Kontrollutvalget i Strand INNKALLES TIL MØTE 02. mai 2011 kl i Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum og presse

Transkript

1 ROGALAND KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IS Møte nr. 2 Kontrollutvalget i Strand INNKALLES TIL MØTE 02. mai 2011 kl i Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum og presse SAKLISTE Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte 7/11 Kommunens årsregnskap /11 Årsrapport skatteregnskapet /11 Bestilling av ny forvaltningsrevisjon: Eiendomsforvaltning i Strand kommune - dialog med rådmannen 10/11 Rapporten 85-tilrådinger for styrket egenkontroll i kommunene - orientering fra rådmannen 11/11 Rapport: Selskapskontroll i Ryfylke Miljøverk IKS 12/11 Oversikt over status prosjekter og kontroller 13/11 Utkast til prosjektmandat - selskapskontroll i Rogaland Revisjon IKS EVENTUELT MELDINGER Ingen meldinger til dette møtet Rådmannen og økonomisjef er invitert til sakene Vennligst meld eventuelt forfall snarest på telefon evt , eller på e-post til postmottak.rks@sandnes.kommune.no. Ved forfall blir varamedlemmer innkalt særskilt. Medlemmer som anser seg inhabile, må gi melding om dette slik at varamedlemmer kan innkalles. Evt. saker merket (Unntatt offentlighet i medhold av off. l.) sendes bare til medlemmer/varamedlemmer. Jørpeland, 26. april 2011 Jens Petter Thoresen Leder av kontrollutvalget Per Kåre Vatland Sekretariatet

2 ROGALAND KONTROLLUTVALGSEKRETARIAT IS Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 210 : Per Kåre Vatland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget i Strand /2011 KOMMUNENS ÅRSREGNSKAP 2010 Bakgrunn I følge forskrift om kontrollutvalg 7 skal kontrollutvalget avgi en uttalelse om kommunens årsregnskap til kommunestyret. Uttalelsen må avgis slik at formannskapet kjenner til denne før de avgir innstilling til kommunestyret om årsregnskapet. Etter forskriftens 8 skal også kontrollutvalget påse at revisjonens merknader i forhold til regnskapet (i revisjonsberetning og årsoppgjørsnotat) blir fulgt opp. Som tidligere år er årsregnskap og årsmelding sendt ut fra kommunen. Revisjonsberetning og revisjonens årsoppgjørsnotat ligger som vedlegg til denne saken. Saksutredning Det framlagte regnskapet for 2010 viser et positivt netto driftsresultat på 1,84 mill kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Netto driftsresultat utgjør 0,21 % av driftsinntektene. Rådmannen kommenterer regnskapsmessig resultat slik i årsmeldingen: Selv om regnskapet viser et positivt netto driftsresultat, er kommunens økonomiske situasjon langt fra tilfredsstillende. Resultatgraden er 0,21 % (0,64 % i 2009), mens målet for kommunesektoren generelt og for vår kommune må være en resultatgrad på minst 3 %. Videre skriver rådmannen under avsnittet utfordringer: Strand kommune har langt på vei gjenvunnet kontrollen med kostnadene i tjenesteproduksjonen og har i 2009 og 2010 oppnådd et positivt netto driftsresultat. Virksomhetene har hatt et klart fokus på økonomistyring, samtidig som det er lagt vekt på å yte gode tjenester til brukerne. Sterk vekst i kostnadene på områder der tjenestene i stor grad er styrt av brukerrettigheter og eksterne krav og pålegg gjør at situasjonen fortsatt er svært utfordrende. Kommunen må fortsatt vente vekst i innbyggertallet og økende press på de tjenesteytende virksomhetene. Rådmannen og økonomisjefen er invitert til å orientere i møtet. Det vises ellers til utsendte dokumenter og orientering gitt i møte Revisjonsberetning og andre merknader fra revisor. Rogaland Revisjon IKS har avgitt revisjonsberetning for 2010 med en merknad (presisering) under avsnittet andre forhold: Kommunen har ikke satt opp en avstemming av innberettet lønn mot regnskap på pliktig skjema (RF- I 022) som skal sendes skatteetaten. Årsoppgjørsnotatet oppsummerer årsoppgjøret og revisjonen gjennom året. I notatet tas følgende forhold opp: 1. Budsjettet i regnskapssystemet er ikke oppdatert med alle kommunestyrevedtak. 2. Andel av lån med fastrente er lavere enn nytt finansreglement tilsier. 3. Det mangler selvkostregnskap på enkelte områder, skal i følge vedtak i kommunestyret være på plass i løpet av Notatet sammen med revisjonsberetningen danner grunnlaget for om den oppfølgingen kontrollutvalget eventuelt må foreta iht. forskriftens 8. Kontrollutvalget bør følge opp merknad i revisjonsberetningen og de punktene i årsoppgjørsnotatet som er nevnt i saken. 2

3 Kontrollutvalget må vurdere om det er forhold i regnskapet de vil kommenterer i sin uttalelse til kommunestyret, basert på dokumentene i saken og orientering gitt i møtet. Forslag til VEDTAK: 1. Kontrollutvalget i Strand har ingen/følgende kommentarer til årsregnskapet 2010 for Strand kommune ut over det som kommer fram i revisjonsberetningen og årsoppgjørsnotatet Kontrollutvalget ber rådmannen gi skriftlig tilbakemelding innen møtet i august, på de forhold som er nevnt i saken. SANDNES, Per Kåre Vatland Rådgiver Vedlegg: Regnskap og årsmelding sendes ut fra kommunen 1. Revisjonsberetning 2010 fra Rogaland revisjon IKS 2. Årsoppgjørsnotat 2010 fra Rogaland Revisjon IKS Saksliste Neste 3

