Utsikt mot Telemark Kan beitedyr være løsningen? Hvorfor ikke?

Transkript

1 Utsikt mot Telemark Kan beitedyr være løsningen? Hvorfor ikke?

2 Kriterier som må vurderes for å velge grovfòrbasert kjøttproduksjon: Brukerens interesse og motiv Ressursgrunnlaget på garden, evt samarbeid med andre. Kan vi leie inn dyr eller leie ut areal? Arbeidskraft? Hvordan holde beitedyr på plass? Hva sier beiteloven/gjerdeloven og hva er praktisk erfaring? Bygninger -hva har vi og hva trengs. Lover og forskrifter for husdyrhold Hvilket dyreslag skal vi velge og hva har rase å si. Tilgang på grôvfor til gjennom året? Tilgang på vår og sommerbeite, Hva gjør vi med det vi har produsert? Kan det gi økonomiske resultat?

3 Interesse og motiv Ønske om rask vei til rikdom og suksess? Drømmen om det gode liv på landet? Skjøtsel av kulturlandskap der du bor? Hvilke alternativ finnes? Mekanisk/manuell skjøtsel av kulturlandskap Dyrke juletre og pyntegrønt Bruk av beitedyr

4 Mekanisk / manuell skjøtsel av kulturlandskap Krever investering i maskiner og redskap Lite eller ingen inntekter Vanskelig terreng krever manuell innsats Stor arbeidsmengde Varige driftskostnader

5 Juletre- og pyntegrøntproduksjon (som jeg kan minst om, bare oppsummert fra nabo som er i bransjen) Moderate investeringer Svært lang tid fra start produksjon til start inntjening Marked og salgsapparat? Arbeidskrevende i perioder, innsatsen gjenspeiles i resultatet. Kompetansekrevende i forhold til blant andre disse utfordringene: Jordsmonn, næringstilgang, insekter, sjukdom, vekstregulering, skadedyr som elg,hjort og rådyr, snømengde, tørke

6 Bruk av beitedyr Krever kompetanse Kostnader til inngjerding og bygninger Investering i dyremateriale Moderat tid fra oppstart av produksjon til inntekter kan komme. Arbeidskrevende, avhenger av produksjonstype, omfang og form Motiv Interesse

7 Hvilket motiv har vi for å satse på beitedyr. Trivsel og hobby? Hest Lama Kasjmirgeit/Mohairgeit/Norsk geit Andre? Egne dyr eller tilby areal for andres dyr Økonomisk Satse alene eller sammen med andre? Produksjonsbesetning?? Produsere mest mulig kjøtt? Eller gjøre det best mulig på det produksjonsomfang man har? Interesse for avlsarbeid? Produksjon av livdyr? Etablere aktiv avlsbesetning, reinrase, stambokføring

8 Trivsel og hobby Valg må være gjennomtenkt. Ansvar hele året Kostnader Arbeidsbelastning, hva med ferier og helger Bygninger Tilgang til vinterfòr Gjerding og vann

9 Samarbeidsløsninger 1. Interesse for samarbeid? 2. Avklar målsetting og prioritering for samarbeidet 3. Finansieringsplan 4. Samarbeidsform; Samdrift, avlssamarbeid, maskinsamarbeid, fellesbeite, beitelag 5. Inngå skriftlige avtaler i forkant, formaliser samarbeidet 6. Langsiktig tenking 7. Skriftlige planer, eks beitebruksplan

10 Eksempel på norsk bygd

11 Samarbeidsbygd

12 Avviklings- og gjengroingsbygd

13 Gjerde Lov om grannegjerde (gjerdeloven) og Lov om ymse beitespørsmål (beiteloven) av 1961 Preget av datidens driftsforhold Gjerdeloven har utgangspunkt i gjerde som står i grenselinje mellom to eiendommer Løser ingen problem dersom eiendommene ikke er naboer Beiteloven fastsetter ansvar for husdyreier om å sørge for at dyre ikke kommer inn på områder hvor de ikke har lov å være Beiteloven fastsetter også evt erstatningsansvar om husdyr forvolder skade på avling eller eiendom

