MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon eller e-post til

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon eller e-post til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 1/10 09/56 21/50 - REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG 2. GANGS BEHANDLING 2/10 09/1610 LOKAL FORSKRIFT I MEDHOLD AV MATRIKKELLOVEN UTARBEIDELSE AV LOKAL FORSKRIFT 3/10 09/1841 LOKAL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDENE FOROLLHOGNA OG TROLLHEIMEN 4/10 09/1852 FERIEORDNING VED VONHEIM BARNEHAGE 5/10 06/1645 OVERFORMYNDERI - VALG 6/10 07/1281 VALG AV MEDLEM MED VARAMEDLEMMER TIL RÅDET FOR KRK 7/10 09/1561 SØKNAD OM GARANTI - Spørretime i kommunestyret. Sakspapirer Kommunestyret Side 1 av 18

2 Orienteringer til kommunestyret: Arne Per Bjerkås: Overformynderiets arbeid. Jan Bredeveien: Utfordringer i næringsarbeidet i Rennebu. Rennebu kommune, Bjørn Rogstad ordfører Sakspapirer Kommunestyret Side 2 av 18

3 Sak 1/10 21/50 - REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG 2. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Ingebrigt Drivstuen Arkiv: MAT 21/50 Arkivsaksnr.: 09/56 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/09 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk /10 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk /10 Kommunestyret Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven av 1985, 27-2, 2. avsnitt, godkjennes reguleringsplan for Sørøyåsen, Delplan Volleng gnr 21, bnr 50, datert med revisjon Planen var fremmet før , og reguleringsvedtak skal gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven av Behandling i Utvalg for miljø, teknikk og landbruk den sak 7/10 MTL gjorde slikt enstemmig vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven av 1985, 27-2, 2. avsnitt, godkjennes reguleringsplan for Sørøyåsen, Delplan Volleng gnr 21, bnr 50, datert med revisjon Planen var fremmet før , og reguleringsvedtak skal gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven av Eiendommene underlegges til enhver tids gjeldende ordning for renovasjon i Rennebu kommune. Saksdokumenter: 167/09 21/50 FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN Plankontoret 3041/09 21/50 - REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG Plankontoret 3600/09 21/50 - REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG - OFFENTLIG ETTERSYN Berørte parter og høringsinstanser 3966/09 25/50 - HØRING REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG Sør-Trøndelag fylkeskommune Følger 4590/09 21/50 - REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG OFFENTLIG ETTERSYN Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/Hedmark Følger 4625/09 21/50 - MERKNADER TIL REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG Side 3 av 18

4 Sak 1/10 Stig Ove Rise Følger 4634/09 21/50 - UTTALELSE REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG Sametinget Følger 4648/09 21/50 - REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG - OFFENTLIG ETTERSYN Trollheimen reinbeitedistrikt v/ Maja Britt Renander Følger 4688/09 21/50 - UTTALELSE REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Følger 4831/09 21/50 - VEDR. DELPLAN VOLLENG - HØRINGSUTTALELSE Nerskogen Hytteeierforening v/ Ivar Moen Følger 4852/09 21/50 - MOTTATT - HØRINGSUTTALELSE FRA NERSKOGEN HYTTEEIERFORENING Nerskogen Hytteeierforening 7433/09 SVAR - 21/50 HØRINGSUTTALELSE FRA MILJØVERNAVDELINGEN HOS FYLKESMANNEN SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Følger 7488/09 21/50 - REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN, DELPLAN VOLLENG SAKEN ER OVERSENDT PLAN-, ØKONOMI- OG BEREDSKAPSENHETEN Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 8104/09 21/50 - UTTALELSE - TILLEGGSOPPLYSNINGER - REGULERINGSPLAN FOR SØRØYÅSEN - DELPLAN VOLLENG Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Følger Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan for Volleng gnr 21, bnr 50, har vært ute til offentlig ettersyn med frist for merknader Det er innkommet 7 uttalelser i forbindelse med planforslaget. I tabellen nedenfor er uttalelsene sammenstilt med kommentar til den enkelte merknad. Uttalelser fra: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert og : Fylkesmannen hadde merknader i forhold til miljøvern i første uttalelse. Med bakgrunn i dette ble ytterligere vurderinger oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Med bakgrunn i dette bemerker Fylkesmannen at det er nasjonal politikk med fortetting, forutsatt utført med kvalitet og i sammenheng med samlet belastning. Reduksjon av konfliktnivåer for i sikre nasjonale og regionale verdier knyttet til natur, landskap og kulturmiljø er påpekt som viktig, samt sikre at hytteområdene får positive betydning for lokalsamfunnene. Utover dette har Fylkesmannen ikke flere merknader. Rådmannens kommentar Fylkesmannen i Sør-Trøndelag stiller ikke vilkår for egengodkjenning. Side 4 av 18