4 Rogaland Revisjon IKS Vår saksbehandler: Tore Kristensen Vår dato: Vår referanse: Side: 1 av 2 T il Kommunestyret i Strand REVISJONSBERETNING FOR STRAND KOMMUNE FOR 2010 Uttalelse om å rsregnskapet Vi har rev idert årsregnskapet for Strand kommune, som består av balanse per 31. desember 20 I O, driftsregnskap som viser kr (tusen) til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 742 (tusen), investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskri velse av vesentli ge anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. A dill in islrasjons;jefens ansvar for årsregnskape! Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for sli k intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å mul iggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentli g fe ilinformasj on, verken som følge av misli gheter eller feil. Revisors oppgaver og plikler Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomføl1 revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rev isjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører rev isjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig fe ilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysni ngene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjølul, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig fei linfo rmasjon, enten det skyldes misligheter eller fe il. Ved en sli k risikovurder ing tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandli nger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En rev isjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den sam lede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmess ig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den fin ansielle stillingen til Strand kommune per 31. desember 20 I O, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forsk rift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Postadresse: lokkevn STAVANGER Re visjonsberetn:ng%20201 O[ l] Besoksadresse: Samme: Eposladresse: post@rogalaod Revisjonno Telefon: Telefax: Bankkonto: Organisasjonsnr: NO MVA

5 Rogala nd Revisjon IKS Uttalelser 0111 øvrige forhold Vår dato: Vår referanse: Side: 2 av 2 Konklusjon 0111 budsjett Basert på vår rev isjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet i hovedsak er i sam svar med budsjettvedtak, og at beløpene i årsregnskapet stemmer med regulel1 budsjett. Konklusjou ål'sbel'etningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetni ngen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. KOllklu;joll olll l'egistrel'ing og dok1llllentasjon Basert på vår rev isjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard fo r attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «A ttestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk fi nansiell informasjoll», mener vi at ledelsen har oppfylt sin pli kt til å sørge for ordentlig og oversiktl ig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god kommunal regnskapsskikk. Andl'e fo/'hold DelU1e beretning erstatter tidligere avgitt beretning, datert , som ble avgitt ved utløpet av lovens fri st. Fullstendig årsregnskap og årsberetning var på delte tidspunkt ikke avgitt av administrasjonssjefen. Kommunen har ikke satt opp en avstemming av innberettet lønn mot regnskap på pliktig skjema (RF- I 022) som skal sendes skatteetaten. Stavanger, Rogaland Rev isjon IKS l. Cicel T. Aarrestad Revisjonsd irektørl statsautori sert revi sor Revisjonsberelning% [1]. docx

6 Rogaland Revisjon IKS Vår saksbehandler: Mona Strøm Reymert Vår dato: Vår referanse: Side: 1 av 7 Til Kommunestyret i Strand kommune ARSOPPGJ0RSNOTAT 2010 Innledning Konununelovens regler om tilsyn, kontroll og revisjon framgår av konununeloven kapittel 12. Revisors oppgaver følger av loven 78 og egen forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. og kan oppsummeres slik: Gjennomføre regnskapsrevisjon,/ Vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk,/ Se etter at årsregnskap stemmer med budsjett eller andre gyldige vedtak,/ Vurdere om opplysningene i årsberetningen er konsistente med årsregnskapet,/ Vurdere om konununen har oppfylt sine plikter mht. tilfredsstillende registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger,/ Se etter at kommunen har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte,/ Bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Eventuelle konstateile misligheter skal straks meddeles kontrollutvalget Utføre forvaltningsrevisjon og selskapskontroller etter bestilling fra kontrollutvalget. Resultatene av regnskapsrevisjonen er rapportert i vår revisjonsberetning datert Il Dette årsoppgjørsnotatet gir en oppsummering av årets revisjon og knytter en del kommentarer til det framlagte årsregnskapet og årsmeldingen. Den økonomiske situasjonen Kommunen har i 20 loet netto driftsresultat på ca kr 1,8 mill mot et nelto driftsresultat i 2009 på ca kr 3,9 mill. Netto driftsresultat er med andre ord redusert med ca. 2, l mill. kr fra 2009 til 20 l O. Sammenlignet med budsjett er netto driftsresultat bedre med ca l, l mill. Netto driftsresultat inneholder inntekter på ca kr 4,5 mill som gjelder mva-kompensasjon på investeringer. Denne skal gradvis overføres til investeringsregnskapet via overføring fra drift til investering vil all mva-kompensasjon fra investeringer ilmtektsføres direkte i investeringsregnskapet. Postadresse: Løkkeveien STAVANGER Besøksadresse: Samme: E-postadresse: po st@rogaland-revisjon.no Telefon: Telefaks: Bankkonto: Organisasjonsnr: NO 8a MVA

7 Side: 2 av 7 Kommunen amortiserer premieavviket og estimatavviket over ett år. Årets premi eavvik er på kr Il inkludert avgift. Tilbakeføring av fjorårets premieavvik er imidlertid på kr Premieavviket reduserer da netto driftsresultat med kr Netto driftsresultat utgjør ca 0,29 % av de totale driftsilultektene. Netto driftsresultat bør utgjøre ca 3 % av driftsinntektene for at den økonomiske situasjonen skal anses som tilfredsstillende. For å konulle opp på dette nivået må kommunen øke sine ilmtekter ell er redusere sine utgi fter med ca 17 mill. Netto lånegjeld I karakteriseres som middels og utgj ør ca. 56,2 % av driftsinntektene. Ti lsvarende tall i 2009 var 57,5 %. Kommunen har valgt fl ytende rente på ca 86 % av lånene og kan dermed være sårbare for rentesvingninger. I henhold til nytt finansreglement vedtatt i kommunestyret i 20 l O så skal gjeld til fast rente utgj øre minimum 30 % av de totale lån. Det vises for øvri g til fyldig og god omtale i årsrapporten av både den økonomiske situasjonen og tjenestetilbudet. Kommunens egen kontroll Det har i året som gikk væ11 betydelig oppmerksomhet omkring kommunenes rutiner for egenkontroll. Dette har fulgt i kjølvaimet av rapporten "85 tilrådingar.for styrkt eigenkontroll i koij1ij1!1nane", som ble lagt fram for Kommunal- og regional departementet høsten Anbefa lingene er rettet mot både kontrollutvalg, kommunestyre, administrasjon og revisor. Det overordnede ansvaret for kontroll og tilsyn i konm1unen tilligger kommunestyret, jf. kommuneloven 76. Administrasjonssjefen skal iht. 23 påse at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll, og har dermed det operasjonelle ansvaret for at interne styringsprosesser og kontroller er etablert og at de fungerer tilfredsstillende. Kontrollutvalget utøver sin kontrollfunksjon via forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller som utvalget selv har bestilt, i tillegg til den lovbestemte regnskapsrevisjonen. I delule revisjonsrapporten vil resultatene av disse kontrollene kort bli oppsununert. Vi vil innledningsvis bemerke at hovedformålet for revisjonen er å være kontrollutvalgets forlengede arm idet å utøve kontroll og tilsyn. Samtidig er det vår målsetting at våre revisjonsrapporter - enten det er forvaltnings- ell er regnskapsrevisjon - skal være til nytte for så vel de fo lkevalgte som administrasjonen. Den mest sentrale delen av kommunens egenkontroll er likevel administrasjonens interne kontro ll. Denne blir omtalt nedenfor. Regnskapsavleggelsen Regnskap og årsberetning er i hovedsak avlagt i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk. Revisjonen har, som tidligere år, arbeidet parallelt med kommunen slik at avl Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksk l. pensjonsforpliktelser, fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.