14 Gjerde Langsiktig tenking. Gjerdet skal stå i minst 25 år. Avklar beiterett, bruksrett og sett opp skriftlig avtale på kostnadsdeling og vedlikeholdsansvar. Gjerdetrase er ikke det samme som eiendomsgrense Samarbeid gir bedre kvalitet og bedre økonomi Rette strekk Gjerde er stengsel, ta hensyn til andre brukere

15 Gjerdetyper Permanent nettinggjerde med impregnerte trestolper. Varig, men kostnadskrevende og arbeidskrevende i anleggsfasen. Kalkyle ca kr 40,-/m. Effektivt dersom godt grunnarbeid og vedlikehold Permanent elektrisk gjerde med imp trestolper. Minimum 3 el tråder. Varig, middels krevende ift arbeid og kostnad. Kalkyle ca kr 25,-/m. Krever ekstra planlegging av trasè. Mangelfull jording og strømtap største problem. Flyttbart elektrisk gjerde med plaststolper og tråd/nett. Billig, men svært begrenset levetid gir høy totalkostnad. Uegnet som avgrensing av yttergrense, men OK for stripebeite og beiteskifte

16 Gjerdetyper - egen erfaring Hest. Elektrisk 1-2 tråder. Skigard eller hegn av trevirke. Ikke kun netting Gris. Elektrisk 1-2 tråder Sau. 4-kantnetting m/topptråd Geit. 6-kantnetting m/topptråd Storfe. Elektrisk 2-3 tråder. Ikke kun netting Min anbefaling: Permanent nettinggjerde med impregnerte stolper etableres rundt alle yttergrenser og forsterkes med elektrisk topp-tråd. Inndeling i ulike skifter kan gjennomføres med elgjerde. Sambeiting ulike dyreslag

17 Valg av dyreslag Hest. Trivsel, nytte eller avl. Beiter primært gressarter, biter gresset. Tar også noen problemarter. (Beitepusser) Storfe. Kjøtt- eller melke-produksjon. Beiter gress og urter samt lauv. Bruker tunga og tar munnfuller. Ammeku m/kalv, ungdyr og mjølkeku. Beitekvalitet og skjøtsel vises direkte i produksjonsresultatet. Sau. Kjøtt og ull-produksjon. Beiter gress, urter og lauv. Biter gresset av og kløvd overleppe selekterer beitingen. Beitekvalitet og skjøtsel vises direkte i produksjonsresultatet. Geit. Kjøtt-, melke- eller ullproduksjon. Foretrekker lauv og skudd fra busker og kratt, men også gress/urter Avsetning på produksjon?

18 Rangering av raser innen forskjelllige egenskaper. Vedlikeholdsbehov/størrelse/forkostnader Mjølkemengde Kalvingsvansker Avvenningsvekt Tilvekst Slakteklasse

19 Sim Lim Char Her A.A NRF Slaktekl. Tilvekst Avv.vekt. Kalvingsv. Melk Størrelse, Tabell rangering raser.

20 Ammeku gjennom året HØST VINTER VÅR SOMMER Fôrmengde & fôrkvalitet? Ta kalven fra tidsnok Drektighetskontroll Utrangering Gruppering etter hold Foringsstrategi Slaktetidspunkt okse Bedekningstidspkt kvige Fôres etter hold Billig fôr Mineraltilskudd Kalving: Tilsyn og fødselshjelp Råmjølk, nok og tidsnok Sterkere fôring Gode beiter Slippe oksen Ønsket tidspkt Tilgang på kr.fôr, vatn og grovfôr Kalvegjømme Følg med brunsten Se etter syke dyr Følg med beitekvalitet Tilleggsfôring Kr.fôr-automat til kalven?