5 Sak 1/10 Nerskogen Hytteeierforening v/ivar Moen datert : Lister opp 4 punkter som begrunnelse for at reguleringen ikke bør godkjennes: Fortettingen vil true Minilldalsmyrene, og viser til Fylkesmannens forhåndsuttalelse i saken. Foreningen har forutsatt at den vedtatte planen var en endelig plan, og at hytteeierne i området kunne forvente at videre utbygging ikke var aktuelt. Dette er samme forholdene som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag først påpekte, og som er avklart gjennom ytterligere vurderinger og ny uttalelse fra Fylkesmannen. Punktet ansees som ivaretatt. Det skal kunne forventes forutsigbarhet i forhold til en vedtatt plan. Gjeldende tomtestruktur ble allerede vedtatt og godkjent i Det er imidlertid slik at en vedtatt reguleringsplan ikke er et fredningsvedtak. Reguleringsplaner kan endres så lenge det skjer i tråd med gjeldende regelverk med grunnlag i demokratiske prosesser. Rådmannen har etter en total vurdering, kommet til at omsøkte reguleringsendring er forsvarlig. Det er et nasjonalt mål at videre hyttebygging skal skje i forbindelse med fortetting, når dette skjer i forsvarlige former. Omsøkte regulering er i umiddelbar tilknytning til eksisterende vei, og det er et relativt flatt område som ikke vil gi større naturinngrep enn det som er ansett som akseptabel i forbindelse med tidligere bebyggelse etablert på Sørøyåsen. Reguleringsendringen er i praksis en kombinasjon av fortetting og ny bebyggelse. Fortetting i den forstand at det skjer innen et område hvor det er regulert inn fritidsbebyggelse, og i umiddelbar nærhet til adkomstvei. Ny selvstendig bebyggelse i den forstand at de nye hyttene ikke plasseres mellom eksisterende bebyggelse, men for seg selv. Nærmeste eksisterende tomt vil bli liggende meter øst for det nye feltet. Eksisterende plan har ikke gitt akseptable veiløsninger Godkjenningen av planen i 2006 Side 5 av 18

6 Sak 1/10 innen planområdet. Den ytterligere fortettingen, vil slik foreningen ser det, føre til ytterligere betydelige naturinngrep. omhandlet nye adkomstveier for å imøtekomme ulike interesser i området. Det nye hyttefeltet har direkte tilknytning til vei V1, som også går over eiendommen gnr 21, bnr 50 hvor det nå reguleres. Omsøkte fortetting benytter seg av eksisterende vei. Etter det Rådmannen kan forstå, må det være svært fornuftig at eksisterende veier benyttes, slik at det ikke er nødvendig med etablering av ytterligere hovedadkomstveier i området. Det vises til at det har vært uklart hvor grensene for Landskapsvernområdet går, og at det er fare for at det aktuelle hytteområdet kan bli liggende innenfor Landskapsvernområdet. Sametinget, datert : Ser ikke fare for automatisk fredete samiske kulturminner, men minner om meldingsplikten ved eventuelle funn, og at samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Stig Ove Rise, datert Mener en ny reguleringsplan vil redusere områdets verdi som beiteområde. Rise skriver at beitedyrene på Nerskogen har blitt presset inn i andre områder. Forslaget skaper lite forutsigbarhet. Viser også til kommunens forhåndsuttalelse fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune, datert : Fraråder regulering med bakgrunn i forutsigbarhet til en vedtatt reguleringsplan, men stiller ingen vilkår for egengodkjenning. Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/ Hedmark, datert : Side 6 av 18 Området hvor seks nye tomter for fritidsbebyggelse er planlagt, ligger i sin helhet utenfor det området som kan komme innenfor landskapsvernområdet. Tatt til orientering. Stig Ove Rises merknad gir en generell betraktning av virkningen av reguleringene på Sørøyåsen. Det vises ikke til konkrete forhold med særlig betydning for beitenæringen i tilknytning til foreslåtte regulering. Enhet for landbruk, miljø og tiltak skriver i sin vurdering før utlegging til offentlig ettersyn, at områdets betydning for beite, slipp og sanking av dyr, er undersøkt. Tiltaket vil ikke komme i vesentlig konflikt med beite-, slipp- og sankeinteressene. Videre er ikke Sørøyåsen et prioritert område i landbrukssammenheng, jf det pågående arbeidet med kommuneplanens arealdel. Rådmannen har gjennom planarbeidet kommet til at det er forsvarlig å gjennomføre forslaget til regulering, jf redegjørelse sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert med notat fra Enhet for landbruk, miljø og tiltak datert

