjøres i de forskjellige faser av prosessen. Det har også vært viktig å undersøke ut om det nye systemet for tilsyn og kontroll fungerer tilfredsstillende.

17 17 Metode Som basis for undersøkelsen er det valgt ut 5 byggeprosjekter som er fulgt gjennom hele byggeprosessen fram mot ferdigstillelse. Fire av prosjektene fra ulike steder i Norge er nybyggingsprosjekter eller ombyggingsprosjekter som er saksbehandlet etter revidert PBL/SAK. Prosjektene er anonymisert slik at det ikke skal være mulig å identifisere prosjektet eller aktørene. Ett av de fire prosjektene var et ombyggingsprosjekt der lokal bygningsmyndighet hadde utført tilsyn i byggeprosessen. Det femte byggeprosjektet som er omtalt her er byggeprosessen for bykvartalet som ble totalskadet av brann i Trondheim 7. desember Dette ombyggingsprosjektet ble saksbehandlet etter Byggeforskrift 1987, og er tatt med for å vise hva tidligere saksbehandling kunne medføre av uklare ansvarsforhold. Utvalgskriterier for de valgte prosjektene er at man har ønsket å undersøke prosjekter med ulike entrepriseformer (delt entreprise eller totalentreprise), prosjekter der brannteknisk prosjektering er utført av arkitekt og prosjekter der brannrådgiver har vært engasjert. Videre har et utvalgskriterium vært å få med både prosjekter med egenkontroll og uavhengig kontroll på brannprosjekteringen. Rapporten beskriver hvordan branntekniske kravspesifikasjoner i henhold til TEK og REN /2,3/ følger med til det ferdige bygg i de fem byggeprosjektene. Det branntekniske konsept med ytelseskrav til brann er gjennomgått for så å se på hvordan bl.a. arkitekt og konsulenter for bygg, VVS og El viderefører dette i sin prosjektering. For de fire nybyggingsprosjektene og ombyggingsprosjektet er det foretatt befaringer på byggeplass. Kontrollen som er utført i byggeprosjektet blir sammenlignet med dette prosjektets funn. Vi har fulgt prosjektene ved å vurdere relevant dokumentasjon innhentet fra sakspapirene ved den lokale bygningsmyndighet, samt ved befaringer på byggeplass og møter med byggeplassledelse. Ulike aktører er intervjuet for å finne ut hvordan løsninger blir valgt og dokumentert i forhold til hva som er prosjektert. Vi har med hensikt betraktet byggesakene fra sidelinjen for ikke å påvirke prosessen. Vi har derfor med hensikt ikke diskutert brannstrategi, løsningsvalg eller dokumentasjon med arkitekt, ansvarlig prosjekterende eller ansvarlig utførende. Anonymiseringen av de enkelte byggeprosjekt har derfor også vært et viktig styringskriterium. De undersøkte byggeprosjektene antas å representere byggeprosjekt i sin alminnelighet, og det er ingen grunn til å anta at de utvalgte prosjektene er i noen særstilling når det gjelder funn av feil.

18 18 3 HVORDAN SKAL BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I BYGGEPROSESSEN UTFØRES? 3.1 Byggeprosessen Byggeprosessen kan skjematisk beskrives som vist i Figur 3.1. Prosjektfaser FORHÅNDS- KONFERANSE RAMME- RAMME- TILLATELSE TILLATELSE PROSJEK- TERING UTFØRELSE IGANG- IGANG- SETTINGS- SETTINGS- TILLATELSE TILLATELSE SLUTT- KONTROLL DRIFT Prosjektering Programmering Forprosjekt (Hovedprosjekt) Utførelse Anbud Produksjonsplanlegging Detaljprosjekt Produksjon Produktdok. Som bygget dok. Overlevering Vedlikehold Figur 3.1 Prosjektfaser Saksbehandlingsprosessen er beskrevet i PBL og SAK. Kommentar: Det må bemerkes at de prosjektene som her er fulgt som eksempelprosjekter er saksbehandlet etter SAK /6/ før revisjonen i juli I forbindelse med revisjon av GOF /4/ ble Samordnerrollen fjernet, og det ble gjort store endringer i godkjenningskodene ved at Godkjenningskatalogen ble fjernet. Beskrivelser av ansvarsroller i dette kapitlet følger regelverket før juli Ved referanse til SAK og GOF henvises også til som gjelder etter revisjonen i Vurderinger utført av brannfaglig ekspertise kan være nødvendig allerede helt i starten av et prosjekt, dvs. allerede på skisseprosjektstadiet eller i prosjekteringsfasen. I denne fasen kan en vurdere rammebetingelsene og vurdere om et prosjekt er gjennomførbart, og hvilke grep som eventuelt må gjøres. I Forhåndskonferansen (pbl 93a, SAK 2) kan slike rammebetingelser diskuteres med den lokale bygningsmyndigheten. For større prosjekter kan det allerede her være hensiktsmessig å ta med brannteknisk ekspertise. Myndighetene vil eksempelvis kunne kalle inn representant for brannvesenet.