21 For lågt beitetrykk!!! Beitebruk for kjøtproduksjon

22 Beite Lengde på beiteperioden Beitetype/kvalitet Klima /nedbørsmengde Arondering/jordsmonn Innmarksbeite Utmarksbeite Høstbeiting på slåtteareal? Arbeidskraft og tilsyn

23 Fòrtilgang utenom beitesesongen Egenprodusert Innkjøpt Surfòr og høy Frøhalm Halm (slag?) Pris????? Surfòr og høy Kraftfòr Frøhalm Halm (slag?) Poteter/grønnsaker Brød og annet Pris????

24 Pris på fôrmidlene Fôrkostnadene utgjør ca. 80 % av de variable kostnadene I en ammekuproduksjon Med så høgt fôrforbruk som det er i denne produksjonen vil forkostnadene slå direkte ut på det økonomiske resultatet for produksjonen Husk at prisen på det grovforet du produserer selv kanskje er høyere enn du tror

25 Prognose 2010 mars 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv ) Sau/lam ) Gris ) Egg* ) Kylling Kalkun** ) For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av tonn storfekjøtt m/ben. Videre er WTO-kvoten på 1084 tonn tatt med. 2) Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 400 tonn SACU m/ben. 3) Inkludert spekk og småflesk på tonn og også 800 tonn av WTO-kvoten på tonn. 4) Forutsetter ingen import av egg. * I prognosen for tilførsler av egg er det forutsatt effekt av førtidsslakting på nesten tonn uten effekt av tiltaket prognoseres det en økning i tilførsler på 4 %. ** For kalkun prognoseres isolert sett et underskudd som forventes dekket gjennom salg av inngående lager av hel kalkun. Dette krever reduksjon i tilførslene. Forutsetninger prisuttak: Et mindre avvik fra målpris på gris i 1. halvår. Videreføring av planlagt gjennomsnittlig engrospris på storfe i 2. halvår på kr 47,88. Uttak av målpris på lam og styringspris på egg.

26 Verdifastsetting av kjøttproduksjon Vekt Dyreslag (Gris kr 18,40/kg, Lam kr 43,21/kg) Kjøttfylde EUROP (Ung okse U: kr 43,68, Kl P: 37,08) Kvalitetstillegg Trekk for overfeite dyr (okse inntil kr 10,- lam inntil kr 21,-) Prisvariasjon gjennom året pga markedssitasjonen Tillegg for avtaleproduksjoner, rasjonell opptreden mv Grunntilskudd på småfeslakt Distriktstilskudd

27 Valg av driftsform Ammeku med full framforing? Tradisjonell! Bygninger / beiter / vinterfor Ammeku med salg av kalv? Oksekalv eller alle kalver? Fjøsfri i beiteperioden eller alternativ bruk av bygning? Framforing av egne eller innkjøpte kalver Omfang og timevederlag / tilgang kalv / faste avtaler eller markedstilpassing på kalvekjøp og slakt Sau/lam. Vår-, sommer- og høstbeite?

28 Sauehold mulighetenes arena

29 kr pr kg Kr pr kg ,97 kr pr kg Høgaste Lågaste Gjennomsnitt Aust kr pr kg 43,67 36,7 39,94 38,