8 Rogaland Revisjon IKS Side: 3 av 7 dekke de feil har blitt rettet underveis. Samarbeidet med administrasjonen har etter vårt syn fungert godt. Arsregnskap skal avlegges ilme og årsmelding skal avlegges ilmen Arsregnskap og årsmelding ble oversendt revisjonen den Siden siste frist for å skrive revisjonsberetning er den er det avgitt egen beretning om at regnskapet ikke er avlagt i tide. Kommunens hovedoversikter gir et oversiktelig bilde over den økonomiske situasjon, men på flere punkt er disse ikke i tråd med forskrift. Regnskapet inneholder de aller fleste pliktige note opplysningene. Kommunen mangler selvkostregnskap for renovasjon og feiing samt for de tekniske tjenester som plansaksbehandling, bygge og delesak og kart og oppmåling. Renovasjon skal være til selvkost. For de øvrige tjenester er maks betaling lik selvkost. Detaljregnskapet for feiing viser et overskudd på ca Det er og overskudd på tjeneste 302 Bygge og delesak på ca kr I henhold til kommunen vises det overskudd på disse tjenestene pga. at alle tilhørende kostnader ikke er fordelt ut på de rette ansvar og tjenester. Det er et politisk vedtak i kommunestyret på at rutiner for selvkost skal på plass i Det er store avvik mellom justert budsjett og regnskap på enkelte sentrale poster som bruk og avsetning til fritt disposisjonsfond og overføring fra drift til investering. Hovedårsakene til avvikene mellom budsjett og regnskap på bruk og avsetning til fritt disposisjonsfond skyldes konu11unens metode for føring av premieavvik med 1 års amortiseringstid. Hvor et positivt premieavvik føres som en avsetning til fond og hvor utgiftsføring året etter dekkes opp ved bruk av fond. Alle føringene er i henhold til kommunestyrets vedtak, men vises ikke i kolo1me for regulert budsjett. I og med at føringene er i tråd med kommunestyrets vedtak burde beløpet etter vår mening vært lagt inn i kolonne for regulert budsjett. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap på overføring fra drift til investering skyldes delvis at mva-kompensasjon fra investeringer ikke er lagt irll1 i budsjett, mer mvakompensasjon fra investeringer enn budsjettert og flytting av enkelte utgifter fra drift til investering hvor da disse er finansiert ved bruk av driftsmidler. Det er differanse mellom regulert budsjett i drift og investering på denne posten. Avvik mellom budsjettert poster som avsetning til frie fond og overføring fra drift til investering gjør det vanskelig å vurdere om regnskapet er avlagt i tråd med vedtatt budsjett. Rådmarmen har oppfulgt sin rapporteringsplikt i året ved å legge frem tertialrapportering til konununestyret i sakene 28/1 O og 40/10. Regnskapsrevisjon Regnskapsrevisjon omfatter en vurdering av interne kontrollrutiner, analyser av regnskapsinformasjon samt tester av regnskapsopplysninger på transaksjonsnivå. Vesentlige rutiner i kommunen har blitt gjennomgått og interne kontroller er testet. Irmtekter og utgifter er kontrollert på stikkprøvebasis, og alle vesentlige poster i balansen har blitt gjennomgått.