19 19 I forhåndskonferansen bør en få klarlagt eller vurdert f.eks. spesielle brannkrav vedrørende brannvesenets mulige innsats, vannforsyning etc. Forhåndskonferansen skal ikke være noen juridisk bindende behandling av det aktuelle tiltaket. Forhåndskonferanse er kun en drøfting for gjensidig klargjøring av forutsetninger for byggeprosjektet Trinnvis Saksbehandling Søknadsprosessen er lagt opp som en trinnvis saksbehandling (Pbl 93 a, 94, 95 a, SAK 14,15). Trinnvis søknad og tillatelse innebærer en oppdeling av saksbehandlingen hvor de samfunnsmessige forholdene ved byggeprosjektet vurderes i forbindelse med tillatelse i trinn 1, mens byggeprosjektets tekniske elementer er gjenstand for godkjenning i trinn 2. Trinn 1 (rammesøknad og rammetillatelse) omfatter forhold mellom tiltakshaver og samfunn, regulert i plan- og bygningsloven. Behandlingen omfatter vurdering av tiltaket i forhold til aktuelle planer og lokale bestemmelser, samt klarlegging av hvordan tiltaket avhenger av godkjenninger fra andre myndigheter. Trinn 2 (igangsettingstillatelse) omfatter forhold mellom tiltakshaver og myndighetene, og leder fram til igangsettingstillatelse. Igangsettingstillatelse skal gis når man kan sannsynliggjøre at de tekniske løsningene, innenfor rammene som er trukket opp i trinn 1 (rammetillatelsen), vil tilfredsstille tekniske krav i byggebestemmelsene. Grunnlaget for igangsettingstillatelse er bl.a. utført prosjektering og kontrolldokumentasjon som bekrefter at prosjekteringen fanger opp myndighetskravene. Ved trinnvis saksbehandling skal man behandle det enkelte trinn fullstendig som grunnlag for neste trinn i saksbehandlingen. Det skal foreligge skriftlig vedtak som angir hvordan tillatelsen er avgrenset i forhold til tiltaket. Det gis én rammetillatelse til et tiltak, men igangsettingstillatelsen kan deles opp i tid og rom. Det vil si at man kan få igangsettingstillatelse til deler av et tiltak som er ferdig prosjektert, før resten av tiltaket er ferdig prosjektert. Kjennetegnet på at noe er ferdig prosjektert er om det foreligger en kontrollerklæring fra den ansvarlig kontrollerende for arbeidsområdet. Dessuten bør man sannsynliggjøre at tilstrekkelig arbeidsunderlag vil være ferdig prosjektert ved arbeidets oppstart. For mindre byggeprosjekter hvor prosjekteringsomfanget er minimalt kan det være hensiktsmessig å behandle søknaden om byggetillatelse i én omgang. I enkle tiltak etter 95 b skal søknaden ikke deles opp. Saksbehandlingen er ikke ferdig før det er gitt ferdigattest.

