Standssamfunnet Introduksjon

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Standssamfunnet Introduksjon"

Annette Oda Jenssen
8 år siden
Visninger:

1 Standssamfunnet Introduksjon Forelesingsoversikt Oppgåver Innføring: Fugleperspektiv, definisjonar, modellar. Standssamfunnet det sosiale landskap i tidleg moderne tid? -stand Forelesing 1: Introduksjon Stillstand Avstand Husstand (Hushald) Mobilitet:Ung i Europa Sosial mobilitet? 1

2 Byvandring Avstand 1:Klasse eller stand? Stiftamtmand Kjøpmand - Fløttmand Ekteskap på tvers av stand? Kjønn og stand Fisefinhet på kanten av vanvidd Holbergs komedie Don Ranudo eller Hovmot står for fall er Den Nationale Scenes hovedmarkering av Holbergåret Geheimerådinne Cecilie Christina Schøller ( ) Livsløp Familie og hushald 2

3 Oppgåver Oppgåve 0 : Thi med Himmeriget er det som med en husbond Frivillig oppgåve, utdelt mandag 23/8 (Oppgåveforelesing) Oppgåve 1 Standssamfunnet gjennom ulike briller Gje eit kort riss av Semmingsen, Mykland og Seip sine skildringar av standssamfunnet. I kva grad er framstillingane ulike og korleis vil du forklare dette? Standssamfunnets oppløysing Oppgåve 2 Umyndige kvinner? Karakteriser dei tre vedlagte kjeldene. (Bruk S. Olden-Jørgensen: Til kildene!) På kva måte kan kjeldene seie noko om menn og kvinner sine roller i den private og offentlege sfære. Utdrag frå Christian den V norske lov Utdrag frå Jeppe på Bjerget Utdrag frå Nils Klims underjordiske reise. Oppgåve 3 Føydalisme eller paternalisme? Gjer kort greie for omgrepet Føydalisme. Drøft i kva grad føydalisme er ein høveleg og dekkjande merkelapp på sosiale høve i norske småbyar på 1700-talet. (jf. Finn Einar Eliassen i pensum) Kva er eit standssamfunn? Sosialt og politisk begrep. Politisk: Dei politiske stendene Adel, kyrkje, borgarar og bønder ikkje innkalla sidan Adel? Kva då? Stenderforsamlinger Seinmellomalderen, Folke -forsamlingar Danmark-Norge 1660 Sverige Ståndriksdagen avskaffa Frankrike 1789 Grev Gustav Wilhelm Jarlsberg ( ) Frankrike Tre stender (estates) 1. Adel 2. Kyrkje Tredjestanden, dvs. bønder og borgarar Stand og stender ulike variasjonar Norge Adel Uradel Tjenesteadel Embetsstand Borgarstand Bøndene Frankrike Adel Sverige: Fødsel Utnemning Kyrkje Tredjestanden (Bønder og borgarar) Adel Prästeståndet Borgarståndet Bondeståndet

4 Ingrid Semmingsen Definisjon: At befolkningen i et land er inndelt i relativt klart avgrensende grupper som hver har sine bestemte rettigheter og plikter, og at disse rettigheter og plikter har juridisk karakter og i hovedsaken er hjemlet i lov. Juridiske kritierier, næringsprivilegia Kulturelle kriterier, språk og utdanning ( svelg og kløfter ) Adel Norge: Lite eller ingen betydning. Inga stor jordeigargruppe. Borgarskapet Dei eigentleg priviligerte (byborg., handv., verkseigarar) i Norge. Bøndene Mest plikter. NB! Odels- og åsetesretten Underklasse av eigedomslause. Tenesteplikt Semmingsen: Trondheim Knut Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten Mykland:Stand etter yrke Den bedre stand Søgadepatrisiatet, embetsmennene, butikkhandlerne (internasjonal handel) Borgerstanden Skippere, handverkere, kremmarar, høkarar og bestillingsmenn (off./priv. funksjonærar) Den ringere stand Tenestefolk, dagleigarar, matrosar fiskarar, soldatar, tømmermenn, almisselemmer og betlere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 7 % 25 % 68 % Den bedre stand Borgerstanden Den ringere stand Mykland:Standsskiller Kulturelle: Språk Opprinnelse, fødestad (Flensburg/Danmark) Juridiske: Privilegier (monopol) Handverkere (laug) Storborgarar: Handel på utlandet Hushaldet Mykland:Standsskille 2 Storleik og samansetning Hus og boligar Lystgårder (seint tal) Innbo Utdanning Universitet, utd. I utlandet.

5 Jens Arup Seip: Stenderske formasjoner Mykland: Standsskille 3 Den delte by østkant / vestka nt Søgaden den bedre stand Bakklandet den ringere stand Jens Arup Seip Inndeling av aktive borgere (1814) Tre sosiale formasjoner, stendersk innslag 1. Embetsstanden (Jurister, teologer og offiserer) 2. Borgerskapet to stender? Kjøpmenn og handverkmestre 3. Bondestanden Tendens til elitisering Kva konstituerer standssamfunnet i Norge? Ikkje eit politisk standssamfunn Næringsprivilegia = sterkt borgarskap (borgarstand) Sosio-kulturelle skilnader Språk, utdanning, opphav og økonomi Livsløp, ekteskap, familie og hushald. Standssamfunnet ein god modell? 5

Like dokumenter

Sosial mobilitet Sosial mobilitet 1

Sosial mobilitet Sosial mobilitet 1 Sosial mobilitet Stillstand II Sosial mobilitet:relevant pensum Ingrid Semmingsen:1954, Standssamfunnets.. Henry Kamen, kapittel 4-5, Early Modern.. Natalie R. Ramsøy:1977, Sosial mobilitet i Norge Sten