9 ~ Rogaland Revisjon IKS Side: 4 av 7 Regnskapsrevisjonen er utført i samsvar med konm1uneloven med forskrift og god kommunal regnskapsskikk, herunder internasjonal revisjonsstandarder - Jnlernalional Slandal'ds' on Audiling. Vurdering av intern kontroll Med intern kontroll menes i delme sammenhengen alle aktiviteter som er iverksatt for å sikre at de fastsatte målene blir nådd. En sentral forutsetning for at den interne kontrollen skal være tilfredsstillende, er at den er godt forankret på ledernivå. Det er vårt inntrykk at dette er tilfellet i Strand. Budsjettoppfølgning er et av de viktigste styringsinstrumentene en kommuneledelse har, og det er derfor av stor betydning at den fungerer tilfredsstillende. Budsjettdisiplinen i kommunen kan forbedres da det overforbruk på 20 av 39 budsjettolmåder, jf. Regnskap og årsmelding. De fleste overforbruk er av mindre størrelse hvor enkelte kunne vært unngått med bedre styringsverktøy. Andre viktige elementer i den interne kontrollen, er at økonomirutiner og fullmakter er kjent i organisasjonen, og at det skapes forståelse for viktigheten av kontroller i alle ledd. I løpet av 20 l O har kol11l11unen hatt fokus på å utarbeide et felles styringssystem gjennom en felles internkontrollhåndbok som omhandler internkontroll på et overordnet nivå. Kommunens vedtatte nye administrative organisering med 3 kommunalavdelinger er gjennomføli i 20 l O. De enkelte virksomheter har imidlertid fremdeles eget budsjettansvar som tidligere. Etter revisjonens syn er det god lederovervåking, god arbeidsdeling på risikoutsatte områder og oversiktelige forhold i Strand kommune, slik at den interne kontrollen vurderes som tilfredsstillende. Økonomikontoret har i 2010 hatt stort fokus på å utvikle og forbedre økonomisystemt ERV. Systemet fungerer vesentlig bedre, men på enkelte områder fungerer dette fremdeles ikke tilfredsstillende. Dette gir merarbeid både for økonomikontoret og revisjonen. Systemposteringer blir gjolt uten at økonomikontoret har tilstrekkelig oversikt, og det må gjøres manuelt arbeid i ettertid for å rydde opp. I det avlagte regnskapet filmes det fremdeles interimskonto i balansen som skal motregnes andre balansekonti. Det er og systemgenererte poster i forbindelse med refusjon sykepenger som slår ut på resultat, slik som reduksjon av arbeidsgiveravgift avsatt i balansen som ikke er nøyaktig i forhold til fordringen på refusjon sykepenger. Fra 20 loer anleggsmodulen tatt i bruk, det er lagt ned et betydelig arbeid i å få denne til å fungere tilfredsstillende slik at tallene stemmer med regnskapet. Det er avvik mellom ilmgående balanse og anleggsmodul, men utgående balanse er korrekt, slik at dette trolig vil fungere bra i Vi har i løpet av gjennomgått de vesentligste økonomirutinene. Når det gjelder rutiner for lønnsutbetalinger, brukerbetalinger og overføringer, har vi ingen spesielle merknader. De feil som er oppdaget, har ikke vært av vesentlig betydning. En avstemming av regnskap mot IØlmsinnberetning som skal settes opp på eget skjema (RFI022) og sendes skatteetaten er ikke utfylt. Det blir gjort en merknad i revisjonsberetningen på dette forholdet. Kontroll av inntektene ved legekontoret avdekket mindre avvik mellom inntekter i Winmed og økonomi. Vi har også kontrollert utbetalinger i forbindelse med sosialhjelp og barnevernstjenester. Formålet med revisjonen er først og fremst å få bekreftet at det foreligger gyldige vedtak for utbetalingene, at anvendte satser er i overensstemmelse med gjeldende regelverk og at

10 Side: 5 av 7 dokumentasjonen for øvrig er tilfredsstillende. Iimenfor sosialhjelp brukes fagsystemet Velferd og innenfor barnevem anvendes fagsystemet Fami lia, økonomi delen er ikke tatt i bruk. Felles for disse tj enestene er at det ikke er etablert avstemmingsrutiner mellom fagsystem og økonomi. Dette bør etableres for å bedre den interne kontroll. De fl este fe ilene vi avdekker er på innkjøpsområdet, som kontrolleres i forbinde lse med mvakompensasjonen seks ganger årlig. Antall fe il vari erer fra termin til termin og blir tatt opp med økonomikontoret i brev etter hver gjelul0mgang. Kommunen har ikke blitt klaget ilul for Kofa i Driftsregnskapet Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Inntekter og utgifter, anordninger og bruk av fond er kontrollert dels ved analytiske handlinger, dels ved stikkprøver av detaljtransaksjoner. Investeringsregnskapet Av budsjetterte investeringer på 44,6 mill kr er det kun gjelul0mført investeringer for ca. 32,8 mill kr. Det er ulike årsaker til at investeringene ikke er gjelmomfølt. Jfr for øvri g ko nu11lll1ens årsmelding. Kommunens iluldekning av fjorårets merforbruk på ca kr ble vedtatt dekket opp ved bruk av ubundne investeringsfond i K sak 26/10. DelUle endringen er ikke lagt inn i justelt budsjett som dermed viser feil beløp. Føringen i regnskapet er i tråd med vedtaket. Det er og avvik mellom regulelt budsjett og regnskap i overføring fra driftsregnskapet. Jfr forrige avsnitt. Gjelmomgang av investeringsregnskapet har fo r øvrig ikke avdekket vesentlige beløp som etter vår vurdering burde vært ført i driftsregnskapet. Det er særlig grensedragningen mellom hva som er vedlikehold (som skal føres i driftsregnskapet), og hva som er oppgradering (som skal i investeringsregnskapet), som kan være vanskelig. Det kan også i enkelte tilfeller være vanskelig å definere hva som er vurderingsenheten med hensyn til vesentlighetsgrensen på kr for føring i investeringsregnskapet. Det kritiske punktet i denne sammenheng er at det bare er investeringsutgifter som kan finansieres med lån. Alle andre utgifter må dekkes av driftsilultektene. I investeringsregnskapet er det enkelte sekkeposter, som rehab konununale bygg, rehab kommunale skoler, rehab kultur og idrett etc. Aktivering i balansen føl ger prosjektnummer i investeringsregnskapet. Aktivering bør skj e på objektnivå slik at poster kan spesifiseres ved utrangering, salg eller endret bruk som kan føre til annen mva behandling. Kommunen utlån av Startlån finansieres ved bruk av lån fra Husbanken. I 20 l O har konununen brukt lån på ca kr 18,7 mill og lånt ut ca kr 14, I mill på dette området. Det er dermed brukt nye lån til å dekke opp avdrag på eldre lån. Årsaken til at dette ble gjort var hovedsakelig at det i 2009 ble brukt avdrag på Startlån til å finansiere nye utlån, hvilket var i strid med kommunelovens 50, 7 c som sier at alle mottatte avdrag på lån skal nyttes til ilmfrielse av kommunens ilmlån.

