Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ &25 DRAMMEN UTKAST TIL SAK Utgangspunkt for arbeid med innstilling i Bystyrekomiteens møte 13. april Saksutredning og innstilling oversendes til Bystyret 14. april STRUKTURELLE ENDRINGER I PLEIE- OG OMSORG NOTAT TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG 13.APRIL Hensikt Bystyret fastsatte, gjennom meldingen Omsorgstjenestene i en ny tid , strategi for utvikling av pleie- og omsorgstjenestene i Drammen kommune. Hensikten med dette notatet er å evaluere effekten av gjennomførte tiltak etter Omsorgstjenestene i en ny tid og beskrive alternative løsninger og strukturelle endringer for videre utvikling av pleie- og omsorgstjenestene i Drammen kommune. Notatet er grunnlag for diskusjon i bystyrekommite helse og omsorg 16. mars 2004 og beskriver hvordan det er mulig å tilrettelegge for en moderne og framtidsrettet eldreomsorg i Drammen. En slik utvikling forutsetter en riktig balanse i tjenestetilbudene innen pleie- og omsorg. Det er utarbeidet tre alternativer som presenteres i pkt Alternativ 1 og 2 viser hvordan tjenestetilbudet kan dimensjoneres for å oppnå en moderne og god eldreomsorg. Alternativ 3 viser hvordan aktivitetsnivået i hjemmebasert omsorg må reduseres til et alt for lavt nivå, dersom dagens antall institusjonsplasser skal opprettholdes. 2.0 Bakgrunn I 2003 ble det gjennomført en omfattende omorganisering av omsorgstjenestene og omsorgstiltakene der hensikten var å : 1. Øke mulighetene til samordnet styring 2. Tilrettelegge for et enhetlig tjenestenivå i alle bydeler 3. En oversiktelig organisasjon med klart skille mellom bestiller og utfører rollen. Kommunens omsorgtjenester og omsorgstiltak har ved inngangen til 2004 et aktivitetsnivå som ligger betydelig høyere enn rammeforutsetningene tillater. Det gjennomføres omfattende effektiviseringstiltak i tjenesteproduksjonen med virkning fra Rådmannen anser det i tillegg påkrevet med tunge strukturelle grep for å bringe balanse mellom tjenestenivå og økonomiske rammer. Det er gjennomført analyser av:

2 1. Effektiviseringspotensialet i pleie og omsorg, sammenliknet med andre storbykommuner. (utrykt vedlegg) 2. Brukernes behov for pleie- og omsorgstjenester, sett i forhold til de pleie- og omsorgstjenester de mottar. ( vedlegg 1 ) Effektivisering av tjenesteproduksjonen i pleie- og omsorg gjennom omfattende strukturelle endringer i bemanning og ressursdisponering er innarbeidet i de tre alternativene, med en årseffekt på 15 mill. kroner Styrking av de hjemmebaserte tjenestene med kr. 10 mill. (J.fr. Årsplanen for 2004) ivaretas i alternativ 1 og 2. ( pkt 4.0) Alle tre alternativer viser tilpassing av aktivitetsnivået innenfor budsjettrammen for Stortingsmelding nr /97 Handlingsplan for eldreomsorgen og Kvalitetsforskriften 1997/2003 la føringer for utvikling av moderne eldreomsorg, der det legges hovedvekt på den enkeltes mulighet og rett til styring over eget liv, selvstendighet, privatliv og individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester. Dette forutsetter forskyvning av ressurser fra institusjonsomsorgen, med samtidig økt satsning på hjemmebaserte tjenester og serviceboliger. 2.1 Serviceboliger Serviceboliger kan være en bedre heldøgnsomsorg enn sykehjem for mange eldre. Sosial- og Helsedepartementets rundskriv om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, Kvalitetsforskriften 1997 / 2003 vektlegger at personer som har behov for pleie- og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel, bl. a. mulighet til selv å kunne ivareta sin egenomsorg, mulighet for skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv. Serviceboliger legger til rette for å oppnå dette i langt større grad enn sykehjem, men bare dersom boligene er styrket med et omsorgstilbud som skaper nødvendig trygghet. Dette forutsetter at brukeren har nær tilgang på hjemmetjenester og trygghetsalarm med kortere responstid enn ordinær trygghetsalarm. Trygghetsalarmen i serviceboliger er koblet direkte til helsepersonell. Tilbudet i boligen må også være tilrettelagt for sosialt fellesskap gjennom kafeteria, samlingsplasser og miljøaktiviteter. Slik kan serviceboliger være et reelt alternativ til sykehjemsplass. Behovet for hjemmebaserte tjenester i serviceboliger vurderes og tildeles etter individuell vurdering og faste kriterier med enkeltvedtak, som ellers i hjemmebasert omsorg. Tilrettelegging for sosial kontakt er en av forutsetningene for å lykkes med å skape et godt omsorgstilbud i serviceboligene. Hensikten med alarmen i serviceboligene er ikke å dekke dette behovet, men skal bidra til trygghet for at hjelp kan tilkalles raskt når det er nødvendig. Erfaringer fra andre kommuner viser at mange pårørende føler det lettere å bidra i omsorgen i en servicebolig enn i et sykehjem. Hensynet til- og samarbeidet med pårørende står sentralt fordi behovet for nær kontakt med pårørende er noe pleie- og omsorgstjenestene aldri kan dekke. Effektiv drift tilsier forholdsvis store anlegg med så mange serviceboliger at det alltid er bemanning til stede. Erfaringer fra andre norske kommuner viser at en klar ideologi, rundt serviceboliger som heldøgnstilbud, i hele organisasjonen bidrar sterkt til fornøyde brukere og pårørende. 3.0 Effektivisering av tjenesteproduksjonen i pleie- og omsorgstjenesten

3 Omfattende endringer innen bemanning og ressursdisponering i pleie- og omsorgstjenestene gjennomføres med virkning fra 1.juni Det er legges felles retningslinjer for hele programområdet innen følgende områder: Pleie- og omsorgstjenestenes innhold Forvaltning Ledelse Fag / kvalitet Bemanningsnormer institusjon Kompetanse / yrkessammensetning Helgearbeid Opplæring og personalmøter Rapport / dokumentasjon Nattbemanning Omsorgstiltak Arbeidstidsordninger Støttefunksjoner Styring og kontroll Overtallighet Tiltakene vil samlet gi en årseffekt på 15 mill. kroner. Alle tiltak gjennomføres i løpet av 2. halvår 2004, slik at pleie- og omsorgstjenestene ved inngangen i 2005 har en tjenesteproduksjon med tilfredsstillende effektivitet, sammenliknet med andre storkommuner i Norge. Kostnadsreduksjoner oppnås gjennom kostnadseffektive bemanningsordninger, jevnere fordeling av nødvendig helsefaglig kompetanse og økt samordning av bemanning mellom pleie- og omsorgsenhetene. Samtidig tilrettelegges for økt fokus på omsorgsfag og kvalitet. Det utarbeides klare kriterier for tildeling av pleie- og omsorgstjenester og kvalitetshåndbok som beskriver den formelle tjenestekvaliteten. Utviklingsprosjektet "Fra holdning til handling" igangsettes i Hensikten med dette prosjektet er å øke den opplevde kvaliteten hos brukerne. 4.0 Analyse av brukernes behov for pleie- og omsorgstjenester i forhold til det tjenestetilbud de mottar Analyser av om brukernes behov for omsorgstjenester er samstemt med kommunens tjenestetilbud danner grunnlaget for ny dimensjonering av de ulike tjenestetilbudene i pleie og omsorg, der målet er å få en framtidsrettet og mer moderne eldreomsorg i Drammen. 4.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling i Drammen over 67 år Alder