7 Sak 1/10 Reindriftsforvaltningen bemerker at planområdet ligger innenfor sekundærområdet til reindriften i Trollheimen. Forvaltningen er uenig i at det skal legges til rette for høy standard og stort bruksareal på hyttene. Dette bidrar til økt ferdsel og aktivitet, som vil være negativt for reindriften. Avstanden til primærområdet er kort. Trollheimen Reinbeitedistrikt, datert : Reguleringsforslaget vil ikke direkte påvirke reindrifta, men distriktet uttrykker bekymring i forbindelse med stadig utbygging i området. Dette er særlig knyttet til ferdsel og aktivitet innover områdene i Trollheimen. Reindriftsforvaltningen og Trollheimen Reinbeitedistrikt, uttrykker generell skepsis i forhold til utbyggingen i området. Tilretteleggingen for høy standard i prioriterte hytteområder, har vært et satsingsområde for Rennebu kommune, hvor Sørøyåsen er et slikt område. I følge Landskapsanalysen for Ånegga-Sørøyåsen 2002, ligger omsøkte område utenfor drivingsleiene/viktige områder for reindriften. Videre er omsøkte område i tråd med de lokaliseringskriteriene som er satt i analysen for anbefalt utbyggingsstruktur. Enhet for landbruk, miljø og tiltak har i sin uttalelse datert , vurdert ferdselsøkningen som følge av foreslåtte regulering, ikke å bli vesentlig større. Vurdering: Det har i forbindelse med høringen ikke kommet innsigelser eller merknader til planforslaget, som gir grunnlag for å trekke reguleringsplanforslaget eller gjøre endringer i forhold til den hørte planen. Det vises til kommentarer og vurderinger gjort til den enkelte merknad i tabellen over. Reguleringsplan for Sørøyåsen, Delplan Volleng, gnr 21, bnr 50, datert med revisjon , anbefales godkjent. Planen var fremmet før , og reguleringsvedtak skal gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven av avsnitt. Melding om vedtak til: Plankontoret, v/sissel Enodd, Jan Perry Lund, Nerskogen, 7393 RENNEBU Bergljot Haarstad, Rådhusvegen 3, 7224 MELHUS Per Morten Bjørgum, Høyeggen 56, 7224 MELHUS Audhild Øye, 7350 BUVIKA Roald Hans Hamnes, Ivar Reitens veg 2, 7091 TILLER Helge Andreas Pütz, Øvre Sverresborg 11, 7022 TRONDHEIM Per Gunnar Myrslo, Semsvollen 1, 7710 SPARBU Kjell Bjarne Lund, Nerskogen, 7393 RENNEBU Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postuttak, 7004 TRONDHEIM Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statens Hus, 7468 TRONDHEIM Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/Hedmark, Pb 121, 7361 RØROS Samisk kulturminneråd, 7760 SNÅSA Stig Ove Rise, Nerskogen, 7393 RENNEBU Nerskogen Hytteeierforening v/ Ivar Moen, Sognvannsveien 27B, 0372 OSLO Side 7 av 18