30 KR PR LAM KR PR LAM Mest Minst Gjennomsnitt Aust KR PR LAM 891,49 540,92 763,

31 DEKNINGSBIDRAGSKALKYLE Ant. vinterfôra sau Avdrått Sone arealtilskudd Sone distriktstilskudd påsett Lam O eller bedre Lam O- LamP+, P og P- Slaktevekt lam Slaktevekt sau SAUEHOLD, PER ÅR 50 1,71 Lam/vfs % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 21,5 kg 32,7 kg PRODUKSONSINNTEKTER Kvantum, kg Pris, kr/kg SUM Lammekjøtt inkl grunntilskot 31,3 41, Tillegg Stjernelam 95 % 2,50 1,55 49 Sesongtillegg 0,00 0 Sauekjøtt 8,2 17, Ull 6,6 29, Arealkrav vårbeite : ca 1daa pr søye med lam. SUM PRODUKSJONSINNTEKTER 46, Blå tall kan endres VARIABLE KOSTANDER % av fôrkrav FEm per enhet Avling, fee/daa Areal, daa Var. kost., kr/f.e. SUM Fôr 100, ,9 530 Formel Sau 14,2 43 3, Grovfôr 59, ,6 1, Innmarksbeite 26, ,4 1,10 88 Annet 151 Div. andre variable kostander 151 Renter på variable kostander Rentesats 5,2 47 SUM VARIABLE KOSTNADER 728 DEKNINGSBIDRAG Produksjonstilskudd Husdyrtilskudd 968 Utmarksbeite Ant dyr pr enhet 2,71 Sats Beitetilskudd Ant dyr pr enhet 2,71 Sats Areal- og kult.tilskudd 379 Distriktstilskudd 180 Bunnfradrag -60 DEKNINGSBIDRAG For bruket

32 DEKNINGSBIDRAGSKALKYLE Ant. vinterfôra sau Avdrått Sone arealtilskudd Sone distriktstilskudd påsett Lam O eller bedre Lam O- LamP+, P og P- Slaktevekt lam Slaktevekt sau SAUEHOLD, PER ÅR 50 1,71 Lam/vfs % 60,0 % 20,0 % 20,0 % 14,7 kg 27,0 kg PRODUKSONSINNTEKTER Kvantum, kg Pris, kr/kg SUM Lammekjøtt inkl grunntilskot 21,5 36, Tillegg Stjernelam 20 % 2,50 1,55 33 Sesongtillegg 0,00 0 Sauekjøtt 6,8 17, Ull 6,6 29, SUM PRODUKSJONSINNTEKTER 34, Blå tall kan endres VARIABLE KOSTANDER % av fôrkrav FEm per enhet Avling, fee/daa Areal, daa Var. kost., kr/f.e. SUM Fôr 100, ,9 530 Formel Sau 14,2 43 3, Grovfôr 59, ,6 1, Innmarksbeite 26, ,4 1,10 88 Annet 151 Div. andre variable kostander 151 Renter på variable kostander Rentesats 5,2 42 SUM VARIABLE KOSTNADER 723 DEKNINGSBIDRAG Produksjonstilskudd Husdyrtilskudd 882 Utmarksbeite Ant dyr pr enhet 2,71 Sats Beitetilskudd Ant dyr pr enhet 2,71 Sats Areal- og kult.tilskudd 379 Distriktstilskudd 129 Bunnfradrag -60 Diff 577,- Diff DEKNINGSBIDRAG For bruket

33 DEKNINGSBIDRAGSKALKYLE Ant. vinterfôra sau Avdrått Sone arealtilskudd Sone distriktstilskudd påsett Lam O eller bedre Lam O- LamP+, P og P- Slaktevekt lam Slaktevekt sau SAUEHOLD, PER ÅR 50 1,35 Lam/vfs % 60,0 % 20,0 % 20,0 % 14,7 kg 27,0 kg PRODUKSONSINNTEKTER Kvantum, kg Pris, kr/kg SUM Lammekjøtt inkl grunntilskot 16,2 36, Tillegg Stjernelam 20 % 2,50 1,55 25 Sesongtillegg 0,00 0 Sauekjøtt 6,8 17, Ull 6,6 29, SUM PRODUKSJONSINNTEKTER 29,6 926 Blå tall kan endres VARIABLE KOSTANDER % av fôrkrav FEm per enhet Avling, fee/daa Areal, daa Var. kost., kr/f.e. SUM Fôr 100, ,9 530 Formel Sau 14,2 43 3, Grovfôr 59, ,6 1, Innmarksbeite 26, ,4 1,10 88 Annet 151 Div. andre variable kostander 151 Lågare lammatal forverrer situasjonen Ta fram årsutskrifta, nøkkeltallsanalysa eller ROS og analyser Renter på variable kostander Rentesats 5,2 42 SUM VARIABLE KOSTNADER 723 DEKNINGSBIDRAG Produksjonstilskudd Husdyrtilskudd 839 Utmarksbeite Ant dyr pr enhet 2,35 Sats Beitetilskudd Ant dyr pr enhet 2,35 Sats Areal- og kult.tilskudd 379 Distriktstilskudd 104 Bunnfradrag -60 DEKNINGSBIDRAG For bruket

