UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. SPR4150 Fordypningsemne i nordisk grammatikk

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. SPR4150 Fordypningsemne i nordisk grammatikk"

Solveig Andersen
8 år siden
Visninger:

1 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET Hjemmeeksamen/heimeeksamen i SPR4150 Fordypningsemne i nordisk grammatikk Høst/haust 2015 Publisering: Mandag/måndag 30. november kl. 13 Innlevering: Torsdag 3. desember på ekspedisjonen i 5. et., Henrik Wergelands hus i åpningstiden/opningstida (kl ) Oppgavesettet er på 5 sider, forsiden medregnet. Oppgåvesettet er på 5 sider medrekna framsida. Sensur: 3 uker/veker 1 av 5

13 Innlevering: Torsdag 3. desember på ekspedisjonen i 5. et., Henrik Wergelands hus i åpningstiden/opningstida (kl.

2 BOKMÅL Hjemmeeksamen SPR4150 H 2015 Skriv ca 5-7 sider. Husk henvisninger til relevant litteratur fra og eventuelt utenfor pensum (f.eks. slik: Paaschehare 2001:139), og fullstendig litteraturliste til slutt. Ved noen av eksempelsetningene står det 'tekst' i parentes. Det betyr bare at dette er en autentisk setning, som er funnet på weben eller i et tekstkorpus. 1) Gi en fremstilling av hva bindingsteorien handler om, og hva prinsippene A og B går ut på. Du kan gjerne uttrykke deg relativt teorinøytralt. 2) Hva sier bindingsteorien i Åfarli & Eide om setningene (1)-(8)? Du behøver ikke uttrykke deg veldig teknisk. (Det er ingen implikasjon her om at alle setningene er velformet.) (1) Kjæresten til Kim kjøper gjerne en liten gave til seg selv (2) De fikk meg til å betale for maten sin (3) De fikk meg til å betale for maten deres (4) Jeg drikker ikke melk etter utløpsdatoen sin (5) Guttene drar til Kanada for å redde Ike fra sine biologiske foreldre (tekst) (6) Kjærlighet til seg selv er en forutsetning for å kunne elske andre... (tekst) (7) Tilgivelse er kjempeviktig både når det gjelder seg selv og andre (tekst) (8) De skal ikke utplasseres på grunn av deres noe ustabile gemytt... (tekst - 'de' refererer til to katter) Er det noen av setningene (1)-(8) som følger bindingsteorien som du synes er intuitivt uakseptable? Er det noen av setningene som ikke følger bindingsteorien som du synes er intuitivt akseptable? Gi en kommentar til forholdet mellom teori og data her. Hvis du vil kan du gjerne sammenligne kort med forholdet mellom teori og data i andre deler av grammatikken. 3) I VG Debatt kunne man for en tid siden lese dette innlegget [forkortet]: I Dagbladet, en avis kjent for sitt slette språk, leste jeg denne setningen: "Den amerikanske kvinnen trodde at hennes blonde hår og blå øyne ville hjelpe henne.." Her mener jeg det er naturlig å skrive: "Hun trodde at sitt blonde hår og blå øyne ville (...)". Jeg forventer nærmest unison støtte fra Språk-forumet. Kan det regnes som etablert språkbruk i norsk å ha et refleksivt possessivpronomen i subjektet i en at-setning? Gjør en liten undersøkelse i et større skriftspråkkorpus. Søk etter at etterfulgt av et 2 av 5

1) Gi en fremstilling av hva bindingsteorien handler om, og hva prinsippene A og B går ut på. Du kan gjerne uttrykke deg relativt teorinøytralt.

3 refleksivt possessivpronomen, og at etterfulgt av et ikke-refleksivt 3. person possessivpronomen. I begge gruppene er det meningen at possessivpronomenet skal kunne forstås som koreferent med subjektet i oversetningen. (Det er nok best å prioritere foranstilte possessivpronomen, for søk etter etterstilte refleksive possessivpronomen vil gi mange irrelevante treff.) Se på de første 50 relevante treffene i hver gruppe. Presenter resultatene på en hensiktsmessig måte med illustrerende eksempler. Er det mulig å si noe om hva slags predikater som tar de aktuelle at-setningene? Ser logoforisitet ut til å spille noen rolle? For sikkerhets skyld må det nevnes at det ikke er gitt at resultatene er entydige, og at det ikke finnes noen 'fasit' her. Hvordan er dine egne intuisjoner i forhold til et refleksivt possessivpronomen i subjektet i en atsetning? 3 av 5

(Det er nok best å prioritere foranstilte possessivpronomen, for søk etter etterstilte refleksive possessivpronomen vil gi mange irrelevante treff.