8 Sak 2/10 LOKAL FORSKRIFT I MEDHOLD AV MATRIKKELLOVEN UTARBEIDELSE AV LOKAL FORSKRIFT Saksbehandler: Eirik Rønningsgrind Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 09/1610 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar forslag til forskrift om tidsfrister i oppmålingssaker. Forskriften vedtas med hjemmel i forskrift av nr 864 om eiendomsregistrering, 18 tredje ledd. Forskrift om tidsfrister i oppmålingssaker gjøres gjeldende fra Saksdokumenter: 7418/09 VEDR. IKRAFTSETTING AV LOV OM EIGEDOMSREGISTRERING MED FORSKRIFT (MATRIKKELLOVEN OG FORSKRIFT) UTARBEIDELSE AV LOKAL FORSKRIFT Statens Kartverk Trondheim FORSKRIFT OM TIDSFRISTER I OPPMÅLINGSSAKER (Følger) Saksopplysninger: trer Lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven) samt forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelforskriften) i kraft. I forskriften 18 første ledd gis en frist på 16 uker på gjennomføring av oppmålingsforretning og å fullføre matrikkelføringen. I forskriften 18 tredje ledd gis kommunen mulighet til selv å vedta forskrift om at fristen ikke løper en bestemt tid om vinteren. Forskriften kunngjøres i RennebuNytt med utgivelse Vurdering: Matrikkelloven med forskrift medfører en del endringer fra delingsloven, deriblant fristene for gjennomføringen av oppmålingsforretningen. Ut fra klimatiske forhold her i Rennebu Kommune er det på de fleste steder i kommunen umulig å gjennomføre forretningen i vinterhalvåret. I vårt utkast til lokal forskrift er det foreslått at tidsfrist på 16 uker ikke skal gjelde fra 1.11 til påfølgende år. Melding om vedtak til: Statens Kartverk Trondheim, 3507 HØNEFOSS Side 8 av 18

9 Sak 3/10 LOKAL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDENE FOROLLHOGNA OG TROLLHEIMEN Saksbehandler: Birger Hellan Arkiv: 033 K12 Arkivsaksnr.: 09/1841 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Rennebu kommune ønsker å delta i forvaltningen av verneområdene knyttet til verneplan for Forollhogna og Trollheimen gjennom nasjonalparkstyre/verneområdestyre slik det framgår av Miljøverndepartementets invitasjon av Saksdokumenter: 8657/09 ETABLERING AV NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - INVITASJON TIL Å DELTA I NASJONALPARK- /VERNEOMRÅDESTYRER Det kgl. Miljøverndepartement - følger 8700/09 TILBUD OM LOKAL FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER Utmarkskommunenes Sammenslutning Saksopplysninger: Rennebu kommune er i brev av fra Miljøverndepartementet invitert til å delta i forvaltningen av verneområdene knyttet til verneplan for Forollhogna og Trollheimen. Regjeringen har vedtatt at nasjonalparker og store verneområder skal forvaltes lokalt. Gjennom den nye forvaltningsmodellen vil kommunene få forvaltningsmyndighet gjennom deltagelse i politisk sammensatte nasjonalpark- eller verneområdestyrer. Rennebu kommune er innen 10. februar d.å. bedt om å gi svar på om kommunen ønsker å delta i forvaltningen av Forollhogna og Trollheimen. Om bakgrunnen for saken skrives bl.a. at regjeringen ønsker å styrke forvaltningen av verneområdene og at de har vektlagt at forvaltningen skal være kunnskapsbasert, lokalt forankret og bidra til en mest mulig enhetlig forvaltning. Den nye forvaltningsmodellen innebærer at nasjonalparker, andre store verneområder og verneområder i sammenheng skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark-/verneområdestyre bestående av en representant fra hver av de berørte kommunene i tillegg til en fra berørt(e) fylkeskommune(r). I områder med samiske interesser skal også Sametinget oppnevne representant(er). For å sikre samarbeidet med bruker- interessene skal det opprettes et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg bestående av bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer, som f.eks. villreinnemnd, fjellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøvernorganisasjoner, og samiske interesser der det er relevant. Sekretariatet for styret utgjøres av nasjonalparkforvalter/verneområdeforvalter. Forvalteren skal ansettes av fylkesmannen. Side 9 av 18