4 Det er særlig aldersgruppen over 80 år som har stort behov for pleie- og omsorgstjenester. Gjennomsnittsalderen for beboere i sykehjem er i dag ca. 85 år. Antall eldre i aldersgruppen over 80 år vil være konstant fram til år 2010 og vil deretter reduseres noe. Dette viser at Drammen tidlig har nådd toppen av den første "eldrebølgen", sammenliknet med svært mange andre storkommuner. 4.2 LEON - prinsippet Målet er å yte tjenester etter LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgs Nivå), med økt satsning på forebyggende tiltak og å sikre at ressursinnsatsen primært rettes mot omsorgstrengende med størst behov for tjenester. LEON - prinsippet Laveste Effektive Omsorgs Nivå Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Rehabilitering Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Servicebolig Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Eldresenter Forebyggende team LEON-baserte omsorgstjenester betyr at brukerne gis tilbud på riktig nivå. Det forutsetter at tjenestespekteret har et innhold som er tilfredsstillende ved økende omsorgsbehov. LEONprinsippet vil normalt innebære en vridning av ressurser fra langtids sykehjemsplasser til korttidsplasser, heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg. Manglende trinn mellom sykehjem og hjemmebasert omsorg vil føre til økt behov for langtidsplasser i sykehjem og økte kostnader i eldreomsorgen. 4.3 Konklusjoner i analysen av brukernes pleie / omsorgsbehov og tjenestetilbud

5 Omsorgstjenestene Det er flere funn og resultater som kan danne utgangspunkt for å endre tilbudene i pleie- og omsorgstjenestene i Drammen kommune: 1. Drammen har et høyere behov for pleie- og omsorgstjenester enn sammenliknbare kommuner. Dette skyldes i første rekke Drammens høyere andel innbyggere i aldergruppen over 80 år, i forhold til gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Befolkningsutviklingen viser at den første eldrebølgen er i ferd med å passere i tidsrommet Dette betyr at dagens behov for tjenester ikke vil øke vesentlig i perioden. Dette er et viktig faktum og premiss for den framtidige tjenesteproduksjonen, og gir trygghet i videre planarbeid. 2. Det er to bærebjelker i pleie- og omsorgstjenestene i Drammen : Tilbudet av hjemmehjelp og hjemmesykepleie i kombinasjon til brukere i vanlige boliger. Sykehjemstjenester som gis til brukere med større behov for omsorg. Dette betyr at sykehjemsplass i dagens situasjon, er det eneste tilbud til brukere med behov for heldøgns omsorg. Når heldøgns omsorg i omsorgsboliger i realiteten ikke fungerer som en del av omsorgstrappen, oppstår ubalanse i ressursdiponering mellom institusjon og hjemmetjenester. En alt for stor del av de totale ressursene i pleie og omsorg går til institusjonsdrift. Dette begrenser kraftig mulighetene for å satse på hjemmebaserte tjenester, også i omsorgsboliger. 3. Et markert trekk er at "mellomnivået", dvs et tilbud i omsorgsboliger supplert med hjemmebaserte tjenester blir brukt av personer som har omtrent samme behov og gjennomsnittsalder som tilsvarende brukergrupper i vanlige boliger. Dette betyr at differensieringen av pleie- og omsorgstrappen etter LEON-prinsippet er lite utviklet. Stortingsmelding nr /97 Handlingsplan for eldreomsorgen la til rette for en slik utvikling av eldreomsorgen i kommunene. Bystyremeldingen Omsorgstjenestene i en ny tid , plan for utvikling av pleie- og omsorgstjenestene i Drammen kommune, la grunnlaget for omfattende utbygging av omsorgsboliger. i Drammen. Målet var at omsorgsboligene skulle representere et viktig ledd i omsorgskjeden i spennet mellom ordinær hjemmetjeneste og langtidsplass i sykehjem. Imidlertid viser analyser av brukere og tjenestetilbud at Drammen ikke har klart å ta ut effektene av omsorgsboliger som alternativ til sykehjemsplass. Omsorgsboligene er fordelt til brukere som stort sett har samme behov som de som bor i vanlige boliger. Potensialene som ligger i en differensiert pleie- og omsorgstrapp er derfor lite tilstede i dagens situasjon. Dette betyr at det bare i liten grad eksisterer noe mellomnivå som eventuelt vil kunne demme opp for etterspørsel og behov for institusjonsplasser når de laveste nivåene i tjenestetilbudet ikke lenger strekker til. Omsorgsboligene i Drammen kommune ble utbygget over en kort tidsperiode. Svært høy tilgang på omsorgsboliger i et kort tidsrom førte til at kriteriene for å få flytte inn i omsorgsbolig måtte legges lavere enn forutsatt. Derfor bor mange som fortsatt har et høyt funksjonsnivå i godt tilrettelagte leiligheter. Dette gir en positiv effekt for mange allerede i dag fordi en godt tilrettelagt leilighet øker mulighetene for å klare seg uten hjelp, selv om det oppstår funksjonssvikt. På lengre sikt ( år ) vil behovet for omsorgstjenester i omsorgsboligene øke, slik at botilbudet kan fungere som heldøgns omsorgstilbud, men det oppnås ikke ønsket effekt i dagens situasjon. Kommunen eier ca. 1/3 av omsorgsboligene for omsorgstrengende som ikke har mulighet til å kjøpe bolig selv.