4 NYNORSK Heimeeksamen SPR4150 H 2015 Skriv ca 5-7 sider. Hugs henvisingar til relevant litteratur frå og eventuelt utanfor pensum (f.eks. slik: Paaschehare 2001:139), og fullstendig litteraturliste til slutt. Ved nokre av eksempelsetningane står det 'tekst' i parentes. Det betyr berre at dette er ei autentisk setning, som er funnen på weben eller i eit tekstkorpus. 1) Gi ei framstilling av kva bindingsteorien handlar om, og kva prinsippa A og B går ut på. Du kan gjerne uttrykke deg relativt teorinøytralt. 2) Kva seier bindingsteorien i Åfarli & Eide om setningane (1)-(8)? Du behøver ikkje uttrykke deg veldig teknisk. (Det er ingen implikasjon her om at alle setningane er velforma.) (1) Kjæresten til Kim kjøper gjerne en liten gave til seg selv (2) De fikk meg til å betale for maten sin (3) De fikk meg til å betale for maten deres (4) Jeg drikker ikke melk etter utløpsdatoen sin (5) Guttene drar til Kanada for å redde Ike fra sine biologiske foreldre (tekst) (6) Kjærlighet til seg selv er en forutsetning for å kunne elske andre... (tekst) (7) Tilgivelse er kjempeviktig både når det gjelder seg selv og andre (tekst) (8) De skal ikke utplasseres på grunn av deres noe ustabile gemytt... (tekst - 'de' refererer til to kattar) Er det nokon av setningane (1)-(8) som følger bindingsteorien som du synest er intuitivt uakseptable? Er det nokon av setningane som ikkje følger bindingsteorien som du synest er intuitivt akseptable? Gi ein kommentar til forholdet mellom teori og data her. Viss du vil kan du gjerne samanlikne kort med forholdet mellom teori og data i andre delar av grammatikken. 3) I VG Debatt kunne ein for ei tid sidan lese dette innlegget [forkorta]: I Dagbladet, en avis kjent for sitt slette språk, leste jeg denne setningen: "Den amerikanske kvinnen trodde at hennes blonde hår og blå øyne ville hjelpe henne.." Her mener jeg det er naturlig å skrive: "Hun trodde at sitt blonde hår og blå øyne ville (...)". Jeg forventer nærmest unison støtte fra Språk-forumet. Kan det reknast som etablert språkbruk i norsk å ha eit refleksivt possessivpronomen i subjektet i ei at-setning? Gjer ei lita undersøking i eit større skriftspråkkorpus. Søk etter at etterfølgt av eit 4 av 5

1) Gi ei framstilling av kva bindingsteorien handlar om, og kva prinsippa A og B går ut på. Du kan gjerne uttrykke deg relativt teorinøytralt.

5 refleksivt possessivpronomen, og at etterfølgt av eit ikkje-refleksivt 3. person possessivpronomen. I begge gruppene er det meininga at possessivpronomenet skal kunne forståast som koreferent med subjektet i oversetninga. (Det er nok best å prioritere førestilte possessivpronomen, for søk etter etterstilte refleksive possessivpronomen vil gi mange irrelevante treff.) Sjå på dei første 50 relevante treffa i kvar gruppe. Presenter resultata på ein hensiktsmessig måte med illustrerande eksempel. Er det mogleg å seie noko om kva slags predikat som tar dei aktuelle at-setningane? Ser logoforisitet ut til å spille noka rolle? For sikkerheits skuld må det nemnast at det ikkje er gitt at resultata er eintydige, og at det ikkje finst nokon 'fasit' her. Korleis er dine eigne intuisjonar i forhold til eit refleksivt possessivpronomen i subjektet i ei atsetning? 5 av 5

(Det er nok best å prioritere førestilte possessivpronomen, for søk etter etterstilte refleksive possessivpronomen vil gi mange irrelevante treff.) Sjå på dei første 50 relevante treffa i kvar gruppe.

Like dokumenter

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Hjemmeeksamen/heimeeksamen i LING2104 Morfologi og syntaks 2 Høst/haust 2015 Publisering: Mandag/måndag 30. november kl. 13