11 Balansen Side: 6 av 7 Alle vesentlige balanseposter er verifi sert per Revisjonen bygger i stor grad på kommunens egne avstemmingskontroller. Det vises til bokføringsloven II som krever at alle balanseposter skal være dokumentert, med mindre de er ubetydelige. Dokumentasjon av enkelte poster kan forbedres. Det er ikke mottatt restanseliste for refusjon sykepenger, det er heller ikke mottatt alle årsoppgaver på kommunens lån. Bokførte kundefordringer var per på ca. 12,5 mill. Konununen har i løpet av 2010 gjort et stort opprydningsarbeid på området. Og har utgiftsført tapte krav på ca kr I, I mill. Fordringer eldre enn 90 dager utgjør imidlertid fremdeles ca. kr 3,5 mill eller 30 % av den totale fordringsmassen. Det er avsatt kr 1,25 mill til tap på krav, hvilket administrasjonen vurderer som tilstrekkelig. Kommunen må fortsette innfordringsarbeidet i 2011 slik at ytterligere tap Ulmgås. Oversikten over fortllidlingslån mottatt av Lindorff viser at der er registrert kr mer i utl ån enn det som er registeret i balansen. Kommunen har i løpet av året tappet alle midler fra selvkostfond for avløp. Dette medfører at kommunen må øke gebyrene ilmenfor avløpssektoren for at ilmtektene skal dekke selvkost. Kommunen vil i 2011 bli medeier i rvar som skal utføre kommunens tjenester innenfor Valm og avløp for konullunens innbyggere. Forvaltningsrevisjon og selskapskontroller Kontrollutvalget foretar bestillinger av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i samsvar med bystyrets vedtatte planer. Det ble i 2008 utarbeidet en plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll som skal dekke inneværende fireårsperiode. r løpet av året har revisjonen gjennomført ett forvaltningsprosjekt: Kvalitet i barnehagen- En gjelu10mgang av kvaliteten på barnehagetjenestene i Sti'and konunune slik kvaliteten oppleves av brukerne og slik kvaliteten styres av administi'asjonen. I prosjektet ble det foretatt en gjelu10mgang av økonomi, utdatu1ingsnivå på bematu1ing, kommunens utøvelse av tilsynsansvar, likebehatldling mellom private og kommunale barnehager, etterlevelse av regelverk og brukeropplevelsen. Våre atlbefalinger i rapporten var at konununen bør utforme rekrutteringstiltak for å sikre kompetent personale, redusere forskjellen i dispensasjoner i kravet om førskolelærerutdamring og gjelu10mføre flere tilsyn. Selskapskontroll av Rymi Miljøverk IKS ble utført i 2010 og leveres på møtet i mai Attestasjoner Bekreftelser i besto blant almet av attestasjon av krav om merverdiavgiftskompensasjon, boli gsosialt arbeid, styrking av oppfølgingstjenester for rusmiddelmisbrukere, fo rebygging og redusering av fattigdom, IØlmstilskudd, regjeringens tiltakspakke, finansreglementet, tippemiddelregnskap, kvalifiseringsprogrammet, psykisk utviklingshenmlede, ressurskrevende brukere med mer.

12 @ Rogaland Revisjon IKS Misligheter Side: 7 av 7 Revisor plikter i henhold til revisjonsforskriften 4 å rapportere misligheter til kontrollutvalget med kopi til administrasjonssjefen. Vi har i år ikke avdekket eller fått melding om at det er begått misligheter. Kommunen har vedtatt eget etisk regelverk og det er opprettet egen link på hjemmesiden som kan brukes til varsling og kritikkverdige forhold. Betingede forpliktelser og hendelser etter balansedagen Administrasjonssjef og fagsjef har gjennom sin underskrift på fu llstendi ghetserklæring datert Il, bekreftet at vi har fått tilgang til alle opplysninger som er relevante for årsregnskapet. Vi er ikke kjent med at det foreligger betingede folpliktelser eller hendelser etter balansedagen som kan påvirke regnskapet for Konklusjon - revisjonsberetningen Gjennomgangen av regnskapet i forbindelse med årsoppgjøret avdekket enkelte feil som i sum utgj ør et beløp på ca kr for mye utgiftsført. Revisjonsberetningen avgis med en merknad om manglende avstemming av ilmberettet lønn mot regnskap på pliktig skjema (RF1022) som skal sendes skatteetaten. Regnskapet er også avlagt for sent til at revisjonsberetning kan avgis innen som er lovens krav. Kontrollutvalget har i henhold til kontrollutvalgsforskriften 8 ansvaret for å påse at de merknader revisor har gjort, blir fulgt opp. Dette gjelder likevel ikke merknader vedrørende løpende forbedring og effektivisering av normal drift. For 2010 vil det være naturlig å få en tilbakemelding på merknader i revisjonsberetningen. Med hilsen Rogaland Revisjon IKS Cicel T. AmTestad Revisj onsdirektørl statsautorisert revisor ~~ Registrert revisor Kopi: Admini strasjonssjef i StTalld kommune Kontrollutvalget i Strand kommune

13 ROGALAND KONTROLLUTVALGSEKRETARIAT IS Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 232 : Per Kåre Vatland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget i Strand /2011 ÅRSRAPPORT SKATTEREGNSKAPET 2010 Bakgrunn Kontrollutvalget har mottatt Årsrapport 2010 fra skatteoppkreveren i Strand, og Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Strand kommune, fra Skatteetaten (se vedlegg). Kontrollrapporten er sendt til kommunestyret med kopi til kontrollutvalget. I tråd med uttalelse fra Skattedirektoratet i 2004, legges skatteregnskapet fram for kontrollutvalget og kommunestyret til orientering. Skatteoppkrever er invitert til å orientere i møtet. Saksutredning Skatteregnskapet for 2010 viser en samlet skatteinngang på 994,3 mill kr som er en økning i forhold til i fjor med 34,9 mill kr eller 3,6 %. Kommunens andel av skatteinngangen er på 249,5 mill kr, som er en økning i forhold til i fjor på 16,4 mill kr eller 7,1 %. Utestående restanser pr utgjør 14,7 mill kr som er en nedgang på 4,7 mill i forhold til Kontrollrapporten oppsummerer de ettersyn som Skatteetaten har utført i 2010, samt gir kommentarer til det avlagte skatteregnskapet. I kontrollrapporten er skatteoppkreverfunksjonen organisert slik at oppgavene kan løses tilfredsstillende. Det pekes på manglede ressurser vedr. arbeidsgiverkontrollen. Dette er også kommentert i årsrapporten til skatteoppkrever. Kontrollrapporten konkluderer med at det er etablert rutiner mv. som sikrer at skatteregnskapet i det alt vesentlige er korrekt, fullstendig og tidsriktig bokført, samt at gjeldende regelverk er fulgt. De forhold som Skatteetaten har tatt opp med skatteoppkrever i løpet av året som gikk, har kommunen gitt tilbakemeldinger på. Forslag til VEDTAK: 1. Kontrollutvalget i Strand tar Årsrapport skatteregnskapet 2010 med kontrollrapport til orientering. 2. Saken videresendes kommunestyret til orientering. SANDNES, Per Kåre Vatland Rådgiver Vedlegg: 1. Kontrollrapport 2010 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Strand kommune. 2. Årsrapport skatteregnskapet Saksliste Neste Forrige 4