6 4. Den største brukergruppen befinner seg på det laveste tjenestenivået, med 608 personer som fikk kun hjemmehjelp i vanlig bolig. Dette utgjorde hele 28 prosent av alle som fikk tjenester. Det typiske var at de hadde små behov for pleie- og omsorgstjenester, mens gjennomsnittsalder var 79 år. Dette viser to viktige trekk ved dagens tjenester i pleie- og omsorg i Drammen : Kriteriene for å bli innskrevet på laveste nivå er lave, f. eks. på hjemmehjelp. En relativt lav gjennomsnittsalder ved innskriving vil dessuten bety en lang behandlingstid for en del pasienter/brukere, siden pleie- og omsorg vanligvis gis som en kjede av tiltak der økende alder vanligvis vil medføre økte behov. Etter gjennomsnittet i norske kommuner er ca 8% av innbyggerne over 80 år svært pleietrengende. Disse har behov for sykehjemsplass. 16% er delvis pleietrengende og kan dekke behovet for tjenester i omsorgsbolig med trygghet. I forhold til denne normen viser Drammen en typisk institusjonsprofil siden omsorgsboligene fungerer på samme nivå som vanlige boliger supplert med hjemmetjenester. Tabellen under viser at over dobbelt så mange brukere kan tilbys heldøgns pleie- og omsorg i omsorgsboliger med trygghet. Et tjenestetilbud som er sterkt preget av institusjonsomsorg er derfor svært kostnadskrevende. Departementets vederlagsforskrift av regulerer oppholdsbetaling i sykehjem, slik at brukeren har lite frihet i forhold til egen økonomi. Samtidig har kommunen ansvar for å dekke brukerens utgifter til nødvendig livsopphold, medisiner, omsorgstjenester osv. I omsorgsbolig beholder brukeren samme økonomiske frihet og ansvar som i ordinær bolig. Dekningsgraden for institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstilbud bør tilpasses den anbefalte normen på ca. 24 % av befolkningen over 80 år. Dette forutsetter at omsorgsboligene som inngår i dekningsgraden har nødvendig tilbud, slik at brukernes behovet for omsorg og trygghet dekkes. Kommunale kostnader pr. heldøgns omsorgsplass i sykehjem, inkl. husleie Drammen kommune 2004 kr Kommunale kostnader pr. heldøgns omsorgsplass i servicebolig kr Omsorgstiltakene Omsorgstiltakene omfatter tiltak for psykisk lidende, botiltak og avlastning for voksne med ulike funksjonshemminger. Det er ca. 40 brukere i ulike aldersgrupper som venter på plass i botilbud. Økonomiplan skisserer utbygging av to bofellesskap som representerer en økning 9 plasser i botiltakene. Det vurderes ikke endringer i tjenestetilbudet ut over dette. Brukernes behov og tjenestetilbud i Omsorgstiltakene alalyseres ferdig innen utgangen av mars Mulige løsninger og konsekvenser Med bakgrunn i analyser av brukerbehov og tjenestetilbud skiseres tre alternative endringsprofiler for dimensjonering av tjenestetilbudet. Netto budsjettramme for programområdet pleie- og omsorg er i mill. kroner. I de tre alternativene er

7 nettorammen redusert med alle kostnader som ikke er tilknyttet til sykehjem, serviceboliger, hjemmesykepleie og hjemmehjelp, bl.a. Omsorgstiltakene, Kjøkken, overføring av Blentenborg til Drammen kommune, overføring av brukere med psykiske lidelser til Drammen kommune, brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, brukere i privatpleie og brukere i spesialinstitusjoner Alle tre alternativer tar utgangspunkt i brukernes behov for pleie- og omsorgstjenester. Det vil være nødvendig å bruke tid på å endre balanse mellom sykehjem, omsorgsboliger og ordinær hjemmetjeneste. Plan for gjennomføring behandles derfor i økonomiplan Alternativ 1 Heldøgns omsorg i institusjon og hjemmebaserte tjenester ( sykehjem og omsorgsboliger med styrket tilbud ) har en dekningsgrad på 24%. Antall sykehjemsplasser reduseres fra 492 til 232 plasser samtidig som det etableres 463 serviceboliger. Hjemmehjelp reduseres med ca. 4.mill. kroner for å forskyve ressurser fra brukere med svært lite hjelpebehov til brukere med stort behov for hjemmetjenester. Alternativ 1 representerer store endringer ved forskyvning av ressurser fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester, både i omsorgsbolig og ordinære boliger. Alternativet gir en betydelig styrkning av hjemmesykepleien, men reduserer kraftig tilbudet om heldøgnsomsorg i sykehjem. Dette innebærer at sykehjemsplassene må forbeholdes omsorgstrengende med langt fremskredet demens. I denne gruppen oppstår det hyppigere omsorgsbehov som vanskelig kan dekkes i hjemmebasert omsorg. Det er også rom for å etablere eldresenter og miljøskapende tiltak i serviceboligene. Dekningsgrad pr. innbyggere over 8% 16% 80 år Antall plasser Kostnader pr. år i 1000 kroner Sykehjem Serviceboliger Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Nettobudsjett Institusjon og hjemmetjenester Alternativ 2 Heldøgns omsorg i institusjon og hjemmebaserte tjenester ( sykehjem og serviceboliger) har en dekningsgrad på 26%, likt fordelt mellom sykehjem og serviceboliger. Antall sykehjemsplasser reduseres fra 492 til 376 plasser samtidig som det etableres376 serviceboliger. Alternativet gir totalt 260 flere plasser i heldøgns omsorg enn i dagens situasjon. Mange pleietrengende søker i dag sykehjemsplass på grunn av behov for trygghet. Det er derfor viktig å styrke et mellomnivå med heldøgns hjemmebasert omsorg. Dette forutsetter imidlertid at disse brukerne ønsker å bo i servicebolig. Ved eventuell gjennomføring av dette alternativet er det derfor avgjørende at omleggingen ikke skjer raskere enn at det er mulig å løpende vurdere forsvarligheten i balansen mellom hjemmebasert omsorg i serviceboliger og i ordinære boliger. Kommunen må også tilrettelegge for at muligheten for valg av servicebolig ikke blir avhengig av den enkeltes økonomi. Hjemmehjelp reduseres med ca. 4.mill. kroner for å forskyve ressurser fra brukere med svært lite hjelpebehov til brukere med stort behov for hjemmetjenester.

8 Alternativ 2 representerer forskyvning av ressurser fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester som vil gi en fordeling på nivå med sammenliknbare kommuner. Forskyvningen av ressurser medfører at hjemmesykepleie, både i serviceboliger og ordinære boliger, økes med 10 mill. kroner og miljøskapende trygghet / trivselstiltak i serviceboligene med 2,5 mill. kroner. Samtidig gir alternativet mulighet for etablering av eldresenter. Heldøgns omsorg har en dekningsgrad som ligger 2% høyere enn de to andre alternativene fordi analysen viser at det kan være urealistisk å gjennomføre tiltak for å legge dekningsgraden lavere enn 26% allerede i perioden fram til Dekningsgrad pr. innbyggere over 80 år 13% 13% Sykehjem Serviceboliger Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Nettobudsjett Institusjon og hjemmetjenester Antall plasser Kostnader pr. år i 1000 kroner Tabellen under viser minimumsbehovet for de ulike typer tjenester, sammenliknet med rådmannens alternativ 2. Sammenlikningen viser at alt. 2 gir et tjenestetilbud som ligger over det som anses som minimumsbehov. Minimumsbehov for ulike typer tjenester etter generell norm i norske kommuner Innbyggere over 80 år Alternativ 2 Dekningsgrad heldøgns Pleie og omsorgstjenester Innbyggere over 80 år 8 % SYK 13 % Behov for sykehjemsplass Sykehjemsplasser 16 % N Behov for heldøgns omsorg servicebolig BEHOV FOR F O U R N M 13 % K A Servicebolig S L J O A N L S D