10 Sak 3/10 Miljøverndepartementet har som mål å etablere den nye modellen for de kommunene som ønsker det i løpet av Det tas sikte på at styrene kan etableres fra mars-april Et vilkår for at lokal forvaltning kan etableres er at flertallet av berørte kommuner som har et eller flere verneområder innenfor sine grenser ønsker å delta i forvaltningen av verneområdet gjennom denne modellen. Dersom flertallet ikke ønsker å forvalte verneområdene gjennom en slik ordning skal fylkesmannen fortsatt være forvaltningsmyndighet. Finansiering av ordningen vil skje gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Det forutsettes ikke kommunal finansiering av forvaltningsordningen. Det vises for øvrig til vedlagte brev av fra Miljøverndepartementet. For Forollhogna nasjonalpark er det etablert en prøveordning med lokal forvaltning hvor Rennebu kommune deltar. Rennebu kommune er medlem av Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) og i brev av oppfordrer de sine medlemskommuner å svare positivt på tilbudet om å overta forvaltningen av de store verneområdene. Vurdering: Den nye forvaltningsmodellen med et interkommunalt styre for hvert av de aktuelle verneområdene gir kommunene større muligheter til å utøve reell innflytelse på forvaltningen av verneområdene. Naturmangfoldloven slår fast at natur skal forvaltes kunnskapsbasert og at forvaltningen skal bygge både på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Lokal forvaltning gjør det enklere å tilføre erfaringsbasert kunnskap og den lokale forankring kan også sikre et sterkere eierskap til og oppslutning om verneformålet. Ikke minst når det gjelder skjøtsels-, informasjons- og tilretteleggingstiltak for bruk vil lokal forankring være viktig. Det faglig rådgivende utvalg med de ulike brukerinteressene kan her spille en sentral rolle. I forbindelse med delegering av forvaltningsmyndighet til styrene vil departementet utarbeide en konkret oversikt over ansvar og oppgaver som tillegges styret. Det er viktig at denne delegering og senere praktisering gjennomføres slik forvaltningsmodellen gir en reell lokal forankring og innflytelse. Det er ikke forutsatt kommunal finansiering av forvaltningsordningen. Rådmannen anbefaler at Rennebu kommune sier ja til invitasjonen om å delta i forvaltningen av verneområdene knyttet til verneplan for Forollhogna og Trollheimen. Melding om vedtak til: Det kgl. Miljøverndepartement, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statens Hus, 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Hedmark, Parkgata 36, 2317 HAMAR Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Julsundvegen 9, 6412 MOLDE Sametinget, 9730 KARASJOK Holtålen kommune, Hovsletta, 7380 ÅLEN Midtre Gauldal kommune, 7290 STØREN Os kommune, 2550 OS I ØSTERDALEN Røros kommune, Bergmannsgata 19, 7374 RØROS Side 10 av 18

11 Sak 3/10 Tolga kommune, 2540 TOLGA Tynset kommune, Rådhuset, 2500 TYNSET Meldal kommune, Kvamsveien 2, 7336 MELDAL Oppdal kommune, Inge Krokanns veg 2, 7340 OPPDAL Rindal kommune, 6657 RINDAL Sunndal kommune, Romsdalsvegen 2, 6600 SUNNDALSØRA Surnadal kommune, 6650 SURNADAL Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postuttak, 7004 TRONDHEIM Hedmark fylkeskommune, Parkgata 64, 2317 HAMAR Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshusa, 6404 MOLDE Utmarkskommunenes Sammenslutning, Postboks 1148 Sentrum, 0104 OSLO Side 11 av 18