14 Skatteetaten Saksbehandler Øivind Ole Midthun Deres dato Vår dato Telefon Deres referanse Vår referanse 2010/ Kommunestyret i Strand kommune Postboks JØRPELAND Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Strand kommune Vi har gjennomført kontroller knyttet til skatteoppkreverfunksjonen for Strand kommune for Regnskapet viser per 31. desember 2010 en skatte- og avgiftsinngang l til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser 2 på kr herav berostilte krav på kr Skatteregnskapet er avlagt av kommunens skatteoppkrever den 19. januar Oppgaver og kontroll Grunnlaget for skatteetatens kontroll av skatteoppkreverfimksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 29. november Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Ressurser og tilpasset organisering Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. 2. Omfanget av kontrollen Skattekontoret har i 2010 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og innkreving. Siste stedlige kontroll ble avholdt 19. og 20. oktober 20 l O. Skattekontoret har i 20 l O i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for området arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt. I Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene, Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav Postadresse Besøksadresse Sentralbord Skatt vest Se eller Njøsavegen 2 ring gratis leikanger arg. nr: : Telefaks skattvest@skatteetaten.no

15 2010/ Side 2 av 2 3. Resultat av utfort kontroll Basert på utført kontroll mener skattekontoret følgende: Ressurser og tilpasset organisering Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at skatteoppkreverkontoret er organisert slik at gjøremålene i henhold til skatteoppkreverinstruksen kan utføres tilfredsstillende. Skattekontoret har imidlertid anmerkninger til kontorets ressurssituasjon vedrørende arbeidsgiverkontrollen. Skattekontoret har derfor pålagt skatteoppkreveren å sørge for nødvendige ressurser slik at målkravet for arbeidsgiverkontrollen oppnås. Ressurssituasjonen bekreftes også i skatteoppkreverens årsrapport: "Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen, er Strand medlem i Midt Rogaland Arbeidsgiverkontroll som kjøper l hel stillingfra Stavanger. Midt-Rogaland Arbeidsgiverkontroll består av 6 kommuner. Strand kjøper 29 % av denne stillingen. I de siste årene har ikke dette fungert optimalt. Strand har fått lite igjen i forhold til kostnaden. " Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et rettvisende uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkrevingen Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regel verk. Arbeidsgiverkontroll Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer, men utføres ikke i tilstrekkelig omfang da det bare er utført 5 (1,3 %) kontroller mot et krav på 19 (5 %) kontroller. 4. Ytterligere informasjon om kontrollene Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 20 l O gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkrever i brev av 22. november ~hilsen Arnljot. on Mehren Avdelin direktør Skatt vest ~A~SJr~ ~an Kåre Strøm underdirektør Kopi til: Kontrollutvalget i Strand kommune, vlrogaland kontrollutvalgssekretariat Skatteoppkreveren i Strand kommtme Riksrevisjonen Skattedirektoratet

16 Årsrapport for 2010 Skatteoppkreveren i Strand kommune Årsrapport år/dato: Skatteoppkreveren i Strand

17 2 1 Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret Ressurser R essurs ~dlin or e 12 Årsverk 2,0 %-andel fordelt 100 % Ressursbruk ved SKO, fordelin~ av årsverk Skatteregnskap 0,6 30% Innfordring av skatt/arbeidsgiveravgift 0,9 45% Kontrollvirksomhet 0,2 10% Infonnasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige og 0,1 regnskapsførere/revisorer 5% Skatteutvalg 0,1 5% Administrasjon 0,1 5% (Andel fordelt skal være 100 %) Sum 2,5 100 % l tillegg kjøper Strand 29% aven stilling fra Stavanger som brukes til arbeidsgiverkontroll Organisering Skatteoppkreverkontoret er en del av økonomiavdelingen og økonomileder har personalansvaret. Kontoret har 2,5 stilling hvorav en halv stilling selges til Hjelmeland. Skatteoppkrever Aslaug Kolstø og konsulent Lars Vatne som begge har full stilling. I tillegg har konsulent Heidi Måsvær en halv stilling. Kontoret fikk i mars 20 l O øket bemanning med en halv stilling fordi Strand overtok skatteoppkreverfunksjonen for Hjelmeland kommune for en tre års periode. Skattekonsulenten i full stilling har hovedansvaret for arbeidsgiverne. Skatteoppkrever og konsulent i halv stilling har hovedansvaret for de personlige og de upersonlige skatteyterne. I tillegg er skatteoppkrever fagansvarlig og ansvarlig for rapportering til myndighetene. Det er likevel viktig at alle ansatte kan utføre de fleste av oppgavene som er tilknyttet skatteregnskap og skatteinnkreving. Årsrapport år/dato: Skatteoppkreveren i Strand