9 HJEMMETJENESTER T R I ORDINÆR BOLIG A I HJEMMETJENESTER P N I ORDINÆR BOLIG G IKKE BEHOV FOR OMSORGSTJENESTER F RI S K IKKE BEHOV FOR OMSORGSTJENESTER Alternativ 3 Heldøgns omsorg i institusjon og hjemmebaserte tjenester ( sykehjem og serviceboliger ) har en dekningsgrad på 24%. Antall sykehjemsplasser holdes kontant på 492 plasser, som i dag og det etableres 203 serviceboliger. For å opprettholde antall sykehjemsplasser må imidlertid hjemmesykepleie i serviceboliger og ordinære boliger reduseres med 46,6 mill. kroner i forhold til i dag. Erfaringer fra sammenliknbare kommuner viser at behovet for sykehjemsplasser øker dramatisk ved så lav prioritering av hjemmesykepleie. Hjemmehjelp reduseres med ca. 4.mill. kroner for å forskyve ressurser fra brukere med svært lite hjelpebehov til brukere med stort behov for hjemmetjenester. Sykehjem Servicebolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Nettobudsjett Institusjon og hjemmetjenester Dekningsgrad pr. 17% 7% innbyggere over 80 år Antall plasser Kostnader pr. år i 1000 kroner Oppsummering Alle tre alternativer innebærer omfattende strukturelle endringer i tjenestetilbudet. Alternativ 1 kan være retningsgivende for videre utvikling, men innebærer så store endringer i tjenestetilbudet at det må vurderes som en meget langsiktig løsning. Alternativ 3 innebærer nesten en halvering av ressurser til hjemmesykepleie, i forhold til 2004, og vil ligge langt under nivået for en hensiktsmessig og forsvarlig hjemmebasert omsorg. Alternativ 2 holder heldøgns omsorg på et forsvarlig nivå ( 2% høyere enn anbefalt norm fra S/H dep. ) Alternativet gir totalt 260 flere plasser i heldøgns omsorg enn i dagens situasjon. Mange pleietrengende søker sykehjemsplass også på grunn av behov for trygghet. Det er

10 derfor viktig å styrke et mellomnivå med heldøgns hjemmebasert omsorg. Dette forutsetter imidlertid at disse brukerne ønsker å bo i servicebolig. Ved eventuell gjennomføring av dette alternativet er det derfor avgjørende at omleggingen ikke skjer raskere enn at det er mulig å løpende vurdere forsvarligheten i balansen mellom hjemmebasert omsorg i serviceboliger og i ordinære boliger. Kommunen må også tilrettelegge for at muligheten for valg av servicebolig ikke blir avhengig av den enkeltes økonomi. Styrkningen av hjemmebasert omsorg gir samtidig rom for å etablere et eldresenter og miljøaktiviteter i serviceboligene. Plan for gjennomføring behandles derfor i økonomiplan Forsvarlig gjennomføring av ressursoverføring fra sykehjem til hjemmebasert omsorg forutsetter at serviceboligene etableres med det omsorgstilbud som er beskrevet i pkt. 2.1 og at de tildeles etter klare definerte kriterier, slik at omleggingen ikke fører til nedbygging av hjemmebasert omsorg. Gjennomføringsprosessen vil derfor kreve sterk styring og kontinuerlig evaluering av behovsdekningen i pleie- og omsorgstjenestene. Gjennomføring av omfattende strukturelle endringer i tjenestetilbudet vil kreve kvalitetssikring av omsorgstjenestene generelt og styrking av kvaliteten på tilbudet i sykehjemmene fordi det er grunn til å tro at sykehjemsbeboerne vil være mer pleietrengende enn i dag. 1 ½ -linjeprosjektet, Geriatriløft og prosjekt palliativ behandling for alvorlig syke og døende vil også innvirke på framtidig bruk av sykehjemsplassene. Tilbud om dagaktiviteter for eldre må også styrkes. Det bør etableres dagsentra med åpent tilbud for eldre med høyere funksjonsnivå. Transportordninger til og fra dagsenter må vurderes. Det vil også bli nødvendig å subsidiere husleie for pleietrengende eldre som ikke har økonomi til å bo i servicebolig. Gjennomføring av dette representerer et behov for styrking av budsjettrammen med ca. 2 %. Ved utredning av alternative løsninger for å få ønsket effekt av serviceboliger må følgende vurderes: Etablerte omsorgsboliger med mange pleietrengende beboere Muligheter for tilrettelegging av sykehjemsbygg, særlig der det allerede er etablert omsorgsboliger i tilknytning til sykehjemmet. Etablerte Trygdebolig -komplekser Eventuelle behov for nybygg, særlig i tilknytning til sykehjem. Eksisterende planer for utbygging av 16 nye omsorgsboliger på Fjell Eventuell tilrettelegging for serviceboliger i sykehjemsbygg vil trolig medføre flytting av beboere i ombyggingsperioden. Det i denne situasjonen viktig å prioritere ivaretagelse og trygghet for hver enkelt bruker og pårørende. Dette vil kreve ekstra ressursinnsats. Tilbud om servicebolig til sykehjemsbeboere skal baseres på vurdering av den enkelte beboers behov for et forsvarlig omsorgstilbud og beboerens eget ønske. Frivillige / ideelle organisasjoner representerer verdifulle ressurser også når det gjelder omsorg for eldre og pleietrengende. Rådmannen vil vektlegge å videreutvikle Demente eldres behov for heldøgns omsorgstilbud må vies spesiell oppmerksomhet i gjennomføringsperioden. Muligheter for bofellesskap til demente i serviceboliger utredes ved vurdering av behov for eventuelle nybygg eller ombygging.

11 Tidsplan for gjennomføring av strukturelle endringer i tjenestetilbudet 1. Den økonomiske situasjonen og nødvendige tiltak i 2004 vil bli behandlet i tertialrapport Nødvendige tiltak for å oppnå ønsket effekt av serviceboliger behandles i økonomiplan Det er en forutsetning at gjennomføringsplanen legges slik at omleggingen skjer trinnvis over forholdsvis lang tid. Dette er nødvendig for å sikre at forsvarlighet og trygghet for brukere og pårørende. Tilbudet i serviceboliger må etableres før tilsvarende reduksjoner i antall institusjonsplasser. Rådmannen starter arbeidet med tilrettelegging av strukturelle endringer i tjenestetilbudet allerede i Tabellen under viser alternativ 1 3 og dagens aktivitetsnivå inkludert nye tiltak i Sammenliknet med 2004 øker kostnadene i 2005 med ca. 6 mill. kroner p.g.a. overføring av Blentenborg og psykiatriske pasienter til kommunen. Dette gir et avvik på 49 mill. kroner Dekningsgrad pr. innbyggere over 80 år ALTERNATIV 1 8% 16% Sykehjem Serviceboliger Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Nettobudsjett Institusjon og hjemmetjenester Antall plasser Kostnader pr. år i 1000 kroner Dekningsgrad pr. innbyggere over 80 år ALTERNATIV 2 13% 13% Antall plasser Kostnader pr. år i 1000 kroner

12 Dekningsgrad pr. innbyggere over 80 år ALTERNATIV 3 17% 7% Antall plasser Kostnader pr. år i 1000 kroner Dekningsgrad pr. innbyggere over 80 år Aktivitetsnivå 2004 videreført i % - Antall plasser Kostnader pr. år i 1000 kroner Avvik 49 mill Vedlegg: 1. Analyse av brukernes behov og tjenestetilbud i Omsorgstjenestene