34

35 Bygninger Krav til bygning vil kunne være avhengig av driftsopplegg og rasevalg - utegang med bare leskur? - fullisolert? Ombygging? - eksisterende båsfjøs? - ombygging av båsfjøs til løsdrift? Nybygg? Kostnad/finansiering?

36 Nøkkeltal storfekjøttproduksjon KVAL.KALV OKSE KASTRAT KVIGE AMMEKU Totalt fôrforbruk FEm Kraftfôr % Tilvekst gram pr.dag FEm pr.kg slakte tilvekst

37 Intensiv eller moderat framfôring av NRF-oksar Distriktssone 4 Pris mars 2010 Startvekt 100 kg Middels grovfôrkvalitet: 0,88 FEm/kg TS Fôrstyrke Intensiv Moderat Ekstensiv Alder ved slakting, mnd Slaktevekt, kg Tilvekst i gj. snitt, g/dag Fôrforbruk totalt, FEm Kg kraftfôr per dag, maks 4,5 3,0 2,0 Kg kraftfôr totalt DB per slakt, kr DB per år, kr DB per mnd, kr ,

38 Dekningsbidrag Produksjonsinntekter variable kostnader Kvige u/kalv Kvige m/kalv Kastrat Ung ku Slaktealder, månader Tal beitesommar i utmark Slaktevekt, kg (klasse) (feittgruppe) 220 (O) (3-) 235 (P+) (2) 250 (3-) Slakteprosent Slakteinntekter, kr per dyr, kr (Sone 2, pulje på 6 dyr) Sal av fôringskalv (ammekalv) 6 mnd., kr 3775 Produksjonstilskot, inkl. beite, kr per dyr * 2077 * for kyr inkl. driftstilskot Sum inntekter, kr Fôrforbruk totalt frå 3 mnd. alder, FEm Grovfôr, % (middels kvalitet) Beite, Kraftfôr, Fôrkostnader, kr Andre kostnader inkl. 4% rente, kr Verdi av kalven ved start ca 3 mnd., kr Sum kostnader, kr Dekningsbidrag, kr/dyr Dekningsbidrag per år, kr/dyr

39 Spesialisert eller kombinert ammekuproduksjon? Beite en avgjørende ressurs Fordeler ved å spesialisere drifta bygning arbeid Tung rase kombinert drift: kr i db/kuenhet Tung rase spesialisert drift: kr i db/kuenhet Eks: Drift som disponerer 200 daa dyrka: (Distr.tilsk. sone 2, arealtilsk. sone 5) ammekyr m/full fremfôring Tot. Db = ammekyr m/kalvesalg Tot. Db =

40 Vurderinger og målsetting Det norske kjøttmarkedet trenger alt storfekjøtt og lammekjøtt som produseres, uavhengig av bondens motiv for sin produksjon. Det norske jordbruket trenger mangfoldet blant produsentene for opprettholdelse av politisk støtte (økonomisk) Få derfor hjelp fra en god sparringpartner til vurdering av dine ideer og potensiale Definer ditt eget mål Jobb skikkelig i forhold til målsetting Sørg for at utbyttet står i samsvar med innsatsfaktorene

41 Oppsummering. Ønsker, interesser og målsettinger Gårdens ressurser i form av dyrket areal og bygninger Prisen på grovforet Management. Dyreflyt og fôroptimering Slaktetidspunkt. Både i forhold til slaktemodenhet, tilskudd og prisvariasjon gjennom året Kvaliteten på dyret avl Bondens dyktighet. Kompetanse, planlegging og selvdisiplin