12 Sak 4/10 FERIEORDNING VED VONHEIM BARNEHAGE Saksbehandler: Ester Huus Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 09/1852 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/10 Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst /10 Kommunestyret HOO`s innstilling: Midlertidig endring av Vedtekter for barnehagene i Rennebu pkt 13.4 Ferie Vonheim barnehage, gjeldende for 2010: Barnehagen har helårsåpent. Alle barn skal ta ut fire ukers ferie i løpet av uke Oppstart nye barn forskyves til medio august etter at personalet har avviklet sin ferie. Ordningen er en prøveordning for 2010, og evalueres etter endt ferieavvikling. Saksdokumenter: 1- Notat fra Vonheim barnehage, 22.desember Uttalelse til HOO ang. ferieordning ved Vonheim barnehage, fra samarbeidsutvalget ved Innset og Vonheim barnehager 11. januar 2010 Saksopplysninger: Enhetsleder viser i sitt notat til Vedtekter for barnehagene i Rennebu, vedtatt i K-styret 13.desember 2007, punkt 13.4 Ferie: Vonheim barnehage: Alle barn skal ta ut fire ukers ferie; enten i skolens sommerferie, eller evt tre uker i sommerferien og en uke ellers i året. Sommerferien kan deles opp, men må tas ut i hele uker. De siste to årene har barnehagen hatt store vikarutgifter i tilknytning til ferieavvikling. Før revidering av vedtektene i 2007 var ordningen slik at barna måtte ta ut fire uker ferie, enten fire uker i skolens sommerferie, evt tre uker i sommerferien og en uke i skolens vinterferie. Enhetsleder skriver videre at det etter revidering av vedtektene i 2007 er betydelig flere barn som bare tar tre uker ferie om sommeren, og at det sannsynligvis er hovedårsaken til økte kostnader til ferievikarer. I tillegg kan det være en del årsaksfaktorer som det er vanskelig å styre, blant annet hvordan barnas ferie fordeler seg i forhold til personalets ferie. Foreldrene gir beskjed om barnas ferieuttak etter 1. mai som er datoen for når arbeidsgiver har frist til å fastsette ferieplan for sine ansatte. Personalets ferie fastsettes derfor før 1. mai. Enhetsleder sier videre at en annen årsak til økte vikarkostnader kan være at barnehagen fra 1. august begynner å ta inn nye barn, mens det ennå er ferieavvikling i personalgruppa. Vonheim barnehage hadde en kostnad på kr til innleie av vikar i ferieukene Økte kostnader til dette ble tatt opp i enhetens budsjettforslag for å opprettholde dagens ferieordning. Dette ble det ikke funnet rom for i kommunestyrets vedtatte budsjett. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett for 2010, innspill fra FAU og personale og ut fra kontakt med barnehager i andre kommuner foreslår enhetsleder at barnehagen som en prøveordning for 2010 Side 12 av 18

13 Sak 4/10 fortsatt har helårsåpent, men at alle barn skal ta ut fire uker ferie i løpet av skolens sommerferie. Samtidig foreslås at oppstart nye barn forskyves fram til medio august etter at personalet har avviklet sin ferie. Ordningen evalueres etter endt sommerferie 2010 for å se om dette er et tilstrekkelig grep for å redusere vikarutgiftene. Samarbeidsutvalget har behandlet saken og gir sin tilslutning til enhetsleders forslag. Skriftlige innspill fra FAU og personale følger som vedlegg til SU sin uttalelse. Vurdering: Ferieordningen er tatt opp og drøftet med FAU og med personalet, og enhetsleder har vært i kontakt med nabokommuner for å høre hvordan sammenlignbare kommuner organiserer ferieavviklingen. Det viser seg at det er mange ulike ordninger for ferieavvikling. De fleste større barnehager har helårsåpent, men det er ulike føringer for ferieuttak. Det er også noen barnehager som har delvis stengt (f eks 2 uker midt på sommeren). Både FAU og personalet ønsker fortsatt at barnehagen skal være helårsåpen. Foreldrene ønsker at det skal være mulig å ta ut tre uker om sommeren og en uke ellers i året, slik at ferieordningen er så fleksibel som mulig. FAU presiserer at det de ikke ønsker, er at Vonheim barnehage må stenge 1-3 uker i fellesferien. Personalet foreslår at både barn og personalet avvikler 4 uker ferie i løpet av sommeren, og at oppstart nye barn utsettes til medio august og ikke 1. august som nå. Utsettelse av oppstart til det faste personalet er tilbake, vil være med å skape trygge rammer for de nye barna. Samarbeidsutvalget konkluderer i sin uttalelse med at de støtter enhetsleder sitt forslag med at alle barn som en prøveordning skal ta ut fire ukers ferie i løpet av skolens sommerferie, og at oppstart nye barn forskyves fram til medio august. Foreslått endring innebærer ikke en vesentlig endring i ferieavviklingen, men kan være det som skal til for å begrense utgifter til vikar. Tatt i betraktning at de andre barnehagene i Rennebu har stengt 4 uker i sommerferien, er forslaget til endring fortsatt en fleksibel ferieordning. Melding om vedtak til: Innset og Vonheim barnehager v/enhetsleder Samarbeidsutvalget ved Innset og Vonheim barnehager v/leder Dagrun Flaten Side 13 av 18