13 Vedlegg 1 GeriPlan rapport I : Pleie- og omsorgstilbudet i Drammen kommune i En beskrivelse og analyse av brukernes behov og tjenesteprofilen i kommunen. Hvorledes vil behovene utvikle seg fram mot 2010? Hvorledes er ressursbruken på dette tjenesteområdet i forhold til sammenlignbare kommuner? Utkast av 18. februar Ferdigstilt 10.mars 2004 Sammendrag Rapporten inneholder en beskrivelse og en analyse av dagens pleie- og omsorgstjeneste i kommunen. Det ble foretatt en datainnsamling som omfatter alle innskrevne brukere av tjenester gjennom en tverrsnittsregistrering i uke 3. Materialet inneholder både en behovsregistrering, en oversikt over brukernes mentale status og en forbruksrapport. Hensikten var å skaffe til veie et faktagrunnlag som kan danne basis for den videre utvikling av tjenesteproduksjonen. Drammen har en befolkning som har ca.12 prosent høyere behov for pleie- og omsorgstjenester enn en norsk gjennomsnittskommune. Dette skyldes et overskudd av personer i aldersgruppene over 80 år i forhold til det nasjonale gjennomsnitt. I 2004 var andelen av eldrebefolkningen ( 70 år og eldre ) som klarte seg uten hjelp fra det kommunale tilbudet 73,0 prosent, mens 9,2 prosent var innskrevet i sykehjem eller bodde i omsorgsbolig og fikk hjemmebaserte tjenester. I alt 17,8 prosent bodde i vanlige hjem og fikk hjemmebaserte tjenester. Andelen med egenomsorgs lå på et middels nivå i forhold til kommunene på Østlandet. Det er to bærebjelker i pleie- og omsorgstjenestene i Drammen : Tilbudet av hjemmehjelp og hjemmesykepleie i kombinasjon gitt til brukere som bor i vanlige boliger. Dette har blitt støttet opp av sykehjemstjenestene. Et markert trekk ved tjenesteytingen er at mellomnivået, dvs. et tilbud i omsorgsboliger supplert med hjemmebaserte tjenester har blitt brukt av personer som har omtrent samme behov og gjennomsnittsalder som tilsvarende brukergrupper i vanlige boliger. Dette betyr at differensieringen av pleie- og omsorgstrappa har vært lite utviklet, med andre ord at omsorgsboligene foreløpig ikke har avlastet sykehjemmene i særlig grad..

14 For øvrig er det et godt samsvar mellom brukernes behov og plasseringen i pleie- og omsorgstrappa, selv om det kan knyttes spørsmål til bruken av omsorgsleiligheter samt kriteriene for tildeling av hjemmehjelp på de laveste tjenestenivåene. Kommunen er nå på toppen av den første eldrebølgen. Behovene vil holde seg relativt stabile fram mot Sammenlignet med større kommuner på Østlandet framstår Drammen som en institusjonskommune med en begrenset bruk av LEON-ideologien. ( Laveste Effektive OmsorgsNivå. Dette manifesteres gjennom en tilsynelatende passiv forvaltning av omsorgsboligene. 1. GeriPlans arbeidsform : Forutsetninger, modeller og problemstillinger Før presentasjonen av resultatene av undersøkelsen og tilhørende analyser, er det nødvendig med en kort beskrivelse av metode og forutsetninger. 1.1 Pleie- og omsorgstrappa som metode og grunnlag for analysen av pleieog omsorgstilbudet Modellen som ble benyttet til analysen kalles Pleie- og omsorgstrappa, POT. Navnet bygger på en inndeling av behovene til pasienter og brukere etter graden av ressurser som trengs for at brukerne skal få en tilfredsstillende behandling. Etter forslag fra fagpersonalet er det i alt 18 trinn i Drammens pleie- og omsorgstrapp. I tillegg er det et trinn som ikke omfatter direkte tjenesteyting, ( trygghetsalarm og vaktmestertjenester ). Disse personene vil ikke inkluderes ved sammenligninger mot andre kommuner eller nasjonale referansetall når en ser på dekning av pleie- og omsorgstjenester. Innbyggernes egenomsorg og evne til mestring sammen med hjelp og støtte fra familie, venner og naboer, utgjør fundamentet for det offentlige hjelpeapparatet. Det er derfor viktig å ta egenomsorgsgruppen ( de som klarer seg uten hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet ) med i beregningene fordi disse opplysningene sier noe om helsetilstand og hjelpebehov i kommunen. Undersøkelsen viste at i i 2004 klarte 4915 av de 6726 innbyggerne som er 70 år og eldre seg uten bruk av pleie- og omsorgstjenester, dvs. 73,0 prosent. I alt 9,4 prosent var innskrevet i sykehjem eller omsorgsbolig med hjemmebaserte tjenester, mens 17,8 prosent bodde i vanlige boliger og fikk hjemmebaserte tjenester. Den siste gruppen utgjør basis-nivået i pleie- og omsorgstjensten i Drammen. 1.2 Fire hovednivåer i pleie- og omsorgskjeden

15 For oversiktens skyld kan de 18 trinnene i POT grovsorteres som tre hovednivåer i tiltakskjeden : 1) hjemmebaserte tjenester som gis til hjemmeboende i vanlige boliger, 2) mellomnivået utgjøres av omsorgsboliger med tilhørende hjemmebaserte tjenester. Nivå nr. 3 består av sykehjemsnivået som også er todelt : korttidsplasser og langtidsplasser. I alt 87 sykehjemspasienter av totalt 454 som ble registrert ble brukt til korttidsopphold på undersøkelsesdagen, noe som utgjorde 19 prosent av institusjonsplassene. De offisielle tallene fra kommunene viser at 85 plasser er satt av til korttidsopphold av i alt 490 godkjente sykehjemsplasser. Dette viser en omfattende bruk av korttidsopphold, kfr. departementets normtall på 15 prosent av plassene. Denne registreringen viste 454 brukere av sykehjem hvilket er langt under det offisielle tallet på 490 senger. Dette tyder på en underregistrering av ca. 20 pasienter. Ved slike undersøker er beleggsprosenten på sykehjem 95 prosent, og det er lite trolig at Drammen ligger lavere. Ved sammenligninger med andre kommuner og ved framskrivinger av behov/forbruksrater har GeriPlan derfor benyttet korrigerte tall. Dette er alltid angitt i teksten. 1.3 Registrering av brukernes behov for tjenester og av deres mentale status. Metodebeskrivelse Ved registreringen av brukerne ble det foretatt en vurdering av behovsgruppe og forbruk av tjenester. På denne måten vil en få en mulighet til å se på samspillet mellom behov og forbruk av tjenester. Brukerne ble inndelt i fem behovsgrupper: 0 = selvhjulpen, 1 = delvis selvhjulpen, 2 = delvis hjelpetrengende, 3 = meget hjelpetrengende og 4 = totalt hjelpetrengende. Denne vurderingen ble foretatt av en faggruppe, og den er basert på skjønn. Det ble presisert at vurderingen ikke skulle kobles opp mot nivåplassering i POT. En i tillegg ble det benyttet et mer detaljert måleverktøy for å registrere behovene for hjelp - IPLOS-metoden - som inndeler ferdighetsnivået i fem grupper/tall- verdier : Fra 1 som betyr at brukeren utfører aktiviteten selv, evt. med hjelpemidler, til 5 som betyr at personen ikke utfører noe av oppgaven selv ( 1 ). Det er beregnet et gjennomsnittstall for hver ferdighet, og behovet for hjelp vil øke med økende gjennomsnittsverdi. Fordi mentale funksjoner og demensproblematikken har vært av så sentral betydning i pleie- og omsorgstjenestene, ble det besluttet at en også skulle innhente et datagrunnlag som belyste disse spørsmålene. Brukerne ble også her inndelt i fem grupper : - Klar og orientert - Mentalt redusert i forhold til korttidshukommelse, men har ingen diagnose