18 Ressurser og kompetanse Det er 2,5 stillinger ved skatteoppkreverkontoret. Skattekonsulenten i halv stilling er helt ny på skatteområdet og har behov for opplæring. Fra oktober 2009 overtok Strand skatteoppkreverfunksjonen for Hjelmeland kommune. Dette er en avtale som er inngått mellom Strand og Hjelmeland. Avtalen er for 3 år med opsjon på ytterligere 2 år. Strand fikk, som nevnt ovenfor, tilført en ny 50 % stilling. Hjelmeland har ansatt skattekonsulent i 50 %. Hun er også ny på skatteområdet og har behov for opplæring. Sofie, skatteregnskapet som var nytt i 2007, er et veldig godt verktøy. Sofie blir stadig oppdatert med nye versjoner og det er mye å sette seg inn i. Når alle ansatte har fått opplæring og jobbet noen år ved kontoret, vil skatteoppkrever tro at bemanningen ved kontoret er tilfredsstillende, men pr i dag har vi et stort arbeidspress ved kontoret. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen, er Strand medlem i Midt-Rogaland Arbeidsgiverkontroll som kjøper l hel stilling fra Stavanger. Midt-Rogaland Arbeidsgiverkontroll består av 6 kommuner. Strand kjøper 29 % av denne stillingen. l de siste årene har ikke dette fungert optimalt. Strand har fått lite igjen i forhold til kostnaden. 1.2 Internkontroll Det fremgår av "lntruks for skatteoppeoppkrevere" 2-2, l at skatteoppkrever skal sørge for at kontoret har tilfredsstillende internkontroll. En god intern kontroll skal avdekke eventuelle avvik og gjennom tiltak sikre læring og bidra til økt kompetanse og sikre bedre rutiner. Skatteoppkrever har utarbeidet rutinebeskrivelser for de områder som det skal utarbeides lokale rutinebeskrivelser for. l tillegg følges rutinebeskrivelsene i Sofie. 1.3 Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret % endring Fordelt til Folketrygden ,96 arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden ,09 medlemsavgift Fordelt til fylkeskommunen ,49 Fordelt til kommunen ,07 Fordelt til Staten ,64 Sum , er det innbetalt skatter, avgifter m.m med kr Tilsvarende beløp for 2009 er kr Dette er en økning på kr Økning i prosent er 3,63. Årsrapport år/dato: Il Skatteoppkreveren i Strand

19 Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Kommunen sin andel av skatteinntektene i 2010 er på kr I 2009 var kommunens andel kr Dette er en økning på kr I prosent er økningen 7,07. Det kommunale skattøre var 12,8% både i 2009 og Skatteutvalg Skatteoppkreveren lager innstilling i saker og oversender til Skatt vest som videresender dokumentene til det regionale skatteutvalget. I 2010 ble det oversendt 1 sak til skatteutvalget/skattekontoret. Skatteutvalget har avgitt innstilling i saken og skattekontoret har tatt saken til behandling. Dette på grunn av beløpets størrelse. Det ble ikke ettergitt noe beløp. Skattekontoret gikk inn for rentefri utsettelse 1 år. 2 Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Skatteregnskapet er avlagt etter kontantprinsippet. Dette viser skatter og avgifter mv som er innbetalt i løpet av året, hvordan disse fordeler seg på skatteartene, samt hvordan innbetalte skatter og avgifter er fordelt mellom skattekreditorene. Avleggelse av skatteregnskapet Skatteoppkreveren i Strand kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2010 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er mottatt følgende pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet: 1 ) Kvalitetssikring av bilag med to underskrifter 2) Manuelt endrede bankkonto skal være skriftlig dokumentert milegitimasjon 3) Krav om 5% kontroll av kommunens leverandører av lønns- og trekkoppgaver Punkt 1 og 2 er innfridd. Når det gjelder punkt 3 vedr. arbeidsgiverkontrollen, er det en sak det jobbes videre med. Årsregnskapet for 2010 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. Årsrapport år/dato: Il Skatteoppkreveren i Strand

20 5 2.2 Margin Margin for inntektsåret 2009 Beskrivelse Avsetning margin for 2009, pr Avsetning margin for 2009 i periode 1-6 i 2010 Sum avsetning margin for 2009 Bruk av margin for 2009 Innestående margin for 2009 Utbetalt overskytende forskudd for 2009 For lite avsatt margin for 2009 ( + ) For mye avsatt margin for 2009 ( - l Beløp O = Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 10 %. Gyldig fra: lang tid tilbake Kommentar til marginoppgjøret Strand kommune har i mange år avsatt 10% margin. Det har også alltid vært positiv margin med unntak av 2009 da kommunen fikk ett underskudd på marginen på ca kr 5 mill. I år kan vi si at vi gikk akkurat i mål med marginavsetningen. Marginavsetning for inntektsåret 2010 pr : kr Gjeldende prosentsats: 10% 3 Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser (forfalte debetkrav) pr for skatt og arbeidsgiveravgift Årsrapport år/dato: Il Skatteoppkreveren i Strand

21 Skatteart 6 Restanse - sum pr. skatteart Herav berostilt restanse Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift O Artistskatt O O Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt O Forskuddsskatt - person Forskuddstrekk O Gebyr O O Innfordringsinntekter Inntekt av summarisk fellesoppgjør O O Kildeskatt O O Restskatt - person Restskatt O Sum restanse diverse krav O O Diverse krav O Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav Totale restanser (forfalte debetkrav) pr for skatt og arbeidsgiveravgift Skatteart Restanse - sum pr. skatteart Herav berostilt restanse Sum restanse pr. skatteart O Arbeidsgiveravgift O Artistskatt O O Forsinkelsesrenter O Forskuddsskatt O O Forskuddsskatt - person O Forskuddstrekk O Gebyr O O Innfordringsinntekter O Inntekt av summarisk fellesoppgjør O O Kildeskatt O O Restskatt - person O Restskatt O Sum restanse diverse krav O O Diverse krav O Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav O Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Årsrapport år/dato: Skatteoppkreveren i Strand