14 Sak 5/10 OVERFORMYNDERI - VALG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/1645 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Som overformynder for perioden velges: Arne Per Bjerkås Som leder for overformynderiet velges: Arne Per Bjerkås Som varamedlemmer for overformynderiet for perioden velges: 1. varamedlem: Jostein Landrø 2. varamedlem: Hanna Sofie Haugan Saksopplysninger: I.h.t vergemålsloven av nr skal det velges et overformynderi. Overformynderiet skal ha 2 medlemmer og 2 varamedlemmer. Et medlem skal velges hvert annet år med funksjonstid for 4 år. 2 varamedlemmer velges hvert annet år for 2 år om gangen. De som velges skal ha fylt 30 år. Kari Aftreth er valgt som overformynder for perioden Hun er ikke på valg. Arne Per Bjerkås er valgt som overformynder tom Han er på valg. Arne Per Bjerkås er leder for overformynderiet. Jostein Landrø og Hanna Sofie Haugan er valgt som varamedlemmer t.o.m Det skal velges overformynder for perioden , 2 varamedlemmer for perioden og leder. Vurdering: Vervet som overformynder er et ansvarsfullt verv. Det er derfor viktig at den som velges er motivert for å påta seg oppgaven. Det er viktig at aktuelle kandidater forespørres før det foretas valg. Melding om vedtak til: Valgt medlem og varamedlemmer, Kari Aftreth, Lønnskontoret Side 14 av 18

15 Sak 6/10 VALG AV MEDLEM MED VARAMEDLEMMER TIL RÅDET FOR KRK Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr.: 07/1281 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Som medlem og varamedlemmer i Rådet for Kvikne Rennebu kraftlag for perioden velges: Medlem: Rune Olaisen Varamedlemmer: 1. Per Arild Torsen 2. May Britt Bjerkås Saksopplysninger: Rennebu kommune velger 2 medlemmer til Rådet for KRK. Det velges 1 medlem m. 2 varamedlemmer hvert annet år. Kristin Reitan er valgt som medlem for perioden med Inger Eggan Uvsløkk som 1. varamedlem og Magne Brattset som 2. varamedlem. Disse er ikke på valg. Solveig Anglen er valgt som medlem for perioden med Bodil Enget Rogstad som 1. varamedlem og Yngvar Solstads som 2. varamedlem. Det skal velges et medlem og to varamedlemmer for perioden Melding om vedtak til: Valgt medlem og varamedlemmer, Kvikne Rennebu Kraftlag, Tynset kommune Side 15 av 18

16 Sak 7/10 SØKNAD OM GARANTI Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 09/1561 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Kommunestyret er forelagt søknad om garanti for lån på inntil kroner fra Alf Erik Lånke i forbindelse med finansiering av et bioanlegg på Nerskogen. Rennebu kommune gir en simpel garanti for et lån på inntil kroner. Dette beløpet inkluderer renter og alle omkostninger. Kommunens garanti betinger at banken tar pant i Lånkes faste eiendom. Garantiperioden varer i inntil 2 år fra forfall for fordringen mot Alf Erik Lånke. Garantien gjelder i inntil 10 år. Kommunal garanti begrunnes med at tiltaket har en særlig kommunal interesse/ knytter seg til et område som vanligvis hører inn under kommunens ansvar. Saksdokumenter: 1. Søknad journalført (følger) 2. Driftsbudsjett (følger). Unndratt offentlighet 3. Investeringsbudsjett (følger). Unndratt offentlighet Saksopplysninger: Alf Erik Lånke søker om kommunal garanti for låneopptak i forbindelse med etablering av et bioanlegg på Nerskogen. Investeringskostnadene er kalkulert til kroner. Herav utgjør egeninnsats kroner. Låneopptak utgjør inntil kroner. Bioanlegget vil kunne betjene 150 hytter og 10 boliger. Det er lagt vekt på miljøhensyn i forbindelse med planlegging av bioanlegget. 12 hytteeiere har sagt seg interessert i koble seg til anlegget allerede i Søkeren forventer at flere vil koble seg til anlegget i løpet av få år. Lånefinansiering er drøftet med Oppdalsbanken. Driftsbudsjett er satt opp av næringsrådgiver i samarbeid med Alf Erik Lånke. Kommuneloven 51 åpner for at kommunen kan gi økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen. Det kan imidlertid ikke gis garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen. Side 16 av 18