16 - Har fått diagnosen demens fra lege, men fungerer tilfredsstillende i hverdagen - Betydelige adferds - og/eller orienteringsproblemer, og har fått diagnosen demens av lege - Psykiatrisk lidelse med diagnose fra lege 1.4 Sentrale spørsmål og problemstillinger Hovedutfordringen i Drammen kommune når det gjelder pleie- og omsorgstjenester de nærmeste årene vil bli å utnytte tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger/hjemmetjenester slik at det blir best mulig samsvar mellom befolkningens behov og tjenestetilbudet. De tre sentrale spørsmålene blir derfor : 1. Hvilken tjenesteprofil er det i Pleie- og omsorg? 2. Er det samsvar mellom behov og utbygging av tjenestene? 3. Hvorledes blir behovsøkningen fram mot 2010? Kontrakten med GeriPlan inneholder også en avtale om at dataene skal benyttes til å sammenligne Drammen med tilsvarende/sammenlignbare kommuner ( 2 ). 2. Resultater av tverrsnittsundersøkelsen : Beskrivelse og analyse 2.1 Drammen har en aldersfordeling som avviker fra det nasjonale gjennomsnittet på grunn av et overskudd av eldre i aldersgruppene 80 år og over. Behovet for pleie- og omsorgstjenester ligger trolig rundt 12 prosent høyere enn i en gjennomsnittskommune i Norge Tabell 1 viser aldersfordelingen. Sammenlignet med det nasjonale gjennomsnitt har Drammen en aldrende befolkning med spesielt mange i aldersgruppene over 80 år, men færre i aldersgruppene år. Tabell 1. Befolkningsprofil i Drammen, Buskerud og Norge. Antall og prosent Område sum Drammen Drammen (korr.)* Norge Drammen 66,0 22,0 3,7 3,4 2,7 1,5 0,7 100,0 Norge 69,4 18,9 4,1 3,5 2,3 1,2 0,5 100,0 Drammen (korr.) viser antall personer i aldersgruppene dersom Drammen hadde hatt samme aldersfordeling som i resten av Norge. GeriPlan har beregnet hvor mange innbyggere kommunen ville hatt i de ulike aldersgruppene dersom den hadde hatt samme fordeling som

17 gjennomsnittskommunen i Norge. I tabellen kalles dette Drammen (korr) og det framgår at kommunen for eksempel har 2820 personer i aldersgruppen 80 år og eldre mot forventet 2325 personer dersom aldersfordelingen hadde ligget på det nasjonale gjennomsnittet. På den annen side er det 3906 personer i aldersgruppen år, mot forventet Dette betyr at behovet for pleie- og omsorgstjenester forsiktig beregnet ligger ca.12 prosent høyere enn i en gjennomsnittskommune i Norge i En sammenligning med nasjonale tall for eldreomsorg vil derfor være lite fruktbar. En viktig konklusjon er derfor at Drammen har større behov for pleieog omsorgstjenester enn det nasjonale gjennomsnitt. 2.2 Dagens forbruk av pleie- og omsorgstjenester Tabell 2 viser resultatet av tverrsnittsregistreringen som ble foretatt av kommunen 13. januar Det var i alt 2560 brukere av tjenester hvorav 2170 fikk pleie- og omsorgstjenester i institusjon eller fra de hjemmebaserte tjenestene. Differansen utgjøres av 282 personer som hadde trygghetsalarmer uten å være brukere av de øvrige tjenestene og 100 personer som bodde i omsorgsboliger uten å ha noe hjemmesykepleie- eller hjemmehjelpsforbruk. Det er tre sentrale funn : - Største brukergruppe rent aldersmessig var år tett fulgt av år. Til sammen var det 1250 brukere i disse aldersgruppene eller 49 prosent av hele materialet. Konsekvensen vil være en høy gjennomsnittsalder for disse tjenestene. - Tre behandlingsnivåer dominerer tjenesteytingen : Brukergruppen som bor i vanlig bolig og får kun hjemmehjelp er den største gruppen. Deretter følger to jevnstore grupper : de som bor i vanlig bolig og får hjemmesykepleie evt. i kombinasjon med hjemmehjelp evt. også dagplass. Omtrent samme størrelse har de som er innlagt i sykehjem. Til sammen utgjør disse brukergruppene 1601 personer eller 74 prosent av alle som får tjenester. - Det lave forbruket av omsorgsboliger, i alt 330. Imidlertid hadde 100 av disse personene så beskjedne behov at de hverken brukte hjemmesykepleie eller kommunal hjemmehjelp. Dette betyr at mellomnivået i Drammen er meget beskjedent. 2.3 Tjenesteprofil Tabell 3 viser fordelingen av hovednivåene i pleie- og omsorgstrappa. Det mest påfallende er at andelene er nesten identiske med det nasjonale gjennomsnittet. Dette er noe overraskende gitt at det er en så stor andel av de eldre eldste i Drammen. En høy andel av disse vil tradisjonelt ha behov for sykehjemsplassering.

18 Med utgangspunkt i det lave forbruket av omsorgsboliger som ble påvist i Tabell 2 kan en derfor slutte at mellomnivået i Drammen er meget begrenset noe som vil resultere i et press på sykehjemsbehandling. Tabell 2. Alle brukere av tjenester fordelt på alle de ulike trinn i Pleie- og omsorgstrappa Omsorgsnivåer Ukjent Sum Sykehjem, skjermet enhet Sykehjem langtidsplass Sykehjem korttidsplass Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie, hjemmehjelp og dagplass Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie og dagplass Omsorgsleilighet med hjemmehjelp og dagplass Omsorgsleilighet med dagplass Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie og hjemmehjelp Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie Omsorgsleilighet med hjemmehjelp Kun omsorgsleilighet Hjemme med hjemmesykepleie, hjemmehjelp og dagplass Hjemme med hjemmesykepleie og dagplass Hjemme med hjemmesykepleie og hjemmehjelp Hjemme med hjemmesykepleie Hjemme med hjemmehjelp og dagplass Hjemme med dagplass Hjemme med hjemmehjelp Hjemme med kun trygghetsalarm, vaktmestertjeneste etc. NB ingen PROtjenester i tillegg. Ukjent Sum Tabell 3. Fordeling av brukerne på hovednivåene i pleie- og omsorgstrappa. Sammenligning mellom Drammen og norsk gjennomsnitt. Prosentfordeling Nivåer i Pleie- og omsorgstrappa Drammen. Norge Prosent Prosent Alders- og sykehjem 21* 22