22 7 Restanse - sum Restanse - sum Skatteart pr. skatteart pr. skatteart Endring Skatteart Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt O O O Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt O Forskuddsskatt - person Forskuddstrekk Gebyr O O O Innfordringsinntekter Inntekt av summarisk fellesoppgjør O O O Kildeskatt O O O Restskatt - person Restskatt Utlignet skatt for inntektsåret 2009, både sommer- og høstutleggelsen, var på totalt kr For 2008 var utlignet skatt kr Dette utgjør en økning på kr I prosent blir det 5,7. Samlet restskatt for sommer- og høstutleggelsen 2009 var på kr For begge avregningsoppgjør 2008 var restskattene kr Dette er en reduksjon på kr I prosent blir det 10, l. Det er betalt inn kr i arbeidsgiveravgift i Dette er en økning i forhold til 2009 på kr I prosent blir det 5. Dersom vi sammenligner restansene pr og restansene pr , finner vi en nedgang på totalt kr Det er "restskatt person" og "forskuddsskatt person" som står for den største reduksjonen Kommentarer til restanser eldre år Inntektsår Sum restanse Herav skatteart (debet) "Restskatt - person" 2008 I I I XX Kommentarer til restanseoppfølgingen for eldre år Når det gjelder oppfølging av restanser fra "eldre" år, er dette krav som vi tidligere har arbeidet med. Vi har ikke hatt anledning til å foreta spesielle tiltak overfor disse i Årsrapport år/dato: Skatteoppkreveren i Strand

23 8 Det er avskrevet restskatter på kr Avskrivningen gjelder 7 personer og kravene ble avskrevet p.g.a. foreldelse. Videre er det ettergitt kr Dette gjelder I skattyter. Kontoret har gjennomgått rapporten "Restanseliste - forelda krav" dato t.o.m og sikret at krav ikke foreldes uten at det er iverksatt tiltak. Antall krav som var foreldet pr : O Samlet beløp på krav som var foreldet pr : O 3.2 Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Skatt vest har stilt som resultatkrav at kontoret skulle kreve inn 50% av sum restskatt til innfordring for Resultatet ble 49, Vurdering av i hvilken grad, og hvordan innfordringsaktiviteten har påvirket innfordringsresultatet Det er i stor grad brukt telefoninkasso, 4-18 varsel og utleggstrekk som innfordringstiltak. Motregning og betalingsavtaler er brukt i liten grad. Det samme gjelder tyngre innfordringstiltak. Vi håper fortsatt at Sofie vil gi større effektiviseringsgevinst som medfører bedre mulighet til å følge opp enkeltsakene Omtale av spesielle forhold Det er åpnet konkurs i 2 bedrifter i Utestående kraver kr Ubetalte restskatter der vi har fått melding om endring, blir ikke forsøkt innfordret. Det fleste av disse restansene faller bort Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Vi har ikke kapasitet til å bedre effektiviteten i innfordringen utover det som er i dag. Men det er viktig å bygge opp kompetansen på kontoret med kurs og intern opplæring for å heve effektiviteten. 3.3 Særnamskompetanse I ny Skattebetalingslov som trådte i kraft l. januar 2009 fikk alle skatteoppkrevere særnamskompetanse. Skatteoppkrever har derfor så smått startet med Årsrapport år/dato: Skatteoppkreveren i Strand

24 utpantningsforretninger. Vi vil likevel fortsatt bruke lensmannen i Strand og Forsand i spesielle saker for å sikre krav og tvangsinnkreving av skatter. 9 4 Arbeidsgiverkontroll 4.1 Kontorets resultat pr Antall planlagte kontroller for 20 I O: 12 Som utgjør: 3,4 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 2010: 5 Som utgjør: 1,3 % av totalt antall leverandører av L TO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2009: Organisering av arbeidsgiverkontrollene - deltakelse i interkommunal samarbeidsordning eller annen løsning. Kommunene Strand, Forsand, Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kjøper l hel stilling av Stavanger kemnerkontor. Strand sin andel av denne stilling er 29 %. Fra I. desember 2010 gikk regnskapskontrolløren ned i 40 % stilling Antall kontroller med resultat, herunder avdekket beløp, egen retting og avdekking av uregistrerte arbeidstakere: Det er ikke blitt avdekket noe spesielt på kontrollene. Kontrollene er likevel av stor verdi fordi kontrolløren er "ute i marka" og gir råd og veiledning til arbeidsgiver/regnskapskontor, i tillegg har kontrollene en forebyggende virkning. Vi har ikke oppnådd forventet resultat av samarbeidet med Stavanger. I opprinnelig avtale om kjøp av tjeneste, er det blitt tolket av Stavanger som om det gjelder kjøp aven dedikert person. Stavanger kunne muligens gjort tiltak for en annen organisering av tjenesten. Kommunene har forsøkt flere løsninger for å bedre resultatet, men har ikke kommet fram til noen konkret løsning. Dette er en sak som har høy prioritet i Vurdering av aktiviteten på arbeidsgiverkontrollområdet i regnskapsåret Aktiviteten på arbeidsgiverkontrollområdet har ligget under forventet aktivitet. Årsrapport år/dato: Skatteoppkreveren i Strand

25 Omtale av samarbeidet med andre kontrollaktører Det blir avholdt regelmessige møter blant kontrollørene i distriktet hvor det blir drøftet felles saker som kommer fram under kontrollene Gjennomførte informasjonstiltak Vi har utarbeidet eget informasjonsskriv som sendes ut til nye arbeidsgivere. I tillegg blir det informert en god del over telefon, i tillegg til besøk på kontoret Kontorets eventuelle tiltak for bedring av arbeidsgiverkontrollen Viser her til punkt Jørpeland, 19. januar 2011 t:g1 A laug K Istø Skatteopp ev r Vedlegg: Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren. Årsrapport år/dato: Skatteoppkreveren i Strand

26 Arsregnskap - kommune - sammendrag Utvalgskriterier: Komm nr : '1130', Ar : '2010', Hovedbokstype : 'K' likvider Skyldig skattekreditorene Skyldig andre Innestående margin Udisponert resullat Sum ArbeidsgIveravgift Kildeskatt Personlige skatteytere Selskapsskatt Renter Innfordring Sum Fordelt til F~kelrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt!il Folkelsygden - medlemsavgift Fordelt Ul Fylkeskommunen Fordelt III kommunen Fordelt Ul Slaten Krav som er ufordell Videresending plassering mellom kommuner Sum Sum totatt Valgt Ar O O O O O Forrigo år O O O Skatteoppkreveren i Strand Postboks 115, 4126 Jørpeland Tlf Fax Kcnto fo skatt , lq, O!. 20 Il ~tm-jj a::~1 Dato: Arsregnskap kommune - sammendrag Side 1