17 Sak 7/10 Forskrifter om kommunale og fylkeskommunale garantier 3 bestemmer at vedtak om garantistillelse skal angi garantiens varighet. Garantiperioden kan ikke strekke seg utover 2 år fra forfall for fordringer mot hoveddebitor. Det kan ikke stilles garantier med varighet utover 40 år. Ifølge forskriftens 4 skal vedtak om garanti alltid angi det maksimumsansvar garantien omfatter. Vedtak om kommunal garanti skal i utgangspunktet godkjennes av Fylkesmannen. Garantier der maksimumsansvaret er mindre eller lik kroner trenger ikke Fylkesmannens godkjenning. Det er to typer garanti simpel garanti og selvskyldnerkausjon. Kommunene kunne inntil 2008 ikke gi selvskyldnerkausjon. Kommuneloven åpner nå for begge typer garanti/kausjon. En simpel garanti er en kausjon hvor kausjonistens ansvar først blir aktuelt etter at kreditor forgjeves har forsøkt å kreve hoveddebitor. Kreditor kan kun forholde seg til kausjonisten dersom debitor mangler betalingsevne, som for eksempel etter en pantrealisasjon. Dersom dette ikke gir full dekning for kravet, kan kausjonisten kreves for gjelden. En selvskyldnerkausjon er en kausjon hvor kausjonisten har garantert at fordringen skal betales ved forfall. Kreditor kan velge hvem han vil ha pengene fra ved et eventuelt betalingsmislighold. Her har kausjonisten ansvaret både for betalingsevnen og viljen. Vurdering: Lånke søkte i utgangspunktet om tilskudd og lån til finansiering av bioanlegget. Søknaden er endret til å gjelde garanti for lån. Søknaden er endret i samråd med kommunens administrasjon. Etablering av bioanlegg vil være gunstig for den videre utviklingen av hyttesatsingen på Nerskogen. Det er derfor i kommunens interesse at det etableres et bioanlegg. Bygging og drift av avløpsanlegg er vanligvis en kommunal oppgave. Det er derfor forståelig at søkeren ønsker at kommunen skal være med å ta risiko i forbindelse med tiltaket. Kommuneloven er i utgangspunktet til hinder for at det gis garanti til privat næringsvirksomhet. Det er imidlertid en alminnelig anerkjent oppfatning at det kan gis kommunal garanti for privat næringsvirksomhet når gevinst ikke er formålet med virksomheten. Alf Erik Lånke legger ned en betydelig egeninnsats i forbindelse med etablering og drift av anlegget. Lånke skal selvsagt ha betalt for denne innsatsen. En slik betaling for innsats betraktes ikke som gevinst. Det et utarbeidet et budsjett for virksomheten. Budsjettet er satt opp av næringsrådgiver i samarbeid med søkeren. En viktig forutsetning i budsjettet er antall eiendommer som knytter seg til bioanlegget. Denne forutsetningen er usikker. Så langt er det ikke inngått noen bindende avtaler om tilkobling til anlegget. Denne usikkerheten gjør det forståelig at det er ønskelig med kommunal garanti. Dette i sammenheng med at tiltaket er i kommunens interesse gjør at rådmannen tilrår at det gis en simpel garanti for inntil kroner. Kommunens garanti bør betinges av at banken tar pant i søkerens eiendom. I motsatt fall påtar kommunen seg en for stor risiko. Interessen fra hytteeiere og andre interessenter burde vært dokumentert før behandling av søknaden. Det vil imidlertid være vanskelig å skaffe til veie endelige avtaler med et tilstrekkelig antall hytteeiere før anlegget er etablert. Side 17 av 18

18 Sak 7/10 Garantien bør gjøres slik at kommunen ikke gjøres ansvarlig for forfalte terminer som er eldre enn 2 år. Garantitiden bør ikke gjelde lengre enn 10 år. Melding om vedtak til: Alf Erik Lånke, Nerskogen, 7393 RENNEBU Kommunekassen, Revisor Side 18 av 18