19 Brukere med hjemmehjelp og hjemmesykepleie Brukere med kun hjemmesykepleie Brukere med kun hjemmehjelp Sum *Dersom en korrigerer for underregistrering av ca. 20 plasser i sykehjem blir andelen 22 prosent. 2.4 Aldersspesifikt forbruk Tabell 4 og Figur 1 gir et nøyaktig bilde av det aldersspesifikke forbruket av tjenester på de tre hovednivåene i POT for aldersgruppene 70 år og eldre : - sykehjem, - omsorgsboliger i kombinasjon med hjemmebaserte tjenester - vanlige boliger med hjemmebaserte tjenester. GeriPlan deler det laveste hovednivået i trinnet i to : det laveste trinnet omfattes av brukere som kun får hjemmehjelp, mens andre trinnet omfatter de som får hjemmesykepleie, evt. i kombinasjon med hjemmehjelp. Forbruksprofilen i Drammen er dominert av hjemmesykepleie eventuelt kombinert med hjemmehjelp gitt til brukere i vanlige boliger. Forbruket av disse tjenestene ligger på topp i alle aldersgrupper bortsett fra aldersgruppen 90 år og eldre. Forbruket av hjemmehjelp alene gitt til brukere som bor i vanlige boliger følger samme utvikling med alder, men ligger på et noe lavere nivå og faller i den eldste aldersgruppen. Dette skyldes ikke reduksjon i behov, men at en stor andel blir innlagt som langtidspasienter i institusjon. Tabell 4. Aldersspesifikt forbruk av hovedtrinnene i Pleie- og omsorgstrappa. Antall brukere per 100 innbyggere Nivåer Aldersgrupper Sykehjem* 1,05 3,04 6,81 14,93 36,43 Omsorgs- og trygdeboliger med hjemmebaserte 0,95 1,26 4,28 5,53 6,38 tjenester Vanlige boliger og hjemmesykepleie og evt. 2,74 6,58 13,04 21,44 27,55 hjemmehjelp Vanlige boliger og kun hjemmehjelp 2,59 5,74 10,96 15,24 11,73 Sum 7,33 16,62 35,08 57,14 82,09 * Forbruket er beregnet ut fra 95 prosent av godkjente plasser. Figur 1 viser at sykehjemsforbruket øker sterkt med alder, men at det først blir det største behandlingsnivået fra 90 års alder. I Drammen var forbruket av omsorgsboliger supplert med hjemmetjenester lavt, og det økte bare svakt etter 79 års alder. Dette er bemerkelsesverdig når en ser på økningen av forbruket i sykehjem i aldersgruppene 80 år og eldre. Imidlertid var forbruket av hjemmesykepleie evt. i kombinasjon med hjemmehjelp gitt til brukere i vanlige boliger gjennomgående høyt. Samlet

20 betyr dette at to tilbud - institusjonene og hjemmebaserte tjenester i vanlige boliger - bærer pleie- og omsorgstjenestene på Drammen. Figur 1. Aldersspesifikt forbruk av hovedtrinnene i Pleie- og omsorgstrappa. Antall brukere per 100 innbyggere 40 Inntall pasienter/brukere per 100 innbyggere Sykehjem* Omsorgsleilighet med hjemmebaserte tjenester Vanlig bolig med hjemmesykepleie evt. i komb. med hjemmehjelp Vanlig bolig med hjemmehjelp Aldersgrupper 2.5 Behovsprofiler. Vurderinger etter både GeriPlan- og IPLOS-metoden Tabell 5 gir en oversikt over fordelingen av behovene til alle brukerne som mottar hjemmebaserte tjenester eller er beboere/pasienter i alders- og sykehjem målt ved hjelp av GeriPlan-inndelingen. Den viser at brukerne i hovedsak er selvhjulpne, i alt 52 prosent, mens 29 prosent har store hjelpebehov. Oversikten viser at pleie- og omsorgstjenesten betjener en meget stor og heterogen gruppe. Ledetråden for all tjenesteyting på dette området bør være at det er behovene som bestemmer tjenesteprofilen, derfor er det spesielt viktig at de som har størst behov blir prioritert dersom det blir konkurranse om begrensede ressurser. Figur 2 gir en god visualisering av en dominerende behovsgruppe de som var Delvis hjelpetrengende mens det er en jevnt fallende gradient mot gruppen

21 Totalt hjelpetrengende som utgjorde sju prosent. Tabell 5 Fordelingen av behovene til brukerne. GeriPlan-inndeling. Antall og prosent Behovsgrupper Antall Prosent Selvhjulpen 29 1,3 Delvis selvhjulpen ,6 Delvis hjelpetrengende ,5 Meget hjelpetrengende ,7 Totalt hjelpetrengende 148 6,9 I alt ,0 Figur 2. Fordelingen av behovene til brukerne. GeriPlan-inndeling. Prosent 60,0 50,0 Andel, prosent 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Selvhjulpen Delvis selvhjulpen Delvis hjelpetrengende Meget hjelpetrengende Totalt hjelpetrengende Behovsverdier Tabell 6 gir en mer spesifikk dokumentasjon av hjelpebehovet til de innskrevne brukerne målt ved hjelp av IPLOS-metodikken. Det største hjelpebehovet ble registrert for alminnelig husarbeid, deretter kom

22 medisinsk egenomsorg og innkjøp på de neste plassene. Det er imidlertid viktig å konstatere at behovet for hjelp var relativt lite for mange brukere når det gjaldt flere viktige gjøremål i dagliglivet : spising,kommunikasjon, av- og påkledning, toalett og innendørs mobilitet som alle lå på 1 er-nivåer. Dette betyr at en stor majoritet av de innskrevne brukeren hadde en betydelig grad av egenomsorg selv om de også trengte kommunale tjenester. Tabell 6. Gjennomsnittlig ferdighetsnivå. IPLOS-registrering Ferdigheter Gjennomsnittsverdi Spise 1,3 Se 1,4 Høre 1,4 Kommunisere 1,6 Styre sin egen adferd 1,7 Bevege seg innendørs 1,8 Gå på toalettet 1,8 Huske 1,9 Kle av og på seg 2,0 Fungere sosialt 2,0 Ta daglige beslutninger 2,1 Vaske seg 2,3 Ta hånd om personlig økonomi 2,4 Lage mat 2,5 Ivareta sin egen helsetilstand 2,7 Skaffe seg varer og tjenester 2,8 Alminnelig husarbeid 3,7 Sum 2,1 Når en sammenligner de to vurderingen av behov viser Tabell 7 at det finnes et meget sterkt samsvar mellom fordelingen på nivåene i GeriPlan-inndelingen og den korresponderende fordeling i IPLOS-materialet. Dette tyder på at fagpersonalet i Pleie- og omsorgstjenesten er gode til å behovsvurdere brukernes behov uavhengig av metode. Dette er en viktig egenskap når en skal gi rett bruker rett tjeneste. IPLOS-metoden gir ikke noe stort skille mellom selvhjulpen og delvis selvhjulpen, men gir et tydelig kvantitativt skille mellom delvis hjelpetrengende og meget hjelpetrengende. Mens gjennomsnittet for dette materialet var 1,79 målt etter GeriPlan-skalaen, var det tilsvarende IPLOS-gjennomsnittet var 2,07. Tabell 7. Sammenhengen mellom funksjonsvurdering etter GeriPlaninndelingen og Gerix-metoden. Nivåplassering og gjennomsnittstall