20 Søknad om rammetillatelse i henhold til PBL 94, 95; SAK Kap VI I rammesøknad skal det framgå hvilket foretak som skal ha ansvar for brannteknisk prosjektering. Vanskelighetsgrad (tiltaksklasse) skal være vurdert, og kvalifisert foretak valgt fortrinnsvis på bakgrunn av lister over foretak med Sentral Godkjenning. I denne fasen skal det ikke nødvendigvis foretas noen form for brannteknisk prosjektering utover å definere rammebetingelser og sannsynliggjøre at tiltaket kan gjennomføres innenfor rammene i pbl og TEK. Videre må en også vurdere branntekniske problemstillinger opp mot annet lovverk som trer i kraft for ferdig bygg. Eksempelvis må plassering og funksjon for et byggverk vurderes opp mot Brann- og eksplosjonsvernloven og Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjonerings-forskriften). Dette er forhold som normalt også kan avklares i Forhåndskonferansen. SAK 19 angir hva som kreves av dokumentasjon til søknad om rammetillatelse. Det skal f.eks. dokumenteres hvordan tiltaket skal oppfylle overordnede krav til tekniske rammebetingelser for å oppfylle plan- og bygningslovens krav til bygningsteknisk brannvern og rømningsforhold. Det foretaket som får ansvar for brannteknisk prosjektering skal sannsynliggjøre at tiltaket kan gjennomføres innenfor rammene i pbl og TEK. Dersom tiltaket i hovedsak skal utføres med branntekniske løsninger etter REN, kan dette arbeidet ofte begrenses til utarbeidelse/skissering av brann- og rømningsplaner, samt at risikoklasse(r), antall tellende etasjer og brannklasse(r) for tiltaket defineres. Dette er ofte tilstrekkelig brannteknisk informasjon for bygningsmyndigheten til å vurdere om tiltaket kan gjennomføres. I tillegg skal ansvarsrett søkes og kompetanse dokumenteres, og kontrollplan fra ansvarlig for brannteknisk prosjektering skal angi hvilke viktige punkter som skal kontrolleres underveis i prosjekteringen. Utført og bekreftet kontroll iht. kontrollplan skal sannsynliggjøre overfor myndighetene at prosjekteringen er tilfredsstillende ivaretatt. Ofte, i større prosjekter, er det normalt at en brannteknisk rådgiver eller det foretak som er tildelt ansvaret for brannteknisk prosjektering, utarbeider et brannteknisk konsept eller ytelsesbeskrivelse som er en samling av alle relevante krav til materialer, bygningsdeler, tekniske installasjoner og oppdeling i bygget for å tilfredsstille funksjonskravene i TEK. En slik ytelsesbeskrivelse vil normalt ta utgangspunkt i REN som er bygningsmyndighetenes løsningsforslag. Avvik fra REN skal alltid dokumenteres av ansvarlig foretak. Bygningsmyndighetene i noen kommuner forventer at et slikt konsept legges ved som vedlegg til en rammesøknad. Ofte vil det være nok med en kort redegjørelse. Uansett vil det være en klar fordel at det utarbeides en slik ytelsesbeskrivelse, da denne skal danne grunnlag for de andre aktørenes prosjektering og utførelse. Dette nivået av brannteknisk prosjektering blir ofte kalt Konseptnivået, og innebærer at det skal defineres et sett ytelseskrav som samlet skal tilfredsstille alle branntekniske funksjonskrav i forskrift. Det som her er vesentlig er at den som står for brannteknisk prosjektering nøye vurderer om de spesifiserte ytelseskravene vil tilfredsstille funksjonskravene i TEK. Dette gjelder også om preaksepterte løsninger følges. Uansett er det TEK som skal tilfredsstilles. Det er derfor

21 21 avgjørende at denne ansvarsrollen er lagt til aktører med grunnleggende forståelse for problemstillingene vedrørende brann og brannsikkerhet. Normalt stanser oppdraget for brannteknisk rådgiver når ytelsesbeskrivelsen er utarbeidet. Videre detaljprosjektering iht. denne ytelsesbeskrivelsen skal ivaretas av de enkelte fag som berøres av de branntekniske krav og forutsetninger som er definert i prosjektet Søknad om igangsettingstillatelse i henhold til PBL 95, 95a, 95b; SAK Kap VI Igangsettingstillatelse er en tillatelse til å sette i gang utførelsen av tiltaket eller en del av tiltaket. Igangsettingstillatelsen kan gis når prosjekteringen av hele arbeidet eller den aktuelle delen er utført, kontrollert og rapportert til kommunen som avtalt i kontrollplan for prosjektering. Hva som er tilstrekkelig prosjektering er ofte et diskusjonsspørsmål. Ofte foretas detaljprosjektering underveis i byggemøter. Det skal som minimum angis hvilke løsninger som skal benyttes. Når dette er tilfredsstilt, gjenstår følgende spørsmål før man kan gi igangsettingstillatelse: Er alle vilkår i rammetillatelsen tilfredsstilt? Har andre myndigheter gitt sin tilslutning? Er de ansvarlige utførende godkjent? Er ansvaret for de aktuelle ansvarlige utførende definert? Foreligger det kontrollplan for utførelsen? I den grad det er med et foretak med kompetanse innenfor brannteknisk prosjektering også etter at rammetillatelse er gitt, vil brannteknisk rådgiver som regel kun kontaktes der det er aktuelt å endre på forutsetningene gitt i konseptet. Videre vil det være aktuelt å konsultere brannteknisk rådgiver ved valg av branntekniske løsninger som ikke er tilstrekkelig dokumentert. Ofte blir brannteknisk prosjektering i denne fasen omtalt som dimensjoneringsnivå (prosjektering på bygningsdels- eller egenskapsnivå), med fastsettelse av løsninger som tilfredsstiller ytelseskrav, samt branndimensjonering av konstruksjoner og installasjoner på grunnlag av fastsatte ytelseskrav. Dette faller normalt inn under de enkelte andre fagene, f.eks. konstruksjonsteknisk prosjektering 3.2 Ansvar og ansvarsroller Tidshorisonten for de ulike ansvarlige aktører i en byggesak kan skjematisk skisseres som vist i Figur 3.2. (Etter revisjon av GOF er Samordnerrollen fjernet, og Søkerfunksjonen utvidet.)