23 Behovsgruppe etter GeriPlan Antall Gjennomsnittlige behovsverdier etter Gerix Selvhjulpen 29 1,25 Delvis selvhjulpen ,37 Delvis hjelpetrengende 484 2,11 Meget hjelpetrengende 404 3,24 Totalt hjelpetrengende 148 4,02 I alt ,07 Figur 3. Fordeling av alle brukere etter gjennomsnittlige IPLOS-verdier 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1, Gjennomsnittlig IPLOS-verdi Antall brukere Figur 3 viser en oppstilling av behovene til samtlige innskrevne brukere på Drammen etter individuelt behovstall i Gerix-systemet. Ca brukere hadde lave behovsverdier, og lå på gjennomsnittsverdier under 2,0, mens ca brukere/pasienter hadde meget store hjelpebehov, dvs. IPLOS-verdier på 3,5 eller høyere. Figuren viser derved at pleie- og omsorgsetaten på Drammen har en stor majoritet av brukere med mindre behov, mens ca. 12 prosent hadde betydelige behov for pleie. I følge IPLOS-veilederen bør verdier på 1 og 2 lede til et spørsmål om brukeren kan utskrives fordi behovet er for lavt. Denne problemstillingen kan arte seg noe annerledes på gruppe-nivå enn ved den individuelle vurdering, men resultatene i Figur 3 bør lede til en debatt om kriterier for å fortsatt være

24 innskrevet på de laveste nivåene i pleie- og omsorgstrappa i Drammen. 2.6 Gjennomsnittsalder for brukere på de ulike omsorgsnivåene og kobling til behovstall Tabell 2 viser at det var mange eldre i pleie- og omsorgstrappa, majoriteten befant seg i aldersgruppen år. Tabell 8 viser gjennomsnittsalderen i på de ulike nivåene. Når en ser bort fra nivåer som med færre brukere, fantes den eldste brukergruppen i langtidsplass i sykehjem. De hadde en gjennomsnittsalder på 85,4 år. Tabell 8. Gjennomsnittsalder og gjennomsnittlige behovstall i GeriPlaninndelingen for brukere på de ulike nivåene i pleie- og omsorgstrappa Omsorgsnivå Antall Gjennomsnittsalder, år Gjennomsnittsbehov, GeriPlan-skala Sykehjem, skjermet enhet 93 84,1 3,34 Sykehjem langtidsplass ,2 3,04 Sykehjem korttidsplass 89 84,3 2,44 Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie, 42 82,0 1,98 hjemmehjelp og dagplass Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie og 13 79,9 1,85 dagplass Omsorgsleilighet med hjemmehjelp og dagplass 5 73,6 1,40 Omsorgsleilighet med dagplass 4 80,3 0,75 Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie og 73 78,9 2,04 hjemmehjelp Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie 29 75,8 1,69 Omsorgsleilighet med hjemmehjelp 64 76,4 1,09 Hjemme med hjemmesykepleie, hjemmehjelp 98 84,4 1,96 og dagplass Hjemme med hjemmesykepleie og dagplass 28 81,8 1,96 Hjemme med hjemmesykepleie og hjemmehjelp ,4 1,69 Hjemme med hjemmesykepleie ,6 1,68 Hjemme med hjemmehjelp og dagplass 31 80,6 1,16 Hjemme med dagplass 19 81,7 1,42 Hjemme med hjemmehjelp ,0 1,04 Ukjent 4 66,5 1,00 Sum ,4 1,79 Det er verd å merke seg at brukere som bodde i omsorgsboliger og som fikk både hjemmesykepleie og hjemmehjelp samt dagplass var yngre enn den tilsvarende gruppe som bodde i vanlig bolig, henholdsvis 82,0 år mot 84,42 år. Det er dessuten bemerkelsesverdig at behovene for disse gruppene nesten var helt like, i hovedsak like under 2,0 på GeriPlan-skalaen. Dette tyder på at det ikke er noe særlig skille på mellomnivået /omsorgsleiligheter og vanlige leiligheter med hjemmebaserte

25 tjenester i Drammen. Ut fra gjennomsnittsalderen kan en danne seg et bilde av brukernes pleiepasient-karrierer i Drammen. For de friskeste eldre starter den i tidlige del av 70 årene med hjemmehjelp alene i vanlig bolig. En del av disse får hjemmesykepleie i tillegg dersom det inntreffer en sykdom og dette skjer ved en gjennomsnittsalder på år. Deretter blir neste trinn innleggelse i langtidsplass i sykehjem når behovene blir store nok. I dag skjer dette ved ca. 84 års alder, men tidligere var gjennomsnittsalderen lavere. Konsekvensene av et slikt regime er at mange eldre får svært lange behandlingstider i pleie- og omsorg - gjerne år-, og fordi omsorgsleiligheter med hjemmebaserte tjenester ikke har vært benyttet som noe reell mellomnivå blir presset på sykehjemsplassene tilsvarende stort. Tabell 8 indikerer derfor at trinnene pleie- og omsorgstrappa i Drammen ikke i tilstrekkelig grad har blitt benyttet som et redskap til å behandle brukerne på laveste effektive omsorgsnivå, dvs. et fravær av LEON-ideologien. Kombinert med lave inntaks-kriterier for brukere på de laveste nivåene vil dette bidra til et betydelig forbruk ledsaget av høye kostnader når kommunen blir rammet av toppen av den første eldrebølgen. 2.8 Mental helse på de ulike nivåene Det ble også gjennomført en vurdering av brukerenes mentale helse, og resultatet er gjengitt i Tabell 9. Tabellen viser at 57 prosent av brukerne hadde normal mental status, mens 7,0 prosent hadde en psykiatrisk diagnose. Tabell 9. Fordeling av mental status for brukerne på de ulike nivåene i pleie- og omsorgstrappa. Prosent Omsorgsnivåer Antall Klar og orientert Mentalt redusert i forhold til korttidshukommelse, men har ingen diagnose Har fått diagnosen dement fra lege, men fungerer tilfredsstillende i hverdagen Betydelige adferdsog/eller orienterings problemer, og har fått diagnosen demens av lege Psykiatrisk lidelse med diagnose fra lege Sykehjem, skjermet enhet 93 0,0 2,2 3,2 94,6 0,0 100,0 Langtidsplass i sykehjem ,5 24,2 12,1 41,0 10,3 100,0 Korttidsplass i sykehjem 87 34,5 36,8 6,9 17,2 4,6 100,0 Omsorgsboliger med hjemmebaserte tjenester Vanlig bolig med hjemmesykepleie, hjemmehjelp og eventuelt dagplass Vanlig bolig med hjemmesykepleie og evt. dagplass Sum ,3 21,8 5,2 3,5 9,2 100, ,1 27,2 6,3 3,1 9,3 100, ,7 28,2 3,2 4,5 9,4 100,0